Møte nr. 66 i Nasjonal IKT

Transkript

1 Møte nr. 66 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad Kopi: Arild Pedersen, Paul Gundersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Arild Faxvaag, Toril Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes Fra: Programkontoret Nasjonal IKT v/ Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne Sted: Radisson SAS, Gardermoen Tid: 3. april 2013 kl 09:30-11:30 (etterfølges av møte i tiltak 46) Merknad: Underlag markert i kursiv er kun til orientering. Agenda Nr Sak Underlag 01 Godkjenning av innkalling 02 Godkjenning av referat fra møtet Vedl. 02: Møtereferat 03 Gjennomgang av prosjektstatus Til orientering. 04 Prosjektdirektiv for Kunnskapsbasert pasientplanlegging Fremleggelse av justert direktiv. Til beslutning. 05 Fremleggelse av årsoppsummering Fremleggelse av utkast til årsoppsummering for Til beslutning. 06 Fremleggelse av regnskap Fremleggelse av regnskap for Til beslutning. Vedl 03: Statusrapport Vedl 04a: Saksnotat fra Klinisk IKT FF / Programkontoret Vedl 04b: Utkast til direktiv Vedl 05a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 05b: Årsoppsummering Vedl 06: Regnskap Teknologisk rammeverk for kvalitetsregistre Orientering om status på dette arbeidet. Til orientering. 08 Videre arbeid i tiltak 5.12 i tiden fremover Orientering om status og dialogen med tiltaket. Til orientering. 09 "Én innbygger - én journal" Kort orientering om oppdraget v/ Helsedirektoratet. Til orientering. Vedl 07a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 07b: Revidert sak fra SG Vedl 08a: Saksnotat fra Programkontoret Vedl 08b: Notat fra tiltaket Vedl 09: Saksnotat fra Hdir 10 Til orientering fra Helsedirektoratet Kort orientering om pågående prosjekter. Til orientering. Vedl 10: Saksnotat fra Hdir 11 Til orientering a) Etablering av referansegruppe for Hdirs prosjekt Vedl 11a: Saksnotat fra Programkontoret

2 "Innholdsstandard for kritisk og viktig informasjon i EPJ" b) Forespørsel fra EPJ SEFs leverandørarena om standard for dokumentutveksling c) Nasjonal IKT som egen juridisk enhet Orientering om arbeidet d) Avholdelse av felles workshop for NIKTs fora vedr. "Én innbygger én journal" e) Invitasjon til kurs i virksomhetsarkitektur m.m. f) Deltakelse i Hdirs prosjekt for å utvikle innholdsstandard for kritiske og viktige opplysninger i EPJ Vedl 11b: Invitasjon fra Hdir Vedl 11c: Anbefaling fra FA Vedl 11d: Invitasjon fra Hdir 12 Eventuelt

3 Korrigert referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT Til: Kopi: Fra: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Oddvar Larsen, Daniel Haga, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Kai Rune Furberg, Steinar Lund, Tor Eid, Siri Cathrine Rølland, Sigmund Eidem, Håkon Grimstad Arild Pedersen, Ketil Are Lund, Johnny Heggestad, Bård Helge Hofstad, Arild Faxvaag, Torill Kristiansen, Gunnar Jårvik, Cato Rindal, Vidar Kårikstad, Ola I. Vikland, Norunn Saure, Anders Westlie, Frank Ivar Aarnes Programkontoret ved Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne Sted: Radisson SAS Gardermoen Tid: kl 09:30-11:30 Deltagere Til stede: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Thomas Bagley, Hans Nielsen Hauge, Bjørn Nilsen, Jan Eirik Thoresen, Christine Bergland, Steinar Lund, Siri Cathrine Rølland. Dagfinn Hallseth og Anne Line Grepne fra Programkontoret. Per Olav Skjesol (Hemit) var til stede under sak Forfall: Oddvar Larsen, Daniel Haga, Sigmund Eidem og Håkon Grimstad hadde meldt forfall til møtet. I tillegg var heller ikke Kai Rune Furberg og Tor Eid til stede. Agenda Nr Sak Ansvarlig 01 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent uten kommentarer. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 1-05, (behandlet i parallell), 06, Det var ikke meldt saker til eventuelt. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. 02 Godkjenning av referat fra møtet Bjørn Nilsen hadde enkelte merknader til referatet for sak 05 Elin-h (tiltak 5.12.): Det står Erik M. Hansen orienterte om at deler av informasjonen..., dette var informasjon som fremgikk av saksunderlaget. Referatet bør presisere at SG diskuterte om den aktuelle funksjonalitet bør ligge i fødejournalsystemet eller i hovedjournalsystemet. Referatet bør også presisere at det er ressursproblemer på RHF-siden som ligger til grunn for SGs vedtak. For øvrig hadde ikke Styringsgruppen kommentarer til referatet. Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 1

4 Vedtak: Programkontoret vil oppdatere referatet med innspillene som fremkom. Styringsgruppen godkjenner referatet med de innspill som fremkom i møtet. Programkontoret 03 Gjennomgang av prosjektstatus Programkontoret viste til utsendt saksunderlag. Følgende ble kommentert spesielt: Tiltak 15.6 Felles hjelpenummer: Samarbeidet fungerer nå godt mellom prosjektleder, Hemit og HV IKT, og man oppfatter at tiltaket er på rett spor. Prosjektleder bør vurder å sette opp en revidert fremdriftsplan. Tiltak 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett: Det har vært utfordringer i dialogen mellom Hemit og prosjektleder. Programkontoret har diskutert dette med Paul Gundersen (direktør i Hemit) som har tatt dette opp med dem det gjelder. Situasjonen er nå avklart, og det er lagt en plan for fremtidig, jevnlig dialog. For øvrig ble piloten forsøkt produksjonssatt (med uavklart utfall). Tiltak 46 Nasjonal IKT som egen juridisk enhet: Henviser til påfølgende møte i tiltakets styringsgruppe. PL for tiltak 15.5 og 15.6 Avslutningsvis understreket Programkontoret behovet for at RHFene klarer å mobilisere tilstrekkelige, og gode, ressurser til nylig igangsatte og planlagte tiltak. Styringsgruppen kommenterte kort at dette er krevende da det er en meget stor mengde av pågående initiativ i sektoren som helhet. RHFene Vedtak: Styringsgruppen tar status til orientering. 04 Videreføring av arkitektur Programkontoret orienterte kort om fremlagt direktiv fra Fagforum Arkitektur. Et av de sentrale formålene med det beskrevne utredningsprosjektet vil være å skape økt forståelse i spesialisthelsetjenesten for hva virksomhetsarkitektur er i praksis og hva det kan bidra med i det daglige arbeidet med utvikling av virksomheten. Siri Cathrine Rølland spilte inn at utarbeidet interessentanalyse også bør nevne ansatte i spesialisthelsetjenesten og ansatteorganisasjonene eksplisitt. Programkontoret vil sørge for at dette oppdateres. Den generelle utfordringen knyttet til knapphet på ressurser påvirker også dette arbeidet. Styringsgruppen diskuterte hvorvidt det er behov for ytterligere standardisering av NIKTs prosjektmetodikk for å redusere risikoen for at igangsatte tiltak ikke leverer planlagte leveranser og forventede gevinster. Oppsummert er oppfatningen at man har kommet et godt stykke på vei, og at manglene i så fall i hovedsak ligger på fag- og leveransenivå, samt metodikk knyttet til porteføljestyring. Styringsgruppen diskuterte videre hvorvidt fokuset på TOGAF kan bli for ensidig, men gjengs oppfatning syntes å være at det vil være fornuftig å basere arbeidet på bruk av TOGAF som metodeverk. For øvrig ble det kommentert at direktivet i større grad kunne reflektert de nye perspektivene som ehelsemeldingen har stilt knyttet til spesialisthelsetjenestens systemer, da dette vil få betydning fremtidens arkitekturbilde. Helsedirektoratet v/ Christine Bergland kommenterte at man fra direktoratets side ønsker å delta i tiltaket og at man vil gjøres sitt ytterste for å frigjøre ressurser til dette. Programkontoret / FF Arkitektur FF Arkitektur Hdir Styringsgruppen diskuterte en del ulike aspekter rundt hhv. teknisk arkitektur og virksomhetsarkitektur. Det ble påpekt at det er ting som tyder på at en trend vedrørende førstnevnte er at det - igjen - går mer og mer i retning av store systemer og såkalte suiteløsninger. Dette vil også påvirke virksomhetsarkitekturen. NIKT må Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 2

