Referat fra møte 26.mars 2015.

Transkript

1 Referat fra møte 26.mars Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl , Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bjørn Guldvog Christine Bergland Tone Bringedal Direktoratet for forvaltning og IKT Cathrine Lofthus Helse Sør-Øst RHF Thomas Bagley Helse Sør-Øst RHF Erik M. Hansen Helse Vest RHF Gisle Fauskanger Nasjonal IKT Trude Andresen KS Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet (FHI) Håkon Grimstad Norsk Helsenett (NHN) Susann Bäckstrøm NST Magne Nylenna Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forfall Jan Hjelle Kommunal- og moderniseringsdepartementet Odd Vegsund Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ingelin Killengren Direktoratet for forvaltning og IKT Lars Vorland Helse Nord RHF Bjørn Nilsen Helse Nord RHF Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Herlof Nilssen Helse Vest RHF Peder Olsen Helse Sør-Øst RHF Torbjørg Vanvik Helse Midt-Norge RHF Jan Eirik Thoresen Helse Midt-Norge RHF Inga Nordberg (Nasjonalt porteføljekontor) Øvrig tilstedeværelse (bisittere) Bjørn Astad Geir Stene-Larsen Frode Myrvold Elena Carreno Anders Westlie Kristian Skauli Vidar Kårikstad Marit Lie Marianne van der Wel Petter Øgar Jannicke Weum 1

2 Fra Nasjonalt porteføljekontor Sak 01/15 Darlen Gjølstad Sverre Engelschiøn Roger Schäffer Hege B. Sæveraas Line Richardsen Line Linstad Cathrine Dahl Norunn E. Saure Roar Olsen (sak 08/15) Bodil Rabben (sak 09/15) Nina Lill Ulstein (sak 09/15) Øyvind Nottveit (sak 09/15) Truls Korsgaard Sara-Charlotte Kallevig Kristin Bang Lene Skjervheim Folkehelseinstituttet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS NST Nasjonalt Helseregisterprosjekt (FHI) Nasjonal IKT Godkjenning av dagsorden og innkalling Ingen kommentarer til innkalling og dagsorden. Ingen saker under eventuelt. Vedtak: E-helsegruppen godkjenner innkalling og dagsorden. Sak 02/15 Godkjenning av referat fra møte Endringer er gjort under sak 17/14, fra FHI i samråd med HOD. Det kom innspill om å ta bort en setning under sak 14/14, noe gruppen var enig i. Vedtak: E-helsegruppen godkjenner referatet fra møte med endringene over. Sak 03/15 Orienteringer fra HOD Bjørn-Inge Larsen orienterte at det kommer fem stortingsmeldinger i løpet av året, og den første meldingen ut er folkehelsemeldingen. Han orienterte også at departementet ser på mulighet for å forenkle helseforvaltningen, inkludert vurdering knyttet til etablering av eget IKT-direktorat i helse- og omsorgssektoren. Omstillinger som blir foreslått, angående organisering og annet, vil bli offentlig i forbindelse med fremleggelse av revidert statsbudsjettet 12.mai Videre ble det nevnt at det pågår et arbeid med å klargjøre ansvarsfordeling mellom og Folkehelseinstituttet når det gjelder helseregisterfeltet. Her er det foreslått at tar en sterkere posisjon, og man forbereder derfor å flytte én stilling fra og én stilling fra Folkehelseinstituttet til departementet for å styrke departementets arbeid. Når det gjelder Nasjonalt helseregisterprosjekt, hvor E-helsegruppen er styringsgruppe, vil komme tilbake til hva arbeidet betyr for dem. Sak 04/15 Orientering fra Christine Bergland viste til vedlegg med status på viktige prosjekter, og kommenterte spesielt rundt noen områder. 2

