Sterk Start. Sarpsborg Kommune. Et program for elever i videregående skole. Trivsel Trygghet - Tilhørighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sterk Start. Sarpsborg Kommune. Et program for elever i videregående skole. Trivsel Trygghet - Tilhørighet"

Transkript

1 Sterk Start Sterk Start Et program for elever i videregående skole Trivsel Trygghet - Tilhørighet Sarpsborg Kommune Utarbeidet av: Marianne Løvli, sos.ped.rådgiver St. Olav videregående skole Bjørnar Lund, sos.ped. rådgiver St. Olav videregående skole Tove A. Ødegaard, helsesøster Sarpsborg kommune

2 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Bli kjent, trivsel, velvære, 1. time 4 Intervju 5 Prikken 6 Selvbilde, interesser og gruppetilhørighet, 2. time 7 Påstander 9 Kortstokk 10 Vanlige tilstander, gråsoner og psykiske lidelser, 3. time 12 Flink pike for fall 13 Spørsmål til teksten 15 Hjelpeapparatet 16 Her kan eleven få hjelp 16 På nettet 16 Litteratur 17 3

4 Innledning Et skolestartprogram for vg1 og vg2 elever Dette skolestartprogrammet har to fokus. For det første ønsker vi å gi våre nye elever en optimal skolestart hvor de føler de blir sett, bygger relasjoner og føler seg trygge. For det andre ønsker vi å bevisstgjøre elevene omkring psykisk helse. I vårt møte med nye elever er det viktig at det så fort som mulig etableres gode relasjoner. Noen av aktivitetene går derfor ut på at elevene blir kjent med hverandre og deler informasjon på en trygg måte. Det er viktig at også lærerne blir med på aktivitetene. Vårt andre fokus er arbeid med psykisk helse i skolen, og bevisstgjøring hos elevene i forhold til dette tema. Psykisk helse i skolen Barn og unge er et av satsingsområdene i sosial- og helsedirektoratets informasjonsstrategi i årene som kommer. Rådet for psykisk helse har vært en av flere pådrivere for en slik satsing. De langsiktige ambisjonene er å skape et kunnskaps- og bevissthetsnivå som gjør ungdom bedre i stand til å mestre de utfordringene de møter i hverdagen. Målet er å gi elevene kunnskap om hvordan de kan ivareta egen psykisk helse, hvordan de kan støtte hverandre og hvordan de evt. kan få hjelp. Åpenhet og informasjon er viktig i arbeidet for bedre psykisk helse. For mer informasjon se Målsetting med aktiviteter i skolestartprogram og videre arbeid: Bidra til å styrke psykisk helse hos ungdom. Bidra til å utfordre unges holdninger i forhold til psykisk helse. Bidra til å skape åpenhet og trygghet slik at de unge tør å snakke om tanker og følelser. Bidra til økt kunnskap om ulike deler av hjelpeapparatet, og om hvor de kan henvende seg for å få hjelp. 4

5 Mestring Mestring er vår overordnede forankring. Ved å sette mestring som mulighet på dagsordenen, og samtidig holde fokus på hver enkelt i den konteksten de lever i, vil flere få mulighet til et bedre liv med de ressursene de har. Det som er avgjørende for hvordan vi greier oss i møte med alle livets utfordringer, er vår opplevelse av sammenheng. For å oppnå en følelse av sammenheng må vi; kunne forstå situasjonen ha tro på at vi kan finne fram til løsninger finne god mening i å forsøke å finne fram til løsninger Med systematisk arbeid og tilrettelegging fra lærere og helsetjenesten ved skolen vil ungdom kunne oppnå en opplevelse av sammenheng i de tilfeller de møter vansker relatert til psykisk helse. Hjelpapparatet Av kartleggingsundersøkelser og intervjuer kommer det fram at ungdom ikke kjenner særlig godt til hjelpeapparatet. De vet ikke noe om forskjeller mellom de ulike delene av hjelpapparatet med tanke på tilgjengelighet og ansvarsområder. I tillegg er det fordommer og uvitenhet som hindrer ungdom i å søke hjelp når de trenger det. Skolen har et omfattende støtteapparat som ungdom trenger å få kjennskap til. Dette må skolens lærere og helsepersonell sørge for at kommer ut til elevene på en god måte, slik at man i hvert enkelt tilfelle kan gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig. Det er viktig å minne om at alle som jobber med elever, og som får ta del i deres problemer eller lidelser, har taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også i tilfeller der elever betror seg til lærere. Be alltid om lov dersom du skal bringe informasjon videre til f. eks helsesøster, sosialpedagogisk rådgiver eller andre i hjelpapparatet. Dersom det er fare for liv og helse, har helsepersonell opplysningsplikt til andre instanser. Eleven informeres i alle tilfeller. Praktisk informasjon om gjennomføring av programmet Sterk start går over tre timer hvor kontaktlærer gjennomfører de to første timene. Den siste timen gjennomføres i et samarbeid mellom kontaktlærer og helsetjenesten ved skolen. I den timen er det et større fokus på psykisk helse og vi tar opp et aktuelt tema som elevene får jobbe med. Kontaktlærer bør også delta i denne timen. 5

