Bærekraftighetsrapport 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftighetsrapport 2005"

Transkript

1 Bærekraftighetsrapport 2005

2 Innhold Leder 3 Dette er SAS Braathens 4 Innledning 6 Prinsipp om bærekraftighet 6 Målsetting: 6 HMS arbeidet 6 Miljøprisipper 7 Kvalitetssikring av miljødata 7 Sosiale og etiske retningslinjer 7 Sosialt engasjement og sponsorater 8 Samarbeid og partnerskap 9 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet - HMS 10 Kvalitetssystemet 10 HMS-tall 11 Yrkesskader 11 Skader, nestenulykker og farlige forhold 11 Sykefravær 12 Opplæring 13 HMS-program for HMS-UTVALG 13 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) 14 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) 14 AKAN-utvalget 14 Inkluderende arbeidsliv/attføring 15 Vernetjenesten 15 Hovedverneombud (HVO) 16 Verneombud (VO) 16 Bedriftshelsetjenesten 16 Ytre miljø 17 Miljøorganisasjonen 17 SAS Braathens miljøindeks Flyvirksomheten 20 Ulike miljøkrav 20 Mer effektiv bruk av drivstoff 20 Utslipp til luft i Utslippselementene 21 Utslippstall Flystøy 23 Flyflåten 24 Bakkevirksomheten 25 Glykol 25 Halon 26 Penta-bromdifenyleter (PentaBDE) 27 Kabinvirksomheten 28 Drikkevareemballasje 28 Økonomisk årsrapport 29 Rapporteringsprinsipper 30 Utslipp av avgasser fra flymotorer 30 Støy 31 Miljøindeks 31 Ansvarlig redaktør: Cathrine Foss Stene Kommunikasjonsdirektør OSLDD-K Kontakt: Tlf: Faks: E-post: Redaktør: Helge A. Hafstad Manager Flight Support & Environment OSLOR-H Kontakt: Tlf.: Mobil: E-post: Denne rapport finnes digitalt på Konsernpublikasjoner: Code of Conduct, forretningsetiske regler og retningslinjer for SAS Gruppen på norsk, dansk, svensk og engelsk finnes tilgjengelig i trykket form og digitalt på 2

3 Leder En målestokk for miljø Bærekraftighet er et fundament for SAS Braathens' virksomhet, og sammen med miljøspørsmål av strategisk betydning for selskapets fortsatte utvikling. Bærekraftighetsrapporten du nå holder i hånden, er den første som foreligger etter sammenslåingen av Scandinavian Airlines i Norge og Braathens. Den vil således bli målestokken for SAS Braathens i årene fremover når det gjelder internt og eksternt miljø. I SAS Braathens er det for øvrig en selvfølge at økonomi og miljøansvar henger nært sammen. Også arbeidet med å skape bærekraftighet bidrar til selskapets økonomiske utvikling. SAS Braathens gikk ut av 2005 med et økonomisk resultat på 526 millioner kroner før ekstraordinære poster. I løpet av året transporterte selskapet 8,8 millioner passasjerer. Kabinfaktoren på 65 prosent var høyere enn hva Scandinavian Airlines i Norge og Braathens hadde hver for seg ett år tidligere (henholdsvis 58,2 og 64,8 prosent). Drivstofforbruket hos SAS Braathens lå i fjor på 0,046 kilo pr. betalt passasjerkilometer (mot henholdsvis 0,058 og 0,048 hos de to tidligere selskapene året før). SAS Braathens har satt 2005 som sitt startår for miljøindeks, som viser virksomhetens miljøbelastning i forhold til produksjonen. Målet er at indeksen skal forbedres med gjennomsnittlig 1,5 enheter pr. år. Norge er det eneste landet i Europa som tar ut en CO2- avgift på flyginger innenriks. Avgiften ble i år satt opp fra 31 øre til 52 øre pr. liter drivstoff, noe som vil påføre SAS Braathens en kostnadsøkning på ca. 40 millioner kroner uten at det vil komme miljøet til gode. Sverige er i ferd med å innføre en såkalt miljøavgift på flyreiser, som vil gi penger i statskassen men lite til miljøet. Svenske flyselskaper har advart mot innføring av denne skatten, som truer med å undergrave de økonomiske forutsetningene for en rekke innenlandske flyruter. SAS Braathens, i likhet med SAS Konsernet som sådan, ønsker å få flyselskaper innlemmet i EUs ordning med kvotehandel med klimagasser. Sett fra vårt ståsted er dette den mest kostnadseffektive måten å redusere CO2- utslippene på, samtidig som det følger prinsippet om at forurenser skal betale. EU arbeider for at også flyselskaper som komme med i kvotehandelen fra og med SAS Konsernets styre vedtok i mai 2005 en Code of Conduct, et dokument med forretningsetiske regler og retningslinjer for relasjonene til medarbeidere, kunder, myndigheter, leverandører og andre interessenter. Dokumentet ble sendt ut til alle medarbeiderne i konsernet for ytterligere å befeste etiske holdninger på arbeidsplassen. HMS-arbeidet i selskapet og vernetjenesten er viktige brikker i arbeidet med sikkerheten på arbeidsplassen, som igjen har en effekt på bedriftskulturen. Tiltak for å redusere sykefraværet og selskapets satsing på Inkluderende Arbeidsliv (IA) er en del av vår langsiktige satsning på et selskap hvor det skal være godt å arbeide, slik at vi kan ha størst mulig fokus på våre kunder. Petter Jansen Administrerende direktør 3

4 Dette er SAS Braathens SAS Braathens er et heleid datterselskap i SAS-konsernet og flyr primært i Norge, samt mellom Norge og Europa. Selskapet er det største flyselskapet i Norge og har rundt 440 avganger i døgnet. Årlig frakter SAS Braathens om lag 9 millioner passasjerer. Resultatet for 2005 ble et overskudd før ekstraordinære poster på 526 millioner kroner. SAS Braathens er tuftet på Scandinavian Airlines i Norge og Braathens, begge med 60 års erfaring fra internasjonal luftfart.. Selskapet ble etablert våren SAS Braathens har et rutenett som per desember 2005 omfattet 36 destinasjoner fra Longyearbyen i nord til Las Palmas i sør. Rutenettet betjenes av totalt 52 Boeing 737-fly av typen -400/- 500/-600/-700 og I tillegg overtok SAS Braathens i 2005 den såkalte Vestlands-produksjonen mellom Kristiansund i nord-vest til Kristiansand i sør. Disse rutene betjenes av 6 Fokker 50-fly. I perioden fra etableringen i april 2004 og til våren 2006 vil SAS Braathens ha opprettet eller annonsert i alt 18 nye internasjonale ruter, totalt 40 ruter på inn- og utland. SAS Braathens har om lag 3750 medarbeidere. Hovedkontoret ligger på Fornebu, og hovedbasen for de flygende er Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg til virksomheten på Gardermoen har selskapet baser for de flygende i Trondheim og Stavanger. Selskapet har salgsmedarbeidere rundt om i landet fra Bodø i nord til Kristiansand i sør. SAS Braathens inngår i det globale Star Alliance-nettverket, sammen med resten av SAS-konsernet og 15 andre partnerselskaper. Star Alliance ble opprettet i 1997 som den første globale flyalliansen. De 16 partnerselskapene tilbyr mer enn flygninger daglig til cirka 840 destinasjoner i 155 land. SAS Braathens visjon er "Sammen skal vi skape flyglede". Vår misjon er å være garantist for at Norge har et enkelt, billig og fleksibelt flytilbud innen og til/fra Norge. SAS Braathens skal ta posisjonen som det best likte flyselskapet i Norge, med mer enn bare lave priser. Hva mener vi så med...mer enn bare lave priser? Gjennomgående innsjekking: Sparer passasjerene våre for tid og ekstra arbeid på flygninger som består av flere sammenhengende strekninger. Innsjekking via web 22 t før avgang: Gir passasjeren valgfrihet og sikkerhet. Tur-retur innsjekk ved flygning samme dag (uten bagasje). En klar fordel for forretningsreisende som liker å gjøre det enkelt. Interlining: Avtaler med andre selskaper gjennom IATA om aksept av hverandres dokumenter. Et verdensomspennende rutenett gjennom Star Alliance samarbeidet. Seating: Passasjerene kan få velge hvor de skal sitte. Ekstra service om bord på internasjonale flygninger: Alle ønsker ikke bare å fly så billig som mulig, noen ønsker også komfort på lengre flygninger. Det kan de velge. Gratis mat og drikke på Business og Economy Flex. Bedre plass til beina! Enkelte lavprisselskap har f.eks rundt 20 seter mer på deres 800-fly enn vi har. Personlig hjelp til booking etc via Reisesenteret: Det er fortsatt mange som ønsker å høre en stemme når de bestiller en flyreise. Vi flyr til «hovedflyplasser» det gir kort reise mellom flyplass og by. «Løvemat» til barna: Den lille ekstra oppmerksomheten til små gledesspredere som ikke bare foreldre men også tilstøtende medpassasjerer setter pris på. Ungdomsbillett/ standby-billetter. Aksept av UM: Små barn, 5 12 år, som reiser alene. Ikke alle lavprisaktører tilbyr dette. Lounge-tilgang for Business-passasjerer, Pandion og EuroBonus Gull medlemmer. EuroBonus-opptjening ved reiser til utlandet. Star Alliance-samarbeidet. Du kan tjene opp og benytte poeng på alle Star Alliance selskaper. 4

