Å r s m e l d i n g

Transkript

1 Å r s m e l d i n g

2 Å R S M E L D I N G Alle foto: Bente Wallander helse 2 Forskning og utviklingsprosjekter Demens 4 Alderspsykiatri 9 Funksjonshemning og aldring (FoA) 11 Utviklingshemning og aldring 13 Rådgivning og veiledning 16 Konferanser, kurs og undervisning 18 Forlaget Aldring og helse 21 Deltakelse i råd og utvalg 23 Deltakelse i konferanser og kongresser 24 Publikasjoner 25 Regnskap 29

3 Forord 2008 har vært et år med økt aktivitet innen alle våre fagområder; demens, funksjonshemning og aldring og utviklingshemning og aldring. I tillegg er alderspsykiatri et fagområde hvor vi arbeider i begrenset omfang i påvente av faste bevilgninger. Samarbeidet med de geriatriske fagmiljøene er utviklet videre, spesielt innenfor undervisning der Kompetansesenteret blant annet har ansvar for å administrere den IT-baserte undervisningen Ger-IT. Fortsatt er arbeidet på demensfeltet den mest omfattende delen av virksomheten. I forbindelse med Demensplan 2015 har Kompetansesenteret siden 2007 hatt i oppdrag fra Helsedirektoratet å lede tre utviklingsprogram: Utredning og diagnostisering av demens; Dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens; Tilbud til pårørende pårørendeskoler og samtalegrupper. I 2008 fikk Kompetansesenteret sammen med NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Alderspsykiatrisk kompetansesenter ved Sykehuset Innlandet HF i oppdrag å gjennomføre et utviklingsprogram om Miljøbehandling i demensomsorgen. Enheten Funksjonshemning og aldring har i 2008 hatt et aktivt år med en rekke publikasjoner og prosjekter under arbeid. Fra 2008 gikk arbeidet på fagområdet utviklingshemning og aldring over fra å være et utviklingsprogram til fast drift som en egen enhet med navnet Utviklingshemning og aldring. Enheten har i 2008 arbeidet blant annet med prosjekter, lærebokproduksjon og undervisning. Det tverrfaglige bedrifsinterne studieopplegget Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC (ny i 2008) har vært bestselgeren for Forlaget Aldring og helse, og det er solgt i overkant av eksemplarer. Undervisningsenheten har bidratt med informasjonsmøter og fagseminarer. Vi har fått NOKUT-godkjent Fagskolen i demensomsorg og alderspsykiatri og første kull startet opp høsten Det er laget og lagt ut ny hjemmeside for Kompetansesenteret dette året. Biblioteket har hatt hovedansvaret for oppbyggingen av denne. Det er nå mulig å bestille bøker og melde seg på kurs på vår hjemmeside Året 2008 bærer preg av at Kompetansesenterets tjenester etterspørres i stadig større grad og at alle ansatte har gjort en kjempeinnsats og bidratt til dette. Tønsberg/Oslo mars 2009 Arnfinn Eek Knut Engedal Bjørg Aaring 1

4 Å R S M E L D I N G Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse > Forsknings- og utviklingsprosjekter > Rådgivning og veiledning > Undervisning > Utvikling 2

5 Nasjonalt kompetansesenter for demens 15 (12,2) Funksjonshemning og aldring (FoA) 2 (1,6) Utviklingshemning og aldring 4 (4) Forlaget Aldring og helse 3 (2,8) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Ledelse Administrasjon Kontor 8 (7) Bibliotek 3 (2,9) Undervisning 10 (7,2) Alderspsykiatri 6 (4) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse arbeidet i 2008 innenfor fire fagområder knyttet til enhetene: Nasjonalt kompetansesenter for demens, Funksjonshemning og aldring, Utviklingshemning og aldring og Alderspsykiatri. Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning, ble avsluttet ved utgangen av Etter en meget positiv ekstern evaluering valgte Helse- og omsorgsdepartementet å videreføre virksomheten som en enhet under Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Virksomheten innen bibliotek, undervisningsenhet, kontor, administrasjon og forlag er fra 2007 organisert i egne enheter. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse er organisert i Helse Sør-Øst, under Psykiatrien i Vestfold HF og Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, tidligere Ullevål universitetssykehus HF. Kompetansesenteret har en felles faglig og administrativ ledelse. Figuren over viser Kompetansesenterets ulike enheter med enhetsledere slik situasjonen var ved årsskiftet. Tallene viser antall ansatte knyttet til enhetene, både faste og i prosjekt, tallene i parentes viser antall ansatte omregnet i hele stillinger. Oppgaver og satsingsområder Ved etableringen i 1997 fikk Kompetansesenteret, da Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, i oppdrag fra daværende Sosial- og helsedepartementet å arbeide innenfor fire satsningsområder: 1) Forsknings- og utviklingsprosjekter for å bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til personer med aldersdemens og deres pårørende 2) Rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utprøvning av nye modeller for behandling av og omsorg for personer med demens 3) Tilby undervisning til aktuelle målgrupper 4) Utvikling av læremateriale. Tilsvarende satsingsområder gjelder i dag som målsetting for alle enhetene. De ansatte Kompetansesenteret har ved utgangen av året 50 medarbeidere, tilsvarende 39,5 årsverk, hvorav om lag halvparten er engasjert i prosjekter. Medarbeidere er leger, psykologer, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, bibliotekarer, journalister, etnolog og ansatte med administrativ bakgrunn. I 2008 var syv av de ansatte doktorgradsstipendiater, hvorav én fikk godkjent sitt doktorgradsarbeid og disputerte i juni. Tre var postdoktor stipendiater. Syv ansatte er mastergradsstudenter, fem ved NHV Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg, én ved Høgskolen i Buskerud og én ved Universitetet i Oslo. 3

6 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens 4 Demensplan 2015 en plan for styrket demensomsorg Nasjonalt kompetansesenter for demens fikk i 2007 i oppdrag av Helsedirektoratet å ha ansvar for følgende treårige utviklingsprogrammer for å bedre kvalitet og kapasitet i primærhelsetjenesten for personer med demens og deres pårørende: Diagnostikk og utredning, Dagtilbud og avlastningsordninger og Tiltak for pårørende. Målet er å samle erfaringer og utvikle gode modeller, heve kvaliteten og bidra til økt kapasitet innenfor de tre programområdene. Programmene finansieres av Helsedirektoratet. Det har vært nært samarbeid mellom de tre utviklingsprogrammene, blant annet i forhold til en nasjonal kartlegging av etablerte og planlagte tilbud innen de tre områdene i norske kommuner. Det ble utarbeidet en kort oppsummeringsrapport fra kartleggingsundersøkelsene våren Sluttrapporten skal publiseres våren 2009 og distribueres til landets kommuner og aktuelle instanser. Fem felles regionale oppstartskonferanser ble arrangert i samarbeid med Helsedirektoratet våren Prosjektansvarlige: Professor Knut Engedal. E-post: knut.engedal@aldringoghelse.no, psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: arnfinn.eek@aldringoghelse.no, og spesialsykepleier MHS Anne Marie Mork Rokstad. E-post: anne.marie.rokstad@aldringoghelse.no Utviklingsprogram om utredning og diagnostisering av demens Målet er å videreutvikle gode modeller for utredning og diagnostisering av personer med demens, heve kvaliteten og bidra til økt kapasitet. Det er spesielt viktig å utvikle gode samhandlingsmodeller mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. På bakgrunn av opplysningene fra kommuneundersøkelsen i 2007 ble 28 kommuner, jevnt fordelt over hele landet, invitert til å delta som modellkommune med utviklingsprosjekt innen utredning og diagnostikk. Dette var kommuner som var i ferd med å etablere demensteam i løpet av I alt 27 kommuner takket ja til denne invitasjonen. I tillegg har sju andre kommuner sagt seg villig til å være med i utviklingsprogrammet som ressurskommuner. Dette er kommuner som har lang erfaring med demensteam og som har utviklet gode modeller for utredning og diagnostikk. Modellkommunene har forpliktet seg til å gi fortløpende data om arbeidet som gjøres i demensteamene. Datainnsamlingen pågår i perioden Opplysningene som innhentes er anonymiserte data som demensteamene får i vanlig klinisk praksis ved en demensutredning. Det er gjennomført lokale møter i alle de 27 modellkommunene. Dessuten er opplæring i kartleggingsverktøyet til bruk i kommunehelsetjenesten gjennomgått i de fleste av kommunene. Personell i demensteam i modellkommunene har også hatt anledning til å delta på kurs i regi av Nasjonalt kompetansesenter for demens om utredning av demens i kommunehelsetjenesten. Kartleggingsverktøyet til bruk ved demensutredning i kommunehelsetjenesten har blitt revidert med justeringer både i valg av prosedyrer og metodeinstrumenter. Det er opprettet en tverrfaglig gruppe sammensatt av personer med bred erfaring fra diagnostikk og utredning av demens. Alle landets helseregioner er representert i faggruppa. Prosjektet har en tidsramme på tre år, fra mars 2007 til mars 2010, og er finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektansvarlige: Professor Knut Engedal, psykologspesialist Arnfinn Eek og spesialsykepleier MHS Anne Marie Mork Rokstad, helse Prosjektleder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Ergoterapeutene Linda Gjøra og Margit Gausdal, Nasjonalt kompetansesenter for demens Utviklingsprogram om dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens Programmets oppdrag er å kartlegge og beskrive gode modeller for ulike dagtilbud, heve kvaliteten og bidra til økt kapasitet samt utarbeide strategi for implementering av tiltak i kommunene. På bakgrunn av opplysningene fra kommuneundersøkelsen i 2007 ble 28 kommuner, fordelt over hele landet, invitert til å delta som modellkommuner med utviklingsprosjekt innen programmet. Fem kommuner med gode modeller for dagtilbud, vil delta som ressurskommuner. Det er gjennomført lokale møter i alle 28 modellkommuner. I tillegg har det vært prosjektmøter i form av videokonferanser og telefonmøter. Alle modellkommunene har fått opplæring i kartleggingsverktøyet som skal brukes i datainnsamlingen. Opplæringen foregikk høsten 2008 som regionale samlinger, videokonferanser og opplæring i enkeltkommuner, med om lag 140 deltakere. Målgruppen var lokale prosjektkoordinatorer og personell som skal delta i datainnsamling. I tillegg har personale fra demensteam, hjemmetjeneste, institusjonstjeneste, annenlinjetjeneste og ledere i pleie og omsorg deltatt. Datainnsamlingen vil foregå i tidsrommet september 2008 til september Opplysningene som innhentes er anonymisert informasjon om brukere av dagtilbudet og deres pårørende, i tillegg informasjon om tilbudenes innhold og drift/økonomi. Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komité, REK-Sørøst, Helsedirektoratet vedrørende dispensasjon fra taushetsplikten og Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Det er opprettet en faggruppe sammensatt av representanter fra kommuner, fylkesmannsembeter, spesialisthelsetjenesten og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prosjektet har en tidsramme på tre år, fra mars 2007 til mars 2010, og er finansiert av Helsedirektoratet.