6 Introduksjon til 1.time: Bli kjent trivsel velvære Denne timen skal elevene gjennom noen enkle øvelser bevisstgjøre seg selv og andre på hva som er velvære for dem. Det er svært viktig å alminneliggjøre dagligdagse utfordringer med hensyn til psykisk helse, og at vi i vårt daglige liv faktisk kan velge å gjøre det som fremmer god psykisk helse. Øvelse; Intervju Øvelse; Prikken Materiell; Intervju-skjema (kopigrunnlag neste side) Klistremerker, fire farger Intervju Hensikten med denne øvelsen er at alle skal bli sett og hørt, og at elevene blir mer bevisst på hva som er bra for deres psykiske helse. Praktisk gjennomføring av Intervju (også kalt jeg -øvelse) Introduser øvelsen. Del ut intervju-skjema til alle i gruppa. To og to elever går sammen og intervjuer hverandre. Sørg for at elevene har andre partnere enn de vanligvis har. Den som intervjuer skal fylle ut skjemaet med opplysningene fra partneren. Når alle i gruppa er ferdige med å fylle ut (sett av ca 10 min.), skal hver og en presentere sin partner og fortelle det som er kommet frem i intervjuet. Elevene kommer i tur og orden fram til kateteret og presenterer det de har fått vite om partneren. HUSK: å rose og takke elevene etter hver presentasjon. Dersom en elev blir alene, stiller du deg selv til disposisjon. 6

7 Intervju-skjema Navn: Tre ting jeg liker å gjøre: Tre plasser som jeg trives på: Min første venn: Noe jeg har lyst til å lære meg: Min favorittmusikk: 7

8 Øvelse Prikken Du har små ensfargede klistremerker i minst 4 ulike farger (antall farger avhenger noe av antallet elever). Eksempelvis fungerer det fint med små runde, altså prikker med farge. Be elevene stille seg opp i ring, skulder mot skulder. Be dem om å snu seg med ansiktet ut av ringen. Be dem også om å være helt stille og lukke øynene. Informer om at du kommer til å berøre dem og at dette er helt ufarlig og ukomplisert. Nå klistrer du merkene i panna på elevene. Ett merke til hver. Sørg for at det blir noenlunde likt antall elever med de respektive fargene. Sørg for å spre de ulike fargene i hele ringen. Alle skal ha merker. Når alle har fått, minner du elevene om at de fortsatt skal være stille. Be dem snu seg inn i ringen og be dem åpne øynene. Be nå elevene om å gruppere seg, uten å si noe. I de aller fleste tilfellene vil elevene nå gruppere seg etter farge, selv om det aldri er blitt sagt. Få tak i hvordan de tenkte når de grupperte seg. Spørsmål til refleksjon; Hva om en elev ikke hadde fått merke? Har vi andre «merker» som vi plasserer/grupperer mennesker etter? Hva gjør det med oss hvis vi blir holdt utenfor? Gi ros hvis elevene hjelper hverandre og poengter evt. tydelig gruppefølelse Det er viktig at leder viser engasjement og humor. Rekkefølgen på øvelsene er valgfritt, men der det ikke er etablert nok trygghet i klassen, kan det være lurt å starte med intervjuet. Da har du mulighet til å se og høre alle og å trygge og rose alle. 8

