speiler seg i sine prestasjoner mer enn jenter. Guttene kjennetegnes ved å ha et mestringsfellesskap og jentene i et identitetsfellesskap.

Transkript

1 Proaktiv aggresjon. Proaktiv aggresjon er en form for instrumentell aggresjon, dvs. når du gjør en negativ handling (som for eksempel ryktespredning, utestengning) for å oppnå utbytte. Utbytte er i form av maktutøvelse og/eller tilhørighet. Gleden i å kjenne makt ved å se at andre kjenner avmakt. Dette gjør man for eksempel ved å latterliggjøre en persons handlinger, utsagn, personlighet eller utseende. Noe annet de kan gjøre er å ødelegge andres forhold og relasjoner i en gruppe ved å manipulere en relasjon. Ved for eksempel at man stenger ut noen fra leken eller en samtale. Da vil man oppnå en sterkere «varme» blant de som er «innenfor» gjennom at noen er «utenfor» som vil inn. Barn som viser proaktiv aggresjon blir ofte oppfattet av voksne som snille, søte og hjelpsomme. Ofte gir de komplimenter til den voksne, hjelper til i undervisningen osv. Mange ganger ser vi at de informerer den voksne om barn som forstyrrer, selv om det kan være den proaktiv aggressive som har fått den/de andre til å forstyrre. De er lure i sin adferd og det er dermed vanskelig å oppdage. Proaktiv aggresjon omtales som den skjulte aggresjon og vi voksne blir ofte lurt. Barn som viser proaktiv aggresjon har ofte høy sosial kompetanse og er populær blant venner og klassekamerater, samtidig som de nok ikke er den virkelige gode vennen for hver og en av dem. Alle i klassen/gruppa vet hva de «driver med», har enten selv fått kjenne på hvilken makt og innflytelse den proaktiv aggressive har eller har vært vitne til andre som er utsatt for det, men ingen tør å si noe eller å stå i mot. Hver og en er redd for å bli utsatt for utestenging eller uthenging, og forholder seg heller taus og aksepterende til de negative handlingene enn å si i fra. En person med proaktiv aggresjon kan også få andre til å utføre handlingene. De omtales som konger og dronninger som regjerer med sitt hoff. Når vi spør barn/ungdom om dette, forteller de at de er på opplæring, at de befinner seg på ulike nivå og at de ikke tør å si i fra eller i mot, i redsel for å være den neste som blir utsatt. Barn kan nærmest være i stand til å gjøre hva som helst for å sikre sin plass innenfor i gruppa. Man kan kalle disse for medløpere. Når barn som viser proaktiv aggresjon blir konfrontert for sine handlinger forsvarer de seg ofte ved å rettferdiggjøre/legitimere/pulverisere for å minimalisere ugjerningen og i håp om at voksne dermed anser situasjon som mer bagatellmessig. Uttrykk som «det var ikke bare meg» eller «jeg tror du må se litt på hva hun selv gjorde», er typiske utsagn for og pulverisere eller rettferdiggjøre sine handlinger.

2 I tillegg hender det at de tillegger den som utsettes for egenskaper som for eksempel «hun er jo så klønete og lite oppmerksom, det har du vel sett? Hun stiller seg alltid i veien, så det er jo ikke så lett å komme forbi uten å være litt borti», «Tåler hun virkelig ikke mer den lille fuglungen?» o.l. Styrkeforholdet mellom den som viser proaktiv aggresjon og de som utsettes er skjevt (ikke likeverdig) og dersom den samme personen utsettes jevnlig/gjentagende, anses dette som mobbing. Høyt nivå av proaktiv aggresjon hos en elev predikerer sterkt mobbing, mens reaktiv aggresjon til en hvis grad predikerer mobbing når det gjelder yngre elever (Roland & Idsøe, 2001). Aggresjon og mobbing henger altså tett sammen. Modellen viser en gruppe elever (P for personer i lilla sirkel). I den mørkeste sirkelen er lederne som ofte består av tre personer. Den lilla hakkete streken er for utførelsen av proaktiv aggresjon. Figuren med sort hode er den som blir utsatt og den røde streken symboliserer reaksjonen tilbake på de proaktives atferd, for eksempel avmakt. De tre andre strekmenneskene er tilskuere som ikke gjør noe, men som ser. Utførelsen av handlingene skjer ofte der læreren ikke har styring/kontroll eller oversikt. Som for eksempel til og fra skolen, i overganger, i friminutt, når læreren står med ryggen til i klasserommet osv. De er gode til å finne smutthull for å utøve sin makt. Men de kan også utsette læreren for maktspill gjennom å få klassen med på laget mot læreren og det den bestemmer. Det er ulik grad av proaktiv aggresjon og vi kan bruke den alle sammen i større eller mindre grad (bevisst og ubevisst). Det er når det er blitt en stil og et handlingsmønster at det ofte går dårlig for den som utfører det i tillegg til at det utvikler seg et dårlig og utrygt klassemiljø. Det samme kan skje både i nabolag, i familier, på fritidsarenaen, arbeidsplasser osv. Forskning viser at jenter tåler denne formen for mobbing dårligere enn gutter. Den er mer utbredt blant jenter enn gutter og de rapporterer om opplevelser som frustrasjon, psykologisk smerte, sosial angst og tap av selvtillit. Forskjeller mellom gutter og jenter som har proaktiv aggresjon ligger blant annet i at gutter drives mer av makt mens jenter drives mest av behovet for tilhørighet. Det vises ved at jenter speiler seg i relasjoner i større grad enn gutter, mens gutter

