Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 1.studieår Kull

Transkript

1 Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 1.studieår Kull PH771 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø, tjenesteorganisering og kommunikasjon (30 studiepoeng) Litteratur Tema 1: Mennesket, psykiske lidelser og de sosiale miljø (Studiepoeng: 10 ) Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): s Askheim O.P. & Starrin, B. (red) (2007) Empowerment i teori og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2 og 6. 22s. Borge, A.I. H (2010) Resiliens, risiko og sunn utvikling. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2. 9 s. Davidson L. & Stayner, D. (1997). Loss, loneliness, and the desire for love. Perspectives on the social lives of people with schizophrenia. Psychiatric Rehabilitation Journal, 20(3): s. Davidson L. et al. (1998). Phenomenological perspectives on the social functioning of people with Schizophrenia. In: Mueser K. T. & Tarrier N. (Eds.) Handbook of social functioning in schizophrenia (pp ) Boston : Allyn & Bacon. 23 s. Granerud, A. & Severinsson, E. (2003). The new neighbour: Experiences of living next door to people suffering from long-term mental illness. International Journal of Mental Health Nursing, 12(1): s. Haugsgjerd S., Jensen P., Karlsen, B. & Løkke, J.A. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Hummelvoll, J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 6. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Kirkengen, A.L (2000). Innskrevet i kroppen. Tidsskrift for den Norske Legeforening,120 (13), s. Kogstad, R., Hummelvoll, J.K. & Eriksson, B. (2009) User Experiences of Different Treatment Cultures in Mental Health Care. Ethical Human Psychology and Psychiatry, Vol 11, 2, pp (15) Kringlen, E. (2008). Psykiatri. 9. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3, 11-29, s. Side 2 Landheim A. S., Bakken K. & Vaglum P. (2002). Sammensatte problemer og separate systemer: psykiske lidelser blant rusmisbrukere til behandling i russektoren. Norsk Epidemiologi. 12 (3): s.

2 Read, J.; Mosher, L.R. og Bentall, R.P. (red.). (2005). Galenskapens Gåta: psykologiska, sociala och biologiska modeller för schizofreni. Ludvika: Dualis forlag, Kap 1, 2, 5, 6, 8, 9, 23 og s. Rønnestad, M. H., & Lippe, A. L. v. d. (2009). Det Kliniske intervjuet (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 5-7, 24, 72 s. (kapittelnummer kan bli justert) Schibbye, A.L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Weisæth L. (2000) Sentrale begreper og definisjoner. I: Weisæth L. & Dalgard O.S. (red.): Psykisk helse, risikofaktorer og forebyggende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 22 s. Cullberg J. (2001). Psykoser: et humanistisk og biologisk perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Grøholt B., Garløv I. & Sommerschild H. (2008). Lærebok i barnepsykiatri. (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Haugsgjerd S., Jensen P., Løkke, J. A & Karlsson, B. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Lunåsmo, M.J. (2005). Hva har kvinnelighet med psykisk lidelse å gjøre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2 (1), s. Wahl A. K. & Hanestad B. R. (2004). Måling av livskvalitet i klinisk praksis: en innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Øye, C. (2005). Kropp, kjønn og problemet med å definere en psykisk lidelse: en kulturell fortelling om moderne menns ulykksalige erfaringer og hvordan de blir møtt av terapeuter. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. 2(1), s. Litteratur tema 2: Organisering av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser (Studiepoeng: 10) Andvig E. & Ansteensen F. (2004). Om brukerstyring i psykisk helsearbeid. En historie om huset i Larvik. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 1(2): s. Davidson L., Hoge M.A., Godleski L., Rakfeldt J. & Griffeth E.E.H. (1996). Hospital or community living? Examining consumer perspectives on deinstitutionalization. Psychiatric Rehabilitation Journal. 19(3): s. Davidson L., Chinman M., Kloos B., Weingarten R., Stayner D. & Tebes J.K. (1999). Peer support among individuals with severe mental illness: A review of the evidence. Clinical Psychology: Science and Practice, 6(2): s. Ekeland, T.J. og Heggen, K. (red.). (2007). Meistring og myndiggjering reform eller retorikk. Oslo: Gyldendal akademisk s s. Hallandvik J.E. (2002). Helsetjeneste og helsepolitikk. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 7, s.

