Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 2

Transkript

1 Årsmelding 2007

2 Årsmelding 2007 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 2 Forskning og utviklingsprosjekter Demens 3 Alderspsykiatri 10 Funksjonshemning og aldring (FoA) 12 Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning (UAU) 14 Rådgivning og veiledning 16 Konferanser, kurs og undervisning 19 Forlaget Aldring og helse 23 Deltakelse i råd og utvalg 25 Deltakelse i konferanser og kongresser 26 Publikasjoner 27 Regnskap 31

3 Forord I 2005 godkjente Helse- og omsorgsdepartementet at Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens skiftet navn til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Begrunnelsen for dette var en erkjennelse av at Kompetansesenteret i tillegg til demens hadde arbeidsoppgaver innenfor fagområdene utviklingshemning og aldring og alderspsykiatri. Til arbeidet innenfor det alderspsykiatriske fagfeltet gis det foreløpig ikke økonomisk støtte ut over enkeltprosjekter og aktiviteten er derfor bare ført videre i begrenset omfang. Enheten Funksjonshemning og aldring har i 2007 hatt et aktivt år med en rekke publikasjoner og prosjekter under arbeid. Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning ble eksternt evaluert i 2007 med meget godt resultat. I Statsbudsjettet for 2008 ble arbeidet i utviklingsprogrammet foreslått videreført som en fast del av Kompetansesenterets virksomhet. Samarbeidet med de geriatriske fagmiljøene er utviklet videre. Kompetansesenteret var blant annet medarrangør av fagkongressen Aldring og helse våren 2007, og har også overtatt ansvaret for å administrere den IT-baserte undervisningen GerIT. Ved starten av 2008 står Kompetansesenteret foran en rekke utfordrende oppgaver. Ikke minst på demensfeltet. Høsten 2006 kom St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer. Her fikk utfordringene på demensfeltet stor oppmerksomhet og høsten 2007 ble Demensplan 2015 «Den gode dagen», lagt fram som en delplan til Omsorgsplan Samtidig lanserte Sosial- og helsedirektoratet sin fagplan «Glemsk, men ikke glemt» Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. I planene løftes behandling og omsorg for personer med demens opp som en av de viktigste utfordringene for helse- og omsorgstjenesten i årene framover. I forbindelse med Demensplan 2015 har Kompetansesenteret fått i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet blant annet å lede tre 3-årige utviklingsprogram: Utredning og diagnostisering av demens; Dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens; Tilbud til pårørende pårørendeskoler og samtalegrupper. Alle tre programmene ble satt i gang i Et annet skifte i Kompetansesenteret historie inntrådte i 2007 da psykolog Aase-Marit Nygård, daglig leder ved avdelingen i Oslo, gikk av for aldersgrense, 70 år gammel. Hun ble meget velfortjent hyllet med Kongens Fortjenstmedalje i gull etter mange års arbeid innen fagområdene gerontologi og demens. Tønsberg/Oslo februar 2008 Arnfinn Eek Knut Engedal Bjørg Aaring Daglig leder Fag- og forskningssjef Kontorsjef

4 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens ble etablert i 1997 som et medisinsk kompetansesenter. Etter omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten i 2002 ble Kompetansesenteret organisert under Psykiatrien i Vestfold HF og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus HF. Kompetansesenteret endret navn fra årsskiftet til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse besto i 2007 av Nasjonalt kompetansesenter for demens og fagenhetene Funksjonshemning og aldring (FoA) og Alderspsykiatri. Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning (UAU) ble drevet videre og er fra 2008 en egen fagenhet under navnet Utviklingshemning og aldring. Fra 1. januar 2007 fikk Kompetansesenteret en endret ledelsesstruktur med én daglig leder, som sammen med kontorsjef og fag- og forskningssjef har ansvar for virksomheten ved avdelingene både i Oslo og Vestfold. Som en følge av økte oppgaver ble arbeidet med undervisning, kurs og konferanser organisert som én enhet med egen leder og bemanningen ble styrket. De ansatte Kompetansesenteret har ved utgangen av året 42 medarbeidere, tilsvarende 34,8 årsverk, hvorav om lag halvparten er engasjert i prosjekter. Medarbeidere er leger, psykologer, etnolog, sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, bibliotekarer, pedagog, journalister og merkantilt ansatte. De ansattes faglige utvikling I 2007 var sju av de ansatte doktorgradsstipendiater, hvorav én fikk godkjent sitt doktorgradsarbeid og disputerte i desember. To var postdoktor stipendiater. En ansatt har avsluttet en to-årig Marte Meo terapiutdannelse. Fire ansatte ble tatt opp som mastergradsstudenter, tre ved Hälsohögskolan i Göteborg og en ved Høgskolen i Buskerud. Oppgaver og satsingsområder Ved etableringen i 1997 fikk Kompetansesenteret i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet å arbeide innenfor fire satsningsområder: 1) Forskning og utviklingsprosjekter for å bedre omsorgs- og behandlingstilbudet til personer med demens og deres pårørende 2) Rådgivning og veiledning til kommune- og spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utprøvning av nye modeller for behandling av og omsorg for personer med demens 3) Tilby undervisning til aktuelle målgrupper 4) Utvikling av læremateriale Tilsvarende satsingsområder gjelder i dag som målsetting for alle enhetene i Kompetansesenteret. Referansegruppe I henhold til rundskriv I-19/2003 Om høyspesialiserte tjenester landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentre, skal Kompetansesenteret ha en referansegruppe med representanter fra alle regionale helseforetak for å sikre forankring og lik tilgang til høyspesialiserte tjenester. I tillegg ble det oppnevnt en representant for brukerne, ved Nasjonalforeningen Demensforbundet. Gruppen består av: Helse Øst: Fagleder for ergoterapi Karin Galgerud, Sykehuset Asker og Bærum HF Helse Sør: Rådgiver Kaia Solheim Karlsen, Helse Sør HF Helse Vest: Professor Dag Årsland, Psykiatrisk klinikk, Helse Stavanger HF Helse Midt-Norge: Professor Olav Sletvold, St. Olavs hospital, Trondheim Helse Nord: Avdelingsleder Sigurd Sparr, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Nasjonalforeningen Demensforbundet: Sigurd Sparr, leder Demensforbundet Eierstyringsmøter En til to ganger i året møtes Kompetansesenterets eiere; Psykiatrien i Vestfold HF og Ullevål universitetssykehus HF. På dagsorden står behandling av årsplaner, økonomi og regnskap. Kontaktmøter med Sosial- og helsedirektoratet Kontaktmøter mellom Kompetansesenteret og Sosialog helsedirektoratet startet høsten 2004, og er fulgt opp i 2005, 2006 og Sosial- og helsedirektoratet inviterer Helse Sør RHF, Helse Øst RHF (fra 1. juni Helse Sør-Øst) og representanter for Psykiatrien i Vestfold HF og Ullevål universitetssykehus HF til å delta på møtene. 2 Å R S M E L D I N G

