Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus. Son 3.september 2014

Transkript

1 Sjumilssteget presentasjon for ordførere og rådmenn i Oslo/Akershus Son 3.september 2014

2 Barn i Norge De fleste barna det bra, klarer seg i barnehage og skole, tar videre utdanning og kommer i arbeid.. men Minst barn har foreldre med alvorlig rusmisbruk eller psykisk lidelse 5% av barna er tilmeldt BUP barn må ha bistand fra barnevernet Vel barn har spesialundervisning 7-8% av skolebarn mobbes mer enn 1 gang pr.mnd 5,5% av barna tilhører lavinntektsfamilier. Fortsatt stort frafall i den videregående skolen

3 Hvordan har kommunens virksomhet stilt inn «barneradaren»? Er den stilt for høyt slik at den ikke oppdager barna før de har utviklet synlige problemer? Gir den mulighet til å oppdage at noen barn og unge bevisst beveger seg «under radarhøyden»?

4 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Innsats

5 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Melding til barnevernet Bekymring Magefølelse Innsats

6 Alvorlighet Permanent problem/akutt Manifest problem Bekymring Magefølelse Effekt

7 Barnevern 2011 Kostra f.251/252

8 Heckmans multiplikatoreffekt

9 Alvorlighet Permanent krise/akutt Manifest problem Dagens hovedfokus Bekymring Magefølelse Innsats /effekt

10

11

12

13 Hvordan utvikle og holde på dette? Dette krever utvikling av - forvaltningsetikk, og - kontakt med barna i arbeidet - evnen til å se «hele» barnet - evne til å ta inn barns synspunkter og forståelsesformer, jf. barnet som ble borte..

14 Gode ventestrategier på Tromsdialekt Å, han veks det vel av sæ! Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn uten at nån brydde sæ! Æ vet no kæm han e unna na, så det e no ikkje rart at det gikk som det gikk Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt motgang i live. Det har no blidd folk av mæ og!

15 2 hovedkonklusjoner 1. Vi samarbeider egentlig ikke om barna. - kommunene arbeider enfaglig eller flerfaglig mot hver sine mål - samarbeid er synonymt med henvisning - spesialiseringen og oppstykking av tjenester er omfattende - mangel på tverretatlig og koordinert innsats mot et felles definert mål - barna og foreldrene holdes utenfor viktige møter 2. Vi venter og ser.

16 Lærer PP rådgiver Det tverrfaglige møtet Helsesøster BUP Barnevern Nav

17 7 gode regler for sen innsats Stol aldri på magefølelsen vær sikker på at du sitter med et virkelig problem! Reagerer du tidligere, risikerer du å miste samarbeidet med barnet og de foresatte! Gjør ferdig det du er god til - før du trekker inn andre! Arbeidet mot mobbing skal foregå i skolen! Husk for all del å ivareta taushetsplikten! Vi snakker først med barna om vanskelige ting når de har fylt 7 år, for det står i loven! Send ikke melding til barneverntjenesten før du har opplysningsplikt!

18 Rundskriv om forebyggende innsats

19 Tildelingsbrevet til Fylkesmannen fra KMD «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern, helse, sosiale tjenester, barnehage og opplæring. Videre skal Fylkesmannen samarbeide med andre i utviklingsarbeid som retter seg mot målgruppen. Å følge med på og bidra til at slikt samarbeid skjer på lokalt nivå er en viktig del av samordningsrollen. Fylkesmannen skal systematisere informasjon om kommunenes oppfølging av barnekonvensjonen og bistå kommuner med å implementere den i sitt arbeid.»

20 FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has to give ( Eglantyne Jebb) 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling ) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft : Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres og er norsk lov!

