KOMMUNALTEKNISK AVDELING

Transkript

1 Kommunalteknisk avdeling BEREDSKAP VANN Beredskapsplan, VANNFORSYNING KOMMUNALTEKNISK AVDELING BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING Revidert dato Hva er endret Sign Oppdatert detaljer om anlegg, ÅØ kontaktopplysninger/kommunale mannskaper og definert sårbare abonnenter Oppdatert detaljer om anlegg, varslingsrutiner, kontaktopplysninger/kommunale mannskaper og definert sårbare abonnenter. ÅØ

2 , PLAN- OG UTVIKLINGSETATEN INNHOLDSFORTEGNELSE: V1 INNLEDNING... 1 V1.1 GENERELT... 1 V1.2 BAKGRUNN FOR BEREDSKAPSPLANEN... 1 V1.3 BEREDSKAPSPLANENS STATUS, INNHOLD OG OMFANG... 2 V2 KORT BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I SØR-FRON KOMMUNE... 3 V2.1 KOMMUNAL VANNFORSYNING... 3 V2.2 VANNFORSYNING TIL ØVRIGE VIRKSOMHETER V2.3 VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE V2.4 OVERSIKT OVER PRIORITERTE ABONNENTER V3 MÅLSETTINGER V3.1 NASJONALE MÅLSETTINGER V3.2 KOMMUNALE MÅLSETTINGER V4 BEREDSKAPSSITUASJONER V4.1 GENERELT V4.2 RISIKOVURDERING V5 TILTAK FOR Å ØKE BEREDSKAPEN V5.1 BEHOV FOR TILTAK V5.2 PRIORITERING AV TILTAK V6 VARSLINGSRUTINER V6.1 GENERELT V6.2 INTERN VARSLING I KOMMUNEN V6.3 VARSLING AV PUBLIKUM/ABONNENTER ETC V7 HANDLINGSPLANER V7.1 HANDLINGSPLAN VED OVERSVØMMELSE/FLOM VED VANNKILDEN V7.1 HANDLINGSPLAN VED FORURENSING AV VANNKILDEN PGA.UTSLIPP AV KJEMIKALIER ELLER LIGNENDE V7.1 HANDLINGSPLAN VED BAKTERIELL FORURENSING AV VANNKILDEN/I HØYDEBASSENGER/PÅ LEDNINGSNETTET V7.1 HANDLINGSPLAN VED TEKNISK SVIKT VED KLORANLEGG (DESINFEKSJON) V7.1 HANDLINGSPLAN VED STRØMBRUDD VED VANNVERKENE V7.1 HANDLINGSPLAN VED NØDSTRØMSFORSYNING V7.1 HANDLINGSPLAN VED BRANN VED VANNVERK OG PUMPESTASJONER V7.1 HANDLINGSPLAN VED MASKINHAVARI PÅ TEKNISK UTSTYR V7.1 HANDLINGSPLAN VED TEKNISK FEIL PÅ DRIFTSKONTROLLANLEGG V7.1 HANDLINGSPLAN VED SKADE/LEKKASJE I HØYDEBASSENGER V7.1 HANDLINGSPLAN VED FROST I VANNLEDNINGER V7.1 HANDLINGSPLAN VED STØRRE LEDNINGSBRUDD V7.1 HANDLINGSPLAN VED TRUSSEL OM SABOTASJE V7.1 HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM VANNBÅRNE SYKDOMMER VEDLEGG V-1 Definisjoner V-2 Standard melding for varsling av publikum og abonnenter V-3 Oversikt over nødtelefoner, offentlige instanser, rådgivere, entreprenører, leverandører, prioriterte abonnenter og kommunale mannskaper V-4 Oversikt over vannverk, høydebassenger og trykkøkningsstasjoner

3 Side: 1 V1 INNLEDNING V1.1 Generelt Kommunal beredskap i Sør-Fron kommune er delt i flere ulike nivåer: 1. Det er utarbeidet PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE. Denne planen er overordnet alt kommunalt beredskapsarbeid. 2. Ved kommunalteknisk avdeling er det utarbeidet BEREDSKAPSPLAN FELLESDEL. Denne planen er underlagt Plan for kommunal kriseledelse og gjelder for de ulike fagområder innenfor avdelingen (veg, vann og avløp). Planen omhandler sivil beredskap nasjonalt og lokalt samt generelle forhold for avdelingen, så som organisering og rutiner. 3. I tillegg er det utarbeidet BEREDSKAPSPLAN VANN OG AVLØP. Disse planene omhandler spesifikke forhold for det enkelte fagområde så som planens status, innhold og omfang, beredskapsmessige målsettinger, varslingsrutiner, tiltak og handlingsplaner. Del VANN, AVLØP OG FELLESDEL er samlet i en perm og utgjør til sammen beredskapsplanen for det aktuelle fagområdet. Dette dokumentet omfatter BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING. V1.2 Bakgrunn for beredskapsplanen Kommunene er pålagt beredskapsansvar innenfor flere områder. For vannforsyning er beredskapsansvaret beskrevet i følgende lover og forskrifter: LOV OM HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP AV angir at loven også omfatter vannverk Forskrift om overgangsbestemmelser til lov av 23. juni nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap Forskriften stiller krav til at beredskapsplan skal være utarbeidet innen Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap av Forskriften stiller krav til bl.a. følgende: det skal utføres beredskapsplanlegging som gjør virksomheten i stand til å tilby nødvendige tjenester under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyse som grunnlag for beredskapsplanen fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen, evaluering og oppdatering av risikoog sårbarhetsanalysen for planen, dokumentasjon av evaluering og oppdatering av planen forutsetninger for beredskapsplanen operativ ledelse og informasjonsberedskap samordning av beredskapsplaner kompetanse, opplæring og øvelser forsyningssikkerhet oversikt over nødvendig personell, herunder mobiliseringsplikt

4 KOMMUNALT NIVÅ FYLKESNIVÅ SØR-FRON KOMMUNE Side: 2 LOV OM SIVILFORSVARET AV , med senere endringer 15 stiller krav om at kommunen skal sørge for reserve- og sikringstiltak for vannforsyningen og de kommunale tekniske anlegg FORSKRIFT OM VANNFORSYNING OG DRIKKEVANN AV stiller krav til leveringssikkerhet også under kriser og katastrofer i fredstid og ved krig 18 angir unntaksbestemmelser for vannforsyning under ekstraordinære forhold V1.3 Beredskapsplanens status, innhold og omfang Beredskapsplanen vil danne grunnlag for den operative del av beredskapen i den kommunale forvaltningen. God operativ beredskap er basert på god daglig drift og vedlikehold, operativt IKsystem, driftsinstruks og driftsrutiner. Beredskapsplanen er ment å være et verktøy og gi grunnlag for rask iverksetting av tiltak for å redusere konsekvensene ved skade når denne først har skjedd. Beredskapsplan vannforsyning må ses i nær sammenheng med kommunedelplan vannforsyning og vil være et supplement til denne. I tillegg skal beredskapsplanen være underordnet kommunal plan for kriseledelse. Beredskapsplanen forutsettes ikke behandlet politisk. Beredskapsplanens plass i offentlig plansammenheng er illustrert nedenfor. BEREDSKAPSPLANER ØVRIGE PLANER BEREDSKAPSPLANER FYLKESPLAN FYLKESDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING KOMMUNAL PLAN FOR KRISELEDELSE KOMMUNEPLAN KOMMUNDELPLAN VANNFORSYNING ØVRIGE KOMMUNDELPLANER ØVRIGE BEREDSKAPSPLANER BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING Fig. V1.3.1 Beredskapsplanens plass i offentlig plansammenheng