5 Forskning og utviklingsprosjekter Nasjonalt kompetansesenter for demens Demens i familien Pårørende til personer med demens har økt risiko for stressrelaterte helseplager. I studien Demens i familien har man undersøkt stressbelastning hos om lag 200 pårørende til pasienter med demens som er undersøkt i en hukommelsesklinikk. Det er utført en randomisert, kontrollert studie for å undersøke om undervisning om demens og opplæring i bruk av strukturert problemløsning har effekt på to primære effektmål; belastning hos pårørende og APSD hos pasientene. Studien startet i 2001 og ble avsluttet i Tre artikler basert på materialet ble publisert i løpet av 2007 og prosjektleder forsvarte sin avhandling Dementia in the family, basert på studien i desember. Studien er finansiert ved midler fra Norges forskningsråd og Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, Røde Fjær aksjonen, Lions Norge, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse samt Sykehuset Innlandet HF, Alderspsykiatrisk kompetansesenter. Prosjektansvarlig/hovedveileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Biveileder: Professor Torgeir Bruun Wyller, Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus HF Prosjektleder: Stipendiat, psykiater Ingun Ulstein, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Sykehuset Innlandet HF E-post: ingun.ulstein@aldringoghelse.no Prevalens og tilbud til yngre personer med demens Dette prosjektet kartlegger demens blant personer under 65 år i Oslo, Telemark og Vestfold. Studien er longitudinell og har en ramme på 15 år. Utvalget på 130 personer ble første gang undersøkt i I studien kartlegges diagnose, funksjonsevne, mental kapasitet og hvilken hjelp som mottas fra det offentlige. I løpet av intervjues deltakerne og pårørende igjen. Intervjuet dreier seg om helse, funksjonsevne, mental kapasitet og boform. Det spørres om hvilken hjelp som mottas fra det offentlige, hvor fornøyd en er med denne hjelpen og hva en ønsker framover. Prosjektet ledes av en seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og har til nå vært finansiert ved egne midler fra Kompetansesenteret. Prosjektleder: Seniorforsker, psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Demensdiagnose før 65 år psykisk innvirkning på ektefeller og barn Studien har som målsetting å få økt viten om hvordan yngre personer med demens tidligst mulig kan få stilt korrekt demensdiagnose og å undersøke hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre livet bedre for denne pasientgruppen og deres pårørende. Videre vil en kartlegge belastning for ektefeller og barn, samt hvilke behov det er for informasjon og støtte til familien. Samarbeidspartnere er alderpsykiatriske og geriatriske poliklinikker i Oslo, Stavanger, Molde, Tønsberg og Skien. Det er videre et samarbeid med Institutt for sykepleie og helsefag ved universitet i Oslo, der professor Marit Kirkevold vil utføre en kvalitativ studie. Det er etablert et samarbeid med alderspsykiatrisk avdeling ved St. Lars akademiske sjukhus, Lund i Sverige, ved dosent dr.med. Ulla Passant. Prosjektet er et doktorgradsarbeid med en tidsramme på fire år. To artikler er godkjent til publikasjon. En tredje artikkel er påbegynt, samt innhenting av data til artikkel fire. Prosjektet har fått finansiell støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2006, og fra Helse Øst fra 2007 til Prosjektansvarlig/hovedveileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Biveileder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Stipendiat, lege Tor Rosness, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: tor.rosness@aldringoghelse.no Administrasjon av legemidler i norske sykehjem Å blande legemidler i pasientenes mat eller drikke reiser etiske spørsmål selv i situasjoner hvor medisinsk behandling er nødvendig. For å få overblikk over praksis med skjult medisinering ønsker en i prosjektet å besvare en rekke spørsmål rundt administrasjon av legemidler i sykehjem. Prosjektet startet i 2006 og datainnsamlingen foregikk fra oktober 2006 til februar Prosjektet har data fra 65 sykehjem, 151 avdelinger med til sammen 1943 pasienter. Høsten 2007 ble dataene behandlet og kvalitetssikret. Det er gjort noen analyser og det foreligger en del foreløpige resultater. Det er gjennomført intervju av tilsynsfarmasøyt for å avklare hva tilsyn avslører av svakheter i administrasjon av legemidler og hvordan tilsynsfarmasøyten ser på mulige tiltak for å bedre disse forholdene. Å R S M E L D I N G

6 Forskning og utviklingsprosjekter Demens En ekspertgruppe bestående av lege, to sykepleiere og en hjelpepleier med legemiddelhåndteringskurs, har blitt forelagt de foreløpige resultatene og kommentarene fra tilsynsfarmasøyten. Erfaringene fra disse møtene danner grunnlag for å planlegge en intervensjon som skal gjennomføres i løpet av Studien er et postdoktorprosjekt som er planlagt ferdig sommeren 2009, finansieres med midler fra Helse og Rehabilitering gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Helse Sør og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Ansvarlig/veileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Forsker, sykepleier MPH, dr.philos. Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: oyvind.kirkevold@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Høgskolelektor Arild Nilsen, Høgskolen i Agder/Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og geriatrisk sykepleier Lisbeth Dyrendahl Høgseth, Alderspsykiatrisk kompetansesenter, Sykehuset Innlandet HF Tilbud til hjemmeboende personer med demens Prosjektet startet i juni 2002 for å belyse hvordan hjelp til hjemmeboende personer med demens er organisert med hensyn til enkeltvedtak, tiltaksplan, deltakers funksjonsevne, hvor ofte det gis hjelp og hvor mange hjelpere personen med demens hadde besøk av i løpet av en uke. Utvalget i prosjektet omfattet 486 personer, fordelt på 24 større og mindre tilfeldig valgte kommuner/bydeler i alle fem helseregioner. Resultater er beskrevet i tidsskriftet DEMENS, i Tidskrift for den norske legeforening og i to Mastergradsoppgaver ved henholdsvis Nordiska Högskolan for folkehelsevitenskap i Göteborg og ved Universitet i Bergen. Høsten 2004 inngikk Kompetansesenteret et prosjektsamarbeid med Trondheim kommune, og finansierte en prosjektlederstilling i to år. Hensikten var å foreta strukturelle endringer i organisering av hjemmetjenester og samarbeidsformer. Målet var at pasientene skulle ha en liten, stabil og kompetent personalgruppe å forholde seg til. Bedre samarbeid mellom pårørende og hjemmetjenesten var en viktig del av prosjektet. Det ble utarbeidet et kompetanseutviklingsprogram som berørte hjemmetjenesten, fastegene, forvaltningskontorenes og innsatsteamenes personale. Ambulerende dagtilbud ble opprettet i 2003 og videreført i prosjektet. Tilbudet er unikt ved at ansatte kommer hjem til personer med demens som trenger et alternativ til et tradisjonelt dagsentertilbud. Prosjektet ble avsluttet i 2007 og rapport vil foreligge i Prosjektet er støttet med midler fra Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som også er ansvarlig for gjennomføringen. Prosjektansvarlig/veileder: Psykologspesialist Aase- Marit Nygård, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Psykiatrisk sykepleier MPH, Birger Lillesveen, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse E-post: birger.lillesveen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Psykiatrisk sykepleier MSH Linda Stendal Lystrup, Ask Bo- og omsorgssenter, Askøy Dag- og overnattingstilbud på gård for personer med hukommelsesproblemer Avlastningstilbud for hjemmeboende personer med demens i Vestfold i samarbeid med landbruket et forprosjekt I møter (2006) mellom Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold eldreråd, Vestfold Bondelag og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, der mulighetene for videre satsing på tilbud til eldre innen Grønn omsorg/inn på tunet ble drøftet, valgte man å anbefale en videre utvikling av de positive erfaringer fra prosjekt Landbruket som ressurs for personer med demens, I 2007 ble det gjennomført et forprosjekt for å utarbeide en modell for et dag- og døgnbasert avlastningstilbud til hjemmeboende personer med demens med utgangspunkt i gård og bygd, kultur og natur. Arbeidet er gjort i samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Målet har vært å utarbeide en skisse for drift av døgnbaserte gårdstilbud for hjemmeboende personer med demens og avlastning for pårørende, og å undersøke interessen hos en del av landets kommuner og fylkesmenn for deltakelse i slike prosjekter. Arbeidet førte fram til søknad om finansiering av et treårig nasjonalt prosjekt der modellen kan utvikles i samarbeid med kommuner og landbruk. Hvis det oppnås finansiering vil en starte et hovedprosjekt i 2008 i nært samarbeid med utviklingsprogrammet om dag- 4 Å R S M E L D I N G