9 Introduksjon til 2. time: Selvbilde, interesser og gruppetilhørighet I denne timen kan kontaktlærer velge mellom fire ulike oppgaver/øvelser. Av tidsmessige årsaker kan det være smart å velge enten øvelsen med bilder eller øvelsen med at de skal presentere sin musikk. Disse øvelsene kan så bygges på med en av påstandsøvelsene, enten kortstokk eller lapper/håndsopprekking. Metodene er forskjellige i karakter og vil kunne appellere til ulike grupper/enkeltelever. Det er et ønske at psykisk helse skal bevisstgjøres gjennom øvelser, som kan synliggjøre elevens egne ressurser på en ufarlig og gjerne humoristisk måte, Materiell/utstyr Elevenes medbrakte musikk ELLER To gruppebilder (klasse eller fotball-lag etc. som eleven har tatt med). Det ene bildet skal være fra barneskolealder og det andre fra nåtid. (musikk og egne bilder i reserve om elevene ikke har med) Utstyr til å spille musikk Lapper i to farger (ca 10 x 10 cm) Kortstokk med påstander Slik løses oppgavene; Musikk elevene velger en låt / musikkstykke som vekker gode følelser hos dem. Gjennom å beskrive den positive innvirkningen musikken har, skal elevene forstå at det å føle seg bra er en del av vår psykiske helse, og at musikk er en av flere ting som kan påvirke den. Med favorittmusikken fra intervjuet som utgangspunkt, kan klassen sette i gang en diskusjon, gjerne i grupper. For å løse opp stemningen kan læreren gjerne spille utdrag fra egen musikk som var viktig for ham/henne på samme alder som elevene er nå. Læreren forteller hvordan han/hun ble påvirket, og hvilke bilder som kommer tilbake i bevisstheten. 9

10 Spørsmål for å komme i gang; Beskriv låten/musikken du har valgt. Hva er det med nettopp denne låten som gjør at du føler velvære? Hva har musikk med psykisk helse å gjøre? Hvordan kan musikk generelt få deg i bedre humør?(få elevene til å bruke eksempler fra hverdagen) Noen av elevene plukkes ut til å framføre sine betraktninger. Elevene bør ha mulighet til å spille utdrag av valgt låt før begrunnelser oppsummeres i plenum. Hvilke andre sanser kan klare å påvirke oss på samme måte som hørselen? Bilder med bildene som utgangspunkt kan klassen sette i gang en diskusjon, gjerne i grupper. Hva var det som var viktig og betydningsfullt før og nå når det gjelder: venner, familie, interesser, selvbilde o.a.? Hvordan påvirker venner, familie, interesser og selvbilde hvordan vi har det med oss selv i dag? Påstander, muntlig elevene får utdelt to lapper hver, en i hver farge. Den ene lappen representerer «enig i påstanden» og den andre «uenig i påstanden». Påstandene nedenfor leses opp av læreren, og elevene svarer så med å rekke valgte lapp i været. Alternativt kan lappene droppes og elevene viser tegn med armene ved at: enig= begge armene i været uenig= begge armene ned langs siden vet ikke= armene i kryss foran på brystet Kortstokk med påstander elevene deles i 3 4 grupper (6 8 elever på hver gruppe). Hver gruppe får en kortstokk med påstander. En i gruppa får ansvaret for kortstokken og for å sørge for at alle elevene i gruppa får trukket kort på rundgang. Her er det meningen at det skal diskuteres og da skal svarene ha klare argumenter (ikke ja/nei). Med dette som utgangspunkt får elevene synliggjort og diskutert sine holdninger. (påstander til kortstokk, se nedenfor) Muntlige påstander synliggjør elevenes holdninger mer enn kortstokken. Læreren må vurdere hvilken øvelse som egner seg best for den aktuelle klassen. 10

