av Solveig Hauge Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark
|
|
- Ann-Kristin Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høgskolen i Telemark Fra kaos til kontroll helsepersonells observasjoner, vurderinger og tiltak i situasjoner som kan føre til utagering hos personer med demens Et forskningsprosjekt for å styrke helsepersonells handlingskompetanse av Solveig Hauge Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Sammendrag Hensikten med forskningsprosjektet er todelt: a) å utforske og beskrive helsepersonalets handlingskompetanse 1 i samhandling med utagerende personer med demens; b) å utvikle og forbedre helsepersonalets handlingskompetanse. Metodisk skal det anvendes en forskningsdesign basert på deltagende observasjon, samarbeid om utvikling og utprøving av intervensjon, samt sluttevaluering. Prosjektet er et 3-årig forskningsprosjekt i samarbeid med Furuheim Bo- og aktivitetssenter i Larvik, St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn, Senter for omsorgsforskning Sør og Høgskolen i Telemark. 1 Med handlingskompetanse menes evne til å tolke/vurder pasienters behov og valg av og iverksetting av kvalifiserte tiltak
2 Bakgrunn/kunnskapsstatus Tvangsbruk er hyppig forekommende i norske sykehjem, særlig overfor personer med demens (Kirkevold & Engedal, 2004). Mye av tvangsbruken skjer i hverdagslig samhandlingssituasjoner som for eksempel under morgenstellet (Kirkevold, Sandvik, & Engedal, 2004). Tvang i slike situasjoner synes å ha nær sammenheng med helsepersonells væremåte og handligsvalg. Spesielt viser deg seg at måten helsepersonell utøver grensesetting på framprovosere uro og utagering (I. Testad, Aasland, & Aarsland, 2005; Ingelin Testad, Auer, Mittelman, Ballard, & Aarsland, 2009; Vatne, 2006). Tre randomiserte, kontrollerte internasjonale studier dokumenterer at helsepersonells systematiske og gjennomtenkt væremåte og handligsvalg reduserer uro. Chenoweth og kolleger (2009) viser at både bruk av personsentret praksis og Dementia Care Mapping reduserer uro og fall, mens Sloane et al (2004) viser at tydelig kommunikasjon og personsentrete tilnærminger kan være med å redusere urolig og aggressiv adferd for eksempel i et vanlig morgenstell. Videre viser Fossey et al.(2006) at god psykososial omsorg er med på å redusere bruk av beroligende medikamenter. Det er også vist at de ansattes holdninger til personer med demens og deres kunnskaper om sykdommen og miljøbehandling har betydning for forekomsten av uro og utagering (Gelkopf et al., 2009; Pellfolk, Gustafson, Bucht, & Karlsson, 2010; Skovdahl, Kihlgren, & Kihlgren, 2003). Studiene vist til over indikerer at god psykososial omsorg gjør en forskjell og at flere metoder kan gi gode kliniske resultat. Hovedideen i dette prosjektet er at fagpersoner kan ha eller kan utvikle det Vetlesen og Nortvedt (1996) kaller moralsk opptreden, det vil si en kompetanse der de er i stand til å identifiser hvordan egen persepsjon, dømmekraft og handling, for eksempel i form av grensesetting, bidrar til å skape uro og aggresjon hos personer med demens. Grensesetting er en nødvendig del av miljøbehandlingen i omsorgen for personer med demens., det er derfor av stor viktighet å utforske og beskrive helsepersonelles miljøterapeutiske tilnærminger og strategier i hverdagslige møter med personer med demens. Hensikten med dette forskningsprosjektet er derfor: a) å utforske og beskrive helsepersonells handlingskompetanse i samhandling med utagerende personer med demens; og b) å utvikle og forbedre helsepersonellets handlingskompetanse. Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
3 Teoretiske perspektiver Prosjektet er forankret i to teoretiske perspektiv. For det første hviler prosjektideen på teori om personsentret omsorg. De mest kjente er Kitwoods teori om personsentret tilnærming (1999), McCormack (2006) modell for personsentret sykepleie, videre er det utviklet mer konkrete strategier som Cohen-Mansfields kommunikasjonsstrategi (2010) og Brookers Dementia Care Mapping (2006). Særlig vil tekstene til professor Brenden McCormac (2006; 2008) der personsentret omsorg fortolkes i lys av personen med demens sin totale livssituasjon og livshistorie være sentrale. Denne tilnærmingen bidrar til å danne en grunnforståelse for fortolkninge av data i dette forskningsprosjektet. For det andre er forskningsfokuset i prosjektet inspirert av teori om overganger for eldre, utviklet av professor Afaf Meleis (A. Meleis & Trangenstein, 1994; A. I. Meleis, Sawyer, Im, Messias, & Schumacher, 2000). Overganger handler om de indre prosesse en person gjennomgår for å tilpasse seg endringer i sin livssituasjon. Meleis beskriver tre hovedtyper overganger hos elder; utviklingsmessige