HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

Transkript

1 HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole

2 ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer er atferd som bryter med skolens regler og normer, som er uforenlig med elevens utviklings og læringsmål, og som hindrer andre elever i å lære, eller læreren i å undervise. Ogden - 92 Det er to hovedgrupper elevatferd som sliter på lærere og medelever i skolehverdagen : 1. De nervøse, engstelige, rolige, ensomme elevene. Innadvendte problem. Elevene trekker seg fra fellesskapet eller isoleres av de andre. Dette er ofte en gruppe som blir oversett. Forskning viser at det er flest jenter i denne gruppen. 2.De urolige, bråkete, utagerende elevene. Disse driver ofte med mobbing, skulk, rus og kriminalitet. Denne gruppen kan deles i to hovedgrupper: a) REAKTIV AGGRESJON. De sinte elevene. Elevene har lav frustrasjonsterskel. De tåler lite motgang. Mitt ønske overskygger alt. Dette blir det viktigste i verden her og nå. De fikserer ideen det handler bare om denne. De reagerer med sinne på ting som ingen andre forstår. Bagateller kan gi store aggressive utslag. Disse elevene opptrer oftest alene. Ensomme ulver. De er sjelden likt av andre elever og av lærere. Årsaken kan ofte være en hjerneskade eller kjemisk betinget ; for eksempel reaksjoner på søtstoff. Elevene har vansker med å konsentrere seg. De har problemer med å tolke det som skjer og reagerer først med redsel / angst, så med sinne. Mye energi og følelser løses ut etter et utbrudd av sinne. De blir gjerne rolige en stund etterpå. God (positiv) kontakt med en lærer ( voksen ) kan være til god hjelp. Samtaler kan ha en positiv virkning. Bygge gode relasjoner i fredstid. b) PROAKTIV AGGRESJON. De manipulerende, smarte, lure elevene. 2

3 Disse elevene er negative uten å være sinte. De er beregnende,kyniske og går etter trøbbel. De er flinke til å organisere et støt mot læreren. Eksempel : 3 elever er negative mot en 4. person ( for eksempel en lærer ) Typisk ved mobbing. Belønningen for disse elevene er stimuleringen ved å se at læreren blir avmektig og fellesfølelsen ånden i gruppen styrkes. Felles-fiende styrker vi-følelsen i gruppa og sveiser medlemmene sammen. Disse elevene vandrer i venneflokken. De får stadig nye venner. De er flinke til å finne svake sider hos læreren og til å manipulere ; de kan i samtale med rektor/ inspektør få det til å bli et lærerproblem. De kan opptre sympatisk og reflekterende. Elevene finner gode plasser / situasjoner for å utøve negativ atferd. Tilhørighet: Gruppa blir tydelig når de skiller seg ut. Den er ofte mer utrygg enn andre grupper. Gruppefølelsen må bekreftes av stadig nye negative handlinger. Maktfølelse: Jenter er mer sårbare for mangel på tilhørighet i en gruppe enn det gutter er. Baksnakking har dette som formål. For å oppleve makt, må en se en annens avmakt. Fellestrekk hos mobbeoffer : De viser avmakt. (Gråter, blir lei seg) De gir mobberen det han går etter. Tilskuere: Det virker positivt på gruppa at de opplever ( tror) at tilskuerne støtter den negative atferden. Dette virker også på læreren : Er resten av basisgruppa med eller imot den negative atferden som gruppa viser i basisgruppa? Undersøkelser viser at mobbere tror de har tilskuerne sin støtte når de mobber. Offeret tror at tilskuerne støtter mobberen. Enkeltvis sier tilskuerne at de tar avstand fra mobbingen, men tror at de andre støtter den. Tiltak : Elevene må oppleve at læreren er en tydelig sjef i undervisningsrommet. De må vite hva som gjelder av regler og normer. Reaksjoner på negativ atferd må være forutsigbar. Elevene må møte veggen. Læreren må ta makten bort fra eleven 3