5 SAS Braathens er et av flere flyselskap og andre selskap som eies av SAS Group AB. Det er utviklet et sett retningslinjer i gruppen som skal fungere som en norm for de individuelle selskap, som i tillegg skal etterleve de lokale lovverk der det individuelle selskap er registrert og opererer. Hensikten med slike retningslinjer er å ha en felles norm på områder som: Bidrag til en bærekraftig utvikling HMS arbeidet Miljøprinsipper Kvalitetssikring av miljødata Sosiale og etiske retningslinjer Prinsipp om bærekraftighet Økonomisk vekst på lang sikt er ikke mulig uten å ivareta miljø og sosiale hensyn. Bare ved å balansere disse kan en oppnå langsiktig vekst og verdiskapning. SAS Braathens ønsker å måle sitt resultat ikke bare ved et rent økonomisk resultat, men også ved forbedringer av selskapets miljøpåvirkning og ved en positiv sosial påvirkning. SAS Braathens er en betydelig samfunnsaktør, og fyller en viktig rolle innen norsk infrastruktur. For å kunne bidra til en bærekraftig utvikling må selskapet ta i betraktning selskapets og gruppens økonomiske utvikling så vel som sosiale og miljømessige påvirkninger driften har. Selskapet har et ansvar for å styre utviklingen slik at økonomiske, etiske, sosiale og miljømessige hensyn balanseres. Den individuelle ansatte har i sitt daglige virke ansvar for å ta de miljømessige og sosiale hensyn den enkeltes stilling krever, og med det bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning. Målsetting: SAS Braathens har som målsetting å være en aktør som skaper en langsiktig verdiøkning for sine aksjonærer. For å oppnå dette ønsker selskapet å fokusere på en bærekraftig utvikling ved å balansere økonomisk vekst, miljøforbedringer og sosialt ansvar Dette krever at vi tar miljømessige og sosiale hensyn, og at vi har respekt for det kulturelle mangfold som en integrert del av forretningsvirksomheten. SAS Braathens har utviklet og vil videre utvikle relevante mål og strategier for å oppnå dette. HMS arbeidet, miljømålsettinger, medlemskap i UN Global Compact, selskapets satsning som Inkluderende Arbeidsliv (IA) bedrift dette er eksempler på konkrete tiltak for fremtidig bærekraftighet. HMS arbeidet Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) er en viktig faktor i driften av SAS Braathens. Selskapets ledelse har det overordnede ansvaret for HMS i bedriften, men dette skal være og er en prioritert lederoppgave for ledere på alle nivåer. Målsettingen er at virksomheten vår ikke skal forårsake ulykker, skader eller fare for helserisiko. Det er definert klare mål og prosedyrer for HMS-arbeidet, og HMS skal være integrert i alle prosjekter og aktiviteter som iverksettes. Likeledes skal erfaringer underveis flyte andre veien slik at prosedyrer og praksis holdes oppdaterte. HMS arbeidet er utfyllende beskrevet i HMS delen av denne rapporten. Miljøprisipper: SAS Braathens har som mål å redusere mest mulig de miljøpåvirkninger som følger av selskapets drift. Den flyflåten SAS Braathens har overtatt fra SAS og Braathens gir selskapet en god start. Flyflåten består av moderne drivstoffseffektive og støysvake fly. SAS Gruppen har videre vedtatt at dens miljøstandard skal være likeverdig med standardene til sine fremste konkurrenter. SAS Braathens starter i en allerede god posisjon som er et resultat av kontinuerlige forbedringer av miljøprestasjonen både fra SAS og fra Braathens. SAS Braathens har en målsetting om kontinuerlig forbedring, og vil bruke selskapets miljøindeks for å måle dette. Selskapet har en målsetting om en forbedring på 1,5 enheter per år over de neste tre år. Detaljer om miljøindeksen står i kapittelet om rapporteringsprinsipper. SAS Gruppens målsettinger og miljøaktiviteter skal koordineres og harmoniseres med målsettingene for annen produksjon, kvalitet og økonomi. SAS Braathens deltar aktivt i SAS Gruppens koordineringsforum, Sustainability Group, der alle miljøansvarlige for selskapene i gruppen møtes jevnlig. Kvalitetssikring av miljødata SAS Braathens miljødata skal ha en slik kvalitet at de tilfredstiller de krav som stilles av SAS Gruppens miljørevisor, Deloitte AB. SAS Braathens miljødata revideres p.t. ikke separat, men inngår i revisjonsgrunnlaget for revisors gjennomgang av Scandinavian Airline Businesses i SAS Gruppen. SAS Braathens har som målsetting at selskapets miljøorganisasjon skal drives etter prinsippene i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring, og at omleggingen skal være ferdig i løpet av Det er ikke tatt stilling til om det skal søkes om sertifisering av dette, dog er intensjonen at det gjøres revisjoner av systemet av revisorer fra andre interne sertifiserte selskap. 5

6 Sosiale og etiske retningslinjer UN Global Compact SAS-gruppens leder Jørgen Lindegaard har i et brev til de Forenede Nasjoners (FN) generalsekretær Koffi Annan den 1. juli 2003 bekreftet vår støtte til UN Global Compact på vegne av gruppen og selskapene i gruppen. UN Global Compact bygger på 10 prinsipper om menneskerettigheter, fagforeningsstandarder, miljø og forretningsetikk. SAS Braathens støtter de ti prinsippene og har innarbeidet disse i styringsdokumenter som selskapets HMS og ytre miljø håndbok, og i selskapets standardkontrakter. De ti prinsippene er: Menneskerettigheter Prinsipp 1: Næringsvirksomheter skal støtte og respektere vern av internasjonalt bekjentgjorte menneskerettigheter Prinsipp 2: Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Fagforeningsstandarder Prinsipp 3: Næringsvirksomhet skal forsvare den frie organisasjonsretten og en effektiv anerkjennelse av retten til kollektive tarifforhandlinger Prinsipp 4: Fjerne alle former for tvangs- og pliktarbeide Prinsipp 5: Effektivt avskaffe barnearbeide Prinsipp 6: Eliminere diskriminering i forhold til ansettelse og yrke SAS Braathens støtter aktivt de ti prinsippene og har utformet og praktiserer foretningsprinsipper i henhold til disse. Her kan kort nevnes noen eksempler: Respekt for menneskerettighetene Full fagforeningsfrihet og et aktivt samarbeid med fagforeninger, i skrivende stund har SAS Braathens formelle avtaler med 10 fagforeninger En flypark med moderne drivstoffseffektive og støysvake fly Aktivt arbeid for å forbedre operative prosedyrer med tanke på redusert forbruk av drivstoff og mindre støyforurensing Et miljøstyringsprogram med rapportering, programmet skal utvikles videre med basis i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring Et aktivt forhold til anti-korrupsjon, herunder innarbeiding av klausuler i kontrakter og retningslinjer for ansatte Sponsorering og støtte til utvalgte organisasjoner og enkeltarrangementer innen idrett, kultur og samfunnsengasjement. Utgiving av et eget hefte om forretningsetiske regler og retningslinjer til alle ansatte. Miljø Prinsipp 7: Næringsvirksomhet skal støtte et føre var prinsipp i forbindelse med miljøutfordringer Prinsipp 8: Iverksette tiltak for å fremme et bedre miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi Anti korrupsjon Prinsipp 10: Næringsvirksomheter skal arbeide mot alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser. 6

