Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helsearbeid

Transkript

1 Studieår 09/11 Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helsearbeid Fagplan og litteraturliste 60 STUDIEPOENG Papirversjon av fagplanen regnes ikke som gyldig originaldokument. Gyldig versjon av fagplanen vil til enhver tid være å finne på

2 2 Innhold 1 Innledning Læringsmål Målgruppe Opptakskrav Studiets varighet, omfang og nivå Kompetanse Informasjonskompetanse Studiets innhold, oppbygging og organisering Internasjonalisering Undervisnings og læringsformer Vurderingsformer Litteraturliste Emnebeskrivelser... 7 Emne 1:Aldring og eldre menneskers livsvilkår... 7 Emne 2. Teori og verdigrunnlag organisering og yrkesutøvelse... 8 Emne 3. Psykiske lidelser hos eldre med spesiell vekt på demenssykdommene... 9 Emne 4. Fagspesifikk fordypning med vekt på psykisk helse hos eldre Litteraturliste videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse... 12

3 1 Innledning Fagplanen er basert på Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember Studiet Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse er etablert ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, våren Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse ved Høgskolen i Hedmark er et bidrag for å møte de komplekse hjelpebehovene til en stadig aldrende befolkning i regionen. Tverrfaglig arbeid krever at ulike grupper bidrar med sin fagkompetanse for å belyse og iverksette tiltak på et bredt grunnlag. Kvaliteten i eldreomsorgen blir derfor avhengig av både fagspesifikk kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Utdanningen er et teoretisk/praktisk studium med fokus på eldre menneskers spesielle situasjon og hjelperens ansvar og funksjon i forhold til denne aldersgruppen. Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag har en overordnet folkehelseprofil. Folkehelsearbeid betyr å ha fokus på å fremme og forebygge helse. Kompetanse i folkehelsearbeid og bevissthet på strategier som velges og verdier som legges til grunn for folkehelsearbeidet er av stor betydning for å formulere og arbeide sammen mot felles mål. I Omsorgsplan 2015 (St. meld. 25, ) pekes det på fremtidens omsorgsutfordringer. Brukere av omsorgstjenester vil være nye generasjoner og det er forventet at det vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. Økningen i andelen av befolkningen over 80 år vil gi økt antall gamle mennesker med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Samtidig vil flere friske gamle kunne nyttiggjøre seg avansert behandling når sykdom rammer. Realiseringen av målsettingen for norsk eldreomsorg krever personell med gode fagkunnskaper og med fordypningskunnskap knyttet til eldre generelt og gruppen syke gamle og deres behov spesielt. God kvalitet på tjenestetilbudet i eldreomsorgen krever at de ulike yrkesgruppene bidrar med sin kompetanse samt at det samarbeides på tvers av fagfeltene. En best mulig kvalitet i eldreomsorgen er derfor avhengig av både fagspesifikk kompetanse og tverrfaglig samarbeid (Statens helsetilsyn, 1999). Utdanningen er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap innen fagfeltet. Mange yrkesgrupper er involvert når man skal planlegge og gjennomføre helse- og sosialtjeneste til eldre mennesker. Det å kunne arbeide tverrfaglig blir dermed viktig. 2 Læringsmål Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk standard kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Studiet skal bidra til at studentene etter endt utdanning har gode kunnskaper om den normale aldringsprosessen og hvordan det oppleves å bli gammel. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om eldre med psykiske lidelser, behandling og rehabilitering av eldre. Dessuten skal de ha kunnskap om forebygging av sykdom, lidelse og funksjonssvikt hos eldre, både på det samfunnsmessige og på det personlige plan. Videre legges det vekt på at studentene

