Rapport Analyse Melk i Finnmark 2012

Transkript

1 Rapport Analyse Melk i Finnmark Foto: TINE/Margrethe Myhrer

2 Innholdsfortegnelse. Sammendrag.... Bakgrunn.... Arbeidsgruppas oppdrag.... Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale.... Arbeidet med analysen og rapporten.... Utvikling i melkeproduksjonen,.... Framtidig utvikling i melkeproduksjonen, Tall fra Innovasjon Norge, Finnmark Byggekostnader.... Restkvote i.... Alder.... Kumelkbruk som ønsker å øke produksjonen.... Kumelkbruk som ønsker å drive videre som i dag Tilleggsnæringer.... Kumelkbruk som ønsker å avvikle drifta... S ide

3 Forord Fra /8 har TINE Nord hatt sterk fokus på råstofftilgangen. Det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å sikre melkeproduksjonen i de tre nordnorske fylkene, blant annet gjennom «Ny Giv» og «Melk i Framtida». Likevel har en sett en nedadgående trend der utbygginga av nye kuplasser ikke har greid å kompensere for bortfallet av kuplasser hos dem som har avviklet. I Finnmark har situasjonen imidlertid vært noe bedre enn i Nord-Norge for øvrig. Likevel er det viktig å overvåke utviklinga i fylket, og utnytte de muligheter som gis til å opprettholde en stabil og ønsket produksjon. Denne rapporten er en grundig analyse av situasjonen for kumelkproduksjonen i Finnmark, og inneholder gjennomarbeidede prognoser for sannsynlig utvikling i årene som kommer. Rapporten gir også vurderinger og beskriver sammenhenger for å forstå drivkreftene bak utviklinga. Rapporten beskriver de hovedutfordringer som avdekkes, og vil gi grunnlag for videre oppfølging i form av konkrete tiltak som kan styrke næringa. Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Fylkesmannens landbruksavdeling, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og TINE Nord. Arbeidsgruppa takker TINE-rådgiver og kommunal landbruksforvaltning i fylket for verdifullt grunnlagsmateriale til analysene og rapporten. Arbeidsgruppa takker et spennende oppdrag, og håper at rapporten vil være til nytte i det videre arbeidet for melkeproduksjonen i Finnmark både internt i organisasjonene og som grunnlag for politisk arbeid på ulike nivå. Harstad desember For arbeidsgruppa Ingvald Stensen, Koordinator for arbeidsgruppa S ide

4 . Sammendrag Rapporten «Analyse Melk i Finnmark» er utarbeidet av en arbeidsgruppe fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og TINE Nord. Analysen predikerer sannsynlig utvikling i antall melkebruk og i melkemengde, og viktige drivkrefter i denne utviklinga. produsenter vil fra 8 til være redusert med %, og melkemengden i samme periode redusert med, % om ikke ekstra tiltak settes i verk. Arbeidsgruppa mener at det kan være tjenlig å formulere en produksjonsmålsetting for volum kumelk i fylket, enten på 8-nivå eller et høyere mål for eksempel i forhold til disponibel kvote i Finnmark i tråd med nasjonale målsettinger. Arbeidsgruppa mener at produksjonsmålet for Finnmark bør være på mill. liter i. Dette er en ambisiøs målsetting og krever iverksetting av ulike tiltak i tida fremover. Fornyings- og moderniseringstakten må økes for på lang sikt å opprettholde melkemengde i Finnmark, og skal Finnmarkskvoten utnyttes, må det et skikkelig løft til framover. Dette innebærer behov for økt stimulering til modernisering, utvidelser og nybygg. Arbeidsgruppa vil peke på at byggekostnader i fylket ser ut til å være en vanskelig flaskehals for utvikling. «Jokeren» i dette vil på mange måter være de 9 melkebrukene som antas å ville «drive som nå» fram mot. Utfordringene vil være å øke motivasjon og interesse for bedrifts- /bruksutvikling også gjennom å se på de økonomiske forutsetningene for slik utvikling. Analysen viser også at «kvoter under flytting» blir midlertidig passive i stor grad. Det er svært stor kvote ledig på melkebrukene i fylket. Dette gjelder både ved bruksutbygginger og ved mer moderate utvidelser av kvotegrunnlaget. Utfordringen vil være å finne fram til tiltak på den enkelte gård som gjør at «ny kvote» raskere kommer i produksjon. Materialet viser at % av melkeprodusentene i fylket er over år. Halvparten av disse antas å avvikle melkeproduksjonen innen. Også denne analysen viser at rekruttering til melkeproduksjonen, er en stor utfordring. Likevel ligger Finnmark mye bedre an enn resten av Nord-Norge. Spørsmålet er: Hvordan kan flere ungdommer få lyst til å gå inn i dette spennende yrket? Rapporten har også en gjennomgang av viktige begrensninger for utviklingen. Her går motivasjon, areal og bygninger igjen. Dette er ikke overraskende, men en kan merke seg at heller ikke dette er entydig. Arbeidsgruppa ser det som viktig at interessentene i landbruket i Finnmark mobiliserer ytterligere for landbruket gjennom omforente tiltak som kan gi virkning på kort og på lang sikt. Gruppa håper at rapporten blir godt og konstruktivt mottatt, og at den vil være med på å danne et godt grunnlag for å sikre den framtidige kumelkproduksjonen i Finnmark. Ut over det materialet som ligger i selve rapporten, ligger et omfattende analysegrunnlag som vedlegg. For å få et godt innblikk i rapporten vil vi anbefale at vedleggene studeres nøye før selve rapporten leses. S ide