21 FNs barnekonvensjon- 3 deler Del 1 beskriver barnas rettigheter i 41 artikler (definisjoner, 4 gjennomgående artikler, krav til lovgivning, til aksept av foreldrenes funksjon, fødselsregistrering, vern mot å bli skilt fra foreldre mot deres vilje, barnebortføring, ytrings- og tankefrihet, om massemedias rolle, støtte til oppdragelse og omsorg, rett til hvile, fritid og kulturell utfoldelse, vern mot alle former for vold og utnytting, tortur og frihetsberøvelse, om adopsjon, om flyktningebarn, om barn i væpnet konflikt, om barn med funksjonsnedsettelser og rett til rehabilitering, retten til akseptabel levestandard, rett til utdanning og optimal helse, rent drikkevann, næringsrik mat, bekjempelse av miljøforurensing, respekt for etnisk tilhørighet, kultur og språk, vern mot narkotika, god behandling der barn anklages for straffbare forhold mv) Del 2 og 3 gir føringer for internasjonal iverksettelse og for kontrollordninger

22 FNs barnekomité uttaler 29. januar 2010: 10. MANGLENDE SAMORDNING Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

23

24

25

26 Sjumilsstegsprogrammet Et kompetanseprogram om barnekonvensjonen og samordnede tilbud til barn og unge Et analyseverktøy for det totale tilbudet til barn og unge i kommunene Et program rettet mot: - øverste administrative og politisk ledelse i kommunene - fagfolk i barnehager, skoler og hjelpetjenester - barn og unge selv - frivillige lag og organisasjoner Innføring av vår«nye» legalitet. Barnekonvensjonen er norsk lov og den skal følges av alle!

27 Sjumilsstegmodellen Dep/ dir FM råd og veiledning FNs barnekonvensjon Rådmenn og ordførere Fagledere og ansatte Barn og unge Sjumilsstegkommune Frivillige org.

28 Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18, 26 og 27) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20, jf 25) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19, jf 34 og 36) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23, jf 2) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28, 29, 30 og 31)

29

30 Kartlegging - sammendrag fra kommunene

31 Nasjonal spredning 13 av landets fylker er i gang med, eller planlegger samarbeid med kommunene med utgangspunkt i barnekonvensjonen og Sjumilsstegsmetodikken Dette initieres av fylkesmannen, evt. i samarbeid med andre (fylkeskommune, KS, høgskoler, frivillige organisasjoner mv) De øvrige fylkene har vedtatt å prioritere barn og unge evt. i form av oppvekstprogrammer, uten at dette knyttes til spesiell metodikk

32 Barnekonvensjonens art. 12 Alder/ modenhet Selvbestemmelse Medbestemmelse Medvirkning Påvirknings -mulighet

33 år år 62 0 / 80

34 Den vanskelige kommunikasjonen Snakke til Snakke om Snakke med

35 Ingenting om oss uten oss!

36 Art. 2 - Vern mot diskriminering

37 «Barnetjenester» og kommunereformen Fordelene med en kommunesammenslåing angår mange sider av de totale kommunale tilbudene. Når det gjelder hjelpetjenestene (Barnevern/ PPT/Psykisk helse/rus, NAV mv), vil dette kunne innebære A. Bedre kompetanse B. Mer robuste tjenester MEN.

38 Barnetjenester og kommunereform (2) Sammenslåtte hjelpetjenester vil innebære: - større spesialisering og - mer tydelige faglige «revir»/ særlover/særprogram - dermed mindre fokus på helheten for barnet Effekten vil være størst for barn med alvorlige vansker DET ER IKKE KLARE HOLDEPUNKTER FOR AT DETTE VIL HA EN DIREKTE POSITIV VIRKNING FOR DEN TIDLIGE INNSATSEN.

39 «Barnetjenester» og kommunereformen (3) Kommunesammenslåing kan snarere «forsinke» den tidlige innsatsen - fordi a) Avstanden mellom hjelpetjenesten og barnets daglige tilbud (f.eks. barnehage/skole) øker både geografisk og faglig b) Hjelpetjenesten vil tendere mot å få henvisninger - mer enn å delta i tidlig forebyggende arbeid c) Koordineringsutfordringene vil øke

40 Barnekonvensjonen er «motvekten» Barnekonvensjonen er norsk lov med plikter som gjelder alle (foreldre, kommunale aktører, spesialister) Denne felles legaliteten er derfor svært godt egnet til å være «limet» mellom tjenestene Programmer som f.eks. Sjumilssteget som er utledet av denne konvensjonen vil derfor kunne egne seg til å sjekke og evt. korrigere kursen på effekter av - det tverrfaglige og tverretatlige arbeidet - tidlig innsats for det enkelte barn og barnas lokalmiljø

41

42 Barnekonvensjonens bursdag