Sjumilssteget på konferansen Tidlig innsats for god start Arendal 13.august 2013
|
|
- Ine Andersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sjumilssteget på konferansen Tidlig innsats for god start Arendal 13.august 2013
2 Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats
3 Gode regler for sen intervensjon Stol aldri på magefølelsen vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!
4 Alvorlighet Krise/akutt Manifest problem Bekymring Mål for kommunal innsats Magefølelse Innsats
5 Den vanskelige kommunikasjonen Snakke til Snakke om Snakke med
6 Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Lege
7 Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble utfordret til å finne en faglig strategi for å møte ei alvorlig utvikling blant barn og unge i Troms. Fylkesmannens oppgave var kort fortalt følgende; VI SKAL SØRGE FOR AT VI OG KOMMUNENE SER «HELE» UNGEN!»
8 Hva var det vi oppdaga? Å satse videre kun på basis av særlover fører ikke frem. Den lineære sektorvise rådgivninga fører ikke til at vi ser hele ungen» Vi hadde derfor behov for en overordnet legalitet for å «binde» tverretatlig innsats fra alle sektorer. Vi oppdaga at Barnekonvensjonen var den legaliteten vi hadde lett etter! Så oppdaga vi at konvensjonen i 2003 ble vedtatt som norsk lov!
9 Nye oppdagelser Vi oppdaga videre at konvensjonen har forrang (jfr. Art. 41) foran andre nasjonale lover og bestemmelser konvensjonen ikke bare gjelder «staten», men foreldre og verger, kommuner og alle ansatte som yter tjenester til barn og unge Artikkel 42 gir oss en plikt til å formidle kunnskap om konvensjonen videre til voksne og barn Øvrige artikler gir føringer for all barnerettet innsats uten at dette knyttes særskilt til skolen, barnehagen eller hjelpetjenester.
10 FNs barnekonvensjon- 3 deler Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv) Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger
11 FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.
12 Vi tok Barnekonvensjonen i bruk!!!!! Det ble (i 2009) gjort et utplukk av 10 artikler Artiklene ble knyttet til 7 steg som var forenlig med områdene som vi ønsket å fokusere Det ble utviklet en analysemodell der vi gjennom a) disseksjon av relevante artikler b) et sett av kontrollspørsmål og et c) opplegg for tverretatlige prosesser - ønsket å få kommunene til å beskrive nåsituasjonen. Følger kommunen din barnekonvensjonen?
13 Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)
14
15
16 Selvhjelpspakken Et dokument som beskriver metodikk knyttet til anvendelse av Barnekonvensjonen i fylkesmannsembetet og i kommunene. En bruksanvisning på konkretisering av konvensjonsartikler, på utarbeiding av kontrollspørsmål og oppsett av kommuneanalyser. En bruksanvisning på bearbeiding og bruk av kommunesvar med tanke på ulike tiltak Et nytt verktøy for embetenes samordning av rådog veiledningsarbeid.
17
18 Barnekonvensjonens art. 12 Alder/ modenhet Selvbestemmelse Medbestemmelse Medvirkning Påvirknings -mulighet
19 Steg 1 (artikkel 12)
20 Artikkel 12 ordlyd 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
21 Kontrollspørsmål 2012 steg 1 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsråd eller andre organisasjoner som barn deltar i? 3. Hvordan sikrer kommunen at barn as interesser etter plan og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn? 4. På hvilken måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår den personlig? 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell?