11 NB! Dersom elevene kommer med opplysninger som er sensitive, så gi på en vennlig måte beskjed om at det kan tas opp etter at timen er slutt. Ved spørsmål som oppleves utenfor din kompetanse, henvis til helsesøster eller en annen helsefaglig person som kommer til 3. time i dette programmet. Viktig også å poengtere at det er ikke noe fasitsvar i de ulike oppgavene ikke noe svar er rett eller galt, selv om sikkert noe er mer riktig enn noe annet. PÅSTANDER (presenteres av læreren) Det er viktigere å ta hensyn til andre enn til seg selv. Jenter har flere og sterkere følelser enn gutter. Jeg kan ha psykiske problemer uten at noen andre legger merke til det. En gang psykisk syk alltid psykisk syk. Psykiske plager er det samme som psykiske lidelser. Jenter kan vise følelser bedre enn gutter. Mange er sykmeldt pga psykiske plager. Det er lett å få hjelp hvis man ikke har det bra. Det er mye kunnskap hos ungdom når det gjelder psykisk helse. Det er lettere å ruse seg hvis man ikke har det bra. Mine foreldres holdninger påvirker mine meninger. I mange tilfelle kan jeg behandle meg selv. Hvem jeg er sammen med er avgjørende for min helse. Annenhver nordmann vil utvikle en psykisk lidelse i løpet av livet. Det er like lett å gå til psykolog som til lege. Psykologhjelp kan være gratis Det er flest menn som er rusmisbrukere Kvinner tåler alkohol like godt som menn 11

12 KORTSTOKK PÅSTANDER Vi setter usynlige merkelapper på mennesker Klær er ikke så viktig Det er en rettighet å si akkurat det man vil Mange prøver å oppnå et utseende ut fra et «ideal» Kjærlighet og nærhet er viktigere enn sex Gutter er mer «kroppsfiksert» enn jenter Det er mye press mht drikking i helgene Utseende har betydning for hvordan man blir møtt av andre Alle har rett til å kle seg som man vil Mange er fulle når de debuterer seksuelt Såkalt skjønnhetsoperasjon bør være gratis Det finnes voksne som man kan snakke med om alt Å legge ut bilder av seg selv på internett er farlig Å ta bilder av hverandre med mobil, er helt greit Alle må tåle slengbemerkninger Det er uproblematisk å treffe noen du har møtt via internett Et «pent» menneske er lykkeligere Ungdommer har en mer liberal holdning til sex enn voksne 12

13 Å ha sex med mange er helt greit En kan se på en person hvordan han/hun er Mine foreldres holdning til andre mennesker påvirker min holdning Mine venners omtale av andre påvirker mine holdninger til disse personene Hva andre mener spiller ingen rolle Lysterapi er vanlig ved depresjoner Tenåringer får ikke ekte depresjoner Trening er like sunt for sjelen som for hjertet Mange innsatte i norske fengsler har en ADHDdiagnose Det er mindre mobbing på små skoler Plagerne har større problemer med sin psykiske helse enn ofrene De som plager andre er mer sinte enn de som ikke plager Lærerens omsorg er avgjørende for omfanget av mobbing Alkohol bedrer søvnen Alkohol forverrer angst Tungt narkotikamisbruk rammer helt tilfeldig Narkotikamisbruk rammer helt tilfeldig 13

14 Introduksjon til 3. time: Vanlige tilstander gråsoner - psykiske lidelser Målsettingen med denne timen er å gi elevene mulighet til å reflektere over oppfatninger om psykisk helse, hva som er normalvariasjoner og hva som eventuelt krever profesjonell hjelp. Dette er viktig for å ufarliggjøre og normalisere psykiske svingninger. Bruk dette som innledning til timen og forklar at det henger sammen med de to foregående timene i programmet, der de har snakket om hva som er viktig for at de trives. Poenget er at elevene skal se at de har tilgang til sitt eget medisinskap, ved at de velger steder, mennesker og opplevelser som er bra for dem (Börjesson, Mia 2008). Skolehelsetjenesten (sosialpedagogisk rådgiver og helsesøster), er ansvarlig for gjennomføring av timen, med kontaktlærer tilstede. I timen vil det bli lest en tekst (se nedenfor) som omhandler anoreksi. Historien skal kun være et bakteppe for spørsmål og diskusjon som kommer i etterkant. Trekk gjerne parallell til megareksi der det er gutter i klassen. De fleste unge er opptatt av utseendet sitt i denne alderen, og hos noen kan dette gå over styr. Jentene blir som regel ikke tynne nok (anoreksi) og guttene blir ikke store/muskuløse nok (megareksi). Dette er ekstremvariantene av kroppsidealer som råder for de ulike kjønnene ellers i samfunnet vårt. Begge varianter handler ofte om dårlig selvbilde/selvfølelse. Skolehelsetjenesten presenterer hjelpeapparatet på slutten av timen, i forbindelse med det siste spørsmålet. Det er lettere for elevene å ta kontakt med hjelpeapparatet når de har sett ansiktene og hørt stemmene. Gjennomføring; Elevene deles i grupper med 7-8 elever i hver, og les teksten Flink pike for fall. Gruppene besvarer fem spørsmål, se nedenfor (sett av 10 min.) Gå gjennom spørsmålene, ved at alle gruppene får uttale seg om hvert spørsmål før man går videre til neste. 14

