Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering. 27. januar 2015

Transkript

1 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering 27. januar 2015

2 27. Januar 2. samling, Pulje 5 Kl Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering med vekt på det første prinsippet for god underveisvurdering v/utdanningsdirektoratet Kl Pause Kl Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering fortsetter Pause «Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?» v/henning Fjørtoft, NTNU Kl Lunsj Kl Henning Fjørtoft fortsetter Kl Evaluering og veien videre v/utdanningsdirektoratet

3 Mål for dagen Deltakerne skal: få økt forståelse for sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurderingspraksis med vekt på mål og kriterier

4 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elevene/lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevene/lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene/lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

5 1. prinsipp Forskrift til opplæringslova, 3-1, fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Udir Rundskriv om individuell vurdering

6 Pedagogisk begrunnelse Formålet med å jobbe med mål og kriterier i opplæringa er at lærere og elever skal få støtte til å se hvor elevene er i sin læring hvor de skal hva de bør gjøre for å komme videre i læringen

7 Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam

8 Elevundersøkelsen 2014 Prinsipp 1 Mål og vurderingskriterier 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 Gledelig resultat 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Men er vi sikre på at dette er koblet til læreplanverket og kompetansemålene? Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Og er selve opplæringa koblet til disse målene?

9 Elevundersøkelsen 2014 Prinsipp 1 Mål - forskjeller trinn 60,0 Forklarer lærerne målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 50,0 40,0 Alle 30, trinn 20, trinn 10,0 vg1- vg3 0,0 I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag

10 Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Noen funn fra rapport 2 Vurdering i skolen (2013). Operasjonalisering og praksiser: Praksis med å tydeliggjøre mål og kriterier for elevene har begynt å sette seg, men stor variasjon med hensyn til hvor langt skolene har kommet i vurderingsarbeidet Lærere mener at tydelige mål og kriterier i forkant av undervisningen oppleves som motiverende for elevene denne oppfatningen støttes av elevene Elevinvolvering benyttes i begrenset omfang i vurderingsarbeidet

11 Lærerundersøkelsen

12 Refleksjonsspørsmål Hvordan er resultatene i din kommune/på din skole? Hvordan brukes resultatene i din kommune/skole til videre utviklingsarbeid?

13 Målrelatert vurderingsprinsipp i fag Grunnlaget for vurdering i fag er de samlede kompetansemålene i læreplanene for fag, jf FtO 3-3

14 Underveisvurdering Den nasjonale satsingen bygger på kap. 3 og 4 om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven som alle skoler og lærebedrifter skal følge Underveisvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag Forskrift til opplæringsloven, 3-2 og 4-2

15 Læreplan Læreplanforståelse og kompetanse i fag som grunnlag for planlegging av opplæring og vurdering Læreplanen kan leses på langs og på tvers Sammen danner det grunnlag for å forstå kompetansemålene på et konkrete årstrinn Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål etter hovedtrinn

16 Læreplan Kompetansemålene er det som skal vurderes, men skal grunnleggende ferdigheter vurderes? Ja! I den grad og på den måte de grunnleggende ferdighetene kommer til uttrykk i kompetansemålene. Grunnleggende ferdigheter er en del av kompetansen i fag Læreplan i samfunnsfag: Etter 7. årstrinn skal eleven kunne gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram Læreplan i naturfag: Etter vg1 skal eleven kunne drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

17 Hva vil det si å utvikle kompetanse? Utvikling av kompetanse handler om at kunnskaper og ferdigheter anvendes for å løse bestemte oppgaver Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene. Både som del av kompetansen i fagene og en forutsetning for å utvikle kompetanse Læreplan i engelsk, muntlig kommunikasjon etter 4. og 10. trinn Læreplan før revidering Dagens læreplan angi priser, mengder og størrelser gjenkjenne noen regionale aksenter fra engelskspråklige land forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til priser, mengder, form og størrelser i kommunikasjon om dagligliv, fritid og interesser lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner

18 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon finnes både på tvers av hovedtrinn og innad på trinn Progresjon i kompetansemålene i læreplanen uttrykkes på ulike måter, for eksempel: 1. Verbet i kompetansemålene - i noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb 2. Konteksten verbene står i i noen ganger fra «det nære» til «det fjerne» 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne kvalitetsbeskrivelser, gjerne ved hjelp av adjektiver

19 Progresjon - på tvers av hovedtrinn Læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne delta i dagligdagse samtaler knyttet til nære omgivelser og egne opplevelser Etter 7 årstrinn skal eleven kunne innlede, holde i gang og avslutte samtaler knyttet til kjente situasjoner Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram

20 Progresjon - kvalitet Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

21 Progresjon - innad på hovedtrinn Læreplan i Kroppsøving kompetansemål etter 4. trinn, forslag på høring nå leike og utføre grunnleggjande øvingar med vanntilvenning som å dykke, flyte, hoppe uti og orientere seg i vatn rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen og underveis plukke opp ein gjenstand frå botnen med hendene, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt) symje 100 meter på rygg, og ta seg opp på land