5 . Bakgrunn I ble tilsvarende rapport utarbeidet for Troms fylke. Rapporten har vist seg å være nyttig både til å beskrive utviklinga i melkeproduksjonen, og å utforme tiltak både internt og til politisk arbeid. Generelt er det en stor utfordring å få bygd ut nye kuplasser i like rask takt som avgangen. I Finnmark har samlet kvote økt, og dette gir muligheter til en økt melkeproduksjon i fylket. Vi så at det var store ledige kvoter på melkebrukene som burde utnyttes bedre. På møte i Alta den. mars med deltakelse fra faglag, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og TINE Nord, ble en enige om å foreta en analyse over framtidig melkeproduksjon i Finnmark etter samme lest som i Troms. Ei gruppe med representanter for Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og TINE Nord ble satt sammen for å gjøre dette arbeidet.. Arbeidsgruppas oppdrag Gruppa skal gjennom tilgjengelige data analysere utviklinga i kumelkproduksjonen i fylket og predikere den videre utvikling for melkeproduksjonen i fylket med hensyn til volum og antall produsenter ( år). Gruppa skal også få tak i de viktigste flaskehalsene/ utfordringene som grunnlag for utviklinga, og som grunnlag for å identifisere aktuelle tiltak. Aktuelle tiltak skal dernest diskuteres og igangsettes av samarbeidende organisasjoner, eller en eller flere av dem. Arbeidet med analysen skulle være ferdig før sommerferien. Dette klarte man ikke, og målsettingen er nå å ha rapporten ferdig innen. desember.. Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale.. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa har bestått av følgende personer: Hans Magnus Sætra, Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark Karianne Holm-Varsi, Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark Rune Olsen, Innovasjon Norge i Finnmark Erle Larsen, skommune Viggo Mikalsen, TINE Nord Ingvald Stensen, koordinator for gruppa, TINE Nord.. Arbeidsmetode Arbeidsgruppa skal:. Framskaffe grunnlagsdata for hva som har skjedd og hva som skjer innenfor kumelkproduksjonen i Finnmark. Søke å finne årsakene til at denne utviklingen skjer, basert på vurderinger av alle enkeltbruk i Finnmark. Tilrettelegger innsamlede data slik at vi kan:. Finne svar på aktuelle spørsmål/problemstillinger. Analysere ulike forskjeller og sammenhenger S ide

6 . Avdekke hva som er de viktigste utfordringene som næringa står overfor i fylket. Arbeidsgruppas rapport skal legges fram for oppdragsgiverne for videre drøftinger og beslutninger... Grunnlagsmateriale Innsamlet og systematisert data fra (ca. 9, %) av produsentene av kumelk i herunder: o Innmålingstall og leverandørdata fra TINE o Systematiske opplysninger fra rådgivere i TINE Nord og kommunal landbruksforvaltning, basert på deres kjennskap til den enkelte gård Oversikt over rammer og tildelte tilskudd fra Innovasjon Norge i Finnmark for perioden - Notat fra Landbruk Nord vedrørende byggekostnader for landbruksbygg (vedlegg) Dataene er organisert slik at det kan gjøres ulike sammenlikninger for å finne fram til sammenhenger og årsaker til utviklinga. Datagrunnlaget er lite egnet for å lage framstillinger for mindre enheter, for eksempel kommuner.. Arbeidet med analysen og rapporten Arbeidet med analysen og rapporten ble organisert som et prosjekt finansiert av BU-midler og TINE Nord. Gruppa har samlet inn data og gjort relevante analyser og vurderinger gjennom møter i arbeidsgruppa. TINE Nord har hatt ansvar for det løpende arbeidet for gruppa. Før rapporten ferdigstilles, skal de samme som møtte i Alta den. mars, drøfte aktuelle tiltak på bakgrunn av analysen. En vil også diskutere hvordan materialet skal brukes videre. Frist: I utgangspunktet ble det avtalt at gruppa skulle være ferdig med sitt arbeide innen sommerferien. Gruppa har måttet søke om å fått utsatt denne fristen, da arbeidet har tatt lengre tid enn først antatt.. Utvikling i melkeproduksjonen,.. Utviklingstrekk Figuren viser innmålingstall for Finnmark på 9, mill. liter i, og for på 8. mill. liter. Vi har hatt en fallende tendens i innmålingene etter /8. Dette indikerer at etablering av nye kuplasser ikke helt har holdt tritt med avgangen. Men sammenlikner vi med, har melkeproduksjonen holdt seg på samme nivå, mens antall produsenter er redusert med 8 produsenter, tilsvarende, %. Det har ikke vært noen markert utflating i årlig avgang. For har produksjonen så langt holdt seg relativt bra, selv om det er mange som har sluttet. De som til enhver tid har vært igjen, har nesten greid å bygge ut og kompensere for bortfall av melkebruk. Likevel kan en se en nedgang i produksjonen etter år. S ide

7 Utvikling i Finnmark Produsenter og volum melk siden Ant prod i des Totalvolum , 8, 8,9 8, 9, 9, 9, 8,9 8, 9 8 Innveid totalvolum pr år 8 9 Figur Som vi kommer tilbake til under avsnitt 8, er det mye ledig kvote i Finnmark, hele, mill. liter, eller over tonn pr bruk i gjennomsnitt. Dette er mye. Restkvoten i fylket bør tas i bruk snarest. Dette vil trygge økonomien på melkebrukene, og sikre tilgang på råstoff til foredlingsanleggene i fylket... Viktig utfordring Arbeidsgruppa mener at det vil være fornuftig å bestemme seg for et produksjonsmål for Finnmark. Hva skal i så fall en slik produksjonsmålsetting være? Arbeidsgruppa vil peke på fire scenarier for utviklinga videre:. La utviklinga «gå sin gang». Det betyr, % reduksjon i forhold til 8 og 8, mill. liter i.. Gjennom målrettede tiltak og virkemidler for øvrig, opprettholde produksjonen på 8-nivå, dvs. 9, mill. liter i.. Økning av produksjonen med % pr. år i henhold til nasjonal målsetting, dvs. knappe tusen liter pr. år. Det betyr ca. mill. liter i.. Ut fra tilgjengelig kvote å definere produksjonsmålet til mill. liter kumelk i. Et samlende mål for melkeproduksjonen i Finnmark, vil være nyttig når relevante tiltak og virkemidler skal utformes. Arbeidsgruppa mener at et produksjonsmål på. mill. liter i krever ulike tiltak som kan bidra til å løse de utfordringene denne rapporten peker på. For å kunne nå en slik målsetting, vil det være viktig å opprettholde flest mulig eksisterende bruksenheter og samtidig utvikle/bygge ut eksisterende bruk. S ide

8 . Framtidig utvikling i melkeproduksjonen, Figuren over viser den faktiske utviklingen fram til år, og deretter en prognose for videre utvikling i årene framover. Utvikling i Finnmark Produsenter og volum melk siden Ant prod i des Jfr 8 nivå Ltr/prod x prog ant produsenter Totalvolum prognose volum Grunnkvote Disp kvote,9, 8, 9 8,9 8, 8 9 9, 9, 9, 8,9 9, 8, 9, 8, 9 Volum For å kunne predikere den framtidige utviklingen i melkeproduksjonen i Finnmark, er det tatt utgangspunkt i kartlagt avgang av produsenter, utbygging og stipulert avdråttsøkning. Ut fra dette er det beregnet utvikling i melkevolum. Figur viser at det i vil det være tilsvarende % færre produsenter sammenliknet med 8, og melkevolumet vil være redusert med, %. Den videre utviklingen fra til er anslått med utgangspunkt i den årlige nedgangen vi har sett de siste - årene. Figuren viser også at gjenværende produsenter årlig øker sitt gjennomsnittlige melkevolum fra tonn i, til 9 tonn i. Den stiplede linjen viser hvor mye gjenværende produsenter måtte ha Årskyr Utvikling i Finnmark årskyr og leveranse pr årsku Årskyr Årskyr for 8-nivå Leveranse pr årsku Figur Lev pr årsku Figur S ide 8

