Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) i Barne- og familieenheten i Asker kommune: Hvordan vurderer fagpersoner og foreldre dette tilbudet?

Transkript

1 Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) i Barne- og familieenheten i Asker kommune: Hvordan vurderer fagpersoner og foreldre dette tilbudet? 2015 RKBU Nord Monica Martinussen, Frode Adolfsen, Mariann Bellika Hansen og Sabine Kaiser

2 RKBU Nord rapport Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) i Barne- og familieenheten i Asker kommune: Hvordan vurderer fagpersoner og foreldre dette tilbudet? Prosjektleder Monica Martinussen Forfatter(e) Monica Martinussen, Frode Adolfsen, Mariann Bellika Hansen og Sabine Kaiser Oppdragsgiver Barne- og familieenheten, Asker kommune Elektronisk arkivkode ISBN Antall sider 19 Dato Sammendrag Denne rapporten inneholder resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant både fagpersoner og foreldre som har deltatt i TFS (Tverrfaglig Samarbeidssystem) -møter, organisert av Barne- og familieenheten i Asker kommune. Formålet var å studere både hvordan brukere og fagpersoner opplevde denne tjenesten og arbeidsformen. Spørreskjemaene ble brukt i tilsammen 27 møter og besvart av 19 foreldre/foresatte. I tillegg svarte mellom to til fem fagpersoner per møte og totalt ble 97 skjemaer fra fagpersoner returnert. Nesten alle foreldrene var svært fornøyd med tilbudet, mens omtrent halvparten var ikke fornøyd med informasjonen de fikk forut for møtet. Fagpersonene var også svært fornøyd med arbeidsformen, og hadde noen forslag til forbedringer. 2

3 INNHOLD Sammendrag... 2 BAKGRUNN... 4 Problemstillinger i denne studien... 4 METODE... 5 Deltakere og prosedyre... 5 Spørreskjema foreldre foresatte:... 5 Spørreskjema fagpersoner:... 5 Statistiske analyser... 6 RESULTATER FOR FORELDRE/FORESATTE... 7 Deltakere... 7 Erfaring med TFS tidligere og problemområde... 7 Synspunkter og opplevelse av møtet... 8 Åpent spørsmål/kommentarfelt... 9 RESULTATER FOR FAGPERSONER Deltakere Vurdering av TFS Rapporterte problemområder fra fagpersoner FORESATTE OG FAGPERSONER - VURDERING AV DET SAMME MØTET DISKUSJON OG OPPSUMMERING Metodiske styrker og begrensninger REFERANSER

4 BAKGRUNN Barne- og familieenheten i Asker kommune har ansvar for barn og unge i alderen 0-24 år og deres familier. Den inneholder fire avdelinger: Forebygging Barn (Homestart, svangerskap, helsestasjon for gutter/ungdom, fysio- og ergoterapi), Avdeling skolebarn og ungdom (skolehelsetjenesten, utekontakten, m.m.), Pedagogikk (PPT, logopeder m.m.) og Tiltak (psykisk helse, familieveiledning m.m.). Enheten har organisert det tverrfaglige samarbeidet på ulike måter blant annet gjennom det de kaller Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS). TFS er et samarbeid mellom barnehage/skole, helsetjenesten, barneverntjenesten, PPT, andre fagpersoner og foresatte. Møtet er et drøftings-forum der det fattes beslutninger. Møtet gjennomføres etter fastsatte rammer og prosedyrer. Disse finnes mer utførlig beskrevet på kommunens hjemmesider ( Selve møtene foregår enten på skolene eller i barnehagen der det aktuelle barnet er. De sakene som tas opp er bekymringer knyttet til barn og unges psykososiale utvikling, læring, helse- og omsorgsmessige situasjon. Det er bekymringssaker hvor det er behov for tverrfaglig kompetanse utover det den aktuelle enheten besitter selv. TFS møter gjennomføres en gang per måned i alle skoler og barnehager eller oftere ved behov. Tilstede er foreldre/foresatte, barnehage/skole, helsetjeneste, barnevern og PPT. I noen tilfeller deltar barnet/ungdommen. I møtet skal problemet avklares, det gis råd og man blir enige om tiltak. I de tilfeller hvor det er behov for ekstra oppfølgning meldes saken til Barne- og familieenheten som iverksetter, koordinerer og eventuelt veileder andre tjenester som skal vare over tid. For å få mer kunnskap om hvordan både foresatte og fagpersoner opplever disse møtene ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant både brukere og fagpersoner. Formålet med denne rapporten er å framstille resultatene for denne undersøkelsen. Problemstillinger i denne studien Målsetningene med studien var å undersøke: Foreldre/foresattes erfaringer med TFS inklusive hvilke problemer som var bakgrunnen for møtet, tilfredshet med informasjon, foreslåtte tiltak og måten de ble møtt på. Fagpersoners erfaringer og tilfredshet med TFS-møtet, deres vurdering av bakgrunnen for møtet og nytten for foreldre/foresatte. Hvordan vurderer fagpersoner endringer i kvaliteten på tilbudet som følge av TFS. Sammenhengen mellom fagpersoner og foreldre/foresattes synspunkter 4

