UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM. Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas

Transkript

1 UTFORDRINGER VED EIERSKIFTE AV LANDBRUKSEIENDOM Challenges for succession in family farms and family firms in rural areas

2 Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn, formål, mulige bidrag 2. Undersøkelsesmodell: Hovedelementer i spørreskjemaet 3. Spørsmål/diskusjon

3 Bakgrunn Lettere å opprettholde arbeidsplasser enn å skape nye Nedleggelse av bedrift/gårdbruk = arbeidsplasser forsvinner Generasjons-/eierskifte = (ofte) større endringer i produksjon/innovasjoner

4 Kort om prosjektet Partnere: Nordlandsforskning (NF) (prosjektansvarlig), Bygdeforskning (BF) og Universitetet i Nordland (UiN) + internasjonale samarbeidspartnere Prosjektstart: Avsluttes Casestudier: ca 20 case hvorav ca 2/3 gårdsbruk og 1/3 bedrifter + nøkkelinformanter i lokalsamfunnet Nasjonale spørreundersøkelser: Utvalg av gårdsbruk og bedrifter

5 Formål Å få fram kunnskap om hva som skjer i en generasjons-/ eierskifteprosess og hvilke faktorer som har betydning for en vellykket overføring av eierskapet. Det er satt opp tre delmål for å oppnå dette: Å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom familie-/ husholdsmedlemmenes interesser og eierskifteprosessen. Å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom kjennetegn ved virksomheten og eierskifteprosessen. Å utvikle kunnskap om sammenhengen og forhold mellom lokalsamfunnet og eierskifteprosessen

6 Interessenter/forhold av betydning for eierskifteprosessen Familie/ hushold Gårdsbruket/ bedriften Generasjonsskifte Lokalsamfunnet

7 Forskningstilnærming Faglig/teoretiske tilnærminger: Et bedriftsøkonomisk perspektiv som bygger på strategisk ledelse og entreprenørskap inkludert familiebedriftslitteraturen blir benyttet Gir bidrag til forståelse av strategiske beslutninger og hva som er viktige ressurser for bedriften/gårdsbruket i tillegg til entreprenørielle endringsprosesser og familiens betydning. Et familie/husholdsperspektiv og lokalsamfunnsperspektiv som bygger på sosialantropologisk tilnærming benyttes for dybdestudier av sammenhenger mellom bedrift/gårdsbruk, familie og lokalsamfunn Gir muligheten for bedre innsikt og forståelse av generasjonsskifteprosessen i en dynamisk sammenheng med flere påvirkningsfaktorer Komparativ analyse: Sammenligning av generasjons-/eierskifteprosessen i gårdsbruk og bedrifter

8 Mulige bidrag Det er gjort lite forskning som retter fokus mot selve generasjonsskifteprosessen, derfor vil prosjektet være et viktig bidrag for å utvikle kunnskap om feltet. Den helhetlige tilnærmingen som beskrevet vil framskaffe helt ny kunnskap om forhold av betydning for eierskifte. Økt kunnskap om utfordringene kan gi et bedre grunnlag for gjennomføring av en eierskifteprosess hos praktikere/ familie/hushold Kunnskapen kan også gi forvaltningen og politiske myndigheter et bedre grunnlag for tilrettelegging og tiltak som kan bidra til samfunnsmessige mål.

9 Undersøkelsesmodell Gårdsbruket størrelse, alder, omsetning, type produksjon Familien og husholdet Familiekultur Familieinvolvering Familieressurser/nettverk Husholdet Eier/drivers bakgrunn Driftsinterne forhold Strategi og ressurser: entreprenøriell orient., Landbruksfaglig kompetanse, finansielle ressurser Drift og utv. av gården Framtidsutsikter for gården Lokalsamfunnet Lokal tilhørlighet Organisasjonsdeltakelse Sosial kapital Landbruksfaglig miljø Resultater Driftsoverskudd Lønnsomhet ift. andre, (Etablering av nye bedrifter) Generasjonsskifte - prosessen Plan, tidspunkt og synspunkter på eierskifte Drivers framtidsplaner Villighet til å overta Deltakelse i drift Barn: overdragelse og arveoppgjør Odelslovens betydning (hemmende/ fremmende faktorer) Sannsynligheten for generasjonsskifte

10 Bredt utvalg mange problemstillinger Populasjon: alle gårdbruk uavhengig av ståsted i forhold til generasjonsskifte Forrige generasjonsskifte Mål om utvalg på min gårdsbruk som er representative for populasjonen Neste generasjonsskifte Eksempel på problemstillinger: Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for generasjonsskifte? Hvilke faktorer påvirker hvordan generasjonsskifteprosessen planlegges og gjennomføres? Er det en sammenheng mellom oppfatninger knyttet til generasjonsskifte og bedriftens resultater? Hvilke faktorer er bestemmende for neste generasjons involvering i bedriften?