4 4 utvikler evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og at de i samarbeid med de eldre og deres pårørende blir dyktige i forhold til planlegging og beslutninger som gjelder eldre mennesker. Høgskolen har som mål at studentene etter fullført videreutdanning skal: Ha videreutviklet kunnskaper i gerontologi og geriatri: om aldersforandringer, eldres levekår, livskvalitet, ressurser, funksjonssvikt, behov, sykdommer, eldre som brukere av helse- og sosialtjenester og samfunnets rammebetingelser Kunne anvende disse kunnskapene i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende. Det gjelder også eldre med spesielle behov, herunder aldersdemens Kunne anvende gerontologisk og annen relevant forskning i arbeidet med og for eldre Kunne drive helsefremmende og forebyggende arbeid ved å vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon Kunne iverksette i samarbeid med andre yrkesgrupper rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsplan Kunne ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte Kunne planlegge og dokumentere egen virksomhet Kunne tale eldres sak og påvirke beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor Ha utviklet forståelse og respekt for de eldres livserfaring og livssituasjon og ta utgangspunkt i dette i arbeidet med eldre Ha forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til eldre mennesker Kunne begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle 3 Målgruppe Videreutdanningen er tilrettelagt for en tverrfaglig målgruppe fra helse- og sosialtjenesten på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Utdanningen forutsetter at studentene møter eldre mennesker i sitt daglige arbeid og/eller har erfaring fra arbeid med helsetjenester for eldre. 4 Opptakskrav Krav til opptak er 3-årig helse- eller sosialfaglig utdanning fra høgskole eller universitet og minst ett års relevant yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med 2-årig helse- og sosialfaglig utdanning etter tidligere rammeplan kan også tas opp. Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan etter særskilt vurdering tas opp. Høgskolens styre kan selv fastsette utfyllende bestemmelser. 5 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet har et omfang på 60 studiepoeng, og er organisert som deltidsstudium over 2 år.

5 5 6 Kompetanse Utdanningen tar sikte på å gi kompetanse til å arbeide med sentrale utfordringer i møte med syke eldre mennesker, og med eldre mennesker med psykiske helseproblemer på ulike nivåer i omsorgskjeden, og derved bidra til at denne gruppen får god behandling, pleie og omsorg. Dette omfatter forebyggende og rehabiliterende helsearbeid, behandling av syke eldre i kommune- og spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg til eldre i institusjon og eget hjem og lindrende omsorg ved livets slutt. Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å delta i planlegging av et variert og tilpasset omsorgstilbud til eldre mennesker. Studiet skal dessuten øke studentens forutsetninger for å delta i kvalitetsutvikling på eget arbeidssted. 7. Informasjonskompetanse I samarbeid med biblioteket og høgskolens IT tjeneste vil det bli gitt orientering om bruk av de tilbud som benyttes av høgskolen, hva gjelder kommunikasjon, informasjon og tekniske hjelpemidler. Opplæring i informasjonskompetanse kommer inn som tema i teoriundervisningen for obligatoriske oppgaver og metodekurs. Studentene får opplæring i å søke etter relevant informasjon og nyere forskning. De må kunne vurdere de ulike informasjonskildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til sitering og annen bruk av kildene samt kjenne krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det legges vekt på at studentene skal forstå behovet for oppdatering og ny kunnskap og være i stand til å innhente og anvende denne informasjonen i egen læring. 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse er organisert i fire emner (se tabell 1). Det enkelte emne er beskrevet nærmere under punkt 13; Emnebeskrivelser. Det er lagt vekt på å utvikle en sammenheng i studiet med en klar progresjon som forutsetter at hvert emne tas i den rekkefølge som er skissert i tabellen. Studiets erfaringsbaserte profil skal ivaretas ved hjelp av praktiske eksempler og studentenes erfaringskunnskap. Det legges videre vekt på at eksemplene belyses ved hjelp av ulike teoretiske perspektiver. Grunnlagstenkningen skal relateres både til individ-, gruppe- og systemnivå i utviklingen av en faglig og vitenskapelig reflektert forståelse av eldreomsorg. Studentene skal i løpet av studiet gis forutsetninger for å kunne bidra til en bevisstgjort faglig og etisk yrkespraksis. Videre settes i stand til å vurdere forskningslitteratur og selv utvikle ny kunnskap. Det siste skal synliggjøres i fordypningsoppgaven. Studiet har ikke klinisk praksis. Studiet er inndelt i 4 hovedemner med 15 studiepoeng på hvert emne. Tabell 1: Høst 1.år Aldring og eldre menneskers livsvilkår (15) 2.år Psykiske lidelser hos eldre med spesiell vekt på demenssykdommene (15) Vår Teori og verdigrunnlag- organisering og yrkesutøvelse (15) Fagspesifikkfordypning med vekt på psykisk helse (15)