5 METODE Deltakere og prosedyre Undersøkelse av TFS ble startet høsten 2013 og foregikk i hele Informasjonsskriv og spørreskjemaet ble distribuert til både foresatte som deltok i TFS-møter og fagpersoner som deltok i de samme møtene. Informasjon og utdeling av skjema til fagpersonene skjedde ved TFS-koordinator. Tilsammen 27 møter inngår i undersøkelsen, og tilsammen 19 foreldre/foresatte har svart, hvorav 5 par som fylte ut hver sitt skjema. På foreldresiden utgjør dette en svarprosent på 52 %, det vil si at vi har foreldresynpunkter for omtrent halvparten av møtene (14/27). Spørreskjema foreldre foresatte: I spørreskjema ble følgende områder kartlagt: Demografiske variabler. Spørsmålene inkluderte demografiske variabler som f.eks. alder, kjønn og sivilstatus. Erfaring med TFS tidligere og problemområde. Det var et spørsmål om man hadde deltatt i TFS-møter tidligere og evt hvor mange ganger, samt et spørsmål om hva som var problemområdet. Her var ulike årsaker listet opp og man kunne angi én eller flere (se Figur 1). Synspunkter og opplevelse av møtet. Tilsammen 14 ulike utsagn var formulert om ulike aspekter ved TFS-møtet. Både hvordan man ble møtt, hvilken informasjon man hadde fått, overholdelse av formelle aspekter, oppfylte forventninger og tilfredshet. Utsagnene skulle vurderes i forhold til i hvilken grad de stemte overens med foreldrenes opplevelse av møtet på en femdelt skala fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Alle utsagnene er presentert i Tabell 1. I tillegg ble gjennomsnittet av de 10 spørsmålene som omhandlet ulike aspekter ved tilfredshet beregnet som et samlet mål (Totaltilfredshet). Cronbach s alpha for denne variabelen var 0,94 noe som angir god indre konsistens (reliabilitet). Åpent kommentarfelt. Det var satt av plass slik at man kunne skrive inn kommentarer og synspunkter på TFS (Tabell 2). Spørreskjema fagpersoner: Demografiske variabler. Spørsmål inkluderte demografiske variabler (alder, kjønn, sivilstatus). 5

6 Erfaring med TFS. Hvilken tjeneste man representerte ble kartlagt, antallet tverrfaglige grupper man deltar i, og hvor mange TFS-møter man har deltatt i totalt sett. Vurdering av TFS. Tilsammen 15 utsagn var formulert som beskrev ulike aspekter ved det konkrete TFS-møtet. Disse skulle vurderes ved hjelp av en femdelt skala fra 1 = ikke i det hele tatt til 5 = i svært stor grad. Disse er presentert i Tabell 3. I tillegg ble totalskåren beregnet (gjennomsnitt av alle 15 spørsmål) som en samlet mål på en positiv vurdering av TFS-møtet (TFS-tilfredshet), og Cronbachs alpha for denne skalaen var 0,87. Problemområde. Et spørsmål var formulert om hva som var mulige problemområder for møtet. Her kunne flere områder velges. Utbytte for brukerne. Her skulle fagpersonene vurdere utbyttet for brukerne og totalt tre spørsmål omhandlet medvirkning, hvordan møtene ble oppfattet og om kvaliteten på tilbudet til barn og unge hadde endret seg som en følge av TFS. Spørsmålene ble besvart på en femdelt skala. Samhandling med andre fagpersoner. Tilsammen 22 utsagn om ulike aspekter ved samhandling/samarbeid med andre fagpersoner var formulert basert på Bronsteins skala (Bronstein, 2002). Utsagnene ble besvart på en fem-delt skala fra «helt uenig» til «helt enig». Eksempler på utsagn var «Jeg benytter meg av andre fagpersoner kompetanse» og «Å arbeide tverrfaglig fører til resultater vi ikke kunne oppnådd alene». Alle spørsmålene bortsett fra ett var positivt formulert og personen skulle angi på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig) om utsagnet passet i forhold til hvordan samarbeidet med andre fagpersoner opplevdes generelt. I tillegg til enkeltspørsmålene ble en totalskåre beregnet (Samhandling) som et gjennomsnitt av alle spørsmålene (negativt formulerte spørsmål ble reversert først). Cronbach s alpha for Samhandling var 0,87 noe som indikerer at skalaen har god indre konsistens. Åpent kommentarfelt. Det var satt av plass slik at man kunne skrive inn kommentarer og synspunkter på TFS eller undersøkelsen. Tilsammen 18 personer hadde benyttet seg av denne muligheten. Statistiske analyser De statistiske analysene ble gjennomført med SPSS (V.22). Vi har i hovedsak beregnet ulik deskriptiv statistikk som gjennomsnittstall og prosenter. Siden utvalget av foreldre er lite er det lite rom for slutningsstatistikk. I forhold til gruppen av fagpersoner så er slutningsstatistikk også problematisk fordi noen personer har vurdert flere TFS-møter, noe som skaper avhengighet i data. 6