5 Side: 3 BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING Planforutsetninger Planforutsetninger Målsettinger mht. beredskap Mål for vannforsyningen Ansvarsforhold, varslingsrutiner Administrative og formelle forhold BA-bedrifter 1) Beskrivelse av eksisterende kommunal og Beredskapsøvelser privat vannforsyning Beredskapslager Reservekilder og krisevannkilder Beredskapssituasjoner Behov for tiltak Tiltak for å øke beredskapen Økonomi/finansiering/avgiftsdekning Handlingsplaner Handlingsplan med kostnader Krisevannforsyning og nødvannforsyning Tab. V1.3.1 Sammenstilling av hovedelementene i beredskapsplan og kommunedelplan 1) BA-bedrifter er bygg- og anleggsbedrifter som er oppført i et register hos fylkesmannens beredskapsavdeling og som har sagt seg villig til å utføre ekstraordinære reparasjons- og utbedringsarbeider etter nærmere avtale (kfr. pkt. V2.3) V2 KORT BESKRIVELSE AV VANNFORSYNINGEN I SØR-FRON KOMMUNE For nærmere beskrivelse av vannforsyningen i kommunen vises det til kommunedelplan vannforsyning samt ledningskartverket GisLine VA. I dette kapittelet er det gitt en kort omtale av de viktigste elementene innenfor kommunal og privat vannforsyning. V2.1 Kommunal vannforsyning PVG7 - Hundorp vannverk Vannkilde: Grunnvannsforekomst på Kviksøya i Lågen, etablert i 2000 Reservekilde ved Lågen øst for Orvoll, etablert i 1977 Beskyttelsestiltak: Tekniske anlegg: Brønner: Vannbehandling: Kviksøya er regulert til friluftsformål. For øvrig er det ingen beskyttelsestiltak i forbindelse med vannkilden. For reservekilden er det etablert en sikkerhetssone på 64m x 64m rundt brønnene. Hovedbrønner: 2 stk. i løsmasser med inntak ca 10 13m under terrengnivå pumpekapasitet ca 11 l/s mot 28 mvs Reservebrønner: 2 stk. i løsmasser med inntak ca 9 12m under terrengnivå Alkalisering ved bruk av vannglass

6 Side: 4 Det er i 2006 montert UV-anlegg for kontinuerlig desinfisering. Doseringsutstyr for desinfeksjon i beredskap (tilsetting av natriumhypokloritt) Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Ca. 20km hovedledninger, anlagt f.o.m. ca. 1970, hovedsakelig PVC Lykkjejordet, volum 400m 3, kote 272, 1 kammer Gardbu, volum 400m 3, kote 370, 1 kammer Lykkjejordet HB kote 272, 2 pumper, viderepumping til Gardbu HB Gardbu HB kote 370, 2 pumper, viderepumping til ledningsnett Trykkreduksjon: (Lykkjejordet HB kote 272, reduserer trykket fra Gardbu med 50 mvs) 1 stk nedenfor Lykkjejordet HB Mengdemålere: 1 stk ved grunnvannsanlegget, 2 stk ved Lykkjejordet HB, 1 stk ved Gardbu HB Driftskontroll: Det er installert driftskontrollanlegg med PLS for styring/overvåking. Anlegget er med i døgnkontinuerlig vaktordning for kommunaltekniske anlegg. Reservevannforsyning: Det er etablert overføringssystemer slik at både Harpefoss vannverk og Lia vannverk kan fungere som reservekilder for Hundorp vannverk. Godkjenning: Godkjent i kommunestyret i k.sak. 67/97 (11. sept. 1997)

7 Side: 5 PVG6 - Harpefoss vannverk Vannkilde: Grunnvannsforekomst øst for Harpefoss kloakkpumpestasjon ned mot Lågen, etablert i 1973 Beskyttelsestiltak: Tekniske anlegg: Brønner: Vannbehandling: Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Trykkreduksjon: Mengdemålere: Driftskontroll: Reservevannforsyning: Inngjerdet område med radius ca. 40m rundt brønnene 2 stk. i løsmasser med inntak ca. 6 12m under terrengnivå pumpekapasitet ca. 25 l/s mot 100mVs Alkalisering ved bruk av vannglass Det er i 2006 montert UV-anlegg for kontinuerlig desinfisering. Doseringsutstyr for desinfeksjon i beredskap (tilsetting av natriumhypokloritt) Ca. 11km hovedledninger, anlagt f.o.m. ca. 1970, hovedsakelig PVC Moarusta, volum 300m 3, kote 280, 1 kammer Kjorstad, volum 300m 3, kote 330, 2 kammer Moarusta HB, kote 280, 2 pumper + 1 pumpe som benyttes for å øke kapasiteten ved brannvannsuttak, viderepumping til ledningsnett Ingen 2 stk. ved grunnvannsanlegget (1 stk. for måling på ledning til Harpefoss vest, 1 stk. for måling på ledning til Moarusta HB) 1 stk. ved Moarusta HB 1 stk ved Kjorstad HB Det er installert driftskontrollanlegg med PLS for styring/overvåking. Anlegget er med i døgnkontinuerlig vaktordning for kommunaltekniske anlegg. Det er etablert overføringssystemer slik at Hundorp vannverk kan fungere som reservekilde for Harpefoss vannverk. Godkjenning: Godkjent i kommunestyret i k.sak. 67/97 (11. sept. 1997)

8 Side: 6 PVG13 - Lia vannverk Vannkilde: Grunnvannsforekomst ned mot Lågen øst for Rv. 256, etablert i 1967 Beskyttelsestiltak: Tekniske anlegg: Brønner: Vannbehandling: Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Trykkreduksjon: Sikkerhetssone med radius ca. 50m rundt brønnene 2 stk. i løsmasser med inntak ca 4 8m under terrengnivå pumpekapasitet ca. 20 l/s mot 67mVs Alkalisering ved bruk av lut Det er i 2006 montert UV-anlegg for kontinuerlig desinfisering. Doseringsutstyr for desinfeksjon i beredskap (tilsetting av natriumhypokloritt) Ca. 5km hovedledninger, anlagt fra før 1970, hovedsakelig eternitt og PVC Ved Liene Oppvekstsenter, volum 300m 3, kote 256, 1 kammer Lia HB, kote ca. 256, 2 pumper + 1 pumpe som benyttes for å øke kapasiteten ved brannvannsuttak, viderepumping til ledningsnett Ingen Mengdemålere: 2 stk. ved grunnvannsanlegget ( 1 stk. for måling på ledning til Lia HB, 1 stk. for måling på ledning til/fra Hundorp) Driftskontroll: Det er installert driftskontrollanlegg med PLS for styring/overvåking. Anlegget er med i døgnkontinuerlig vaktordning for kommunaltekniske anlegg. Reservevannforsyning: Det er etablert overføringssystemer slik at Hundorp vannverk kan fungere som reservekilde for Lia vannverk. Godkjenning: Godkjent i kommunestyret i k.sak. 67/97 (11. sept. 1997)