7 Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens Prosjektansvarlige: Professor Knut Engedal, psykologspesialist Arnfinn Eek og spesialsykepleier MHS Anne Marie Mork Rokstad, helse Prosjektleder: Sykepleier Liv Bj. Taranrød, Nasjonalt kompetansesenter for demens. E-post: Prosjektmedarbeider: Sykepleier Elin H. Aarø Strandli, Nasjonalt kompetansesenter for demens Utviklingsprogram om tilbud til pårørende pårørendeskoler og samtalegrupper Målet med utviklingsprogrammet er å legge til rette for en spredning av tilbud om pårørendeskoler og samtalegrupper. Ifølge Demensplan 2015 skal pårørende til personer med demens i alle landets kommuner ha tilgang til disse tilbudene. Data fra kommuneundersøkelsen i 2007 ble vurdert og bearbeidet i Målet med undersøkelsen var å få en status over drift av tilbud til pårørende i kommunene og kartlegge ulike driftsmodeller for pårørendeskoler, andre typer kurs og samtalegrupper. Resultatene viste at det var etablert totalt 92 tilbud til pårørende i 66 kommuner, i regi av kommuner, demensforeninger og andre aktører. I 2008 ble 37 modellkommuner og fem ressurskommuner invitert til å delta i programmet. I første omgang har kommunene satset på etablering og videreutvikling av pårørendeskolemodellen. Intersektorielt og interkommunalt samarbeid har blitt vektlagt i arbeidet. I fire kommuner startet planleggingen med å utvikle kurstilbud for pårørende til personer med utviklingshemning som har en demenssykdom. Enheten Utviklingshemning og aldring ved Kompetansesenteret har bistått med veiledning. Ni regionale veiledningsseminarer for alle modell- og ressurskommuner vedrørende oppstart og gjennomføring av pårørendeskole er gjennomført. Faggruppen for utviklingsprogrammet, som består av representanter for Nasjonalforeningen Demensforbundet/ demensforeninger og kommuner, har avholdt jevnlige møter og bidratt med faglige innspill og i utviklingen av en veileder for oppstart av tilbud. Modellkommuner, andre kommuner, demensforeninger m. fl. har mottatt jevnlig informasjon og veiledning via e- post, telefon og/eller videokonferanse. Det har vært et spesielt samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin i gjennomføringen av flerparts videokonferanser. Utviklingsprogrammet har blitt presentert på seminarer og konferanser, høgskoler og i kommuner. Tilbud som har startet opp i 2008, har blitt fortløpende evaluert. Evalueringene vil danne grunnlag for å justere og videreutvikle tilbudene i de enkelte kommunene og bli fremstilt i en samlet rapport når utviklingsprogrammet er gjennomført. Prosjektet har en tidsramme på tre år, fra mars 2007 til mars 2010, og er finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektansvarlige: Professor Knut Engedal, psykologspesialist Arnfinn Eek og spesialsykepleier MHS Anne Marie Mork Rokstad, helse Prosjektleder: Sykepleier Kirsti Hotvedt, Nasjonalt kompetansesenter for demens. E-post: kirsti.hotvedt@aldringoghelse.no Utviklingsprogram for miljøbehandling innen demensomsorgen bedre hverdag for personer med demens Som en del av Demensplan 2015 utlyste Helsedirektoratet våren 2008 midler til et treårig utviklingsprogram for miljøbehandling innen demensomsorgen. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse tok initiativ til å danne et konsortium og søkte midler til programmet sammen med NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Alderspsykiatrisk kompetansesenter ved Sykehuset Innlandet HF. Programmet er planlagt med ulike delprosjekt der Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har ansvar for: Nasjonal kartlegging av kompetansemiljøer innen miljøbehandling i demensomsorgen, kartlegging av hvilke miljøterapeutiske metoder som er i bruk i kommunene, implementering av rammeverk for personsentrert omsorg i to sykehjem, og utvikling og implementering av systematisk bruk av Dementia Care Mapping (DCM) i tre sykehjem. Midlene ble tildelt i oktober 2008 og tiden etter dette er brukt til samkjøring, ansvarsavklaring og konkretisering av intervensjoner og evalueringsmetoder. Prosjektansvarlig: Professor Knut Engedal, helse Prosjektleder og koordinator for miljøprogrammet: Anne Marie Mork Rokstad, Nasjonalt kompetansesenter for demens. E- post: anne.marie.rokstad@aldringoghelse.no Håndtering og behandling av eldre pasienter som innlegges som øyeblikkelig hjelp i sykehus Eldre bruker sykehustjenester i større grad enn yngre. Både andelen eldre i befolkningen og sykdomsbelastningen hos eldre er økende. Utredning og behandling av eldre pasienter kan være både tidkrevende og komplisert. Formålet med prosjektet er å belyse hvordan eldre personer over 75 år som innlegges som øyeblikkelig hjelp i sykehus tas hånd om. Det er et særlig fokus på mulig forskjellsbehandling av personer med og uten kognitiv svikt/ demens med hensyn til liggetid, utredning, behandlingsforløp, komplikasjoner, planlegging av utskrivelse og informasjon som gis. 5