7 RESULTATER FOR FORELDRE/FORESATTE Deltakere Til sammen fikk vi svar fra 19 foreldre/foresatte fra 14 ulike møter. Det vil si at på 5 møter deltok det to voksne, antakelig både mor og far til barnet. Det var til sammen 12 kvinner og 7 menn. I forhold til alder var de aller fleste deltakerne mellom 30 og 50 år (84 %). Til sammen 63 % var gift eller samboende, mens resten var enslige. Erfaring med TFS tidligere og problemområde Deltakerne ble spurt om de hadde deltatt i TFS tidligere, og 86 % svarte nei på dette spørsmålet. Av de som hadde vært i kontakt tidligere (n = 6) hadde dette skjedd én gang (n = 3), to ganger (n = 1) eller tre/ flere ganger (n = 2). Det var nokså jevn fordeling på hvor møtet foregikk, enten i barnehage (n = 6), barneskole (n = 8) eller ungdomsskole (n = 5). I forhold til problemområde rapporterte åtte foresatte mer enn én årsak, som f.eks. både sosiale problemer og angst/depresjon. I gjennomsnitt rapporterte foreldrene 1,6 årsaker (SD = 0,84). Alle de rapporterte årsakene til TFS-møtet er rapportert i Figur 1. Figur 1. Årsaker til henvendelsen (flere svar var mulige) (N = 19 foreldre/foresatte) Bakgrunnen for møtet (%) 7

8 Synspunkter og opplevelse av møtet Det var formulert tilsammen 14 utsagn som de foresatte skulle vurdere om dette passet med deres opplevelse med møtet. Resultatene er presentert i Tabell 1 både i form av prosenter (de brukerne som var enige i stor eller svært stor grad med utsagnet) samt gjennomsnittstall for hvert utsagn og for skalaen som målte Totaltilfredshet. Tabell 1. Foresattes/foreldres synspunkter og opplevelse av møtet N = 19 M SD I stor grad/ svært stor grad 1) Fikk du tilstrekkelig informasjon om TFS før møtet? 42 % 3,42 0,83 2) Ble du informert om taushetsplikten og/eller forelagt 44 % 3,22 1,35 samtykkeskjemaet for underskrift før møtet? 3) Er du enig i møtets fremstilling av ditt barns 95 % 4,42 0,61 problem/utfordring? 4) Fikk du sagt det som var viktig for deg i saken? 95 % 4,53 0,61 5) Er du fortrolig med konklusjonen av møtet? 100 % 4,47 0,51 6) Er du fornøyd med tiltakene som skal settes i verk i 91% 4,32 0,67 det videre arbeidet. 7) Har du håp om at møtet vil føre til en forbedring av 74 % 4,00 0,75 situasjonen? 8) Mener du det er behov for oppfølgingsmøte for å sjekke 58 % 3,84 1,3 at tiltak har medført endring? 9) Vil du anbefale andre foreldre å delta i et slikt møte? 89 % 4,37 0,83 10) Møtet har gitt klarhet i hva som skal skje videre i saken. 74% 4,00 0,75 11) Opplevde du å bli møtt med respekt og forståelse? 95 % 4,63 0,60 12) Mine forventninger til møtet ble innfridd. 84 % 4,16 0,83 13) Mener du møteleder ivaretok møteledelsen mht 95 % 4,58 0,61 struktur, ramme og atmosfære? 14) Mener du møteleder ivaretok møteledelsen mht din plass som forelder/foresatt og samarbeidspartner? 95 % 4,58 0,61 15) Totaltilfredshet - 4,41 0,54 Note. Prosentandel som synes at utsagnet passer i stor eller svært stor grad samt gj.snitt (M) og standardavvik (SD) for samtlige utsagn. Skalaen går fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Spørsmålene i fet skrift inngår i Totaltilfredshet. 8