7 Forskning og utviklingsprosjekter Demens tilbud og avlastningsordninger som Kompetansesenteret gjennomfører på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektet har vært finansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig/veileder: Psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Spesialsykepleier Elin H. Aarø Strandli, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: elin.strandli@aldringoghelse.no Sansehager uteanlegg som del av boligen for personer med demens Det femårige prosjektet om sansehager for personer med demens ble avsluttet i 2006 og resultatene ble blant annet presentert på Nordisk kongress i gerontologi i Finland. Som en del av prosjektet ble boka Sansehager for personer med demens utgitt i 2007 (se under utgivelser). Sommeren 2007 ble det startet arbeid med en informasjonsfilm om planlegging og bruk av sansehager. Filmen bygger på autentisk materiale fra de åtte hagene som ble fulgt i prosjektet. Det planlegges et hefte med informasjon og arbeidsoppgaver som vedlegg til filmen. Dette er forventet ferdig våren Filmen som er beregnet til bruk for landskapsarkitekter, arkitekter, planleggere, gartnere og personell i eldreomsorgen, skal distribueres separat, men også inngå i et større studiemateriale om omsorg og behandling av personer med demens, Demensomsorgens ABC. Arbeidet med bok og film er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig/veileder: Psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Landskapsarkitekt Ellen-Elisabeth Grefsrød, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helsefaglig prosjektmedarbeider: Spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: vigdis.d.berentsen@aldringoghelse.no Arbeid med film: Jørund Eek Kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten Det fireårige samarbeidsprosjektet mellom Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Sarpsborg og Sveio kommuner ble avsluttet i kommunene i Prosjektet hadde som mål å evaluere effekten av det bedriftsinterne studieopplegget Eldreomsorgens ABC. Den siste tidsbruks- og kvalitetsundersøkelsen ble gjennomført i Databearbeiding er gjennomført for å finne ut om det har skjedd endringer i løpet av prosjektperioden. De første resultatene ble presentert for kommunene i desember Erfaringer fra prosjektet har vært av stor betydning for videre utvikling av lærematerialet, og erfaringen med organisering av opplæringen har tjent som modell for nye kommuner som har startet opp med studieopplegget. Endelig rapportering har som følge av andre arbeidsoppgaver blitt noe forsinket, men er planlagt i Prosjektet er finansiert av det statlige kompetanseutviklingsprogrammet (VOX), Nasjonalforeningen for folkehelsen/helse og Rehabilitering og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlige/veiledere: Professor Knut Engedal og psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektledere: Spesialsykepleier MSc, Vigdis Drivdal Berentsen. E-post: vigdis.d.berentsen@aldringoghelse.no og psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim. E-post: kirsti@kiso.no Eldreomsorgens ABC til flere tilrettelagt for personer med lese- og skrivevansker Målet med prosjektet har vært å øke spredningen av studieprogrammet Eldreomsorgens ABC gjennom å tilrettelegge det for personer med lese- og skrivevansker og personer i gruppen leseuvante. Målgruppen er ansatte innen pleie- og omsorgstjenesten (ufaglærte, ansatte med videregående skole og ansatte med høgskoleutdanning). Fem studiepermer; Grunnmur, Reisverk, Geriatri, Demens og Funksjonshemning og aldring er ferdig produsert med til sammen nærmere 70 CD er. Erfaring fra brukerne av materialet er gode og lydbokutgaven inngår nå i opplæringstilbudet. Arbeidet har vært finansiert av det statlige kompetanseprogrammet ved VOX og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektet ble avsluttet i Prosjektansvarlige/veiledere: Professor Knut Engedal og psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Høgskolelektor Arild Nilsen, Høgskolen i Agder/Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: arild.nilsen@hia.no Prosjektmedarbeider/konsulent: Fagkonsulent, cand. mag. Baard Nygaard, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Å R S M E L D I N G

8 Forskning og utviklingsprosjekter Demens Kompetanseheving, jobbtilfredshet og sykefravær finnes det sammenhenger? Prosjektet startet januar 2006 og er forventet ferdigstilt desember Fire sykehjem deltar i studien, to store og to små. Ved ett lite og ett stort sykehjem brukte de fleste ansatte Eldreomsorgens ABC de to første årene. I januar 2008 avsluttet disse sykehjemmene denne opplæringen, mens de to øvrige sykehjemmene startet opp. De skal være ferdige med opplæringen i desember I løpet av den fireårige prosjektperioden skal de ansatte i de fire sykehjemmene en gang årlig besvare et skjema med spørsmål om jobbtilfredshet og psykososialt arbeidsmiljø, den første besvarelsen var forut for prosjektstart, den siste gjennomføres etter at opplæringen er avsluttet i Gjennom prosjektperioden får gruppedeltakerne hvert halvår et fagseminar knyttet til tema i studieheftene. I hele prosjektperioden blir sykefravær i alle enhetene registrert dag for dag. En gang årlig blir også alle døgndoser med legemidler som brukes i enhetene, registrert. Prosjektet er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlige/veiledere: Professor Knut Engedal og psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: vigdis.d.berentsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Stipendiat, psykiater Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF/Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og dr. med. Sigbjørn Berentsen, Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF Fra Eldreomsorgens ABC til Demensomsorgens ABC Studiematerialet Eldreomsorgens ABC er en videreføring av Alderspsykiatriens ABC som ble utviklet på 1990-tallet. Entydig positiv evaluering av Alderspsykiatriens ABC gjorde at man valgte å utvide studiematerialet til også å omhandle hele eldreomsorgen generelt. Studiematerialet består i dag av fem permer med temahefter. De to første har hefter som omhandler basiskunnskap i eldreomsorg, mens de tre siste gir fordypning i henholdsvis geriatri, demens og funksjonshemning og aldring. En egen studieperm om alderspsykiatri er under arbeid og blir ferdig høsten I forbindelse med satsingen på kompetanse i Demensplan 2015 har Kompetansesenteret fått i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet å utvikle et eget studiemateriale der deltakerne raskt kan fordype seg i demensomsorg. Det er derfor i gang et arbeid for å bearbeide og utvide studiepermen om demens. Studiematerialet som har fått navnet Demensomsorgens ABC er satt sammen av utvalgte temaer fra basisheftene, alle heftene fra den opprinnelige fordypningspermen Demens i Eldreomsorgens ABC, og i tillegg utvides materialet blant annet med miljøterapeutiske tema. Studiematerialet blir samlet i to permer, den første er ferdig og tas i bruk fra februar Alle heftene er gjennomgått og oppdatert. Siste del av studiematerialet vil være ferdig i løpet av sommeren Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektansvarlige/veiledere: Professor Knut Engedal og psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: vigdis.d.berentsen@aldringoghelse.no Teknikk og demens i Norden Prosjektet «Teknikk og demens i Norden» er inne i sin avsluttende fase. Resultat av prosjektet foreligger nå i en dansk utgave som skal oversettes til norsk. Videre skal resultatene spres gjennom fagartikler og kurs/konferanser. Prosjektet har samlet kunnskap om hvordan ny teknologi kan brukes og være til nytte for personer med demens og deres pårørende. Det dreier seg om hjelpemidler som støtter hukommelse og orientering. Dette er det første nordiske prosjektet om teknikk og demens som beskriver brukernes historier om bruk og nytte av kognitive hjelpemidler. Prosjektet gir kunnskap om den nordiske kompetansen i hjelpemiddelformidling, beskriver teknologiske løsninger og på hvilken måte de er nyttige for personer med demens. Prosjektperioden er våren 2006 våren Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel dekker 50 prosent av utgiftene. Arbeidsstedene til de involverte prosjektmedarbeiderne dekker de resterende 50 prosent. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse finansierer det norske bidraget. Prosjektansvarlig: Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel Prosjektleder: Ingela Månson, Nordiskt utvecklingscenter för handikapphjälpmedel 6 Å R S M E L D I N G