7 Sosialt engasjement og sponsorater SAS Braathens har innen områder som kultur, idrett og samfunnsengasjement valgt ut noen organisasjoner og enkeltarrangementer for sponsorater. I 2005 var dette: Norges Fotballforbund Norges Idrettsforbund Redd Barna Nobels Fredspriskonsert Norge 100 år Arctic Mandela konsert Ulike lokale kulturarrangement SAS Braathens stiller flere krav til et sponsorat. Det skal bidra til å bygge vår internkultur. Sponsoratene må harmonisere med våre verdier og bygge opp om det inntrykk vi ønsker at markedet skal ha av oss som flyselskap. Det skal styrke merkevaren SAS Braathens, og kunne brukes overfor våre kunder. Samarbeid og partnerskap SAS Braathens har et samarbeid med Forsvaret og Utenriksdepartementet der 2 spesialutrustede ambulansefly med medisinsk personale og kapasitet for opp til 24 bårer skal kunne sendes av gårde på henholdsvis 24 og 48 timers varsel. Efter tsunamien som rammet land rundt det Indiske Hav i julen 2004 ble dette samarbeidet aktivert og 2 fly utførte i perioden 28. desember 2004 til 5. januar flyvninger til Thailand. Disse brakte tilbake ca. 170 pasienter, hvorav 45 var sengeliggende. SAS Braathens samarbeider fra tid til annen med studenter, høyskoler, universiteter og andre institusjoner som ønsker dette om oppgaver og studier med fokus på luftfart, herunder miljø. I 2005 bidro SAS Braathens med informasjon og data til 2 hovedoppgaver. Selskapets ansatte har bidratt direkte, blant annet gjennom tiltak som: For SOS Barnebyer er det et langsiktig tiltak blant selskapets ansatte der en rekke frivillige trekkes månedlig i lønn med et bidrag. De ansatte er samlet blant SOS Barnebyers største bidragsytere i Norge. Juleflyaksjonen for vanskeligstilte gikk i 2005 for tredje gang til Estland. Juleflyaksjonen har 17 års historie i SAS, men også Braathens organiserte juleflyaksjoner i flere år. SAS Braathens bidro med å stille et fly gratis til rådighet, men støtten fra ansatte sammen med små og store aktører i norsk næringsliv var stor at 7 trailere måtte kjøre den lasten det ikke var plass til i flyet. Det er allerede godkjent at SAS Braathens stiller med fly for aksjonen i

8 HMS Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet HMS I SAS Braathens arbeides det systematisk og målrettet på alle plan med helse, miljø og sikkerhet. Selskapets ledelse har det overordnede ansvar for dette arbeidet, og det overordnede målet er at virksomheten ikke skal forårsake ulykker, skader eller skape fare for helserisiko. SAS Braathens skal: Ha klare mål, strategier, handlingsplaner og prosedyrer for HMS-arbeidet, integrere HMS i planlegging og gjennomføring av alle prosjekter og aktiviteter som iverksettes, og aktivt benytte erfaringsoverføring for oppdatering av prosedyrer og praksis Ha ledere på alle nivå som ser på bedring av helse, miljø og sikkerhet som en prioritert lederoppgave Gi medarbeidere innflytelse og medbestemmelse i beslutningssaker som angår deres faglige, helsemessige og sosiale utvikling, kontinuerlig oppdatere kunnskap om helse, miljø og sikkerhet, og medvirke til at alle medarbeidere tar ansvar og viser aktivt engasjement i HMS-arbeidet Rapportere og korrigere alle farlige forhold, farlige handlinger eller tilløp til slike, og foreta registrering og kartlegging av alle HMS-relaterte forhold som kan påvirke utførelsen av arbeidet Gjennomføre målrettede systemrevisjoner og verifikasjoner SAS Braathens har et HMS-program som beskriver hvilke planer selskapet har for gjennomføring av HMS-relaterte aktiviteter. Hvert enkelt funksjonsområde utarbeider sine aktivitetsplaner som er i tråd med de mål og temaer som er beskrevet i programmet. Kvalitetssystemet SAS Braathens kvalitetssystem dekker forhold relatert til helse, miljø og sikkerhet, samt det ytre miljø. Selskapets HMS-styringssystem er beskrevet i HMS og miljøhåndboken. Håndboken gjelder for alle SAS Braathens aktiviteter og omfatter selskapets og myndighetenes krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsstyring. I prinsippet skal alle uhell, skader eller tap på tredje parts liv og eiendom kunne forhindres. Uhell og ulykker skal avverges i organisasjonen, og virksomheten skal minimalisere eventuelle skader på det ytre miljø og samfunnet. SAS Braathens har utviklet et kvalitetsprogram for kontroll og tilsyn av fly- og bakkeoperasjoner. Kvalitetsavdelingen, som er uavhengig av linjeorganisasjonen, er ansvarlig for gjennomføring av tilsyn. HMS-tall SAS Braathens startet sin operative virksomhet (AOC) 1. april 2005 og har vært igjennom et stort omstruktureringsarbeid. På grunnlag av dette har selskapet bestemt at 2005 skal være et basisår. Dette medfører at det i denne årsrapporten ikke er oppgitt statistikker som refererer til tidligere år. De divisjonsvise tiltaksplanene som ble utarbeidet for 2005 er satt opp etter den tidligere selskapsorganisasjonen og disse planene ble fulgt opp gjennom hele året med de påførte forandringer som dette medførte. Fra 1. januar 2005 ble operativt personell fra SAS Norge virksomhetsoverført til SAS Braathens. Fra samme dato ble de leid tilbake fra SAS Braathens til Scandinavian Operation Management (SAS-SOM). Tilbakeføring av nevnte personell til SAS Braathens vil skje samtidig med overføring av fly, og dette forventes fullført i løpet av april

9 HMS Yrkesskader Følgende tabell viser måltall for 2005 og 2006, samt et samlet resultat for 2005 for personell som inngår i SAS Braathens AOC og for SAS Braathens personell som er utleid til SAS-SOM. Det langsiktige mål er en H- faktor på 0 (ingen personskader med fravær). Delmål SAS Braathens 2006 Delmål SAS Braathens 2005 Totalt for SAS Braathens 2005 H (fraværsskadefrekvens) = ant. fraværsskader x 1 mill./total arb.tid i timer < 5,0 < 2,0 5,65 F (fraværsfrekvens) = tid tapt i timer x 1 mill./ total arb.tid i timer < 10,0 < 6,0 S (total skadefrekvens) = total ant. skader x 1 mill./ total arb.tid i timer < 25,0 < 20,0 14,03 T (tilløp til skade) = ant. tilløp til skade/ totalt antall skader > 1,5 > 1,5 Totalt registrerte yrkesskader 72 Skader som medførte fravær ut over skadedagen 29 Skader uten fravær 43 Skader, nestenulykker og farlige forhold Totalt ble det registrert 72 yrkesskader i Av disse skadene var det 29 som medførte fravær utover skadedagen. Det ble registrert 20 yrkesskader for SAS Braathens AOC personell, hvorav fem medførte fravær. For personell utleid til SAS-SOM AOC ble det registrert 52 yrkesskader, der 24 medførte fravær. Arbeidsoppgavene til våre ansatte er forskjellige, og ulike grupper ansatte er utsatt for ulike typer skader. Det er de kabinansatte som er den yrkesgruppen som er mest utsatt for skader (86 % av registrerte skader i 2005). De dominerende skadetypene er støt/treff, sammenstøt og fall. Uoppmerksomhet fra operatør/prosedyreavvik, turbulens, oppgis som hyppigste årsaksforhold. Det ble registrert kun én tilløpsrapport for farlige forhold i Målt i forhold til faktisk antall skader, tilsvarer dette en T-verdi (tilløp til skader/ant. skader) på 0,01, noe som er veldig lavt. Tilløpsrapportering er et viktig virkemiddel for å forebygge skader, og ansatte oppfordres til å rapportere alle skadetilløp. Dette kan være hendelser, forhold eller handlemåter som kan føre til feil, skade eller arbeidsbetinget sykdom eller plage hvis forholdet ikke blir endret. Bare ved å fange opp slike situasjoner og analysere de bakenforliggende årsakene, kan en korrigere og sette i verk preventive tiltak som bidrar til at farlige forhold unngås i fremtiden. Skader fordelt på yrkesgrupper Kabinansatte 86% Reisenteret 8% Kapteiner/styrmenn 6% 9