9 Side: 7 PVG23 - Gålå vannverk (RESERVEVANNVERK) Vannkilde: Grunnvannsforekomst på Borgen ved Gålåvatnet etablert i 2004 Beskyttelsestiltak: Tekniske anlegg: Brønner: Vannbehandling: Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Trykkreduksjon: Mengdemålere: Driftskontroll: Inngjerdet område på Borgen amfi rundt grunnvannsanlegget 2 stk. i løsmasser med inntak ca. 2,5-3m under terrengnivå Kapasitet vannproduksjon: 13m 3 i timen + levering fra lagertank på 30m 3 i grunnvannsanlegget To hygieniske barrierer ved bruk av ozonering, aktivt kull og UV Alkalisering med marmorgrus Ca. 22km hovedledninger, anlagt hovedsakelig i plast. 1 stk overfor Wadahl høgfjellshotell, volum 75m 3, kote 950, 1 kammer 1 stk på toppen av Peer-Gynt Hyttegrend, 200m 3, kote stk overfor Gålå høgfjellshotell, volum 240m 3, kote 935, 1 kammer 1 stk ved Tårnet, volum 310m 3, kote 1010, 2 kammer 1 stk i Gålålia, nytt i 2009, volum 300m 3, 2 kammer 1 stk mellombasseng, volum 65m 3, kote 885, 1 kammer. Pumper videre til Wadahl høgfjellshotell. 1 stk ved Børkdalsvegen, pumper opp til HB i Peer-Gynt hyttegrend 1 stk mellomstasjon til Gålå høgfjellshotell 1 stk mellomstasjon til Tårnet 1 stk i høydebassenget ved Tårnet 2 stk i kjelleren på Gålå høgfjellshotell 1 stk i nytt høydebasseng i Gålålia 1 stk mellombasseng på ca.6m 3 i Peer-Gynt hyttegrend 1 stk ved mellomstasjon til Tårnet 1 stk på streng mot Tiurlia før kryssing av Fv stk ved Gålå hotell vannverk 1 stk ved grunnvannsanlegget, 1 stk i høgdebasseng ved Wadahl, 1 stk for måling i mellomstasjon til Wadahl høgfjellshotell Det er installert driftskontrollanlegg med PLS for styring/overvåking. Anlegget er med i døgnkontinuerlig vaktordning for kommunaltekniske anlegg. Godkjenning: Endelig godkjent av Mattilsynet

10 Side: 8 PVG40 - Gålå vannverk Vannkilde: Gålåvatnet på 31 meters dyp. Beskyttelsestiltak: Ingen kloakkutslipp i vannet. Dypt inntak. Tekniske anlegg: Vannbehandling: Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Trykkreduksjon: Mengdemålere: Driftskontroll: Reserveforsyning: UV-desinfisering. Alkalisering med vannglass Ca. 22km hovedledninger, anlagt hovedsakelig i plast. 1 stk overfor Wadahl høgfjellshotell, volum 75m 3, kote 950, 1 kammer 1 stk på toppen av Peer-Gynt Hyttegrend, 200m 3, kote stk overfor Gålå høgfjellshotell, volum 240m 3, kote 935, 1 kammer 1 stk ved Tårnet, volum 310m 3, kote 1010, 2 kammer 1 stk i Gålålia, nytt i 2009, volum 300m 3, 2 kammer 1 stk mellombasseng, volum 65m 3, kote 885, 1 kammer. Pumper videre til Wadahl høgfjellshotell. 1 stk ved Børkdalsvegen, pumper opp til HB i Peer-Gynt hyttegrend 1 stk mellomstasjon til Gålå høgfjellshotell 1 stk mellomstasjon til Tårnet 1 stk i høydebassenget ved Tårnet 2 stk i kjelleren på Gålå høgfjellshotell 1 stk i nytt høydebasseng i Gålålia 1 stk mellombasseng på ca.6m 3 i Peer-Gynt hyttegrend 1 stk ved mellomstasjon til Tårnet 1 stk på streng mot Tiurlia før kryssing av Fv stk ved Gålå hotell vannverk 1 stk ved grunnvannsanlegget, 1 stk i høgdebasseng ved Wadahl, 1 stk for måling i mellomstasjon til Wadahl høgfjellshotell Det er installert driftskontrollanlegg med PLS for styring/overvåking. Anlegget er med i døgnkontinuerlig vaktordning for kommunaltekniske anlegg. PVG23 fungerer som reservevannforsyning. Godkjenning: Endelig godkjent av Mattilsynet

11 Side: 9 Frya vannverk - interkommunalt vannverk som eies av Ringebu og Sør-Fron kommuner i fellesskap - vannverket administreres og drives av Ringebu kommune Vannkilde: Grunnvannsforekomst på Frya elvevifte på østsiden av Frya elv i den nordvestre delen av industriområdet, etablert i 1981 Beskyttelsestiltak: Brønnhuset og brønnområdet er inngjerdet. Vegen forbi vannverket er forsynt med kantstein og sluk som fanger opp vann fra vegen. Klausuleringsbestemmelser er utarbeidet. Tekniske anlegg: Brønner: Vannbehandling: Ledningsanlegg: Høydebasseng: Trykkøkning: Trykkreduksjon: Mengdemålere: Driftskontroll: 2 stk. i løsmasser med inntak ca. 20m under terrengnivå Alkalisering (tilsetting av lut) Desinfeksjon med UV Ca. 5km hovedledninger, anlagt ca. 1980, hovedsakelig duktilt støpejern Grådalshaugen, volum 400m 3, kote 252,60, 1 kammer Ingen, bortsett fra ved grunnvannsanlegget Ingen 1 stk ved grunnvannsanlegget 1 stk ved Grådalshaugen høydebasseng Utestasjoner er tilkoblet Frya renseanlegg via signalkabler med samband videre til driftssentral ved Ringebu renseanlegg. Reservevannforsyning: Det er ikke etablert reservevannforsyning for Frya vannverk. Det forutsettes etablert reservevannforsyning i samarbeid med Østlandsmeieriet.

12 Side: 10 V2.2 Vannforsyning til øvrige virksomheter Det finnes totalt 17 virksomheter som skal ha godkjenning iht. drikkevannsforskriftene. Dette er for det meste turistbedrifter etc. Tabell V2.2.3 på neste side gir oversikt over bedriftene. V2.3 Vannforsyning i spredt bebyggelse Ca. 60% av befolkningen eller omlag 2100 personer har vannforsyning fra private anlegg i spredt bebyggelse. Den private vannforsyningen i spredt bebyggelse består hovedsakelig av enkeltanlegg og omfatter omlag 700 anlegg. Det foreligger ingen oversikt over fordeling av anleggene mht. ulike kildetyper. Trolig forekommer bl.a. overflatekilder, oppkommer, gravde brønner, brønner i løsmasser og brønner i fjell. NGU har i 1988 utarbeidet en oversikt over borebrønner i fjell i Sør-Fron kommune (NGU-rapport nr ). Rapporten angir at det finnes ca 150 borebrønner i fjell for bolighus i spredt bebyggelse. I tillegg er det etablert omlag 50 fjellbrønner siden 1988.

13 Side: 11 TYPE KILDE DESINFEKSJON GODKJENNING BEDRIFT Grunnv. Overflatev. Kontinuerlig I beredskap Ikke krav Ikke søkt Søkt Godkjent Dalseter Høyfjellshotell X X Lauvåsen fjellstue X X Espedalen Fjell Hotell AS X Ruten fjellstue X X Wadahl Storhytte X X Rønn seter X X Enden Camping og dagligvare X X Heimtun Camping X Gudbrandsdal Leirskole X Livoll Ungdomssenter X X Pyntaberget Rehabiliteringssenter X X Øvertun Grendahus X X Segelstad Gardsmuseum X X Nordre Rudi Seter X X MERKNAD Tabell V2.2.3 Oversikt over private godkjenningspliktige vannforsyningssystem, status mai Der det ikke er krav om desinfeksjon, må desinfeksjonsutstyr installeres dersom analyseresultatene viser bakteriell forurensning.