3 Hummelvoll J.K. (red) (2003). Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 4 7, s. Kringlen E. (2008). Psykiatri. 9.utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap s. Kvaal K, Laake K. (2003). Anxiety and well-being after discharge from hospital. Journal of Advanced Nursing. 44(3), Loge J.H. (2000) Tverrfaglighet for pasienter eller behandlere? Omsorg: nordisk tidsskrift for palliativ medisin. 17 (2) s. Norvoll R. (red.). (2002). Samfunn og psykiske lidelser: samfunnsvitenskapelige perspektiver en introduksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Repstad P. (2004) Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4, 7, 8, 9, s. Sosial- og helsedepartementet. (1997) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. St meld nr 25, 1996/97. (s 7-25). 18 s. Sosial- og helsedepartementet (1999). Opptrappingsplanen for psykisk helse Rundskriv 1-4/99 og 1-24/ s. Sosial- og helsedepartementet (2003). Opptrappingsplanen for psykisk helse Status s. Thesen J. (2001). Being a psychiatric patient in the community reclassified as the stigmatized other. Scandinavian Journal of Public Health, 29 (4): s. Helse- og omsorgsdepartementet (1999) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). Lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet (1999) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Lovdata Helse- og omsorgsdepartementet (1999) Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Lovdata Helse- og omsorgsdepartementet (1999) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lovdata til sammen 48 s.

4 Halvorsen K. (2002). Forskningsmetode for helse- og sosialfag : en innføring i samfunnsvitenskapelig metode. (2. utg.) Oslo: Cappelen Akademisk forlag. S s. Stamsø M.A. (2009). Velferdsstaten i endring. Norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2.utgave. Gyldendal Akademisk. Litteratur tema 3: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing (Studiepoeng: 10) Aubert, A.M. & Bakke, I.M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal s s. Borg, M. & Topor A. (2007). Virksomme relasjoner: om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. 2.rev.utg. Oslo: Kommuneforlaget. Kap s. Buber M. (1992). Jeg og du. 2.utg. Oslo: Cappelen forlag. 114 s. Deegan, P. (1990). Spirit breaking: when the helping professions hurt. The Humanistic Psychologist. 18(3), s s. Ekeland T.J. (2004). Konflikt og konfliktforståelse: for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Grelland, H.H. (red.) (2008). Hvem jeg er og hvem jeg kan være: Om frihet, identitet og selvforstillelse. I Eide, S.B: Til den andres beste: en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal s s. Gunderson J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, 41: 4 (s ). Norsk oversettelse som Vedlegg 2, s i: Tveit H., Haaland T., Knudsen H., Bøe T. (1997) Miljøterapeutiske prosesser i en psykiatrisk avdeling: forståelse, forankring, forandring. Stavanger: Psykiatrisk Opplysningsfond. 19 s. Heap K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. 5. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Johnsen A., Sundet R. & Torsteinsson V.W. (red.). (2000). Samspill og selvopplevelse nye veier i relasjonsorienterte terapier. Oslo: Tano/Aschehoug. Kap. 1 og s. Løgstrup K.E. (2000). Den etiske fordring. Oslo: Cappelen. Kap s. Tallman K. & Bohart A.C. (1999). The Client as a Common Factor: Client as Self-Healers. In: Hubble M.A., Duncan B.L. & Miller S.D. (eds). The Heart and Soul of Change: What Works in Therapy. Washington DC: American Psychological Association. 40 s. Ulvestad, A.K. (red.)(2007). Flerstemt veiledning. I: Klienten den glemte terapeut: Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk, s s. Øiestad G. (2004). Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. 76 s.