5 evne parallelt å jobbe med arkitekturområdet nedenfra-og-opp og ovenfra-og-ned, selv om det kan oppleves utfordrende. Et overordnet formål er å sy sammen ulike systemer på en måte som gjør at helhetsbildet fungerer godt for brukerne. I dag er systembildet meget fragmentert og store integrasjons- og vedlikeholdskostnader trekker mye ressurser. Fragmenteringen er også en refleksjon av dagens organisering. Det ble også påpekt at det både er en utfordring å få virksomhetslederne til å forstå sammenheng mellom virksomhet og teknologi, og at man gjennom satsning på arkitektur så langt ikke har kommet langt nok med hensyn på integrasjons-, system- og teknologiarkitektur. I det videre arbeidet med arkitektur blir det viktig å synliggjøre verdi og eksemplifisere praktisk anvendelse. Styringsgruppen understreket at fremtidig arkitekturarbeid også må fokusere på internasjonale erfaringer og perspektiver. Det er viktig å jobbe med dette feltet på tvers av RHFene og sektoren som sådan. Det er behov for å avholde en samling hvor man diskuterer retning og suksesskriterier for å komme i mål med dette arbeidet. Vedtak Styringsgruppen gir sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv med de innspill som framkom i møtet og bevilger inntil kr. 2,4 mnok ekskl. mva til dette arbeidet. I tillegg til disse midlene vil det være et behov for egeninnsats fra RHF/HF-ene. Styringsgruppen gir sin tilslutning til å etablere prosjektets videre arbeid og engasjere prosjektleder. Styringsgruppen ber om at det, før formell igangsetting av tiltaket, avholdes en fellessamling med formål å gi omforent retning og skape økt forståelse for det arbeidet som skal gjøres og resultatene det skal gi. RHFene må selv vurdere hvem som skal delta i en slik samling, men både arkitekter, klinikere og virksomhetsledere må være representert. Programkontoret vil bistå med tilrettelegging, bl.a. gjennom å planlegge 2-3 innledere som bidrar til å sette rammene for diskusjonen. Programkontoret RHFene Programkontoret 05 Kunnskapsbasert pasientplanlegging del 1: Knytning av pasientdokumentasjon og kunnskapskilde Programkontoret orienterte kort om fremlagt direktiv som vil bidra til å realisere Klinisk IKT Fagforums handlingsplan. Tiltaket skal bidra til utvikling av et felles vokabular og dermed til å skape en felles forståelse av utfordringsbildet knyttet til etablering av prosesstøttende systemer. Siri Cathrine Rølland kommenterte kort at fagbegrepet brukes på litt ulike måter, helst bør man spesifisere om man mener medisin- og helsefag, eller annet. Hans Nielsen Hauge pekte på en del sentrale utfordringer ved det foreslåtte arbeidet. I HSØ har man over lengre tid arbeidet med utvikling av arbeidsmetodikk knyttet til utdannelse av prosessveiledere, utarbeidelse av behandlingslinjer m.m. Systemet som i dag benyttes i 3 av 4 RHF (DIPS) er mangelfullt når det gjelder prosesstøtte (men det arbeides med dette), dog finnes det betydelige mengder velutviklet teknologi knyttet til prosesstøtte i en rekke andre systemer. NIKT bør revurdere om foreslått arbeid vil gi ønskede gevinster, det er uansett behov for å endre direktivets fokus noe. Bjørn Nilsen kommenterte at foreslått arbeid vil gi merverdi knyttet til det som går på beslutningsstøtte. Thomas Bagley la til at HSØs budskap til DIPS har vært at DIPS i større grad må samhandle med andre strategiske leverandører for å kunne lage helhetlige løsninger. Direktivet bør ta innover seg mulighetene for tettere dialog med leverandørindustrien. Klinisk IKT FF Erik M. Hansen argumenterte for at det er viktig å videreføre et arbeid innenfor dette sentrale feltet, og at en eventuell anbefaling om å justere direktivet bør følges av konkrete føringer for hvilke endringer SG ser for seg. SG var enige om at området er viktig, men ser behov for å gjøre enkelte justeringer, blant annet knyttet til tettere Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 3