14 Side: 12 V2.4 Oversikt over prioriterte abonnenter Ideelt sett bør alle abonnenter sikres nok vann av tilfredsstillende kvalitet. Det kan imidlertid oppstå ekstraordinære forhold der dette ikke er mulig, f.eks. i forbindelse med midlertidig avbrudd i strømforsyningen, ledningsbrudd, etc. For å begrense skadevirkningene kan det i slike situasjoner være nødvendig å prioritere forsyningen til enkelte abonnenter. I målsettingene er angitt at prioriterte abonnenter ikke skal være uten vann i mer enn 12 timer under ekstraordinære forhold (kfr. pkt. V3.2). Følgende abonnenter er definert som prioriterte abonnenter: Tabell V2.4.1 Oversikt over prioriterte abonnenter Abonnent Adresse Kontakt Får vann fra Sørheim alders- og sjukeheim Sørheimsvegen Hundorp vannverk Legesenteret Kommunevegen Hundorp vannverk

15 V3 MÅLSETTINGER Generelle mål for vannforsyningen er angitt i hovedplan vannforsyning V3.1 Nasjonale målsettinger Stortingsmelding nr. 25 ( ) fra Justis- og politidepartementet omhandler Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden I meldingen er bl.a. vannforsyning omtalt. Det er angitt at Sosial- og helsedepartementet er ansvarlig for programmet; helse- sosial- og trygdeberedskap. Programmet består av fagområdene smittevern, helseberedskap, atomulykkeberedskap, tilsyn med mat, levende planter og dyr, vannforsyning og vann som næringsmiddel, næringsmiddelkontroll, sosial- og omsorgstjenester samt trygd. I planperioden ( ) er det forutsatt følgende prioriteringer mht. vannforsyning: Styrke kompetansen hos lokale tilsynsmyndigheter Teste vannverkenes beredskapsplaner i samarbeid med tilsynsmyndighetene Sikre tilgangen på laboratorier som kan foreta nødvendige analyser på næringsmiddelområdet Videreføre program for vannforsyning Sørge for å få godkjent vannforsyningssystemer, herunder utarbeide beredskapsplaner Klarlegge ansvar på sentralt nivå for sikker vannforsyning Styrke kompetansen innen næringsmiddelhygiene, herunder drikkevann og epidemiologi hos fylkesmannen Prioriteringene er generelle, men er likevel retningsgivende for det regionale/fylkesvise og kommunale beredskapsarbeidet. For kommunen vil det arbeidet som utføres blant annet hos Fylkesmannens beredskapsavdeling være viktig for samordning og oppfølging i det konkrete og praktiske sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Utgangspunktet er imidlertid at sikkerhets- og beredskapshensyn er vannverkseierens ansvar.

16 V3.2 Kommunale målsettinger I tillegg til målene for sikkerhet i vannforsyningen som framgår av hovedplanen, er det utarbeidet følgende spesifikke mål som gjelder for beredskapsplanen: V3.2.1 Generelle målsettinger 1. Lengre perioder med kapasitetsbegrensninger for vannleveransen (dårlig trykk eller begrenset kapasitet) skal ikke forekomme utenom krisesituasjoner (f.eks. ved ledningsbrudd, ras, sabotasje, alvorlig forurensning av kilde, langvarig strømstans). 2. Det skal være mobiliseringsfritak for nøkkelpersonell for drift av vannverkene. 3. Det skal avholdes årlige beredskapsmøter og øvelser i håndtering av kriser. 4. Handlingsplanene i beredskapsplanen skal gjennomgås og evt. oppdateres 2. hvert år. 5. Det foreligger et program for varsling av befolkningen/abonnenter for ulike hendelsestyper som inntrer. (vedlegg V-2) 6. Viktige komponenter som er nødvendige for å opprettholde forsyningen, skal være sikret med parallelle linjer. Kommunen skal sikre seg tilgang på reservedeler og viktig materiell. 7. Mobilt kloreringsanlegg skal forefinnes og være operativt. V3.2.2 Målsettinger for normal driftssituasjon 1. Planlagte driftsavbrudd skal ikke overstige 8 timer og skal være varslet på forhånd. V3.2.3 Målsettinger for vannforsyning under ekstraordinære forhold 1. Prioriterte abonnenter skal ikke være uten vann i mer enn 12 timer. 2. Ingen abonnenter skal være uten vann i mer enn 48 timer. V3.2.4 Målsettinger for vannforsyning i krisesituasjoner 1. Det skal være opplegg for krisevannforsyning for alle kommunale vannverk. Kommunen skal kunne tilby befolkningen i spredt bebyggelse å hente vann ved bestemte tappesteder. 2. I forbindelse med nødvannforsyning skal: Forsyning foregå etter en nærmere angitt plan for det enkelte tilfellet Vanntanker og installasjoner være sikret ovenfor uvedkommende ved fysiske tiltak og overvåking

17 V4 BEREDSKAPSSITUASJONER V4.1 Generelt I dette kapitlet er sårbarheten i vannverkene analysert ut fra mulige hendelser. De ulike hendelsene er vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens for å bedømme risikoaspektet ved den aktuelle hendelsen. De fire kommunale vannverkene; Hundorp vannverk, Harpefoss vannverk, Lia vannverk og Gålå vannverk samt det interkommunale vannverket ved Frya er vurdert hver for seg. Risiko er definert på følgende måte: RISIKO = SANNSYNLIGHET x KONSEKVENS De tiltak som kan iverksettes for å redusere risiko benevnes som RISIKOREDUSERENDE TILTAK. Disse tiltakene kan deles i to undergrupper: 1. Forebyggende tiltak tiltak som reduserer sannsynligheten for uønskede hendelser 2. Konsekvensreduserende tiltak tiltak som reduserer konsekvensen av et uhell dersom noe har gått galt Begge typer tiltak vil hver for seg eller i kombinasjon bidra til redusert risiko. Risiko- og sårbarhetsanalyse er gjennomført med hensyn til tre hovedemner: Hygienisk sikkerhet Bruksmessig kvalitet Avbrudd i forsyningen Innen for disse tre hovedemnene finnes flere ulike typer hendelser som hver for seg eller i sammenheng representerer ulike former for risiko. V4.2 Risikovurdering For de ulike hendelser er det gjennomført risikovurdering. Dette er gjort ved at sannsynlighet for at en hendelse oppstår samt konsekvensen av hendelsen er vurdert og satt sammen i en risikomatrise. Sannsynlighet for at en hendelse oppstår er delt inn i tre ulike grupper: 1 LITEN Sjeldnere enn 1 gang hvert 10. år 2 MIDDELS Fra 1 gang pr. år til en gang hvert 10. år 3 HØY Oftere enn 1 gang pr. år Konsekvensen av hendelsen er delt inn fire ulike klasser: 1 UBETYDELIG 2 BETYDELIG 3 ALVORLIG 4 KATASTROFAL RISIKO er Sannsynlighet x Konsekvens og er fremstilt slik: SANNSYNLIGHET KONSEKVENS Ubetydelig (1) Betydelig (2) Alvorlig (3) Katastrofal (4) Høy (3) Middels (2) Liten (1)