22 Progresjon - grunnleggende ferdigheter Utforskeren i samfunnsfag Kompetansemål etter 4. trinn: bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar, og lage, presentere og forklare enkel uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar Kompetansemål etter 7. trinn: gjennomføre og presentere undersøkinga som krev teljing og rekning ved å bruke informasjon frå tabellar, diagram og ulike sentralmål Kompetansemål etter 10. trinn: bruke statistiske kjelder til å berekne og beskrive tendensar og variasjonar i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon

23 Sikre progresjon - en del av det lokale arbeidet med læreplaner Alle kompetansemålene må være dekket i opplæringen totalt sett Kompetansemål for grunnskolen er fastsatt etter ulike hovedtrinn Kompetansemålene må «fordeles» over trinn og innenfor trinn for å sikre progresjon i opplæringen lokalt. Hvilke kompetansemål bør komme når? Hvilke kompetansemål bør elevene jobbe med flere ganger? Hvilke kompetansemål bør elevene arbeide med samtidig? Hvilke kompetansemål bør elevene arbeide med på tvers av hovedområder og på tvers av fag?

24 Se kompetansemål i sammenheng Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. Det blir derfor viktig for læreren å løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene.

25 Se kompetansemål i sammenheng Eksempel: Læreplan i samfunnsfag Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål hovedområdet historie etter 10. årstrinn: gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering - kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområde geografi etter 10. årstrinn: kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling

26 Læreplanen vs læreboka Er det læreboka som styrer progresjonen i opplæringen eller er det den aktuelle elevgruppa og lokale behov? Er vi sikre på at læreboka ivaretar alle kompetansemålene? Har vi reflektert over om lærebokas progresjon er den beste?

27 Lokalt handlingsrom Kompetansemålene er utformet slik at det er et stort handlingsrom til å velge aktiviteter, organisering, differensiering og vurdering lokalt. Intensjonen med dette er at skolen skal gjøre faglig begrunnede valg ut fra lokale behov og kunnskap om elevenes læringsutbytte. Slik at opplæringen er egnet til at elevene skal nå kompetansemålene

28 Lokalt handlingsrom Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06 Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt Innhold og metode velges lokalt

29 Lokalt handlingsrom Det lokale arbeidet med læreplaner kan være et verktøy til å fremme tilpasset opplæring gjennom bevissthet rundt: formulering av oppgaver til elevene valg av lærestoff opplæringssituasjonen, grad av støtte og tilrettelegging ulik grad av måloppnåelse

30 10. trinn - Standpunkt Vg1, Vg2 og Vg3 - Standpunkt Ulike stoppunkt på veien Læreplaner

31 Vurdering i ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

32 Ulike typer mål Kompetansemålene i faget De samlete kompetansemålene i faget Det enkelte kompetansemål Mål for halvåret Mål for en periode Ukemål Mål for timen/arbeidsoppgaven Individuelle læringsmål

33 Læringsmål

34 Læringsmål Etter 10. trinn i engelsk skal eleven kunne lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner Hvordan kan elevene for eksempel jobbe for å oppnå kompetansen i dette kompetansemålet? Se filmer fra ulike engelsktalende land og diskutere i grupper? Høre nyhetssendinger fra ulike engelsktalende land og skrive referat? Skype med elever i ulike land om temaer som opptar dem?

35 Læringsmål Det er ikke et krav i opplæringslova, forskriftene til lova eller i læreplanverket at det må utarbeides lokale læringsmål til alle kompetansemål Skolen/lærerne må utfra sitt profesjonelle skjønn vurdere når og om lokale læringsmål er hensiktsmessig Kompetansemålene er også ulike når det gjelder kompleksitet Det avgjørende er at opplæringen er koblet til kompetansemålene og bidrar til at eleven oppnår kompetansen med høyest mulig grad av måloppnåelse

36 Læringsmål Eksempel på lokale mål fra en skoles ukeplan Mål for uken: Norsk: Jeg skal kunne lese dikt. Matte : Jeg skal kunne egenskapene til kvadrat, rektangel og parallellogram mtp. sider, vinkler og diagonaler. Sam.fag: Jeg skal kunne vite hva ressurser og næringer er. Engelsk: Jeg skal kunne dramatisere et engelsk eventyr. Sosialt: Jeg skal kunne forstå at alle er forskjellige, og respekterer andre for den de er. Er de lokale læringsmålene på et eller annet vis koblet til kompetansemålene og en progresjonstankegang i faget? Hvordan kan skoleeier og skoleleder sikre at selve opplæringen er knyttet til kompetansemål i faget?

37 Læringsmål Hva vet vi om lokale læringsmål? Forskere påpeker at avgrensede lokale læringsmål kombinert med hyppig testing kan føre til fragmentering av læringsarbeidet Fare for overflatelæring ved for smalt fokus Lærer elevene det de skal da?

