Reaktiv og proaktiv aggresjon. Ila skole

Transkript

1 Reaktiv og proaktiv aggresjon Ila skole

2 Reaktiv aggresjon Reaktiv aggresjon er en impulsiv og varmblodig aggresjonsform fordi den aggressive handlingen skjer i affekt (Vitaro & Brendgen,2005). Roland og Idsøe (2001) definerer reaktiv aggressivitet som en tendens til å utøve negativ atferd når en er sint. Personer med reaktivt aggressive atferdsvansker har en stabil tendens til å bli sint i møte med frustrasjoner eller provokasjoner, og får utløp for sinnet sitt i form av negative handlinger (Aronson & Aronson, 2007; Dodge, 1991; E. Roland, 2007; P. Roland, 2012; Vitaro & Brendgen, 2005). Målet med den aggressive handlingen er å beskytte seg selv eller påføre kilden til målblokkeringen smerte eller skade (Dodge, 1991; Vitaro & Brendgen, 2005). Reaktiv aggresjon har sine røtter i frustrasjon-sinne teorien.

3 Reaktiv aggresjon, oppsummert Reaktiv aggresjon er en negativ handling Sinne er følelsen som fører til handling (aggresjon) Handlingen er styrt av frustrasjon Frustrasjon oppstår når den føler seg ydmyket eller blir hindret i noe. (Det handler ofte om at det de voksne/medelever sier eller gjør, står i kontrast til det de selv har sett for seg, for eksempel når voksne setter grenser, barna får et nei eller når noe skal avsluttes.) Følelsen kan for oss virke irrasjonell, men for den reaktiv aggressive reell og sann.

4 Reaktive aggressive barn, kjennetegnes ved at de; tendens til å feiltolke og trenger hjelp fra voksne til å tolke ting mer riktig. blir oftere avvist, som igjen fører til at de blir høyere på frustrasjon. generell mangel på mestringsopplevelser og når ofte ikke gitte mål. går i en tilstand der de generelt er høy på frustrasjon. ofte i mangel av venner, noe som igjen skaper frustrasjon!

5 Reaktiv aggresjon i et samfunnsperspektiv Aggresjon er et av de største problemene i dagens samfunn Berkowitz (1993) og Trembley (2010) Reaktiv aggressive har risiko for avvisning av jevnaldrende, som gjør at de står i fare for å gå glipp av svært viktig sosial kompetanse (Biermann 2005) Forskning viser en stor sammenheng mellom reaktiv aggresjon og kriminalitet (Loeber, Lacourse & Homish 2005) Hvis aggressive barn og unge går i fra barnehage og skole, uten at det settes inn tiltak som virker, er faren for at problemene vedvarer eller eskalerer.

6 Reaktiv aggresjon

7 Årsakene kan være; Mangel på grensesetting i form av å være tydelig og samtidig varm Inkonsekvent i forhold til læring av normer Mangel på utvikling av nære relasjoner Dårlig familieledelse Tidlig omsorgssvikt Mishandling Tidlige kroniske traumer. Tap av nære, kjære Vold på TV/spill Det fører også til at de utvikler resistent dvs. motstandsdyktighet, mot avstraffende metoder.

8 fyring frustrasjon forsvar Aggresjon selvkontroll tid

9 I frustrasjonsfasen bør man unngå å: Heve stemmen/rope Vise makt/trenge eleven opp i et hjørne Vise spent kroppsspråk Gå verbalt løs på eleven Insistere på å få det siste ordet Bruke sarkasme Sammenlikne eleven med andre Kommandere, kreve, dominere Belønne uakseptabel atferd

10 Frustrasjonsfasen. Smart å gjøre: Intervensjoner Søke fysisk nærhet til eleven Avtalte tegn Berøringskontroll Planlagt ignorering Senke spenning gjennom bruk av humor Avledning Rutiner og forutsigbarhet

11 Forsvarsfasen Smart å gjøre; Intervenere/gripe inn, uten å gå i maktkamp Informere rolig om regler, rutiner og konsekvenser Kom nærmere: bruk navn, (evt berøring) Gi direkte uttrykk for empati og forståelse: Jeg ser at du er utålmodig nå prøv å vente litt til.