18 V4.2.1 Risiko og sårbarhet ved ulike hendelser Det er benyttet egne skjema for vurdering av risiko og sårbarhet. Skjemaene er samlet i et eget dokument i bilag. Nedenfor er gjengitt en oversikt over de ulike hendelser som er kartlagt med utførte og planlagte tiltak for å redusere risiko. Oversikten er delt i fem tabeller med en tabell for forhold som er felles for de kommunale vannverkene og fire tabeller med forhold som er spesielle for hvert av vannverkene. Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak F1 F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 F10 Oversvømmelse/flom ved brønnområdet/vannverket Forurensning av vannkilden pga. uhell ved NSB (togavsporing) Bakteriell forurensing av vannkilden Teknisk svikt ved kloranlegg (desinfeksjon) Redusert kapasitet ved vannkilden Strømbrudd ved vannverkene Brann ved vannverk og pumpestasjoner Maskinhavari på teknisk utstyr Teknisk feil ved driftskontrollanlegg Bakteriell forurensning i høydebassenger Tabellen fortsetter på neste side Evt. foreta utkobling av vannverket, abonnentene forsynes fra annet vannverk Evt. ta i bruk desinfisering med klor som står i beredskap Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Fjerning av evt. forurensninger og/eller forurensede masser i brønnområdet Om mulig tette lekkasjen Tilkalle spesialmannskaper Samle opp og begrense avrenning av veske Fjerning av evt. forurensning og/eller forurensede masser Innhente opplysninger om utslippet Utarbeide program for overvåking og prøvetaking Utvidet prøvetaking Fjerning av evt. forurensning og/eller forurensede masser Evt. foreta utkobling av vannverket, abonnentene forsynes fra annet vannverk Evt. ta i bruk desinfisering med klor som står i beredskap Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Låne kloranlegg fra annet anlegg inntil permanent anlegg er utbedret Foreta utbedring/reparasjon så raskt som mulig Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Rengjøre filteret ved f.eks. ny filtertiltrekking Etablere ny brønn om nødvendig Ta i bruk nødstrømsaggregat Forberede for tilkobling av nødstrømsaggregat ved vannverkene Varsle brannvesenet Om mulig foreta slokking Fylle opp bassenger så langt dette er mulig I alle trykkøkningsstasjoner er det to sett med pumper Fylle opp bassenger ved manuell drift/provisoriske løsninger etc Utvidet prøvetaking Fjerning av evt. forurensningskilde Evt. ta i bruk desinfisering med klor som står i beredskap Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Bassenger rengjøres og desinfiseres for å gjenopprette normal situasjon

19 F11 F12 Skade/lekkasje i høydebassenger Bakteriell forurensning på ledningsnettet Alle nye høydebassenger bygges med to kammer Utbedring av feil/lekkasje Evt. rengjøring og desinfisering etter utbedring for å gjenopprette normal situasjon Utvidet prøvetaking Fjerning av evt. forurensningskilde Evt. ta i bruk desinfisering med klor som står i beredskap Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Ledninger rengjøres og desinfiseres for å gjenopprette normal situasjon F13 Frost i vannledninger Iverksette tiltak så snart som mulig for å tine opp frosne vannledninger F14 Ledningsbrudd Lokalisere lekkasjen og stenge av vannforsyningen i området Ha nødvendige deler for reparasjon på lager Iverksette tiltak så snart som mulig for å utbedre ledningsbrudd F15 F16 Brudd på ledninger som krysser jernbanen Trussel om sabotasje/sabotasje Lokalisere lekkasjen og stenge av vannforsyningen i området Ha nødvendige deler for reparasjon på lager Varsle NSB om forholdet Iverksette tiltak så snart som mulig for å utbedre ledningsbrudd Ta i bruk desinfisering med klor som står i beredskap Evt. gi melding til abonnentene om restriksjoner ved bruk av drikkevannet f.eks. koking Bassenger og ledninger rengjøres, desinfiseres og utbedres for å gjenopprette normal tilstand Evt. iverksette krisevannforsyning Tabell V4.2.1 Oversikt over kritiske hendelser for kommunale vannverk Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak BR1 Brudd på overføringsledning til Hundorp Evt. forsyne Hundorp-området fra Lia vannverk Tabell V4.2.2 Oversikt over kritiske hendelser spesielt for Hundorp vannverk Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak HA1 Brudd på overføringsledningen til Harpefoss vest Etablere høydebasseng ved Sagabakken Tabell V4.2.3 Oversikt over kritiske hendelser spesielt for Harpefoss vannverk

20 Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak LI1 LI2 Forurensning av vannkilden pga. trafikkuhell (tankbilvelt) på fv. 256 Forurensning av vannkilden pga. utslipp fra industrivirksomhet Om mulig tette lekkasjen Tilkalle spesialmannskaper Samle opp og begrense avrenning av veske Fjerning av evt. forurensning og/eller forurensede masser Innhente opplysninger om utslippet Utarbeide program for overvåking og prøvetaking Vurdere å gi grunneier/virksomhet pålegg om sikringstiltak i forhold til drikkevannskilden Om mulig tette lekkasjen Tilkalle spesialmannskaper Samle opp og begrense avrenning av veske Fjerning av evt. forurensning og/eller forurensede masser Innhente opplysninger om utslippet Utarbeide program for overvåking og prøvetaking Tabell V4.2.4 Oversikt over kritiske hendelser spesielt for Lia vannverk Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak GÅ1 Forurensning av vannkilden pga. trafikkuhell (tankbilvelt på Børkdalsvegen Om mulig tette lekkasjen Tilkalle spesialmannskaper Samle opp og begrense avrenning av veske Fjerning av evt. forurensning og/eller forurensede masser Innhente opplysninger om utslippet Utarbeide program for overvåking og prøvetaking Tabell V4.2.5 Oversikt over kritiske hendelser spesielt for Gålå vannverk Nr. Hendelse/ krisesituasjon Sannsynlig -het Konsekvens Risiko Forslag til konsekvensreduserende/ skadebegrensende tiltak FR1 Brudd på ledning som krysser Frya elv Lokalisere lekkasjen og stenge av vannforsyningen i området Ha nødvendige deler for reparasjon på lager Etablere provisorier/midlertidige løsninger inntil reparasjon er utført Iverksette tiltak så snart som mulig for å utbedre ledningsbrudd Tabell V4.2.6 Oversikt over kritiske hendelser spesielt for Frya vannverk