9 produsert i gjennomsnitt, dersom melkevolumet skulle vært opprettholdt på 8-nivå. I måtte hver enkelt ha levert tonn mer enn det de kommer til å gjøre. Figur viser at det blir for få kyr igjen i Finnmark til å opprettholde melkevolumet på 8- nivå. I vil det være ca. kyr for lite. Om ledig kvote skulle utnyttes (, mill. liter), vil det være behov for ca. kyr i tillegg til dette; altså totalt flere kyr i. Om vi ser på hvor mange kyr som må erstattes som følge av opphør av melkeproduksjonen, er det kyr, som utgjør årlig. Dette betyr:. Flere utbygginger pr år. Raskere avdråttsøkning og leveranse pr årsku (bedre produksjonsstyring og fôring). Flere dyr raskere i melkeproduksjon hos bruksutviklerne.. Motivasjon/ interesse: I følge våre analyser er det bruk som vi kan regne med vil øke melkeproduksjonen i de nærmeste årene, derav med større enn % økning. Dette ( bruk) utgjør 8,8 % av antall produsenter. Dette er et høyt tall. Der er samtidig 8 bruk (,8 %) som legges ned de første fem år, og 9 (, %) som vil drive som nå. Gruppa drive som nå er stor, og den vil være avgjørende for å opprettholde eller øke melkevolumet. Spørsmålet kan være hva «drive som nå» innebærer? Fremtidsplaner om år 9 = Øker, trolig mer enn % = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift = Ikke mer melkeproduksjon Figur S ide 9

10 Dersom all ledig kvote i Finnmark skal utnyttes, og vi skal få til en økning i produksjonen, er vi avhengig av at flere av de som skal «drive som nå» likevel utvikler sine bruk til større enheter. For å få til bruksutbygginger, er vi avhengig av å ha produsenter i næringa som ønsker å satse videre. Gjennom kartleggingen som rådgivere i TINE Nord Rådgiving og Medlem har gjort i samarbeid med lokal landbruksforvaltning, ser vi at det er 9 bruk som med stor sannsynlighet har utbyggingsplaner. Om vi også tar med de som trolig har utbyggingsplaner, er summen i beste fall. Se figuren på neste side... Gruppas vurdering... Årlig behov for nye kuplasser Et viktig utgangspunkt for en vurdering fra arbeidsgruppa, vil være å ha definert et klart produksjonsmål for melkeproduksjonen i fylket. I utkastet til rapport har ikke arbeidsgruppa et slikt mål å gå ut fra. For å erstatte de kuplassene som årlig går ut fram til, må bygges ca. nye kuplasser ( årlig). Med kroner pr kuplass, utgjør dette en investering på mill. kroner årlig. Om vi forutsetter at avgangen skal erstattes med nybygg (dobling av besetninga) vil en måtte bygge kuplasser årlig for å erstatte de. Dette utgjør en årlig investering på mill. kroner. 9 Bruk med utbyggingsplaner 9 For å oppnå en leveranse på mill. liter årlig i Finnmark, vil det ytterligere være behov for ca. nye kuplasser fram til år, dvs årlig. Dette utgjør en investering i tillegg på mill. kroner årlig, dvs mill. kroner årlig fram til. = Har nylig bygd ut = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Figur Opprettholde på 8 nivå (9 mill. liter) Vi ser av våre data at en kan påregne ca. nye kuplasser årlig. Det er litt over halvparten av det vi trenger for å opprettholde produksjonen. Dersom vi legger til grunn bruksutbygginger med en gjennomsnittlig økning fra til årskyr, er det behov for rundt 8 bruksutbygginger årlig. Regner vi,- kroner pr kuplass, vil dette utgjøre en årlig investering på ca. 8 mill. kroner fram til.(forutsatt 88 kuplasser og avdråttsøkning tatt med) Vi har da forutsatt at også eksisterende kuplasser må erstattes ved nybygg. I tillegg vil det være behov for vedlikeholdsinvesteringer bl.a. som følge av holdforskriften for storfe. Dette forutsetter at kapasiteten er utnyttet, men er den det? S ide

11 Om vi skulle øke produksjonen til mill. liter, måtte vi doble investeringene til mill. kroner årlig. Også dette forutsetter at kapasiteten er utnyttet. 8. Tall fra Innovasjon Norge, Finnmark 8 9* * * Bevilget ramme, inkl. ubenytta midler fra forrige år, tilskudd,,,,, Bevilget storfe, investeringstilskudd,,,,8 9,8, Investeringskostnader storfe (beregnet av tilskudd), 8,,,,, *) I årene 9, og var det overført ubrukte midler fra forrige år Tabellen viser årlige bevilgninger og årlige investeringer til bygg for storfe i Finnmark. Ut fra dette er det behov for større årlige bevilgninger framover. Våre beregninger tilsier at det er behov for ca. 8 mill. kroner i årlige investeringer, mens det nå er på ca. mill. kroner. Midlene i ble brukt opp. Vi gjør oppmerksom på at investeringsbehovet vil bli enda høyere om man også tar med behovet for ombygging av driftsbygninger i henhold til holdforskriften. En utfordring i dag er at mellomstore bruksutvidelser (opptil - årskyr), blir så vidt dyre pr. kuplass, at det vanskelig kan forsvares å investere i moderne teknologi som f.eks. melkerobot, kraftfôrautomater, fôrutlegger med mere. Dette er teknologi som vil bidra til at bonden får en mer fleksibel hverdag, og som dermed gjør det mer attraktivt å være og å forbli melkeprodusent. I dag finnes det ikke løsninger som kan imøtekomme denne problemstillinga Motivasjon/interesse Våre data viser at interessen for å utvide produksjonen er for liten til å opprettholde melkemengden. For å oppnå produksjonsmålsetting på mill. liter i, burde det vært dobbelt så mange som bygde ut årlig. I første omgang er det derfor svært viktig at de som har ønske om utbygging får realisert sine planer. For å få til dette er det behov både for planleggingskapasitet, kapitaltilgang og finansieringsmuligheter. Og de må ha/få den nødvendige motivasjon til å sette i gang. Gruppa «drive som nå» er en meget viktig for melkeforsyninga i Finnmark. Dersom vi skal få til nødvendig utbygging av nye kuplasser, må det være flere som må velge å bygge ut sine melkebruk. Vi ser at utvikling av gode nettverk/produsentmiljø, kan skapes grobunn for utvikling. Etter vår vurdering bør en ikke la geografi og fysisk nærhet være en begrensning for utvikling av slike nettverk. Aktive og engasjerte rådgivere og landbruksforvaltere ser også ut til å kunne bidra til å få i gang gode prosjekter. I Finnmark ser det ut til å være brukbar interesse og motivasjon til å få til en god utvikling. Det ser likevel ut som den store utfordringa er byggekostnadene. Se eget avsnitt! S ide