6 involvering av leverandørindustrien (generelt, ikke kun DIPS). I tillegg bør direktivet inkludere noe informasjon om internasjonale erfaringer, samt om gjennomført og pågående arbeid i RHFene knyttet til dette feltet. Vedtak Styringsgruppen gir sin tilslutning til å starte et arbeid innenfor dette området. Styringsgruppen ber imidlertid om at det fremlegges et justert direktiv til neste møte. Dette bør også beskrive arbeidet som er gjort i de ulike RHFene og fokusere på hvordan man kan involvere leverandørindustrien. Internasjonal erfaringshøsting er også viktig. Programkontoret og Hans Nielsen Hauge vil ta ansvar for dialogen med Klinisk IKT Fagforum knyttet til justering av direktivet. Klinisk IKT FF Programkontoret / Hans Nielsen Hauge 06 Forvaltningsløsning MTU/BHM (tiltak 37) Hans Nielsen Hauge (som er deltaker i tiltak 37s styringsgruppe) orienterte kort. Det har nå blitt fattet beslutning om å anskaffe en nasjonal løsning, men det gjenstår å få opp en forvaltningsorganisering rundt dette. P.t. foreligger det et utkast til en kort rapport rundt dette, og det oppfattes å være relativt bred enighet rundt innholdet i denne i tiltaket. Styringsgruppen ønsker at Børge Godhavn fra Faveo Prosjektledelse (prosjektleder for tiltak 37) ferdigstiller arbeidet med rapporten. Siden dette arbeidet ikke inngår i tidligere estimert omfang av arbeidet i tiltak 37 ber styringsgruppen om at rammen utvides for å dekke også denne rapporten. Estimat for arbeidet summerer seg til kr inkl mva. Siri Cathrine Rølland kommenterte kort at det kan oppstå problemstillinger knyttet til faglig forvaltning av nasjonale systemer og medbestemmelsesrett, men mest sannsynlig er dette uproblematisk i dette tilfellet. Det kan imidlertid være nyttig å kartlegge prosessene for å sikre at dette er ivaretatt. Tiltak 37 Vedtak Styringsgruppen øker rammen til tiltak 37 med inntil kr for å dekke kostnadene med å utrede en forvaltningsorganisering. 07 Organisering og styring av tekniske løsninger for kvalitetsregistre Sak 07 og 08 ble behandlet i parallell. Per Olav Skjesol, Hemit, fremla en kort presentasjon som illustrerte dagens komplekse styringsstruktur og behovet som felles tekniske løsninger skal understøtte. Dette understreket nødvendigheten av å jobbe videre med målbildet for tekniske løsninger sett opp mot bl.a. EPJ og med en styringsstruktur som representer en helhetlig tilnærming til felles tekniske løsninger. Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til etablering og utnyttelse av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Deretter fremla Erik M. Hansen kort hovedpunktene fra saksfremlegget til sak 08. Han kommenterte at dagens styringsstruktur har vist seg å være lite egnet for effektiv styring av dette området. I tillegg har ikke Hemit evnet å levere god nok kvalitet (med MRS versjon 1.0) til at man har klart å gjøre motparten fornøyd. Versjon 2.0 er langt bedre, men det er HVs anbefaling at man går bort fra dagens målsetting om å utvikle én felles teknologisk plattform for kvalitetsregistre. Jan Eirik Thoresen presiserte at det er uheldig med formuleringer som direkte nevner kun DIPS som leverandør i saksunderlaget. Hansen sa seg enig, og vil oppdatere underlaget til relevante EPJ-leverandører. Erik M. Hansen Herlof Nilssen informerte om at SKDE har fått et bredt oppdrag knyttet til å se på Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 4

7 organisering og ansvarsdeling innenfor dette feltet, for deretter å vurdere hvordan man best kan få HFene til å levere inn registerdata og deretter benytte disse dataene. Vurderingen bør også inkludere aspekter knyttet til finansiering og en vurdering av antall plattformer man bør sikte mot (3-5 i saksunderlaget er kun å anse som et omtrentlig anslag, et fåtall er en bedre formulering). NIKT konkluderte med at man ønsker å avvente SKDEs vurdering, men at man i utgangspunktet stiller seg bak forslaget til løsning som fremlegges i sak 08 med en endring i målsetting. NIKT gir gjerne innspill til SKDE underveis i deres arbeid om ønskelig. HNs representant ble bedt om å formidle dette fokuset til SKDE. Det er naturlig å fortsette med dagens organisering og arbeidsform frem til nye føringer foreligger. Styringsgruppen var imidlertid tydelig på at dette er et fragmentert område som krever sterk styring og prioritering. Bjørn Nilsen Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering med de innspill som fremkom i møtet. Styringsgruppen avventer SKDEs vurdering, men stiller seg i utgangspunktet bak forslaget om å endre dagens målsetting med én felles plattform. 08 Intern vurdering av teknologisk rammeverk for kvalitetsregistre Se referat under sak Styrebehandling av NIKTs strategi for Herlof Nilssen orienterte kort om at Nasjonal IKTs strategi for nå har blitt behandlet og godkjent i alle RHF-styrene. Strategien vil danne et sentralt fundament for Nasjonal IKTs arbeid og prioriteringer de kommende årene. Vedtak Styringsgruppen tar saken til orientering. 10 Målbilde for nettkommunikasjon og forprosjekt spesialisthelsetjenesten Inn i helseportalen Herlof Nilssen orienterte kort om saken som har blitt spilt inn av RHF-enes kommunikasjonsdirektører v/ Tor Harald Haukås. Det er utarbeidet et mandat for et forprosjekt. I dette mandatet foreslås NIKT som referansegruppe for forprosjektet. NIKT Styringsgruppen stilte seg bak dette arbeidet. Helsedirektoratet v/ Christine Bergland berømmet spesialisthelsetjenestens positive holdning knyttet til arbeidet med helseportalen. Vedtak: Styringsgruppen tar saken til orientering. 11 Til orientering fra Helsedirektoratet Christine Bergland fremla en kort orientering hvor hun viste til utsendt saksunderlag og kommenterte i tillegg følgende: Helsedirektoratet fikk i oppdrag 1 fra HOD å se på området Én innbygger - Én journal. Oppdraget er vedlagt referatet. Dette er et svært viktig, men også komplekst område. Helsedirektoratet vil kalle inn til et møte hvor hvert RHF bes stille med AD, IKT-leder og evt. en klinikksjef /HF-sjef med helsefaglig bakgrunn. Hdir RHFene Vedtak 1 Endret fra hasteoppdrag til oppdrag etter innspill fra Christine Bergland. Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 5

8 Styringsgruppen tar saken til orientering. 12 Til orientering Programkontoret viste til informasjon i utsendt saksunderlag. Vedtak: Styringsgruppen tar sak 12 a-b til orientering 13 Eventuelt Det var ikke meldt saker til Eventuelt. Referat fra møte nr. 65 i Nasjonal IKT 6

9 Statusrapport Nasjonal IKT Vedlegg 03 Styringsgruppen (SG) Nasjonal IKT

10 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 5.12 Elin-h Avg.: Ress.: Frem.: Ekst. Av: G Y R R Behandling i NUIT i mai Negativt vedtak i Nasjonal IKTs SG Spesialistheletjenesten kan ikke prioritere igangsettelse av neste fase av prosjektet i Prosjektet melder tilbake at kommunene og helsestasjonstjenesten ikke kan avfinne seg med at det ikke blir lagt til rette for elektronisk kommunikasjon for helsestasjonene, og vil derfor kjempe for at det kan etableres en gjennomførbar løsning Folkeregisteret i Norsk Helsenett Avg. : Ress.: Frem.: Ekst.av.: G G Y Y Når pilotprosjektet er avsluttet. Både HEMIT og HV-IKT har begynt å pilotere oppdaterings-tjenesten. HEMIT er i prosess for å pilotere HL7-grensesnittet. Det er god dialog med alle aktører som skal pilotere. Pilotperiode er planlagt ferdig til Felles Hjelpenummer Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av: G G Y Y Når pilotprosjektet er avsluttet. Det er gjennomført testing gjennom flere mnd. Prosess for å komme i gang med pilotering er startet. Dato for faktisk oppstart av pilot er usikker, men estimert (omtrentlig) sluttdato er Foredling av FEST for spesialisthelsetjenesten Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: G G G G Når prosjektplan, interessentanalyse og ROSanalyse er utarbeidet. Prosjektet er i oppstartsfase og de første prosjektmøtene ble gjennomført i mars. Prosjektplan, interessentanalyse og ROS-analyse blir nå utarbeidet. Forankring mot EPJ, kurve/medikasjonsprosjekter er godt i gang.