3 Det er viktig med fokus på e-resept i kommunesektoren. Dette ble prioritert i NUIT, men manglet i utgangspunktet finansiering. Kommunene ønsker dette, og det vil trolig komme midler fra for å realisere dette (størrelsesorden 5 MNOK). Digital dialog fastlege ligger an til å bli noe forsinket (noen måneder) og innebære økte kostnader (noen millioner kroner). Årsaken er at man foreslår endring i arkitektur for å sikre at den kan skaleres på en hensiktsmessig måte. Christine Bergland nevnte også at arbeidet med å definere nasjonal e-helseportefølje for 2016 begynner nå. Sak 05/15 Orientering fra Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger orienterte om arbeidet med treårig strategi for Nasjonal IKT. Strategien skal bygge på det langsiktige målbildet fra utredningen av Én innbygger én journal. Han nevnte at fokus i spesialisthelsetjenesten har tidligere vært å rydde regionalt, mens fokus fremover er å rydde og bygge nasjonalt. Han nevnte også at tidligere har for eksempel lovverk vært til hinder for samordnede løsninger, men at det er endret nå. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn-Inge Larsen, HOD, poengterte at det er NIKT som beslutter og eier strategien, men at det kan komme føringer fra som kan påvirke denne tydeligere, og at det er viktig at strategien henger sammen med strategi på tvers av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (det vil si Utredningen av Én innbygger én journal). Det ble diskutert hvorvidt det endrede lovverket faktisk har gjort det enklere å dele informasjon på tvers, og det ble kommentert at for eksempel Helse Vest RHF har samlet alle journaler i én løsning, og kan således høste gevinster av lovendringen. Det ble videre kommentert at det er viktig at sektoren har en felles tolkning av lovverket slik at man ikke utvikler differensierte løsninger. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet, hadde innspill på at målene for Nasjonal IKT sin strategi tydeligere bør understøtte tilrettelegging for bruk av data til sekundærformål. Gisle Fauskanger svarte at det er intensjonen, men at det kanskje ikke fremkommer tydelig nok i målformuleringene. Tone Bringedal, Difi, kommenterte at det er viktig at det som skjer innen helsesektoren må samspille med det som skjer i hele offentlig sektor på nasjonalt nivå. Sak 06/15 Orientering fra KS Trude Andresen gikk gjennom prioriteringer for 2015, blant annet ny modell for digitalisering i kommunesektoren, drift og forvaltning av eksisterende løsninger, samt utvikle nye løsninger. Hun nevnte at behovet for samordning er svært stort i kommunesektoren, og det også er behov for sterkere styring. Hun nevnte også at det er mest hensiktsmessig for KS å delta aktivt i nasjonale prosesser enn å eie dem selv, for eksempel når det gjelder Utredning av Én innbygger én journal. Hun orienterte at det er en del utfordringer knyttet til EPJ, blant annet lang tid for 3

4 anskaffelse og at aktørene bruker ikke all funksjonalitet. Det er initiert et oppfølgingsprosjekt sammen med for å se på dette. Videre orienterte hun om to FoUer; en angående håndtering av dokumentasjon for pleie- og omsorgssektoren, som kommer etter påske, og en for fremtidig modell for KommIT, som skal leveres og vedtas i KS hovedstyre Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Christine Bergland,, kommenterte at samarbeidet har økt med kommunesektoren de siste årene, og det er veldig bra. Hun kommenterte at det er behov for at KS bygger opp et arkitekturmiljø (i videreføring av KommIT) som kan være sparringpartner på nasjonale initiativ. Sak 07/15 Status nasjonal e-helseportefølje Sara-Charlotte Kallevig,, orienterte om hvordan arbeider med å videreutvikle nasjonal porteføljestyring av e-helseinitiativ. Hun gikk kort gjennom hva porteføljestyring innebærer, nemlig både definering av porteføljen («gjøre de riktige tingene») og oppfølging av porteføljen («gjøre tingene riktig»). Hun nevnte også at robust prosjektstyring er en viktig forutsetning for å drive effektiv porteføljestyring. Videre viste hun kort foreløpige analyser av porteføljen som viser fordeling av prosjekter i prosjektfaser, investeringstype og risiko. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Christine Bergland presiserte at prosessene som etableres skal sikre at sektoren er samordnet mot leverandørene når det gjelder nasjonale prosjekter, både for å bidra til tilstrekkelig kapasitet hos leverandørene, og for å sikre at leverandørene arbeider med de prosjektene som sektoren har prioritert høyest. Trude Andresen, KS, kommenterte at det er viktig å ha fokus på gevinster og utbredelse fremover. Christine Bergland,, kommenterte at mange av prosjektene har tydelige gevinstplaner, men at det ikke alltid er tydelig dokumentert. Det ble kommentert at virksomhetene har sine egne porteføljer, og det ble spurt hvordan sammenhengen skal være mellom disse og den nasjonale porteføljen. Gisle Fauskanger, Nasjonal IKT, svarte at det er etablert samarbeid mellom Nasjonal IKT og for å sikre transparente prosesser og samarbeid. Det ble også kommentert at man må finne balansen mellom å inkludere alt i porteføljen for styringsformål, og hva som bør samles for å få oversikt. Tone Bringedal, Difi, var positiv til etablering av porteføljestyring for e-helse, og nevnte at dette også er gjeldende for tverrsektorielle prosjekter. E-helsegruppen tar til orientering status for nasjonal e-helseportefølje og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre porteføljearbeidet. Sak 08/15 Orientering og drøfting «styrket gjennomføringsevne for-ikt utvikling» Roar Olsen,, orienterte om hvordan planlegger å løse oppdrag fra med å vurdere og foreslå 4