12 Aggresjonsfasen Når frustrasjonen blir til handing. Smart å gjøre. Fokus: trygge andre elever, kollegaer og seg selv Hvem skal hjelpe? Må være flere voksne Fjerne andre elever fra området.

13 Selvkontrollfasen Smart å gjøre: Faste prosedyrer for debriefing når det er rolig. Gi språk. Faste prosedyrer for oppfølging over tid Gjennomgang for voksne. Hva kan vi lære av dette? Hvordan kan vi hindre at dette skjer igjen?

14 Små steg i riktig retning skal belønnes gjennom bruk av ros/annerkjennelse Når eleven viser evne til; å gi seg/trekke seg Stopper seg selv Andre tegn på selvkontroll Viser følelser uten vold Selvhevdelse uten vold Empati/innsikt i hvordan andre har det Samarbeid, lytter, oppmerksom

15 Den voksnes betydning. Som en del av problemet og hovednøkkelen til løsning?

16 Å jobbe med barn som viser reaktiv aggresjon krever evne til å tåle mangel på kontroll hos seg selv. Men har plan A-B-C.

17 Trer sentrale prinsipper Tre sentrale prinsipper 1. Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. 2. Den atferden man gir oppmerksomhet til, har en tendens til å gjenta seg. 3. Måten læreren snakker til en elev med negativ atferd på, har større innvirkning på hvordan de andre elevene oppfatter denne eleven enn atferden til denne eleven. 17

18 Hvorfor gjøre mer av det som ikke virker? Moralisering: Du vet da at det ikke er lov å Ironi: Ja, det kan kanskje være lurt å følge med? Sinne: Nå er jeg så lei av deg Kjefting: Har ikke jeg sagt at Skuffelse: Nei, hva har du gjort, jeg trodde Sykeliggjøring : Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene eller jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint Dette bryter ned tillit og autoritet 18

19 Naturlig reaksjon hos den voksne. (Avmakt) Han bryr seg ikke om noe Hun hører aldri etter meg Han følger aldri med i timen Han var frekk igjen Han er så respektløs! Ikke rart han er upopulær Hun er umotivert for skole Jeg har gitt henne opp 19

20 Forutsetninger for å lykkes i arbeid med atferdsvansker: Skape muligheter for mestring! Bygge tillit, ta kollektive grep. Systematisk arbeid over tid Gjør noe sammen Skape bånd, bli kjent med hver enkelt Skape tilhørighet, små/store grupper Aggressiv kjærlighet Få vist at en kan noe Kom i posisjon som voksen Elevrollen Omvendt integrering Muligheter Respekt Forebygge stigmatisering Forebygge følelse av tilkortkomming Mulighet til å rose/anerkjenne, 5-1 Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt at du skal gjøre

21 Refleksjonsoppgaver om reaktiv aggresjon Hva kan du/dere gjøre for å hindre/redusere utbrudd/negative handlinger? Hva skal du se etter? Hvordan vil du håndtere en situasjon, når et utbrudd skjer? Hva kan dere enes om? Hva bør dere gjøre i etterkant? Hvordan kan dere spre de gode opplevelsene?

22

23 Definisjon på Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon har sine røtter i sosial læringsteori (Bandura (1973, 1983) i Vitaro & Brendgen,2005). En proaktivt aggressiv handling er planlagt og blir gjort med viten og vilje for å oppnå et bestemt mål som for eksempel makt eller tilhørighet (Card & Little, 2007; E. Roland, 2007; Vitaro & Brendgen, 2005). Proaktiv aggresjon anses som en tillært atferd som styres av forsterkninger (Vitaro & Brendgen, 2005). Vitaro og Brendgen (2005) beskriver proaktiv aggresjon som offensiv og instrumentell aggresjon.

24 Proaktiv aggresjon Mens reaktiv aggresjon er nært forbunnet med emosjonen sinne, er ikke en proaktivt aggressiv person nødvendigvis sint i forbindelse med den aggressive handlingen. I mange tilfeller vil aggresjonen kun være en strategi for å oppnå et bestemt resultat, derav begrepet instrumentell aggresjon (E. Roland, 2007). Proaktiv aggresjon blir beskrevet som kaldblodig, fordi den aggressive handlingen ikke er et resultat av en emosjonell aktivering som følge av ukontrollerte følelser men beregnende og planlagt. Proaktiv aggresjon er en atferd som blir drevet av forventningen om en bestemt belønning som følge av den aggressive handlingen. Handlingen er instrumentet for å oppnå et bestemt resultat. (goder fra andre eller makt over andre.)