10 HMS HMS-program for 2006 Sykefravær 10% 8% Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har definert HMS-tema / fokusområder for Disse skal være grunnleggende for aktivitetsplanene til de ulike funksjonsområdene. 6% Spesiell fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet 4% 2% 0% 2005 Mål 2005 Mål 2006 Helse/sykefravær Personsikkerhet Sykefravær Tiltak for å redusere sykefraværet vil alltid være en høyt prioritert oppgave i selskapet, og det rettes betydelig innsats mot avdelinger/virksomhetsområder med spesielt høyt fravær. Fraværsstatistikkene skal gi selskapet oversikt over både totalt og avdelingsvis fravær, og vil dermed være et hjelpemiddel som gir selskapet muligheten til å iverksette tiltak for å redusere fraværet. Statistikkene legges ut på intranettet, samt at den presenteres og gjennomgås i de lokale og sentrale arbeidsmiljøutvalg, LAMU og AMU. Det totale sykefravær i SAS Braathens var 8,6 % i Noe av det høye sykefraværet kan skyldes ekstra belastning i forbindelse med omorganisering/integrasjon. I det videre HMS-arbeidet vil sykefravær være et prioritert område Opplæring Opplæring blir ivaretatt i henhold til en egen opplæringsplan, og det gjennomføres internt tilpassende kurs av passende varighet. Verneombud og medlemmer av AMU/LAMU gis den opplæringen som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte. HMS-utvalg SAS Braathens har en rekke utvalg som skal ivareta de ansattes interesser innenfor arbeidsmiljø- og helsespørsmål: Arbeidsmiljøutvalg (AMU) Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (AMU) i SAS Braathens er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i selskapet. Sentrale saker i 2005 har vært: Opprette underutvalg, LAMU, AKAN, IA/AT. HMS program Inndeling av verneområder Sykefraværsstatistikk Yrkesskadestatistikk Arbeidsreglement Tjenestegjøringsbestemmelser Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) LAMU er et underutvalg av selskapets sentrale Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Utvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hensikten med LAMU er å legge forholdene til rette for en aktivisering av samarbeidet innen de enkelte funksjonsområdene i tråd med de anbefalinger som er gitt i hovedavtalen LO/NHO. Viktige punkter for LAMU møter er: Referater fra AMU Status for egen HMS handlingsplan Status for sykefravær, yrkesskader, handlingsplan for bedriftshelsetjenesten, attføring, overtidsforbruk. Oppfølgings- og nye saker 10

11 HMS HMS-utvalg AMU (Arbeidsmiljøutvalg) LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Adm. personell LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Reisesentra LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Operations AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani IA/AT Inkluderende arbeidsliv/ attføring AKAN-utvalget SAS Braathens er tilsluttet Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN). Dette utvalget skal føre tilsyn og organisere AKAN-arbeidet. Ved at AKAN rapporterer til AMU, er AKAN-arbeidet forankret i selskapets ledelse og hos de ansatte. AKAN-utvalgets oppgaver er å: Være pådriver for en aktiv og tidsmessig politikk på rusmiddelområdet Organisere og legge forholdene til rette for et aktivt og hensiktsmessig AKAN-arbeid Drive internt opplysningsarbeid og gi jevnlig informasjon om AKAN-opplegget Utarbeide og vedlikeholde en intern informasjonsbrosjyre Ta initiativ til/påse at personell har de kunnskaper som ansees nødvendig Påse at AKAN-arbeidet på den enkelte avdeling og stasjon fungerer i henhold til sine forutsetninger Brukes som rådgivende organ Inkluderende arbeidsliv/attføring (IA/AT) SAS Braathens har sluttet seg til intensjonsavtalen om Inkluderende Arbeidsliv og undertegnet samarbeidsavtalen med trygdeetaten. Selskapet har valgt at målene med IA-arbeidet skal være å redusere sykefraværet og følge opp egne ansatte, inkludere egne arbeidstakere med redusert funksjonsevne, samt ta vare på eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft for å motvirke tidlig avgang fra arbeidslive Implementering ble gjort på Cabin-avdelingen i 2004 og på Reisesenter i Øvrige avdelingene i selskapet, som tidligere ikke var tilsluttet ordningen, ble forberedt iverksatt fra 1. januar Forberedelser for implementeringen ble startet i 2005 og opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud ble igangsatt for å være klar for iverksettelse. I desember ble det klart at ny IA-avtale ville bli undertegnet av partene i arbeidslivet samt regjeringen for videreføring fra 1. januar 2006 og ut I den nye avtalen ville de samme målene og visjonen bli videreført. I tillegg ville det bli forsterket fokus på inkludering og jobbnærvær samt forebygging av sykefravær og hvordan hindre "utstøting" fra arbeidslivet og få de som står utenfor, inn igjen i arbeidslivet. IA/AT-utvalgets oppgaver er: Sikre aktivt samarbeid mellom ledelse og medarbeidere innen IA-området Hente kunnskap og erfaring fra andre IA-bedrifter, og kombinert med egne erfaringer, utforme og videreutvikle målrettede tiltak innen IA-området Sikre rutiner som muliggjør en aktiv bruk av Arbeidslivssenteret lokalt Sikre kompetanseutvikling inne IA-området, med særlig vekt på lederens ansvar Etterprøve og kontrollere IA-arbeidet i den enkelte divisjon i selskapet Uforme mål og aktivitetsplan for eget arbeide Vernetjenesten Selskapets funksjonsområder er inndelt i verneområder med tilhørende verneombud. Innen Operations er det 7 verneområder og innen Salg og Reisesentra er det 8. Verneombudsordningen skal se til at arbeidet innen helse, miljø, sikkerhet og ytre miljø fungerer som forutsatt. Hovedverneombud (HVO) HVOs viktigste arbeidsoppgave er å koordinere verneombudene i funksjonsområdene og påse at de får den opplæring de trenger for å kunne utføre de oppgaver som ligger til funksjonen. Hovedverneombudet sitter som fast representant i det sentrale arbeidsmiljøutvalg. Verneombud (VO) Verneombudet er arbeidstakernes representant i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal delta i regelmessig kartlegging av arbeidsmiljøet sammen med leder. De skal også delta aktivt i problemløsende arbeid, og engasjere seg i HMS-arbeidet. Verneombudet velges blant arbeidstakere innenfor hvert verneområde. Bedriftshelsetjenesten SAS Braathens har inngått en leveranseavtale med SAS HMS avdeling Norge om kjøp av bedriftshelsetjenester/hms-tjenester etter behov. HMSleveranser bestilles og ses i forhold til en avtalt ressursbank. Ressursbanken inneholder følgende tjenester: Langsiktig miljøarbeid Trivsel og nærvær Å få medarbeidere tilbake til arbeid 11