9 Forskning og utviklingsprosjekter Demens Prosjektleder i Norge: Ergoterapeutspesialist Astrid E. Andersen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: astrid.andersen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider i Norge: Ergoterapeutspesialist MSc Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse MPOWER-prosjektet (Middleware platform for empowering cognitive disabled and elderly) Prosjektet har som mål å utvikle teknologiske løsninger som er basert på mellomvarekomponenter for å støtte eldre og personer med kognitiv svikt som bor i eget hjem. I Norge ble det i 2007 planlagt et brukergrensesnitt i en internettbasert løsning som skal prøves ut hjemme hos hjemmetjenestemottagere i Trondheim i Brukergrensesnittet som skal prøves ut er en digital kalender som inneholder brukerens personlige avtaler, eventuelt med påminnerfunksjoner, der man kan navigere til andre sider som viser oversikt over kontaktpersoner eller dagens program. Den skal også inneholde en beskjedboks som skal fungere som et dialogverktøy mellom pårørende og hjelperne fra kommunen. MPOWER-prosjektet startet i oktober 2006 og går over 30 måneder. Prosjektet er 50 prosent finansiert av EU s 6. rammeprogram og 50 prosent av partnerne i prosjektet. Prosjektansvarlig: Vitenskapelig leder og koordinator MPOWER-prosjektet: Marius Mikalsen, SINTEF IKT i Trondheim Prosjektleder i Norge: Ergoterapeutspesialist MSc Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: torhild.holthe@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Ingrid Haug Olsen, Trondheim kommune, Partnerne er Ericsson Nikola Tesla, Kroatia; Dimention Informatica, Spania; TB-solutions Advanced Technologies S.L., Spania; Austrian Research Centre GmbH ARC, Østerrike; Universitetet Jagiellonski Collegium Medicum, Polen; Universitetet på Kypros, og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Norge Demensplan 2015 en plan for styrket demensomsorg Nasjonalt kompetansesenter for demens har fått i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet å ha ansvar for følgende treårige utviklingsprogrammer for å bedre kvalitet og kapasitet i primærhelsetjenesten for personer med demens og deres pårørende: Diagnostikk og utredning Dagtilbud og avlastningsordninger Tiltak for pårørende. Målet er å samle erfaringer og utvikle gode modeller, heve kvaliteten og bidra til økt kapasitet innenfor de tre programområdene. Det vil bli utarbeidet veiledere og opplæringsmateriale og iverksatt tiltak for implementering. Som felles utgangspunkt for de tre programmene, ble det i 2007 sendt ut et spørreskjema og foretatt telefonintervju til alle landets kommuner. Det ble registret hva som finnes i kommunene av dagtilbud, pårørendeskoler og samtalegrupper og om utredning og diagnostikk. Samtidig ble det kartlagt hvilke planer kommunene har om nye tiltak for personer med demens og deres pårørende. De treårige programmene, med oppstart mars 2007, finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. De følgende fem prosjektene er en del av Kompetansesenterets arbeid i Demensplan Prosjektene finansieres av Sosial- og helsedirektoratet. Prosjektansvarlige: Professor Knut Engedal. E-post: knut.engedal@aldringoghelse.no og psykologspesialist Arnfinn Eek. E-post: arnfinn.eek@aldringoghelse.no, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Utviklingsprogram om utredning og diagnostisering av demens Målet er å videreutvikle gode modeller for utredning og diagnostisering av personer med demens, heve kvaliteten og bidra til økt kapasitet. Det er spesielt Å R S M E L D I N G

10 Forskning og utviklingsprosjekter Demens viktig å utvikle gode samhandlingsmodeller mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Kartleggingen som ble gjennomført i 2007, viste at i alt 108 kommuner (25 prosent) hadde tilbud om diagnostikk og utredning. Av disse har 85 kommuner demensteam som driver med utredning, hvorav 29 også har demenskoordinator. 56 kommuner har bare demensteam, mens 29 har både team og koordinator. 23 kommuner har bare demenskoordinator som driver utredning. Rapport fra kartleggingsundersøkelsen vil foreligge i våren I februar 2008 blir 25 kommuner som i 2007 hadde planer om å opprette tilbud om utredning og diagnostikk invitert til å delta i programmet. Valg av utviklingskommuner gjøres i samarbeide med Fylkesmannen i de respektive fylkene. Det vil legges vekt på å velge ut store, middelsstore og små kommuner og på geografisk spredning. Siktepunktet er at flere personer med symptomer på demens blir utredet og diagnostisert i kommunene og at erfaringene fra arbeidet i utviklingskommune kan spres og implementeres i andre kommuner. Prosjektleder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Ergoterapeutene Linda Gjøra og Margit Gausdal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Utredning og diagnostisering av demens Kurs om utredning og diagnostikk i kommunehelsetjenesten Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse fikk i 2006 i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet å arrangere 25 kurs rundt i hele Norge, der alle landets kommuner ble invitert til å delta. Hensikten var å gjøre kartleggings- og utredningsverktøyet som er utarbeidet på oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet, kjent blant fastleger og helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Et sekundært mål var å bidra til opprettelse av demensteam som skal arbeide systematisk og aktivt i utredning og oppfølging av pasienter med demens og deres pårørende. To kurs ble gjennomført i 2006, resterende tjuetre kurs er holdt i Prosjektet som evalueres januar 2008, er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Kursene vil bli videreført av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse gjennom arbeidet med utviklingsprogrammet om utredning og diagnostikk under Demensplan Prosjektleder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Ergoterapeutspesialist Astrid Andersen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Sykepleier og høgskolelektor Arild Nilsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Høyskolen i Agder, Ergoterapeutene Linda Gjøra og Margit Gausdal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 8 Å R S M E L D I N G

11 Forskning og utviklingsprosjekter Demens Hukommelses- og demensutredningsprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom sykehus og bydel Hukommelsesklinikken ved Ullevål universitetssykehus HF og to bydeler i Oslo startet et pilotprosjekt med demensutredning i Målet var å utvikle nye modeller for samhandling omkring utredning og diagnostikk mellom spesialist- og primærhelsetjeneste. Prosjektet ble videreført av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i 2007 for å ytterligere styrke kompetansen om demens i bydelene, og for å arbeide for at det opprettes demensteam i begge bydeler. Prosjektet sluttevalueres i januar Fra 2007 er prosjektet finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektleder: Psykologispesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Ergoterapeutene Margit Gausdal og Linda Gjøra, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Utviklingsprogrammet for dagtilbud og avlastningsordninger for personer med demens Et overordnet mål er at flest mulig kommuner innen 2015 skal ha et tilrettelagt dagtilbud for personer med demens, enten som dagtilbud/avlastning i eget hjem, tilrettelagt dagsenter eller dagplass/avlastning i institusjon. Programmets oppdrag er å kartlegge og beskrive gode modeller for ulike dag- og avlastningstiltak i primærhelsetjenesten, og utarbeide strategi for implementering av tiltak i kommunene. Programmet skal erverve kunnskap om hensiktsmessig organisering og drift av ulike tilbud, og så langt råd er vurdere kostnytte-verdi av tjenestene og hva driftskostnadene er for ulike modeller når en inkluderer transport, bemanning, antall brukere og åpningstider. Det skal foretas en vurdering av i hvilken grad tilrettelagte dagtilbud og avlastningsordninger kan utsette innleggelse i heldøgnstilbud. Det skal også vurderes hva som må til for at tilbudene kan spille en avgjørende rolle for at personer med demens fortsatt skal kunne bo i eget hjem. Det er foretatt kartlegging av eksisterende tiltak både med spørreskjema og oppfølgende telefonintervju. Kartleggingen er grunnlag for videre arbeid med å invitere interesserte kommuner til deltakelse i utviklingsarbeidet av gode modeller i Prosjektleder: Sykepleier Liv Bj. Taranrød, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: liv.taranrod@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Sykepleier Signe Tretteteig og sykepleier Elin H. Aarø Strandli, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Utviklingsprogram om tilbud til pårørende pårørendeskoler og samtalegrupper Målet med programmet er å legge til rette for spredning av tilbudet om pårørendeskoler og samtalegrupper til alle landets kommuner. I 2015 skal pårørende i alle kommuner ha slike tilbud. Gjennom undersøkelsen i 2007 foreligger det en oversikt over omfang og driftsmodeller for pårørendeskoler og samtalegrupper i regi av kommuner og demensforeninger. For å få et helhetlig bilde av tilbud og modeller, vil den samme undersøkelsen bli gjennomført i spesialisthelsetjenesten våren Samarbeid med frivillige organisasjoner er en viktig del av programmet. Det er inngått et samarbeid med Nasjonalforeningen Demensforbundet og knyttet kontakt med ledere av demensforeninger. Røde Kors har fått faglig bistand med å utvikle en veileder for ledere av besøkstjenester for personer med demens. Det er etablert en faggruppe, med representanter for demensforeninger og kommuner fra alle helseregionene, som skal bidra med faglige innspill og ideer i utviklingen av programmet. Prosjektleder har undervist og veiledet om programmet på eksterne seminarer, høgskoler og i kommuner og har deltatt på møter og seminarer i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Nasjonalt senter for telemedisin skal bistå med å utvikle nett- og videobaserte presentasjoner og veiledere for oppstart av tilbud til pårørende. Evalueringen av pårørendeskoler startet høsten Resultatene vil bli en del av en samlet evaluering, der vi vil undersøke om ulike måter å organisere pårørendeskoler på har innvirkning på pårørendes tilfredshet med opplegget. Prosjektleder: Sykepleier Kirsti Hotvedt, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: kirsti.hotvedt@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Psykiater dr. philos. Ingun Ulstein, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Å R S M E L D I N G

