Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikke- vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret?

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I SOSIAL- OG HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver: Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse Landsby 92 Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikke- vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret? Uke 2 4, Våren

2 Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De faglige veilederne har minimum treårig helse- og sosialfaglig utdanning. Den tverrfaglige staben består i dag av barnevernspedagog, ergoterapeut, familieterapeut og sosionom. De ansatte har videreutdanning innen veileding og psykisk helsearbeid, samt mastergrad i sosialt arbeid. Pr november 2008 hadde senteret 673 registrete brukere. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, til deres nettverk og til andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Hittil i år har Smiso hatt 2764 henvendelser i kategoriene helse og sosial, politi og rettsapparat, psykiatri, studenter, elever, videregående, høyskole og universitetssystemet. Dette er en stor økning i forhold til tidligere år. Utdypende informasjon om Smiso finnes på og i diverse brosjyrer og materiale utgitt av senteret Studenter i landsby 92 inviteres til å besøke Smiso den 9. januar klokken til i Parkveien 17, Trondheim Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring 2

3 og fotturer. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Smiso har hele tiden hatt fokus på problematikk knyttet til sosialt fellesskap og nettverk. Først og fremst er aktiviteten knyttet til brukernes problemer og utfordringer i forhold til egen oppvekstfamilie, egen partner og eget foreldreskap. Men også brukernes familie, venner og øvrig nettverk får tilbud alene eller sammen med brukeren og øvrig nettverk. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe m fl 2005). Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon (Askheim 2003). Myndiggjøring er altså en prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i på den ene siden, og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Familiebåndene i dagens samfunn er sterke. En utbredt forståelse i det norske samfunnet er at opphavsfamilien har stor betydning, også når barn blir voksne og får egne barn. Det norske folk anser familien som det viktigste for å gi livet mening; at blod er tykkere enn vann er en utbredt sannhet. Dette legger føringer på hva som anses som riktige eller normale måter å innrette seg på i sitt sosiale nettverk. At familie og slektskap oppfattes som grunnlag for de viktigste relasjonene, blir styrende for menneskenes praksis og opplevelse i forhold til andre (Nicolaysen 2006). Samtidig er variasjonene i samlivsformer og familieliv i dag mye større enn tidligere (Frønes 2003). Barn opplever andre og flere familiekonstellasjoner enn tidligere generasjoner, og dagens unge har andre oppfatninger og -erfaringer knyttet til sosiale nettverk enn tidligere. Vennefamilien kan for noen voksne erstatte oppvekstfamilien, og internett er et sosialt rom der mange deltar i viktige og varige nettverk. 3