38 Refleksjonsspørsmål Klarer vi å holde fokus på de langsiktige mål i det daglige vurderingsarbei det?

39 Elevene må vite hva som vektlegges Hvordan tilrettelegger lærerne for dette? Eks. på ulike tilnærminger/bruk: Elevene blir kjent med kriterier for et arbeid/en oppgave på forhånd Elevene er med på å utvikle kriterier Eksempler på elevarbeid kan brukes til å illustrere mål og kriterier Elevene introduseres for kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn på et tidlig tidspunkt

40 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse er beskrivelser av hva som kjennetegner måloppnåelse på et bestemt nivå/på ulike nivåer Udir bruker begrepet når beskrivelsene er direkte utledet fra kompetansemål i læreplanene og oftest knyttet til flere kompetansemål, f.eks. veiledende kjennetegn etter 10. trinn i noen fag og i vurderingsveiledninger til sentralt gitt eksamen

41 Kjennetegn på måloppnåelse Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

42 Vurderingskriterier Kriterier er beskrivelser av hva som kreves av f.eks. et spesifikt arbeid eller en oppgave Kriterier trenger ikke å være knyttet til bestemte nivåer på måloppnåelse, men kan være det Kan være både detaljerte og mer overordnede/generelle

43

44 Få elevene med på å lage kriterier 1. Idemyldring 2. Sortering og kategorisering 3. Utarbeid et skjema 4. Legg til og gjør om Setting and Using Criteria, Gregory and Davies, 2000

45 Refleksjonsspørsmål Hvordan vet elevene hva du som lærer legger vekt på når du vurderer arbeidene eller prestasjonene deres? Er elevene med på å utvikle kriterier eller vurdere eget arbeid ut fra dem?

46 Relevans for 2., 3. og 4. prinsipp Informasjon til eleven om kvaliteten på hans eller hennes prestasjon eller kompetanse skal gis i forhold til mål og kriterier Meldinger med sikte på faglig utvikling skal gis med utgangspunkt i mål og kriterier Elever kan godt være med på å utforme mål og kriterier Elevers egenvurdering (og evt. hverandrevurdering) må ta utgangspunkt i mål og kriterier

47 Sammenheng mellom underveis- og sluttvurdering

48 Kort oppsummert God læreplanforståelse er en forutsetning for en god vurderingspraksis Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det Stort lokalt handlingsrom til å velge aktiviteter, organisering, differensiering og vurdering lokalt

49 Henning Fjørtoft (NTNU) «Fra mål til mening. Hvordan skape sammenheng og forståelse i læreplanarbeid og vurdering?»

50 udir.no/vfl

51 Relevante nettsider og ressurser Vurdering for læring Tidlig innsats Lokalt arbeid med læreplaner Veilederen spesialundervisning Læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling Vurdering på Udir:

52 MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering

53 MOOC om skolebasert kompetanseutvikling i vurdering MOOC Massive Open Online Course Et fleksibelt nettkurs, initiert av Utdanningsdirektoratet, utviklet av Høgskolen i Lillehammer Temaet er skolebasert kompetanseutvikling i læringsfremmende vurdering Et gratis tilbud til skoler som ønsker å utvikle seg som lærende organisasjon og videreutvikle lærernes vurderingskompetanse Nettkurs bygget opp av ulike moduler med temaer som utfordrer den enkelte og skolene i sin praksis Estimert gjennomføringstid for MOOCen er ett skoleår Bidragsytere er bla. Erik Irgens og Henning Fjørtoft fra NTNU, Torbjørn Lund fra Universitetet i Tromsø, Siv Gamlem fra Høgskolen i Volda og Stephen Dobson fra University of South Australia. Les mer:

54 Veien videre Dato Tema 1. samling oktober 2014 Hvordan endre vurderingspraksis og vurderingskultur? 2. samling januar 2015 Prinsipp 1: Mål, kriterier og kjennetegn. Læreplan, vurdering for læring i fag 3. samling april 2015 Prinsipp 2 og 3: Tilbakemeldinger 4. samling september 2015 Prinsipp 4: Egenvurdering, elevinvolvering og selvregulert læring 5. samling november 2015 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering 6. samling mars 2016 Spredning og forankring

55 Neste samling april 2015 Tema: Prinsipp 2 og 3: Tilbakemeldinger Forberedelse: Lese heftet «Tilbakemeldinger og underveisvurdering» av Siv M. Gamlem Se filmen «Tilbakemeldinger som fremmer læring» på udir.no/vfl Lese «Styrken ved feedback» av John Hattie og Helen Timperley Nyttig på nett - udir.no/vfl Innspill til nettsiden? Send mail til rsd@udir.no

56 Evalueringsskjema Mål for samlingen er at deltakerne skal: få økt kunnskap om «lærende nettverk» som metode for skoleutvikling dele erfaringer og få konkrete tips og ideer til hvordan organisere kompetanseutviklingen i satsingen få økt forståelse for sammenhengen mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurderingspraksis med vekt på mål og kriterier

57 Kontaktpersoner i Udir Reidunn Aarre Mathiessen, rma@udir.no Ragnhild S. Dahlstrøm, rsd@udir.no Anne Husby, ahu@udir.no Trude Slemmen Wille, tsl@udir.no Takk for nå og vel hjem!