11 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Y R Y R Høringsrunde kravspek leverandører Ferdigstille anbudsdok Utlyse konkurranse Innstilling Kontraktsinngåelse Prosjektet har sterkt behov for en teknisk IT-ressurs og en ITinnkjøpsressurs. Disse vil antakeligvis bli hentet inn eksternt. Vestre Viken HF la 20.februar ut en forespørsel på FDV system for MTU/BHM på Doffin. Dette er i strid med intensjonen om et felles nasjonalt system, men har nå b litt avklart Videreføring - Termer og symboler Avg.: Ress.: Frem.: Y R Y Når direktiv og plan er vedtatt. Mangler deltakere fra HV og HN i prosjektgruppen. Styringsgruppen ser også litt tynn ut foreløpig, kun fått svar fra Astrid Svarlien (Hdir), Arnt Ole Ree (HSØ) og Torill Kristiansen (FA / HMN). Eks.av.: G 46 Nasjonal IKT som egen juridisk enhet På bakgrunn av manglende fremdrift ble det besluttet å terminere kontrakten med innleid PL fra Faveo i februar. Ny PL har nylig blitt utpekt; partner Jan Erik Tveiten fra Deloitte. PL har ikke blitt bedt om å levere statusrapport. 47 Utredning H- resepter Avg.: Ress.: G G Utvikle begrunnelse for endringer Etablere designprinsipper Prosjektets omfang er klart og uendret. Ressurssituasjonen er tilfredsstillende og vurderes som tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet som planlagt. Frem.: Eks.av.: Y Y Utvikle detaljert løsningsdesign Definere langsiktig målbilde, strategi og overordnet plan for implementasjon En risiko er dersom HELFO ikke kan spille noen rolle i fremtidig oppgjørsordning, dette er p.t. ikke endelig avklart, men signalene så langt er positive. Prosjekteierforum, samt Gunn Fredriksen, vil fungere som tiltakets SG.

12 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 48 Dokumentasjon for oversikt og læring Avg.: Ress.: Frem.: Y G G Når direktiv og plan er vedtatt Når første PG-møte er avholdt Det ble avholdt oppstartsmøte med arbeidsgruppen Lite tilbakemelding fra SG på første møte der. Eks.av.: G

13 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 5.12 ELIN-h PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund SATSINGSOMRÅDE Satsingsområde 3 Samhandling PROSJEKTLEDER Fung. prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER FORRIGE G Y R Y NÅ G Y R YR Betydninger av områdene: Eksterne avhengigheter: Avhengig av behandling i NUIT, hvor RHF har signalisert negativ innstilling. Avhengig av behandling i KommIT om de vil inngå i eller overta eierskap. Videre aktiviteter er avhengig av inngåelse av intensjonsavtaler med leverandører om deltakelse og utvikling i fase2. Etter møte i fag- og arkitekturutvalget ble prosjektet bedt om å utarbeide en kostnadsanalyse med de ulike alternativene. Denne må også omfatte en risikoanalyse med kostnadsberegnede tiltak. KommIT og Rune Sandland griper nå fatt i dette sammen med Elin-h-prosjektet. BESKRIVELSE RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER 1. Risiko for at arbeidet stanser opp etter vedtaket i NIKT styringsgruppe 2. Risiko for at prosjektet ikke prioriteres av NUIT 3. Risiko knyttet til gjennomførbar løsning for at helseforetakene skal kunne produsere melding 4. Risiko knyttet til endring av prosjektledelse 5. Arbeidet med inngåelse av intensjonsavtaler vil kunne påvirke prosjektets fremdrift. Kompleksiteten er stor 1. Avklare prosjektmandat med prosjekteierne 2. Dialog med KS 3. Videre dialog med Nasjonal IKT 4. Rekrutteringsarbeid gjenopptas hvis positiv avklaring 5. Informasjon om prosjektet, planer og fremdrift til brukermiljø og leverandører Behandling i NIKT styringsgruppe endte med negativt vedtak Styringsgruppe Elin-h Behandling i fag- og arkitekturutvalget Behandling i NUIT i mai

14 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 TILTAK SATSINGSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER 5.12 ELIN-h Satsingsområde 3 Samhandling STATUSRAPPORT PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Fung. Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune Fremdrift fase 1: Negativt vedtak i Nasjonal IKTs SG Kommunene og helsestasjonstjenesten kan ikke avfinne seg med at det ikke blir lagt til rette for elektronisk kommunikasjon for helsestasjonene, og vil derfor kjempe for at det kan etableres en gjennomførbar løsning. Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening og Den norske jordmorforening vil sende felles brev til helse- og omsorgsministeren med kopi til helsedirektøren. Prosjektledelse: Stavanger kommune overtok ansvar for prosjektledelse fra november Prosjekteier har startet arbeidet med å skaffe prosjektleder for videreføring av ELIN-h, men videre arbeid med dette er avhengig av at det etableres et grunnlag for å jobbe videre. Justert fremdriftsplan: Videre framdrift vil være avhengig av behandling i NUIT og beslutninger fra prosjekteierne.

15 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Anders Stubban, NHN STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD FORRIGE G NÅ G Både HEMIT og HV-IKT har begynt å pilotere oppdateringstjenesten. RESSURSER G G HEMIT er i prosess for å pilotere HL7-grensesnittet. FREMDRIFT R Y Det er god dialog med alle aktører som skal pilotere. EKSTERNE AVHENGIGHETER R Y RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Fremdrift og oppnåelse av D3 hviler på at HEMIT/ Helse Vest IKT prioriterer og setter av ressurser. RISIKOREDUSERENDE GREP Ukentlig dialog med HEMIT/Helse Vest IKT. D3: Når ny tjeneste for vask mot lokalt register er i pilot. C4: Når pilotprosjektet er avsluttet.