9 Gjennomsnittet for skalaen for Totaltilfredshet lå på 4,41 på en femdelt skala der 5,00 er best. Generelt fikk spørsmålene som omhandlet hvordan man ble møtt og behandlet en svært positiv vurdering. Noe dårligere vurdering fikk spørsmålene (spørsmål 1 og 2) om informasjon forut for møtet der litt over halvparten (hhv 58 % og 56 %) ikke var tilfreds med dette. Det var ingen sammenheng mellom Totaltilfredshet og i hvilken grad man var informert godt forut for møtet (r = 0,04). Siden gruppen er så pass liten er det vanskelig å kunne undersøke om det er noen grupper av foreldre som er mer eller mindre fornøyde. En forsiktig vurdering av gjennomsnittstallene antyder at eldre og gifte/samboende er litt mer fornøyd enn de yngre og ugifte. Forskjellene mellom kvinner og menn er ubetydelige i dette utvalget og det var heller ingen forskjeller mellom de med én eller flere årsaker til møtet. Foreldre som hadde møtt i barnehagen (M = 4,65, SD = 0,62) eller på ungdomsskolen (M = 4,62, SD = 0,44) var litt mer fornøyde enn der møtet hadde foregått på barneskolen (M = 4,1, SD = 0,39). Slike gruppeforskjeller må imidlertid undersøkes på større utvalg for å få sikrere resultater. Utvalget er for lite til å kunne gjennomføre signifikanstester med tilstrekkelig statistisk styrke. Åpent spørsmål/kommentarfelt Spørreskjemaet inneholdt et åpent felt der man kunne skrive synspunkter eller kommentar på TFS. Disse er presentert i Tabell 2 og lett redigert. Det vil si informasjon som kunne bidra til å identifisere personen er fjernet. Tabell 2. Utsagn fra foresatte/foreldre -Jeg tror at foreldrene er ansvarlig for forbedring av situasjonen, men vi trenger veiledning og det var et veldig godt møte til å hjelpe oss å forstå bedre hvordan vi gjør det. -Veldig bra møte med engasjerte og handlekraftige nøkkelpersoner. Problemet er når man skal videre i systemet ting tar for lang tid. Honnør til skolen for rask og riktig oppfølgning! -Alt om generell informasjon og måter å løse problemet på var ekstremt nyttig. -Skremmende mange folk til stede, nesten overveldende. Bra, men føltes kanskje litt voldsomt. -Litt nervøs før møtet. Men selvfølgelig uten grunn. Bare bekymret og nervøs, men et veldig bra møte. 9

10 RESULTATER FOR FAGPERSONER Deltakere Fagpersoner fra tilsammen 27 TFS-møter har besvart undersøkelsen. Det er vanskelig å vite eksakt hvor mange ulike personer dette utgjør siden noen av fagpersonene har deltatt i flere møter. Siden undersøkelsen ble gjennomført anonymt har det ikke vært mulig å beregne hvor mange som har vurdert mer enn ett møte. Tilsammen er det imidlertid fylt ut 97 skjemaer av fagpersoner og dette blir i gjennomsnitt 3,6 personer per møte. Kjønnsfordelingen for disse 97 skjemaene var 92 % kvinner og 8 % menn. De fleste befant seg i alderen mellom år (86 %), og oppgav at de var gift eller samboende (92 %). Alle de ulike tjenestene som skal delta i TFS var representert i undersøkelsen (helsetjeneste, barneverntjenesten, PPT, skole, barnehage samt noen andre fagpersoner). Tilsammen 65 % rapporterte at de deltok kun i én TFS gruppe. I tillegg til å vurdere det konkrete TFS-møtet ble fagpersonene også bedt om å vurdere hvordan de opplevde samarbeidet med andre fagpersoner generelt. Skalaen som målte grad av opplevd Samhandling bestod av 22 utsagn. Gjennomsnittet for hele skalaen var M = 4,10 (SD = 0,41). De enkeltutsagn som ble rangert høyest var utsagn som handlet om at man lærte mye av kollegaer og fikk økt sin kompetanse (M = 4,50), mens de utsagnene som fikk lavest skåre var de som omhandlet at man diskuterte likheter og forskjeller mellom fagpersoner eller bedre måter for å bedre samarbeidsforholdet (M = 3,20). Korrelasjonen mellom skalaen for opplevd Samhandling generelt og TFS-tilfredshet var 0,44, noe som indikerer litt over moderat sterk sammenheng. 10