12 Forskning og utviklingsprosjekter Alderspsykiatri Psykiatrisk sykelighet i sykehjem Dette prosjektet utføres av en doktorgradstipendiat som er ansatt ved Alderspsykiatrisk kompetansesenter, Sykehuset Innlandet HF og har en bistilling ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektet undersøker forekomst og forløp av atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer hos pasienter i sykehjem. Prosjektet startet i juli 2004 og er planlagt avsluttet i Første gangs undersøkelse inkluderte i alt 1163 pasienter i et representativt utvalg sykehjem i fire fylker, Hedmark, Oppland, Vest-Agder og Aust- Agder. Første datainnsamling fant sted vinteren 2004/2005. Andre datainnsamling ble gjennomført ved årsskiftet 2005/2006. Tredje datainnsamling ble gjort i En fjerde datainnsamling planlegges høsten Studien er finansiert ved forskningsmidler fra Helse Øst/Helse Sør-Øst. Prosjektansvarlig/veileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Biveileder: Forsker, sykepleier MPH, dr.philos. Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Stipendiat/psykiater Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: geir.selbaek@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Spesialsykepleier MSc Vigdis Drivdal Berentsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Depresjon ved demens Prosjektet startet i mai 2007 og er en fortsettelse av Geir Selbæks doktorgradsprosjekt om APSD i sykehjem. Dette prosjektet består i å analysere data om depresjon fra sykehjemsstudien. På slutten av 2007 ble den første vitenskapelige artikkelen The pattern of depressive symptoms and factor analysis of the Cornell Scale among patients in Norwegian nursing homes ferdigstilt og sendt til The International Journal of Geriatric Psychiatry. Prosjektet ble presentert på Hukommelsesklinikken, Ullevål universitetssykehus i november Prosjektet har i 2007 vært finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Universitetet i Oslo og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Fra januar 2008 til desember 2010 har prosjektet fått finansiering som et doktorgradsprosjekt, fra stiftelsen Helse og Rehabilitering gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen, og prosjektet skal utvides med en større reliabilitets- og validitetsundersøkelse av Cornell skala. Prosjektansvarlig/hovedveileder: Professor Knut Engedal, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Biveileder: Stipendiat, psykiater Geir Selbæk, Sykehuset Innlandet HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Stipendiat, psykiater Maria Lage Barca, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: maria.barca@aldringoghelse.no Prosjektkonsulent: Professor Jerson Laks, Alzheimer Research Centre, Rio de Janeiro, Brasil Behandling av personer med demens og problematferd Prosjekt er et samarbeid mellom Psykiatrien i Vestfold HF, Horten kommune og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Det er etablert to behandlingsenheter plassert i Horten kommune med til sammen åtte plasser. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for diagnostisk utredning, avklaring og igangsetting av tiltak og veiledning til personalet i den forsterkede enheten. Målet med prosjektet er å finne hensiktsmessige behandlingstilbud for pasienter med demens og problematferd. Evaluering av prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Kompetansesenteret. Aksjonsfasen ble avsluttet i april 2007 og evalueringen ble avsluttet høsten Det er sendt ut spørreskjema til personalet i behandlingsenhetene, til kommunene i Vestfold og til personalet i Psykiatrien i Vestfold HF. Det utarbeides en rapport i samarbeid med Kompetansesenteret. Rapporten vil foreligge våren I tillegg vil erfaringene publiseres i aktuelle fagtidsskrift. Prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, Horten kommune, Psykiatrien i Vestfold HF og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Ansvarlig/hovedveileder for evaluering: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: perkristian.haugen@aldringoghelse.no Prosjektleder: Sykepleier Karl Asbjørn Lille, Horten kommune, E-post: karlasbjorn.lille@horten.kommune.no Behov for kunnskap i en ny livssituasjon pårørende og yngre personer med demens Fordi forekomst av demens er lav hos yngre personer må man finne samarbeidsformer på tvers av fylkesgrensene for å tilrettelegge tilbud. Ønsket er å gi pårørende et tilpasset kurstilbud om demens i 1 0 Å R S M E L D I N G

13 Forskning og utviklingsprosjekter Funksjonshemning og aldring (FoA) forbindelse med at pasienten ble utredet og diagnostisert. Sekundært skal prosjektet bidra til å bygge opp kompetanse og samarbeid mellom sykehusene i Telemark og Vestfold. Kursmateriale er utarbeidet og personale ved sykehusene har fått opplæring og veiledning. Åtte kurs er gjennomført, med fem til åtte pårørende og to kursledere på hvert kurs. I alt 80 pårørende har vært på kurs. Evalueringen av samarbeidsformen og nytten av å bygge opp kompetansen i forhold til grupper med liten forekomst pågår. Hvilke tilbud som tilbys er kartlagt og det blir sett på hvem tilbudet passer for og når, i tilknytning til diagnostisering/utredning. Kurset kvalitetssikres og evalueres av pårørende og er søkt godkjent i Lærings- og mestringssentre (LMS) og det er søkt om midler for videreføring av kursene fra Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring. Samarbeidspartnerne i prosjektet kommer fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Regionalt nettverkskompetansesenter innen alderspsykiatri ved Alderspsykiatrisk seksjon, Sykehuset Telemark HF, og Psykiatrien i Vestfold HF. Andre helseforetak ble invitert til å delta med egne midler, og Alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Buskerud HF og Alderspsykiatrisk avdeling, Sørlandet sykehuset HF er med i prosjektet. Ansvarlig/veileder: Psykologspesialist Per Kristian Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Stipendiat/psykiatrisk sykepleier Aud Johannessen, E-post: aud.johannessen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Sosionom Anne Rita Kjeang, ergoterapeut Ingunn Knutsen, spesialsykepleier Turid Nyhus, MNSc/psykiatrisk sykepleier Ingvild Therese Sagedal, psykiatrisk sykepleier Haldis Vindenæs, psykiatrisk sykepleier, Gudny Bronebakk, ergoterapeutspesialist Hilde F. Haugedal Aldring med multippel sklerose Målet med prosjektet er å etablere kunnskap om hvordan det er å oppleve aldring når en har levd lenge med multippel sklerose (MS). Prosjektet skal kunne legge grunnlag for et bedre tilrettelagt hjelpe- og støtteapparat i seinere faser av livet. Prosjektet er basert på inngående dybdeintervjuer med personer som har MS. Opplysningene blir samlet inn ved personlige intervjuer og er registrert ved lydopptak. Det er foretatt fjorten intervjuer, og hensikten er å foreta ett eller to intervjuer til. Transkripsjon er under arbeid. Prosjektets tidsramme er , og finansieres av FoA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig: Seniorforsker ph.d.vigdis Hegna Myrvang, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: vigdis.h.myrvang@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Seniorforsker Anne Helset, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Aldring blant mennesker med utviklingshemning Prosjektet er en longitudinell studie av aldring blant personer med utviklingshemning på Nes i Ringsaker kommune. Prosjektet startet i 2000 og er nå i sluttfasen. Undersøkelsen har hatt tre delstudier: En longitudinell undersøkelse, en studie om holdningsarbeid blant personalet og en studie basert på livshistoriene til personer med utviklingshemning, slik de selv forteller den. De to siste delprosjektene er avsluttet, det første videreføres. Den longitudinelle undersøkelsen er en bred langtidskartlegging av fysisk og psykisk helse og intellektuelle endringer hos deltakerne herunder demens. Første datainnsamling en kartleggingsundersøkelse av personer med utviklingshemning, basert på intervjuer med nærpersoner, og en legeundersøkelse ble foretatt i I alt 53 personer inngikk i denne delen. Annen datainnsamling med kartlegging av personenes situasjon (46 personer) foregikk høsten Undersøkelsen ble videreført med datainnsamling våren 2006 med samme metoder som var anvendt tidligere. Analyser ble foretatt i ; publisering i 2007/2008. Prosjektet er et samarbeid mellom FoA og UAU, og det finansieres av FoA. Tidsramme for den longitudinelle studien: Å R S M E L D I N G