12 8.. Viktige utfordringer. Å få til «gode» utbyggingsprosjekter. Å få redusert byggekostadene/redusert gjeldsgraden ved utbygging. Bedre drift som grunnlag for gode prosjekter. 9. Byggekostnader 9.. Byggekostnader pr. kuplass I analysen «Melk i Troms» ble det gjort beregninger som indikerer at byggekostnadene i landsdelen er vesentlig større enn lenger sør. Et landbruksbygg som kostnadsberegnes til mill. kroner, kan bli fra,, mill. kroner dyrere i Troms. Det er også igangsatt et arbeid, ledet av Innovasjon Norge, for å finne ut mer om hvor kostnadsforskjellene oppstår, og gi forslag om tiltak som kan gjennomføres. I landsdelen er det også betydelige variasjoner i kostnader pr. kuplass. En ser at prisen pr. kuplass blir vesentlig lavere jo flere årskyr det bygges for. Etter alt å dømme, er byggekostnadene enda høyere i Finnmark. Dette fører til at mange prosjekter vurderes som for dårlige til å få finansiering. Etter arbeidsgruppas oppfatning er byggekostnad den største utfordringen for utvikling av melkeproduksjonen i Finnmark. Det er ikke gjort beregninger for byggekostnader ved utvidelse/modernisering av eksisterende driftsbygninger. Kostnadene vil avhenge både av hvordan driftsbygningen er utformet, standard og egeninnsats. Fra Nordland har vi fått en oversikt over kostnader pr. kuplass om en bygger helt nytt i forhold til om en benytter eksisterende bygning. Den siste løsningen vil som regel gi langt lavere byggekostnader. Etter at Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for dyrevelferd, utga en veileder for hvordan holdforskriften for storfe skal praktiseres, er det grunn til å tro, at det skal mindre til enn tidligere, før krav om løsdrift og gasstett forbindelse til gjødsellager blir påkrevd. Se vedlegg A: Notat fra Landbruk Nord vedrørende Kostnadsforskjeller for kufjøs 9.. Tilskuddsordninger tradisjonelt landbruk i Finnmark BU-tilskuddet har ingen begrensninger oppad i kostnadsoppsettet. Maksimumsgrensen er %. Tilskudd ved generasjonsskifte for bønder < år. o Øvre kostnadsramme kr... o Kvinner, maks tilskudd kr... o Menn, maks tilskudd kr. 8. S ide

13 9.. Gruppas vurdering Selv om det ikke foreligger statistisk materiale for hvor stor prisforskjellene mellom landsdelene er, når det gjelder byggekostnader, er det grunn til å anta at denne er betydelig. De vurderinger som er gjort av Landbruk Nord, viser svært store prisforskjeller mellom sør og nord. Prisforskjellen kan trolig forklares ut fra at det er få aktører som bygger landbruksbygg (liten konkurranse), samt dyrere frakt. Arbeidsgruppa antar at byggekostnadene vil være enda større i Finnmark. 9.. Viktige utfordringer Finne virkemidler som bidrar til å Få til flere gode utbyggingsprosjekter i Finnmark I større grad inkludere eksisterende bygninger i gårdens utviklingsplaner Bremse takten på netto avskalling antall produsenter Få flere til å utvikle bruket sitt, spesielt gruppen «drive som nå». Bedre utnytting av gårdens produksjonskapasitet og lønnsomhet. Restkvote i.. Resultater fra kartleggingen Samlet melkekvote i Finnmark er på, mill. liter. Totalt er det ca., mill. liter av kvoten som ikke blir levert meieri. Et spørsmål blir derfor: Hvor befinner ledig kvote seg, og hvorfor blir den ikke produsert/levert? Generelt lønner det seg å utnytte kvoten, men andre begrensninger kan gjøre at den i alle fall midlertidig ikke er aktiv. Figur viser at, mill. liter restkvote befinner seg hos melkebønder som har tenkt å øke produksjonen, mens, mill. liter restkvote er hos dem som har tenkt at de skal drive som nå i de nærmeste årene.,8 mill. liter restkvote er på bruk under avvikling. Restkvote liter.8 Tusener = Øker, trolig mer enn % 8 = Øker, trolig inntil % Fordeling av restkvote Krysset mot fremtidsplaner (Drift om år) = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift 88 = Ikke mer melkeproduksjon Ikke svar Figur For de bøndene som skal «drive som nå» kan det være aktuelt å få et klart bilde av mulighetene ved bedre kvoteutnyttelse. Vi ser at det er svært mye inaktiv kvote generelt på melkebrukene i Finnmark, og spesielt hos dem som har bygd eller har tenkt å bygge ut. Dette utgjør også store melkemengder. S ide

14 .. Gruppas vurdering Fylket har en gylden mulighet til å opprettholde/ øke sin melkeproduksjon ved at det er tilgjengelig så store kvotereserver. I hovedsak vil det dreie seg om å få til en økt utbyggingstakt, noe det ser ut til å være grunnlag for mht interesse blant melkeprodusentene. For å få dette til, er stikkordene byggekostnader og finansiering. Eller sagt på en annen måte: Å klare å gjennomføre en utbygging med lavere lånebehov. Det vil være svært interessant å finne ut hva som er den faktiske produksjons-kapasiteten hos melkeprodusentene i Finnmark. Ut fra Restkvote liter Fordeling av restkvote, gjennomsnitt ltr pr bruk.89 = Øker, trolig mer enn % Krysset mot fremtidsplaner (Drift om år).. = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift tilgjengelig produksjonskapasitet på det enkelte bruk, vil en fagperson kunne vurdere hvilke tiltak som skal til for å utnytte faktisk kapasitet. Økonomisk effekt ved optimalisert kapasitetsutnyttelse vil være trolig ha stor betydning..8. = Ikke mer melkeproduksjon Figur For bonden vil det generelt sett lønne seg at tiden mellom kjøp/leie av melkekvote og produksjonen av denne blir så kort som mulig. Hos dem som skal drive som nå, vil en oftest først kjøpe/leie kvote, og så bygge opp produksjonskapasitet. Dette vil ta tid både mht. produksjonsdyr og fjøsplass. Snitt restkvote, liter Tusener Evt. utbyggingsplaner og restkvote 9 Gjennomsnitt bruk: For økonomien på gården og for melkeforsyninga vil det være ønskelig at kvotene raskere blir aktive når de skifter eier. Har nylig bygd ut Helt sikkert Svært sannsynlig Trolig Usannsynlig Meget Sannsynlighet for bruksutbygging Figur 8 S ide