4 VANSKELIGE BASISGRUPPER Hva har elevene lært hjemme? Jo mer spenningsfylt forholdet mellom foreldrene er, desto større er risikoen for at familien isolerer seg og skaper en felles-fiende holdning i hjemmet : Sjefen som er håpløs, kassadama som er ubrukelig, naboen, naboens katt, læreren o.s.v. Alle er mer eller mindre håpløse. Familien får felles fiender ved å klage på alt og alle. Klimaet i hjemmet blir negativt elevene tar dette med seg på skolen basisgruppa kan utvikle et negativt klima. Hva har elevene erfart på skolen? Basisgrupper som ikke opplever klar og synlig ledelse kan utvikle subgrupper der ulike negative kulturer får utvikle seg. Rekruttering til gruppene foregår ofte ved at elever gjør regelbrudd som blir registrert. Elevene må gjøre noe negativt som blir lagt merke til. I vanskelige basisgrupper tror ofte elevene at de andre elevene mener at det skal være uro i basisgruppa. Spørreundersøkelser eller intervju med hver enkelt kan avdekke at dette ikke er tilfelle. Ved å presentere resultatet for basisgruppa og foreldrene kan en punktere normene i basisgruppa. Når en basisgruppe er helt umulig med en lærer,- ganske umulig med resten av lærerne : Læreren mister grepet ser virkeligheten annerledes enn andre. Han mister grepet i den forstand at han bare ser negative ting hos elevene. Dette signaliserer han til elevene spiralen er i gang. Læreren blir irrasjonell. Tiltak : 1. Lærerne som underviser i basisgruppa må stå sammen. De må vise elevene at de samarbeider. To lærere bør være sammen i basisgruppa i en periode for å observere elevene og gi hverandre støtte/veiledning. 2. Foreldremøte foreldrene orienteres om problemet og oppfordres til samarbeid. For eksempel kan foreldrene arrangere fellesaktiviteter for basisgruppa på fritid. 3. PPT- kontoret kobles inn. 4. Sjokkere basisgruppa: a) Omorganisere undervisningsrommet uten forvarsel ( minst to lærere til stede). b) Elever i basisgruppa får et annet tilbud. Ta elevene vekk i en periode. Det skal være ro i basisgruppa, - de som ikke er interessert i det får et annet tilbud. Pakke sekken og gå med en annen lærer. Ikke undervisning. 4

5 GOD LEDELSE AV BASISGRUPPA KREVER AT LÆREREN : KAN SITT FAG. KOMMER PRESIS TIL TIMEN. PLANLEGGER TIMEN GODT ; VISER HVA HAN VIL MED TIMEN. VISER KLARE GRENSER FOR ELEVATFERD I ULIKE UNDERVISNINGSSITUASJONER: a) i plenum, forelesning b) i gruppearbeid c) i prosjektarbeid d) i studiearbeid ER SYNLIG I BASISGRUPPA. VISER AT HAN VIL DET BESTE FOR ENKELTELEVER OG BASISGRUPPA. UNNGÅR Å VISE KONFLIKTER I VOKSENMILJØET ER LOJAL I FORHOLD TIL FELLES REGLER / RUTINER SOM GJELDER PÅ SKOLEN. GIR ELEVENE KOLLEKTIVE FORESTILLINGER : Forståelse av hvem basisgruppa er ; vi-følelse Minner gir forventninger snakke om positive opplevelser som basisgruppa har felles, både dagligdagse og ekstra. For eksempel turer, ekskursjoner. Ting som gir basisgruppa identitet : Kunst i undevisningsrommet, bilder, elevarbeider, avisoppslag, orden i klasserommet. Normer : klasseregler: gyldige vedtak om god standard. Felles forestillinger om skolearbeid hvordan komme inn til timen Gi elevene manuskript over hva som skjer når timen begynner LÆRERE KAN STYRKE HVERANDRES AUTORITET VED Å AVSLUTTE TIMEN MED Å FORBEREDE NESTE: Positiv uttale om læreren som skal ha basisgruppa i neste time, snakke om faget, la elevene finne fram bøker, gjøre seg klar til neste time. 5

6 ANSVARSMODELL BARNEVERN BUP POLITI STRATEGISK LEDER SKOLETEAM PPT-KONTOR HELSESØSTER REKTOR/ INSPEKTØR RÅDGIVER/SOSIALLÆRER LÆRERTEAM LÆRER ELEV FORELDRE Ansvarsmodellen baserer seg på tre hovedprinsipper:. 1.Kontaktlæreren er den viktigste personen i systemet. 2.Problemet løses på lavest mulig nivå. 3.Foreldredeltakelse er en viktig forutsetning for å lykkes. 6

7 SAKSGANG PÅ SKOLEN HVA GJØR VI NÅR EN ELEV HAR ATFERDSVANSKER? 1. Lærer skriver ned hvorfor og hva som er problemet. Vær så konkret som mulig. Bruk gjerne skolens observasjonsskjema. 2. Samtale mellom lærer og elev om problemet. Elev og lærer gjør en avtale om hva som skal gjøres videre 3. Dersom det er liten framgang, drøfter læreren problemet med teamet. 2A. Dersom det blir framgang, og atferdsproblemet avtar, kan saken avsluttes. Lærer følger opp med ros og nye samtaler for å hindre at saken må tas opp på nytt. 4.Lærer kontakter hjemmet. Lærer,foresatte og elev samtaler om problemet. Det gjøres avtaler om tiltak som hjemmet, eleven og skolen skal gjennomføre. Avtalen kan med fordel være skriftlig. 5. Eleven viser ingen framgang. Lærer tar saken opp med rådgiver/ sosiallærer. Rektor / inspektør orienteres. 4A. Dersom det blir framgang, kan saken avsluttes. Hold kontakten, bruk ros og oppmuntring for å hindre tilbakefall. 4B. Foresatte og lærer får ikke til et godt samarbeid om problemet. Lærer tar kontakt med rektor/ inspektør som gir råd om videre saksgang. 6. Ulike tiltak settes i verk. Det kan være tilpasset undervisning, tiltaksplan, skriftlige avtaler, observasjon, konsultasjon med ulike fagpersoner, elevsamtaler med faste intervaller, systematisk belønning og oppfølging mot hjemmet, omfordeling av ressurser, bytte gruppe, klasse, Alternativ skole på Mannsåker. Rektor / inspektør orienteres om sak og tiltak, og involverer seg der det er nødvendig. 8. Når skolen har prøvd ut ulike tiltak, synliggjort dette gjennom ulike avtaler, tiltaksplaner og likevel mener at problemet ikke har avtatt i ønskelig grad, kan saken meldes til instanser utenfor skolen. Saken kan gå til PPT, barnevern, helsesøster eller skolelege, politi. Rektor orienteres dersom det skal gå en melding til instanser utenfor skolen. NB: Ved alvorlige atferdsvansker skal saken meldes direkte og raskt til rektor/ inspektør. IKKE VENT. Eventuell melding til barnevern og politi gjøres av rektor. 7