12 Ytre miljø Ytre miljø SAS Braathens presenterer med dette sin første miljørapport. Vi vil benytte år 2005 som basisår for videre måling av miljøforbedring, og presenterer dermed i år ingen historikk. For tidligere miljøresultater henvises det til de individuelle årsberetninger og miljørapporter for SAS og for Braathens. Enhver transportvirksomhet innebærer noen grad av miljøpåvirkning. Et flyselskap som SAS Braathens påvirker miljøet på flere måter, både i luften og på bakken. Dette gjelder: Flyvirksomheten med i første rekke utslipp til luft og støy, men også med generering avfall og nødvendig kjemikaliebruk som for eksempel avisingsveske Teknisk bakkevirksomhet med energi og drivstoffbruk, kjemikaliebruk, vannforbruk, støy og utslipp til bakke og/eller luft Kontorvirksomhet der påvirkningen er energi til kontordriften, arealbruk, vannforbruk og generering av avfall. Innkjøp, forbruk og logistikk er andre bakkerelaterte miljøaspekter, samt miljøvurderinger av innkjøp SAS Braathens satser bevist på å ha et nøyaktig miljøregnskap og et bevist forhold til selskapets miljøpåvirkning. Dette er en forutsetning for at vårt kontinuerlige forbedringsarbeid skal ha effekt, og sikre at vi retter innsatsen mot der den reelle nytten er størst. SAS Braathens ønsker spesielt å fokusere forbedringsarbeidet mot miljøaspekt som oppfyller følgende kriterier. Forholdene er lov- eller regelverksregulert Mengde og/eller type avfall og/eller utslipp er av vesentlig betydning Utslippene eller avfallet kan bidra til langsiktig målbar miljøpåvirkning Det foreligger risiko for at utslippene og/eller avfallet kan bidra til en ikke bærekraftig utvikling Utslippene/avfallet er gjenstand for stor oppmerksomhet hos selskapets eiere, av våre kunder og/eller av samfunnet generelt SAS Braathens har som mål at selskapets miljøindeks og miljøregnskap skal være en integrert del av selskapets virksomhetsstyring. Miljøregnskapet viser hvordan selskapet ligger an i forhold til de forbedringsmål som settes. Miljøorganisasjonen SAS Braathens har opprettet en egen miljøorganisasjon som har som oppgave å drive miljøarbeidet og miljørapportering i selskapet basert på disse målsettingene: Videreutvikle miljøstyringssystemet i tråd med prinsippene i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring. Benytte moderne teknologi for reduksjon av støy og avgasser. Benytte avfallssystematikk etter anerkjente prinsipper Linjeansvar med aktiv medvirkning. Systematisk arbeid for forbedringer i alle våre virksomhetsområder Kvantifisere mål, løpende målinger og korreksjon for avvik Gjennom læring og bevisstgjøring skape gode holdninger og adferd Stille samme krav til selskapets leverandører som til oss selv Samordne revisjon og tilsynsvirksomhet. Miljøorganisasjonen er organisert som en del av kvalitetsavdelingen med tanke på den kompetansen kvalitetsavdelingen innehar i ISO prosesser, revisjonsprosedyrer og avviksbehandling Miljømålsettinger for SAS Braathens 2006 Starte arbeidet med videreutvikling av miljøstyringssystemet i tråd med ISO Informasjonsarbeid med hovedfokus rettet mot ledelse og mellomledere Aktiv deltagelse i pågående prosjekt for effektivisering av drivstofforbruk og reduksjon i utslipp av forurensende gasser til atmosfæren Forbedre kildesortering av avfall Forbedre returprosent på returandel av drikkevareemballasje Utarbeide og avholde kurs i etikk for innkjøpere i samarbeide med innkjøpsavdelingen Utarbeide miljødata for SAS Gruppens årsrapport for 2005 og utarbeide SAS Braathens egen rapport for 2005 Delta aktivt i SAS Gruppens miljøgruppe; Sustainability Group Utvikle SAS Braathens rapport videre som bærekraftighetstsrapport Fra 2006 rapporten utgi en kondensert Sustainability Report på engelsk Målet er å forbedre selskapets miljøprestasjoner, øke den sosiale og etiske handlingsevnen og synliggjøre selskapets resultater. 12

13 SAS Braathens miljøindeks 2005 Miljøindeksen er et prestasjonsparameter som sammenfatter miljøprestasjon for SAS Braathens hovedvirksomhetsområder i året som har gått. Basisverdien er 100. Lavere verdier indikerer at miljøbelastningen som følge av selskapets virksomhet er redusert sammenlignet med basisåret, høyere verdier viser at miljøbelastningen har økt. SAS Braathens basisår for indeksen er satt til år 2005, da dette er første hele driftsår for selskapet i sin nåværende form. Mye forbedringsarbeid er imidlertid allerede utført av SAS og i Braathens de siste ti år. Miljøindeksen er den samme som brukes i øvrige flyselskap i SAS Gruppen. Indeksens utregning er beskrevet i kapitlet for rapporteringsprinsipper. Indeksen er et tema under ledelsens gjennomgang som gjøres halvårlig. SAS Braathens har et mål å forbedre indeksen med 1,5 poeng årlig de neste tre år. SAS Braathens miljøindeks 2005 SAS Braathens Hovedindeks Delindeks 100 Fly 100 Kabin 100 Bakke 100 I denne rapporten presenteres data som direkte resulterer fra SAS Braathens virksomhet. Der data representerer indirekte resultater på grunn av for eksempel innkjøp av tjenester, presenteres ikke tall. Dette for å unngå dobbeltrapportering. 13

14 Ytre miljø Flyvirksomheten SAS Braathens opererte i 2005 et rutenett som pr. 31. desember inkluderte 16 norske og 22 utenlandske destinasjoner i tillegg til en rekke charterdestinasjoner. Det ble totalt fløyet flyvninger til 190 flyplasser i 46 land fordelt hovedsakelig i Europa, men også i Afrika, Midt-Østen og Fjerne Østen. Reykjavik Trondheim Ulike miljøkrav Miljøkrav og miljøtiltak varierer i dag betydelig fra land til land. Norge har en CO2 avgift på innlands flytrafikk, Sverige har en avgift basert på NOX, men vurderer ytterligere passasjeravgifter med miljøbegrunnelse. Noen flyplasser i England justerer landingsavgiften i forhold til utslipp av NOX ved avgang. EU Kommisjonen vurderer tiltak på miljøsiden, og har blant annet engasjert CE Delft i Nederland til å gjøre en studie på dette. SAS Braathens har engasjert seg i spørsmålet gjennom sitt medlemskap i International Air Carrier Assosiation (IACA) og SAS har gjort det samme gjennom sitt medlemskap i Association of European Airlines (AEA). SAS og SAS Braathens har felles plattform i dette arbeidet. I hovedsak er de tiltak kommisjonen vurderer i to hovedgrupper, enten ved miljøbaserte avgifter, eller ved at luftfart inkluderes i det CO2 kvotehandelsystemet som er etablert i Europa. SAS og SAS Braathens har den klare holdning at CO2 kvotehandelssystemet er det beste av de to valgene, og det eneste av de to valgene som vil utgjøre et reelt miljøbidrag fra de forskjellige industrier i Europa. Luftfartens bruk av fossilt brennstoff er direkte teknologistyrt og i tillegg avhengig av tekniske sertifiseringer av flere myndigheter. Der er derfor vanskelig å omstille til andre energibærere på kort sikt. Luftfart vil derfor under et CO2 kvotehandelssystem være avhengig å kunne kjøpe kvoter for de utslipp som går ut over de kvoter som eventuelt blir tildelt. Dette forutsetter igjen at luftfart er med i systemet på lik linje med andre industrier der effektivisering og overgang til andre energibærere er enklere, slik at det finnes kvoter å kjøpe. SAS Braathens direkteruter til Europa Dublin Aberdeen Manchester London Bergen Oslo Stockholm Sandefjord Stavanger Kristiansand København Amsterdam Berlin Düsseldorf Brussel Frankfurt Praha Wien Paris Zürich Milano Nice Roma Barcelona Napoli Madrid Palma Lisboa Alicante Malaga De grå linjene viser SAS Braathens rutenett ved årsskiftet 2005/2006 De røde linjene viser SAS Braathens nye ruter med oppstart fra våren Las Palmas