15 .. Viktige utfordringer Å få utbygging raskt nok på plass etter at kvote er anskaffet Å skaffe bedre tilgang på hodyr Å utnytte gårdens produksjons-kapasitet optimalt gjennom bedre produksjons-planlegging og styring. Spesielt viktig i forbindelse med utbygginger eller utvidelse av drifta. Raskere utbyggingstakt Bedre tilgang på hodyr. Alder Figuren viser aldersfordelingen av kumelkprodusentene i Finnmark og hvor mange som er i de enkelte aldersgrupper. 8 % av melkeprodusenter er under år. Dette er en bedre fordeling enn i de andre nordnorske fylkene, og gir igjen Finnmark et bra utgangspunkt. Likevel vil vi advare mot å ta lett på rekrutterings-utfordringene. Det er bruk som står overfor eierskifte de neste fem år. Aldersfordeling Kumelkprodusenter i 8 9 < > Alder.. Gruppas vurdering Rekruttering/ generasjonsskifte er en utfordring for mange bruk selv om andelen i Finnmark er relativt lav. De betingelser som kan tilbys næringa og rekruttene vil være et viktig grunnlag for prosessen. Samtidig vil selve prosessen og kommunikasjonen i denne fasen være avgjørende for resultatet. Ofte starter denne diskusjonen for sent til å ivareta en god utvikling av bruket. God og kvalifisert støtte vil kunne ha god effekt, og vil lette de involverte partene i prosessen. Gruppa tror at tiltak som iverksettes både må bidra til en god kommunikasjon og til kunnskap/støtte til de konkrete forhold rundt eiendomsoverdragelsen. S ide Figur 9

16 .. Viktige utfordringer Mange bruk må rekrutteres Få til interesse for å overta; flere unge må synes at melkeproduksjon er en attraktiv næring. De som overtar må lykkes; relevant kompetanse må benyttes i utvikling og drift Bedre ordninger for dem som overtar. Kumelkbruk som ønsker å øke produksjonen.. Bygninger For bruk ( %) av de som antas å ville øke produksjonen, vil bygninger være en begrensing. Dette understreker behovet for utbygging og modernisering i. Bygninger er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % bruk: bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Figur.. Areal/ grovfôrtilgang På bruk ( %) er grovfôrtilgang sett på som en begrensing i forhold til utviklingsplanene. Hvilke muligheter som ligger i økt avling, gode leieavtaler, nydyrking med mer, sier ikke materialet noe om. S ide

17 Som det framgår av materialet i vår analyse og vurderinger for øvrig, vil arealbegrensningene utgjøre et problem for fornying og utbygging. Mange bruk med interesserte drivere har begrenset arealgrunnlag i fornuftig nærhet til bruket. Utbygginger til mellomstore bruk ( årskyr) gir som regel ikke økonomi til å investere i moderne teknologi i fjøset, med de avlastninger dette gir blant annet mht arbeidsbelastning og fleksibel arbeidstid. Dette kan være med på å gjøre slike mellomstore bruksutbygginger uaktuelle. Tilgang på grovfôr synes å være en viktig begrensning i vårt materiale. Ut fra faglige vurderinger vil det være ønskelig med mer og bedre grovfôr til en lavest mulig kostnad og arbeidsbehov. Kan en finne gode ordninger som sikrer fôrtilgangen og som i tilstrekkelig grad tilfredsstiller krav fra finansierings-institusjonene? 8.. Gruppas vurdering Grovfôr: 8 Grovfôr er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Gruppa ser at grovfôrmengde, grovfôrkvalitet og ikke minst grovfôrkostnad, er en viktig begrensning for mange bruk som ønsker å utvikle drifta. Arbeidsbehovet ved grovfôrdyrkinga vil også være en viktig utfordring. Det må legges til rette for en bedring av grovfôrgrunnlaget, der dette er mulig. Det bør også sees på muligheten for å gjøre mindre bruksutbygginger lønnsomme. Fra materialet i TINEs effektivitetsanalyse og spesielt analysene av «melk minus fôr», ser vi at grovfôrkostnadene i gjennomsnitt er høyere i Finnmark enn resten av landet. Det som er mer interessant, er at det innenfor Finnmark er store variasjoner i grovfôrkostnader mellom gårder og naboer. Støtte rundt utviklingsbonden i Finnmark: Gruppa ønsker samtidig å peke på at det nå vil være svært viktig at de muligheter som finnes, blir utnyttet maksimalt av Finnmarksprodusentene. Vellykket utbygging og drift vil være avgjørende suksessfaktorer for melkeproduksjonen i fylket. Samtidig må dette skape trivsel og motivasjon, og å framskaffe de beste resultater må gi mening og arbeidsglede. Bedriftsmiljøet i melkeproduksjonen må etter gruppas vurdering, være et satsingsområde framover. bruk: 9 Figur S ide

18 . Kumelkbruk som ønsker å drive videre som i dag.. Bygninger På så mye som % ( bruk) av brukene som skal «drive som nå» er bygningene en viktig begrensende faktor for utvikling av gården. Igjen dokumenteres bygningsutfordringene i fylket. Dersom en antar at de fleste av produsentene som ser for seg å drive videre som i dag, ikke har planer om å bygge ny driftsbygning, betyr det at produksjonen vil finne sted i eksisterende bygg. Hvordan kan da produksjonskapasiteten på bruket utnyttes best mulig? 8 8 Bygninger er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå bruk: 9 Sommeren kom Mattilsynet ut med en veileder til holdforskriften for storfe, som fortolkning av gjeldende forskrift. Dette innebærer en innstramming i forhold til tidligere praksis, spesielt i forhold til muligheter for utvidelse av antall dyr på bås før krav om løsdrift utløses, samt muligheter for opprettelse av nye husdyrrom uten gasstett forbindelse til gjødsellageret. = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Grovfôr er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Figur bruk: 9 Dette kan etter vår vurdering, gi begrensninger i forhold til å kunne iverksette mindre produksjonsøkninger og S ide 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering moderniseringer i eksisterende driftsbygninger. Dette vil kunne vanskeliggjøre jobben med å stabilisere kumelknæringa i fylket. Figur