6 6 For hvert emne legges det opp til 3 samlinger, med 3 dagers varighet pr samling. Undervisningen er obligatorisk med minimum 80 % fremmøte. Det gjennomføres obligatoriske studieoppgaver i de tre første emnene. Oppgavene er gruppebaserte. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen. Underveis vil det bli utarbeidet et eget arbeidshefte som konkretiserer den enkelte studieoppgavens innhold, metode, omfang, veiledning, kriterier for godkjenning og tidsfrister for innlevering. Studieoppgavene må være gjennomført og godkjent før man kan fremstilles til eksamen. 9. Internasjonalisering Student- og lærerutveksling med utenlandske læreinstitusjoner er ikke relevant for dette studieopplegget som er en deltidsutdanning fortrinnsvis for personer i arbeid. I undervisningen og litteraturen legges det vekt på internasjonal forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. 10. Undervisnings- og læringsformer Studiets karakter skal tas vare på ved at teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og klinisk kompetanse vektlegges. Arbeidsformene i studiet skal ivareta mangfold, personlig uttrykksform og faglige forståelse for å fremme den enkelte students yrkes- og samhandlingskompetanse innen eldreomsorg. Læringsmodellen er interaktiv og søker å ivareta en rimelig balanse mellom ressursforelesninger og dialog. Studiet legger opp til tilstedeværelse på utdanningsinstitusjon og bruk av fleksible, nettbaserte metoder (bl.a. Fronter som informasjons- og læringsverktøy). Det legges opp til varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, seminarer og prosjektarbeid. 11. Vurderingsformer Det benyttes varierte vurderingsformer underveis i studiet. Emnene vurderes til bestått/ikke bestått eller med graderte bokstavkarakterer fra A til F, der E er laveste ståkarakter. 12. Litteraturliste Oppdatert litteraturliste foreligger senest ved studiestart.

7 7 13. Emnebeskrivelser Emne 1:Aldring og eldre menneskers livsvilkår Kode: 4VAEL1 Studiepoeng:15 Semester: 1. semester Språk: Norsk Læringsmål: Studentene skal ha tilegnet seg forståelse for hvordan fysiologisk, psykologisk og sosial aldring påvirker daglig liv og helsetilstand, samt ha kunnskap om ulike aspekter ved eldre menneskers livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle rammer og perspektiver. Emnet skal også gi studentene forståelse for hvordan eldre menneskers livshistorie, kjønn og livssituasjon påvirker deres opplevelser og mestring av alderdommen. Innhold: Normal aldring: aldring; fysisk, psykisk, sosialt og kulturelt synet på eldre mennesker i et historisk perspektiv eldre menneskers livshistorie og erfaring betydning for alderdommen den naturlige død, synet på døden i historisk og kulturelt perspektiv. Aldring i sosiologisk, demografisk og kulturelt perspektiv: aldring i et folkehelseperspektiv eldres levekår og livskvalitet rolle og rolleendring i alderdommen eldres posisjon og muligheter til å påvirke i samfunn og politikk flerkulturelt perspektiv på aldring Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen: evne til omstilling og mestring sorg og sorgreaksjoner krise- og tapsreaksjoner ensomhet, isolasjon og sosiale nettverk eldres opplevelse av kronisk sykdom, funksjonssvikt og det å være hjelpemottaker Organisering og arbeidsformer: Det legges opp til samlinger med varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske studieoppgaver og veiledninger, bruk av Fronter og selvstudium. Krav til forkunnskaper: Ingen Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Minimum 80 % frammøte på undervisning. Gjennomført og godkjent studieoppgave. Vurderingsordning: Hjemmeeksamen i gruppe over 5 dager. Vurderes med bestått / ikke bestått