21 V5 TILTAK FOR Å ØKE BEREDSKAPEN V5.1 Behov for tiltak Det er angitt behov for tiltak for å bedre sikkerhet i den kommunale vannforsyningen. Kostnadene er anslagsmessig estimert på bakgrunn av grunnlagsdata og erfaringstall fra tilsvarende anlegg samt kostnadstall fra hovedplan vannforsyning fra Kostnadene er angitt som prosjektkostnader. Disse fremkommer som anleggskostnader med et påslag på 30 % for generelle kostnader som administrasjon, prosjektering og marginer. Kostnadene er avrundet til nærmeste ,-. V5.1.1 Krisevannkilder Krisevannkilder betegner vannkilder som er tenkt brukt utelukkende i en alvorlig nødsituasjon. I forbindelse med evt. naturkatastrofer, alvorlige ulykker etc. kan den ordinære vannforsyningen bryte sammen, slik at det blir nødvendig å ta i bruk krisevannforsyning. Vassdragene Augla og Skurra er vurdert som aktuelle krisevannkilder. Vannkvaliteten i vassdragene vil variere med årstiden, vannføring (flom) etc. Vannkvaliteten bør derfor undersøkes nærmere. Uansett vil ikke vann fra Augla og Skurra kunne benyttes til drikkevann uten forutgående behandling. Nedslagsfeltene til de to vassdragene er vurdert på grunnlag av økonomisk kartverk. På bakgrunn av opplysninger fra Glommen og Laagens Brukseierforening er minste avløp satt til ca. 2 l/s x km 2. Det gir følgende oppstilling: Vassdrag Nedslagsfelt Beregnet min. avløp km 2 l/s m 3 /d Augla Skurra Samlet maksimalt vannforbruk ved Hundorp, Harpefoss og Lia vannverk er oppgitt til ca 950 m 3 /d (kfr. pkt V2.1). Begge vassdragene synes dermed å ha tilstrekkelig vannføring til å kunne forsyne de tre kommunale vannverkene. Det må undersøkes om det evt. er andre som har rett til uttak av vann fra vassdragene. Augla kan benyttes som krisevannkilde ved å ta vann fra elva inn på ledningsnettet ved Jensbakken. Skurra kan benyttes som krisevannkilde ved å ta vann fra elva inn i framtidig høydebasseng ved Sagabakken. Det forutsettes at anlegget for krisevannforsyning består av inntaksarrangement i vassdraget inkl. utgraving/oppdemming, ledningsanlegg fra inntaket til kommunalt ledningsnett samt opplegg for montering av desinfeksjonsanlegg. Det forutsettes at eks. utstyr for klorering ved et av vannverkene benyttes for desinfeksjon. Vann fra de to vassdragene vil kunne distribueres til store deler av forsyningsområdet uten å være avhengig av ordinær strømforsyning. Hvilket av de to vassdragene som skal velges som krisevannkilde, vil bl.a. være avhengig av vannkvaliteten i det enkelte vassdrag. Foreløpig forutsettes at Skurra benyttes som krisevannkilde med inntak i framtidig høydebasseng ved Sagabakken.

22 Tiltak i beredskapsplanen forutsetter å omfatte: avklare de formelle forhold omkring vannuttak fra vassdraget (rettigheter etc.) undersøke vannkvaliteten i vassdragene etablering av inntak i vassdraget, ledningsanlegg fra vassdraget til kommunalt ledningsnett forutsettes etablert som provisorium i forbindelse med at krisevannkilden evt. tas i bruk. Kostnadene for å etablere inntak i vassdraget er anslått til ca 0,3 mill. kr. Det bør utarbeides handlingsplaner for tilkobling av krisevannkilde når denne er etablert. V5.1.2 Nødvannforsyning Nødvannforsyning må i denne sammenheng forstås som en minimumsforsyning av vann til drikke og personlig hygiene for å sikre overlevelse og utholdenhet av sivilbefolkningen i krigs- eller krisesituasjon. Det forutsettes at nødvannforsyning bl.a. vil omfatte transport av drikkevann i større tanker etc. Det vil være aktuelt å låne tanker hos andre etater/firma til slikt formål. Følgende antas å ha større tanker for transport av drikkevann: TINE Østlandsmeieriet Frya Brannvesenet Entreprenører Opplegg og omfang av nødvannforsyning vil være avhengig av situasjonen som har oppstått. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og tiltakene tilpasses den enkelte situasjon. Følgende typer tiltak kan bl.a. være aktuelle i forbindelse med nødvannforsyning: Transport av drikkevann fra andre områder/vannverk/nabokommuner etc. Transport av drikkevann til institusjoner etc. Etablering av tappeposter i forbindelse med utplasserte tanker Henvise befolkningen til å hente vann i private brønner eller andre aktuelle vannkilder Minimumsbehovet for drikkevann er i ulik faglitteratur anslått til følgende: 3-5 liter/person og døgn de tre første døgn etter at krisen inntraff liter/person og døgn etter tre døgn (inkl. vann til personlig hygiene etc.) Dette gir følgende vannbehov for de kommunale vannverkene: Vannverk Antall Vannbehov de 3 første døgn Vannbehov etter 3 døgn (pr. døgn) fastboende Vannmengde Antall tanker med volum 5000 l Vannmengde Antall tanker med volum 5000 l Hundorp ca liter/døgn ½ tank/døgn liter/døgn 2 tanker/døgn Harpefoss ca liter/døgn 1 / 3 tank/døgn liter/døgn 1 tank/døgn Lia ca liter/døgn 1 / 5 tank/døgn liter/døgn 1 tank/døgn Gålå ca liter/døgn liter/døgn 1/20 tank/døgn Frya ca liter/døgn liter/døgn 1 / 5 tank/døgn

23 V5.1.3 Kapasitet ved eks. vannkilder Fire av de kommunale vannverkene er basert på grunnvannsbrønner i løsmasser. Det er en viss risiko for at filteret i brønnene kan gjentettes over tid. Dette skyldes vanligvis ansamling av finstoff i massene rundt filteret. Dersom dette skjer, vil kapasiteten for brønnene reduseres. For å overvåke kapasiteten for grunnvannsbrønnene, bør det foretas prøvepumping 1 gang pr. år hvor senkningen av vannstanden i brønnen og evt. peilebrønner måles. Resultatene fra målinger av senkning sammenlignes fra år til år. Dersom senkningen av vannstanden øker, kan dette tyde på at filteret er i ferd med å tette seg. Det forutsettes å utføre testing av kapasiteten for brønnene 1 gang. pr år. Dette forutsettes lagt inn som rutine i system for internkontroll. V5.1.4 Høydebassenger/pumpestasjoner I hovedplan vannforsyning fra 1995 er det angitt behov for bygging av nytt høydebasseng ved Kjorstad på Harpefoss. Arbeidet ble utført i Bassenget har to kammer på 150m 3, dvs. et totalvolum på 300m 3. Videre er det i hovedplanen angitt behov for bygging av nytt høydebasseng ved Sagabakken (Harpefoss vest). Det forutsettes bygget et lite høydebasseng med volum ca. 50m 3. Kostnadene er anslått til ca 0,3 mill. kr. Det er bygget nytt høydebasseng i Morkavegen som er satt i drift i V5.1.5 Ledningsnett Det forutsettes bygging av nye vannledninger på enkelte strekninger for å øke sikkerheten i forsyningen. Dette omfatter vannledninger som øker graden av ringforsyning samt vannledninger som er nødvendig for nye høydebassenger. Ledningsanleggene kan i enkelte tilfeller omfatte både vann- og avløpsledning. Kostnadene er fordelt med 50% på hhv. vann og avløp i fellesgrøfter. Kostnader for avløp er tatt med i kommundelplan avløp fra I hovedplan vannforsyning fra 1995 er det bl.a. forutsatt etablering av ny vannledning på følgende steder: Hundorp: - Ledningsanlegg Gosen Hovevangen kostnad ca 0,7 mill. kr. (utført 2005) Harpefoss: - Ledningsanlegg til høydebasseng ved Kjorstad kostnad ca 0,6 mill. kr. (utført i 2003) - Ledningsanlegg Gryttingshaugen Moarusta kostnad ca 0,7 mill. kr. (utført 2009) - Ledningsanlegg Harpefoss v.v. Grøntuva kostnad ca 0,9 mill. kr. - Ledningsanlegg til høydebasseng ved Sagabakken kostnad ca 0,4 mill. kr. (utført 2015) V5.1.6 Beredskapslager Sør-Fron kommune har eget lager ved Breivegen der det finnes rør og rørmateriell for utbedring av ledningsbrudd. Det bør opprettes egne rutiner for dette lageret mht. uttak av materiell, innkjøp av nytt materiell, etc.