4 Tema for landsby 92 er rettet mot personer av ikke- vestlig opprinnelse og hvordan Smiso kan bidra til at disse kan bli brukere av senteret? Temaet ble utviklet både på basis av landsby 4 sine produksjoner høsten 2008, samt at Smiso har integrert arbeid med flyktninger og innvandrere i sin virksomhetsplan. Følgende delprosjekt ble operasjonalisert til problemstillinger av 3 grupper i landsby 4: 1. Hvilket inntrykk har fagfolk som arbeider med flyktninger om deres ønsker og behov i forhold til incest og seksuelle overgrep? 2. Hvordan kan Smiso også være et senter for flyktninger og hva kan Smiso gjøre for å nå ut til denne gruppen? 3. Hvilke utfordringer møter behandler og tolk i en tolkesituasjon der partene snakker forskjellig språk, og brukeren har opplevd incest eller seksuelle overgrep? Smiso ønsker nå en videre utredning, avgrenset til å omfatte innvandrere fra ikke-vestlig opprinnelse. I tillegg ønsker senteret en videre utredning av prosjektet høsten 2008 både med tanke på å generere flere svar, konkrete utfordringer og flere perspektiver. Når det gjelder innvandrere av ikke-vestlige opprinnelse som Asia med Tyrkia, Afika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa (IMDi 2008) vet Smiso ennå lite. Ved inngangen til 2008 ble det registrert personer bosatt i Norge med innvandrer bakgrunn fra ikke-vestlige land (7,3 % av hele befolkningen). Av disse er personer bosatt i Trondheim kommune. Det finnes for eksempel ingen eksakt kunnskap om hvor stort problemet er i forhold til kjønnslemlestelse i Norge. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ca jenter i dag befinner seg i en alder der omskjæring er vanlig i opprinnelseslandet. Til sammen er det innrapportert 15 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge i årene 2006 og 2007 (IMDi 2008). Det er uklart om det er sammenheng mellom utsatthet for seksuelle overgrep og etnisk opprinnelse. Norske studier viser at det ikke er påvist en slik sammenheng, men funn viser at forekomsten av seksuell vold var noe høyere blant kvinner med opphav i vestlige land enn blant kvinner med opphav i ikke-vestlige land. Problemer i forbindelse med undersøkelsene er at disse ble gjennomført ved spørreskjema og et stort frafall i gruppen med minoritetsbakgrunn. Det betyr at kun personer som behersker norsk godt, hadde mulighet til å besvare spørreskjemaene. (NoU 2008:4 Fra ord til handling ) En studie av innvandrere som ofre og gjerningspersoner, baserer på anmeldte lovbrudd, viste at ikke-vestlige innvandrere var ofre for sedelighetslovbrudd noe sjeldnere enn nordmenn (per 1000 innbyggere var det 0,6 nordmenn som var ofre for sedelighetskriminalitet, mot 0,5 ikkevestlige innvandrere). Her vet vi ikke om anmeldelseshyppigheten er like høy for alle grupper. (NoU 2008: 4 Fra ord til handling ) Amerikanske studier viser forskjeller i utsatthet for voldtekt mellom ulike etniske grupper. En studie fra 1987 viser at amerikanske kvinner med asiatisk herkomst sjeldnere oppga seg utsatt for voldtekt enn kvinner fra andre grupper. Amerikanske kvinner med asiatisk herkomst følger med (7 %), kvinner av afro-amerikansk herkomst med(10 %), kvinner av europeisk herkomst med (16 %) og av kvinner av amerikansk urfolk/indianere med (40 %) oppga seg utsatt for voldtekt. Det vises til at antallet respondenter fra de ulike etniske gruppene varierte veldig det var for eksempel kun 20 respondenter med urbefolkningsbakgrunn. Dette gjør tallene svært usikre. (NoU 2008: 4 Fra ord til handling ) I følge NOU 2008 Fra ord til handling er det ikke mulig å fastslå at personer fra visse etniske grupper er mer utsatt for voldtekt enn andre. 4

5 Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. På kort sikt kan skadevirkningene være angst, PTSD, dissosiasjon, depresjon, selvmordsatferd og seksuelle atferdsforstyrrelser. Langtidsvirkninger kan blant annet være skyldfølelse, selvbebreidelse og sosial isolasjon (NKVTS s16). Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene også kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene må sees i sammenheng med den utsattes sosiale omgivelser og nettverk (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Temaet til landsbyen handler om Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikkevestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret? Hva er et seksuelt overgrep sett i et flerkulturelt perspektiv? Kan kultur, verdier, holdninger, språk, krig og forfølgelse påvirke kontaktetablering med Smiso? Hvilken forberedthet og kompetanse bør Smiso ha i møte med personer fra ikke-vestlige land? Hvordan kan Smiso samarbeide med andre instanser innen hjelpeapparatet? Hvordan kan Smiso gjennom tilnærming til den voksne brukeren også kunne forebygge omsorgssvikt? Landsbyens hovedmålsetting Hovedmålsettingen for landsbyen er å dokumentere og utvikle kunnskap om hvordan Smiso kan bidra til at personer av ikke vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret. Videre blir oppgaven å kartlegge, vurdere og utvikle metoder, modeller og verktøy som senteret kan benytte. Mange innvandrere av ikke-vestlig opprinnelse har hatt og har kontakt med andre hjelpeinstanser, både det offentlige hjelpeapparatet og andre. Her blir et sentralt anliggende for landsbyen å klargjøre og utforske hvordan Smiso, det offentlige hjelpeapparatet og andre sammen kan nå felles mål. Et like sentralt anliggende blir å utforske om fremmedfrykt vil påvirke brukere og ansatte ved Smiso i møtet med ikke-vestlige brukere. Tåler vi at de rundt oss ikke er lik oss selv? Og tåler vi å tenke på at vi kanskje er likere enn vi tror? Hvilken kompetanse bør Smiso utvikle for å utvikle et faglig forsvarlig tilbud? Smiso vil ta landsbyens hovedtema inn i virksomhetsplanen fra januar Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Det blir nødvendig med et helhetlig-, tverrfaglig- og flerkulturelt perspektiv på både brukernes utfordringer og på senterets arbeid. Læringsmålene i EiT er bl a å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Studenter i landsbyen genereres fra sosionom-, barnevernpedagog-, radiograf- og audiografutdanningen ved HiST, samt medisinstudenter fra Det medisinske fakultet.. Utgangspunkt for tverrfaglig samhandling er brukeren, ikke fagfolkets interesse. Tverrfaglighet er fruktbart når brukeren gyldiggjøres som samhandlingspartner og ulike fagfolk bidrar med sin fagkompetanse for å skape gode, unike løsninger for den enkelte bruker. Fagkompetanse 1 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 5