5 Sørensen B.A. & Grimsmo, A. (2001). Varme og kalde konflikter i det nye arbeidslivet. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Andersen A.J.W. (red. 1997). Uten fasit. Perspektiver på miljøterapi. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Røkenes, O.H. & Hanssen, P.H. (2006). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 2.utg. Bergen: Fagbokforlaget. 4PH771 Etikk og menneskesyn(5 studiepoeng ) Andersson M. (2000). Se Människan. Art. I: Eriksson K., Lindström U.Å. (red.). Gryning. En vårdvetenskaplig antologi. Åbo: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi. 21 s. Henriksen, J.O og Vetlesen, A.J. (2006). Nærhet og distanse. grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. 3. utg.oslo: Gyldendal Akademisk, kap.4, 5, 7, 9 15, 17 og s. Hummelvoll J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 6. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.3: Noen relevante etiske grunnbegreper i psykisk helsearbeid. 20 s. Kogstad, R. E., Hummelvoll, J.K. & Eriksson, B. G. (2009) User experiences of Different Treatment Cultures in Mental Health care. Ethical Human Psychology and Psychiatry, Vol. 11, Nr 2, 2009, pp s. Nortvedt P. (2001). Profesjonell omsorg dyd eller ferdighet? I: Ruyter K.W. & Vetlesen A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet : egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 s. s Vetlesen A.J. (2001). Omsorg mellom avhengighet og autonomi. I: Ruyter K.W. & Vetlesen A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet. Oslo: Gyldendal Akademisk. 14 s. s Wackerhausen, S. (2002). Humanisme, professionsidentitet og uddannelse: i sundhetsområdet. Köbenhavn: Hans Reitzels Forlag. 78 s. Örstavik S. (2002) Det tvetydige brukerperspektivet en teoretisk analyse. I: Norvoll R. (red.). Samfunn og psykiske lidelser. Samfunnsvitenskaplige perspektiver - en introduksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. 14 s. Barbosa da Silva A. et al (2006). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Irgens, E.J. (2007). Profesjon og organisasjon å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget. 4PH7721 Teoretiske perspektiver på psykososialt arbeid (Studiepoeng: 10)

6 Litteratur: Bierring P. 2011). The concept of patient satisfaction in adolescent psychiatric care: a qualitative study. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing (foreløpig kun publisert som doi-file) Oppgi DOI-resolver: og DOI-id for tilgang: DOI: /j x Gråwe R.W. & Espeland B. (2001). På vei til et bedre liv. Behandlings-manual for et gruppebasert kurs- og treningsprogram for personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 141 s. Schibbye A.L. Løvlie (2002) En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. Nilsson B. (2007) Ensomhet: psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg når horisonter møtes. Oslo: Cappelen akademiske forlag, kap s. Seikkula J. og Arnkil, T.E. (2007) Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. 180 s. Simpson A. (1999). Creating alliances: the views of users and carers on the education and training needs of community mental health nurses. Journal of psychiatric and Mental Health Nursing, 6:(5) s. Sosial- og helsedepartementet (2001) Veileder for individuell plan Oslo. Sosial- og helsedepartementet. 50 s. Thommesen H., Normann T. & Sandvin J.T. (2008). Individuell plan :et sesam, sesam? (2. utg.). Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 3, 4, 6 og s. Ulvestad, A.K. (red.) (2007). Klienten - den glemte terapeut: Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk s s. Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal Akademiske, kap s. Hammer E. (2004). Det indre mørke: et essay om melankoli. Oslo: Universitetsforlaget. Karlsson, B. (red.) (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. 4PHP701Utvikling og utøvelse av psykososialt arbeid(15 studiepoeng) Almvik A. & Borge L. (red. 2000). Tusenkunstnerne: muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 9 14, s. Berge T. & Repål A. (2010). Den indre samtalen: lær deg kognitiv terapi.. 3.utg.. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap s. Bernler G. (red.) (2001). Psykososialt arbeid: ideer og metoder. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 3, 4, 6 og s.