8 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens 6 Eldre med kognitiv svikt er spesielt utsatt for å utvikle og forverre funksjonssvekkelser i forbindelse med sykehusopphold. Et viktig spørsmål er hvorvidt helsepersonell er kjent med pasientens kognitive tilstand, og om kognitiv fungering blir kartlagt i løpet av sykehusoppholdet. Prosjektet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Det skal inkluderes totalt 600 pasienter fra medisinske, kirurgiske og ortopediske avdelinger. Leger, sykepleiere, pasienter, pårørende og eventuelt hjemmesykepleie/sykehjem skal intervjues og fylle ut spørreskjemaer i forbindelse med innleggelse, utskriving, og en måned etter utskriving. I tillegg innhentes opplysninger fra pasientjournaler. Det engasjeres prosjektmedarbeidere på hvert sykehus som skal stå for datainnsamlingen. Fra sykehus på Østlandet skal det inkluderes 300 pasienter. Datainnsamlingen startet høsten 2008 og vil fortsette i Kompetansesenterets deltakelse i prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektledere: Professor emeritus Harald A. Nygaard, Diakonissehjemmets sykehus Bergen og professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektkoordinator Østlandet: Forskningskonsulent sykepleier Trude H. Westerberg, helse. E-post: trude.westerberg@ aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere Østlandet: Monica Sørensen og Solveig Fjermedal fra Sykehuset Asker og Bærum HF, Silje Rønn Homlegard og Mona Lesjø Prestegård fra Sykehuset Innlandet HF Lillehammer. Behov for kunnskap i en ny livssituasjon pårørende og yngre personer med demens Fordi forekomst av demens er lav hos yngre personer må man finne samarbeidsformer på tvers av fylkesgrensene for å tilrettelegge tilbud. Ønsket er å gi pårørende et tilpasset kurstilbud om demens i forbindelse med at pasienten ble utredet og diagnostisert. Sekundært skal prosjektet bidra til å bygge opp kompetanse og samarbeid mellom sykehusene i Telemark og Vestfold. Kursmateriale er utarbeidet og personale ved sykehusene fikk opplæring og veiledning. Åtte kurs er gjennomført, med fem til åtte pårørende og to kursledere på hvert kurs. I alt 80 pårørende har deltatt. Evalueringen av samarbeidsformen og nytten av å bygge opp kompetansen i forhold til grupper med liten forekomst pågår. Hvilke tilbud som tilbys er kartlagt og det blir sett på hvem tilbudet passer for og når, i tilknytning til diagnostisering/utredning. Kurset kvalitetssikres og evalueres av pårørende. Alle de fire sykehusene som har deltatt i prosjektet vil fortsette å drive kurs for pårørende. Ved to av sykehusene kvalitetssikres tilbudet med videre evaluering fra pårørende. Samarbeidspartnerne i prosjektet kommer fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse; Regionalt nettverkskompetansesenter innen alderspsykiatri ved Alderspsykiatrisk seksjon, Sykehuset Telemark HF, og Psykiatrien i Vestfold HF. Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Buskerud HF og Alderspsykiatrisk avdeling, Sørlandet sykehuset HF er med i prosjektet. Prosjektveileder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektleder: Stipendiat, psykiatrisk sykepleier, MPH Aud Johannessen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: aud.johannessen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Sosionom Anne Rita Kjeang, ergoterapeut Ingunn Knutsen, spesialsykepleier Turid Nyhus, MNSc/psykiatrisk sykepleier Ingvild Therese Sagedal, psykiatrisk sykepleier Haldis Vindenæs, psykiatrisk sykepleier, Gudny Bronebakk, ergoterapeutspesialist Hilde F. Haugedal Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Å blande medisin i pasientenes mat eller drikke reiser etiske spørsmål selv i situasjoner hvor medisinsk behandling er nødvendig. For å få overblikk over praksisen med skjult medisinering ønsker en i prosjektet å besvare en rekke spørsmål om administrasjon av legemidler i sykehjem. Prosjektet startet mars Datainnsamlingen foregikk fra oktober 2006 til februar Det er samlet data fra 65 sykehjem, 151 avdelinger med til sammen 1943 pasienter. I 2008 er det skrevet en artikkel om forekomst av skjult medisinering, som er akseptert for publisering i Drugs & Aging. Det er også påbegynt analyser til en artikkel om knusing av medisiner hvor det står i Felleskatalogen at de ikke skal knuses. Det er gjennomført intervju av tilsynsfarmasøyt for å avklare hva tilsyn avslører av svakheter i administrasjon av legemidler. En ekspertgruppe bestående av lege, sykepleiere og hjelpepleier med legemiddelhåndteringskurs, har blitt forelagt uttalelsene fra tilsynsfarmasøyten. Erfaringene som kom frem i disse møtene er tatt med i møter med undervisningssykehjemmene i Vestfold og Telemark. I samarbeid med disse undervisningssykehjemmene er det utviklet et spørreskjema om rutinene rundt medisinering i sykehjem. Det er gjennomført en pilotstudie i disse undervisningssykehjemmene. Undersøkelsen gjennomføres våren Studien finansieres med midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen. Prosjektansvarlig: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos. Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter aldring og helse. E-post: oyvind.kirkevold@aldringoghelsed.no

9 Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens MPOWER-prosjektet (Middleware platform for empowering cognitive disabled and elderly.) Dette EU-prosjektet har som mål å utvikle og evaluere teknologiske løsninger som er basert på mellomvarekomponenter for å støtte eldre og personer med kognitiv svikt som bor i eget hjem. I 2008 er det prøvet ut en internettbasert kalender med dialogboks hjemme hos seks hjemmetjenestemottakere i Trondheim i alderen år. Systemet som prøves ut er en digital kalender som inneholder brukerens personlige avtaler, eventuelt med påminnerfunksjoner, og der man kan navigere til andre sider som viser oversikt over kontaktpersoner, beskjeder eller nyheter. Beskjedboksen fungerer også som et dialogverktøy mellom pårørende og hjelperne fra kommunen. Det er mellomvareplattformen som gjør det mulig å samordne slike tjenester i et system, og som også ivaretar krav til sikkerhet. Respondentene (brukere og pårørende) intervjues etter fast opplegg, og ansatte i hjemmetjenesten har blitt intervjuet i fokusgrupper. Tre personer har droppet ut under første del av utprøvingen. Tre personer deltok gjennom hele andre del av utprøvingen, og de fortsetter i tredje og siste del av utprøvingen sammen med to nye respondenter. Målet med utprøvingen er å evaluere bruk, brukbarhet, nytte og aksept av produktet, samt å få innspill til hvordan produktet kan forbedres, det vil si at respondentene deltar i produktutviklingen. Høsten 2008 ble det tatt et initiativ til å kommersialisere mellomvareplattformen som er utviklet i MPOWER-prosjektet, og flere aktører i Grimstad har vist interesse for dette. Det planlegges at respondenter i Grimstad kan delta i tredje del av utprøvingen, med oppfølging fra lokale firma som evaluerer mulighetene for å kommersialisere tjenestene etter avsluttet prosjekt. MPOWER-prosjektet startet oktober 2006 og avsluttes juni Prosjektet er 50 prosent finansiert av EU s 6. rammeprogram og 50 prosent av partnerne. Prosjektansvarlig: Vitenskapelig leder og koordinator M- POWER-prosjektet: Marius Mikalsen, SINTEF IKT i Trondheim. De andre partnerne er Ericsson Nikola Tesla, Croatia, INDRA (tidligere Dimention Informatica), Spania, TB-solutions Advanced Technologies S.L., Spania, Austrian Research Centre GmbH - ARC, Østerrike, Universitetet Jagiellonski Collegium Medicum, Polen, Universitetet på Kypros, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse: Forsker Torhild Holthe, E-post: torhild.holthe@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Ingrid Haug Olsen, Ressurssenter for demens og alderspsykiatri, Trondheim kommune Teknikk og demens i Norden Prosjektet «Teknikk og demens i Norden» ble som planlagt avsluttet i mars Den norske rapporten, «Teknologi og demens i Norden» er sendt til informantene og vedlagt en pressemelding til aktuelle tidsskrifter. Rapporten kan lastes ned fra nettet eller kjøpes fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. I Norge ble det gjennomført en avsluttende videokonferanse i samarbeid med NAV. Prosjektet har samlet kunnskap om hvordan ny teknologi kan brukes og være til nytte for personer med demens og deres pårørende. Det dreier seg om hjelpemidler som støtter hukommelse og orientering. Dette er det første nordiske prosjektet om teknikk og demens som beskriver brukernes historier om bruk og nytte av kognitive hjelpemidler. Prosjektet gir kunnskap om den nordiske kompetansen i hjelpemiddelformidling, beskrivelser av teknologiske løsninger og på hvilken måte de er nyttige for personer med demens. Det økonomiske fundamentet, 50 prosent, ble gitt av Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel NUH, det resterende ble dekket av arbeidsstedene til prosjektmedarbeiderne. I Norge er det Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig: Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel Prosjektleder: Ingela Månson, Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel Prosjektleder i Norge: Ergoterapeut Astrid E. Andersen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: astrid.andersen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider i Norge: Forsker Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: torhild.holthe@ aldringoghelse.no Hjemmeboende personer med demens Prosjektet startet i juni 2002 og er inndelt i tre faser. Fase 1 gav informasjon om hvordan hjelp til hjemmeboende personer med demens var organisert med hensyn til enkeltvedtak, tiltaksplan, deltakers funksjonsevne, hvor ofte gis det hjelp og hvor mange hjelpere personen med demens hadde besøk av i løpet av en uke. Utvalget i prosjektet omfattet 486 personer, fordelt på 24 større og mindre tilfeldig valgte kommuner/bydeler i alle fem helseregioner. Resultat fra undersøkelsen er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet DEMENS, en artikkel i Tidskrift for den norske legeforening og som Masteroppgave ved NHV Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg og ved Universitet i Bergen. Fase 2 startet opp høsten 2004 i Trondheim kommune, Kompetansesenteret finansierte en prosjektlederstilling i to år. Prosjektet i Trondheim kommune medførte blant annet at de gjorde strukturelle endringer i organisering av hjemmesykepleiesonene og endringer i samarbeidsformer. Målet var at pasientene skulle ha en liten, 7