6 innebærer en kombinasjon av kunnskaper, holdinger og ferdigheter. Det omfatter blant annet innsikt i og erfaring med forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, møte med ulike brukergrupper en vil få med å gjøre som fagpersoner, evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Hva kan den enkelte student bidra med? Utdanningenes fellesdel og fagspesifikke del er et område, andre områder er for eksempel kompetanse rettet mot bruk av formidlingsmetoder og verktøy, kildeinnhenting, kommunikasjon og samhandling, koordinering, motivasjon og interesse, tilgang på ressurser, språk og begrep. Like sentralt er å dra nytte av egne livserfaringer og væremåte, samt å våge å være seg selv som fagperson. Tverrfaglig kompetanse er knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam, for eksempel bevissthet om ikke å la ekskluderingsprosesser få gjenomslag i gruppa. En sentral tverrfaglig utfordring i landsbyen er å utforske om egen fremmedfrykt påvirker samhandling med ikke-vestlige brukere. LANDSBYTEMA: Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikke- vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret? Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Hvilken kompetanse trenger Smiso? Hvordan påvirker personers ulike kulturer, holdninger og verdier det å vil bli bruker ved Smiso? Hvordan påvirker fremmedspråk, og behovet for tolk det å bli bruker ved Smiso Hvordan kan Smso samarbeide med andre instanser innen hjelpeapparatet? Hvordan kan Smiso gjennom tilnærming til brukeren forebygge omsorgssvikt, for eksempel kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Evtl. landsbyens samproduksjon 6

