Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Transkript

1 Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Bakgrunn og hensikt Målet med personsentrert omsorg er å styrke identiteten, fremme brukermedvirkning og tilpasse aktiviteter til den enkelte Et annet mål med personsentrert omsorg er å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så langt det er mulig (Kitwood, Høeg, & Johnsen, 1999) Hensikten med studien er å undersøke om kompetansestyrkende tiltak og fagmøter har betydning for personsentrert omsorg og/eller arbeidsmiljø 1

2 Materiale og metode Ansatte ved 9 ulike sykehjem og ulik fagbakgrunn svarte på spørreskjema om personsentrert omsorg basert på VIPS praksismodell med 13 spørsmål og svaralternativer 1-5, (1= uenig og 5 helt enig)(edvardsson, Fetherstonhaugh, Nay, & Gibson, 2010). I tillegg svarte de på 10 spørsmål om psykososialt arbeidsmiljø og jobbtilfredshet, med svaralternativer 1-6 (1= meget dårlig, 6= meget bra)(sund,2003). Spørreundersøkelsen ble gjentatt etter gjennomføring av kompetansestyrkende tiltak og fagmøter, Elisabeth Østensvik VIPS praksismodell for personsentrert omsorg VIPS rammeverket er en oppsummering av alle sidene av personsentrert omsorg og hver bokstav, V-I-P-S, har sin spesielle mening. VIPS= very important persons=personsentrert omsorg. V et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi, uavhengig av alder eller kognitiv funksjon I - en individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske P - evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv S - etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov (Brooker & Deschington, 2013, Røsvik et al. 2011, Røsvik et a. 2013). 2

3 Psykososialt arbeidsmiljø og jobbtilfredshet En litteraturreview konkluderer med at personsentrert omsorg har vist å ha effekt på flere dimensjoner av jobbtilfredshet (van den Pol- Grevelink, Jukema, & Smits, 2012). I følge Mjørud (2012) som har brukt samme spørreskjema var personalet mest fornøyd med den sosiale støtten i fellesskapet med kollegaer, tryggheten de følte i jobben og forholdet til nærmeste leder. De var minst fornøyd med arbeidsmengde og variasjon i oppgavene. Fagmøte er en arena for tverrfaglige drøftinger og refleksjoner, det at alle ansatte ble sett, hørt og verdsatt kan bidra til bedre arbeidsmiljø og faglig engasjement (Rummelhoff, Smebye, & Tombre, 2016)., Elisabeth Østensvik Kompetansestyrkende tiltak (kurs) og fagmøte Prosjektleder Birgitte Tombre kurset ansatte ved 9 sykehjem i Fredrikstad kommune Heldags kurs for ressurspersoner og avdelingsledere - foredrag, film, fagmøter og rollespill 3 timers kurs for øvrig personale - presentasjon av VIPS praksismodell Innføring av fagmøte på alle 25 avdelingene. Pleierne bruker VIPS indikatorene i et Fagmøte for å vurdere om de gir personsentrert omsorg til personen med demens i en konkret situasjon., Elisabeth Østensvik 3

4 Problemstilling Hvilken betydning har kompetansestyrende tiltak og fagmøter for personsentrert omsorg og psykososialt arbeidsmiljø? Resultat Alle deltakerne på VIPS kurs høst 2015/vår 2016 svarte på den første spørreundersøkelsen (n=327). Etter gjennomføringen av kompetansestyrkende tiltak og fagmøter, ble spørreskjemaundersøkelsen gjentatt våren 2017 (n= 180). Alle krysset av på deltakelse på VIPS kurs og/eller fagmøter. De som har svart ja på at de har deltatt på kurs har også svart på den første spørreundersøkelsen. Deltakelsen i begge undersøkelsene totalt, fordeler seg på sykehjemmene som vist i tabell 1 4