10 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens stabil og kompetent personalgruppe å forholde seg til. Bedret samarbeid mellom pårørende og hjemmetjenesten var også et viktig element i prosjektet. I tillegg ble det utarbeidet et kompetanseprogram som berørte hjemmetjenesten, fastlegene, forvaltningskontorenes og innsatsteamenes personale. Ambulerende dagtilbud var også en del av satsingen i Trondheim kommune. Tilbudet er unikt ved at ansatte kommer hjem til pasienten som har en demenssykdom og som trenger et alternativ til det eksisterende dagsentertilbudet i kommunen. Prosjektet ble avsluttet våren Rapport fra hele prosjektet foreligger og forventes trykket i løpet av vinteren Prosjektet er støttet med midler fra Helsedirektoratet. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder: Psykiatrisk sykepleier MPH, Birger Lillesveen, Alderspsykiatrisk kompetansesenter, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: birger.lillesveen@aldringoghelse.no 8

11 Forskning og utviklingsprosjekter Alderspsykiatri Bedre demensdiagnostikk og oppfølging av pasienter med kognitiv svikt gjennom kvalitetssikring Da Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål i sin tid ble startet, ble det utarbeidet en utredningsmanual for å standardisere undersøkelsen. Denne manualen har dels vært brukt i den kliniske oppfølgingen av pasienten, dels i kvalitetssikringsarbeidet ved avdelingen. Med bakgrunn i dette arbeidet har det vært mulig å komme frem til nasjonale anbefalinger for utredning av pasienter med mistanke om kognitiv svikt, samt oppfølging av pasienter som ikke fyller kriteriene for demens ved første undersøkelse. Utredningsmanualen ble tatt i bruk ved Hukommelsesklinikken ved Sanderud sykehus i Målsetningen med kvalitetssikringsstudien er å bruke dataene fra de to hukommelsesklinikkene til å kvalitetssikre, beskrive og sammenligne virksomhetene. Dataene kan også danne grunnlag for hypoteser som kan testes ut i nye studier, blant annet studier basert på materiale som samles inn i forbindelse med Registerstudien. Kvalitetssikringsstudien er finansiert av midler fra Legeforeningens kvalitetssikringsfond. Prosjektleder: Psykiater PhD, forsker Ingun Ulstein, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: ingun.ulstein@aldringoghelse.no Deltakende sentra: Hukommelsesklinikken, Oslo universitetssykehus, Ullevål og Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF Register for personer som utredes ved hukommelsesklinikker ved sykehus i Helse Sør-Øst. Kvalitetssikring av diagnostikk og behandling, inkludert videreutvikling av utredningsverktøy for demenstilstander som kan anvendes i utredning og forskning. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Nettverkskompetansesenteret innen alderspsykiatri, tidligere Helse Sør og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Sju hukommelsesklinikker deltar. Hovedformålet med å opprette registeret er fortløpende å kvalitetssikre og videreutvikle utredningsverktøy for bruk i hukommelsesklinikker. Dataene som samles inn skal anvendes til nåværende og fremtidig forskning der hovedmålsetningen vil være å vinne ny kunnskap om diagnostikk og behandling av demens både med og uten legemidler. Disse dataene vil også kunne danne grunnlag for epidemiologiske og longitudinelle studier ved at de kobles til nasjonale registre som Folkeregisteret, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og innleggelser i sykehus. Pasientene som inkluderes skal ha samtykkekompetanse og være henvist til deltakende hukommelsesklinikker med enten subjektive hukommelsesproblemer, MCI eller mild demens. Studien er vurdert av REK Sør-Øst og Datatilsynet har gitt konsesjon til Inklusjon og datainnsamling startet i desember Prosjektleder: Psykiater PhD, forsker Ingun Ulstein, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: ingun.ulstein@aldringoghelse.no Deltakende sentra: Geriatrisk poliklinikk, Oslo universitetssykehus HF, Aker, Oslo, Geriatrisk poliklinikk, Sykehuset Asker og Bærum HF, Sandvika Hukommelsesklinikken, Alderspsykiatrisk avdeling, Psykiatrien i Vestfold HF, Sem Geriatrisk poliklinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus HF, Oslo Hukommelsesklinikken, Alderspsykiatrisk avd., Sanderud, Sykehuset Innlandet HF, Ottestad Alderspsykiatrisk poliklinikk, Telemark psykiatriske sykehus HF, Skien Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Oslo Depresjon ved demens Depresjon ved demens er lite undersøkt i norske sykehjem. Vi vil undersøke forekomst og forløp av de depressive symptomene og se dem i relasjon til medikamentbruk, dødelighet, funksjonsnivå og grad av demens. Det vil bli gjennomført en validitets- og reliabilitetsstudie av Cornell skala. Det vil skje i 2008 og Prosjektets varighet er fra januar 2008 til utgangen av 2010, og er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Hovedveileder: Professor Knut Engedal, helse Prosjektleder: Psykiater, doktorgradsstipendiat Maria Lage Barca, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: maria.barca@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Tåsen og Bærum sykehjem, Hukommelsesklinikkene ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Sanderud sykehus, Kløverhagen, Vardåsen og Reinsvoll alderspsykiatriske avdeling og Geriatrisk avdeling. Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Psykiatrisk sykelighet i sykehjem Prosjektet er en kartlegging av forekomst og forløp av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Første undersøkelse ble gjennomført ved årsskiftet 2004/2005 og inkluderte pasienter. I 2008 ble tredje undersøkelse gjennomført. Data blir samlet inn av 16 sykepleiere ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og ved alderspsykiatriske avdelinger i Sykehuset Innlandet HF. Prosjektet vil bli avsluttet i løpet av 2009/2010. Prosjektansvarlig/veileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 9

12 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Alderspsykiatri Prosjektleder: Psykiater PhD Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: geir.selbaek@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Validering av IPLOS hos hjemmeboende tjenestemottakere Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Alderspsykiatrisk kompetansesenter Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektet undersøker i hvilken grad IPLOS (et nasjonalt helseregister) er et valid instrument for kartlegging av omsorgsbehov hos eldre hjemmeboende med kognitiv svikt. I tillegg gjøres en forekomststudie av demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer blant hjemmeboende tjenestemottakere. Studien vil inkludere 650 pasienter fra Hedmark, Oppland og Oslo. Prosjektstart var september Datainnsamlingen vil foregå i 2009, og prosjektet beregnes ferdig i Undersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet og Alderspsykiatrisk kompetansesenter i Sykehuset Innlandet HF. Prosjektleder: Psykiater PhD Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: geir.selbaek@aldringoghelse.no Forskning og utvikling i sykehjem Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Alderspsykiatrisk kompetansesenter Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektet innfører redskaper for kartlegging av demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer i sju sykehjem i Hedmark og Oppland. Pasienter i sykehjem gjennomgår en kartlegging hver fjerde måned i en periode på to år. Prosjektet startet i mai 2008, datainnsamlingen beregnes avsluttet i 2010, og prosjektet avsluttes i Undersøkelsen er finansiert av Den norske legeforening og Alderspsykiatrisk kompetansesenter i Sykehuset Innlandet HF. Prosjektleder: Psykiater PhD Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: geir.selbaek@aldringoghelse.no Betydningen av kognitiv reduksjon, depresjon og nedsatt sykdomsinnsikt for rehabilitering etter hjerneslag en prospektiv undersøkelse Årlig rammes mennesker av hjerneslag. Av disse er det et betydelig antall som blir hjelpeavhengige i dagliglivets fungering. Forståelsen av hvilke faktorer som er av betydning for rehabiliteringsresultatet er fortsatt mangelfull. Målsetningen i dette studiet er å kartlegge forekomst av kognitiv reduksjon, depresjon og redusert sykdomsinnsikt etter hjerneslag, samt å undersøke hvilken betydning de aktuelle faktorene har for rehabiliteringsresultatet målt ett år etter slaget. APOE-genotyping vil i tillegg kunne avdekke en mulig genetisk sårbarhet for utvikling av kognitiv svikt etter hjerneslag. Prosjektet har i perioden mars 2005 til september 2007 undersøkt 194 slagpasienter innlagt ved Slagrehabiliteringsposten, Oslo universitetssykehus, Ullevål, med standardiserte tester, og gjennomført oppfølgingsundersøkelser etter seks og 12 måneder. I 2008 er statistiske analyser gjennomført, og to artikler utarbeidet som for tiden er til vurdering i internasjonale medisinske tidsskrifter. Ytterligere fire artikler er under utarbeidelse, og de vil samlet danne grunnlag for Farners og Wagles doktorgradsarbeid som planlegges avsluttet innen utgangen av juni Prosjektet var finansiert av Helse Sør-Øst i perioden , og fra 2008 og ut prosjektperioden (primo juni 2009) av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig/hovedveileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektledere: Stipendiatene/psykologene Lasse Farner, Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse, e-post: lasse.farner@medisin.uio.no, og Jørgen Wagle, helse, e-post: j.o.wagle@medisin.uio.no 10