19 Foto: TINE/ Margrethe Myhrer Gruppa ønsker å understreke at det er viktig at de bruk som kan tenke seg mindre tilpasninger i den driftsbygningen de har, tidlig kommer i dialog med lokalt Mattilsyn. I gjeldende forskrift ligger det er krav om løsdrift for all storfe fra, men gruppa er gjort kjent med at en ny forskrift er under utarbeidelse i departementet. Signaler som er kommet fra dette arbeidet, peker i retning av en utsettelse av løsdriftkravet... Grovfôr og avling Og som figur viser, er grovfôret oppgitt som en begrensende faktor for utvikling, på rundt % (8 bruk) av kumelkbrukene i fylket. Dette viser at bygningene er en sterkere begrensende faktor enn areal. Ut fra lokalkunnskap, vet vi at arealtilgangen for eksempel i Alta er langt mer problematisk enn i Tana... Motivasjon På 8 ( %) av brukene i denne gruppa, er motivason en sterkt begrensende faktor. Denne gruppa kan utgjøre en viktig faktor for å få til ønsket utvikling i Finnmark, og antas å være påvirkbar. Generell motivasjon er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå bruk: 9 bruk: 9 9 S ide 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Figur

20 .. Gruppas vurdering Bygninger og motivasjon gjenstår som de to viktigste begrensinger for utvikling for gruppa «skal drive som nå». Arbeidsgruppa antar at bygningskostnader og lånebehov har sterk innflytelse på motivasjon for utvikling. Selv om en vurderer at denne gruppa skal drive i samme skala som nå, kunne det være interessant å vite om kapasiteten er optimalt utnyttet. Ofte vil det være slik at en gjennom produksjonsstyring vil kunne få en enda bedre utnyttelse av gårdens ressurser. Det kunne også vært nyttig sammen med den enkelte bruker å se på mulighetene i forhold til bygningstilpasning og hva det ville medført; også i lys av bedre ordninger gjennom Innovasjon Norge... Viktige utfordringer Som det framgår av materialet, anses bygningene som å være en avgjørende flaskehals. Spørsmålet er: Hva kan gjøres for å øke utbyggingstakten i fylket? Foto: TINE/ Margrethe Areal og tilgang på tilstrekkelig grovfôr er også en utfordring i deler av fylket.. Tilleggsnæringer Figur viser at det er ca. bruk ( %) som bare driver melkeproduksjon, og ikke i kombinasjon med andre ting. bruk Driver med melk i kombinasjon med..? (9 %) driver i kombinasjon med annen landbruksbasert næring. bruk ( %) driver i kombinasjon med annen selvstendig næringsvirksomhet. bruk driver i kombinasjon med bygdenæringer og bruk ( %) i kombinasjon med annet lønnet yrke. Figur viser at tilleggsnæring vil ha betydning eller stor betydning hos Ikke kombinasjon med annet Kombinasjon med annen landbr.basert næring Kombinasjon med annen selvst. næringsdrivende Kombinasjon med bygdenæringer Kombinasjon med annet lønnet yrke Ikke svar Figur S ide

21 bruk (ca. %). For omlag % av brukene er det vurdert slik at tilleggsnæringer fremdeles vil ha liten eller ingen betydning... Utfordring i forhold til kombinasjons-drift Når et bruk skal utvikles, er det svært viktig at alle muligheter vurderes godt. Utgangspunktet vil være at familien ønsker å bo og drive gården ut fra ressursgrunnlag, økonomiske og markedsmessige muligheter, interesser og egen kompetanse/ ferdigheter. Ikke minst skal det gjennom valgene være mulig å få Tilleggsnærings betydning om år? oppfylt familiens ønsker og behov, i alle fall til en viss grad. Våre data viser at melkebonden i for liten grad ser gårdens ressurser og gårdens kompetanse i helhet som grunnlag for bedriftsutvikling. Arbeidsgruppa er klar på at kjernevirksomhete n må ha høg økonomisk effektivitet, og det må også tilleggsnæringer ha. Og det må være mulig å finne fram til gode kombinasjoner og gjerne ta ut synergier mellom utviklingsretningene. Utfordringen vil derfor være å få til en like god vurdering av de alternativer og kombinasjoner som finnes, og å sette av nødvendig tid og sikre kvalitet i den strategiske fasen. Svært stor betydning Stor betydning Betydning Liten betydning Ingen betydning Ikke svar 9 Figur S ide Foto: FMLA/ Hans Magnus Sætra

22 . Kumelkbruk som ønsker å avvikle drifta Det er produsenter som trolig kommer til å avvikle drifta i løpet av fem år. Arbeidsgruppa vil understreke at dette er et anslag fra TINE Rådgivere og lokal landbruksforvaltning som kjenner brukerne og brukene godt, men dette er likevel et tall det knytter seg usikkerhet til... Årsaker til avvikling Analysematerialet viser at årsakene til avvikling er sammensatte, men at alder, sviktende helse og manglende motivasjon er de viktigste. Økonomi og ønske om annet yrke, ser ut til å være mindre viktig. Ved avvikling vil de aller fleste produsentene selge eller leie ut kvote og/eller areal eller selge gården. Alder er årsak til avvikling 8 Der "Melk om år?" = "Trapper gradvis ned" eller "Ikke mer melk" bruk: 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Alder er årsak til avvikling? Figur.. Gruppas vurdering Gruppa tror at det kan være mulig å holde flere av disse bruksenhetene i fortsatt drift, og i alle fall jord og kvote. Gjennom diskusjon med de aktuelle brukerne og deres familier om de muligheter som finnes, vil kanskje noen av disse gjøre andre valg enn avvikling. Muligheten vil kunne ligge i rekruttering og å få vist de økonomiske mulighetene som finnes. S ide

23 .. Hva med gården Ut fra dette ser det ut til at ca % av gårdene som legges ned som melkebruk, fortsatt blir i en eller annen form for landbruksproduksjon. Gruppa er forholdsvis liten og konklusjon er derfor usikker. Dersom ikke melk - Hva med gården? Filter: Drift om år= "Avvikle", "Ikke svar" bruk: Annen landbr.bas næring helt Annen landbr.bas næring delt Overdra gården til andre Leie ut/selge melkekvoten Leie ut/selge Leie ut/selge jord kvote og jord Ingen overtar/ Gården nedlegges Ikke svar Figur 8 Foto: TINE/ Margrethe Myhrer S ide