15 Longyearbyen Kreta/Chania Athen Mer effektiv bruk av drivstoff SAS Braathens er sammen med SAS i gang med et prosjekt for drivstofføkonomisering. Forstudiene gir løfte om reelle reduksjoner på forbruk av drivstoff uten at det på noen måte skal influere sikkerheten negativt. Tvert i mot ser det ut til at noen tiltak kan ha en positiv innvirkning på sikkerheten samtidig som drivstoff spares. Et eksempel på dette er kontinuerlig nedstigning (continous descent) som skal gi en jevn nedstigning fra marsjhøyde til landing på flyplass i motsetning til dagens system som er basert på klareringer til lavere og lavere nivåer med flate segmenter innimellom. Kontinuerlig nedstigning krever mindre drivstoff og gir for lufttrafikktjenesten en enkel og forutsigbar rute som resulterer i mindre kommunikasjon mellom flygeleder og pilot. Dette har positiv effekt, henholdsvis på miljø og sikkerhet. Et annet prosjekt som forventes å gi både miljø og sikkerhetsgevinster er "Single European Sky" (SES), et prosjekt som drives av Eurocontrol. SES skal gi er mindre komplekst luftrom og mer direkte ruteføringer som resultat. Dagens situasjon gir ofte ruteføringer som er 8-12 % lengre en storsirkeldistansen mellom to flyplasser. Storsirkeldistansen er den kortest mulige distansen, og vi forventer ikke å kunne nå helt ned i denne på grunn av blant annet inn og utflyvninger og effekter av vær og vind. En god rute bør kunne forventes å ligge mellom 2-5 % over minste distanse. SAS Braathens benytter Dynamic Route Construction (DRC) på de strekninger der det er flere alternative ruteføringer mellom flyplassene, i hovedsak mellom Nord- og Syd-Europa, slik at vindforhold og alle operativt tilgjengelige ruteføringer vurderes. Dernest velges den ruteføring som gir en best løsning av hver flygning. Dette gir mindre bruk av drivstoff og dermed både miljømessig og økonomisk gevinst. Det vil i årene fremover også bli utviklet mer aerodynamisk effektive fly og motorer med enda bedre utslippstall og mindre støy. Arbeidet er allerede i gang og eksempelvis viser beregninger av Boeing 787 klart bedret drivstofføkonomi og mindre støy. En utfordring ligger for motorprodusentene å sikre forbedringer av utslipp, spesielt av CO2 og NOX, samtidig med at også støyen senkes. Det er forholdsvis enkelt å forbedre én av disse tre elementer, og bare noe vanskeligere å forbedre to elementer. Dette skjer da på bekostning av de to eller det ene gjenværende element. Det er langt vanskeligere å forbedre alle tre elementene, men det er det som er utfordringen og målet for fremtidens flymotorer. SAS Braathens rutenett innenlands Kristiansund Molde Ålesund Bergen Haugesund Stavanger Trondheim Tromsø Bodø Kristiansand Bardufoss Harstad/Narvik Oslo Alta Lakselv Det vil fortsatt ta flere år før et nytt fly på størrelse med Boeing 737 med vesentlig bedret teknologi ser dagens lys. Forstudier hos Boeing antyder rundt SAS Braathens vil ta initiativ overfor Boeing med henblikk på utviklingen av flyet, blant annet av dets miljøprestasjon. For de nærmeste år vil vår fokus ligge på de på forbedringer av de prosedyrer og prosesser som gjør dagens produksjonsmidler mer effektive. Kirkenes 15

16 Ytre miljø Utslipp til luft i 2005 Utslipp til luft er den mest vesentlige miljøpåvirkningen for SAS Braathens. Det er to gasser, vanndamp (H2O) og karbondioksid (CO2) som til sammen utgjør hoveddelen av utslippene med 99,4 %. Av de resterende utslippene så er de største nitrogenoksider (NOX) og karbonoksid, også kjent som kullos, (CO) som utgjør ca 0,55 %. Resten utgjøres av små mengder svoveldioksid og uforbrente hydrokarboner. I tillegg kommer noe støv og partikler fra forbrenningen. Utslippselementene Karbondioksid CO2 Karbondioksid er naturlig bestanddel i atmosfæren og en viktig gass i det biologiske kretsløpet og i plantenes fotosyntese. Gassen har også en klimavirkning ved å redusere mengden langbølget varmestråling som slippes fra jorden og ut av atmosfæren. Andelen av CO2 i atmosfæren viser en stigende kurve og det er stor forskningsmessig enighet om at menneskelig aktivitet er en større eller mindre del av grunnen til økningen. Vanndamp H2O Vanndamp er den mest synlige delen av utslippene, kondensstripene efter et fly høyt oppe er vanlig fenomen på himmelen. Oftest forsvinner stripene relativt hurtig, men om forholdene er riktige så bidrar vanndampen sammen med små sotpartikler til å danne såkalte cirrus-skyer. Ved slike forhold kan resultatet bli skyer med forholdsvis lang levetid. Skyer generelt sett har en lokalt oppvarmende effekt, eksempelvis er en klar natt som regel kaldere enn en overskyet en, mens den globale effekten er mer usikker da man er usikre på om den økte refleksjonen av sollys på oversiden bidrar til avkjøling av atmosfæren. Karbonoksid CO Karbonoksid eller kullos er et resultat av ikke fullkommen forbrenning og mangler et oksygenatom på dannelsen av CO2. Gassen er ustabil i atmosfæren og antas å ha kort levetid før den går over i CO2. Gassen er antatt å ha en globalt oppvarmende effekt. Nitrogenoksid NOX NOx er en gruppe gasser der nitrogendioksid (NO2) utgjør hoveddelen, men også andeler av lystgass (N2O) og nitrogenoksid (NO) er inkludert. Gassene har negative helseeffekter på mennesker. De har også en rolle i den atmosfæriske kjemien, blant annet ved dannelsen av atmosfærisk ozon. Flere rapporter på forskning om lokal luftkvalitet rundt flyplasser peker på at luftfart har liten innvirkning på den lokale luftkvaliteten. Uforbrente hydrokarboner - HC Dette er små mengder uforbrent drivstoff som sammen med små mengder sot og partikler kan virke som små kjerner for kondensering av damp, og dermed bidra til økt skydannelse. Svoveldioksid SO2 Svoveldioksid kommer fra små menger svovel i drivstoffet. Svovel er en urenhet i Jet-A1 drivstoff, og forekomsten varierer i fra 0 % til maksimalt 0,2 % i drivstoffet. Mengden er avhengig av den råoljen som er benyttet. Utslippet av SO2 er dermed variabelt. Miljøeffekten av SO2 utslipp er atmosfæriske reaksjoner som resulterer i sur nedbør. Den forekomst av sur nedbør man ser blant annet i Norge har sin hovedsakelige årsak i kraftproduksjon med for eksempel kull der svovelforekomsten kan være langt høyere. Utslippstall 2005 Miljøregnskapet viser utslippstall basert på en deling på innlands rutevirksomhet og øvrig flyvning, herunder internasjonal rutevirksomhet og charter. Flyvninger CO2 H2O CO NOX HC SO2 Innland rute t t t t 288 t 191 t Internasjonal* t t 644 t t 108 t 136 t Total t t t t 396 t 327 t Andel 71,4 % 28,1 % 0,3 % 0,2 % 0,03 % 0,02 % *) Rute + charter 16

17 Ytre miljø Flystøy Luftfarten har arbeidet hardt og konstruktivt med temaet flystøy siden de første jetflyene kom på vingene helt på slutten av 60-/tidlig 70-tallet. Jetflyene bidro sterkt til å gjøre det å reise med fly tilgjengelig for de fleste, og samtidig har motorteknologien for turbinmotorer bidratt i svært høy grad til å gjøre luftfart til den sikreste reisemåten vi i dag har. SAS og Braathens var tidlig ute i Norge med å introdusere jetfly som Sud Aviation Caravelle, Fokker F28 Fellowship, McDonald Douglas DC9 og Boeing 737. Siden introduksjonen av jetflyene, typisk ved typene Caravelle, Boeing B707 og McDonald Douglas DC8, har luftfarten klart å redusere støyen jetfly lager ved avgang/landing med hele 75 %, og arbeidet fortsetter. Det er forventet ytterligere vesentlige reduksjoner i flystøyen i løpet av de neste 20 år, i størrelsesorden 50 %, efterhvert etter hvert som nye flytyper og motorer blir designet. I dag er situasjonen at området ved en avgang der målt støy er 85dbA er blitt så lite at det på mange flyplasser befinner seg innenfor gjerdene på flyplassen. Hvis man sammenligner med høyhastighets tog har faktisk toget et bredere 85dbA område, og med en meget større lengde. Litt populært sagt kan man med en 3 km rullebane nå verden mens man med 3 km skinner kan reise 3 km. Flystøy er en av faktorene i SAS Braathens miljøindeks, og en faktor arbeider aktivt for å gjøre noe med. Tiltak selskapet har i forbindelse med støy inkluderer: Støysvake fly som er sertifiserte som Kapittel 3 fly, og som enten kan, eller med mindre modifikasjoner kan resertifiseres som Kapittel 4 fly. Prosedyrer i forbindelse med avgang og landing som gir lavest mulig støybelastning over tettbygde strøk. Et eksempel er selskapets engasjement i prosedyrer for Oslo Lufthavn Gardermoen. Bruk av Flap 30 i stedet for Flap 40 ved landing. Dette gjør at flyene har en noe høyere hastighet ved landing, men støyer mindre. Flaps er vingeklaffer i vingenes bakkant. Disse øker vingens areal og kurvatur og derved løftet slik at flyene kan holde lave hastigheter ved avgang og landing. SAS Braathens har fått Boeing til å publisere støydata for Flap 30 for selskapet. Prosedyren benyttes der banelengden er lang nok for dette. Selskapets miljøindeks tar ikke noen kredit for den reduserte støyen men regner med maksimal støy ved hver avgang. Redusert motorkraft ved avgang (reduced thrust) der forholdene og flyets avgangsvekt gjør dette mulig. Flyenes maksimale motorytelse er laget for flyets maksimale vekt, og ved lavere vekt eller lang rullebane kan motorkraften reduseres noe. Dette gir to fordeler, mindre støy og noe redusert temperatur i motoren som gir mindre motorslitasje. I 2005 hadde vår flyflåte en gjennomsnitt 85 dba område for hver avgang på 1,64 km 2. 17