8 OBSERVASJONSSKJEMA Nr.1 Til hjelp for læreren 1. Lærer skriver ned hvordan problematferden arter seg. Vær så konkret som mulig. Beskrivelse av atferden : Type atferd: Fysisk / motorisk Verbal Tilbaketrekking Intensitet: I hvilken grad forstyrrer eller hemmer atferden andre aktiviteter som forventes av eleven? I hvilken grad forstyrrer atferden andre elever? Årsakssammenheng: Hva kommer forut for atferden? Er eleven blitt provosert? På hvilken måte kan eleven ha blitt provosert? Hvilke andre personer er involvert? Voksne Barn Hvor lenge varer episoden? - noen få minutter -en halv time - hele timen - hele timen og langt ut i neste time - resten av dagen Hvor ofte forekommer atferden? - i løpet av timen? - i løpet av dagen? - i løpet av uken? 8

9 I hvilke situasjoner forekommer atferden? - strukturerte situasjoner i undervisningen? - når eleven skal sitte rolig og lytte - på læreren - på medelever? - når eleven skal arbeide selvstendig? - i samarbeidssituasjoner? - i ustrukturerte situasjoner? - ved skifte av aktiviteter? - spesielle fag? Hvilke? - i friminutt? - annet? Hvilket tidspunkt på dagen oppstår atferden? - det er forskjellig fra dag til dag - samme tidspunkt. Når? Hvordan reagerer andre elever på atferden? - andre elever aksepterer atferden - andre elever fyrer opp under atferden - andre elever tar etter atferden - eleven har vanskeligheter med å få venner - eleven kommer ofte i konflikt med andre - eleven er ikke akseptert av andre i gruppen - eleven blir klart avvist av de andre i gruppen Er det lett eller vanskelig å stoppe atferden? Hva stopper atferden? Hvilke konsekvenser får atferden for eleven, for basisgruppa, for læreren? Hva er gjort? Er det situasjoner der eleven fungerer bra? Hva er eleven flink til? 9

10 OBSERVASJONSSKJEMA Nr.2 ELEV: BASISGRUPPE kommer ofte for seint på skolen eller til timer, dårlig orden i skolesakene sine, har ofte ikke gjort leksene osv. ikke aldersadekvat atferd med hensyn til språk mangler begreper eller har et begrenset ordforråd som gjør det vanskelig å forstå andre og uttrykke seg mobber andre elever og lærere kan provoseres av f.eks. en konflikt eller av tilkortkomming. Kan da reagere fysisk eller verbalt. Det kan gå ut over personer eller gjenstander konsentrasjonsproblemer og motorisk uro. Avledes lett av hendelser og gjenstander i klasserommet eller distraheres av egne tanker og handlingsimpulser kan ha vansker med å sitte i ro ved pulten / gjennomføre en oppgave stort fravær er passiv faller lett i tanker og drømmer seg bort mens andre er i aktivt arbeid kan virke hemmet og reservert - mangler sosialt initiativ og svake reaksjoner på henvendelser viser liten grad av sjølstendighet i skolearbeidet har liten tro på seg sjøl negative holdninger eller svake forventninger til seg sjøl (dårlig sjølbilde) protest mot autoriteter mistenksomhet og fiendtlighet gir lett opp blir mobbet er "usynlig" er venneløs / går mye aleine er ofte lei seg og gråter lett redsel for nye situasjoner / oppgaver Ogden- 87 Odda, dato : Observert av : 10

11 TILTAKSPLAN FOR ELEVER MED ATFERDSVANSKER ELEV: BASISGRUPPE: ELEVENS STERKE SIDER : PROBLEMATFERD: PRIORITERING AV PROBLEMATFERD: Velg ut områder som det skal arbeides med i perioden. MÅLAVKLARING: Kort beskrivelse av hva vi ønsker å oppnå. DELTAKERE: VARIGHET: TILTAKSOVERSIKT. ANSVARSFORDELING: EVALUERING TID / STED Odda ungdomsskole. Dato : Lærer: 11