7 Boling, A. (2003). The professionalization of psychiatric nursing : From doctors' handmaidens to empowered professionals. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 41(10), s. Bøe T. D. & Thomassen A. (2000). Mot en mer menneskelig psykiatri: fra autoritet og kontroll til dialog og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget. 110 s. Frese F. (1993). Twelve Aspects of Coping for Persons with Schizophrenia. Innovations & Research, 2(3): s. Martinsen E. W. (2004). Kropp og sinn: fysisk aktivitet og psykisk helse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 5, s. Romme M. & Escher S. (2003). Giv stemmerne mening: metoder i arbejdet med stemmehørere. Århus: Systime Academic. (175 s.) Bernler G. & Johnsson L. (2001). Teori för psykosocialt arbete. 3. utg Stockholm: Natur och Kultur. Lauge Berring L. (2004). Tvangsindlæggelse, et kvalitativt studie af sygeplejerskens interaktion med den truende og voldelige patient. Aarhus: Aarhus universitet, Institut for sygeplejevidenskab. Bø A. K. & Sæter W.H. (2004). Kunsten som beveger: estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget. 4PH7731Teoretiske perspektiver på psykiatrisk sykepleie(10 studiepoeng) Barker P., Jackson S. & Stevenson C. (1999). The need for psychiatric nursing: towards a multidimensional theory of caring. Nursing Inquiry, 6:(2) s. Barker, P. & Buchanan-Barker, P. (2009). En søgen efter personen: Tidal-modellen og holistisk assessment. I: Buus, N. (red.). Psykiatrisk sygepleje. København: Dansk Sygeplejeråd/Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck. (s ) 16 s. Boling, A. (2003). The professionalization of psychiatric nursing : From doctors' handmaidens to empowered professionals. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 41(10), Casey B. & Long A. (2003). Meanings of madness: a literature review. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10: (1) s. Hummelvoll J.K. og Granerud A. (2009). Ideologiske og teoretiske inspirasjoner i psykiatrisk sykepleie. In: Vråle, G.B., Karlsson B. og Hummelvoll J.K: Psykiatrisk sykepleie i tverrfaglighetens tid selvforståelse, praksis og forskning. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 14/ s.

8 Leininger M. (1985) Transcultural Care Diversity and Universality: A Theory of Nursing. Nursing and Health Care: official publication of the National League for Nursing, 6(4): s. Lindström U. Å. (2003) Psykiatrisk sykepleie: teori, verdier og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 130 s. McCrone S.H. (1996). Physical Dimensions of the Journey: Neurobiological Influences. In: Carson V.B. & Arnold E.N. (eds.). Mental Health Nursing: the Nurse-Patient Journey. Philadelphia: W.B. Saunders Company. 20 s. Nilsson B. (2007). Ensomhet: psykisk lidelse og hermeneutisk omsorg: når horisonter møtes. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, kap s. Peplau H.E. (1955). Loneliness. American Journal of Nursing, 55 (12): s. Seikkula J. og Arnkil, T.E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget. 180 s. Simpson, A. (1999). Creating alliances: the views of users and carers on the education and training needs of community mental health nurses. Journal of psychiatric and Mental Health Nursing, 6, (5) s. Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademiske, kap s. Ulvestad, A.K. (red.) (2007). Klienten, den glemte terapeut: brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo, Gyldendal Akademisk, s s. Vråle G.B. (2009). Møte med det selvmordstruede mennesket. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, s Warren B. J. & Lutz W.J. (2000). A Consumer-Oriented Practice Model for Psychiatric Mental Health Nursing. Archives of Psychiatric Nursing, 14(3): s. Hammer E. (2004). Det indre mørke, et essay om melankoli. Oslo: Universitetsforlaget. 120 s. Karlsson, B. (red.) (2008). Se mennesket: Om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. 4PHP711 Utvikling og utøvelse av psykiatrisk sykepleie(15 studiepoeng) Berge T. & Repål A. (2010). Den indre samtalen : lær deg kognitiv terapi. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Frese F. (1993). Twelve Aspects of Coping for Persons with Schizophrenia. Innovations & Research, 2(3): s. Hummelvoll, J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 6.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Hummelvoll J.K. (2003) red. Kunnskapsdannelse i praksis: handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. Kap s.