16 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 15.5 Folkeregisteret i Norsk Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Anders Stubban, NHN ANDRE KOMMENTARER HL7 grensesnitt HEMIT skal pilotere HL7 grensesnitt. HEMIT er i prosess for å starte piloteringen. Oppdatering av lokal/regional folkeregister Både HEMIT og HV-IKT gjør daglige kall mot tjenesten. Det samme gjør Helsedirektoratets prosjekt esaks. Pilotperiode er planlagt ferdig til

17 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 15.6 Felles Hjelpenummer PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 2. Struktur Systemarkitektur, informasjonsgrunnlag og sikkerhet PROSJEKTLEDER Anders Stubban, NHN STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE FORRIGE NÅ Prosess for å komme i gang med pilotering er startet. AVGRENSING OG INNHOLD G G RESSURSER G G FREMDRIFT R Y EKSTERNE AVHENGIGHETER R Y RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Det kan oppstå feil i pilot som ikke er oppdaget i test. RISIKOREDUSERENDE GREP Vi har allerede gjennomført flere måneder med testing. Det er ukentlig dialog med HEMIT. C4: Når pilotprosjektet er avsluttet.

18 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE STATUS 29.3 Foredling av FEST for spesialisthelsetjenesten Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Sykehusapotekene Erling Wold, Sykehusapotekene KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE FORRIGE NÅ Prosjektet er i oppstartsfase og de første prosjektmøtene gjennomføres i mars. AVGRENSING OG INNHOLD N/A G Det er avholdt 1. styringsgruppemøte Det er avtalt 1. prosjektgruppemøte RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER N/A N/A N/A G G G Prosjektplan, interessentanalyse og ROS-analyse blir utarbeidet umiddelbart etter disse møtene. Forankring mot EPJ, kurve/medikasjonsprosjekter er avgjørende for utredningen. Vi er godt i gang med dette. BESKRIVELSE RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP Ikke noe å melde så langt. Ikke noe å melde så langt. FERDIGSTILTE MILEPÆLER Når 1. SG-møte er avholdt NESTE MILEPÆLER Når 1. PG-møte er avholdt. Når prosjektplan, interessentanalyse og ROS-analyse er utarbeidet.

19 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINGSOMRÅDE STATUS 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge Godhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE FORRIGE NÅ Se neste side. AVGRENSING OG INNHOLD Y Y RESSURSER Y R FREMDRIFT G Y EKSTERNE AVHENGIGHETER Y R RISIKO FERDIGSTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Driftsleverandørbeslutning OUS som pilotsykehus Finansiering driftskostnad RISIKOREDUSERENDE GREP Ny runde med OUS pilot Har bedt om nye deltakere Fremme driftskostnader på senere tidspunkt Dialogkonferanse og møter Høringsrunde kravspek leverandører Ferdigstille anbudsdok Utlyse konkurranse Innstilling Kontraktsinngåelse

20 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 37 Rammeavtale på datasystem MTU/BHM PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser PROSJEKTLEDER Børge Godhavn Faveo Prosjektledelse ANDRE KOMMENTARER Prosjektet står nå i praksis uten IT-ressurser siden IT-personen fra Helse Nord har trukket seg (for mange andre prosjekt) og de fra de andre regionene aldri har kommet på banen. Dette er svært uheldig i den siste ferdigstillingen av anbudsunderlaget. Prosjektet mangler en IT-innkjøpsressurs. Hinas bidrar med generell innkjøpskompetanse, men prosjektet har et sterkt behov for ITinnkjøpskompetanse i forhold til å legge de riktige føringene i anbudsdokumentene. Prosjektgruppen består nå nesten utelukkende av MTU/BHM ressurser. Disse to nevnte ressursene vil antakelig bli hentet inn eksternt. Vestre Viken HF la 20.februar ut en forespørsel på FDV system for MTU/BHM på Doffin. Dette er i strid med intensjonen om et felles nasjonalt system. Vestre Viken har ikke vært i kontakt med prosjektet i forkant. Alle MTU og BHM sjefer i Norge fikk kravspek til høring sommeren 2012 og skal være kjent med prosjektet. HSØ er gjort oppmerksom på saken og følger opp. Vestre Viken har imidlertid gitt tbm. om at man skal bli med på den nasjonale løsningen, dette er kun et midlertidig grep. Det er ikke diskutert/avtalt hvordan implementering skal styres/gjennomføres. Dette er en ulempe i forhold til at de som skal stå for implementeringen nå ikke kan legge sine føringer i kontrakten. UNN har bekreftet at de stiller som pilotsykehus selv om de ikke fikk den forespeilede kompensasjonen. Vi har ikke lyktes med å få frem en tilsvarende forpliktelse fra OUS, men forsøker videre (og gjør også et fremstøt mot St. Olav). Prosjektet ligger nå ca 3 uker etter tidligere fremlagt plan pga ekstra høringsrunde av kravspek for leverandørene.

21 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 39.1 Videreføring - Termer og symboler PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE Mål 1 - Kliniske systemer PROSJEKTLEDER Jon Tysdahl, EVRY STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FORRIGE N/A N/A NÅ Y R Utkast til direktiv foreligger, men styringsgruppemøte er ikke avholdt enda, og noen besluttet plan å rapportere ut fra foreligger dermed heller ikke. Har behov for ytterligere ressurser til arbeidsgruppen. Lite sannsynlig at prosjektmøte med slagkraftig prosjektgruppe kan gjennomføres før påske. FREMDRIFT N/A Y EKSTERNE AVHENGIGHETER N/A G BESKRIVELSE Uklare mål og omfang Manglende /ubekreftede ressurser til prosjektgruppe Manglende/ubekreftede ressurser til styringsgruppe RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP Vedta direktiv og plan Avklare ressurser i samråd med fagmiljøer og programkontor FERDIGSTILTE MILEPÆLER Ingen NESTE MILEPÆLER Når direktiv og plan er vedtatt.

22 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 39.1 Videreføring - Termer og symboler PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE Mål 1 - Kliniske systemer PROSJEKTLEDER Jon Tysdahl, EVRY ANDRE KOMMENTARER Mangler ressurser fra HV og HN i prosjektgruppen. Styringsgruppen ser også litt tynn ut foreløpig, kun fått svar fra Astrid Svarlien (Hdir), Arnt Ole Ree (HSØ) og Torill Kristiansen (FA / HMN).

