Litteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse

Transkript

1 Litteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse EOPSH 2013 studieår Kode: 4VAEL 1 Emne 1: Aldring, livsløp og levekår Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide helath promotion. Health promotion international, 11(1), sider. Daatland, S. O., & Solem, P. E. (2011). Aldring og samfunn: innføring i sosialgerontologi. Bergen: Fagbokforlaget. 296 sider Ekeland, T.-J., & Heggen, K. (2007). Meistring og myndiggjering - reform eller retorikk? (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 15 s. Fossland, T. M & Thorsen,K. (2010). Livshistorier i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Del 1,Del 2 og s. Garsjø, O. (2008). Institusjon som hjem og arbeidsplass: et arbeidstaker- og brukerperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. 266 s. Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og s. Hauge, S. (2008). Identitet og kvardagsliv i sjukeheim. I Hauge, S. og Jacobsen F.F. (Red.) Hjem- eldre og hjemlighet (s ). Oslo: Cappelen Damm A/S. Ingebretsen, R., & Nergård, T. B. (2007). Eldre med innvandrerbakgrunn: tilpasning av pleie og omsorgstilbudet (Vol. 13/07). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.230 s. Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-6, 10, 12-15, s. Thorsen, K. (2008). Betydningen av hjemmet i eldre år. I Hauge, S. og Jacobsen, F.F. (Red.), Hjem - eldre og hjemlighet (s ). Oslo: Cappelen Damm A/S. Wadensten, B.(2006). An anlaysis of psychosocial theories of ageing and their relevance to practical gerontolgical nursing in Sweden. Scandinavian Journal of caring Sciences, 20(3), Wadensten, B., Carlsson, M. (2003). Theory-driven guidelines for practical care of older people, based on the theory of gerotranscendence. Journal of advanced nursing, 41(5), s. Høgskolen i Hedmark Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 (idrettsfag) / Kirkevegen 47 (helsefag) Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr

2 I tillegg kommer selvvalgt litteratur. Anbefalt litteratur: Daatland, S. O. (2008). Aldring som provokasjon: tekster om aldring og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget s Erikson, Erik H. (1995) Den fullbordade livscykeln. Stockholm: Natur och kultur. Slagsvold, B., Daatland, S.O., Brunborg, H. og Lima, I.A.Å. ( 2009) Er vi villig til å ta oss av gamle mor og far?: holdninger til ansvar for gamle foreldre, i syv europeiske land. Samfunsspeilet nr. 1. Kan hentes på Stamsø, M. A. (Red.). (2009) Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Statens seniorråd Seniorpolitiske utfordringer Oslo. Kan hentes på: Steensen, S. (2006). Beboerne: en dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjem. Spartacus forlag, Oslo Tornstam, L. (2005). Åldrandets socialpsykologi. Nordsteths Akademiske Forlag. Det tverrvetenskapeliga. Westlund, P. Sjöberg, A. (2005). Antonovsky inte Maslow för en salutogen omsorg och vård. Solna: Fortbildningsförlaget. Side 2 av 5

3 Kode: 4VPSDE1 Emne 2: Eldres helse Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Helath promotion international, 11(1), s. Aubert, A.-M., & Bakke Inger, M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk. 200 s. Birkeland, A., Natvig G.K. (2008). Gamle, hjelpetrengende og alene. Vård i Norden, 28(1), Bondevik, M., & Nygaard, H. A. (Red.) (2012). Tverrfaglig geriatri: en innføring (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget kap.4, 14,15, 47 s. Drageset, J., Kirkevold, M., Espehaug, B. (2010). Loneliness and social support among nursing home residents without cognitive impairment: A questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies(48), Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7 11, 16, 208 s. Engedal, K. (2008). Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Kap.2, og 4-13 Engedal, K., Haugen, P. K., & Brækhus, A. (2009). Demens: fakta og utfordringer: en lærebok. Tønsberg: Aldring og helse Kap. 1-8 og Erlangsen, A. (2011). Selvmordsrisiko blant personer diagnosticeret med demens. Suicidologi, 16(2), s. Fleischer, E. (2011). De usynlige gamle. Suicidologi, 16(2), Gunderson J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, 41: 4 (s ). Norsk oversettelse som Vedlegg 2, s i: Tveit H., Haaland T., Knudsen H., Bøe T. (1997) Miljøterapeutiske prosesser i en psykiatrisk avdeling: forståelse, forankring, forandring. Stavanger: Psykiatrisk Opplysningsfond. 19 s. Heap, K. (2002). Samtalen i eldreomsorgen: kommunikasjon, minner, kriser, sorg. Oslo: Kommuneforlaget. 318 s. Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo. 100 s. Jakobsen, R., & Homelien, S. (2011). Pårørende til personer med demens: om å forstå, involvere og støtte de pårørende. Oslo: Gyldendal akademisk. 204 s. Kemp, P. (2004). Lykke og fortvivlelse i de siste år. I J. Tellervo (Red.), Selvmord blant gamle mennesker -myter og forebyggelse. (s ). København: Nyt nordisk Forlag Arnold Busck. 6 s. Side 3 av 5

4 Kitwood, T., & Johnsen, N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo. Ulstein Ingun, Sandvik Leiv, Wyller Torgeir Bruun, Engedal Knut. (2007). A One-Year Randomized Controlled Psychosocial Intervention Study among Family Carers of Dementia Patients Effects on Patients and Carers. Dementia and geriatric cognitive disorders, 24, doi: DOI: / Rokstad, A. M. M., & Smebye, K. L. (2008). Personer med demens: møte og samhandling. Oslo: Akribe 359 s. Kvaal, K., Halding, A-G., Kvigne, K. (2013). Social provision and loneliness among older people suffering from chronic physical illness. A mixed-methods approach. Scandinavian Journal of Caring Science. doi: /scs Wogn-Henriksen, K. (2003). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? I T. Berge et al (Red.), Samtaler som forandrer: psykologisk teori i praksis (s. S ). Bergen: Fagbokforlaget Wyller, T (2011) Geriatri, Del 1 og 2, 98 s. Wærn, M. (2011). Risk factors for suicide among the elderly. What do we know? What do we need to find out? Suicidologi, 16(2), s. I tillegg kommer selvvalgt litteratur Anbefalt litteratur: Engedal, K. et al. (2002). Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap. 5,6 54 s. Engedal, K., Barca, M. L., Laks, J., & Selbaek, G. (2011). Depression in Alzheimer's disease: specificity of depressive symptoms using three different clinical criteria. [Article]. International Journal of Geriatric Psychiatry, 26(9), doi: /gps.2631 Krüger, R. E., Haugen, P. K., & Eek, A. (2008). Å leve med demens: erfaringsbasert utvikling av tilbud: til Arnfinn Eek på 60-årsdagen. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Mæhlum, S. (2005). Krenket jeg deg?: den økende sårbarheten hos personer med begynnende demensog omsorgspersoners muligheter til å respektere deres integritet. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, Göteborg. 73 s. Thorsen, K. (2005). Ensomhet blant eldre, - selvmordsrisiko og utfordringer. Suicidologi, 10(1), s. Side 4 av 5

5 Tjøstheim, B. (2008). Demens og familieliv: respekt som virkemiddel for handling og behandling. Tønsberg: Aldring og helse. 92 s. Westlund, P., & Sjöberg, A. (2005). Antonovsky inte Maslow: för en salutogen omsorg och vård. Solna: Fortbildningsförlaget. Side 5 av 5