18 Ytre miljø Flyflåten SAS Braathens opererer en flåte på 58 flyindivider, fordelt på 52 jetfly av typen Boeing 737 og 6 turbojet propellfly av typen Fokker 50. Flåten har en gjennomsnitts alder pr. 31/ på 8,9 år, med nyeste fly 2 år gammelt og eldste fly 15,9 år gammelt. Per 31/ er den operative integrasjonen mellom Scandinavian Airlines (SAS) og SAS Braathens ikke fullt gjennomført, og 14 flyindivider er operert av SAS mens resten opereres av SAS Braathens. Denne integrasjonen vil være gjennomført i april Boeing Antall fly 4 Antall seter 150 Maks startvekt 68 tonn Lengde 36,4 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing Antall fly 13 Antall seter 120 Maks startvekt 53/61,7 tonn Lengde 31 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing Antall fly 12 Antall seter Europaversjon Innenlandsversjon Maks startvekt 68 tonn Lengde 36,4 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing Antall fly 8 Antall seter Europaversjon Innenlandsversjon 179 Maks startvekt 70,5-75,1 tonn Lengde 39,4 meter Vingespenn 34,3 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-7B Boeing Antall fly 15 Antall seter Maks startvekt 60,3/61,7/64,8 tonn Lengde 33,6 meter Vingespenn 34,3 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-7B Fokker 50 Antall fly 6 Antall seter 50 Maks startvekt 20,8 tonn Lengde 25,5 meter Vingespenn 29 meter Marsjfart ca 450 km/t Motorer P&W 125B 18

19 Ytre miljø Bakkevirksomheten SAS Braathens bakkevirksomhet omfatter i hovedsak kontorer og bakkehåndtering av fly. Selskapet benytter underleverandører av kontorlokaler, IT tjenester, tekniske tjenester og av bakkehåndtering av flyene. Med tre unntak har SAS Braathens valgt å ikke innhente detaljopplysninger om utslipp, avfall og energi/vannforbruk for disse tjenestene for presentasjon i denne årsrapporten. Disse rapporteres av de respektive selskapene som er ansvarlige for disse miljøtallene. SAS Braathens har liten grad av innflytelse på utslipp og forbruk som følger av teknisk vedlikehold av selskapets fly, da dette i overveiende grad styres av vedlikeholdsprogrammer basert på pålegg og anbefalinger fra flyprodusentene og myndigheter. Unntakene er: Bruk av avisingsveske, glykol Bruk og oppbevaring av halon Bruk av bromerte flammehemmere Teknisk leverandør er i hovedsak Scandinavian Technical Services (STS) som er heleid av SAS Gruppen. STS benytter Braathens Technical Services AS (BTS), som er et selskap heleid av STS. Årsrapport for BTS/STS er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. Leverandør av bakketjenester, handling, er i hovedsak Scandinavian Ground Services (SGS) som er heleid av SAS Gruppen. Årsrapport for SGS er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. I utlandet benyttes lokale handlingselskap etter normale anbud administrert gjennom avtale med SAS Ground Services International. SAS Braathens kontorfasiliteter er drevet av og delvis eid av SAS Facility Management (SFM), som er heleid av SAS Gruppen. Årsrapport for SFM er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. Glykol Avisingsvæske er væske som benyttes for avising og for å hindre ny isdannelse på fly. Denne vesken er tilsatt glykol i den hensikt å senke frysepunktet. Glykol, som er en toverdig alkoholforbindelse, blir brukt i forskjellige blandingsforhold med vann. Værforhold og temperatur og nedbørtype både om avising skal gjøres samt blandingsforhold og hvilken type veske som brukes. Avising av fly er av stor sikkerhetsmessig betydning fordi rim, is og sne på vingeflatene kan endre de aerodynamiske egenskapene til disse flatene på en negativ måte. SAS Braathens er for avising avhengig av utslippstillatelser som hver flyplassoperatør, i Norge i hovedsak Avinor, søker om og innehar. Grafen viser i hvilke måneder avising utføres og at behovet varierer i løpet av vinteren. Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des

20 Ytre miljø Bakkevirksomheten (forts.) Halon Brannslukking om bord på moderne fly er basert på gassene halon 1211 og halon Halon brukes til brannslukking og som eksplosjonsundertrykkende middel. Det er et effektivt slokkemedium og har vært brukt i både faste anlegg og i håndslokkere. Halon 1301 er brukt i faste anlegg og halon 1211 i håndslokkere. Haloner er en gruppe stabile organiske forbindelser som miljømessig er lite gunstige fordi de kan bidra til ødeleggelse av det stratosfæriske ozonlaget. Fra ble det forbudt å bruke halon i faste anlegg. Import og produksjon av halon ble forbudt i alle industrialiserte land fra I Norge ble i tillegg etterfylling av halonanlegg forbudt i fra Fram til 1. januar 2003 omfattet ikke disse bestemmelsene halonanlegg på skip og fly. Fra denne dato trådte forskrift om ozonreduserende stoffer i kraft. Denne innførte EUs forordning om ozonreduserende stoffer og innsnevret bruksområdene for stoffene ytterligere. Ombord på fly er det fremdeles tillatt å bruke halon. SFT har fastsatt at sivile og militære fly er unntatt, og at halon fortsatt kan benyttes i faste anlegg i fly og i halonhåndslukkere. Det er i dag ikke tilgjengelig noen alternativer som erstatning for halon for fly, men det forskes på området. Det er fra produsenthold rapportert om positive tester for brannslukkingsanlegg for toaletter om bord med et alternativt og mer miljøvennlig medium, HFC-236fa, men foreløpig ikke for andre brannslukkingssystemer om bord. SAS Braathens hadde i 2005 ikke hendelser som resulterte i utslipp av halon. Håndtering og lagring av halon for SAS Braathens utføres av STS via Singapore Technologies Engineering Ltd. (tidligere SAS Component) og Boeing Pool (Seller Exchange Program, SEP). Penta-bromdifenyleter (PentaBDE) Forbudet som gjelder stoffer inneholdende mer enn 0,1 vektprosent av pentabde gjalt inntil 31. mars 2006 ikke for evakueringsutstyr i fly. For SAS Braathens betyr dette at de evakueringsskliene som er installert i selskapets fly ikke kan erstattes av samme type sklier, da disse nå vil omfattes av et importforbud. Boeings underleverandør BF Goodrich har utviklet et erstattningsprodukt som vil bli brukt ved utskifting. Slike sklier har ingen definert levetid, men gjennomgår ettersyn hvert tredje år. Utskifting skjer dersom en sklie blir slitt eller skadet slik at den ikke kan repareres. Fly som produseres nå blir levert med en ny type sklier der pentabde ikke er benyttet. Følgende mengder Halon er installert i selskapets fly: Flytype Boeing 737 Fokker Flyflåte Halon 1211 Kabin (kg) 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 2,50 Flasker Sum 14,40 46,80 52,80 32,40 28,80 43,20 30,00 Subtotal: 248,40 kg Flight Deck (kg) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 Flasker Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 15,00 Total Halon 1211: 263,40 kg Halon 1301 Motorer (kg) 1,63 1,63 1,63 1,63 1,63 1,63 1,80 Flasker Sum 13,04 42,38 35,86 29,34 19,56 29,34 43,20 Subtotal: 212,72 kg APU (kg) 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,00 Flasker Sum 3,80 12,35 10,45 8,55 5,70 8,55 0,00 Subtotal: 49,40 kg Lasterom (kg) 15,00 15,00 15,00 15,00 15,00 15,00 0,00 Flasker Sum 60,00 195,00 330,00 270,00 180,00 270,00 0,00 Subtotal: 1305,00 kg Toalett (kg) 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,115 Flasker Sum 0,60 1,95 3,30 2,70 1,80 2,70 0,69 Subtotal: 13,74 kg Total Halon 1301: 1580,86 kg 20

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007

SAS Norges bærekraftighetsrapport 2007 Innhold Leder 3 Dette er SAS Norge 4 Innledning 5 Bærekraft og sosialt ansvar 5 Prinsipp om bærekraft 5 Målsetting 5 HMS arbeidet 5 Miljøprinsipper 5 Sosiale og etiske retningslinjer 6 Viktige hendelser

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx

HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE. vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx HMS-INSTRUKS FOR BERGEN KOMMUNE vedtatt av Byrådet sak xxxx, xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Mål og prinsipper for HMS-arbeidet... 4 2. Organisasjon og ansvarsforhold i HMS-arbeidet... 5

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold

SINTEF HMS HÅNDBOK. Innhold Unrestricted Side 1 av 6 SINTEF HMS HÅNDBOK Innhold 1. Formål... 2 2. Omfang... 2 3. Organisering... 2 4. Politikk... 3 SINTEFs politikk for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 3 SINTEFs miljøpolitikk...