13 Forskning og utviklingsprosjekter Funksjonshemning og aldring (FoA) Livsløp og aldring blant personer med sjeldne tilstander Det mangler kunnskap om aldring blant personer som har levd lenge med en sjelden diagnose. Mange er inne i en kompleks aldringsprosess som vi har lite kunnskap om. Det er nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle tjenester tilrettelagt for personer med sjeldne tilstander i et livsløpsperspektiv. Hovedproblemstillingen i prosjektet er: Hvordan opplever personer med en sjelden diagnose sitt aldringsforløp? Hvordan er opplevelser og erfaringer av forløp og utvikling, av tilstanden og livssituasjonen? Hvordan mestrer personen forløpet av tilstanden? Hvordan opplever personene kontakten med og bistanden fra tjenesteapparatet? Hvilke behov for tiltak og bistand har personene? Prosjektet gjennomføres i samarbeid med SINTEF, Helse og kompetansesentrene TRS ved Sunnaas sykehus, Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger og Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet. Det består av tre delstudier: I Individuelle kvalitative dybdeintervjuer med personer fra fem diagnosegrupper: Dysmeli (TRS), Kortvoksthet (TRS), Marfans syndrom (TRS), Turners syndrom (Frambu) og Hemofili (Senter for sjeldne diagnoser). II Fokusgruppeintervjuer med personer fra disse diagnosegruppene. III Analyse av individuelle intervjuer fra en pågående undersøkelse ved SINTEF. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Referansegruppe: Det er etablert en referansegruppe bestående av de fire forskerne (Kirsten Thorsen, Lisbet Grut, Vigdis Hegna Myrvang og Anne-Kristine Schanke), medarbeiderne ved kompetansesentrene og utvalgte representanter for de fem diagnosegruppene. Prosjektets tidsramme er og finansieres av Helsedirektoratet og FoA. Prosjektansvarlig/prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Daglig leder: Lisbet Grut (SINTEF) E-post: lisbet.grut@sintef.no Prosjektmedarbeidere: Vigdis Hegna Myrvang (FoA); Anne-Kristine Schanke (Sunnaas sykehus); Inger-Lise Andresen, Heidi Johansen, Kjersti Vardeberg (TRS Sunnaas sykehus); Olga Solberg (Senter for sjeldne diagnoser, Rikshospitalet) og Eva Elisabeth Næss (Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger) Aldring med multippel sklerose Målet med prosjektet er å etablere kunnskap om hvordan det er å oppleve aldring når en har levd lenge med multippel sklerose (MS). Prosjektet skal kunne legge grunnlag for et bedre tilrettelagt hjelpe- og støtteapparat i seinere faser av livet. Prosjektet er basert på inngående dybdeintervjuer med 15 personer som har MS. Opplysningene blir samlet inn ved personlige intervjuer og registrert ved lydopptak. Transkripsjon er foretatt, analyser pågår og bok vil komme i Tidsramme: Finansiering: Funksjonshemning og aldring, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektansvarlig: Seniorforsker PhD. Vigdis Hegna Myrvang, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: vigdis.h.myrvang@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Seniorforsker Anne Helset, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Aldring blant mennesker med utviklingshemning Prosjektet er en longitudinell studie av aldring blant personer med utviklingshemning i Nes i Ringsaker kommune. Prosjektet startet opp i år Undersøkelsen har hatt tre delstudier: En longitudinell undersøkelse, en studie om holdningsarbeid blant personalet og en studie basert på livshistoriene til personer med utviklingshemning, slik de selv forteller den. De to siste delprosjektene er avsluttet, den første videreføres. Den longitudinelle undersøkelsen er en bred langtidskartlegging av fysisk og psykisk helse og intellektuelle endringer hos deltakerne herunder aldersdemens. Første datainnsamling en kartleggingsundersøkelse av personer med utviklingshemning, basert på intervjuer med nærpersoner, og en legeundersøkelse ble foretatt i I alt 53 personer inngikk i denne del. Annen datainnsamling med kartlegging av personenes situasjon (46 personer) foregikk høsten Undersøkelsen ble videreført med datainnsamling våren 2006 med samme metoder som er anvendt tidligere. Analyser ble foretatt i Artikkel er under utarbeidelse. Prosjektet er et samarbeid mellom FoA og Utviklingshemning og aldring, ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Tidsramme for den longitudinelle studien: Prosjektet er finansiert av FoA. Prosjektansvarlig/prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Seniorforsker dr.philos. Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for demens Tilrettelegging av livsmiljøet når mennesker med utviklingshemning blir eldre: Den doble aldringen og den doble omsorgen Undersøkelsen studerer livssituasjon og levekår til gamle foreldre og deres voksne utviklingshemmede barn, og partenes behov for tilrettelagte tjenester. 11

14 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Funksjonshemning og aldring (FoA) 12 Eldre foreldre til mennesker med utviklingshemning har et meget stort og ofte økende ansvar ettersom deres utviklingshemmede barn blir eldre og får flere funksjonsnedsettelser og sykdommer. De voksne barna kan bli mer omsorgstrengende, samtidig som foreldrene kan trenge mer hjelp og avlastning. Undersøkelsen studerer hvordan foreldrekontakten fungerer innenfor barnets nettverk, hvilke andre nære relasjoner som finnes (søsken, venner, andre), og hvordan mer varige relasjoner kan støttes og trekkes inn når foreldre blir gamle. Den skal gi kunnskap om gamle foreldres utfordringer, bekymringer og behov for støtte og avlastning i omsorgen for sine voksne utviklingshemmede barn. Kunnskapen skal gi grunnlag for mer målrettede tiltak for voksne utviklingshemmede personer og deres eldre foreldre. Metodene er: Inngående kvalitative dybdeintervjuer med 20 foreldre år gamle i Oslo og Bergen med omegn. Intervju med fem personer med utviklingshemning. Intervjuene er tatt opp på lydbånd, transkribert og analysert. Bok fra prosjektet er kommet i Undersøkelsen foregår som et samarbeid mellom FoA, Høgskolen i Bergen og Nasjonalt dokumentasjonssenter for levekår blant mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektets tidsramme: Høst Prosjektet videreføres i 2009 med artikler fra prosjektet. Finansiering: FoA og Nasjonalt dokumentasjonssenter for levekår blant mennesker med funksjonsnedsettelser. Prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, helse. E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Seniorforsker PhD Vigdis Hegna Myrvang, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og høgskolelærer Lone Folkestad, Høgskolen i Bergen ICF som felles språk i rehabilitering WHOs klassifikasjonssystem Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse (ICF) har i stor utstrekning blitt tatt i bruk som et rammeverk for tverrfaglig samordning i rehabiliteringsarbeid for personer med funksjonsnedsettelser. ICF danner et enhetlig idégrunnlag og språk for å beskrive helse og helserelaterte forhold (ICF 2003). ICF kan brukes på to ulike måter; som klassifikasjon med koding av funksjon i et detaljert kodeverk, eller som felles språk, rammeverk og begrepsstruktur uten at en bruker kodeverket (ICF-brukerveiledning 2004). I prosjektet er problemstillingen: I hvilken grad kan det individuelle i en rehabiliteringsprosess komme til uttrykk når ICF anvendes som felles språk i tverrfaglig dokumentasjon i en rehabiliteringsavdeling? Studien baserer seg på dokumentasjon fra rehabiliteringsprosesser og intervju med tverrfaglig team. Prosjektet belyser noen sider av det å bruke ICF i klinisk praksis som har vært lite studert. Studien gir kunnskapsgrunnlag i diskusjonen om bruk av ICF på rehabiliteringsfeltet. Undersøkelsen er foretatt ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved Universitetet i Tromsø og ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Leder for undersøkelsen er Audhild Høyem, ergoterapeut, som har arbeidet med utvikling knyttet til tverrfaglig samarbeid og tverrfaglig dokumentasjon siden oppstarten av avdelingen i Prosjektet er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse ved FoA, og tidsrammen har vært Prosjektansvarlig ved FoA: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Ergoterapeut Audhild Høyem, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). E-post: audhildh@c2i.net Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hvordan det oppleves å aldres med en funksjonshemning må sees i en sosial og kulturell kontekst. I denne kvalitative studien blant voksne funksjonshemmede over 55 år i to bykommuner og to mindre kommuner, fokuseres det på betydningen av lokalmiljøet, hvor ulike forhold spiller inn; personens relasjon til familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet, holdninger til funksjonshemmede, deltakelse i lokalsamfunnet, fritidsaktiviteter med mer. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en antakelse om at det vil oppleves annerledes å aldres med funksjonshemninger i en by eller på et større sted, enn på et lite sted. Forskning peker mot at omgivelser vil bli viktigere for personens funksjon og velvære i høy alder, når helse og førlighet svekkes. Det finnes lite kunnskap om opplevd livssituasjon og livskvalitet til eldre funksjonshemmede sett i forhold til lokal kontekst og stedstilknytning. Økt kunnskap om erfaringer med å aldres med funksjonshemning i ulike lokalsamfunn kan legge tjenestetilbudet bedre til rette slik at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få oppleve en meningsfylt alderdom. Metode: Kvalitative intervjuer. Utvalg: Ti informanter med funksjonshemning, fire menn og seks kvinner, fra fire kommuner i Nord-Norge; to store bykommuner og to mindre kommuner. Tidsramme: Bok og skrift utgitt i Prosjektet videreføres i 2009 med artikler. Finansiering: FoA. Prosjektansvarlig: Professor Kirsten Thorsen, helse Prosjektleder: Sosiolog dr. polit. seniorforsker Hege Gjertsen, Nordlandsforskning (NF). Studien foretas i nært samarbeid med gruppen for velferdsforskning ved NF. E-post: hege.gjertsen@nforsk.no Jeg får ikke hendene til å gjøre det de skal. Et fenomenologisk perspektiv på hjerneslag, apraktiske vansker og hva som fremmer handlingskompetansen Undersøkelsen er et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Tromsø. Hjerneslag er en av hovedårsakene til funksjonsnedsettelse i befolkningen. Apraksi er en nevropsykologisk følge av slaget. Apraksi beskrives som van-