11 Vurdering av TFS Tabell 3. Fagpersoners synspunkter og opplevelse av møtet N = 97 M SD I stor grad/ svært stor grad Det er enighet om hva som er problemet i denne saken. 87 % 4,27 0,69 Det er enighet om valg av tiltak i denne saken. 86 % 4,25 0,69 Jeg fikk formidlet mitt syn i denne saken. 87% 4,17 0,69 Jeg har gjort tilstrekkelig kartlegging i saken. 66 % 3,78 0,96 Samarbeidet mellom tjenestene preges av gjensidig respekt. 98 % 4,56 0,58 Tiltakene som er valgt lar seg gjennomføre 96 % 4,44 0,58 Det ble brukt nok tid på ressurs- og problemanalyse. 74 % 3,88 0,77 Tiltakene framstår som konkrete og målbare. 82 % 4,13 0,72 Mine arbeidsoppgaver knyttet til saken er klare. 93 % 4,37 0,62 Det er klart hvem som skal gjennomføre de ulike tiltakene. 97 % 4,48 0,56 Mener du møteleder ivaretok møteledelsen mht struktur, 90 % 4,38 0,80 ramme, atmosfære, og din plass som samarbeidspartner? Jeg opplever at TFS møtene i større grad enn tidligere ivaretar 82 % 4,11 0,74 et helhetlig og kvalitativt godt tjenestetilbud. Foreldrenes innspill ble ivaretatt på en god måte. 99 % 4,59 0,52 Foreldrene hadde god mulighet for medvirkning i utforming 91 % 4,42 0,66 av tiltakene. Alt i alt var det dette et godt møte. 93 % 4,40 0,66 TFS-Tilfredshet (gj.snitt av alle 15 utsagn) - 4,29 0,42 Note. Prosentandel som synes at utsagnet passer i stor eller svært stor grad samt gj.snitt (M) og standardavvik (SD) for samtlige utsagn. Skalaen går fra 1 (ikke i det hele tatt) til 5 (i svært stor grad). Rapporterte problemområder fra fagpersoner Rapporterte problemområder gir en indikasjon på hva fagpersonen vurderer som bakgrunnen for det aktuelle møtet. Disse er presentert i Figur 2. Profilen ligner det som foreldre/foresatte oppgir (se Figur 1) der sosiale problemer, atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker er de mest hyppigste. Ofte var mer enn et problemområde nevnt (M = 2,3, SD = 1,00), vanligst var 11

12 to (38 %) og tre (21 %). Ofte forekom sosiale problemer i tillegg til enten atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker eller angst/depresjon. Figur 2. Rapporterte problemområder for det aktuelle møtet fra fagpersoner (flere svar var mulige) (N = 97) Bakgrunnen for møtet (%) Fagpersoners vurdering av utbytte for brukerne og kvaliteten på tjenestene Tabell 3. Antatt utbytte for brukerne (N = 97) I de tverrfaglige møtene er muligheten for brukerne til å medvirke i utformingen av tiltakene: Jeg tror brukerne av de tverrfaglige møtene oppfatter disse som: Svært dårlig Dårlig Hverken god/dårlig God Svært god 0 % 0 % 5 % 50 % 45 % 0 % 1 % 2 % 68 % 29 % 12

13 Figur 3. Har kvaliteten på tilbudet til barn og unge endret seg som en følge av TFS? (N = 97) Svar i % Betydelig forverring Forverring Uforandret Bedring Betydelig bedring Til sammen 18 skjema hadde ekstra kommentarer eller presiseringer til de svarene som var gitt i skjemaet. Tre personer kommenterte på selve spørreskjemaet, to om at enkelte spørsmål var uklare og noen ledende. En person bemerket at det var bra at det ble gjennomført en slik undersøkelse. Flere av kommentarene omhandlet at man syntes TFS-møtet var bra og at man så det som positivt for egen faglig utvikling. Et par av kommentarene omhandlet bekymring for om man i stor nok grad avdekket problemer i hjemmet, og noen hadde kommentarer/forslag til oppfølgingen av møtene. Noen hadde også kommentert på at møtet med så mange fagfolk kunne virke overveldende på foreldrene. I Tabell 4 finnes kommentarene som omhandler selve TFS-møtet sortert etter tema som de berører. 13