14 Forskning og utviklingsprosjekter FoA Prosjektansvarlig/prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: Prosjektmedarbeider: Forsker, sykepleier MPH, dr.philos. Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Tilrettelegging av livsmiljøet når mennesker med utviklingshemning blir eldre: Den doble aldringen og den doble omsorgen Undersøkelsen studerer livssituasjon og levekår til gamle foreldre og deres voksne barn med utviklingshemning, og partenes behov for tilrettelagte tjenester. Eldre foreldre til mennesker med utviklingshemning har et meget stort, og ofte økende, ansvar ettersom deres barn med utviklingshemning blir eldre og får flere funksjonsnedsettelser og sykdommer. De voksne barna kan bli mer omsorgstrengende, samtidig som foreldrene kan trenge mer hjelp og avlastning. Undersøkelsen studerer hvordan foreldrekontakten fungerer innenfor barnets nettverk, hvilke andre nære relasjoner som finnes (søsken, venner, andre), og hvordan mer varige relasjoner kan støttes og trekkes inn når foreldrene blir gamle. Den skal gi kunnskap om gamle foreldres utfordringer, bekymringer og behov for støtte og avlastning i omsorgen for sine voksne barn med utviklingshemning. Kunnskapen skal gi grunnlag for mer målrettede tiltak for voksne personer med utviklingshemning og deres eldre foreldre. Metodene er: Inngående kvalitative dybdeintervjuer med 20 foreldre (62-86 år) i Oslo og Bergen med omegn. Intervju med fem personer med utviklingshemning. Det er gjort lydopptak av intervjuene, de er transkribert, analysert og en foreløpig førsteutgave av manus foreligger. Undersøkelsen foregår i samarbeid mellom Høgskolen i Bergen, FoA og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne og finansieres av de to sistnevnte. Tidsramme: Høst Prosjektansvarlig/prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeidere: Seniorforsker ph.d.vigdis Hegna Myrvang, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og høgskolelektor Lone Folkestad, Høgskolen i Bergen ICF som felles språk i rehabilitering WHOs klassifikasjonssystem Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er i stor utstrekning blitt tatt i bruk som et rammeverk for tverrfaglig samordning i rehabiliteringsarbeid for personer med funksjonsnedsettelser. ICF danner et enhetlig idégrunnlag og språk for å beskrive helse og helserelaterte forhold (ICF 2003). ICF kan brukes på to ulike måter; som klassifikasjon med koding av funksjon i et detaljert kodeverk, eller som felles språk, rammeverk og begrepsstruktur uten at en bruker kodeverket (ICF-brukerveiledning 2004). I prosjektet er problemstillingen: I hvilken grad kan det individuelle i en rehabiliteringsprosess komme til uttrykk når ICF anvendes som felles språk i tverrfaglig dokumentasjon i en rehabiliteringsavdeling? Studien baserer seg på dokumentasjon fra rehabiliteringsprosesser og intervju med tverrfaglig team. Prosjektet belyser noen sider av det å bruke ICF i klinisk praksis som har vært lite studert. Det gir kunnskapsgrunnlag i diskusjonen om bruk av ICF på rehabiliteringsfeltet. Undersøkelsen er foretatt ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved Universitetet i Tromsø og ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Prosjektet startet i 2005 og ble fullført i Rapportering våren Prosjektet er finansiert av FoA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Ergoterapeut Audhild Høyem, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, E-post: audhildh@c2i.net Aldring, funksjonshemning og trening i vann Prosjektet dreier seg om utarbeiding av et undervisningsopplegg for veiledning av lærere/instruktører som vil drive tilrettelagt gymnastikk i vann for mennesker med funksjonsnedsettelser. Hensikten er å øke funksjonsevne og fysisk kapasitet hos eldre personer med langvarige funksjonshemninger og forebygge ytterligere funksjonsnedsettelser. Det er for alle eldre viktig å vedlikeholde og eventuelt styrke sin fysiske kapasitet så langt mulig. Både muskelstyrke, utholdenhet og bevegelighet reduseres ved økende alder, noe som også kan forårsakes av 1 2 Å R S M E L D I N G

15 Forskning og utviklingsprosjekter FoA inaktivitet og manglende trening. For å opprettholde eller øke fysisk aktivitet er det viktig å finne aktiviteter som er lystbetonte og som det er mulig å mestre. Trening i vann er aktiviteter som dekker behovene for de fleste. Oppdrift i vann gir mindre belastning på vektbærende ledd, en behøver ikke være redd for å falle, og motstand i vann gir god styrketrening. Det utarbeides et basisprogram med treningsopplegg tilpasset personer med forskjellig funksjonsnivå, etter erfaringer i treningsgrupper. Prosjektleder Eva-Lill Kamhaug har hovedfag i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole, og har lang erfaring med trening i vann for eldre personer med funksjonsnedsettelser. Prosjektet startet i 2005 og ble fullført og rapportert i Prosjektet er finansiert av FoA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring helse. Prosjektansvarlgi/prosjektlederg: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Eva-Lill Kamhaug, E-post: eva-lill@kamhaug.no Aldring med revmatisme Prosjektet stiller spørsmålet: Hvordan oppleves revmatisme av personer i ulike aldre? Det er mange mennesker som lever med plager og funksjonsnedsettelser som skyldes revmatisme. De møter vanskeligheter og barrierer i dagliglivet, utfordringer som vil variere i ulike livsfaser. Hvordan sykdommen oppleves og mestres, og møtes av omverdenen, vil variere ut fra når i livsløpet den inntrer, av forløp og varighet. De revmatiske plagene vil utvikle seg i samspill med aldersrelaterte forandringer aldringen som vil preges av de spesielle fysiske forandringene og psykiske og sosiale utfordringene som revmatismen innebærer. Undersøkelsen er en studie av revmatikere, basert på data fra forskningsprosjektet Revmatikeres sykdomsbiografier, utført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Revmatikerforbund og NOVA, med økonomisk støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. Den første publikasjonen fra prosjektet er NOVA-rapporten «Helse og livsmot», av Jon Ivar Elstad, Lars Grue og John Eriksen. Forskningsprosjektet omfatter personer i to aldersgrupper; trettiåringer og femtiåringer. Informantene er rekruttert gjennom Norsk Revmatikerforbund. Prosjektet Aldring med revmatisme er gjennomført ved NOVA og er støttet, veiledet og finansiert av FoA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring helse. Prosjektet ble fullført og er rapportert i Prosjektansvarlig/prosjektleder: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Prosjektmedarbeider: Sosiolog Nils Petter Strand, NOVA Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hvordan det oppleves å aldres med en funksjonshemning må ses i en sosial og kulturell kontekst. I denne kvalitative studien blant voksne (> 55 år) med funksjonshemning i to bykommuner og to mindre kommuner, fokuseres det på betydningen av lokalmiljøet hvor ulike forhold spiller inn; personens relasjoner til familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet, holdninger til personer med funksjonshemning, deltakelse i lokalsamfunnet, fritidsaktiviteter med mer. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en antakelse om at det vil oppleves annerledes å aldres med funksjonshemninger i en by eller på et større sted enn på et lite. Forskning peker mot at omgivelser vil bli viktigere for personens fungering og velvære i høy alder, når helse og førlighet svekkes. Det finnes lite kunnskap om opplevd livssituasjon og livskvalitet hos eldre funksjonshemmede sett i forhold til lokal kontekst og stedstilknytning. Økt kunnskap om erfaringer med å aldres med funksjonshemning i ulike lokalsamfunn kan gi et bedre grunnlag for å tilrettelegge tjenestetilbudet slik at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få oppleve en meningsfylt alderdom. Studien foretas i nært samarbeid med gruppen for velferdsforskning ved Nordlandsforskning. Metode: Kvalitative intervjuer. Utvalg: 5-10 informanter med funksjonshemning fra fire kommuner; to store bykommuner og to mindre kommuner. Prosjektet startet i 2007 og regnes fullført i Det finansieres av FoA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig: Professor Kirsten Thorsen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: kirsten.thorsen@aldringoghelse.no Prosjektleder: Seniorforsker dr.polit. Hege Gjertsen, Nordlandsforskning, E-post: hege.gjertsen@nforsk.no Å R S M E L D I N G