15 Forskning og utviklingsprosjekter Utviklingshemning og aldring sker med å planlegge og utføre tillærte målrettede handlinger, og som ikke primært kan tilskrives lammelser, sansetap, språkbarrierer eller manglende situasjonsforståelse. Undersøkelsen kaster lys over hva det vil si å leve med apraktiske vansker og miste kroppen som handlingsredskap. Studien har en kvalitativ tilnærming med nærhet til situasjonene som viser aspekter ved behandlingssituasjonene og samhandlingen. Disse er betydningsfulle for rehabiliteringsforløpet. Undersøkelsen har en fenomenologisk tilnærming med vekt på dynamiske og prosessuelle perspektiver studien viser endringer over tid. Hovedproblemstillinger: 1. Å få frem rike beskrivelser og mønstre av apraksifenomenets fremtredelse i konkrete ADL-situasjoner og hvilke konsekvenser fenomenet får for hverdagslivet. 2. Å løfte frem erfaringer av å rammes av hjerneslag og apraksi. 3. Å peke på fagspesifikke, individuelle og kontekstuelle forhold ved ADL-situasjonene som bidrar til å fremme handlingskompetansen. Metode: En kvalitativ studie som følger seks pasienter med akutt hjerneslag og apraksi fra innleggelse og cirka et halvt år ut i rehabiliteringsforløpet. Prosjektets empiriske materiale består av: observasjon og videoopptak av ADL-situasjoner, gjentatte kvalitative dybdeintervjuer med pasient, pårørende og behandlende ergoterapeut, feltnotater og opplysninger fra medisinsk journal og rapporter. Resultat: Studien gir en fenomenologisk beskrivelse av åtte mønstre av brudd som kjennetegner de apraktiske handlingene. Studien peker også på hva det er ved samhandlingen og den terapeutiske innretningen som særlig bidrar til kontinuitet og fremming av handlingskompetanse. Status: Fullført. Avhandlingen er godkjent. Prosjektansvarlig/prosjektleder: Ergoterapeut, forsker Cathrine Arntzen, Universitetssykehuset Nord-Norge. Klinikk for rehabilitering.e-post: cathrine.arntzen@unn.no Pågående prosjekter ble startet under Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning (UAU). Kreft hos eldre mennesker med utviklingshemning Bakgrunn for prosjektet er økende levealder for personer med utviklingshemning og dermed større risiko for å utvikle kreft. Målet med prosjektet er å gi fagpersoner, pårørende og personer med utviklingshemning teoretisk og praktisk kunnskap som kan bidra til forebygging, god behandling og rehabilitering ved kreft. Det er utgitt to bildebøker, en for kvinner og en for menn, med enkel tekst om kreft beregnet for personer med utviklingshemning. Bøkene kan enten kjøpes via forlaget eller fritt lastes ned fra Kompetansesentrets hjemmesider. I tillegg kan de lastes ned som lydbøker. I april ble det holdt en nasjonal fagkonferanse om kreft hos eldre med utviklingshemning i Oslo. I tillegg er prosjektet presentert på en rekke nasjonale og internasjonale konferanser og fagseminarer. Det gjenstår å fullføre en fagbok: Kreft og personer med utviklingshemning. Boken er beregnet på helse- og omsorgspersonell og pårørende, og forventes utgitt i løpet av våren I tillegg vil en avsluttende rapport bli sendt til Helse og Rehabilitering i januar Som et direkte resultat av prosjektet er det kommet en midlertidig stilling som kreftkoordinator for personer med utviklingshemning. Stillingen prøves ut av en kreftsykepleier ved Sykehuset i Vestfold HF, avdeling Tønsberg. Målet er å bedre kvaliteten på tilbudet til pasienter med utviklingshemning som innlegges på sykehuset. Prosjektet har vært organisert som et samarbeid mellom Kreftforeningen, Seksjon Sør- Øst og Utviklingshemning og aldring. Det er finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering, og prosjektperioden har vært fra mars 2007 til april Prosjektansvarlig: Kreftforeningen, avdeling Vestfold og psykologspesialist Arnfinn Eek, helse. E-post: arnfinn.eek@aldringoghelse.no Prosjektleder: Sykepleier Stine Skorpen, helse, E-post: stine.skorpen@aldringoghelse.no Utvikling av et nevropsykologisk diagnoseverktøy Prosjektet startet i 2005 og er gjennomført ved Habiliteringsavdelingen, Sykehuset Buskerud HF. Målet med prosjektet er å utvikle et sett med nevropsykologiske tester som kan fange opp kognitiv svikt på funksjonsområder som rammes i en demensutvikling. Første fase av prosjektet var metodeutvikling, konstruksjon av testbatteri og testing av reliabilitet. Deretter var det utprøving i et utvalg kommuner i Buskerud fylke. Parallelt med dette prosjektet, som er finansiert av midler fra tidligere UAU, har Habiliteringsavdelingen gjennomført baselineregistreringer av ferdigheter i dagliglivet og medisinske legeundersøkelser på samme utvalg. Den praktiske gjennomføringen av prosjektet ble ferdig i 2008 og analyser er utført. Rapport og publisering av det nevropsykologiske testbatteriet vil komme i Deler av prosjektet ble presentert på en verdenskongress i Sør-Afrika høsten

16 Å R S M E L D I N G Forskning og utviklingsprosjekter Utviklingshemning og aldring 14 Prosjektansvarlig/prosjektleder: Nevropsykolog Elisabeth Wigaard, Sykehuset Blefjell HF. E-post: elisabeth.wigaard@blefjellsykehus.no Veileder: Dr. psychol Jens Egeland, Psykiatrien i Vestfold HF Prosjektmedarbeidere: Psykolog Tonje Torske, Sykehuset Buskerud HF og privatpraktiserende psykologspesialist Mona Benediktson Kompetanseøkning blant personale som arbeider med eldre personer med utviklingshemning Prosjektet er gjennomført ved Høgskolen i Bergen og finansiert av tidligere UAU. Målsetting var å utvikle og evaluere en kompetansehevingsmodell som bygger på prinsippene om læring på egen arbeidsplass og den lærende organisasjon. Prosjektet er gjennomført og det er skrevet en rapport som inneholder modellbeskrivelse og evaluering av utprøvingen. Rapporten er under bearbeiding og vil bli utgitt i Prosjektansvarlig: Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for vernepleie og sosialfag Prosjektledere: Høgskolelektor Olbjørg Skutle, E-post: osk@hib.no og høgskolelektor Tore Hansen, E-post: tore.hansen@hib.no, begge fra Høgskolen i Bergen, Institutt for vernepleie og sosialfag Kartlegging av tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom I samarbeid med Habiliteringstjenesten ved Sykehuset Buskerud HF, har tidligere UAU gjennomført et prosjekt med å utvikle et kartleggingsverktøy for å oppdage tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom hos voksne og eldre med utviklingshemning. Kartleggingsverktøyet Tidlige tegn er utviklet for å være til hjelp for personale i bolig, arbeid og dagaktivitet og for pårørende til voksne og eldre med utviklingshemning. Det er ikke et diagnoseverktøy, men et hjelpemiddel til å skape gode rutiner for tidligst mulig å kunne iverksette korrigerende tiltak når sykdom og funksjonsfall inntrer. Områder som kartlegges er fysisk og psykisk helse, kognitive ferdigheter, atferd og livshendelser. Tidlige tegn har gjennomgått omfattende utprøving over hele landet og det er gjennomført reliabilitetstest. Prosjektet er omtalt på en rekke konferanser og kurs, samt en internasjonal verdenskongress. Prosjektet er avsluttet og kartleggingsverktøyet ble utgitt høsten Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, helse Prosjektleder: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: frode.larsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Vernepleier Lisa Ingebrethsen, Sykehuset Buskerud HF Landsundersøkelse om boliger Dette er en landsdekkende undersøkelse om kommunale boligtjenester for eldre med utviklingshemning, med spesielt fokus på sykehjem. Undersøkelsen er planlagt over tre trinn, hvorav trinn én er en landsdekkende undersøkelse. Innsamling av data til denne undersøkelsen er gjennomført i 2008 og fortsetter i begynnelsen av Undersøkelsen er knyttet sammen med en kartlegging av tilbud i sykehjem og boliger tilrettelagt for personer med demens, og gjennomføres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Til første trinn vil det bli skrevet en rapport i første halvdel av Trinn to er en undersøkelse av utvalgte sykehjem, og trinn tre er enkeltpersoners historier som skal illustrere eksempler på boligforhold og flyttesituasjoner. Det er ikke avklart når disse to trinnene skal igangsettes. Prosjektansvarlig/veileder: Psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektledere: Vernepleier og stipendiat Britt-Evy Westergård, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: bew@aldringoghelse.no Ergoterapeutspesialist Astrid E. Andersen, helse E-post: astrid.andersen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Arild Engebretsen, helse Levealder hos personer med Downs syndrom Undersøkelsen skal vise utviklingen av levealder i tiden for personer med Downs syndrom i Norge, samt forventet utvikling av antall personer som blir 40 år og eldre frem til Undersøkelsen bygger på data fra offisielle registre og er et ledd i prosjektleders masteroppgave. Dataene er analysert og undersøkelsen er presentert på en verdenskongress i Sør- Afrika. En vitenskapelig artikkel vil bli skrevet i løpet av Undersøkelsen er finansiert av Utviklingshemning og aldring ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, helse Prosjektleder: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: frode.larsen@aldringoghelse.no Livsfortellinger, en personfokusert tilnærming i tjenester til eldre med utviklingshemning Prosjektet er et doktorgradsarbeid som startet i januar 2008 og planlegges