14 Tabell 4. Utsagn fra fagpersoner Utfordringer knyttet til TFS -Har lett for å bli fokus på barns symptomer og hvordan disse skal dempes i barnehage og skole. Få (ingen) andre enn barnevernet stiller spørsmål om hjemmesituasjonen. Viktig at alle kan «undre seg» og tørre å stille spørsmål. Bekymret for at enkelte saker «utsetter bekymringen» fordi det kan bli fokus på å få bort for eksempel uro uten å forsøke å forstå bakgrunnen for barnets atferd! -Jeg synes at vi fortsatt bør jobbe for å fange opp flere barn som utsettes for omsorgssvikt/vold/overgrep på en enda mer systematisk måte. Er ikke sikker på at dette fanges opp i TFS slik det er i dag. Fare for at dette heller maskeres fordi man tror det er ivaretatt ved at barnevernet deltar på møtene. -Jeg mener at behandlere (psykolog, psykiater) og barnevern altfor ofte holder tilbake opplysninger som er relevante. Mulig de føler at taushetsplikten binder dem. Men derfor TFS-møter skal bli bra, må alle delta på lik linje. I møter der barnevernet ikke er inne i saken, har de lite å bidra med og er dårlig forberedt. -Ulike kulturer i ulike barnehager/skoler gjenspeiles i møtestruktur og prosess. Noen møter er svært givende og konstruktive, andre møter kan være krevende både med tanke på struktur og prosess og igangsetting/videreføring av evt. tiltak. Om foreldre/foresatte - Barn/foresatte gis i utgangspunktet mulighet til å medvirke, men TFS-møtet har for mange deltakere. Veldig lett at de private «overkjøres». -Viktig å vise respekt når foreldre ikke ønsker å delta i TFS-møter. TFS er ikke løsningen på alle vansker. Hva skal deles i disse møtene viktig at foreldre opplever at de har et valg om hva som skal deles. Det er ofte vanskelige og sårbare tema, og det er mange som sitter rundt bordet. -Det blir mange deltakere på TFS-møter, opplever at noen foreldre kan føle at det blir for mange deltakere, og at det kan bli «kamp om ordet». 14

15 Tabell 4 forts. Utsagn fra fagpersoner Praktiske aspekter og oppfølging -Når et barn er utredet, bør vi få skriftlig innkalling med navn, slik at vi ikke snakker om et anonymt barn, men kan forberede oss. Det er ulike prosedyrer på dette. -Siste punkt i malen for TFS-møtet «evaluering fra foreldre» fungerer ikke. -TFS-møtet: selve møtet fungerer nesten alltid godt. Oppfølgingen av de tiltakene vi blir enige om, må følges opp. Det trenger vi å lage en god struktur på slik at det ikke blir tilfeldig om de blir fulgt opp, når og av hvem. Det står i referatet, men er dette nok? -TFS-møtene bør også inneholde en plan for oppsummeringsmøte der en vurderer om mål er oppnådd og om tiltakene fungerte. Evt. videre plan for oppfølgning. -Det er ikke alltid alle som møter opp på TFS møtene. -Synd det ikke er «frigitt» tid fra helsestasjonen etter at TFS ble innført, ikke fått noe ekstra tid. -Jeg opplever god møteledelse, og god struktur i denne TFS- gruppa. Det er en fordel om de møtelederne som har mye erfaring, og utviklet god møteledelse og struktur- deler sine erfaringer med andre i TFS-grupper og møteledere. Positive erfaringer med TFS -Samarbeidet med flere profesjoner gjør meg tryggere i den jobben jeg gjør. Det var veldig nyttig å kunne drøfte ulike problemstillinger med alle til stede. -Opplever møtet som et godt, dynamisk møte hvor alle var interessert i å komme frem til tiltak som kan gjøre skolehverdagen bedre for eleven. -Som nyutdannet følte jeg at det til tider var vanskelig å komme til ordet og at man ble litt overkjørt. Ellers så synes jeg at det er et bra tiltak hvor man får jobbet tverrfaglig, og det kommer frem mange gode synspunkter og tiltak som er godt for foreldre å få innblikk i. Det er også interessant for meg som fagperson! -Vil bare personlig uttrykke hvor fornøyd jeg er med TFS. Det er en trygghet for meg å vite at jeg har dette forumet å samarbeide med når det er vanskelige/utfordrende situasjoner. -TFS er et utrolig bra tilbud, både for barn og foreldre, samt ansatte i barnehagen. En lærer mye av hverandre. 15

