Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 2.studieår

Transkript

1 Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 2.studieår Kull PM780 Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 studiepoeng) Brink, P. J., & Wood M.J. (red.). (1998). Advanced design in nursing research. 2.ed. London: SAGE Publication. Kap. 1-3, s. Graneheim U.H. & Lundman B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2): s. Granerud A. & Severinsson E. (2007) Knowledge about social networks and integration: a cooperative research project. Journal of Advanced Nursing. 58, (4), Hellevik O. (2002). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. 7 utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, s. Hummelvoll, J.K. (2008) The multistage focus group interview a relevant and fruitful method in action research based on a co-operative inquiry perspective. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10, 1, Hummelvoll J.K. (red. 2003). Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og s. Kvale S. & Brinkmann S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap s. Lorensen M. (red. 1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 10, s. Priebe S. & Slade M. (eds. 2002). Evidence in Mental Health care. Hove: Brunner/Mazel. Kap. 1-3, 8-9, 11-12, 18, s. Reason P. & Heron J. (1986). Research with People. The Paradigm of Cooperative Experiential Inquiry. Person-Centered Review, 1(4): s. Skjervheim H. (1996). Deltakar og tilskodar. Kap i: Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug. s s. Høgskolen i Hedmark Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 (idrettsfa g) / Kirkevegen 47 (helsefag) Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr

2 Thornquist E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. Anbefalt litteratur: Botha H. & Øverland I. (2003). Masteroppgaven. Kort og godt. Oslo: Unipub forlag. s s. Dahlberg K., Dahlberg, H. & Nyström M. (2008). Reflective Lifeworld Research. 2nd ed. Lund: Studentlitteratur. 225 s. Hummelvoll, J. K. (2008). Etiske problemstillinger i handlingsorientert forskningssamarbeid med mennesker med psykiske problemer og funksjonshindringer. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 5 (2), Molander J. (2003). Vetenskapsteoretiska grunder. Historia och begrepp. Lund: Studentlitteratur. 165 s. 4PM781Psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet (10 studiepoeng) Antonovsky A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1): s. Borge L. (2000). Psykisk helsearbeid i et psykososialt perspektiv. Art. i: Almvik A. & Borge L. (red.). Tusenkunstnerne. Muligheter og mangfold i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 15 s. Drevdahl D.J. (2002). Home and Border: The Contradictions of Community. Advances in Nursing Science, 24(3): s. Eriksson, B & Hummelvoll, J.K. (2008) People with mental disabilities negotiating life in the risk society a theoretical approach. Journal of Psychiatric and mental Health Nursing, 15(8), sider. Granerud A. & Severinsson E. (2006) The struggle for social integration in the community the experiences of people with mental health problems. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 13(3), sider Gibson C.H. (1991). A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing, 16(3): s. Hedelin B., Severinsson E. & Hummelvoll J.K. (2003). Psykiatrisk omvårdnad och psykiskt hälsoarbete i lokalsamhället en resumé av internationell forskning och yrkesmässig reflektion. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 10. s s. Side 2 av 6

3 Hummelvoll J.K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 20 og s. James T. & Barker E. (2005). Community Development. In: Sines D., Appleby F. & Frost, M. (Eds.). Community Health Care Nursing (3.nd ed.) Oxford: Blackwell. 23 s. Mæland J.G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. 2 utg. Oslo:Universitetsforlaget. Kap. 1-6, 10, 12-15, s. Rønning, R. & Starrin, B. (red) (2009) Sosial kapital i et velferdsperspektiv: : om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap 1 og sider Siegel, C.; Wanderling, J.A.; Lin, S. og Baker, S. (red.)(2007). Predictors of Long-Term Course and Outcome for the DOSMeD Cohort. I: Kim Hopper, Glynn Harrison, Aleksandar Janca & Norman Sartorius Recovery from schizophrenia. An international perspective. A report from the WHO collaborative project, the international study of schizophrenia. Oxford: Oxford University Press. 7 s. Strauss. J.S. (red.)(2005). What is the reality about Severe Mental Disorder? I: Larry Davidson, Courtenay Harding and LeRoy Spaniol Recovery from Severe Mental Illnesses: Research Evidence and Implications for Practice. Boston: Boston University. 11 s. Thornicroft, G., & Tansella, M. (2003). What are the arguments for community-based mental health care? Copenhagen: WHO Regional Office for Europe`s Health Evidence Network (HEN). 14 sider. WHO. (2002). Prevention and promotion in mental health. Geneva: World Health Organization. 20 sider. Anbefalt litteratur: Barham P. & Hayward R. (1995). Relocating Madness. From the Mental Patient to the Person. London: Free Association Books. Long A. (2005). Community Mental Health Nursing. In: Sines D., Appleby F. & Raymond E. (Eds.). Community Health Care Nursing (3.nd ed.) Oxford: Blackwell Science. 13 s. Curtis S. (2004). The Geography of Mental Health in Cities. I: Curtis S. Health and Inequality. London: SAGE Publications. 32 s. Thornicroft G. & Szmukler G. (2001). Textbook of Community Psychiatry. Oxford: Oxford University Press. Side 3 av 6