17 Forskning og utviklingsprosjekter Utviklingshemning og aldring avsluttet Prosjektet gjennomføres med midler fra Helse Sør-Øst og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Doktoranden er tilknyttet universitetet i Edinburgh. Tema er personfokusert tilnærming og endringer en kan observere hos de eldre selv og deres tjenesteytere når de eldre gis anledning til å arbeide med og dokumentere egne livsfortellinger gjennom metoder de selv velger. Formålet med forskningsprosjektet er å dokumentere effektene av å rette fokus mot tjenestemottakernes livsfortellinger og hvordan denne kunnskapen kan anvendes på et spesifikt og generelt grunnlag i tjenesteytingen til eldre med utviklingshemning. Prosjektansvarlig og veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, helse Hovedveileder fra universitetet i Edinburgh: Dr. Heather Wilkinson Biveileder: Dr. Susan Hunter Prosjektleder: Vernepleier og stipendiat Britt-Evy Westergård, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: bew@aldringoghelse.no Screeningverktøy for å oppdage demens ved Alzheimers sykdom hos voksne og eldre med utviklingshemning I Norge er det ikke utviklet eller oversatt egne screeningverktøy ved mistanke om demens hos personer med utviklingshemning. Verktøy som benyttes for normalpopulasjonen viser seg vanskelig å benytte, da de krever kognitive funksjoner mange personer med utviklingshemning ikke innehar. Dette medfører problemer i klinisk utredning og behandling, samt forskning om demens hos personer med utviklingshemning. The adaptive behaviour dementia questionnaire (ABDQ) er et enkelt screeningverktøy utviklet fra et mer omfattende verktøy. Undersøkelser viser at ABDQ har god reliabilitet og validitet. Prosjektet ble startet i 2007 og verktøyet er oversatt til norsk. Prosjektet har ikke hatt fremdrift i 2008, men vil bli videreført i 2009 med gjennomføring av en reliabilitetstest. Oversettelse og bruk er godkjent av utgiver og opphavsperson. Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, helse Prosjektleder: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: frode.larsen@aldringoghelse.no Utvikling og implementering av retningslinjer for helseundersøkelser av personer med utviklingshemning I 2008 ble det igangsatt et forprosjekt for å utrede interesse for og finansiering av et prosjekt med mål å etablere gode helsetjenestetilbud for personer med utviklingshemning. Metoden som er planlagt er å utvikle retningslinjer for helseundersøkelser av personer med utviklingshemning, samt å implementere dette hos fastlegene. Prosjektet planlegges som et treårig utviklingsprosjekt administrert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Endelig prosjektorganisering er ikke fastlagt og vil være avhengig av prosjektets finansiering. Pårørendeskole for pårørende til personer med utviklingshemning som har en demenssykdom Prosjektet har sitt utspring fra de etablerte pårørendeskolene hvor man har sett et behov for tilsvarende for pårørende til personer med utviklingshemning som har en demenssykdom. Prosjektet vil bli administrert av Nasjonalt kompetansesenter for demens ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og ses i sammenheng med Demensplan Prosjektet hadde innledende møter i 2008 og det planlegges, i samarbeid med fire kommuner, å prøve ut ulike modeller for pårørendeskoler. Utviklingshemning og aldring vil få en konsulent- og veilederrolle i prosjektet. Prosjektansvarlig: Sykepleier, MHS, Anne Marie Mork Rokstad, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Sykepleier Kirsti Hotvedt, helse. E-post: kirsti.hotvedt@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Utvikling av et DVD-basert opplæringsprogram for hvordan unngå bruk av tvang og makt i tjenestetilbudet til eldre med utviklingshemning Prosjektet hadde oppstart i 2008 og vil bli sluttført i Arbeidet er satt ut til Ridderne AS som skal utvikle ferdig materiell. Hensikten med prosjektet er å lage et undervisningsopplegg for å belyse hvordan man kan tilrettelegge for å unngå bruk av tvang og makt, basert på Lov om sosiale tjenester Kap. 4A og Lov om pasientrettigheter Kap 4A. Fokus er eldre med utviklingshemning og deres situasjon. Undervisningsopplegget skal gjøre bruk av film/dvd og skriftlig materiale for å øke kunnskap, gi innblikk i lovtekst og begrunnelser for denne. Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, helse Prosjektleder: Vernepleier Lars Ole Bolneset, Ridderne AS, E-post: lobolnes@broadpark.no Prosjektmedarbeidere: Vernepleier Arild Engebretsen og vernepleier Frode Kibsgaard Larsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 15

18 Å R S M E L D I N G Rådgivning og veiledning Kompetansesenterets forskjellige enheter yter en bred rådgivnings- og veiledningsservice til enkeltpersoner og organisasjoner på ulike nivå. Det dreier seg om veiledning til forsknings- og utviklingsprosjekter i forbindelse med doktorgradsarbeider, mastergradsarbeider eller andre oppgaver på høgskole-/universitetsnivå. Annen veiledning og rådgivning er rettet mot kommuner eller spesialisthelsetjeneste i forbindelse med utvikling av omsorgs- og behandlingstilbud. 16 Kompetansesenteret har i 2008 vært engasjert i rådgivning og veiledning til sentrale myndigheter i forbindelse med forskjellig planarbeid. Råd og veiledning til enkeltpersoner kan dreie seg om konkrete spørsmål fra pårørende og pasienter, journalister, politikere eller andre med interesse for fagområdene Kompetansesenteret dekker. I tillegg deltar Kompetansesenterets ansatte i en rekke rådgivende grupper og utvalg av faglig karakter nasjonalt og internasjonalt. Det er i tidligere årsmeldinger gjort forsøk på å beregne omfanget av den veiledning som gis. Dette har vist seg vanskelig og en har i ettertid sett at mye ikke har vært rapportert. Mye skjer per telefon eller i forbindelse med kurs og konferanser uten at det registreres. Det som tas med nedenfor er derfor en oversikt over en del mer arbeidskrevende engasjementer, det øvrige nevnes mer summarisk. En sentral del av Kompetansesenterets veiledningstjeneste er den service som gis fra bibliotek- og litteraturtjenesten. Denne virksomheten omfatter bistand til stipendiater og studenter, helse- og omsorgspersonell og til pasienter og pårørende. Veileding til eksterne doktorgrads- og mastergradsprosjekter Ansatte er oppnevnt som medveiledere for doktorgrads-, mastergrads- og bachelorstudenter som arbeider med oppgaver innenfor Kompetansesenterets arbeidsområder. I tillegg er det veiledning til ansatte som arbeider med egne mastergrader. Bedømmelseskomiteer og sensorvirksomhet Ansatte har sittet i bedømmelseskomiteer for professorater ved henholdsvis Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Oslo. De har også fungert som sensorer ved mastergrads- og bacheloreksamen ved Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Oslo. Enkelte ansatte fungerer også som fagfellevurderere i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Veiledning til sykehus, kommuner og enkeltprosjekter Det er gitt veiledning i prosjekter om samtalegrupper for pårørende til personer med demens, etablering og drift av dagtilbud for yngre personer med demens og veiledning til regionalt alderspsykiatrisk nettverkssenter i tidligere Helse Sør. Ansatte ved avdelingen i Vestfold har bistått den kliniske virksomheten ved hukommelsesenheten og den alderspsykiatriske poliklinikken i Psykiatrien i Vestfold HF med veiledning til fagpersonale i tillegg til direkte engasjement i klinisk arbeid. Tilsvarende engasjement har det vært fra avdelingen i Oslo til Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål. Det er gitt rådgivning til kommuner vedrørende utvikling av tjenestetilbud og oppbygging av kompetanse for tjenesteytere. Veiledning og rådgivning på personnivå Det gis personlig rådgivning til enkeltpersoner som tar kontakt med Kompetansesenteret på vegne av pasienter med demens, om rettigheter, klagemuligheter og ikke minst behandlingsmuligheter. Det gis også personlig veiledning til helsepersonell, studenter og politikere som henvender seg til Kompetansesenteret. Det finnes ingen samlet registrering av antallet slike rådgivende konsultasjoner, men det er trolig langt over per år. Kompetansesenterets bibliotek og litteraturtjeneste 2008 har vært et aktivt år for denne tjenesten ved Kompetansesenteret. Henvendelser kommer fra ulike yrkesgrupper som møter problemstillinger knyttet til demens, alderspsykiatri og utviklingshemning og aldring gjennom sitt arbeid; helsepersonell, planleggere i kommunene, arkitekter, undervisere ved for eksempel høgskoler samt fra studenter. Det tilbys sendt litteratur direkte til lånere og det formidles litteratur via fjernlån (via andre bibliotek). Selv om vi ikke ligger geografisk sentralt, kommer likevel en del besøkende i biblioteket. Mye av virksomheten er naturlig nok også å betjene Kompetansesenterets egne ansattes behov for litteratur. Vi ser at bibliotekets oppgaver forandres og mer av tiden går til arbeid online, med søk og utsending av litteraturreferanser, temalister og artikler ved hjelp av epost. Ofte krever henvendelsene en kombinasjon av litteraturviten og klinisk kompetanse, og flere av Kompetansesenterets ansatte kan være involvert i en forespørsel.