9 Karlsson B.(2004). Mani som fenomen og lidelse: pasient- og personalerfaringer som grunnlag for kunnskapsutvikling i psykiatrisk sykepleie. (Dr. avhandling). Oslo: Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Kap. 3, 7, s. Kristoffersen K. (1999). Mental lidelse: et kjernebegrep i sykepleie? Vård i Norden, 19(2): s. Romme, M, & Escher S. (2003). Giv stemmerne mening: metoder i arbejdet med stemmehørere. Århus: Systime Academi. 175 s Rønnestad, M.H. & von der Lippe, A. (red.)( 2009). Det kliniske intervjuet. B 1. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap s. Schibbye, A.-L. L. (2009). Relasjoner: et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap s. (kapittelnummer kan bli justert) Lauge Berring, L. (2004). Tvangsindlæggelse, et kvalitativt studie af sygeplejerskens interaktion med den truende og voldelige patient. Aarhus: Aarhus universitet, Institutt for sygeplejevidenskab. Bø, A. K. & Sæter, W.H. (2004) Kunsten som beveger, estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget. Martinsen, Egil W. (2004). Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse.) Bergen: Fagbokforlaget.

10 Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 2.studieår Kull PM780 Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 studiepoeng) Bjørndal A, Hofoss D. (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. 2. utgave, Oslo Gyldendal Akademisk Kap 4-11, 13, s Creswell J.W. (2009). Research design. Qualitative, quantitative and mixed methods approaches. 3rd ed. Sage Publications. International Educational and Professional Publisher. Los Angeles: Sage Graneheim U.H. & Lundman B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2): s. Granerud A. & Severinsson E. (2007) Knowledge about social networks and integration: a cooperative research project. Journal of Advanced Nursing. 58, (4), Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Lov om medisinsk og helsefaglig forskning. Oslo: lovdata. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning. Hummelvoll, J.K., Andvig, E. & Lyberg, A. (red.) (2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1 og s. Hummelvoll, J.K. (2010). Flerstegsfokusgruppeintervju en sentral metode i deltagerbasert og handlingsorientert forskningssamarbeid.tidsskrift for Klinisk Sygepleje, 24(3): s. Hummelvoll J.K. (red. 2003). Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og s. Kvale S. & Brinkmann S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap s. Laake P., Hjartåker A., Thelle D.S., Veierød M.B. (2007) Epidemiologiske og kliniske forskningsmetoder.oslo, Gyldendal akademisk; Kap 1, kap 6-8, kap s

11 Reason P. & Heron J. (1986). Research with People. The Paradigm of Cooperative Experiential Inquiry. Person-Centered Review, 1(4): s. Skjervheim H. (1996). Deltakar og tilskodar. Kap i: Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug. s s. Thornquist E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. World Medical Association. (2008). The Declaration of Helsinki. Botha H. & Øverland I. (2003). Masteroppgaven. Kort og godt. Oslo: Unipub forlag. s s. Dahlberg K., Dahlberg, H. & Nyström M. (2008). Reflective Lifeworld Research. 2nd ed. Lund: Studentlitteratur. 225 s. Hellevik O. (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 7.utg. Universitetsforlaget AS. Johannessen A., Tufte P.A., Christoffersen L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Abstrakt Forlag AS- Molander J. (2003). Vetenskapsteoretiska grunder. Historia och begrepp. Lund: Studentlitteratur. 165 s. Pallant J. (2010) SPSS Survival Manual : a step by step guide to data analysis using SPSS 4 th Edition. Maidenhead : Open University Press. McGraw-Hill. Polit D.F., Beck C.T. (2012). Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. 9 th Edition. Philadelphia : Wolters Kluwer Health. Lippincott Williams & Wilkins. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Samleside med linker til relevante lover og forskrifter og FBIB (forskningsetisk bibliotek).