overganger, situasjonsavhengige overganger og overganger i forbindelse med endring av helsestatus (A. I. Meleis, et al., 2000). I denne studie er det situasjonsavhengig overganger som vil være i fokus, i form av helsepersonells kunnskaper og ferdigheter til å hjelpe en person med demens i situasjoner der uro og utagering kan være et naturlig uttrykk for at helsepersonell setter grenser som pasienten kan oppleve som krenkende. Problemstilling Hva kjennetegner helsepersonells handlingskompetanse i møte med utagerende personer med demens, og hva virker fremmende for å videreutvikle handlingskompetansen? Forskingsspørsmål: 1. Hva kjennetegner helsepersonells observasjoner (persepsjon) av egen væremåte i situasjoner som fører til utagering hos en person med demens? 2. Hvilke vurderinger og tiltak gjennomfører helsepersonell for å hindre utvikling av en utagerende væremåte? 3. Hva kan fremme forbedring av helsepersonelles handlingskompetanse? Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
4 Forskningsdesign Designet vil være kvalitativt med bruk av metodologiske elementer fra feltforskning. I forskningsprosessen vil McCormacks (2009) Workplace Culture Critical Analyseis Tool (WCCAT) bli brukt. Analyseverktøyet er en systematisk modell inspirert av aksjonsforskning og anvendt i forskning i eldreomsorg. Sentrale elementer i prosessen er observasjon; bevisstgjøring, refleksjon og kritikk; deltakende analyser og planlegging av intervensjon. Utvalg Observasjon: Alle ansatte i helsefaglige stillinger i to skjermede enheter for personer med demens. Den ene enheten er en spesialenhet for spesielt utfordrende personer med demens, den andre er en tradisjonell skjermet enhet. Alle ansatte vil bli invitert til å delta. Eksklusjonskriterier: Tilsette i vikariat i mindre enn 20 % stilling. Intervju: Ansatte i helsefaglige stillinger med 3-årig høgskoleutdanning eller omsorgsarbeidere med spesialisering i demens. Eksklusjonskriterier: Ansatte uten utdanning. Intervensjon: Alle ansatte i helsefaglige stillinger. TMA-modellen 2 (terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk) utviklet ved Stavanger Universitetssykehus, kan være en av flere modeller det kan være relevant å prøve ut i omsorgen for personer med demens. Andre alternativ kan være Dementia Care Mapping eller Marte Meo-veiledning. 2 Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
5 Framdriftsplan Tid Fase Aktivitet Produkt Høst 2011 Fase 1. Datasamling Deltagende observasjon i en forsterket avdeling og en tradisjonell avdelig for personer med demens Intervju av 5 8 ansatte Kvalitative data Svar på forskningsspørsmål 1 og 2 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Analyse/skrivefase Fase 2 Intervensjonsfase Fase 3 Kritisk fortolkende analyser av feltnotater og intervjutekst Utarbeide vitenskaplig artikkel Utvikling og utprøving av intervensjon Artikkel 1 publiseringsklar Utviklingsprosess Høst 2013 Datasamling 2014 Formidlingsfase Deltakende observasjon intervjuer Utarbeide vitenskaplige artikler + opplegg for formidling Svar på forskningsspørsmål 3 Artikkel 2 og eventuelt 3 publiseringsklar(e) Formidlingsopplegg Samarbeidspartnere Prosjektet er et samarbeid mellom Furuheim Bo- og aktivitetssenter i Larvik (som har en spesialavdeling for utagerende personer med demens), Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark ved St.Hanåsen sykehjem, Senter for omsorgsforskning Sør og Høgskolen i Telemark. Høgskolen i Telemark bidrar med infrastruktur i form av kontor mm. Prosjektet er en del av Senterets satsing på hovedprosjektet "Transition in elderly people", ledet ev førsteamanuensis Sigrun Hvalvik. Forskningsnettverk Senter for omsorgforsking Sør ved HiT/UiA "Gruppe for eldreomsorgsforskning" (GEOF) ved Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo. Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
6 Senter for omsorgforsking Vest ved Høgskolen i Bergen. Budsjett: Prosjektleder 20 % stilling i 3 år Prosjektmedarbeidere 100 % stiling i 3 år Driftsmidler kr pr år i 3 år Driftsmidler intervensjon (Fase 2) kr Prosjektledelse og finansiering Prosjektet vil bli ledet av førsteamanuensis Solveig Hauge. For høsten 2011 er det bevilget Kr fra Helsedirektoratet. Hauge starter opp prosjektet høsten 2011 og vil forsette med å søke midler til prosjektet med tanke på fullfinansiering. Prosjektet kan måtte forlenges i tid dersom det blir vanskelig å skaffe tilstrekkelig finansiering. Referanseliste Brooker, D. J., & Surr, C. (2006). Dementia Care Mapping (DCM): initial validation of DCM 8 in UK field trials. International Journal of Geriatric Psychiatry, 21(11), doi: /gps.1600 Chenoweth, L., King, M. T., & Jeon, Y. H. (2009). Caring for Aged Dementia Care Resident