8 8 Faglig ansvar: Avdeling for helse- og idrettsfag Emne 2. Teori- og verdigrunnlag organisering og yrkesutøvelse Kode: 4VTEOV1 Studiepoeng:15 Semester: 2. Semester Språk: Norsk Læringsmål: Emnet skal bidra til at studentene ser sammenhengen mellom etikk og menneskesyn, - og kan gjøre rede for denne sammenhengen relatert til konkrete situasjoner i praksis. I tillegg skal studentene kunne synliggjøre at de har tilegnet seg kunnskap om ulike behandlings- og organisasjonsformer og er i stand til å gjøre selvstendige vurderinger i den sammenheng. Studentene skal også ha en bevissthet om betydningen av tverrfaglig samarbeid og samhandling. Innhold: Etikk og menneskesyn grunnleggende etiske aspekter relatert til eldre mennesker etiske dilemma med spesielt fokus på mennesker med demenssykdom, inkl. bruk av makt og tvang sammenheng mellom etikk, menneskesyn og omsorgsideologi Organisering av helse- og sosialtjenestene sentrale føringer og lover som setter rammer for helse- og sosialtjenestene eldres rettssikkerhet, lovbaserte rettigheter og plikter hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester familieomsorg og frivillige organisasjoner prioritering av ressurser saksbehandling og utredning Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og samhandling kommunikasjon, samhandlingsteorier egenopplevelse av ulike samhandlingsrelasjoner og egen kommunikasjon tverrfaglig og tverretatlig samarbeid individuell plan og brukerstyrte tjeneste Organisering og arbeidsformer: Det legges opp til samlinger med varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske studieoppgaver og veiledninger, bruk av Fronter og selvstudium. Krav til forkunnskaper: 4VAEL1 Aldring og eldre menneskers livsvilkår skal være fullført og bestått Vurderingsordning:

9 9 Individuell hjemmeeksamen over 10 dager. Vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Hjemmeeksamen i gruppe over 10 dager. Vurderes med Bestått/ikke bestått. Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Minimum 80 % frammøte på undervisning. Gjennomført og godkjent studieoppgave. Faglig ansvar: Avdeling for helse- og idrettsfag Emne 3. Psykiske lidelser hos eldre med spesiell vekt på demenssykdommene. Kode: 4VPSDE1 Studiepoeng:15 Semester: 3. Semester Språk: Norsk Læringsmål: Studenten skal etter å ha gjennomført emnet ha tilegnet seg kunnskap om ulike former for demens og differensialdiagnostiske problemer. Studenten skal ha forståelse for og kunnskaper om ulike menneskesyn og verdibegreper samt konsekvenser dette har i arbeidet med mennesker med demens og andre psykiske lidelser. Vurdering og anvendelse av ulike metoder for utredning av demens samt innsikt og forståelse for ulike perspektiver i møte med personer med demens og deres pårørende i det daglige arbeid. Innhold: Psykiske lidelser hos eldre, - differensialdiagnoser. depresjoner forvirringstilstander progredierende og kroniske sykdommer (inkludert sansesvikt), diagnostikk og behandlingsprinsipper medikamentell behandling av eldre ernæring i forhold til helse og sykdom selvmord blant eldre Demenssykdommene, - ulike aspekter og perspektiver ved demens: demografisk utvikling og forekomst utvikling av demenssykdommene biologiske, psykologiske og sosiale aspekter diagnostiske metoder, differensialdiagnostiske problemer Omsorg for personer med demens og deres pårørende prinsipper og teorier for behandling og omsorg av personer med demenssykdom med spesiell vekt på helsefremmende strategier pårørendes situasjon og rolle frivillige organisasjoners rolle og innsats i demensomsorgen personer med etnisk minoritetsbakgrunn og demens