16 FORESATTE OG FAGPERSONER - VURDERING AV DET SAMME MØTET Det var tilsammen 14 ulike TFS-møter der både foreldre/foresatte og flere fagpersoner hadde vurdert hvordan dette hadde fungert. På fem av møtene hadde to foresatte (mann og kvinne) fylt ut hver sitt skjema, En gjennomgang av disse parene viste at det var stor grad av enighet mellom antakelig mor og far om hva som var problemet, men for noen par var det litt ulike synspunkter i forhold hvor tilfreds man var med møtet. Det var tilsammen 55 skjema fra fagpersoner basert på de samme TFS-møtene. Fagpersonene som gruppe nevnte i gjennomsnitt noen flere problemer som bakgrunnen for møtet enn det foreldrene gjorde (Foresatt: M = 1,6, SD = 0,84 vs. fagpersoner: M = 2,1, SD = 0,96). For å undersøke om det var noen sammenheng mellom fagpersonens opplevelse eller tilfredshet med TFS-møtet og foreldrenes, har vi plottet dette i Figur 4. Her har vi først beregnet et gjennomsnitt for alle fagpersonene som deltok i møtet og tilsvarende om det var flere enn én foreldre/foresatt til stede. Vi ser av plottet at det er en tendens til at når fagpersonene uttrykker tilfredshet med møtet så gjør også foreldrene det. Samtidig er det også noen møter der man i en av gruppene er tilfreds, men ikke i den andre. Dersom vi beregner en korrelasjon blir denne på 0,18 mellom foreldre og fagpersoners tilfredshet. Her er det viktig å huske på at antallet møter er relativt lite (dvs. 14). Figur 4 Sammenhengen mellom foresattes- og fagpersoners tilfredshet (14 TFS-møter) 16

17 DISKUSJON OG OPPSUMMERING Tverrfaglig samarbeid er en viktig forutsetning for gode tjenester til barn, unge og deres familier. Det er mange måter å organisere dette på som gir en merverdi til både for foreldre og for fagpersonene. I Asker kommune har man som et av flere tiltak, valgt det som kalles for TFS-møter der fagpersoner fra ulike tjenester og barnehage/skole møter foreldre/foresatte og eventuelt deres barn/ungdom. Som et ledd i å evaluere denne ordningen, ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant både foreldre og fagpersoner som hadde deltatt i de samme TFS-møtene. Tilsammen 19 foreldre har besvart skjemaet og de aller fleste var svært fornøyd med TFS-møtene, både måten de ble møtt på, at de fikk sagt det som var viktig og med konklusjonen fra møtet. Flere av kommentarene i det åpne feltet på skjemaet omhandlet dette. De var mindre tilfreds med informasjonen som var gitt forut for møtet. Dette er et området som kan styrkes og kanskje vil bedre informasjon fjerne noen av bekymringene enkelte foreldre måtte ha på forhånd. Selv om nesten alle var svært fornøyd med møtet er det ikke like mange som tror at møtet vil føre til en forbedring av situasjonen (74 %). I dette ligger det vel en anerkjennelse at det er mer enn et møte som må til for at barnet/ungdommen skal få det bedre. Fagpersonene ble også bedt om å vurdere utbyttet for foreldre/foresatte av TFS og 97 % mente at brukerne oppfattet møtene som gode eller svært gode, og dette samsvarer bra med det foreldrene selv rapporterer. Det er resultater fra i alt 27 møter der alt fra to til fem fagpersoner har besvart skjemaet. De fleste uttrykker seg positivt om de ulike møtene og 93 % har indikert at de er enig i stor eller svært stor grad i utsagnet om at det hadde vært et godt møte. Generelt fikk utsagn som omhandlet samarbeid, gjensidig respekt og enighet om tiltak en svært positiv vurdering. En litt dårligere vurdering fikk utsagnene «jeg har gjort tilstrekkelig kartlegging i saken» samt «det ble brukt nok tid på ressurs- og problemanalyse». Noen mente også at utsagnet om kartlegging ikke var relevant for dem. Generelt var det en relativt sterk korrelasjon mellom de som skåret høyt på Samhandling generelt og Tilfredshet med det konkrete TFS-møtet. Flere av fagpersonene benyttet muligheten for å skrive inn åpne kommentarer i skjemaet. Flere av disse omtaler TFS-møtet som både nyttig og lærerikt. Andre har tatt med konkrete og 17