7 Delprosjekt 1 - Hvilken kompetanse trenger Smiso? Smiso ønsker på den ene siden å være et tilbud til personer fra ikke-vestlige opprinnelsesland. På den andre siden antar vi at det forekommer situasjoner, kontekster eller forhold blant overgrepsutsatte personer som tilsier at smiso ikke er den optimale hjelpeinstansen. Forslag til spørsmål: o Finnes det fremmedfrykt hos dagens brukere og ansatte ved Smiso? o Ønsker ansatte å skaffe seg nødvendig kompetanse? o På hvilken måte kan Smiso tilegne seg kompetanse? o Hvilke tema/fagområder bør Smiso utvikle kompetanse på? o Skal Smiso bistå til at ikke vestlige brukere kan få retten til opphold i Norge og i hvilke tilfeller? o Hvordan kan Smiso bidra til at ikke vestlige brukere kan få retten til opphold i Norge? Delprosjekt 2 - Hvordan påvirkes potensielle brukere av ikke-vestlig opprinnelse å bli bruker ved Smiso med tanke på kultur, holdninger og verdier? Smiso har pr. i dag ingen brukere av ikke-vestlig opprinnelse og de ansatte har behov for å få belyst spørsmål rundt kultur, holdinger, verdier og kontekst. Forslag til spørsmål: o Hvor er utsatte personer vant til å henvende seg ved overgrep i sitt opprinnelsesland? o I hvilken grad er smiso sin filosofi og verdigrunnlag vinklet mot ikke-vestlige personer? Kan det være gap mellom senterets syn på helse og tilnærmingsmetoder og utsatte personers vante måte å forstå helse og forholde seg til hjelpeapparatet på? Hvor sterk er forventning til familieomsorg, kontra hjelpeapparatet? o Hvilken tiltro har ikke-vestlige personer til Smiso som hjelpeapparat? o Hvordan etablerer ikke- vestlige personer kontakt med hjelpeapparatet? o Hvilke konsekvenser kan det få for en ikke vestlig person å henvende seg til Smiso? o Er det noen ganger en ikke bør inn å jobbe med seksuelle overgrep i forhold til innvandrere? o Mange innvandrere har vært utsatt vold og totur. Hva gjør personer med slike vond opplevelse? o Hvilke utfordringer ligger i brukerverdier som for eksempel respekt for det som kan virke fremmed Mulige utdypende spørsmål: o Er begrepet ikke-vestlig innvandrer i ferd med å bli stigmatiserende? Delprosjekt 3 - Hvordan påvirker fremmedspråk, og behovet for tolk det å bli bruker ved Smiso? På visse områder har lovgiver direkte fastsatt en plikt til å kommunisere på et språk som den man kommuniserer med forstår, pasientrettighetsloven for eksempel hjemler dette rettet mot flere områder. I Lov ompasientrettigheter står det Informasjon skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, erfaring, kultur og språkbakgrunn. 7

8 Forslag tilspørsmål: o Hvilket tolketilbud eksisterer i for eksempel Trondheim? o Hvilken kompetanse har ansatte ved Smiso for bruk av tolk? o Stoler brukere på tolken? o Hvilke utfordringer har tolken i minoritetsgrupper? o Er tolker tilgjengelige når det er behov? Utdannes det nok tolker? o Hvilke utfordringer har personer som tolker ved tema som omhandler incest og seksuelle overgrep? Mulige utdypende spørsmål: o Er det forskjell på kulturell forståelse av begrepene kjønnslemlestelse/omskjæring og tvangsekteskap? o Blir disse begrepene oppfattet på samme måte som seksuelle overgrep i Norge og i ikke vestlige land? Delprosjekt 4 - Hvordan kan Smiso samarbeide med andre instanser innen hjelpeapparatet? Smiso har pr i dag ikke noe etablert samarbeid med hjelpeinstanser som jobber direkte i forhold til personer av ikke- vestlig opprinnelse. Slik vi ser det vil det å etablere slikt samarbeid være en viktig del av arbeidet mot å nå ut til denne gruppen. Forslag tilspørsmål: o Har Smiso pr. i dag etablert et samarbeid med andre instanser som har brukere av ikkevestlig opprinnelse? o Hvorfor er det viktig at Smiso samarbeider med andre hjelpeinstanser? o På hvilke måter vil det være mest tjenelig å samarbeide med disse instansene? o På hvilken måte kan Smiso markedsføre seg? o Hvem er naturlige samarbeidspartnere? o Har hjelpeapparatet som jobber i forhold til innvandrere kjennskap til oss? o Tenker hjelpeapparatet som jobber i forhold til innvandrerer at Smiso er en naturlig samarbeidspartner? Delprosjekt 5 Hvordan kan Smiso gjennom tilnærming til brukeren forebygge omsorgssvikt? Smiso sin erfaring tilsier at barn generelt sett er mer disponert for omsorgsvikt når en forelder har vært utsatt incest og seksuelle overgrep, noe som påvirker barnets hverdag i negativ retning i svært stor grad. Kjønnslemlestelse er alvorlige overgrep mot kvinner og barn, og praksisen er først og fremst utbredt i 28 land i Afrika og Midt-Østen, men finnes også blant grupper i India, Indonesia og Malysia. Kjønnslemlestelse av jenter og tvangsekteskap er forbudt og straffbart i Norge. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap representerer alvorlig overgrep og må bekjempes. I de land hvor kjønnslemlestelse er utbredt, er praksisen innlemmet i et nett av positiv mening, som 8