12 &lan=2 4PM781Psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet (10 studiepoeng) Andreasen, T (2010) Mennesket i psykiatrien en filosofisk undersøgelse. Del II: Selvforholdet. Og svar på denne artikkelen av Hummelvoll og Buus. Tidsskrift for Sygeplejeforskning (Temanummer nr. 2 og 3 s Antonovsky A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): s. Borge L. (2000). Psykisk helsearbeid i et psykososialt perspektiv. Art. i: Almvik A. & Borge L. (red.). Tusenkunstnerne. Muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 15 s. Davidson, L., O`Connell, Tondora, J., Lawless, M. & Evans, A.C. (2005). Recovery in Serious mental illness: A New Wine or Just a New Bottle? Professional Psychology: Research and Practice, 36(5): Drevdahl D.J. (2002). Home and Border: The Contradictions of Community. Advances in Nursing Science, 24(3): s. Eriksson, B & Hummelvoll, J.K. (2008) People with mental disabilities negotiating life in the risk society a theoretical approach. Journal of Psychiatric and mental Health Nursing, 15(8), sider. Granerud A. & Severinsson E. (2006) The struggle for social integration in the community the experiences of people with mental health problems. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 13(3), sider Gibson C.H. (1991). A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing, 16(3): s. Hummelvoll J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 20 og s. James T. & Barker E. (2009). Community Development. In: Sines D., Appleby F. & Frost, M. (Eds.). Community Health Care Nursing (4th ed.) Oxford: Blackwell. 23 s. Kogstad, R. Hummelvoll, J.K. & Eriksson, B. (2009). User Experiences of Different Treatment Cultures in Mental Health Care. Ethical Human Psychology and Psychiatry, 11(2): (14 s.) Mæland J.G. (2010). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-6, 10, 12-15, s. Rønning, R. & Starrin, B. (red) (2009) Sosial kapital i et velferdsperspektiv: om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap 1 og sider

13 Schön, U-K., Denhov, A. & Topor, A. (2009). Social relationships as a decisive factor in recovering from severe mental illness. International Journal of Social Psychiatry, 55(4): Thornicroft, G., & Tansella, M. (2003). What are the arguments for community-based mental health care? Copenhagen: WHO Regional Office for Europe`s Health Evidence Network (HEN). 14 sider. WHO. (2002). Prevention and promotion in mental health. Geneva: World Health Organization. 20 sider. Barham P. & Hayward R. (1995). Relocating Madness: From the Mental Patient to the Person. London: Free Association Books. Hedelin B., Severinsson E. & Hummelvoll J.K. (2003). Psykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället en resumé av internationell forskning och yrkesmässig reflektion. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 10. s s. Long A. (2009). Community Mental Health Nursing. In: Sines D., Appleby F. & Raymond E. (Eds.). Community Health Care Nursing (4.nd ed.) Oxford: Blackwell Science. 13 s. Curtis S. (2004). The Geography of Mental Health in Cities. I: Curtis S. Health and Inequality. London: SAGE Publications. 32 s. Siegel, C.; Wanderling, J.A.; Lin, S. og Baker, S. (2007). Predictors of Long-Term Course and Outcome for the DOSMeD Cohort. I: Hopper, Harrison, Janca & Sartorius(red.): Recovery from schizophrenia. An international perspective. A report from the WHO collaborative project, the international study of schizophrenia. Oxford: Oxford University Press. 7 s. Thornicroft G. & Szmukler G. (2001). Textbook of Community Psychiatry. Oxford: Oxford University Press. 4PM782Psykisk helsearbeid i spesialisthelsetjenesten (10 studiepoeng) Adams S.M. & Partee D.J. (1998). Hope: The Critical Factor in Recovery. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 36(4): s. Barker, P. (2009). Assessment: The foundation of practice. I: Barker, P. (ed.). Psychiatric and Mental Health Nursing. The craft of caring. (2.nd. ed.). London: Hodder Arnold. (s ) 7s. Barker, P. (2009). Assessment methods. I: Barker, P. (ed.). Psychiatric and Mental Health Nursing. The craft of caring. (2.nd. ed.). London: Hodder Arnold. (s ) 9s.