16 Forskning og utviklingsprosjekter Utviklingsprogrammet Aldring hos mennesker med utviklingshemning (UAU) Kreft hos eldre mennesker med utviklingshemning Bakgrunn for prosjektet er at levealder til mennesker med utviklingshemning er økende og de er av den grunn i risikogruppen for å utvikle kreft. Prosjektet ønsker å gripe tak i, videreutvikle og gjøre tilgjengelig det som finnes av kunnskap om voksne og eldre med utviklingshemning som har kreft. Målet er å gi fagpersoner, pårørende og personer som har utviklingshemning teoretisk og praktisk kunnskap som kan bidra til forebygging, god behandling, pleie og omsorg, og rehabilitering ved kreft hos voksne og eldre mennesker med utviklingshemning. Prosjektet vil utarbeide veiledningsmateriale tilpasset fagpersoner, pårørende og personer med utviklingshemning. Alt materiale vil bli tilgjengelig på papir, men også på Kompetansesenterets hjemmeside for gratis nedlasting ( I slutten av januar 2008 er to bildebøker om kreft med enkel tekst beregnet på mennesker med utviklingshemning utgitt. Veiledningsmateriale for pårørende og fagpersoner kommer våren Prosjektet vil også utarbeide en billedbank på Internett hvor et slideshow med lydfil vil vise prosessen i en sykehusinnleggelse og behandling ved mistanke om kreft. Prosjektet vil presenteres på ulike konferanser og fagseminarer nasjonalt og internasjonalt. UAU har sammen med Kreftforeningen, avdeling Vestfold, mottatt midler fra Helse og Rehabilitering til å gjennomføre prosjektet, som har en tidsramme på ett år. Prosjektansvarlig: Kreftforeningen, avdeling Vestfold og psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: arnfinn.eek@aldringoghelse.no Prosjektleder: Sykepleier Stine Skorpen, Utviklingshemning og aldring, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: stine.skorpen@aldringoghelse.no Utvikling av et nevropsykologisk diagnoseverktøy Prosjektet hadde oppstart i 2005 og gjennomføres ved Habiliteringsavdelingen, Sykehuset Buskerud HF. Prosjektet skal prøve ut et sett med nevropsykologiske tester som kan fange opp kognitiv svikt på funksjonsområder som rammes i en demensutvikling. Første fase av prosjektet er metodeutvikling, konstruksjon av testbatteriet og testing av reliabilitet. Deretter vil det foregå utprøving i et utvalg kommuner i Buskerud fylke, parallelt med at det gjennomføres baselineregistreringer av ferdigheter i dagliglivet og medisinske legeundersøkelser. Første runde av reliabilitetstestingen er gjennomført og analyse av resultatene ble foretatt første halvår Ferdigstillelse forventes i Prosjektet er finansiert av UAU, Nasjonalt kompetansesenter for aldring helse. Prosjektansvarlig/prosjektleder: Nevropsykolog Elisabeth Wigaard, Sykehuset Blefjell HF, E-post: elisabeth.wigaard@blefjellsykehus.no Veileder: Dr. psychol Jens Egeland, Psykiatrien i Vestfold HF Prosjektmedarbeidere: Psykolog Tonje Torske, Sykehuset Buskerud HF og privatpraktiserende psykologspesialist Mona Benediktson Kompetanseøkning blant personale som arbeider med eldre personer med utviklingshemning Prosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Bergen og målsettingen er å utvikle og evaluere en kompetansehevingsmodell som bygger på prinsippene om læring på egen arbeidsplass og den lærende organisasjon. Prosjektet skal munne ut i en sluttrapport som inneholder modellbeskrivelse og evaluering av utprøvingen. Prosjektet er finansiert av UAU, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig: Høgskolen i Bergen, Institutt for vernepleie og sosialfag. Prosjektrapport er under arbeid og vil foreligge medio Prosjektansvarlige/prosjektledere: Høgskolelektor Olbjørg Skutle, E-post: osk@hib.no og høgskolelektor Tore Hansen, E-post: tore.hansen@hib.no, begge Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag Kartlegging av tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom UAU har i samarbeid med Habiliteringstjenesten i Buskerud og en nettverksgruppe fra alle landets helseregioner, utviklet et kartleggingsverktøy for å oppdage tidlige tegn på funksjonsfall og sykdom hos voksne og eldre med utviklingshemning. Kartleggingsverktøyet «Tidlige tegn» er utviklet for å være til hjelp for personale i bolig, arbeid og dagaktivitet og for pårørende til voksne og eldre personer med utviklingshemning. Områder som kartlegges er fysisk og psykisk helse, fysisk funksjon, kognitive ferdigheter, atferd og bakgrunnshendelser i livet. Tidlige tegn er ikke et diagnoseverktøy, men kan være et nyttig grunnlag i en diagnostiseringsprosess. Verktøyet er ferdig utviklet og utprøvd i 2007 og er klar til publisering tidlig i Å R S M E L D I N G

17 Forskning og utviklingsprosjekter UAU Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen. UAU, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: Prosjektmedarbeider: Vernepleier Lisa Ingebrethsen, Sykehuset Buskerud HF Prosjektansvarlig/veileder: Psykologspesialist Arnfinn Eek, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Prosjektledere: Vernepleier Britt-Evy Westergård, E-post: og ergoterapeutspesialist Astrid E. Andersen, E-post: begge Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Landsundersøkelsen om boliger I 2006 startet arbeidet med en landsdekkende undersøkelse av boligsituasjonen for mennesker over 40 år med utviklingshemning, der hovedfokus har vært sykehjem. Undersøkelsen er planlagt i tre deler. Første del er en landsundersøkelse, andre del er utvalgte sykehjem og siste del er rettet mot enkeltpersoner. Første del er godkjent av Datatilsynet og er klar til utsendelse og vil knyttes sammen med en større spørreundersøkelse fra Kompetansesenteret om boliger for ulike grupper med behov for omsorg, som skal gjennomføres våren Til del to er det laget intervjuguider og modell for opplæring av folk med utviklingshemning som «forskere». Design på del tre er utviklet i Igangsetting av denne delen avventer resultatet av boligkartleggingen. Levealder hos mennesker med Downs syndrom Undersøkelsen skal vise utviklingen av levealder i tiden for mennesker med Downs syndrom i Norge, og forventet antall personer med Downs syndrom som bli 40 år og eldre frem til Undersøkelsen bygger på data fra offisielle registre og utvalget er personer. Dataene er analysert og rapport under arbeid. Undersøkelsen er finansiert av UAU, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Prosjektansvarlig/veileder: Forsker, sykepleier MPH, dr. philos Øyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektleder: Vernepleier Frode Kibsgaard Larsen. UAU, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, E-post: frode.larsen@aldringoghelse.no Å R S M E L D I N G

18 Rådgivning og veiledning Kompetansesenterets forskjellige avdelinger utfører en bred rådgivnings- og veiledningsservice både til enkeltpersoner og organisasjoner på ulike nivå. Det dreier seg om veiledning til forsknings- og utviklingsprosjekter i forbindelse med doktorgradsarbeider, mastergradsarbeider eller andre oppgaver på høgskole-/universitetsnivå. Annen veiledning og rådgivning er rettet mot kommuner eller spesialisthelsetjeneste i forbindelse med utvikling av omsorgs- og behandlingstilbud. Kompetansesenteret har i 2007 vært engasjert i rådgivning og veiledning til sentrale myndigheter i forbindelse med forskjellig planarbeid. Råd og veiledning til enkeltpersoner kan dreie seg om konkrete spørsmål fra pårørende og pasienter, journalister, politikere eller andre med interesse for fagområdene Kompetansesenteret dekker. I tillegg deltar Kompetansesenterets ansatte i en rekke rådgivende grupper og utvalg av faglig karakter både nasjonalt og internasjonalt. Det er i tidligere årsmeldinger gjort forsøk på beregne omfanget av den veiledning som gis. Dette har vist seg vanskelig og en har i ettertid sett at mye ikke har vært rapportert. Mye skjer per telefon eller i forbindelse med kurs og konferanser uten at det registreres. Det som tas med nedenfor er derfor en oversikt over en del mer arbeidskrevende engasjementer, det øvrig nevnes mer summarisk. En sentral del av Kompetansesenterets veiledningstjeneste er den service som gis fra bibliotek- og litteraturtjeneste. Denne virksomheten omfatter bistand både til stipendiater og studenter, helse- og omsorgspersonell og til pasienter og pårørende. Veiledning til doktorander som ikke er ansatt i Kompetansesenteret Oksakarbazepin i behandling av aggresjon hos personer med demens Prosjektet er en dobbel blind randomisert legemiddelstudie som ikke er sponset av industrien, men Helse Øst. Datainnsamling ble avsluttet i Prosjektleder er ansatt ved alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF og er opptatt som doktorgradskandidat ved UiO. Betydning av kognitiv svikt, depresjon og innsikt for rehabilitering etter hjerneslag Prosjektet er en longitudinell studie av hjerneslagpasienter med tre undersøkelser i et tidsrom på ett år. Hensikten er å finne prediktorer for god funksjon etter hjerneslaget. Datainnsamling er avsluttet. De to prosjektlederne har vært ansatt ved medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus og er opptatt som doktorgradskandidater ved UiO. Prosjektet ble finansiert av Helse Øst RHF frem til desember 2007, mens Kompetansesenteret har overtatt finansieringen fra desember 2007 til januar Korte kognitive tester i utredning av demens i en tidlig fase Prosjektet utføres ved UiB, psykologisk fakultet. Datainnsamling er avsluttet og artikkelskriving pågår. Prosjektleder er doktorgradskandidat ved UiB, som også er hovedsponsor. Kompetansesentret har vært bisponsor. Prosjektet forventes avsluttet i Mestring og psykisk helse hos eldre Prosjektet undersøker mestringsevner blant eldre som mottar hjemmetjenester. Datainnsamling er avsluttet og artikkelskriving pågår. Prosjektet er et doktorgradsarbeid ved UiB og Universitetet i Agder. Universitetet i Agder er sponsor for prosjektet. Seponering av psykofarmaka i sykehjem Prosjektet er en dobbel blind randomisert undersøkelse for å studere effekt av seponering av antidepressiver og antipsykotika hos personer med demens i sykehjem. Det er utført et pilotprosjekt og en validering av instrumenter som er tenkt brukt i prosjektet. To artikler er godkjent for publisering i internasjonale tidsskrifter. Prosjektleder er ansatt ved alderspsykiatrisk avdeling, Sykehuset Innlandet HF og er opptatt som doktorgradskandidat ved UiO. Undersøkelsen er sponset av Helse Øst. 1 6 Å R S M E L D I N G