22
23
24 Virkemidler forøvrig Kompetansetiltak i ulike former med fokus på det som fremmer eller hemmer tidlig intervensjon Økonomiske virkemidler (skjønnsmidler) Introduksjon av og spredning av gode modeller for tverretatlig og tverrfaglig samarbeid (herunder «det tverrfaglig møte» i Lenvik kommune) Fokus rettet mot 4 ulike målgrupper En informasjonsstrategi, herunder utvikling av og bruk av egen hjemmeside og facebookside
25 Dep/ dir
26
27 Nasjonal spredning/pilotering Sjumilssteget i Troms har mottatt økonomisk støtte fra BLD, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Nasjonal pilotering gjelder perioden etter en oppsatt fremdriftsplan. I perioden skal alle embeter bistås med å bruke Sjumilssteget eller elementer av satsingen i eget råd- og veiledningsarbeid basert på konvensjonen Arbeidet skal bl.a. knyttes til veilederen «Selvhjelpspakken»
28 Sjumilsstegsmodellen i andre fylker Fylkesmannen i Nordland startet arbeidet etter Sjumilsstegsmodellen gjennom satsingen «Vårres unga vårres framtid» i fylkets 44 kommuner Fylkesmannen i Sogn og Fjordane driver nå Sjumilssteget metodisk overfor alle sine kommuner. I tillegg er det enkeltkommuner i landet som anvender modellen Totalt har ca 100 kommuner ved utgangen av året 2012 gjennomført egenanalyser med basis i barnekonvensjonen Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Rogaland, Telemark og Fnnmark har fått presentasjoner av opplegget. Det er nå gjort avtaler med Oslo/Akershus, Aust-Agder og Østfold med tanke på opplegg for høsten 2013.
29 Sjumilssteget og folkehelsearbeidet Folkehelsemeldingen 2013 sier: «Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer.» Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen
30 Folkehelsearbeidet i kommunen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor
31 Sjumilssteget og folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er ikke en helsesektorvirksomhet. Folkehelseloven, samhandlingsreformen og mange andre nye virkemidler har økt fokuset på at kommunene må ta hensyn til befolkningens helse. Folkehelsearbeid er blitt et politikkområde.
32 Krav til oversikt over helsetilstanden Kommunene må lage en skriftlig oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helsen. Kommunene må utvikle langsiktige mål og strategier for befolkningens helse, knyttet til overordnet kommunal planlegging. Kommunene må iverksette relevante tiltak.
33 Krav om oversikt over helsetilstanden finnes i 1. Folkehelseloven (1. januar 2012) 2. Folkehelseforskriften med merknader (28. juni 2012) 3. Veileder til folkehelseforskriften kommer snart
34 To krav til kommunene når det gjelder oversikten over helsetilstanden 1. Oversikt utarbeides skriftlig hvert 4. år, og inngår som grunnlag for kommunal planstrategi (første gang i 2012, neste gang i 2016) 2. Løpende oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer for helse (for å fange opp endringer)
35 Oversikt over helsetilstanden i befolkningen Folkehelseloven sier i 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.
36 Tilsyn med folkehelseloven Gjennomføres i 2013 i Troms, Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Østfold. Stor vekt på at oversikten over helsetilstanden er i tråd med lov og forskrift. Landsomfattende tilsyn i 2014.
37 Sjumilssteget: Kommuneanalysen 2012 Kommunens egenrapporterte status for barn og unge: Medbestemmelse God omsorg Særskilt vern og støtte Vern mot vold og overgrep Fullverdig liv God helse God utdanning - et stort og viktig materiale!
38 Kommuneanalysen hva så? En gjennomført kommuneanalyse i Sjumilssteget = Et godt påbegynt arbeid med oversikt over barn og unges helse, trivsel og velferd.
39 Kommuneanalysen hva så? Analysen avdekker ressurser og utfordringer som kommunen må følge opp i sitt løpende arbeid: Oversikt over helsetilstanden Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Tema-, sektor- eller delplaner Søknader om tilskudd
40 Kommunal planlegging Kommunal planstrategi: «Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder: Kommuneplanens samfunnsdel «Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: Temaplaner, delplaner, sektorplaner
41 Fra «Selvhjelpspakken» Paralleller mellom oppfølging av folkehelseloven og satsing på Sjumilssteget: Kommunen må: Skaffe seg oversikt over helsetilstanden, og de faktorene som påvirker helsen. Finne ut hva som er de viktigste utfordringene å ta tak i. Fastsette mål og strategier for de endringene man ønsker å få til. Iverksette tiltak, fortrinnsvis basert på dokumentert kunnskap om hva som har effekt. Organisering: Reell medvirkning fra de det gjelder Det må settes av ressurser (personell, tid og økonomi) Tverrsektoriell innsats Nær kobling til kommunal planlegging (kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, evt. kommunedelplaner Forankring og ledelse på politisk og administrativt ledernivå
42 Tilskuddsordninger Kommuneanalysen 2012, oversikten over helsetilstanden og kommunens overordnede planer viser hvilke utfordringer kommunen har. Er dette utgangspunktet når kommunen søker Fylkesmannen om tilskuddsmidler? Aktuelle tilskuddsordninger: Rus Psykisk helse Abort og uønskede svangerskap Kompetanseløftet Investeringstilskudd Frisklivssentraler Boligsosialt arbeid Barnefattigdom osv. osv.