9 gir tradisjonen en moralsk og religiøs begrunnelse. Mange personer som er kommet til Norge fra land som praktiserer kjønnslemlestelse, tar avstand fra praksisen. Likevel må oppmerksomheten rettes mot personer praktiserer dette, selv om dette kan oppleves som stigmatiserende ( Smiso er opptatt av og skal jobbe forebyggende i forhold til seksuelle overgrep, inkludert kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Smiso som instans jobber forebyggende også i forhold til å kunne bidra til at personer utsatt for seksuelle overgrep bedre kan ivareta sin foreldrerolle. Smiso jobber også direkte med informasjons og undervisningsvirksomhet, noe som kan ha en forebyggende effekt. Forslag til spørsmål: o På hvilken måte kan de seksuelle overgrep en har vært utsatt for, og som ikke er bearbeidet, påvirke evnen til å være en god omsorgsperson? o Bør Smiso jobbe forebyggende på en annen måte i forhold til personer av ikke- vestlig opprinnelse? o Hva er viktige tema Smiso bør vektlegge å si noe om hvis en skal informere/ undervise personer av ikke- vestlig opprinnelse om seksuelle overgrep? o Hvordan kan Smiso bidra til å forhindre kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i andregenerasjonen? Mulige utdypende spørsmål: o Kan en forebygge omsorgssvikt gjennom å gi foreldre som har opplevd overgrep god hjelp? o Hvordan kan det påvirke barn at foreldre jobber med egne overgrep? o Hvor skal forebyggingen finne sted? Kontaktpersoner og informanter i prosjektarbeidet Datainnsamling Studenter må melde sine behov for intervju av ansatte og brukere, evtl. andre behov innen fredag den Kontaktperson for landsbyen fra Smiso: Kristin Trane, cand.polit, kristin@smiso-st.no, Tlf: Brukerkontakt, Hilde, hilde1@broadpark.no, Tlf: Øvrige informanter: o Berit Berg, Førsteamanuensis institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, TLF: , berit.berg@svt.ntnu.no o Comfort Owusu-Kwaah Gyamti, sykepleier og jordmor, St.Olavs Hospital. Tlf

10 o Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Jorunn Lervik, folkehelserådgiver, Mail: jle@fmst.no. Tlf: og (ressursgruppe med fokus på flyktinger/innvandrere) o HiST; Program for Sykepleie, Berit Nicolaysen, førstelektor og grunder ved Smiso, berit.nicolaysen@hist.no, Tlf; o HiST, Program for sykepleie, Kari Gulla, høgskolelektor, medlem i ressursgruppe ved RVTS 2 kari.gulla@hist.no, Tlf: o Regionsenter for vold og traumatisk stress (RVTS) - Justina Amidu, helsesøster, Mail: justinaamidu@hotmail.com, Tlf; Faggruppen flyktninger v/rvts, Solveig Gravrokkmo, fagkoordinator (kontakt formidles og avtales via Tone Hoff Almenning) o Rannei Haugan, Krisesenteret for mishandlete og voldtatte kvinner i Trondheim, Tlf: , mail rannei@krisesenter.net o Sør-Trøndelag Politidistrikt; Barnehuset i Trondheim, Stein Braseth, prosjektleder. Mail: stein.braseth@politiet.no o Trondheim Kommune, Kvalifiseringssenter for innvandrere: Rein Thorvald Oftedal, rådgiver, Tlf: , rein-thorvald.oftedal@trondheim.kommune.no o Trondheim kommune, Senter for voksenopplæring; wenche- tonning.serussi@trondheim.kommune.no eller wenche@serussi.com, Tlf: o Trondheim Kommune, Helse- og velferdstjenesten Midtbyen, oppfølging: Helseteamet vibeke.kleveland@trondheim.kommune.no Tlf: o Trondheim kommune, Tolketjenesten, Bente Mari Bjørnås, rådgiver, Tlf: eller mobil Mail: bente-mari.bjornas@trondheim.kommune.no o Trondheim kommune, Hannan Muthoni Kahero, sykepleier og prosjektleder, hannan.kahero@trondheim.kommune.no Aktuelle linker og nettadresser Angstringen Norge: Den norske menneskerettighetsportalen: Familie og likestillingsdepartementet; Vold og overgrep i nære relasjoner Faen heller: Handlingsplan vold mot kvinner: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Innvandrernes Landsorganisasjon ( INLO) 2 Regionsenter for vold og traumatisk stress- St.Olav 10

11 Landsforeningen for seksuelt misbrukte: Litteraturanbefaling fra Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep (Fmso): Mental Helse Norge: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus 2007 (nedlasting): Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: No abuse: Oversikt over informasjonshefter om psykisk helse: Personvern i forskning: Pilotprosjekt om psykisk helseproblematikk blant innvandrere: her; ota.ogie@ntnu.no og dagfinn.bjorgen@kimsenteret.no Politi: Portalen for alle domstolene i Norge: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: Ressursside for voldtatte: Trondheim Kommune, Kvalifiseringssenter for innvandrere: Ung: Senter mot incest og seksuelle overgrep- Sør- Trøndelag: Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep: Sosial- og helsedirektoratet: Seksuelle overgrep, en veileder for hjelpeapparatet elpeapparatet_2794 (nedlasting) Støttesenter mot Incest Oslo: Statistisk sentralbyrå: Ressurslitteratur Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur... Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Fyrand, Live (2005): Sosialt nettverk. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Gjertesen, Per-Åge (2007), Forebyggende barnevern, samarbeid for barnets beste. Bergen: fagbokforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Lov om Helsepersonell Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. 11

12 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2007), Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Gruppeprosess: EiT gruppeprosesskompendium * er pensum: Chiriac og Hempel (2005): Handbok för grupparbete att skapa fungerende grupparbeten i undervisning. Studentlitteratur. Kap 5: I grupparbete spelar rollerna roll (s ) Johnson & Johnson (2006): Joining together. Group theory and group skills. Pearson. Kapittel 1: Group dynamics (s 1 44). Nyseth, Jentoft, Førde, Bærenholdt (2007) (red): I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Fagbokforlaget Kap 9: Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet (s ) Rønning, Barbro (2005): FLYT en nøkkel til kreativitet og innovasjon. Tapir akademisk forlag. Schwarz (2002): The skilled facilitator. Jossey Bass. Kapitel 5: Ground Rules for Effective Groups (s ). Sjøvold, Endre (2006): TEAMET. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Universitetsforlaget. Kap 8: Rolletyper (s ), kap 13: Rollestruktur og dynamikk (s ) West, Tjosvold og Smith (2006): The essentials of Teamworking. International perspectives. Wiley. Kap 9: Social loafing (s ), kap 12: Cooperation and teamwork for innovation (s ) * Kan kjøpes på Tapir ved studiestart. Annen relevant prosess litteratur: Fristrøm, Lena N (2002): Sårede mennesker samarbeider ikke. Genesis forlag. Helse- og sosialdepartementet: Nasjonal helseplan Kaufmann, Geir (2005): Hva er kreativitet. Universitetsforlaget. Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. Lauås, Kirsti et al (2004): Tverrfaglig samarbeid. Universitetsforlaget. Røkenes, Odd H. et al (2002): Briste eller bære. 2. utg. Bergen: Bokforlaget. Sewerin, Thomas (1996): En arbeidsbok for grupper om grupper. MiL Publishers. Øiestad, Guro (2004): Feedback. Gyldendal Norsk Forlag AS. Se også: Metodelitteratur for oppgaveskriving 12

13 (jfr pensum ulike studieprogram ved helse- og sosialarbeiderutdanningene ved HiST) Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand; Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Kilvik, AA & Landøy, L.I (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim; 2.utg. Tapir Akademiske Forlag Malterud, K (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo:Universitetsforlaget Olsson, H & Sørensen S. Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Gyldendal akademisk Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget Yrkesetiske retningslinjer De yrkesetiske retningslinjene for de ulike studieprogrammene er tilgjengelig på: 13