11 Noen foreløpige funn Gårdsvirksomheten: Utfordringer avhengig av produksjonstype Driftsinterne forhold og resultater Kompetansebehov og innovasjon Familien/husholdet Nøktern men positiv framstilling av landbruket Lokalmiljøet: Fagmiljø svekket Generasjonsskifteprosessen: Salg sitter langt inne

12 Gårdsvirksomheten: Utfordringer avhengig av produksjonstype Å overta et kapital- og arbeidsintensivt melkebruk er noe annet enn å overta et mindre sauebruk eller andre mer fleksible produksjoner. En stor utfordring for generasjonsskifte på melkebruk er hvis det samtidig er nødvendig med store investeringer. Ikke alle er like begeistret for å måtte investere mellom 5 og 10 mill. Utfordringer med arealbehov på melkebruk som blir stadig større; må ha leiejord, kan føre til at de må slå veldig mange jordlapper (opptil ) på opptil 16 bruk. mye tid på traktor mellom jordlappene i slåtten.

13 Driftsinterne forhold og resultater: Kompetansebehov og innovasjon Driftsinterne forhold Landbruksfaglig kompetanse trekkes frem av mange som viktig for å kunne håndtere de ulike utfordringene i landbruket, inkludert planlegging og økonomistyring. I enkelte områder synes de å ha nådd taket mht utvidelse på grunn av tilgjengelig jord ut fra geografiske forhold; terreng og avstand + tilgjengelig leiejord. Resultater Det skjer endringer/innovasjon i produksjonen ved overdragelse, både ekspansjon og reduksjon.

14 Familien/husholdet: Nøktern men positiv framstilling av landbruket Overdragere er veldig opptatt av å fremstille landbruket i nøkterne former; hverken idyllisere eller svartmale, men flere påpeker de økonomiske utfordringene Begge generasjoner legger stor vekt på de positive sidene ved landbruk knyttet til å være sin egen sjef, ikke måtte rette seg etter klokken, allsidigheten i yrket, nærhet til dyr og natur og muligheten til å kunne bruke gårdens ulike ressurser, men påpeker samtidig at denne friheten har sin pris i form av relativt mye innsats i forhold til inntekt, samtidig som dette også varierer.

15 Lokalmiljøet: Fagmiljø svekket Mange påpeker at det blir stadig større og færre bruk. Færre bruk i et område utarmer det faglige og sosial nettverket i landbruket.

16 Generasjonsskifteprosessen: Salg sitter langt inne Salg av gård sitter langt inne. Da leier de heller ut jord og selger kvoter (hvis det gjelder melkebruk). Håper på at noen i neste generasjon kan overta. Odelsrett og press på neste generasjon til å overta: Foreldrene er veldig opptatt av ikke å legge press på barn til å overta, legger vekt på at det er odelsrett og ikke odelsplikt, men er veldig glad hvis noen tar over For flere av de som overtar synes det å ha ligget i kortene fra tidlig at de skulle overta, men de legger stor vekt på at de overtar fordi de selv ønsker det. Timing av overdragelse i forhold til de overtagernes og overdragernes livsfase kan skape utfordringer. Stor variasjon mht. hvorvidt generasjonsskifte er blitt diskutert i familien. Fra åpne diskusjoner i god tid i forkant til avgjørelse som blir tatt idet den eldre generasjon sier at de vil slutte.

17 Noen utfordringer Motivasjon for å ta over en gård kan knyttes til både region og produksjon. Bønder og odelsberettigede: (Andgård et al 2009, Bjørkhaug & Wiborg 2010) Mindre attraktivt å ta over gårder i Nord-Norge Mindre attraktivt å ta over gårder med melkeproduksjon og husdyrhold Usikkerhet om videreføring av gårder pga: Usikker inntekt / økonomi Kompetanse (for mye/feil og for lite/utilstrekkelig) Tilgang til annet arbeidsmarked lokalt for både bonde og partner Tilgang på sosialt og faglig felleskap

18 Takk for oppmerksomheten!

19 Prosjektorganisering Partnere: Nordlandsforskning (NF) (prosjektansvarlig), Bygdeforskning (BF) og Universitetet i Nordland (UiN) Prosjektdeltakere: Forskningsleder, Ph.D. Einar Lier Madsen (entreprenørskap), prosjektl., NF Professor Agnete Wiborg (sosialantropologi), UiN Seniorforsker, Ph.D. Lars Rønning (entreprenørskap), NF Professor, Sara Carter (entreprenørskap) University of Strathclyde, Skottland/NF, Seniorforsker, Dr.polit. Hilde Bjørkhaug (sosiologi), Bygdeforskning Forsker, Cand.polit. Ragnhild Holmen Waldal, NF Internasjonalt samarbeid: Professor Johan Wiklund, Syracuse University, USA Seniorforsker Dr. Rob Burton, University of Otago and Agrisearch, New Zealand

20 Referansegruppe Referansegruppen vil benyttes som diskusjonsforum i forbindelse med funn og resultater i prosjektet, og vil være viktig for sikring av praktisk relevans i studien. Utover dette vil referansegruppa være sentral for formidling av resultatene fra studien. Følgende inngår: Svein Olav Thomassen, Troms Bondelag Ann-Christine Theodorsen, Nordland Bonde- og Småbrukarlag Dag Breines, Tine, Tjøtta Agnar Hansen, Fylkesmannen i Nordland Elisabet Utstøl Pettersen, Innovasjon Norge, Nordland Hanne Harila, Finnmark Bondelag Torhild Gjølme, landbruksdirektør, Fylkesmannen i Finnmark Kristian Skjølaas, NHO, Oslo Jo Edvin Lundal, Lundal Nord AS, Breivik i Salten. Heidi Lill M. Oppegaard, HSH, Oslo