43 Kommuneanalysen 2012 Kommuneplanlegging Oversikt over helsetilstanden Tilskuddsmidler
44 Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (1) Regjeringen forventer at: Kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. Kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.
45 Nasjonale forventninger til kommunenes planlegging Kap. 8: Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (2) Regjeringen forventer at: Kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. Kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. Lokalisering av ulike funksjoner sees i sammenheng slik at ferdsel og adkomst blir enklest mulig, og utformingen av områder og bebyggelse legger til rette for tilgjengelighet for alle brukergrupper. Nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. Kilde:
46
Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget FNs barnekonvensjon i praksis Alta 5.november 2013 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Et lite glimt inn i dagens tema Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse
DetaljerSjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus. Son 3.september 2014
Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus Son 3.september 2014 Barn i Norge De fleste barna det bra, klarer seg i barnehage og skole, tar videre utdanning og kommer i arbeid..
DetaljerSjumilssteget. Program og nettressurs Sundvollen
Sjumilssteget Program og nettressurs Sundvollen 13.10.2014 Rundskriv om forebyggende innsats 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerTidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn
Tidlig intervensjon og samarbeid mellom barnevern og NAV Konferanse om ledelse, samarbeid og tilsyn 11.02.2014 Hdir Avdir BLD KD/ Udir FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerSjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget og erfaringer fra Troms Stavanger 27.mai 2014 Seniorrådgiver Eivind Pedersen Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis.
Selvhjelpspakken Barnekonvensjonen i praksis. Sjumilssteget er et program og en metode utviklet i fylkesmannsembetet i Troms, som handler om hvordan FNs barnekonvensjon (BK) barnas grunnlov, kan flyttes
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerSkoletinget. Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen
Skoletinget Sjumilssteget et felles løft for å iverksette barnekonvensjonen v/seniorrådgiver Eivind Pedersen FNs barnekonvensjon Hva er Barnekonvensjonen? Internasjonal lov «Barnas grunnlov», med regler
DetaljerSjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge
Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse
DetaljerSjumilssteget. Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling. Et par perspektiver, litt teori og litt praksis
Sjumilssteget Forskningsmetode eller fremgangsmåte for utvikling Et par perspektiver, litt teori og litt praksis Noen eksempler på hva vi kanskje kan låne fra forskningen? Nysgjerrigheten! Undersøke! Kanskje
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerBarnekonvensjonen som. Den røde tråden
Barnekonvensjonen som Den røde tråden Sjumilssteget i Troms Ble lansert i januar 2009 av daværende fylkesmann Svein Ludvigsen Lanseringen falt sammen med 20årsfeiringen for konvensjonen Med lanseringen
DetaljerOmsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?
Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerMed barns stemme i førersetet
Med barns stemme i førersetet Avdelingsdirektør Anna Bjørshol 14.05.2019 2 Vårt samfunnsoppdrag Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom,
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
Detaljertilsyn med kommunenes folkehelsearbeid
tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid Definisjoner Folkehelse er et felles begrep for befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerKommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven
DetaljerKonferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud
God oversikt en forutsetning for god folkehelse! - Funn og erfaringer fra landsomfattende tilsyn med folkehelsearbeidet høsten 2014 - Folkehelse og kommunal planlegging. Hva kreves etter lov og forskrift?
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerLov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerVårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling
Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerRegionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga
Regionalsamling folkehelse Haugalandet 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga 1 Hjemmelsgrunnlag for tilsynet Folkehelselovens 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre
DetaljerDisposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
DetaljerGrovdisposisjon. 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen 4. Nasjonale forventninger 5. Folkehelse i plan
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Folkehelse i regional og kommunal planlegging Terje Kaldager, Planavdelingen Bergen 25.oktober 2016 Grovdisposisjon 1. Hva skjer? 2. Plansystemet 3. Samfunnsutviklerrollen
DetaljerSamhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes
Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerProsjektplan for Sjumilssteget Fase III
Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerNasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder
Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur
Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerForventninger til det generelle folkehelsearbeidet
Forventninger til det generelle folkehelsearbeidet -> Hva kan og skal fylkeskommunene bidra med? -> Hva kan og skal kommunene bidra med? FYLKESKOMMUNEN Folkehelseloven, kapittel 4 - Fylkeskommunens ansvar:
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerHvordan følges strategien opp regionalt
Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerKommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord
Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver
DetaljerForventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )
Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE
Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for
DetaljerNasjonal implementering av barnekonvensjonen
Nasjonal implementering av barnekonvensjonen 2015-2018 Nasjonal arbeidsgruppe, epostnettverk i embetene, rapporter, planer, økonomi, søknader, møter m/departement, direktorat, Barneombudet, Unicef, sivilombudsmannen,
DetaljerFolkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet
Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.