18 praktiske forslag til forbedringer og noen utfordringer knyttet til møtet er også nevnt. To personer uttrykte bekymring for at man ikke i stor nok grad fanget opp barn som har det vanskelig hjemme, og noen var bekymret for at det kanskje ble litt overveldende for foreldre og møte så mange fagpersoner på en gang. Dette poenget tar også noen foreldre opp, men de er likevel positive til møtet når det først er gjennomført. Når man sammenligner foreldre og fagpersoners syn på det samme møtet, nevnte fagpersonene litt flere problemområder enn det foreldrene gjør selv. For mange av de 14 møtene der foreldrene også har fylt ut skjemaet var det et bra samsvar mellom fagpersonenes positive opplevelse av TFS-møtet og foreldrenes, mens andre møter var man i mindre grad samstemt. Et problem med å skulle undersøke dette er imidlertid noe lite variasjon i både foreldrenes og fagpersonenes vurderinger da de aller fleste er svært positive til det konkrete TFS-møtet. Metodiske styrker og begrensninger For omtrent halvparten av TFS-møtene har foreldrene også besvart spørreskjemaet. Gjennomsnittlig svarprosent i denne type spørreskjemaundersøkelser er vanligvis omtrent på 50 % (van Horn, Green, & Martinussen, 2009), og i tidligere norske brukerundersøkelser innenfor psykiske helse så har den vært på hhv 43 % og 46 % (Garratt, et al.,2011; Oltedal, Garratt, & Johannessen, 2007). Selv om svarprosenten er i overkant at det som er vanlig i slike undersøkelser hadde det selvsagt vært ønskelig med en enda høyere svarprosent. Det er selvsagt mulig at de som ikke velger å delta skiller seg fra gruppen som har besvart spørreskjemaet. I denne undersøkelsen har vi imidlertid muligheten for å belyse dette problemet noe ved at fagpersonene har vurdert også de TFS-møtene der foreldrene ikke har svart. Dersom vi sammenligner disse to gruppene (med og uten foresatt/foreldre som har svart) kan det se ut som at antallet problemer som rapporteres er noe flere for gruppen der foreldrene ikke har besvart skjemaet (gj.snitt for gruppen med foresatte var 2,1 mens for gruppen uten var det 2,6). Fagpersoner i gruppen der foreldre hadde besvart skjemaet var litt mer positive til hvordan det aktuelle TFS-møtet har forløpt enn der foreldrene ikke deltok (4,4 vs 4,2). Det er med andre ord ingen store forskjeller mellom gruppen foreldre som har svart og de som ikke har svart slik dette er vurdert av fagpersonene, men litt flere problemer i gruppen uten foresatte og møtet ble vurdert som litt mindre positivt. 18

19 Når det gjelder svarprosenten blant fagpersonene så er det vanskelig å anslå dette helt eksakt fordi det kan variere noe hvor mange det er som deltok på hvert TFS-møte. I snitt er det 3,6 personer per møte som har besvart spørreskjemaet, mens det antakelig deltok minst fire til fem fagpersoner. En grunn til at ikke alle har svart hver gang, kan være at flere nok har fylt ut skjemaet flere ganger tidligere og føler at de allerede har sagt sin mening. Det er vanskelig å vite eksakt hvilken innflytelsene manglende svar for foreldre og fagpersoner ville ha hatt på de endelige resultatene, og man kan ikke utelukke at en høyere svarprosent fra f.eks. foreldrene ville kunne ha endret resultatene noe. Siden undersøkelsen ikke inkluderte barna eller ungdommen selv, vet vi ikke hvordan de opplevde selve møtet eller hvordan beslutningene som ble fattet i møtet påvirket deres situasjon. REFERANSER Bronstein, L. R. (2002). Instrument development. Index of interdisciplinary collaboration. Social Work Research, 26, Garratt, A. M., Bjertnaes, Ø. A., Holmboe, O., & Hanssen-Bauer, K. (2011). Parent experiences questionnaire for outpatient child and adolescent mental health services (PEC-CAMS Outpatient) reliability and validity following a national survey. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 5:18. doi: / Oltedal, S. Garratt, A., & Johannessen, J. O. (2007). Psychiatric outpatients experiences with specialized health care delivery. A Norwegian national survey. Journal of Mental Health, 16, van Horn, P., Green, K., & Martinussen, M. (2009). Survey response rates and survey administration in clinical and counseling psychology: A meta-analysis. Educational and Psychological Measurement, 69,