10 10 Organisering og arbeidsformer: Det legges opp til samlinger med varierte undervisnings- og arbeidsformer som inkluderer forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske studieoppgaver og veiledninger, bruk av Fronter og selvstudium. Krav til forkunnskaper: 4VAEL1 4VTEOV1 Aldring og eldre menneskers livsvilkår Teori- og verdigrunnlag organisering og yrkesutøvelse Obligatoris ke krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Minimum 80 % frammøte på undervisning. Gjennomført og godkjent studieoppgave Vurderingsordning: Hjemmeeksamen i gruppe over 10 dager. Vurderes til bestått / ikke bestått Faglig ansvar: Avdeling for helse- og idrettsfag Emne 4. Fagspesifikk fordypning med vekt på psykisk helse hos eldre Kode: 4VFOPSH1 Studiepoeng:15 Semester: 4. Semester Språk: Norsk Læringsmål: Studenten skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kunnskap om og ferdigheter til å gjøre hverdagen best mulig for mennesker med redusert mental kapasitet på grunn av ulike psykiske lidelser. I tillegg skal studenten ha kunnskaper om prinsipper som ligger til grunn for en personorientert omsorg. Studenten skal også ha innsikt i hvordan mennesker med demenssykdom kan oppleve sin egen situasjon, og ha kunnskap om de spesielle utfordringene som ligger i kommunikasjon og samhandling med denne pasientgruppen. I tillegg skal studenten ha kunnskap om de spesielle utfordringer pårørende til personer med demens stilles overfor, og hvordan man møter pårørende på en hensiktsmessig måte. Studenten skal synliggjøre hvordan tilegnet kunnskap fra de forutgående emnene kan kombineres i et praktisk utviklingsarbeid. Innhold: Kvalitetsutvikling, vitenskapsteori og forskningsmetode endringsstrategier og kvalitetsutvikling registrering og dokumentasjon av eget og etatens arbeid prosjektplanlegging, gjennomføring og evaluering tolking og anvendelse av forskningsresultater Arbeid med personer med psykiske lidelser og demenssykdommer i eldre år

11 11 å arbeide med eldre; positive og problematiske aspekter ulike yrkesgrupper og deres faglige tilnærming i arbeid med eldre undervisning, rådgivning og personalveiledning pasientens behov for koordinerte tjenester, - samhandling med pasient, ulike behandlingsnivå og profesjoner. familieomsorg, frivillige organisasjoner pårørendes situasjon, støtte og veiledning etiske teorier og dilemmaer i vurdering og valg av tiltak rehabilitering brukermedvirkning eldre og overgrep Krav til forkunnskaper: 4VAEL1 Aldring og eldre menneskers livsvilkår 4VTEOV1 Teori- og verdigrunnlag organisering og yrkesutøvelse 4VPSDE1 Psykiske lidelser hos eldre med spesiell vekt på demenssykdommene Obligatoris ke krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Minimum 80 % frammøte på undervisning. Gjennomført og godkjente studieoppgaver. Godkjent prosjektbeskrivelse og deltakelse på oppgaveseminarer Det forventes at studenten legger opp valgfri litteratur tilsvarene ca 200 sider Vurderingsordning: Individuell prosjektoppgave over 16 uker. Vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Faglig ansvar: Avdeling for helse- og idrettsfag

12 12 14 Litteraturliste videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse E mne 4VAEL1 Aldring og eldre menneskers livsvilkår 15 studiepoeng Bondevik, M. Nygaard, H. (2006). Tverrfaglig geriatri: en innføring. Kap. 8, 13,14og s Daatland, S.O. Solem, P.E. (2000). Aldring og samfunn En innføring I sosialgerontologi. Oslo, Fagbokforlaget, s , 249s Ekeland, T.J. og Heggen, K. (2007). Meistring og myndiggjering reform eller retorikk Oslo: Gyldendal akademisk s s Fossan,G. Raaheim,K.(2001).Eldreårenes psykologi. Oslo: Fagbokforlaget, s s Mæland,J.G.(2005).Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis.2. Utg. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 1-6, 10, 12-15, s Nord,R. Eilertsen,G. Bjerkreim,T.(red).(2005). Eldre i en brytningstid. Gyldendal Norsk Forlag AS. 282s Sundby, J. (2001). Eldre kvinners helseplager det mørke kontinent? Gerontologiske skrifter nr. 10. Oslo; Norsk selskap for aldersforskning. 3s Tornstam, L. (2005). Åldrandets socialpsykologi. Nordsteths Akademiske Forlag. Det tverrvetenskapeliga. 70 s Anbefalt litteratur: Daatland, S. O. (2008). Aldring som provokasjon: tekster om aldring og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget s s Stensen, S. (2006). Beboerne. Spartacus forlag, Oslo (Med forbehold om rett til endringer)