DetaljerSjumilssteget i kommunene kommuneanalyser
Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has
Detaljerjgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold
http://www.youtube.com/watch?v=i jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Bit for Bit 11. juni Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli
DetaljerKommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011
Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerHelse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober
Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale
DetaljerBakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.
Tilsyn med folkehelsearbeid i kommunen Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer. 30.April 2015 Folkehelsesamling Oversikt Bakgrunn; Folkehelse og folkehelsearbeid i endring Hensikten med tilsynet Hva tilsynet
DetaljerFolkehelse i byplanlegging
Folkehelse i byplanlegging Vigdis Rønning Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon 1. Folkehelsepolitikken nasjonale mål 2. Utfordringsbildet 1. Helsetilstand og sykdomsutvikling
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget SAKSLISTE 1/14 13/2376 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN 27.11.2013.
MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 29.01.2014 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2376 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-
DetaljerKorleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016
Korleis bruke barnekonvensjonen i praktisk arbeid til best for barnet? Loen 16.november 2016 Eglantyne Jebb FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the child (Geneve
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerSJUMILSSTEGET- SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE - OPPLEGG FOR KOMMUNEANALYSE 2012
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Eivind Pedersen 77 64 20 54 02.03.2012 2012/230-3 60 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann Tromsø kommune v/byrådsadministrasjonen
DetaljerKoblingen folkehelse planlegging
Koblingen folkehelse planlegging Wibeke Børresen Gropen og AneBjørnsgaard Oppland fylkeskommune Hva er helse? Politikk og samfunnsutvikling gir konsekvenser for folks liv og helse... 14.03.2013 Tema for
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerKommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet
Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi
DetaljerBorn og unge i arealplanlegging. 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet
Born og unge i arealplanlegging 10. juni 2015 Anette J. Mokleiv og Morten Sageidet 1 Plan- og bygningslova 1-1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerHelsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
DetaljerPraktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011
Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk
DetaljerHelseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017
Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerBarnekonvensjonen hvordan forplikter den?
. Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen
DetaljerPlanstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel
Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva
DetaljerFolkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse
Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan
DetaljerHva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
DetaljerHvordan skape meir folkehelse?
Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerSEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen
Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging Kirkenes 5. september 2017 Prosjektleder John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning
DetaljerFolkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
DetaljerHelse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012. Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder
Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september 2012 Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder INNHOLD: Folkehelsedefinisjon, nytt lovverk og forskrift. Fylkesmannens rolle.
DetaljerNy folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik
Ny folkehelselov Fylkesforum folkehelse 2011 Hanne Mari Myrvik Disposisjon Ny folkehelselov Bakgrunn Formål Ansvar for folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlaget Hva skjer i fylkeskommunen og nasjonalt Utfordringer
DetaljerOversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene
Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-
DetaljerProgram for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status
DetaljerHelsedirektoratets innsats for barns innemiljø
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB
DetaljerSamhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver
Samhandlingsreformen de helsefremmende perspektiver Statssekretær Ragnhild Mathisen 03. Mai 2012 Samhandling for et friskere Norge Fremme folkehelse Helhet og sammenheng Nærhet til tjenestene Samhandlingsreformen
DetaljerSarpsborg,
Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerOversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune
Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens
DetaljerHØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV
Arkivsak-dok. 10/05892-7 Saksbehandler Oddmund Frøystein Saksgang Møtedato 1 Fylkesutvalget 18.1.2011 HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune
DetaljerHøringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune
Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår
DetaljerKunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo, 04.06.2018 Hva er folkehelse? o Def.: Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen.
Detaljer