5 Respondenter ved begge tidspunkter samlet Sykehjem Frekvens Prosent Østsiden 57 11,2 Glemmen 23 4,5 Smedbakken 18 3,6 Gressvik 63 12,4 Fjeldberg 59 11,6 Emil Mørck 30 5,9 Torsnes 20 3,9 Solliheimen 69 13,6 Faunsv 14 2,8 Rolvsøy 15 3,0 Ressurs 1 0,2 Totalt ,2 Guri Rummelhoff, missing Birgitte Tombre ,8 Respondentenes stillingsprosent Stillingspros ent Frekvens Prosent Over 50% ,0 Under 50% 67 13,2 missing 74 14,2 totalt 506 5

6 Respondentenes fagutdanning Fagutdanning Frekvens (Prosent) Ufaglært 49 (9,7) Helsefagarbeider 215 (42,4) Syke-/Vernepleier 151 (29,8) Helsefagarbeider med videreutdanning Syke-/Vernepleier med videreutdanning 19 (3,7) 22 (4,3) missing 51 (10,1) Totalt 507 Deltakelse på VIPS fagmøte og kurs VIPS fagmøte Antall (prosent) VIPS Kurs Antall (Prosent) Ja 121 (67,2) 86 (47,8) Nei 39 (21,7) 72 (40) Missing 20 (11,1) 22 (12,2) totalt

7 Arbeidsmiljø (skala 1-6 der 1= meget dårlig og 6= meget bra) Arbeidsmengde vurdering av arbeidspress, tidspress, overtid Variasjon at oppgavene er varierte og meningsfulle Tid 1, mean n=327 SD Tid 2, mean n=180 SD 3,13 1,609 3,64 1,353 0,51 3,62 1,747 4,61 1,202 0,99 Diff.T2-T1 Egenkontroll innflytelse og medansvar på egne oppgaver Sosial støtte felleskapet og samarbeidet med kollegaer Selvutfoldelse mulighet for personlig og faglig Guri utvikling Rummelhoff, Birgitte Tombre 3,81 1,773 4,99 1,119 1,18 4,36 1,895 5,23 1,078 0,87 3,31 1,758 4,34 1,454 1,03 Arbeidsmiljø (skala 1-6 der 1= meget dårlig og 6= meget bra) Krav til ansvar, kvalitet og arbeidsrolle er klare og tilpasset dine forutsetninger Ledelse forholdet til nærmeste overordnede. Veiledning, praktisk hjelp, samarbeidet, medmenneskelig støtte Informasjon og kommunikasjon god åpenhet, lett å bli hørt Trygghet for jobben at jobben din ikke står i umiddelbar fare Tilhørighet og trivsel i arbeidsenheten Tid 1, mean N=327 SD Tid 2, mean N=180 SD Diff.T2- T1 3,91 1,779 4,88 1,185 0,97 4,11 1,972 5,16 1,236 1,05 3,75 1,813 4,92 1,239 1,17 4,36 1,996 5,13 1,309 0,77 4,37 1,922 5,33 0,992 0,96 7