13 13 4VTEO1 Teori- og verdigrunnlag organisering og yrkesutøvelse 15 studiepoeng Andersson M. (2000). Se Människan. Art. I: Eriksson K., Lindström U.Å. (red.). Gryning. En vårdvetenskaplig antologi. Åbo: Institutionen för vårdvetenskap, Åbo Akademi 21 s. Dahle, Rannveig, Thorsen, Kirsten(2004). Velferdstjenester i endring: når politikk blir praksis. Fagbokforlaget. Kap. 1, 8 og 9. Helse og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015 Den gode dagen. Oslo: Forlagstrykkeri Sosial- og helsedirektoratet (2007). Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenesetilbudet til personer med demens. Oslo: Forlagstrykkeri Heap, K. (2002).Samtalen i eldreomsorgen: kommunikasjon, minner, kriser, sorg. Oslo: Kommuneforlaget. Kap.del I og del II Helsedirektoratet (2008). Lov om pasientrettigheter kapittel 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Hummelvoll J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 6. Utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.3: Noen relevante etiske grunnbegreper i psykisk helsearbeid. Lütsen, K.(1990). Moral sensing and ideological conflict; Aspects of the therapeutic relationship in psychiatric nursing. Scandinavian Journal of caring sciences; 4(2): 69-76, 7s. 78 s 20 s 120 s 170 s 60 s 20 s. Nortvedt P. (2001). Profesjonell omsorg dyd eller ferdighet? I: Ruyter K.W. & Vetlesen A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 s. Schön, D.A. (2001). Den reflekterende praktiker: Hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus: Klim. 40s.

14 14 Slettebø, Å. Nordtvedt, P. (2006). Etikk for helsefagene. Oslo, Gyldendal Akademisk. 200s. St.meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen: rett behandling - på rettsted til rett tid. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet. S 13-38, 25 s. Thommesen H., Normann T. & Sandvin J.T. (2008). Individuell plan: et sesam, sesam? Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 3, 4, 6 og 7 72 s. 72s Vetlesen A.J. (2001). Omsorg mellom avhengighet og autonomi. I: Ruyter K.W. & Vetlesen A.J. (red.). Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis Oslo: Gyldendal Akademisk. 14 s. Wackerhausen, S. (2002). Humanisme, professionsidentitet og uddannelse : i sundhedsområdet. Köbenhavn: Hans Reitzels Forlag. 78 s. Wogn-Henriksen,K. (2003). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens. I: R. Ommundsen (red.). Samtaler som forandrer: psykologisk teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget Örstavik S. (2002). Det tvetydige brukerperspektivet en teoretisk analyse. I: Norvoll R. (red.). Samfunn og psykiske lidelser. Samfunnsvitenskaplige perspektiver - en introduksjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. 15 s 14 s. Anbefalt litteratur: Martinsen, Kari (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe Forlag 167 s (Med forbehold om rett til endringer)