5 finansieringsmodeller, beslutningsprosesser/styring og nye eller endrede lov/forskrifter for å øke gjennomføringsevnen for IKT-utvikling i sektoren. Rapporten skal leveres Roar Olsen gikk gjennom organisering av oppdraget, og nevnte at man jobber med to arbeidsgrupper fra sektoren (kommunesektoren og spesialisthelsetjenesten) og at styringsgruppen for Utredning av Én innbygger én journal også er styringsgruppe for dette oppdraget. Bakteppe for oppdraget er målene fra Én innbygger én journal og konseptvalg som gjøres der, og disse er dimensjonerende for anbefalingene i rapporten. I tillegg til langsiktig målbilde vil man foreslå en overordnet implementeringsplan for å ta hensyn til behov på kort og mellomlang sikt. Oppdraget bruker en modell som består av premissgiver, virksomhet og leverandør for å beskrive virkemidler for økt gjennomføringsevne, og ser på løsninger som gir ulike grader av styring og kontroll i hver dimensjon. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn-Inge Larsen kommenterte at sektoren koordinerer e-helsefeltet bedre nå enn tidligere, og denne utviklingen har vært konsensusbasert. Det er dog trolig behov for flere styringsvirkemidler fremover for å videreutvikle e-helsefeltet. Det ble diskutert i hvor stor grad man kan og bør standardisere tjenester. Trude Andresen, KS, er opptatt av at man kan ha ulike arbeidsprosesser og ulike måter å levere tjenesten på selv om teknologiske løsninger er standardiserte. Dette ble støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet, presiserte at teknologi skal understøtte utøvelse av helsetjenesten, og ikke omvendt. Bjørn Guldvog,, kommenterte at man ikke bør legge for sterke rammer på utvikling av tjenesten da dette kan hindre kunnskapsutvikling. Roar Olsen,, presiserte at det er underliggende komponenter som for eksempel kodeverk og terminologi som bør standardiseres. Gisle Fauskanger, Nasjonal IKT, påpekte at jo mer man standardiserer tjenester jo mer kan man standardisere teknologien. Dersom man gir rom for stor differensiering på tjenesten kan det går ut over standardisering av teknologien. Thomas Bagley, Helse Sør-Øst RHF, kommenterte at erfaringer fra spesialisthelsetjenesten er at standardiserte arbeidsprosesser er kritisk å få på plass. Christine Bergland,, kommenterte at diskusjon knyttet til standardisering er viktig ved valg av konsept i Én innbygger én journal. Det er viktig å være bevisst på vilje til å innføre nødvendige endringer når man velger konsept. Erik M. Hansen, Helse Vest RHF, kommenterte at endring av styring innebærer endring av ansvar, og dette må fremkomme i rapporten. Han kommenterte at endring av finansieringsmodeller kan være sterkere virkemiddel enn endring av styring. Lars Bjørgan Schrøder, KMD, kommenterte at tenkingen som gjøres her er relevant også for andre deler av offentlig sektor, og arbeidsgruppen bør ha bevisst forhold til hva som bør samordnes i helsesektoren, og hva som bør samordnes på tvers av sektorer. Bjørn-Inge Larsen kommenterte tilbake at han forventer innspill fra KMD på dette. 5