23 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 47 Utredning H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINGSOMRÅDE STATUS Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Hans Christian von Krogh, PwC KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FORRIGE N/A N/A NÅ G G Prosjektets omfang er klart og uendret. Ressurssituasjonen er tilfredsstillende og vurderes som tilstrekkelig for å gjennomføre prosjektet som planlagt. Planlagte milepæler er nådd, men enkelte aktiviteter er flyttet fra overordnet design til detaljert design da dette gir et tydeligere skille mellom behov/konsept og realisasjon. Som følge har det påløpt noe færre timer enn planlagt. FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER N/A N/A Y Y Grunnet vinterferieavvikling og permisjoner var det utfordrende å få kontakt med de riktige ressurser i HELFO for å diskutere deres potensielle rolle i en sentralisert oppgjørsordning for H-resepter, men mottatte signaler så langt er positive. BESKRIVELSE HELFOs grad av ansvar i en fremtidig oppgjørsordning Nødvendig teknisk ekspertise er ikke tilgjengelig på kort varsel Nødvendige lovendringer gjennomføres ikke i overskuelig fremtid RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP Fått foreløpig avklaring fra HELFO, virker lovende Få avklart hvilke tekniske elementer som skal inngå for å identifisere behov Etablere langsiktig målbilde samt mulige steg på veien FERDIGSTILTE MILEPÆLER Definere mål og gevinster Analysere nåsituasjon Evaluere og prioritere forbedringsmuligheter Utvikle overordnet løsningsdesign NESTE MILEPÆLER Utvikle begrunnelse for endringer Etablere designprinsipper Utvikle detaljert løsningsdesign Definere langsiktig målbilde, strategi og overordnet plan for implementasjon

24 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 47 Utredning H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINGSOMRÅDE ANDRE KOMMENTARER Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Hans Christian von Krogh, PwC Arbeidet så langt har hatt fokus på å kartlegge dagens verdikjede, prosesser og systemunderstøttelse, samt de utfordringer og udekkete behov som eksisterer. Videre har det blitt identifisert og prioritert en rekke forbedringsmuligheter, som har dannet utgangspunkt for et overordnet design av ny oppgjørsordning. Det er beskrevet hvilken funksjonalitet som trengs og hvordan ordningen konseptuelt skal plasseres i verdikjeden. Videre arbeid vil i første omgang dreie seg om hvordan ny oppgjørsordning skal realiseres både i forhold til teknisk løsning og systemunderstøttelse, arbeidsprosesser, roller, ansvar, og organisering. Arbeidet skal til sist ende opp i et blueprint som forteller hva ny oppgjørsordning bør inneholde og hvordan den bør implementeres. Detaljert løsningsdesign vil så brukes som input for å komme opp med et forslag til videre arbeid, inklusive estimat, business case og fremdriftsplan.

25 SG 3/4/13 VEDLEGG 03 STATUSRAPPORT TILTAK 48 Dokumentasjon for oversikt og læring PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINGSOMRÅDE Mål 1 - Kliniske systemer PROSJEKTLEDER Jon Tysdahl, EVRY STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER OMRÅDE AVGRENSING OG INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENGIGHETER FORRIGE N/A N/A N/A N/A NÅ Y G G G Utkast til direktiv foreligger, men styringsgruppemøte er ikke avholdt enda, og noen besluttet plan å rapportere ut fra foreligger dermed heller ikke. Det ble avholdt et første møte i prosjektgruppen Gruppen vil bruke møtene frem til sommeren for å jobbe seg inn i denne krevende og omfattende problemstillingen, for deretter å produsere leveranser i et mer planstyrt løp til høsten. Lite tilbakemelding fra styringsgruppen på første møte der. BESKRIVELSE Uklare mål og omfang HSØ har ikke med ressurser i tiltaket RISIKO RISIKOREDUSERENDE GREP Vedta direktiv og plan HSØ er purret på ift. ressurser FERDIGSTILTE MILEPÆLER Når første PG-møte er avholdt NESTE MILEPÆLER Når direktiv og plan er vedtatt Når kommende møter i prosjektgruppen er avholdt (4.4., 8.5. og 13.6.) Når møte i styringsgruppen er avholdt (planlagt i mai)

26 Vedlegg 04a Til: Styringsgruppen Nasjonal IKT Kopi: Fra: Programkontoret Dato: Saksnr: 04/ Tidligere behandling: Behandlet i PEF (ble gitt sin tilslutning) og i SG (ble bedt om å justere direktivet og fremlegge på nytt). Orientert om arbeidet i PEF Annen informasjon: Utarbeidet av Klinisk IKT Fagforum og vært på høring hos Fagforum Arkitektur. FAs innspill har blitt innarbeidet. I forkant av SG har PEF blitt gitt mulighet til å gi sine eventuelle innspill på det justerte direktivet. Fremleggelse av justert prosjektdirektiv for forprosjektet Kunnskapsbasert pasientplanlegging Bakgrunn og situasjon Forslag fra Klinisk IKT Fagforum til prosjekt knyttet til Kunnskapsbasert pasientplanlegging ble behandlet i PEF PEF kommenterte at tiltaket er svært viktig og at det vil kunne ha stor verdi også for andre driftsområder i helsevesenet. PEF oppfattet direktivet som ambisiøst, men anbefalte at forprosjektet fikk tildelt midler og ble igangsatt. I møte i Styringsgruppen ble det pekt på en del sentrale utfordringer ved det foreslåtte arbeidet, og initiativtakerne ble bedt om å foreta en del justeringer knyttet til tettere involvering av leverandørindustrien, fokus på internasjonale erfaringer, samt fokus på gjennomført og pågående arbeid i RHFene knyttet til dette feltet. Styringsgruppen ba om at et justert direktiv ble fremlagt i neste møte ( ). Problemstilling I tråd med vedtaket fra møte i Styringsgruppen har Programkontoret og Hans Nielsen Hauge hatt dialog med Klinisk IKT Fagforum v/ Arild Faxvaag knyttet til justering av direktivet. Dialogen avdekket at uenighetene stort sett dreide seg om formuleringer, og i mindre grad reelt innhold. Klinisk IKT Fagforum har utarbeidet forslag til endringer som har blitt diskutert med Nielsen Hauge og Programkontoret. PEF har mottatt justert direktiv per e-post og har blitt gitt mulighet til å gi sine eventuelle innspill i forkant av møte i Styringsgruppen Forslag til løsning Justert prosjektdirektiv er vedlagt. Justeringene er merket med rødt i dokumentet, og inkluderer noe tilleggsinformasjon knyttet til standardiserte pasientforløp samt en utvidelse av resultatmål 2 til også å inkludere en kartlegging av verktøy som leverandører har implementert i sine integrerte løsninger. Foreslått tiltak vil bidra til å realisere Klinisk IKT Fagforums handlingsplan gjennom å bidra til utvikling av et felles vokabular og dermed til å skape en felles forståelse av utfordringsbildet knyttet til etablering av prosesstøttende systemer. Videre vil forprosjektet bidra til en prosessmodell og arkitektur for kunnskapsbasert klinisk praksis. 1