24 V5.1.7 Sikkerhet i forhold til brann, innbrudd, hærverk/sabotasje etc. Brannsikkerhet De kommunale vannverkene og høydebassengene er i hovedsak utført i plasstøpt betong. De elektriske anleggene kontrolleres regelmessig iht. rutiner angitt i system for internkontroll. I tillegg er det montert brannslukningsapparater ved anleggene samt overvåkning av romtemperatur tilknyttet driftskontrollanlegget. Den generelle brannsikkerheten anses dermed for rimelig god. Som ekstra sikkerhet bør det monteres røykdetektor ved Hundorp vannverk (det mest sentrale vannverket). Det finnes ledige innganger i PLS for tilknytning til driftskontrollanlegget. Arbeidene forutsettes utført i forbindelse med øvrige arbeider eller vedlikehold av driftskontrollanlegget. Kostnadene antas å beløpe seg til om lag kr ,-. Sikkerhet i forhold til innbrudd, hærverk og sabotasje Alle anlegg er sikret med avlåste dører, luker etc. Det er eget nøkkelsystem for VA-anlegg. Anleggene er stort sett lokalisert i bebygde områder og er i tillegg tilknyttet kommunens driftskontrollanlegg. Pr. i dag anser Sør-Fron kommune det ikke nødvendig med ytterligere sikkerhetstiltak.

25 V5.2 Prioritering av tiltak Det er foretatt en prioritering av tiltakene ut fra en skjønnsmessig vurdering av nytteverdien i beredskapssammenheng. Det gis en kort oversikt over tiltakene med kostnader og en kort nyttebeskrivelse av tiltakene. Tiltakene er delt i administrative tiltak og tekniske tiltak. De administrative tiltakene er tiltak som forutsettes gjennomført uten økonomiske uttellinger av betydning. Oversikt over tiltakene i prioritert rekkefølge er vist nedenfor. Tiltak Beskrivelse av tiltak Nytte beskrivelse Merknader A1 Prøving av kapasitet ved grunnvannsbrønner 1 gang pr. år. Øke sikkerheten i vannforsyningen. Redusere risiko for kapasitetsproblemer. A3 A4 A5 Utarbeide rutiner i forbindelse med beredskapslager Installere brannvarsling ved Hundorp vannverk Avklare formelle forhold vedr. uttak av vann fra Augla og Skurra. Undersøkelse av vannkvalitet i vassdragene Holde beredskapslageret intakt til enhver tid Økt sikkerhet i forhold til brann Avklare løsning for valg av krisevannforsyning Tabell V5.2.1 Oversikt over administrative tiltak Er innarbeidet i system for internkontroll Tiltak Beskrivelse av tiltak Nytte beskrivelse Kostn. Merknader (mill. kr.) T1 Anskaffe nødstrømsaggregat Økt sikkerhet i forbindelse med 0,2 Anskaffet i 2006 T2 Ledningsanlegg Harpefoss v.v. - Grøntuva T3 Ledningsanlegg Gosen Hovevangen T4 T5 T6 Ledningsanlegg til høydebasseng ved Sagabakken Høydebasseng ved Sagabakken Etablere krisevannkilde for kommunal vannforsyning strømbrudd Økt sikkerhet i forbindelse med evt. ledningsbrudd Økt sikkerhet i forbindelse med evt. ledningsbrudd Vannledning i forbindelse med nytt høydebasseng Økt sikkerhet mht. driftsavbrudd og brannvann Økt sikkerhet i forbindelse med evt. krisesituasjoner SUM 3,5 Tabell V5.2.2 Oversikt over tekniske tiltak 0,9 Forutsettes utført av leverandør i forbindelse med øvrige arbeider eller vedlikehold på driftskontrollanlegget. 0,7 Utført i ,4 Utført i ,3 Inkl. inntak av krisevannforsyning Utført i ,3

26 EKSTRAORDINÆRE FORHOLD KRISESITUASJON SØR-FRON KOMMUNE V6 VARSLINGSRUTINER V6.1 Generelt Organisering, ansvarsfordeling, arbeid etc. i forbindelse med krisesituasjoner er angitt i Plan for kommunal kriseledelse. Dette gjelder slike forhold som: Organisering av kriseledelse Varsling og innkalling Oppgaver Fullmakter, sentrale kriseplaner, informasjon til media, publikum etc. Oversikt over kommunale beredskapsplaner Telefon- og adresselister Praktiske forhold som lokalisering av kriseledelse, kommunikasjon, ansvarsfordeling etc. Kvalitetssikring, kontroll og oppfølging av planen V6.2 Intern varsling i kommunen Rutiner for varsling og innkalling av kommunal kriseledelse er angitt i Plan for kommunal kriseledelse. Navn, adresse, telefon arb./priv. for den enkelte er også angitt i denne planen. Det forutsettes at disse rutinene legges til grunn også for vannforsyning. Nedenfor er det angitt en oppstilling over ulike hendelser og omfang av varsling i forbindelse med vannforsyning. TYPE HENDELSE Større skader pga. naturkatastrofer Sammenbrudd i vannforsyningen Sabotasje/trussel om sabotasje Alvorlig forurensning av hovedkilde Brann og eksplosjon i tekniske anlegg Utfall av hovedkilde f.eks. pga. langvarig strømstans Kvalitetsendringer i vannforsyningen (spesifisert på neste side) Midlertidig avbrudd i strømforsyningen Brudd i forsyningen for deler av forsyningsområdet Kapasitetsproblemer Maskinhavari PERSONELL SOM SKAL VARSLES - Rådmann - Ordfører - Beredskapsansvarlig - Kommunelege I - Kommunalsjef PU - Avd.leder KT - Ingeniør KT - Driftsoperatørleder - Driftsoperatører - Kommunelege I - Avd.leder KT - Ingeniør KT - Driftsoperatørleder - Driftsoperatører - Avd.leder KT - Ingeniør KT - Driftsoperatørleder - Driftsoperatører STEDFORTREDER - - Varaordfører - - Kommunelege - Avd.leder KT - Ingeniør KT - Kommunelege - Ingeniør KT - Ingeniør KT MERKNADER - Mattilsynet skal varsles skriftlig om forholdet. Varselet skal angi hvilke situasjon som har oppstått og hvilke tiltak som er gjennomført/ forutsettes gjennomført. - Behov for utvidet prøvetaking for å avdekke evt. konsekvenser mht. vannkvalitet skal avtales med Mattilsynet i hvert enkelt tilfelle. Forhold som avviker fra normal drift - Avd.leder KT - Ingeniør KT - Driftsoperatørleder - Driftsoperatører - Ingeniør KT Tabell V6.2.1 Intern varsling i kommunen KT = kommunalteknisk avdeling Personell angitt med fet kursiv har det overordnede ansvaret i hvert enkelt tilfelle.