6 E-helsegruppen tar informasjon om arbeidet med styrings- og finansieringsmodeller til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. Sak 09/15 Orientering nylig vedtatt strategi og veikart DIS Bodil Rabben,, orienterte om strategi og veikart for Digitale innbyggertjenester som ble vedtatt av NIKT 11. februar. Bodil Rabben viste til resultat av forprosjekt for digitale innbyggertjenester som ble gjennomført i Prosjektet har jobbet tett sammen med spesialisthelsetjenesten og har også vurdert behov fra primærhelsetjenesten. Hun gikk kort gjennom målbildet som skal realiseres i perioden frem til 2020 (elleve tjenester som skal lanseres). Hun gikk også gjennom hva som skal leveres i løpet av 2015, blant annet utvikling og implementering av nasjonale felleskomponenter, operasjonalisering av styrings- og forvaltningsmodell, samarbeid for å realisere målbildet, og synliggjøring av gevinster. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. Bjørn Guldvog,, kommenterte at dette er noe vi er stolte av, men nevnte også at høy andel av kommunikasjonen mellom innbygger og helsetjenesten skjer i primærhelsetjenesten, som foreløpig ikke er inkludert i løsningen. Løsningen vil derfor få enda mer kraft når den kommer på plass i primærhelsetjenesten. Det ble videre kommentert at det er behov for nye finansieringsmodeller for å få realisert digitale innbyggertjenester i kommunesektoren. Mens Nasjonalt IKT og de regionale helseforetakene kan stille med finansering til utvikling og innføring er det utfordrende å få til tilsvarende fra kommunesektoren, selv om det er prioritert i NUIT for hele sektoren. Oppdraget fra HOD angående økt gjennomføringsevne skal vurdere nye finansieringsmodeller. Erik M. Hansen, Helse Vest RHF, kommenterte at det er viktig at tjenestene henger godt sammen med produksjonssystemene/grunnsystemene, og at her er det viktig å standardisere og rydde på baksiden. Utfordringen knyttet til dette kan være større på kommunesiden. Han nevnte også at jobben fremover er folkeopplysning for å få opp bruken, og dette er noe som må gjøres i fellesskap. Det ble diskutert kort rundt bruk av nasjonale felleskomponenter. Lars Bjørgan Schrøder, KMD, kommenterte at arbeidet med digitale innbyggertjenester i helsesektoren bør vurdere hvordan innbyggeren møter offentlig sektor totalt sett. Han nevnte at det blant annet er viktig å se sammenhengen med Digital postkasse. Christine Bergland,, kommenterte tilbake at helsesektoren bruker nasjonale felleskomponenter så langt det lar seg gjøre (f.eks. Altinn, ID-porten, og kontaktregisteret for sms-varsling), og jobber sammen med Difi og andre om disse. Når det gjelder Digital postkasse er den ikke hensiktsmessig for helsetjenesten ettersom man har behov for toveis kommunikasjon med innbyggerne. E-helsegruppen ber om at og NIKT tar med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 10/15 Drøfting infrastruktursatsning på mellomlang sikt (3-5 år) Christine Bergland,, la frem bakgrunn, formål, og organisering av ny satsning på samhandlingsplattform, nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og 6

7 helseadministrative registre. Arbeidet er i etableringsfasen, skal organiseres som et program, og har ulike tema i hvert prosjekt. Programmet skal ha en styringsgruppe som skal gi retning for programmet, og beslutte hvilke områder som er mest kritisk å jobbe med fremover. Sektoren skal være representert i styringsgruppen. Programmet er en viktig premiss for å realisere Én innbygger én journal. Se vedlagte presentasjon for flere detaljer. I kjølevannet av presentasjonen dukket det opp en diskusjon rundt PKI, autentiseringsløsninger og eid. Dette vil bli svart ut av de involverte aktørene på et senere tidspunkt. Camilla Stoltenberg, FHI, og Tone Bringedal, Difi, kommenterte at de ønsker henholdsvis FHI og Difi involvert i arbeidet. E-helsegruppen støtter sin satsning, og ber om at innkomne innspill tas med i det videre arbeid. Sak 11/15 Orientering om IKT-utfordringsbildet for nasjonale helseregistre (NHRP) Cathrine Dahl, leder for sekretariatet NHRP, gir en orientering om dagens situasjon og det overordnede IKT-utfordringsbildet for helseregisterfeltet. Saken utgikk. Saken tas i en egen arena i regi av HOD. Sak 12/15 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Neste møte 23.juni 2015 Møter november