15 Opplever man at det er spesielt stor interesse for enkelte delområder, bør det vurderes om skolen skal prioritere en ekstra time til dette. Det kan ha en forebyggende effekt generelt og en tidsbesparende effekt for kontaktlærer, som evt. fortere kan få kanalisert eleven til hjelpeapparatet. Erfaring tilsier at elevene i større grad oppsøker hjelp selv, etter at de har hatt undervisning i klassen. FLINK PIKE FOR FALL Jeg er anoreksia! skrev Cathrine Wergeland Vedum fornøyd i dagboka si en vårdag i På den tiden fylte regnestykker om kalorier hele hodet, og sultfølelsen hele kroppen. Nå fjorten år senere skriver hun ut sin egen erfaring fra spiseforstyrrelsen som nær kostet henne livet: Jeg kom inn på et fremmed rom. Det luktet institusjon. Det var to senger der inne, den ene var pent oppredd, på nattbordet lå det en bok, og det hang noen klær ved stolen som sto ved siden av. Den andre sengen var ubrukt. Den var til meg. Jeg var så svak at jeg knapt klarte å stå på beina, men la meg ned i den ledige sengen og følte meg så underlig fremmed. Fremmedgjort. Hun som skulle bli legen min, kom inn og satte seg ved sengekanten. Jeg orket ikke å sette meg opp i sittende stilling, men ble liggende. Hun forklarte nøkternt at kroppen så sårt trengte næring at det var fare på ferde. Livet kunne ende her. Jeg var 17 år gammel og husket at jeg tenkte, nesten litt gammelmodig, jeg er jo så ung, jeg skal ha hele livet foran meg. Her lå jeg i sykesengen på psykiatrisk avdeling, uten ork til å reise meg, nedtrykt og litt lettet på samme tid. Noen hadde tatt fra meg kontrollen, og det føltes faktisk deilig. Anoreksien min startet ikke med drømmen om en slank kropp. Jeg var allerede naturlig slank, men endte opp med en spiseforstyrrelse fordi jeg så inderlig ønsket å være flink. Allerede på ungdomskolen definerte jeg meg selv ut fra hva jeg presterte, ikke hvem jeg var. Det ble etterhvert slitsomt mye å leve opp til, men redselen for ikke å strekke til fortalte jeg ikke om til noen. Løsningen kom sommeren mellom andre og tredje klasse på videregående skole. Jeg fant en måte å få kontroll over meg selv på, og en unnskyldning for ikke å orke alt jeg tidligere hadde orket, uten at jeg ble mindre flink av den grunn. Jeg bestemte meg for å få anoreksi. Jeg hadde som sagt alltid vært tynn, så det var ikke kiloene som var det viktigste. At de forvant, ble bare et symbol på at jeg lyktes i mitt forsett. Jeg skulle demonstrere viljestyrke. Jeg skulle bli verdensmester i å ha anoreksi! 15