14 Beston G.(2003). Brukerperspektiv på Prosjekt Undervisningsavdeling. Art. i: Hummelvoll J.K.(red.). Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. 9 s. Casey B. & Long A. (2003). Meanings of madness: a literature review. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): s. Ekeland T. (1999). Evidensbasert behandling: kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36(11): s. Frese F.J. (1993). Twelve Aspects of Coping for Persons with Schizophrenia. Innovations & Research, 2(3): s. Gamble C. & Brennan G. (eds. 2000). Working with serious mental illness. A manual for clinical practice. (S.I) Elsevier Hummelvoll, J.K. & Røsset, O. (1999). De nødvendige idealer og de slitsomme realiteter fokus på akuttpsykiatrien. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 17. Keen T.M. (2003). Post-psychiatry: paradigm shift or wishful thinking? A speculative review of future possibles for psychiatry. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): Newstead L. & Kelly M. (2003). Early intervention in psychosis: who wins, who loses, who pays the price? Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): s. Nordby, K., Kjønsberg, K. & Hummelvoll, J. K. (2010). Relatives of Persons with Recently Discovered Serious mental Illness In Need of Support to Become Resource Persons in Treatment and Recovery. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing. 17(4), Payson A.A., Wheeler K. & Wellington T.A. (1998). Health Teaching Needs of Clients With Serious and Persistent Mental Illness: Client and Provider Perspectives. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 36(2): s. Romme M., Honig A., Noorthoorn E. & Escher A. (1992). Coping with hearing voices: an emancipatory approach. British Journal of Psychiatry, 161: (July) s. Sosial- og helsedepartementet (2001). Kortutgave av veileder for individuell plan. Oslo. Lokalisert på : kortutgave.pdf Birkelund R. (red.) (2002). Eksistens og livsfilosofi. København: Gyldendal Kap. 5, 7,10, 13, 15. Curtis S. (2004). Therapeutic Landscapes: wellness, healing places and complementary therapies. I: Curtis S. Health and Inequality. London: SAGE Publications. (21 s.) Kristoffersen K. (1998). Pårørende og søsken i psykisk helsevern : hermeneutisk metode, søskens opplevelse, pårørendesamarbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

15 4PM783Psykisk helsearbeid relatert til psykiske lidelser hos eldre (10 studiepoeng) Engedal K. (2008). Alderspsykiatri i praksis. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap. 1-4, 7-11, s. Engedal K. et al. (2002). Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap s. Engedal K. & Haugen P.K. (2009). Demens: fakta og utfordringer: en lærebok. 5. utg.. Tønsberg: Aldring og helse. Kap. 1-7, 9-19., 327 s. Fossan G. & Raaheim K. (red.) ( 2001). Eldreårenes psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. (s ). 68 s. Ranhoff A. H. (2003). Delirium: epidemiologi, diagnostiske kriterier og patofysiologi og Delirium: forebygging, utredning og behandling. I: Engedal K. & Wyller T.B. (red. 2003). Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Tornstam L. (2005). Åldrandets socialpsykologi. 7 uppl. Stockholm: Norstedts akademiske forlag. s s Wadensten B. & Carlsson M. (2003). Theory-driven guidelines for practical care of older people, based on the theory of gerotranscendence. Journal of Advanced Nursing. 41(5): s. Wogn-Henriksen, K. (1998). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? Tidsskrift for norsk psykologforening. Temahefte: Eldrepsykologi. s. 35(8) s s. 4PM790Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid (35 studiepoeng) Hummelvoll (2008) Etiske problemstillinger i handlingsorientert forsknings-samarbeid med mennesker med psykiske problemer og funksjonshindringer. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 5 (2), Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet Vol 358 (9280), Söderlund, M. (2003). Tre kvalitativa forskningsansatser med relevans för vårdvetenskap. Vård i Norden, 23 (2): Lorensen, M. (red) (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8, 9, 11 Anbefalt: Hummelvoll J.K., Andvig E., Lyberg A. (red.)(2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Burns, N. & Grove, S. K. (2004). The practice of nursing research: Conduct, critique & utilization (5th ed.). Philadelphia: Saunders