25 Proaktiv aggresjon, kjennetegn; Lur aggresjon Handlingen består av for eksempel ryktespredning eller utestengning. Må ikke tro at hun vil være venn med deg.. «Har du hørt at han dreit seg ut på fotballtreninga i går?...» Tilskuere ønskelig/nødvendig. «Varmere inne når noen er ute» Manipulerende Spiller på frykt, «Bedre å spille med, enn stå i fare for å være neste mann ut» «Dronning med sitt hoff» eller «kongen som befaler» Hørt i samtaler med barn: «Jeg er på opplæring», «jeg er jo akkurat kommet inn, så jeg kan ikke si i fra» «jeg syns det er teit å være ekkel, men endelig er jeg jo med!» En proaktiv aggressiv person er drevet av lystsenteret i hjernen

26 Proaktiv aggresjon, kjennetegn; Taktiske og sosialt smarte Høy status, tilsynelatende populære Utkontraktering/«outsourcing» Gode relasjoner til voksne Voksne blendes av taktisk prat Selv de som ikke er med, sier noe til voksne, med de vet utmerket godt. De utsatte vil heller ikke «sladre» - omtales som den skjulte aggresjon

27 Når de proaktive aggressive handlinger oppdages og konfronteres. Forsvarer sine handlinger ved blant annet; - Rettferdiggjøring - Legitimering - Pulverisering - Tillegger mobbeoffer egenskaper «Det var ikke bare meg», «tåler hun virkelig ikke mer..», «jeg trodde vi skulle ha de gamle gruppene så derfor ba jeg henne gå til en annen gruppe»

28 Belønninger: Makt Tilhørighet Roland &Idsøe, 2001 C A B O Reduserte hemninger: Oppløsing av ansvar Legitimering av handlinger Dehumanisering av offer Sinne og aggresjon. 10. november 2011

29 Årsaker til proaktiv aggresjon Årsakene kan være: Sterk ubalanse i maktforholdet mellom foreldre/andre. Når barnet blir utsatt for aggressive rollemodeller i familien. Når barnet utsatt for opplevelser som øker barnets repertoar av aggressive taktikker. Aggressive rollemodeller både fra TV og virkeligheten. Tillært - «det lønte seg!»

30 Tiltak Nødvendige tiltak Kunnskap og kjennskap til dynamikken i begrepet. Forstå at handlingen er drevet av utbytte. Kartlegg klassemiljøet gjennom strukturert observasjon og samtaler. (For eksempel Sosiometri) Uformell observasjon kan også være nyttig. Se etter blikk, bevegelser rundt og litt utenfor situasjoner som oppstår Oppsøk elever i friminutt, overganger osv. Hvordan blir du mottatt?, hva skjer med den pågående samtalen? (Stilner?)

31 Tiltak Ødelegg suksessfaktorene Lag støy. Vis at du ser og grip inn. Eks. Hold fokus på den du snakker med og til. La deg ikke lure av argumentasjoner og legitimering som det var flere som var med eller hun ber jo om det eller han er jo bare så irriterende Bestem alltid samarbeidspartnere og hvem som skal gå/jobbe/sove osv. sammen Lag nye grupper, ommøbler i klasserommet Sikre deg at du har god kontroll på han/hennes blikk og bevegelser

32 De trenger din hjelp! Hjelp til å omsette sine lederegenskaper positivt - Ros når de viser positive lederegenskaper og evne til empati - Lag arenaer der de kan øve og reflektere over gode samspill. (Det er mitt valg, Steg for Steg, Zippys venner osv) Rollespill m.m - Skap forutsigbarhet og ingen rom for at de «spiller seg ut», unngå sosiale vakum. - Vis empati og bygg relasjon

33 Selv massiv stein er formbar og påvirkelig

34 Atferdsvansker? Lærings og undervisningshemmende atferd Utagerende atferd Innadvendt atferd Antisosial atferd Forsøk på definisjon av atferdsvansker: Høyfrekvente Lavfrekvente som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som ødelegger for egen eller andres læring

35

36 Ting som irriterer (Annoying things) Atle Antonsen Ting som irriterer er_detailpage&v=rdazy3sm0g0