24 Utvikling i Finnmark Utvikling fram i Finnmark til i dag Produsenter og volum melk siden Ant prod i des Totalvolum , 8, 8,9 8, 9, 9, 9, 8,9 8, 9 8 Innveid totalvolum pr år 8 9 Vedlegg A, figur Utvikling i Finnmark Utvikling melk og leverandører Produsenter og volum melk siden framover Ant prod i des Jfr 8 nivå Ltr/prod x prog ant produsenter Totalvolum prognose volum Grunnkvote Disp kvote,9, 8, 9 8,9 8, 8 9 9, 9, 9, 8,9 9, 8, 9, 8, 9 Volum Vedlegg A, figur

25 Utvikling i Troms Utvikling Produsenter i Troms og volum melk siden framover Ant prod i des Ltr/prod x Jfr 8 nivå prog ant produsenter Totalvolum prognose volum Grunnkvote Disp kvote 8,, 8,,, 8,, 8,,, 9,, 8 Volum Vedlegg A, figur Utvikling i Nordland Utvikling Produsenter i og volum melk siden framover Ant prod i des Ltr/prod x Jfr 8 nivå progn produsenter Totalvolum progn volum Grunnkvote Disp kvote.8,,.,.9,.,,,8,,, 8,,9 9, Volum Vedlegg A, figur

26 . Utvikling i TINE Nord Utvikling Produsenter i TINE og volum melk siden framover Ant prod i des Jfr 8 nivå Ltr/prod x prog ant produsenter Totalvolum prognose volum Grunnkvote Disp kvote ,9,.,,.,,,, 9 9,, 9, Volum Vedlegg A, figur Utvikling i Finnmark Utvikling årskyr pr årsku, årskyr og leveranse pr årsku Årskyr Årskyr for 8-nivå Leveranse pr årsku Finnmark Årskyr. Lev pr årsku Vedlegg A, figur

27 Årskyr. Utvikling i TINE Nord Utvikling årskyr leveranser pr årsku årskyr og pr årsku Årskyr Årskyr for 8-nivå Leveranse pr årsku TINE Nord Lev pr årsku Vedlegg A, figur Aldersfordeling Aldersfordeling Kumelkprodusenter i 8 9 < > Alder Vedlegg A, figur 8

28 bruk 8 Alder ved oppstart Alder ved Oversikt over bruk som driver i dag og startet etter 99 bruk: 9 8 < > Alder ved oppstart Vedlegg A, figur 9 Ant bruk pr oppstartsår bruk pr oppstartsår Av bruk som startet siden 99 og fremdeles driver i dag, Oppstartsår Vedlegg A, figur

29 bruk Kvotefordeling, Kvotefordeling antall innen ulike Finnmark kvotestørrelser 9 < Kvotestørrelse i tusen ltr > Kvotefordeling Kvotefordeling og volum og volum hos bruk som Bruk som trolig slutter innen år <

30 Kvotefordeling og volum Kvotefordeling hos bruk som satser Bruk som satser videre videre < > Kvoteøkning i perioden 9- Kvoteøkning i < > Økning Kvotestørrelse (tusen) Vedlegg A, figur

31 Fordeling av restkvote i Fordeling 8 9 <= Kvoteliter i rest (tusen) - > Vedlegg A, figur Fremtidsplaner om år år? 9 = Øker, trolig mer enn % = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift = Ikke mer melkeproduksjon Vedlegg A, figur

32 Brukerskifte innen år Brukerskifte år? 8 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur Bruk med utbyggingsplaner Bruk med 9 9 = Har nylig bygd ut = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur 8

33 Dersom ikke Dersom melk ikke melk - Hva med gården? Filter: Drift om år= "Avvikle", "Ikke svar" Filter: avvikle bruk: Annen landbr.bas næring helt Annen landbr.bas næring delt Overdra gården til andre Leie ut/selge melkekvoten Leie ut/selge Leie ut/selge jord kvote og jord Ingen overtar/ Gården nedlegges Ikke svar Vedlegg A, figur 9 Driver Driver med melk i i med..? Melk i kombinasjonsdrift? Ikke kombinasjon med annet Kombinasjon med annen landbr.basert næring Kombinasjon med annen selvst. næringsdrivende Kombinasjon med bygdenæringer Kombinasjon med annet lønnet yrke Ikke svar Vedlegg A, figur

34 Tilleggsnærings betydning om år? Tilleggsnærings betydning om år 9 Svært stor betydning Stor betydning Betydning Liten betydning Ingen betydning Ikke svar Vedlegg A, figur Bygninger Begrensende faktor: Bygninger Er en begrensende for utvikling av garden 9 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur

35 Tilgang på nok grovfôr/ areal/ leiejord Begrensende faktor: Grovfôr/areal Er en begrensende for utvikling av garden = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur Tilgang på nok melkekvote Begrensende faktor: Melkekvote Er en begrensende for utvikling av garden = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur

36 Tusener Der melkekvote er begrensende faktor for utvikling av garden Begrensende faktor utvikling:.89 melkekvote vs Gjennomsnittlig restkvote Restkvote liter.8... Gjennomsnittlig restkvote = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Melkekvote er begrensende for utvikling Vedlegg A, figur Arbeidskraft Begrensende faktor: Arbeidskraft Er en begrensende for utvikling av garden 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur

37 8 Begrensende Andre økonomiske faktor: grunner Andre Er begrensende faktor for utvikling av garden økonomiske grunner 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget 9 Ikke svar Vedlegg A, figur Begrensende Motivasjon faktor: generelt Motivasjon Er begrensende faktor for utvikling av garden generelt = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Ikke svar Vedlegg A, figur 8

38 Tusener Restkvote liter.8.. Fordeling Fordeling av av restkvote vs Krysset mot fremtidsplaner (Drift om år) fremtidsplaner, sum bruk bruk 9 bruk bruk 88 bruk = Øker, trolig mer enn % = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift = Ikke mer melkeproduksjon Ikke svar Vedlegg A, figur 9 Restkvote liter. Fordeling av restkvote vs Krysset mot fremtidsplaner (Drift om år) fremtidsplaner, gj. snitt Fordeling av restkvote, gjennomsnitt ltr pr bruk = Øker, trolig mer enn % = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift = Ikke mer melkeproduksjon Vedlegg A, figur

39 Restkvote liter Tusener Fordeling Fordeling av av restkvote vs Fordelt på ulik bruksstørrelse bruksstørrelse, sum Samla restkvote i : ca, mill liter < > Disponibel melkekvote i liter Vedlegg A, figur Fordeling av restkvote Fordeling av gj.snitt Gjennomsnitt liter, fordelt på ulik bruksstørrelse Restkvote liter Tusener 9 9 < > Disponibel melkekvote i liter Vedlegg A, figur