16 At det samtidig var et forsøk på å bli sett, tenkte jeg ikke på da. Det hadde jeg ikke tid til. Jeg ble altfor travelt opptatt med å telle kalorier, planlegge matrasjonene i dagevis fremover og finne ut hvordan jeg kunne snike meg unna mest mulig mat der det var påkrevd at jeg spiste. Selv om jeg kunne drømme om mat nærmest i det uendelige, var jeg livredd for å gjøre alvor av fantasiene. Det verste ville være å sprekke. Jeg måtte ikke gi etter for sulten, jeg måtte leve opp til det målet jeg hadde satt meg. Uten å være klar over det var jeg blitt min verste diktator. Hvor dette skulle ende, var jeg ikke helt sikker på. Jeg ble svakere og forsto at jeg kunne bli innlagt, uten at det gjorde meg noe. Det ville bare være nok en bekreftelse på at jeg ikke ga meg. Så ble jeg syk. Kvalm. Svimmel. Jeg frøs konstant. Kroppen reagerte med å produsere masse hår på armer og ben, uten at det hjalp nevnerverdig. Kreftene ebbet ut. Det gikk i noen dager. Så kollapset jeg i klasserommet mens læreren ringte sykehuset. Der jeg lå i den fremmede sengen følte jeg at noe i meg hadde blitt rokket ved. Jeg hadde hatt den velsignede kontrollen så lenge, men nå opplevde jeg at den hadde forlatt meg. Ikke ved at jeg ble lagt inn, men i dagene før det, da jeg trodde jeg hadde fått influensa. Nå forsto jeg at det ikke var det som hadde skjedd. Noe annet hadde skjedd med kroppen min, noe jeg ikke hadde kontroll over. Alt hadde gått over styr, og diktatoren hadde falt. Så ble jeg sakte, men sikkert bedre. Og dermed begynte det egentlige tankearbeidet. Hvem var jeg egentlig? Hvorfor var det så viktig for meg å bli sett på som flink? Hvorfor opplevde jeg at jeg ikke kunne si til noen at jeg var så redd for å mislykkes? Hvorfor var det så viktig å gi inntrykk av at alt tilsynelatende var så bra? Svarene er mine egne, og de har litt etter litt bidratt til at jeg har funnet ut mer av meg selv, på godt og vondt. Jeg har måttet våge å gjøre meg synlig overfor andre, som et helt menneske med sterke og svake sider. Det var ikke gjort i en håndvending, og fremdeles kan jeg merke presset etter å ha noe å vise til, ønsket om å bli sett på som vellykket. Kanskje må jeg kjempe den kampen i mange år til. Men kampen om å få total kontroll har jeg lagt bort for lenge siden. Jeg ønsker den ikke lenger. Diktatoren er borte. Jeg savner henne ikke. 16

17 Spørsmål til teksten; FLINK PIKE FOR FALL Hva er å være flink? Hvilke former av krav/press utenfra møter ungdom i dag? Hvilke konsekvenser kan for store krav/forventninger føre til for ungdom? Nevn noen eksempler Hva er å være sårbar? Hvis en venn har det vanskelig, hvem snakker du med / søker du hjelp hos? 17

18 Hjelpeapparatet Her kan eleven få hjelp (alle har taushetsplikt, men eleven kan samtykke til at de kan samarbeide med andre); Kontaktlærer, faglærer, avdelingsleder, fagleder Sosialpedagogisk rådgiver, sosialkonsulent Helsesøster, skolelege, psykiatrisk sykepleier, Helsestasjon for ungdom Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Barne og ungdomspsykiatrien (BUP) Fastlegen Spesialisthelsetjenesten Sosialmedisinsk poliklinikk På nettet;

19 Litteratur Börjesson, Mia 2008 : Mästerverk och mirakel om att arbeta med tjejgrupp, Argument Forlag. Johnsen et al, Hege, 2005: Alle har en psykisk helse, Rådet for psykisk helse Kjos, Svein-Andreas og Aas, Ellen Wennevold 2008: Helt alminnelig galskap, Gyldendahl Norsk Forlag. Lien, Mona Vangsnes, 2000: VIP, Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom, elevhefte. Lien, Mona Vangsnes, 2000: VIP, Veiledning og informasjon om psykiske problemer og lidelser hos ungdom, lærerveiledning. Ellers har vi benyttet øvelser og litteratur som vi er blitt kjent med gjennom ulike arbeidsplasser og kolleger, samt noe fra Helsekilden. Det har ikke latt seg gjøre å finne opphavskilden til alt materialet. 19

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom? Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever. [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

- 1 - Foreldreversjon

- 1 - Foreldreversjon - 1 - I D. N R K I D S C R E E N - 5 2 Foreldreversjon - 2 - Dato KJÆRE FORELDRE Hvordan er barnet ditt? Hvordan føler hun/han seg? Det er det vi ønsker å få vite av dere. Vennligst svar på disse spørsmålene

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente

Elevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse

Detaljer