3 speiler seg i sine prestasjoner mer enn jenter. Guttene kjennetegnes ved å ha et mestringsfellesskap og jentene i et identitetsfellesskap. Det kan noen ganger være vanskelig å ha empati for elever som viser proaktiv aggresjon. Men i utgangspunktet gjør de dette fordi de ikke kan nok om å være en venn eller vet hvordan de skal holde på en venn uten å måtte bruke «skitne triks». Det er også blitt en slags «rus» som gir mersmak i form av en enorm bekreftelse gjennom den makten de får overfor enkelte. Eller når den følelsen det gir å være beundret av andre i fellesskapet innenfor når noen er utenfor er så sterk at det blir vanskelig å slutte. Egentlig trenger de hjelp til å styrke sitt selvbilde og hjelp til å ha andre sosiale koder og grep for å være en god venn/elev. De må med andre ord avlæres og samtidig lære nye grep. Aggresjonen er drevet av lystsenteret i hjernen. SIP-modellen viser hvordan dette er en gjennomtenkt handling hos den som utøver proaktiv aggresjon. For den som utviser proaktiv aggresjon kan det virke som smarte trekk, selv om det ikke er det på lang sikt. SIP-modellen. I forhold til nivå 1 i SIP-modellen er det ingenting som tyder på at proaktivt aggressive personer har problemer med å avkode signaler fra omgivelsene. Det er imidlertid mulig at de har en tendens til å fokusere på spesielle typer signaler. Proaktiv aggresjon er drevet av et ønske om følelser av makt, dominanse og tilhørighet. Det er derfor naturlig at proaktivt aggressive personer fokuserer på signaler om svakhet i sosiale situasjoner. Det vil være smartere å angripe en svak elev, da disse elevene lettere vil la seg dominere, og den proaktivt aggressive personen vil få en raskere og enklere vei til ønsket utbytte. Det viser seg at det er vanskelig å komme ut av slike situasjoner uten hjelp både for den som utfører og den/de som utsettes. Begge parter trenger hjelp men til forskjellige ting og på forskjellige måter.

4 Årsakene kan være: Sterk ubalanse i maktforholdet mellom foreldre/andre. Når barnet blir utsatt for aggressive rollemodeller i familien. Når barnet utsettes for opplevelser som øker barnets repertoar av aggressive taktikker. Aggressive rollemodeller både fra TV og virkeligheten vil spille inn. Erfaring med «at det lønner seg» gir mersmak og motivasjon for gjentagelser. Barn trenger de hjelp fra de voksne. Hva kan du gjøre? 1. Skaff deg kunnskap og kjennskap til dynamikken i begrepet. Forstå at handlingen er drevet av outcome/utbytte eller et behov for makt. 2. Bruk observasjonsmetoder for å oppdage disse og gjennomfør samtaler med barna/elevene for å få innsikt.(for eksempel boka Innblikk v/tove Flack) 3. Ødelegg suksessfaktorene. Stopp handlingene, lag støy. Hold fokus på den du snakker med og til. La deg ikke lure av argumentasjoner og legitimering som det var flere som var med eller hun ber jo om det eller han er jo bare så irriterende. 4. Framskap de positive lederegenskapene hos de proaktive aggressive barna, gi dem ros og annerkjennelse når de gjør noe bra. 5. Bygg relasjoner, gjerne gjennom bankingtime og smalltalk for å få innblikk og muligheter for innspill. 6. Vær obs på alle sosiale vakuum som finnes gjennom en dag/uke/år. Sørg for å minimere mulighetene for at barn med proaktiv aggresjon får fritt spillerom. 7. Vit at god struktur, tydelige grenser og autoritativ klasseledelse er forebyggende. Eksempler på tiltak for «medløperne» og for et sunnere klassemiljø: Ha opplegg som styrker den enkelte til å sette egne grenser! Rollespill, case, les, skriv, se film, ha fysisk aktivitet osv. Styrk de andres mot til å si stopp/nei. Gi ros og annerkjennelse, følg med og følg opp.

5 Ha jevnlige enkeltsamtaler. Finn den du har forholdsvis god relasjon til og som kan påvirkes av dine direksjoner/konfrontasjoner. Ofte kan det være nyttig om den også har en forholdsvis høy status i gruppa. Ha ulike sammensetninger i skolearbeid for å knytte nye bånd på tvers av det etablerte. Ha aktiviteter som fremmer følelsen av å være i et felleskap som klassen/gruppa/trinnet er. Dette vil minske mulighetene for å ville gjøre noe vondt eller dumt for klassen. Aktiviteter som medfører blikk-kontakt eller berøring, som for eksempel massasje i nakken eller hender vil også kunne dempe negativ adferd mot hverandre i klassen. Andre ting kan også være å spise sammen, dele på maten, organisere et måltid pr. uke som er litt annerledes og mer samlende. Faste plasser som byttes jevnlig. (ukentlig/pr. mnd) vil også ha effekt. Lykke til!