27 Vedlegg 04a Det foreslåtte prosjektet har et betydelig innovasjonspotensial. Forprosjektet skal gjennomføres på 9 måneder. Forprosjektet skal blant annet utarbeide en plan for et hovedprosjekt for utvikling og utprøving av funksjonalitet for å knytte kliniske retningslinjer til dokumentasjon. Et hovedprosjekt vil ha en varighet på 1-1,5 år. Eventuelle system og tjenesteutviklingsprosesser vil ta 2-3 år.. Forslag til vedtak Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til utarbeidet prosjektdirektiv med de innspill som framkom i møtet og bevilger inntil kr. 4,0 mnok inkl. mva til dette arbeidet. Styringsgruppen Nasjonal IKT gir sin tilslutning til å etablere forprosjektets videre arbeid og engasjere prosjektleder. 2

28 Vedlegg 04b PROSJEKTDIREKTIV FOR Kunnskapsbasert pasientplanlegging Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring / Hallvard Lærum, Arild Faxvaag / Hallvard Lærum, Arild Faxvaag / Arild Faxvaag / Arild Faxvaag / Arild Faxvaag / Arild Faxvaag / Arild Faxvaag Endringer etter Diskusjon med repr fra Fagforum Arkitektur / Arild Faxvaag Endringer etter innspill fra Klinisk IKT fagforum / Arild Faxvaag Endringer etter innspill fra styringsgruppen i Nasjonal IKT / Arild Faxvaag Endringer etter diskusjon med programkontoret / Programkontoret Endringer etter diskusjon med Faxvaag og N. Hauge Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 1 av 12

29 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. EIERSKAP OG ORGANISERING SAMMENDRAG BAKGRUNN PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE INNOVASJON INTERESSENTANALYSE MÅL OPPGAVER OG AVGRENSNINGER Hovedoppgave Hovedoppgave Hovedoppgave Avgrensninger BUDSJETTRAMMER KOST-NYTTE VURDERING RISIKOVURDERING PROSJEKTPLAN EVALUERING RETTIGHETER OG TAUSHETSERKLÆRINGER GODKJENNING Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 2 av 12

30 Vedlegg 04b 1. EIERSKAP OG ORGANISERING Rolle Navn Enhet Telefon E-post Prosjektansvarlig Medl. styringsgr. Medl. styringsgr. Medl. styringsgr. Medl. styringsgr. Medl. styringsgr. En Fagdirektør i et RHF eller en person i styringsgruppen i Nasjonal IKT.nn. Prosjekteierforum Arild Faxvaag Klinisk IKTfagforum.nn. Kunnskapssenteret.nn. en Fagdirektør i HF eller RHF.nn. Arkitektur fagforum Prosjektleder Medl. prosjektgr. Medl. prosjektgr. Medl. prosjektgr. Medl. prosjektgr. Medl. prosjektgr. Ekstern prosjektleder Medlem Klinisk IKT-fagforum Medlem av et HF kvalitetsutvalg Representant for Helsedirektoratets avd. for standardisering Medlem av Fagforum arkitektur som har modelleringskompetanse og kapasitet. Representant fra Kunnskapssenteret Medl. prosjektgr. Medl. prosjektgr. Representant fra Klinisk fagfellesskap (spesialisthelsetjenesten) Representant fra Klinisk fagfellesskap (Primærhelsetjenesten) 2. SAMMENDRAG Dette direktivet beskriver et forprosjekt som vil resultere i en rapport som skisserer et hovedprosjekt og foreslår mandat og målsetning for dette basert på erfaringer/funn som gjøres i denne innledende utredningen. Dette prosjektet skal bidra til realisering av Nasjonal IKTs visjon om prosess-støttende systemer gjennom a) å utvikle en prosessmodell og beskrivelse av tjenester for utvikling, publisering, distribusjon og revisjon av helsefaglige retningslinjer og b) en generisk modell for praksis når enkeltpasienter ytes kunnskapsbasert helsehjelp. 3. BAKGRUNN 3.1 Helsetjenestens oppgaver Det er allment akseptert at offentlig finansierte helsetjenester skal bygge på mest mulig oppdatert kunnskap, metoder og teknologi. I de siste årene har produktive forskningsog utviklingsmiljø frambrakt en strøm av ny kunnskap og teknologier som har funnet sin Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 3 av 12

31 anvendelse i helsetjenesten. Denne utviklingen har realisert et bredt repertoar av utredningsog behandlingsmetoder til nytte for stadig flere pasientgrupper. Denne utviklingen har samtidig plassert helsetjenesten som en aktør i prosessene rundt utvikling og validering av ny kunnskap og teknologi. Noen av disse prosessene ble beskrevet som ledd i NIKT s «Tiltak 42: Videreutvikling av arkitekturen». Andre sentrale prosesser er fortsatt ubeskrevet. 3.2 Utvikling, publikasjon og tilgjengeliggjøring av kliniske retningslinjer En rekke fagmiljø arbeider med utvikling og tilgjengeliggjøring av kliniske retningslinjer. Kunnskapssenteret har en viktig rolle, men samme funksjon utøves også av en rekke kliniske fagfellesskap rundt omkring i helsetjenesten. Det nasjonale arbeidet har tydelige internasjonale forgreininger Standardiserte pasientforløp En stor del arbeidet med å implementere kunnskapsbasert praksis er sentrert rundt utvikling av standardiserte pasientforløp. Utvikling av slike handler om å kartlegge kunnskapsgrunnlag og lokale praksiser, beskrive den best mulige praksis, og standardisere pasientforløpene ved å oppnå konsensus blant de som har roller i gjennomføringen. Standardiserte pasientforløp operasjonaliserer kunnskap fra flere profesjonsdomener, og beskriver hvordan oppgavene skal fordeles og gjennomføres Representasjon av kliniske retningslinjer i dokumentasjonssystemer (DS). Dagens praksis er at retningslinjer er publisert som pdf, word eller websider. I noen dokumentasjonssystemer er kunnskap representert inn i skjemaer og datamodell. Praksis for dokumentasjon kan også være slik at retningslinjene (og de avledede reglene) skrives inn i selve journalteksten. Løsningene for versjonskontroll er mangelfulle, og det finnes ingen arkivordning. For EPJ-system leverandørene er dagens praksis at de arbeider med nye løsninger for representasjon av kliniske retningslinjer i journalsystemet. I DIPS Arena heter dette Forløpsmaler. 3.3 Kunnskapsbasert pasientbehandling Det er et allment akseptert krav at klinikere har innsikt i den kunnskap og de retningslinjer som er gyldige for sitt fagområde, og at denne innsikten brukes i det daglige pasientarbeidet. Enhver situasjon der det ytes helsehjelp er et tilfelle der en gitt kliniker leter fram, velger og operasjonaliserer et gitt kunnskapsgrunnlag for om mulig å løse et helseproblem til en bestemt pasient. Faglig arbeid er også å holde seg oppdatert på hva som er gyldig kunnskap, metoder og teknologi, å utvikle og vedlikeholde egne ferdigheter samt å praktisere og å dokumentere slik at kvaliteten på ens egen praksis kan etterprøves. I denne konteksten kan klinisk praksis beskrives som å gi kunnskapsbasert helsehjelp til enkeltpasienter alene eller i samarbeid med andre samt å dokumentere på en slik måte at kunnskapsbruken kan etterprøves i ettertid (= kunnskapsbasert praksis) å utvikle de ferdigheter som er nødvendig for at egne pasienter skal dra nytte av relevant kunnskap og teknologi å hjelpe kolleger til å utvikle de samme ferdighetene å bidra til videreutvikling av kunnskaps- og teknologibasen, for eksempel ved å rekruttere egne pasienter inn i klinisk kontrollerte forsøk Utfordringene er knyttet til mangelfull støtte til mange av disse prosessene. Utfordringene er også knyttet til at klinikere glemmer hvor retningslinjene finnes og rekapitulerer dem fra Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 4 av 12