8 Personsentrert omsorg (Skala fra 1-5: Helt uenig uenig verken enig eller uenig enig helt enig) 1. Vi diskuterer ofte hvordan vi kan yte personsentrert omsorg 2. Vi har teammøter der vi diskuterer hvordan vi skal gi beboerne omsorg Tid 1, mean N=327 SD Tid 2, mean N=18 0 SD 3,00 1,417 3,84 1,103 0,84 2,26 1,330 3,66 1,193 1,4 Diff.T2-T1 3. Beboernes livshistorie brukes regelmessig i planleggingen av omsorgen 4. Kvaliteten på samhandlingen mellom personalet og beboerne er viktigere enn å få oppgavene unnagjort 5. Vi har anledning til å endre arbeidsrutiner etter beboernes egne ønsker Guri 6. Beboerne Rummelhoff, gis mulighet Birgitte til Tombre deltakelse i dagligdagse aktiviteter på individuell basis 2,53 1,363 3,37 1,186 0,84 3,12 1,443 3,76 1,095 0,64 3,01 1,494 3,58 1,172 0,57 2,82 1,400 3,54 1,115 0,72 Personsentrert omsorg (Skala fra 1-5: Helt uenig uenig verken enig eller uenig enig helt enig) 7. Jeg har faktisk ikke tid til å yte personsentrert omsorg Tid 1, gjennoms nittskår n=327 Standardavvi k, SD Tid 2, gjennomsnitt skår n=180 SD Diff.T2-T1 2,28 1,300 2,24 1,069-0,04 8. Miljøet oppleves kaotisk 2,24 1,276 2,27 1,035 0,03 9. Vi må få arbeidsoppgavene unnagjort før vi kan tenke på å skape et hjemmekoselig miljø 10. Denne arbeidsplassen hindrer meg i å yte personsentrert omsorg 2,55 1,428 2,83 1,226 0,28 2,10 1,237 2,17 1,022 0, Beboernes behov vurderes daglig 2,98 1,522 3,79 1,133 0, Det er vanskelig for beboerne å finne frem i avdelingen 13. Beboerne kan bruke uteområdet Guri når Rummelhoff, de måtte ønske Birgitte det Tombre 2,23 1,251 2,38 1,079 0,15 2,91 1,618 3,43 1,290 0,52 8

9 Konklusjon To spørreundersøkelser er gjennomført, en før og en etter implementering av kompetansestyrkende tiltak Resultatene tyder på at implementering av personsentrert omsorg har bedret arbeidsmiljø Flere analyser skal gjennomføres for å se på statistiske størrelser på endringene., Elisabeth Østensvik Referanseliste Brooker, D. (2013). Personsentrert demensomsorg: veien til bedre tjenester. Tønsberg: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forl. Aldring og helse. Edvardsson, D., Fetherstonhaugh, D., Nay, R., & Gibson, S. (2010). Development and initial testing of the Person-centered Care Assessment Tool (P-CAT). International Psychogeriatrics, 22(1), doi: /s Kitwood, T., Høeg, D., & Johnsen, N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo. Mjørud, M. (2012). Utprøving av VIPS - rammeverk for personsentrert omsorg. In A. M. M. r. Rokstad (Ed.), Bedre hverdag for personer med demens: utviklingsprogram for miljøbehandling : demensplan 2015, Elisabeth Østensvik 9

10 Referanseliste forts. Rummelhoff, G. R., Smebye, K. L., & Tombre, B. (2016). Provides individualized care. [Gir individuell omsorg]. Sykepleien, 104(8), Røsvik, J., Kirkevold, M., Engedal, K., Brooker, D., Kirkevold, Ø. (2011). A model for using the VIPS framework for person-centred care for persons with dementia in nursing homes: A qualitative evaluative study. International Journal of Older People Nursing 2011 ;Volum 6.(3) s Røsvik, J., Brooker, D., Mjørud, M., Kirkevold, Ø. (2013). What is person-centred care in dementia? Clinical reviews into practice: the development of the VIPS practice model. Reviews in Clinical Gerontology 2013 ;Volum 23. s Sund, A. (2003). Selektiv helseovervåkning med fokus på psykososialt arbeidsmiljø. In B. E. Moen (Ed.), Håndbok for bedriftshelsetjenesten : D. 3 : Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker hele mennesket Sjögren, K., Lindkvist, M., Sandman, P. O., Zingmark, K., & Edvardsson, D. (2012). Psychometric evaluation of the Swedish version of the Person-Centered Care Assessment Tool (P-CAT). International Psychogeriatrics, 24(3), van den Pol-Grevelink, A., Jukema, J. S., & Smits, C. H. (2012). Person-centred care and job satisfaction of caregivers in nursing homes: a systematic review of the impact of different forms of person-centred care on various dimensions of job satisfaction. International Journal of Geriatric Psychiatry, 27(3), doi: /gps.2719, Elisabeth Østensvik 10