4 4PM782Psykisk helsearbeid i spesialisthelsetjenesten (10 studiepoeng) Adams S.M. & Partee D.J. (1998). Hope: The Critical Factor in Recovery. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 36(4): s. Barker P.J. (1997). Assessment in Psychiatric and Mental Health Nursing. In search of the whole person. Cheltenham: Stanley Thornes Ltd. Kap. 1, s. Beston G.(2003). Brukerperspektiv på Prosjekt Undervisningsavdeling. Art. i: Hummelvoll J.K.(red.). Kunnskapsdannelse i praksis. Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget. 9 s. Casey B. & Long A. (2003). Meanings of madness: a literature review. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): s. Ekeland T. (1999). Evidensbasert behandling: kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36(11): s. Frese F.J. (1993). Twelve Aspects of Coping for Persons with Schizophrenia. Innovations & Research, 2(3): s. Gamble C. & Brennan G. (eds. 2000). Working with serious mental illness. A manual for clinical practice. (S.I) Elsevier Hummelvoll, J.K. & Røsset, O. (1999). De nødvendige idealer og de slitsomme realiteter fokus på akuttpsykiatrien. Elverum: Høgskolen i Hedmark, Rapport nr. 17. Keen T.M. (2003). Post-psychiatry: paradigm shift or wishful thinking? A speculative review of future possibles for psychiatry. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): Kristoffersen K. (1998). Pårørende og søsken i psykisk helsevern : hermeneutisk metode, søskens opplevelse, pårørendesamarbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Newstead L. & Kelly M. (2003). Early intervention in psychosis: who wins, who loses, who pays the price? Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 10(1): s. Payson A.A., Wheeler K. & Wellington T.A. (1998). Health Teaching Needs of Clients With Serious and Persistent Mental Illness: Client and Provider Perspectives. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 36(2): s. Ravelli A., Donker M.C.H. & Geelen K. (1997). Health Education in Mental Health Services. Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services, 35(10): s. Romme M., Honig A., Noorthoorn E. & Escher A. (1992). Coping with hearing voices: an emancipatory approach. British Journal of Psychiatry, 161: (july) s. Side 4 av 6

5 Sosial- og helsedepartementet (2001). Kortutgave av veileder for individuell plan. Oslo. Lokalisert på : kortutgave.pdf Anbefalt litteratur: Birkelund R. (red.) (2002). Eksistens og livsfilosofi. København: Gyldendal Kap. 5, 7,10, 13, 15. Curtis S. (2004). Therapeutic Landscapes: wellness, healing places and complementary therapies. I: Curtis S. Health and Inequality. Geographical Perspectives. London: SAGE Publications. (21 s.) 4PM783Psykisk helsearbeid relatert til psykiske lidelser hos eldre (10 studiepoeng) Engedal K. (2000). Urunde hjul. Alderspsykiatri i praksis. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap. 1-4, 7-11, s. Engedal K. et al. (2002). Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap s. Engedal K. & Haugen P.K. (2005). Demens: fakta og utfordringer : en lærebok. 4 utg. Tønsberg: Aldring og helse. Kap. 1-7, 9-19., 327 s. Fossan G. & Raaheim K. (red.) ( 2001). Eldreårenes psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. (s ). 68 s. Ranhoff A. H. (2003). Delirium: epidemiologi, diagnostiske kriterier og patofysiologi og Delirium: forebygging, utredning og behandling. I: Engedal K. & Wyller T.B. (red. 2003). Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Tornstam L. (2005). Åldrandets socialpsykologi. 7 uppl. Stockholm: Norstedts akademiske forlag. s s Wadensten B. & Carlsson M. (2003). Theory-driven guidelines for practical care of older people, based on the theory of gerotranscendence. Journal of Advanced Nursing. 41(5): s. Wogn-Henriksen, K. (1998). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? Tidsskrift for norsk psykologforening. Temahefte: Eldrepsykologi. s. 35(8) s s. Side 5 av 6

6 4PM790Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid (35 studiepoeng) Hummelvoll (2008) Etiske problemstillinger i handlingsorientert forsknings-samarbeid med mennesker med psykiske problemer og funksjonshindringer. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 5 (2), Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet Vol 358 (9280), Söderlund, M. (2003). Tre kvalitativa forskningsansatser med relevans för vårdvetenskap. Vård i Norden, 23 (2): Lorensen, M. (red) (1998). Spørsmålet bestemmer metoden. Forskningsmetoder i sykepleie og andre helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8, 9, 11 Anbefalt: Hummelvoll J.K., Andvig E., Lyberg A. (red.)(2010). Etiske utfordringer i praksisnær forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Burns, N. & Grove, S. K. (2004). The practice of nursing research: Conduct, critique & utilization (5th ed.). Philadelphia: Saunders. Side 6 av 6