19 Rådgivning og veiledning Veiledning til mastergradsprosjekter Ansatte har gitt veiledning til et titalls mastergradsstudenter som har arbeidet med oppgaver innenfor Kompetansesenteret arbeidsområder. I tillegg gis det veiledning til ansatte som arbeider med egne mastergrader. ikke minst behandlingsmuligheter. Det gis også personlig veiledning til helsepersonell, studenter og politikere som henvender seg til Kompetansesenteret. Det finnes ingen samlet registrering av antallet slike rådgivende konsultasjoner, men det er trolig langt over per år. Veiledning til sykehus, kommuner og enkeltprosjekter Det er gitt veiledning til prosjekter om samtalegrupper for pårørende til yngre personer med demens, etablering og drift av forsterket skjermet enhet og til dagtilbud for yngre personer med demens. Det er også gitt råd og veiledning til kompetansesentra i demens og alderspsykiatri i spesialisthelsetjenesten og til miljøterapeutiske prosjekter i kommuner. Ansatte ved avdelingen i Vestfold har bistått den kliniske virksomheten ved hukommelsesenheten og den alderspsykiatriske poliklinikken i Psykiatrien i Vestfold HF med veiledning til fagpersonale i tillegg til direkte engasjement i klinisk arbeid. Tilsvarende engasjement har det vært fra avdelingen i Oslo til Hukommelsesklinikken ved Ullevål universitetssykehus HF. Veiledning/rådgivning på personnivå Det gis personlig rådgivning til enkeltpersoner som tar kontakt med Kompetansesenteret på vegne av pasienter med demens, om rettigheter, klagemuligheter og Bibliotekservice Også 2007 har vært et aktivt år ved Kompetansesenterets bibliotek. Henvendelser kommer fra studenter og ulike yrkesgrupper som møter problemstillinger knyttet til demens, alderspsykiatri og utviklingshemning og aldring gjennom sitt arbeid; helsepersonell, planleggere i kommunene, arkitekter, eller undervisere ved høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Det tilbys å sende litteratur direkte til lånere og det formidles litteratur via fjernlån (via andre bibliotek). Selv om biblioteket ikke ligger geografisk sentralt, kommer det allikevel en del besøkende i biblioteket. Mye av virksomheten er også å betjene Kompetansesenterets egne ansatte i deres behov for litteratur. I 2007 har en sett en forandring i bibliotekets oppgaver til at mer av tiden går til å arbeide online, med søk og utsending av litteraturreferanser og artikler ved hjelp av e-post. Ofte krever henvendelsene en kombinasjon av litteraturviten og klinisk kompetanse, og flere av Kompetansesenterets ansatte kan være involvert i én forespørsel. Vi har daglig flere henvendelser, enten Å R S M E L D I N G

20 Rådgivning og veiledning spesifikt til bibliotektjenesten, eller kombinert med annen fagkompetanse. Biblioteket/litteraturtjenesten ved Kompetansesenteret betjenes av to bibliotekarer. I tillegg er en bibliotekar med i teamet, men med arbeidsoppgavene rettet mot Psykiatrien i Vestfold HF. Vi trekker allikevel veksler på hverandres ressurser og arbeider mest mulig enhetlig. Litteraturbasen I løpet av 2007 har det i bibliotekbasen blitt registrert 441 nye enheter (bøker, særtrykk, tidsskriftartikler, multimedia). 46 registrerte dokumenter er skilt ut fra basen. Totalt er det registrert dokumenter i bibliotekbasen. Bibliotekets bøker og tidsskrifter er registrert i UBOs samkataloger for bøker og periodika Sambok, Samper og NOSP, (ikke i BIBSYS) og er gjennom dette tilgjengelig for lån via andre bibliotek (fjernlånssystemet). Innkjøpt litteratur blir registrert i egen bibliotekbase og en del artikler registreres på samme måte. Dette er hovedbasen for søk og gjenfinning. I tillegg benyttes eksterne databaser via Helsebibliotekets abonnementer samt fritt tilgjengelige baser på Internett. Biblioteket benytter også det nasjonale og internasjonale biblioteknettverket for fjernlån, og kan ved hjelp av disse kildene fremskaffe det meste av det som det spørres om. En del av de sentrale tidsskriftene innenefor de aktuelle fagområdene, abonneres det på i elektronisk utgave. Utlån Vi har registrert 1615 utlån av bøker, og det er registrert 295 aktive lånere. I tillegg kommer henvendelser som ikke registreres i lånebasen. Dette er henvendelser som ikke resulterer i bokutlån, men annen type hjelp, deriblant er ca 900 artikkelkopier sendt ut. Dette sendes enten elektronisk eller i papirkopi pr post, ut fra hvilken tilgang og avtaler vi har for videreformidling. Bibliotekbasen ligger søkbar på nett (WebCat), og det kan bestilles lån direkte fra denne. Ved gjennomgang av lånerregister og registreringsbasen for informasjonshenvendelser, ser en at henvendelser kommer fra hele landet. Litteraturlister Mange henvender seg til biblioteket med en problemstilling som i første omgang ofte må defineres nærmere. Deretter kommer søk av litteratur fra egen og eksterne baser og redigering av referanselister på aktuell litteratur innenfor problemstillingen. Det er ikke telt opp hvor mange slike som er sendt ut, men det er et anselig antall, og er en vesentlig del av arbeidsoppgavene. Ut fra disse listene kommer ofte henvendelse med anmodning om å skaffe til veie litteratur presentert i liste. Biblioteket får også henvendelser om veiledning i søk, eller veiledning i å finne fram på internett. Bokutstillinger Ved kurs og konferanser Kompetansesenteret arrangerer, og ved større konferanser og kongresser der det er aktuelt, er bibliotekarene aktive ved å bidra med bokutstillinger av bøker fra eget forlag. Ved større arrangementer er bibliotekar ofte til stede med egen bokutstilling, ellers gjøres disse i stand fra biblioteket og kursholderne har med utstilling og presenterer dette. Biblioteket vedlikeholder også stasjonære utstillinger hos enkelte samarbeidspartnere rundt omkring i landet. Hjemmesiden En vesentlig del av arbeidsoppgavene er tilrettelegging og oppdatering av hjemmesiden tilknyttet Kompetansesenteret. Hjemmesiden blir en stadig en viktigere del av kompetansesenterets informasjonsarbeid. 1 8 Å R S M E L D I N G