40 Kvotefylling og bruksstørrelse Kvotefylling % og Kvotefylling % 9 9, 9 88, 8 8,9 8, 8 8, 8, 8,,8, < > Disponibel kvote Vedlegg A, figur Kvoteendring i snitt 8.. Kvoteendring 9- vs kvotestørrelse Kvoteendring 9- vs kvotestørrelse..... ca 8 % av produsenter 8,8%,% 9,%,%,% < > Disponibel kvote i år (x liter) Vedlegg A, figur

41 Dersom ikke melk - Hva med gården? Filter: Brukerskifte er "Helt sikkert", "Svært sannsynlig" eller "Trolig" Brukerskifte Kvoteendring i snitt og dersom ikke melk? bruk: = Drive annen landbr.basert næring heltid = Drive annen landbr.basert næring deltid = Selge/ overdra/ forpakte gården til andre = Leie ut/selge melkekvoten = Leie ut/selge kvote og jord = Ingen overtar/ Gården nedlegges Ikke svar Vedlegg A, figur Kvoteendring Liter i snitt 8. Meierileveranse pr årsku Krysset mot restkvote årsku bruk. bruk bruk bruk bruk. bruk. 9 bruk bruk bruk.9 bruk. < Restkvote i liter >8 Vedlegg A, figur

42 år som melkeprodusent Gjennomsnitt år som Fartstid år bruk:,9,,,, = Øker, trolig mer enn % = Øker, trolig inntil % = Driver som nå = Trapper gradvis ned dagens drift Melkeproduksjon om år? = Ikke mer melkeproduksjon Vedlegg A, figur bruk 9 8 Bruk med utbyggingsplaner og fartstid Bruke med Har nylig bygd ut Helt sikkert Svært sannsynlig Trolig og fartstid bruk: > Intervall fartstid, år Vedlegg A, figur 8

43 Evt. utbyggingsplaner og disp kvote Gjennomsnitt Utbyggingsplaner kvote Disponibel kvote, liter Tusener bruk: Har nylig bygd ut Helt sikkert Svært sannsynlig Trolig Usannsynlig Meget Sannsynlighet for bruksutbygging Vedlegg A, figur 9 Evt. utbyggingsplaner og Utbyggingsplaner Gjennomsnitt og restkvote, snitt Snitt restkvote, liter Tusener bruk: 9 Har nylig bygd ut Helt sikkert Svært sannsynlig Trolig Usannsynlig Meget Sannsynlighet for bruksutbygging Vedlegg A, figur

44 Evt. utbyggingsplaner og Restkvote Utbyggingsplaner Samla liter og volum restkvote, sum Tusener..8. Totalt:, mill ltr 8 8 Har nylig bygd ut Helt sikkert Svært sannsynlig Trolig Usannsynlig Meget Sannsynlighet for bruksutbygging Vedlegg A, figur Alder er årsak til avvikling Årsak til avvikling: Alder, Filter: slutter Der "Melk om år?" = "Trapper gradvis ned" eller "Ikke mer melk" 8 trolig bruk: bruk: 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Alder er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur

45 9 8 Sviktende helse er årsak til avvikling Årsak Der til "Melk avvikling: om år?" = "Trapper gradvis Sviktende, ned" eller "Ikke mer melk" helse Filter: slutter trolig 8 bruk: 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Sviktende helse er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur "Andre yrker lokker" er årsak til avvikling Årsak til Der "Melk avvikling: om år?" = "Trapper gradvis Andre ned" eller "Ikke yrker, mer melk" Filter: 8 slutter trolig bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget "Andre yrker lokker" er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur

46 8 Nedslitte driftsbygninger er årsak til avvikling Årsaker Der "Melk om til år?" = avvikling. "Trapper gradvis ned" eller Nedslitte "Ikke mer melk" driftsbygn, Filter: Slutter trolig bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Nedslitte driftsbygninger er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur Nedslitte/ dårlig maskinpark er årsak til avvikling Årsaker Der "Melk om år?" til = "Trapper avvikling: gradvis ned" eller "Ikke Nedslitt mer melk" maskinpark, Filter: slutter trolig bruk: 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Nedslitte/ dårlig maskinpark er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur

47 Årsaker Andre økonomiske til avvikling: grunner er årsak Andre til avvikling øk. Der "Melk om år?" = "Trapper gradvis ned" eller "Ikke mer melk" Grunner, Filter: Slutter trolig bruk: 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Andre økonomiske grunner er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur Motivasjon for øvrig er årsak til avvikling Årsaker Der "Melk til om avvikling: år?" = "Trapper gradvis ned" Motivasjon eller "Ikke mer melk" for øvrig, Filter: Slutter trolig bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Motivasjon for øvrig er årsak til avvikling? Vedlegg A, figur 8

48 Begrensning for Bygninger utvikling/satser: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % Bygninger bruk: bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur 9 Begrensning er en begrensende for utvikling/satser: faktor for av gården Grovfôr 8 Grovfôr Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % bruk: 8 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur

49 Begrensning Melkekvote for utvikling/satser: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % Melkekvote bruk: bruk: 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur Begrensning Arbeidskraft for utvikling/satser: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % Arbeidskraft bruk: bruk: 9 = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur

50 Begrensning Andre for økonomiske utvikling/satser: grunner Andre er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % økonomiske grunner bruk: bruk: = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur Begrensning for Generell utvikling/satser: motivasjon Generell er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Øker inntil % eller mer enn % motivasjon bruk: bruk: = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering = Ikke svar Vedlegg A, figur

51 8 Begrensning for utvikling/driver Bygninger som nå: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Bygninger bruk: 9 bruk: 9 8 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur Begrensning for utvikling/driver Grovfôr som nå: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Grovfôr bruk: 9 bruk: 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur

52 Begrensning for utvikling/driver Melkekvote som nå: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Melkekvote bruk: 9 bruk: = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur Begrensning for utvikling/driver Arbeidskraft som nå: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Arbeidskraft bruk: 9 bruk: 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur 8

53 Begrensning Andre for økonomiske utvikling/driver grunner som nå: er en begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Andre øk. grunner bruk: 9 bruk: 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur 9 Begrensning for Generell utvikling/driver motivasjon som nå: er begrensende faktor for utvikling av gården Filter: Drift om år = Driver som nå Generell motivasjon bruk: 9 bruk: 9 9 = Helt sikkert = Svært sannsynlig = Trolig = Usannsynlig = Meget Vurdering Vedlegg A, figur