19 Vi har daglig flere henvendelser, enten spesifikt til bibliotektjenesten, eller kombinert med annen fagkompetanse. Det har i 2008 vært mye arbeid knyttet til utarbeidelsen av ny hjemmeside. Denne delen av arbeidsoppgavene er blitt enda mer sentral. Biblioteket/litteraturtjenesten ved Kompetansesenteret betjenes av to bibliotekarer. I tillegg er en bibliotekar med i teamet, men med arbeidsoppgavene rettet mot Psykiatrien i Vestfold. Vi trekker likevel veksler på hverandres ressurser og arbeider mest mulig enhetlig. Litteraturbasen I løpet av 2008 har det i bibliotekbasen blitt registrert 321 nye enheter (bøker, særtrykk, tidsskriftartikler, multimedia). 40 dokumenter er skilt ut fra basen. Utlån Vi har registrert utlån av bøker, og det er registrert 225 aktive lånere. I tillegg kommer henvendelser som ikke registreres i lånebasen (henvendelser som ikke resulterer i bokutlån, men annen type hjelp, deriblant cirka artikkelkopier som er sendt ut, her er PiV-bibliotekets utsendelser ikke medregnet). Dette sendes enten elektronisk eller i papirkopi pr post, ut fra hvilken tilgang og avtaler vi har for videreformidling. En registrert nedgang i direkte lån i forhold til fjoråret skyldes sannsynligvis mer bruk av elektroniske tjenester, hvor biblioteket brukes til veiledning og utføring av oppgaver. Vår bibliotekbase ligger søkbar på nett (WebCat), og det kan bestilles lån direkte via denne. Ved gjennomgang av lånerregister og registreringsbasen for informasjonshenvendelser, ser en også at henvendelser kommer fra hele landet. Litteraturlister Mange henvender seg til biblioteket med en problemstilling som i første omgang ofte må defineres nærmere. Deretter søk av litteratur fra egen og eksterne baser og redigering av referanselister på aktuell litteratur innenfor problemstillingen. Det er ikke talt opp hvor mange slike som er sendt ut, men det er et anselig antall, og er en vesentlig del av arbeidsoppgavene. Ut fra disse listene kommer ofte henvendelse med anmodning om å skaffe tilveie litteratur presentert i liste. Vi får også henvendelser om veiledning i søk, eller veiledning i å finne frem på internett. Våre bøker og tidsskrifter er registrert i UBOs samkataloger for bøker og periodika Sambok, Samper og NOSP, (ikke i BIBSYS) og er gjennom dette tilgjengelig for lån via andre bibliotek (fjernlånssystemet). Innkjøpt litteratur blir registrert i egen bibliotekbase og en del artikler registreres på samme måte. Dette er vår hovedbase for søk og gjenfinning. I tillegg benytter vi oss av eksterne databaser via Helsebibliotekets abonnementer samt fritt tilgjengelige baser på Internett. Vi benytter oss av det nasjonale og internasjonale biblioteknettverket for fjernlån, og kan ved hjelp av disse kildene fremskaffe det meste av det vi får forespørsler om. En del av de sentrale tidsskriftene har vi også elektronisk abonnement på. Bokutstillinger Ved kurs og konferanser Kompetansesenteret arrangerer, og ved større konferanser/kongresser vi deltar i, er bibliotekarene aktive med å bidra til bokutstillinger. Dette gjelder presentasjon av bøker fra eget forlag. Når det gjelder større arrangementer, er bibliotekar gjerne med og ordner bokutstilling, ellers gjøres de i stand fra biblioteket, og kursholderne har med utstilling og presenterer den. Vi har også stasjonære utstillinger hos enkelte samarbeidspartnere rundt omkring i landet. 17

20 Å R S M E L D I N G Konferanser, kurs og undervisning Kompetansesenteret har også i 2008 hatt en omfattende kurs- og konferanseaktivitet over hele landet, rettet mot personell i kommuner og helseforetak som har utrednings-, behandlings- og omsorgsansvar for personer med demens, alderspsykiatriske problemstillinger, funksjonshemning eller utviklingshemning. I gjennomgangen av kurs er det gjort en fordeling ut fra hvilke avdelinger som har hatt hovedansvaret for arrangementet. Samlet har Kompetansesenteret i 2008 hatt i alt 40 kurs og konferanser i egen regi med over deltakere. Antall kurstimer er cirka 650. I tillegg kommer et betydelig antall kurs i forbindelse med igangsetting og oppfølging av Eldreomsorgens og Demensomsorgens ABC. Alle kurs og konferanser søkes godkjent av de ulike fagforbundene som meritterende til spesialiteter innen sykepleie, hjelpepleie, omsorgsarbeid, ergoterapi, fysioterapi og vernepleie, samt til legers videre- og etterutdanning og til spesialitetene i klinisk psykologi. Fagskole Kompetansesenteret startet høsten 2008 egen fagskoleutdanning i demens og alderspsykiatri. Fagskolen er godkjent av NOKUT som en halvårsenhet gjennomført som deltidsutdanning over ett år. Skolen er basert på to korte samlinger. Resten av undervisningen gjennomføres som videokonferanser og internettbasert undervisning. Internasjonale kongresser Kompetansesenterets ansatte deltok i forberedende komiteer og med et betydelig medansvar i gjennomføringen av to internasjonale kongresser som ble gjennomført i Oslo i mai Den 18. Europeiske Alzheimerkongressen og den 19. Nordiske Kongress i Gerontologi. Kompetansesenterets ansatte bidro også med foredrag og vitenskapelige presentasjoner (se gjennomgang senere i årsmeldingen). Demens Demensdagene 2008 Kultur og aktiviteter i demensomsorgen (15 timer) Konferansen, som ble avholdt desember, er Kompetansesenterets største årlige arrangement. Konferansen er tverrfaglig og er åpen for alle yrkesgrupper. I tillegg til tverrfaglige plenumssesjoner, tematiske symposier og yrkesrettede tilrettelagte symposier, ble det i år gjennomført flere workshops der deltakerne var invitert til debatt. Konferansen belyser state of the art innen flere områder, og eksperter fra flere land var forelesere. Målgruppe: Tverrfaglig personell i kommuner og helseforetak som har ansvar for utredning, behandling og omsorg for personer med demens, planleggere, pleie- og omsorgssjefer og ansvarlige for utdanning og kompetanseheving. Antall dager: 2 (Oslo) Antall deltakere: 724 Grunnkurs demens (30 timer) Målgruppe: Sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter, aktivitører, fysioterapeuter, sosionomer m.m. Antall kurs: 5 (Sandnes, Rollag, Alta, Elverum og Stavanger) Antall dager: 5 Antall deltakere: 292 Grunnkurs demens leger (15 timer) Målgruppe: Allmennpraktiserende leger Antall dager: 2 (Oslo) Antall deltakere: Den første fagskoleklassen Fordypningskurs del 1 og del 2 (30 timer per del) Del 1 har temaet Perspektiver på demens og del 2 Utredning og behandling av demens. Begge deler kan gi 10 studiepoeng ved å bygge på med litteraturstudier, oppgaver og eksamen ved Universitetet i Agder. Målgruppe: Helsepersonell med erfaring og teoretisk grunnleggende kunnskap om demens Antall kurs: 2 (Geilo) Antall dager: 5 Antall deltakere: 68