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune

HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune HANDLINGSPLAN FOR HMS Arendal kommune - Handlingsplan for HMS er en samling av generelle handlingsplaner og HMStiltak knyttet til arbeidet med IA, AKAN og bedriftshelsetjeneste Agder Arbeidsmiljø. Plan

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Velkommen til Norwegian

Velkommen til Norwegian Velkommen til Norwegian Informasjon om bedriftsavtale mellom Norsk Bridgeforbund og Norwegian Air Shuttle Norsk Bridgeforbund har en flyavtale med Norwegian. Denne avtalen gir din bedrift mulighet til

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Code of Conduct Wulff Supplies

Code of Conduct Wulff Supplies Code of Conduct Wulff Supplies Dokumentnavn: Code of Conduct Wulff Supplies Ansvarlig: Ledergruppen Dato: 110321 Miljø, kvalitet, sikkerhet og helse en del av vår hverdag Innholdsfortegnelse Wulff Group/Wulff

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 301 2012/20 Tor-Arne Haug/Asbjørn Elde Bodø, 15.2.2013 Styresak 14-2013 Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål Formål/sammendrag

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Fagseminar 2012- Norsk havneforening

Fagseminar 2012- Norsk havneforening Fagseminar 2012- Norsk havneforening Miljøsertifiseringfordeler og utfordringer Sten Ulrik Heines Samfunnet/markedskreftene Skadevolder/forurenser skal betale, økt lønnsomhetskrav NOK Skjerpede/endrede

Detaljer

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet

Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø. Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Tilsyn med besetningsmedlemmers arbeidsmiljø Torkjell Vik Seniorrådgiver Operativ avdeling Luftfartstilsynet Økt fokus på Luftfartstilsynets tilsyn med arbeidsmiljøet til flygende personell i sivil luftfart,

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011. DIFI 13. september 2011 Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten 2011 DIFI 13. september 2011 1 Miljøledelse (def. i ISO 14001) Den delen av organisasjonens styringssystem som benyttes til å utarbeide og iverksette dens

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte

Informasjon om FN Global Compact. Bekreftelse på videre støtte Communication on Progress FN Global Compact 2013 Innhold Informasjon om FN Global Compact... 2 Bekreftelse på videre støtte... 2 AB Solutions i forhold til de ti prinsippene... 3 Human Rights... 3 Labour...

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11 Side 1 av 8 3.1 POLITIKK Weber har som forretningsidé å utvikle, produsere. Markedsføre og distribuere Leca-blokker, -pipe, -byggeplank, - lettklinker, Filtralite, Premix-produkter innenfor gulvavretning,

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Vårt skip er lastet med

Vårt skip er lastet med Vårt skip er lastet med NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter.

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines

Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines Kupper Lufthansa Europa? Konsolidering i europeisk luftfart Hva er Lufthansas strategi? Terje Grue General Manager Lufthansa / SWISS Int Airlines Lufthansa German Airlines målsetting Ledende flyselskap

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Miljøledelse og miljøstyring

Miljøledelse og miljøstyring en Miljøledelse og miljøstyring Medlemsmøte Grønn Byggallianse 4 februar 2010 Anne Katrine Sjøholt PTL Anne.katrine.sjoholt@ptl.no Tlf 45216286 www.ptl.no Hva er miljøledelse? -Miljøledelse er holdningsendring

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015

OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ. 18. July 2015 18. July 2015 OSLO LUFTHAVN AS FLYGING UTENFOR TRASÉ Vi viser til Deres henvendelse angående flyging utenfor trasé. Støy er det miljøtemaet som opptar befolkningen rundt lufthavnen mest, og som vi oftest

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

MILJØSTYRING. i NHO Service

MILJØSTYRING. i NHO Service MILJØSTYRING i NHO Service Miljøledelse Det er selvsagt med stolthet, men enda mer med glede, vi som organisasjon kan smykke oss med ISO 14001 sertifikat. Glede fordi prosessen har gjort noe med oss som

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Årsrapport for AMU 2014

Årsrapport for AMU 2014 Hattfjelldal kommune Årsrapport for AMU 2014 Rapport over arbeidsmiljøutvalgets virke i 2014 Behandlet av AMU som sak nr.: 6/14 Av arbeidsmiljøloven 7-2 (6) følger det at arbeidsmiljøutvalget hvert år

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

LUFTFART KLIMAVENNLIG? LUFTFART KLIMAVENNLIG? Plankonferansen 2014 Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS

Detaljer

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge

Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge Trafikkregulerende bestemmelser for Moss Lufthavn, Rygge 1. Formål Disse bestemmelsene er fastsatt med grunnlag i konsesjonsvilkårenes 6 i konsesjon gitt 19.11.2004 og Samferdselsdepartementets vedtak

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Medlemsmøte NHO-service Renhold

Medlemsmøte NHO-service Renhold Medlemsmøte NHO-service Renhold Kari Birkeland prosjektleder 27.11.2014 1 Mål for s satsing i renholdsnæringen skal bidra til at alle arbeidstakere i næringen får lovlige lønns- og arbeidsbetingelser for

Detaljer

CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER

CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER Konserninnkjøp 2011-05-19 1 (5) CODE OF CONDUCT FOR LEVERANDØRER INNLEDNING COOR SERVICE MANAGEMENT Coor Service Management (Coor) er Nordens ledende aktør innen service management. Selskapet har spesialisert

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS

ETISKE RETNINGSLINJER SELSKAPER I NORDIC CRANE GROUP AS KS/HMS Styringssystem Nordic Crane Group Dokumenttittel Etiske retningslinjer Utarbeidet av/dato Cecilie Sandvik/10.10.11 Dokumenttype Dokument Dok.Nr. 2-NCG-D80 Firmanavn Nordic Crane Group AS Godkjent

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS 2015-2016 januar 2015 Rev.nr.1.0 Erstatter plan av oktober 2012 Utarbeidet av Norsk Biokraft AS

Detaljer

HMS. HelgelandsKraft AS

HMS. HelgelandsKraft AS HMS HelgelandsKraft AS HelgelandsKraft Våre 240 medarbeidere jobber for vår visjon: HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen. Vi er sertifisert ihht. NS-ISO 9001 og NS ISO 14001 og har høy fokus

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg

Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.03.2016 Referanse: 6408/2016 Arkiv: 440 Vår saksbehandler: Kristine Birgitte Schou IA-mål og handlingsplan 2014-2018 Saksnr Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg Saksdokumenter

Detaljer

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene

Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Trepartssamarbeid og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning i bedriftene Sikkerhetsforum 9. april 2015 Petroleumstilsynet 1 Bakgrunn Petroleumstilsynet ser på arbeidstakermedvirkning som en viktig

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012

ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 ISM fra rederisynsvinkel 09.2012 Norled AS Heleid datterselskap av DSD 1100 medarbeidere Omsetning ca 1,6 milliarder 73 fartøy 47 ferjer 26 hurtigbåter Herav 3 gassferjer Transporterer ca. 8 mill. biler

Detaljer

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft

STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft STILLASDAGENE 2012 Tre/partssamarbeid utfordringer for utenlandsk arbeidskraft Tone Guldbrandsen Petroleumstilsynet 18.9 2012 Mål: Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer