Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar status for prosjektet med læringsbrett i skolene til orientering.

Transkript

1 Læringsbrett i Frognskolen - erfaringer fra pilotskolene Saksbehandler: Kjell Gunnar Moen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdommens kommunestyre Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar status for prosjektet med læringsbrett i skolene til orientering. 2. Læringsbrett utrulleres ved Dyrløkkeåsen skole i 2016 og Sogsti, Heer og Drøbak skoler i Vedlegg: 1.) Digital skole, prosjektplanen med læringsmål for elevene 2.) Omlegginger underveis i prosjektet ved Seiersten ungdomsskole 3.) Foreløpige tilbakemeldinger og resultater på Seiersten 4.) Foreløpige tilbakemeldinger og erfaringer fra lærerne på Dal skole 5.) IKT-regler ved Seiersten ungdomsskole 6.) Uttalelse fra Utdanningsforbundet SAKSUTREDNING: Sammendrag: Pilotene ved Dal skole og Seiersten ungdomsskole har vist at læringsbrett synes å være en viktig metode for variasjon i opplæringen, økt motivasjon og mestring. Bruk av digitale læringsmåter kan gi muligheter for økt læringsutbytte på sikt. Elevene melder at motivasjonen for skole- og leksearbeid har økt. Så langt i pilotene kan det se ut som de minst motiverte elevene har fått det største løftet med innføringen av nettbrett som læringsverktøy. Læringsbrettene gjør at undervisningen blir mer effektiv. Det blir mindre sløsing med undervisningstiden. Metoden øker mulighetene for økt kvalitet og flere tilbakemeldinger fra lærer på hva som er bra og hva som kan forbedres i elevarbeidene (vurdering for læring). Digital skole gir mulighet til økt læring på sikt. Motiverte elever lærer mer. Satsingen kan også sees i sammenheng med forebygging av den store Drop-Out-prosenten som vi ser på videregående skole, særlig på fagutdanningene. I tillegg til det ordinære ordensreglementet i Frognskolen har pilotskolene utarbeidet detaljerte nettbrett-regler. Det er viktig med opplæring til alle i etisk bruk av digitale hjelpemidler, slik at de brukes til formålet og følger norske lover og bestemmelser. Side 1 av 15

2 Erfaringene fra pilotprosjektet ved Dal skole og Seiersten ungdomsskole vil komme de andre grunnskolene i kommunen til gode når de skal inn i prosjektet fra 2016 og Bakgrunn for saken: Dal skole og Seiersten ungdomsskole startet høsten 2015 med innføring av læringsbrett på de to skolene. Det er laget en prosjektbeskrivelse som er vedlagt. Forut for innføringen besøkte representanter for skolene og IT-avdelingen flere kommuner hvor læringsbrett var innført. Det ble innhentet referanser på opplæringen fra fire skoler. Skoler i Drammen, Kongsberg, Bærum, Eidskog og Sarpsborg kommuner hadde alle valgt IPad som læringsbrett. Kommunens plattform er device-uavhengig, så det var mulig å velge både Windows og IOS. Etter en samlet vurdering valgte rektorene ved de to skolene IPad med tilhørende produksjons-app-er. FAU-ene ble holdt orientert om innføringen. Lærerne på de to skolene var villige til å gå i gang med prosjektet skoleåret 2015/16. Dal skole knyttet seg spesielt til Konnerud skole i Drammen, mens Seiersten gjorde det samme med Skrim ungdomsskole i Kongsberg. Rektor på Skrim, Johnny Gangstø, orientere alle foresatte på Seiersten våren Etter en anbudsrunde ble RIKT valgt å stå for opplæringen. Det ble planlagt 9 dagers opplæring for lærerne, 3 dager sammen med elevene og en for foresatte på begge skolene. Innkjøp av læringsbrett ble bestilt gjennom kommunens innkjøpsavtale med Dustin. Mål for prosjektet: Prosjektets langsiktige mål: Læringsbrett brukes for å oppnå variasjon, motivasjon, mestring og bedre læringsutbytte i alle fag. Kobling til andre planer i Frognskolen: - IKT-strategien , lese- og skriveplanen og matematikkplanen - Vurdering for læring: Vurdering for læring ligger til grunn for all type undervisning, og bruk av læringsbrett henger nøye sammen med dette. - Grunnleggende ferdigheter: læringsbrett kan føre til økt omfang av lesing, bedre leseferdigheter, mer skriving og bruk av multimodale fremstillinger i læringsprosesser. I tillegg er bruk av digitale verktøy og ressurser definert som en grunnleggende ferdighet i seg selv og skal være grunnleggende i alle fag. Læringsbrett har også gode verktøy for en bedre forståelse i regning. - Ingen ut av rekka går: digital mobbing forekommer, og den kan oppleves mer brutal pga. omfang (døgnet rundt), anonymitet og det dramatiske at det som Side 2 av 15

3 skrives på nett aldri forsvinner. Dette betyr at hele det voksne samfunnet har et stadig større ansvar, og foresatte blir en viktig samarbeidspartner i forhold til rollemodeller og ansvar for barnas oppførsel. Daglig bruk av nettbrett gir hjem og skole en plattform for opplæring i nettvett som er nødvendig for en etisk god bruk av digitale hjelpemidler. - Styringsgruppa for prosjektet: - Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator - Rolf Moe, enhetsleder IKT- og service - Kjell Gunnar Moen, enhetsleder/rektor, Seiersten ungdomsskole - Linda Vamnes, enhetsleder/rektor, Dal skole - Nils Kristian Dæhlen, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet (UDF) - - Prosjektgruppa: - Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator - Kirsti Hansen, inspektør Seiersten - Anders Hermansen, IT konsulent, IKT- og service - Jørgen Halvorsen, IKT-kontakt, Seiersten ungdomsskole - Toril Steinbakken, IKT-kontakt, Drøbak skole - Erik Andre Hoff, IKT-kontakt, Dyrløkkeåsen skole - Øyvind Rummelhoff, IKT-kontakt, Dal skole - Cornelia Kleman, rådgiver Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Erfaringer: Digitale ferdigheter er grunnleggende i samtlige fag i grunnskolen. Digitaliseringen er en nødvendig fornyelse i Frognskolen. Det er gjennomført 62 intervjuer på Seiersten hvor elevene har gitt tilbakemeldinger Dal skole har gjennomført en undersøkelse blant elevene, lærerne og foresatte. Det vil bli en ekstern vurdering på begge skoler i løpet av skoleåret. Piloten har vist at læringsbrett synes å være en viktig metode for variasjon i opplæringen, gir økt motivasjon og mestring - og vil være en metode for økt læringsutbytte på sikt. Gjennom arbeidet med læringsbrett har elevene fått mer oversikt og struktur i forhold til læringsarbeidet i fagene. De kan lett finne fram framdriftsplanen læreren har lagt i faget, og finner lett ut hvor de befinner seg i forhold til denne. Samtlige elever som er intervjuet på Dal skole sier at leksearbeidet er lettere og mer motiverende. Når de leverer lekser på «Show-bie», får de ganske raskt tilbakemeldinger i samme App og dette oppleves som motiverende. Kommunikasjonen mellom lærer og elev er bedret og forenklet ved bruk av lærings-app-en «Showbie». Elevene har her også en kanal for å melde til lærer det som angår dem både faglig og sosialt. Det blir en trygg måte for formidling mellom elev og lærer Side 3 av 15

4 Pilotskolene fortsetter arbeidet med å finne en god balanse og variasjon i undervisningen, slik at både skriveferdigheter og elevsamarbeid ivaretas. Dal skole innhentet erfaringer fra Konnerud skole i Drammen som var viktige foran innføringen. Dal skole har overveiende positive erfaringer både sett fra lærernes og elevenes side. Lærerne har vært meget motiverte for læringsbrett som metode. Lærerne har fått 9 hele dagers opplæring, 3 av disse sammen med elevgruppen. Opplæringen har vært vellykket. Så langt kan det se ut som de minst motiverte elevene har fått det største løftet med innføringen av nettbrett som læringsverktøy. Seiersten ungdomsskole har funnet sin vei gjennom piloten gjennom å ha justert underveis. Elevene melder om økt motivasjon for læring (vedlegg 3). Fra 1. august 2016 setter Utdanningsdirektoratet i gang et treårig forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet. Seiersten ungdomsskole vurderer å takke ja til invitasjonen om å delta i førsøket. Økonomiske konsekvenser: Midler til utrulling på Dyrløkkeåsen i 2016 og Sogsti, Heer og Drøbak skoler i 2017 ligger i vedtatt Handlingsplan (HP) for Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling. 2. Saken sendes tilbake til rådmannen med følgende føringer:..... Vurdering: Læringsbrett synes å være en viktig metode for variasjon i opplæringen, gir økt motivasjon og mestring. Læringsbrett alene fører nødvendigvis ikke til økt læring, men bidrar til en bedre utnyttelse av undervisningstimene. Læringsbrett gir også økt mulighet til tilpasset opplæring og en bedre vurdering for læring. Digitale ferdigheter er grunnleggende i samtlige fag i grunnskolen. Digitaliseringen er derfor en nødvendig fornyelse i Frognskolen. Pilotskolene fortsetter arbeidet med å finne en god balanse og variasjon i undervisningen, slik at både skriveferdigheter og elevsamarbeid ivaretas. Metoden gir mindre sløsing med undervisningstiden. Den er effektiv og motiverende. Det er foretatt flere justeringer underveis som har vært nødvendige slik at nettbrettene har blitt det planlagte læringsverktøyet som øker motivasjonen hos elevene. På sikt vil metoden være et bidrag til - og gi muligheter for - økt læringsutbytte. Forskning viser at økt motivasjon fører til økt læring. Medbestemmelse: Saken er drøftet med Utdanningsforbundet (UDF) v./ leder Nils K. Dæhlen. Side 4 av 15

5 Uttalelsen fra UDF følger som vedlegg. Konklusjon: Piloten ved Dal skole og Seiersten ungdomsskole har vist at 1:1 læringsbrett synes å være en viktig metode for variasjon i opplæringen, økt motivasjon og mestring. Bruk av digitale læringsmåter kan gi muligheter for økt læringsutbytte på sikt. Metoden er tidsbesparende. Elevene melder at motivasjonen for skole- og leksearbeid har økt. Så langt i pilotene kan det se ut som de minst motiverte elevene har fått det største løftet med innføringen av nettbrett som læringsverktøy. Erfaringene fra pilotprosjektet ved Dal skole og Seiersten ungdomsskole vil komme de andre grunnskolene i kommunen til gode når de skal inn i prosjektet fra 2016 og Rådmannen ser at erfaringene så langt i læringsbrettprosjektet er overveiende positive og anbefaler at prosjektet utrulleres med Dyrløkkeåsen skole i 2016 og Sogsti, Heer og Drøbak skoler i Investeringsmidler til dette er foreslått i HP Rådmannen i Frogn, Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: 1.) Digital skole, prosjektplanen med læringsmål for elevene 2.) Omlegginger underveis i prosjektet ved Seiersten ungdomsskole 3.) Foreløpige tilbakemeldinger og resultater på Seiersten 4.) Foreløpige tilbakemeldinger og erfaringer på Dal skole 5.) IKT-regler ved Seiersten ungdomsskole 6.) Uttalelse fra Utdanningsforbundet Side 5 av 15

6 Vedlegg Vedlegg 1: Prosjektplan med læringsmål for elevene Digital skole økt læringsutbytte, et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse Definisjon av prosjekt Et prosjekt er en engangshendelse med en klar definert start og slutt. En aktivitet som er av et bestemt omfang og som det skal redegjøres for faglig og/eller økonomisk. Normalt vil et prosjekt i Frogn kommune være av et slikt omfang at Lederteamet utvidet med inntil to tillitsvalgte er styringsgruppe. Styringsgruppen godkjenner prosjektbeskrivelsen før prosjektet starter. Dette prosjektet startet juni 2014 og avsluttes juni Styringsgruppen er litt annerledes satt sammen, se side 3. Plan for oppfølging og videreutvikling skrives vinteren 2015/16. I dette prosjektet ble prosjektplanen til underveis i oppstarten, høsten Bakgrunn Skolene i Frogn kommune har en IKT-strategi for perioden Den tok utgangspunkt i kommunenes tidligere IKT-strategier, og alle er vedtatt i Oppvekst- og omsorgskomiteen (OOK), samt forankret Kunnskapsløftetes målsettinger for digital kompetanse. Planen beskriver investeringer for å nå en funksjonell dekning av pc er til elever og lærere, kompetansemål etter LK06, noe programvare og kompetanseheving. Strategien skal evalueres innen utgangen av Den digitale utviklingen i fag og på ulike læringsarenaer går så fort at det er nødvendig å revidere de opprinnelige planene og målene i IKT-strategien. Prosjektet omfatter - utfordringer knyttet til den raske teknologiske utviklingen mht læringsarenaer og fremtidens kompetanse - overgangen fra digital kompetanse som grunnleggende ferdighet til device er som verktøy i fag der IKT er fullt integrert i fagene for å oppnå godt læringsutbytte - mulighetene IKT gir i spesialundervisning - sammenhengen mellom IKT og elevenes psykososiale miljø - tekniske utfordringer og løsninger, og hvordan vil det påvirke budsjetter - kompetansehevings- og informasjonsplan IKT-nettverket, rektorgruppa og PPT blir alle referansegrupper inn til prosjekt- og styringsgruppe. Ved skolestart 2015 starter 2.trinn på Drøbak skole og 8.trinn på Seiersten ungdomsskole opp som pilotskoler med læringsbrett i undervisningen. Elever med IOP-vedtak (spesialundervisning) blir pilotert samtidig på disse trinnene. Side 6 av 15

7 Mål Prosjektets langsiktige mål: Skolene er godt utstyrt med tidsriktig teknisk utstyr, der nettverk hele tiden utbygges i takt med tiden. PCer, læringsbrett, mobiltelefon og andre tekniske hjelpemidler brukes på en til hver tid riktig måte for å oppnå variasjon, motivasjon, mestring og bedre læringsutbytte i alle fag. Skolens ansatte er høyt motiverte og kompetente i bruk av digitalt utstyr, og det er tett samarbeid med hjemmene som rollemodeller i forhold til hvordan elevene behandler utstyr, og dømmekraft knyttet til bruk av internett. Målsettinger for prosjektperioden: - Høsten 2014 brukes til forankring og innhenting av informasjon. Det omfatter konferanser, skolebesøk, besøk av rektorer som har ledet nettbrett-prosjekter, samtaler og samarbeid med ulike kompetansebedrifter. Det skal også rigges teknisk på de to pilotskolene Dal og Seiersten. Det gjennomføres en fullskala utprøving på de to skolene. - Våren 2015 kjøpes/leies det inn IOS (Apple) nettbrett. Lærere som deltar i pilotering kurses, før foresatte til elever får informasjon og veiledning. Lærere, elever og foresatte får opplæring i august. Vinteren 2014/15 orienteres det om prosjektet med bl.a. økonomiske konsekvenser til politisk nivå/skoleeier. - Skoleåret gjennomføres fullskala utprøving av nettbrett. - August 2016 starter implementeringsplan for alle skolene. Plan for opplæring av alle lærere/ansatte ved skolene i bruk av læringsbrett og pedagogisk programvare knyttet til disse. Her knytter vi til oss eksternt kompetansemiljø. Milepælsplanen under er en del av et levende dokument og justeres ved behov. Kobling til andre planer i Frognskolen: - Vurdering for læring: VfL ligger til grunn for all type undervisning, og bruk av læringsbrett henger nøye sammen med VfL - Grunnleggende ferdigheter: Læringsbrett kan føre til økt omfang av lesing, bedre leseferdigheter, mer skriving og bruk av multimodale fremstillinger i læringsprosesser. I tillegg er bruk av digitale verktøy og ressurser definert som en grunnleggende ferdighet i seg selv, i alle foreløpig. - Ingen ut av rekka går: Digital mobbing forekommer, og den kan oppleves mer brutal pga omfang (døgnet rundt), anonymitet og det dramatiske i at det som skrives på nett aldri forsvinner. Dette betyr at hele det voksne samfunnet har et stadig større ansvar, og foresatte blir en viktig samarbeidspartner i forhold til rollemodeller og ansvar for barnas oppførsel. Organisering av prosjektet Styringsgruppe: Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator Rolf Moe, enhetsleder IKT og Service Kjell Gunnar Moen, enhetsleder/rektor Seiersten ungdomsskole Side 7 av 15

8 Linda Vamnes, enhetsleder/rektor Dal skole Nils Kristian Dæhlen, hovedtillitsvalgt Prosjektgruppe: Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator Kirsti Hansen, inspektør Seiersten Anders Hermansen, IT konsulent IKT og Service Jørgen Halvorsen, IKT-kontakt og (pilot)lærer Seiersten Toril Steinbakken, IKT-kontakt og (pilot)lærer Drøbak Erik Andre Hoff, IKT-kontakt Dyrløkkeåsen Øyvind Rummelhoff, IKT-kontakt Dal Cornelia Kleman, rådgiver PPT Kritiske suksessfaktorer Risikofaktor Teknisk kapasitet - nett og maskinvare Skolering, forankring, motivasjon Pedagogisk programvare Økonomi Ressursbruk Tiltak for å redusere risiko Styringsgruppa har 3-4 møter 2014, deretter 2 møter hvert semester. Prosjektgruppa har 2 møter hvert semester, første gang uke Styrings- og prosjektgruppe bruker 1-2 dager på skolebesøk. Prosjektgruppa bruker 2 dager på undervisningsrettet fagkonferanse, oktober 2014 Grunnskolekoordinator og resten av styringsgruppa bruker det som trengs til møter med eksterne kompetansebedrifter og på konferanser for innhenting av informasjon. IKT-plan Iktplan.no er en tjeneste fra Senter for IKT i utdanningen. Planen er bygd på rammeverket K06, og under vises deres forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. Pr februar 2014 er det ca. 200 kommuner som har valgt å bruke denne planen. Planen viser at det er et stort omfang av kompetanse elevene skal kunne allerede etter 2.årstrinn i skolen. Årstrinn Kompetanse Barnehage Ingen fastlagte mål ennå. Etter Eleven skal kunne bruke en nettleser og gjenkjenne søkefelt 2.trinn Elevene skal kunne produsere en enkel sammensatt tekst Elevene skal kunne sende digitale meldinger Etter 4.trinn Elevene skal vite hva er brukernavn og passord er Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon Elevene skal kunne produsere ulike sammensatte tekster Elevene skal kunne sende e-post Elevene skal bruke regneark for å organisere informasjon i form av tekst og tall Elevene skal vite kjennetegn på digital mobbing Elevene skal vite hva som kan publiseres av personlige opplysninger Side 8 av 15

9 Etter 7.trinn Etter 10.trinn Elevene skal kunne gjøre målrettet søk i ulike søkemotorer og digitale medier Elevene skal kunne vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med lenket innhold Elevene skal presentere tekst og tall i form av ulike typer diagram Elevene skal kunne bruke samarbeidsverktøy og presentere eget arbeid i digitale medier Elevene skal vite hva som kan publiseres av andres personlige opplysninger Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet Elevene skal kunne lage regneark for å organisere og systematisere talldata Elevene skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medier Elevene skal kunne drøfte muligheter og utfordringer ved fildeling Elevene skal vite at de er sine egne redaktører og ansvaret det innebærer Side 9 av 15

10 Milepælsplan Milepæl Innhold Ansvar Tidsrom Juni Første styringsgruppemøte KVA Høst Styringsgruppemøter og KVA Sept, okt, nov 2014 prosjektgruppemøter IKT v/rolf forbereder anbudsrunde, og RM Sept-nov avklarer med økonomi om bruk av investeringsmidler i fht leasing vs innkjøp Anbudsrunde RM Skolering og forankring i rektorgruppa KVA rektormøtene Øke trådløs nettkapasitet på Drøbak og Seiersten Diverse konferanser for Kari, rektorer, IKT og IKT-kontakter på skolene KVA Gjennom høsten Møter i IKT-nettverket KVA Jevnlig Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Motivere og forankre i personalet på LV og KGM Jan-mars pilotskoler Læringsbrett på plass på Dal og Seiersten RM Febr./mars Skolering av lærere LV og KGM August/sept. Informasjon og enkel skolering av foresatte LV og KGM Sept. på pilotskoler Forankring og informasjonsflyt ut til KFU og OOK. Evaluering av oppstart og fremdrift. KVA KFU-møtene OOK-møte Forslag til revidert/ny IKT-strategi Møter i IKT-nettverket KVA Oppsatt plan Oppstart med læringsbrett på pilotskolene. LV og KGM Uke 40 Møter i styringsgruppe, prosjektgruppe og KVA 2 ggr/gruppe IKT-nettverk Månedlig rapportering til rektorgruppa KVA månedlig Konferanser KVA Sept-nov KFU, OOK og KST, budsjettmøte Aug-des Informasjon, forankring og motivering på KVA Jan-mars alle skoler Skolering personale Rektorer Jan-mars Informasjon og enkel skolering foresatte Rektorer April-mai Evaluering av prosjektperiode. Rapport til KVA og Mai KFU og OOK Styringsgruppe Plan for utrulling og implementering KVA Mars-apr Side 10 av 15

11 Oversikt over prosjektet Digital skole Styringsgruppe Prosjektgruppe Teknisk Styring og opplæring Pedagogisk Plattform Maskinvare Infrastruktur Fremdriftsplan og forankring Utstyr og programvare - sertifisering Pilotering V2015 Utrulling H Digitale ressurser i fag IOP Grunnleggende ferdighet Andre planer IKT-nettverket i Frogn IKT-nettverket i Frogn IKT-nettverket i Frogn PPT Informasjon OOK og KST informeres vinteren 2014/15 og ved behov videre. Foresatte informeres løpende gjennom KFU og skolenes FAU er. Det blir på hver enkelt skole bred informasjon etter hvert som satsingen skrider frem. Vedlegg 2: Omlegginger underveis i prosjektet ved Seiersten ungdomsskole Ipad-prosjektet / Seiersten / omlegginger Etter erfaringer i 1. semester skoleåret 2015/16 har Seiersten ungdomsskole foretatt følgende omlegginger: Fortsatt rom for varierte metoder, metodefrihet for lærerne og bruke IPad-en der dette er fordelaktig for læring Fjerne muligheten for å laste ned spill eller annet ved å stenge privat Apple-ID Fjerne spillene som elevene har lastet ned Nye klare IKT-regler Lagt inn begrensning i bruk av Pad-er i pausene for å få fram at den gode samtalen også er viktig En bestillingsordning for nye App-er som gjennomgår en kvalitetskontroll Vedlegg 3: Foreløpige tilbakemeldinger og resultater på Seiersten Det er foretatt individuelle intervjuer med et tilfeldig utvalg av elevene på 8, 9. og 10. trinnet. I 2. semester (2016) skal det foretas en ekstern digital undersøkelse hos Side 11 av 15

12 samtlige elever og lærere på begge pilotskoler. Tallene fra intervjuene er derfor foreløpige, men kan gi et bilde av hvordan elevene vurderer piloten så langt. Det kan se ut som at motivasjonen har økt, som var ett av de viktigste målene i prosjektet. Elevene er ikke helt fornøyde med opplæringen. De kunne det meste fra før! Erfaringene fra pilotskolene vil bli overført til de fire andre grunnskolene i kommunen. I Pad-elevintervjuer november 2015, resultater 9. trinnet GUTTER JENTER KLASSETRINN KLASSE A - D 1.) Fornøydhet med innføring av læringsbrett (IPad) på Seiersten ,8 % 53,8 % 15,4 % 2.) Fornøydhet med App-ene som ligger på Pad-en ,8 % 46,2 % 3.) Økt motivasjon for skolearbeidet ,8% 38,5 % 38,5 % 23 % 4.) Økt motivasjon til å gjøre lekser ,2 % 46,2% 7,8 % 5.) Økt produksjon % 46,2 % 23 % 6.) Økt digital kompetanse hos kontaktlærer ,5% 38,5% 23% 7.) Samlet økt digitalt kompetanse hos faglærerne ,8 % 38,5 % 7,8 % 8.) Kvaliteten på opplæringen fra RIKT ,7 % 23,1 % 53,8 % 15,4 % 0 Side 12 av 15

13 I Pad-elevintervjuer november 2015, 10. trinnet GUTTER JENTER KLASSETRINN KLASSE A - D 1.) Fornøydhet med innføring av læringsbrett (IPad) på Seiersten % 25 % 2.) Fornøydhet med App-ene som ligger på Pad-en ,25 % 18,75 % 37,5 % 37,5 % 3.) Økt motivasjon for skolearbeidet ,75 % 56,25 % 25 % 4.) Økt motivasjon til å gjøre lekser ,25 % 31,25 % 37,5 % 25 % 5.) Økt produksjon ,25 % 25 % 43,75 % 6.) Økt digital kompetanse hos kontaktlærer ,25 87,5 6,25 7.) Samlet økt digitalt kompetanse hos faglærerne % 37,5 % 12,5 % 8.) Kvaliteten på opplæringen fra RIKT ,5 % 37,5 % 25 % 12,5 % 12,5 % Side 13 av 15