27 V6.3 Varsling av publikum/abonnenter og tilsynsmyndighet Ved krisesituasjoner (rød skravur på forrige side) skal den som oppdager situasjonen varsle rådmannen, som tar ansvar for å følge plan for kommunal kriseledelse. Rådmannen kontaktes på tlf (kontor) eller (mobil) eller (privat). Dersom rådmannen ikke treffes, skal kontaktrekkefølgen i tabell V6.2.1 følges. Kontaktopplysninger finnes under vedlegg V-3. Varsling av kvalitetsendringer i vannforsyningen: (Se pkt. V6.2 ekstraordinære forhold) I henhold til råd fra folkehelseinstituttet er det bare ved påvisning av e-coli eller intestinale enterokokker på nettprøver at det skal gis kokevarsel. Det er bare disse som er sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og de er oppført med tiltakstype A (høyeste prioritet) i Drikkevannsforskriften. Følgende prosedyre skal følges: Se rutine i Qm+: «Varslingsrutine ved avvik i vannkvaliteten» NB! Prioriterte abonnenter (legekontor, sykehjem). Disse skal varsles spesielt: Abonnent Adresse Kontakt Får vann fra Sørheim alders- og sjukeheim Sørheimsvegen Hundorp vannverk Legesenteret Kommunevegen Hundorp vannverk

28 Sårbare abonnenter er andre abonnenter som bør få spesiell varsling. Dette er vanligvis definert som restauranter, hoteller, skoler, barnehager, frisør, vaskeri og tannlege. I Sør-Fron skal disse abonnentene varsles spesielt:

29 V7 HANDLINGSPLANER Det er utarbeidet handlingsplaner for ulike kritiske situasjoner. Handlingsplanene er bygget opp med følgende inndeling: 1. VARSLING Dette omfatter varsling av kommunalt personell og evt. varsling av eksterne rådgivere, etater etc. 2. KARTLEGGING Dette gjelder tiltak for å skaffe oversikt over omfang av hendelsen. På bakgrunn av dette bedømmes konsekvensene. For å bedømme konsekvensene kan det være aktuelt å samarbeide med eksterne rådgivere/andre myndigheter. 3. VARSLING AV PUBLIKUM OG ABONNENTER Varsling av publikum og abonnenter er beskrevet. 4. UMIDDELBARE TILTAK Dette omfatter tiltak som iverksettes umiddelbart for å redusere konsekvensene/begrense skadene ved hendelsen.. 5. UTBEDRING AV SKADE Tiltak for å utbedre skaden er beskrevet. 6. OPPFØLGING Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å foreta nærmere oppfølging av situasjonen etter at situasjonen er avklart/skaden er utbedret. Slike tiltak bør vurderes i samråd med eksterne rådgivere/andre myndigheter. I tillegg bør det utarbeides en enkel rapport i etterkant av hendelsen. Det er utarbeidet handlingsplaner for følgende situasjoner: 1 Handlingsplan ved oversvømmelse/flom ved vannkilden 2 Handlingsplan ved forurensing av vannkilden pga. utslipp av kjemikalier eller lignende 3 Handlingsplan ved bakteriell forurensing av vannkilden/i høydebassenger/på ledningsnettet 4 Handlingsplan ved teknisk svikt ved kloranlegg (desinfeksjon) 5 Handlingsplan ved strømbrudd ved vannverkene 6 Handlingsplan ved nødstrømforsyning 7 Handlingsplan ved brann ved vannverk og pumpestasjoner 8 Handlingsplan ved maskinhavari på teknisk utstyr 9 Handlingsplan ved teknisk feil på driftskontrollanlegg 10 Handlingsplan ved skade/lekkasje i høydebassenger 11 Handlingsplan ved frost i vannledninger 12 Handlingsplan ved større ledningsbrudd 13 Handlingsplan ved trussel om sabotasje 14 Handlingsplan ved mistanke om vannbårne sykdommer

30 V7.1 Handlingsplan ved oversvømmelse/flom ved vannkilden 1 VARSLING Varsling skal utføres iht. pkt. V6.2 Varsling av kommunalt personell Varsling av Mattilsynet Varling av kommunelege I 2 KARTLEGGING (OVERSIKT OVER OMFANG OG KONSEKVENSER) 3 VARSLING AV PUBLIKUM/ ABONNENTER 4 UMIDDELBARE TILTAK (KONSEKVENS- REDUSERENDE TILTAK) 5 UTBEDRING AV SKADE Flomvarsel fra NVE samt nivå i brønnene vil danne grunnlag for å bedømme hvor hurtig vannstanden stiger. Omfang og konsekvenser vurderes fortløpende Utvidet prøvetaking skal vurderes i samarbeid med næringsmiddeltilsyn og kommunelege Vurdering av behovet for varsling og evt. varsling skal utføres iht. pkt. V6.3 For Hundorp vannverk kan vannstanden nå pumpeinstallasjonen i behandlingsanlegget. - Vannverket kobles ut - Abonnentene forsynes fra Harpefoss eller Lia vannverk Utbedring av evt. skader på tekniske anlegg Fjerning av evt. avfall etter oversvømmelse/flom 6 OPPFØLGING Etter oversvømmelse/flom skal vannkvaliteten overvåkes særlig nøye for å vurdere evt. endringer. Det kan være aktuelt å foreta utvidet prøvetaking. Dette vurderes i samarbeid med Mattilsynet. Etter at forholdene er normalisert, utarbeides en enkel rapport som beskriver det viktigste forholdene ved hendelsen. Rapporten utarbeides av avdelingsleder KT og sendes til rådmann.

31 V7.1 Handlingsplan ved forurensing av vannkilden pga.utslipp av kjemikalier eller lignende 1 VARSLING Uhell meldes omgående til: - Brannvesenet, tlf Politi, tlf Lege/ambulanse, tlf. 113 Varsling skal utføres iht. pkt. V6.2 Varsling av kommunalt personell Varsling av Mattilsynet Varsling av kommunelege I 2 KARTLEGGING (OVERSIKT OVER OMFANG OG KONSEKVENSER) 3 VARSLING AV PUBLIKUM/ ABONNENTER Samle inn opplysninger om utslippet. Fyll ut vedlagte skjema. Opplysningen er svært viktige for senere vurderinger Foreta befaring med sakkyndig personer på virkning av forurensing i forhold til drikkevannskilden (NGU eller andre sakkyndige) Vurdering av behovet for varsling og evt. varsling skal utføres iht. pkt. V6.3 4 UMIDDELBARE TILTAK (KONSEKVENS- REDUSERENDE TILTAK) 5 UTBEDRING AV SKADE Forurensningsmyndigheter varsles om evt. utslipp. Dette gjelder SFT og Fylkesmannens miljøvernavdeling Tilkall Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (UIA), Lillehammer Tette lekkasjen dersom dette er mulig. Benytte f.eks. utstyr på brannvesenets redningsbil Skumlegging unngås om mulig skumlegging utføres kun dersom det er nødvendig pga. brann- og eksplosjonsfare. Skumlegging tynner ut evt. væske og medfører økt fare for forurensing av vannkilden Ikke foreta spyling eller fortynning av utslippet uten at konsekvensene er nærmere vurdert Samle opp og begrense avrenning av væske. Følgende tiltak er aktuelle: - Absorbsjon med absorbenter - Utlegging av absorberende lenser - Foreta oppdemming og utlegging av plastmembran Tilkall evt. utstyr for graving og transport Benytt beredskapsplan mot akutt forurensing, IUA Oppland som hjelpemiddel Ved behov legges ut lenser i Lågen I forhold til drikkevannskilden er det viktig at forurensninger ikke når fram til området der infiltrasjon til brønnen foregår. Avklar behov og bestem evt. metoder for sanering. Dette utføres i samarbeid med rådgivere. Program for sanering utarbeides. Eksempler på aktuelle saneringstiltak er: - Fjerning av åpenbart forurenset masse - Graving av smal avskjærende grøft mellom ulykkesstedet og bønnene. Evt. forurensninger i grunnen pumpes opp fra grøfta og fjernes - Oppsuging eller skimming av forurenset vann som flyter på vannflaten 6 OPPFØLGING Det utarbeides program for overvåking med prøvetaking og analyser for oppfølging/overvåking av vannkvaliteten. Dette gjøres i samarbeid med NGU, Mattilsynet eller andre sakkyndige Etter at forholdene er normalisert, utarbeides en enkel rapport som beskriver det viktigste forholdene ved hendelsen. Rapporten utarbeides av avdelingsleder KT og sendes til rådmann.