15 15 4PSDE1 Psykiske lidelser hos eldre med spesiell vekt på demenssykdommene, 15studiepoeng Engedal, K. Haugen, P.K. (2005). Demens: Fakta og utfordringer: (4.utg) Tønsberg, Aldring og helse. Kap; 3,4,9,14, Engedal, K. (2008). Alderspsykiatri i praksis: Tønsberg, Aldring og helse. Engedal, K. et al. Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap. 5,6. 54s 74 s. 296 s. Hedelin, B. Severinsson E. & Hummelvoll J.K. (2003). Psykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället. En resume' av internasjonell forskning och yrkesmässig refleksjon. Rapport Nr Høgskolen i Hedmark 122 s. Heap, K. (2002).Samtalen i eldreomsorgen: kommunikasjon, minner, kriser, sorg.(3. utg) Oslo: Kommuneforlaget. Kap.del III, IV og del V 140 s. Helsedirektoratet(2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester 100 s. Hauger, B. Arntzen, A. (2002). Brukermedvirkning som ideal og virkelighet. I: Hauge, H. Mittelmark, M.B. Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog. Bergen, Fagbokforlaget s Håkansson, K med flere (2009). Dementia and material status at midtlife and late life. 14 s Jensen T.K. Johnsen T. J. (2000). Sundhedsfremme i teori og praksis: en lære-, debat og brugsbog på grundlag af teori (2.udg) Århus : Forlaget PHILOSOPHIA, s s. Kemp, P. (2004). Lykke og fortvivlelse i de siste år. I: Selvmord blandt gamle mennesker myter, viden og forebyggelse. København: Nyt nordisk forlag Arnold Busck, s Kitwood, T.(1999). En revurdering av demens personen kommer i første række. Fredrikshavn: Dafolo, s.11-45, 35 s. 8 s. Kivipelto, Miia m.flere (2001). Midlife vascular risk factors and Alzheimer s disease in later life: longitudinal,population based study. BMJ 322 (7300) s doi: /bmj Tjøstheim, B, (2008). Demens og familieliv; Respekt som virkemiddel for handling og

16 16 behandling. Tønsberg: Aldring og helse Wadensteen, B. (2003). Theory-driven guidelines for praktical care of older people, based on the theory of gerotrancendence. Journal of Advanced Nursing, 41(5), , 6s. 92 s. Anbefalt litteratur: Vatne, S.(1998). Pasienten først? Bergen, Fagbokforlaget Westlund, P. Sjøberg, A. (2005). Antonovsky inte Maslow för en salutogen omsorg och vård. Solna: Fortbildningsförlaget. 160 s. (Med forbehold om rett til endringer). 4VFOPSH1 Fagspesifikk fordypning med vekt på psykisk helse hos eldre, 15 studiepoeng Antonovsky, A. (1996).The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1) ; s. Askheim, O.P.(2003). Fra normalisering til empowerment; ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap7 og s. Friis, S.og Vaglum,P. (1999). Fra ide til prosjekt: en innføring i klinisk forskning. (2. utg) Oslo: Tano Aschehoug, 244s Kaasa, Karen (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Det er menneskene det kommer an på. Oslo: Gyldendal Akademisk Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap s 158 s. Hummelvoll, J.K. (red.2003).kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo, Universitetsforlaget, Kap. 2 og s. Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskaplig metode. Bergen: Fagbokforlaget 119 s. Mæhlum, S.(2005). Krenket jeg deg? Den økende sårbarheten hos personer med begynnende demens og omsorgspersoners muligheter til å respektere

17 17 deres integritet. Høgskolen i Hedmark Elektronisk utgave s. Vatne, S. (1998). Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Anbefalt litteratur: Hellevik, O.(2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 2, 5 8, 218s. Jensen T.K. Johnsen T. J. (2000). Sundhedsfremme i teori og praksis: en lære-, debat og brugsbog på grundlag af teori (2.udg) Århus : Forlaget PHILOSOPHIA, Lorensen, M. (red, 1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo, Universitetsforlaget Molander, J. (2003).Vetenskapsteoretiska grunder. Historia och begrepp. Lund: Studentlitteratur. Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. 216 s. Aadland, E. (2004). Og eg ser på deg Vitenskapsteori i helse og sosialfag (2. utg).oslo: Universitetsforlaget. + Selvvalgt litteratur ca 200 s. (Med forbehold om rett til endringer)