14 Vedlegg 4: Foreløpige tilbakemeldinger og erfaringer fra lærerne på Dal skole Lærerne ved Dal skole har evaluert bruken av nettbrett etter fire måneders bruk. Erfaringene er satt opp i stikkordsform slik: Fordeler: God opplæring Pene og raske resultater Motiverende Orden og struktur Tidsbesparende Med i tiden Økt kreativitet Variert undervisning Økt arbeidsinnsats Gode differensieringsmuligheter Tidlig kunnskap om IKT Lettere for vikarer De mangler ikke bøker Enklere kommunikasjon Tydeligere mål og kriterier Avdekker fort hvilke elever som faller ut Gode og trygge på fremføringer Ulemper: Glemmer blyanten litt i opplæringsfasen Tidkrevende i starten Småskolen: søkefunksjon er vanskelig - det kan komme opp mye upassende Også en utfordring at de små får tidlig kunnskap om IKT og henger med i teknologien. Vedlegg 5: Nye IKT-regler på Seiersten IPAD-prosjektet Seiersten ungdomsskole, regler og sanksjoner 1.) IPad-en din skal være et verktøy for økt læring 2.) IPad-en er skolens eiendom 3.) Kontoinnstillingene vil være låst slik at slik at du alltid bruker skolens Apple-ID 4.) Alle tilgjengelige App-er legges i Catalog. 5.) Elever og ansatte kan foreslå lærings-apper som skolen kan vurdere å legge tilgjengelig i Catalog. 6.) Alle elevene får omslag til Ipad-en slik at det øker muligheten for å ta vare på den, omslaget skal alltid være på 7.) Alle elevene får tastatur til IPad-en 8.) Når timen begynner, skal IPad-en være lukket 9.) Du skal oppbevare og bruke IPad-en din slik at den ikke blir ødelagt 10.) Du skal komme med den og forklare deg samme dag - eller neste - når den er blitt ødelagt 11.) IPad-en skal være oppladet til minst 80 % ved skolestart hver dag Side 14 av 15

15 12.) Det skal alltid være 1 GB minne tilgjengelig, vi lagrer på «skyen». 13.) Du skal alltid oppgi kilder også når du benytter deg av fagstoff delt med andre elever 14.) Du må holde deg innenfor norsk lov når du benytter IPad-en (for eks. regler for bildedeling, kopieringsrettigheter, mobbing etc.) 15.) IPad-en skal oppbevares i sekken din i klasserommet og ikke brukes i pauser og midttimene med unntak av skolearbeid på biblioteket eller avtalt med lærer (prøveordning ut skoleåret, vurderes i juni). Sanksjoner: 1.) Ved alvorlige brudd på nettbrettreglene, blir du uten Ipad for en periode bestemt av rektor/inspektør (alvorlige brudd er mobbing, spill, bevisst ødeleggelse, bruk i midttimene). Det vil bli vurdert å innkalle dine foresatte til møte på ettermiddag/kveldstid. 2.) Alvorlige brudd på reglene vil få avgjørende konsekvenser for oppførselskarakteren din, for eks. brudd på punktene 8-10 og i reglene over). 3.) Ved mindre brudd på reglene (for eks. ikke oppladet IPad, for lite minne tilgjengelig) settes ordensanmerkning. 4.) Du må erstatte IPad-en med halv nypris hvis den ødelegges med vilje, som for lærebøker og annet skoleutstyr når du har tatt av beskyttelsesdekselet eller når den ødelegges i pausene. Rektor avgjør eventuell erstatning i hvert enkelt tilfelle. Vedlegg 6: Uttalelse fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet tar saken til orientering med følgende kommentarer: Digitale læremidler er og vil i økende grad bli et naturlig verktøy og metode for læring i skolen. Samfunnet blir stadig mer digitalisert og skolen må henge med i denne utviklingen. Ved innføring av læringsbrett er det nødvendig at de som er utøvere i klasserommet er bevisst på hvordan og i hvilket omfang digitale læringsbrett skal brukes i skolen. I denne sammenheng må alle erfaringene og utfordringene fra pilotskolene på alle nivåer bli delt med de øvrige skolene. Bruken av verktøyet skal tilpasses fagstoff og metode og ikke omvendt. Skolene må legge opp til gode prosesser i personalet ved innføringen, også utover den praktiske opplæringen i bruken av læringsbrett. Dette for å få belyst alle forhold rundt fagplaner og læringsmål opp i mot bruken av digitale verktøy. Læringsbrettet bør i første rekke brukes der det faller naturlig og gir økt læringsutbytte. Undervisningen skal være variert både med tanke på faglig innhold, metode og verktøy. I denne sammenheng må man også ta hensyn til lærerens valg av metode i formidlingen av stoffet. Nils Dæhlen HTV og leder/utdanningsforbundet Frogn Side 15 av 15