32 Vedlegg 04b hukommelsen. Noen retningslinjer kan være hardkodet i pasientjournalsystemets føringer for klinikerens bruk av systemet, men det generelle bildet er at retningslinjene ikke kan nås fra pasientjournalsystemet. En tredje utfordring er at retningslinjene er for ordrike og inneholder for få konkrete beskrivelser av de helsehjelp handlinger som kan avledes av dem. 3.4 Praksis som erfarings- og ferdighetsutvikling og kilde til validering av kunnskap og teknologi. Praksis er også erfaringsdannende og ferdighetsbyggende. Dette gjelder ikke bare i forhold til diagnostikk og behandling men også i forhold til den praktiske håndteringen av enhver diagnostisk eller terapeutisk prosess. Krav om erfaringer er formalisert i læringsmål, beskrivelser av utdanningsløp og sertifiseringsordninger. Alle faglige retningslinjer stammer fra den samme type empiri som klinikere bruker i sin daglige erfaringsoppbygging. Mye av den innsikten som oppstår gjennom praksis og erfaring kan klassifiseres som taus kunnskap. Vi finner eksempler på at taus kunnskap er i bruk, og gir høy nytteverdi når en erfaren kliniker kjenner igjen et gitt klinisk tilfelle som mindre erfarne klinikere ville ha brukt lang tid på å finne ut av (diagnostisk) gjenkjenner en sjelden komplikasjon kjenner igjen en sjelden men alvorlig legemiddelbivirkning Det er en utfordring å lage systemer der bruken av formalisert og kodet kunnskap ikke fortrenger en hensiktsmessig bruk av erfarings-basert, taus kunnskap Ledelse av helseinstitusjoner som implementerer kunnskapsbasert praksis. Ledelse av en virksomhet som driver kunnskapsbasert praksis fordrer at ledelsen har mulighet til å etterprøve om praksis faktisk er kunnskapsbasert og resultatene av kunnskapsbruken på avdelingsnivå. Ledere har behov for en løpende kartlegging av nytteverdien av en gitt klinisk retningslinje. 3.6 Oppsummering av utfordringsbildet Identifikasjons utfordringen: Utfordringen knyttet til å identifisere de forskningsresultater som er solid nok til å tas i bruk i Norge herunder å beskrive de problemer og problemsituasjoner der kunnskapen kan legges til grunn. Herunder hører også den utfordringen som ligger i å omforme kunnskapen i regler for handling. Deler av denne utfordringen ivaretas i dag gjennom Kunnskapssenterets metodevurderinger. Kliniske fagfellesskap gjør også slike vurderinger Representasjonsutfordringen: Utfordringen som er knyttet til å lage en digital representasjon av medisinsk kunnskap og regler i en kortfattet form som både kan forstås av en person og en datamaskin. Denne utfordringen er et forskningsproblem som for tiden adresseres av Europeiske og amerikanske forskningsmiljø Distribusjons utfordringen: Utfordringen knyttet til å gjøre den representerte kunnskapen tilgjengelig på de steder hvor helseproblemer blir analysert og hvor gjøres søk etter relevant kunnskapsgrunnlag som ledd i dette Representasjonsvedlikeholds utfordringen: Utfordringen knyttet til å oppdatere en etablert representasjon etterhvert som ny kunnskap kommer til og erstatter den gamle. Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 5 av 12

33 Kunnskapsidentifikasjons utfordringen: Utfordringen som er knyttet til å finne det kunnskapsgrunnlaget som er mest egnet til å legges til grunn for analysen, forståelsen eller håndteringen av et bestemt pasientproblem Implementasjons utfordringen: Utfordringen knyttet til å operasjonalisere det valgte kunnskapsgrunnlaget slik at det faktisk bidrar til å løse problemet til pasienten. Dette arbeidet ivaretas i dag gjennom utvikling av standardiserte pasientforløp. Arbeidet med å implementere standardiserte pasientforløp er hemmet av mangelen på egnede teknologiske løsninger Etterprøvnings utfordringen: Utfordringen som er knyttet til produksjon, lagring, sammenstilling og analyse av data som kan gi svar på om implementasjonen av det valgte kunnskapsgrunnlaget realiserte det behandlingsresultatet som kunnskapsgrunnlaget tilsa. Dette problemet adresseres i NIKT sitt Tiltak 48 Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring. 4. PÅVIRKNING PÅ NIKTs PORTEFØLJE Prosjektet vil bidra til å realisere Klinisk IKT-fagforums handlingsplan for prosess-støttende systemer. Prosjektet vil bidra til utvikling av et felles vokabular og dermed til å skape en felles forståelse av utfordringsbildet knyttet til etablering av prosess-støttende systemer. Prosjektet vil bidra til en prosessmodell og arkitektur for kunnskapsbasert klinisk praksis. 5. INNOVASJON Prosjektet har et betydelig innovasjonspotensiale. Noen av modellene som vil komme ut av prosjektet kan danne grunnlag for etablering av nye informasjonssystemer og tjenester. 6. INTERESSENTANALYSE Interessent Pasienten Interesse (H.M, L) Interessentområde Påvirkning Metode for forankring Pasienten har interesse av å bli ytet best mulig behandling og at de som yter behandlingen ivaretar hennes rett til medbestemmelse og andre pasientrettigheter i situasjoner der det skal tas valg om hvilken kunnskap / metode som skal legges til grunn for behandlingen. Pasienten har også interesse av å vite om hun mottar kunnskapsbasert behandling og hvilket utkomme den kunnskapsbaserte behandlingen tidligere har klart å realisere for andre pasienter i hennes pasientgruppe. Tiltak: Prosjekt: Milepæl: Foretak: Versjon nr. Dato: Ansvarlig Arkiv nr. Side 6 av 12