Study (CADRES) of person-centred care, dementia-care mapping, and usual care in dementia: a cluster-randomised trial (vol 8, pg 317, 2009). Lancet Neurology, 8(5), Cohen-Mansfield, J., Thein, K., Dakheel-Ali, M., & Marx, M. S. (2010). Engaging nursing home residents with dementia in activities: The effects of modeling, presentation order, time of day, and setting characteristics. Aging & Mental Health, 14(4), doi: / Fossey, J., Ballard, C., Juszczak, E., James, I., Aldler, N., Jacoby, R., & Howard, R. (2006). Effect of enhanced psychosocial care on antipsychotic use in nurshig home residents with severe dementia: cluster randomised trial. British Medical Journal, 332(7544), A. doi: /bmj C Gelkopf, M., Roffe, Z., Behrbalk, P., Melamed, Y., Werbloff, N., & Bleich, A. (2009). Attitudes, opinions, behaviors, and emotions of the nursing staff toward patient restraint. Issues Ment Health Nurs., 30(12), Kirkevold, O., & Engedal, K. (2004). Prevalence of patients subjected to constraint in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18(3), Kirkevold, O., Sandvik, L., & Engedal, K. (2004). Use of constraints and their correlates in Norwegian nursing homes. International Journal of Geriatric Psychiatry, 19(10), doi: /gps.1197 Kitwood, T., & Johnsen, N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo. Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
7 McCormack, B., Henderson, E., Wilson, V. J., & Wright, J. (2009). Making practice visible: The Workplace Culture Critical Analysis Tool (WCCAT). Practice Development in Health Care, 8(1), McCormack, B., & McCance, T. V. (2006). Development of a framework for person-centred nursing. Journal of Advanced Nursing, 56(5), doi: /j x McCormack, B., Mitchell, E. A., Cook, G., Reed, J., & Childs, S. (2008). Older persons' experiences of whole systems: the impact of health and social care organizational structures. Journal of Nursing Management, 16(2), doi: /j x Meleis, A., & Trangenstein, P. (1994). Facilitating transitions: redefinition of the nursing mission. Nurs Outlook, 42, Meleis, A. I., Sawyer, L. M., Im, E. O., Messias, D. K. H., & Schumacher, K. (2000). Experiencing transitions: An emerging middle-range theory. Advances in Nursing Science, 23(1), Pellfolk, T. J. E., Gustafson, Y., Bucht, G., & Karlsson, S. (2010). Effects of a Restraint Minimization Program on Staff Knowledge, Attitudes, and Practice: A Cluster Randomized Trial. Journal of the American Geriatrics Society, 58(1), doi: /j x Skovdahl, K., Kihlgren, A. L., & Kihlgren, M. (2003). Different attitudes when handling aggressive behaviour in dementia - narratives from two caregiver groups. Aging & Mental Health, 7(4), doi: / Sloane, P. D., Hoeffer, B., Mitchell, C. M., McKenzie, D. A., Barrick, A. L., Rader, J.,... Koch, G. G. (2004). Effect of person-centered showering and the towel bath on bathing-associated aggression, agitation, and discomfort in nursing home residents with dementia: A randomized, controlled trial. Journal of the American Geriatrics Society, 52(11), Testad, I., Aasland, A. M., & Aarsland, D. (2005). The effect of staff training on the use of restraint in dementia: a single-blind randomised controlled trial. International Journal of Geriatric Psychiatry, 20(6), doi: /gps.1329 Testad, I., Auer, S., Mittelman, M., Ballard, C., & Aarsland, D. (2009). Agitation and nursing home structure- how are they related?: A three country study. Alzheimer's and Dementia, 5(4, Supplement), P245. doi: /j.jalz Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. Vetlesen, A. J., & Nortvedt, P. (1996). Følelser og moral. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Fra kaos til kontroll S. Hauge 1/
Personsentrert omsorg ved demens
Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for
DetaljerPersonsentrert omsorg ved demens
Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerPersonsentrert omsorg ved demens
Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for
DetaljerLinda Buettners praksispris 2014. Deling av gode praksistiltak
Linda Buettners praksispris 2014 Deling av gode praksistiltak Linda Buettner 1956-2012 Amerikansk professor i rekreasjonsterapi Inspirasjon for det praksisnære arbeidet overfor personer med demens; Simple
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde
Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerDemens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81
DetaljerEffekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder
Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem
DetaljerPICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)
PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerSystematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?
Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler
DetaljerEn presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge
En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk
DetaljerPersonsentrert omsorg og arbeidsmiljø
Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Bakgrunn og hensikt Målet med personsentrert omsorg er å styrke identiteten, fremme brukermedvirkning og tilpasse aktiviteter til den enkelte Et annet mål med personsentrert
DetaljerBrobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem
Brobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem Arnt Egil Ydstebø & Astrid Håland Stavanger 2015 USHT Rogaland 2) USHT Helse Fonna Oppbygning Hva visste vi? Hva ville vi? Hva gjorde vi? Hvordan
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerHøstkonferansen/Kløveråsenseminar,
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient
DetaljerÅ leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»
Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst
DetaljerTilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje
Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng
DetaljerHandlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)
Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerNSF fylkesmøte
NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerHVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,
DetaljerVed akutt sykdom, er vi forberedt?
Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning
Detaljer«Personsentrert omsorg»
Alnes foto og grafikk «Personsentrert omsorg» Hva er det og hva innebærer en slik tilnærming i møte med personer med demens? HVORFOR PERSONSENTRERT OMSORG? Personsentrert omsorg (PSO) En person = et rasjonelt
DetaljerABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.
ABC-opplæringen Kompetanseløft 2020 Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift www.aldringoghelse.no Versjon 1-2017 Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Sikre nasjonal kompetanseoppbygging ved kunnskapsspredning
DetaljerHVORDAN STYRKE PASIENTENS INTEGRITET OG VERDIGHET NÅR TVANG ER UUNNGÅELIG?
HVORDAN STYRKE PASIENTENS INTEGRITET OG VERDIGHET NÅR TVANG ER UUNNGÅELIG? Merete Sjåstad og Anita Larsen Sykepleiere ved Olaviken Alderspsykiatriske sykehus 6. Mai 2014 GABRIELLA'S SONG 2 * Verdighet
DetaljerOverganger hos eldre: en teoretisk tilnærming
Overganger hos eldre: en teoretisk tilnærming Sigrun Hvalvik, Sykepleier, PhD. Førsteamanuensis, Høgskolen i Telemark. Kontakt: Sigrun.Hvalvik@hit.no Innledning Når helseproblemer og sykdom utvikler seg,
DetaljerKommunikasjon med den våkne intensivpasienten
Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på
DetaljerSamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer
Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerKompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?
Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor
DetaljerDEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Irene Aasmul Stipendiat v/ Senter for alders og sykehjemsmedisin UIB og Høgskolelektor ved HVL Veiledere phd. prosjekt: Elisabeth Flo og Bettina Husebø 1 Forskningsprosjekt
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerFra frisk til tjenestemottaker og pasient: en studie av eldre menneskers opplevelser
Fra frisk til tjenestemottaker og pasient: en studie av eldre menneskers opplevelser Omsorgsplankonferansen i Telemark På vei mot Omsorg 2020 Vrådal, 8. april 2015 [Transition from self-supported to supported
DetaljerAntrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human
Antrozoologi Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human Redaktører: Bente Berget, Elsebeth Krøger, Anne Brita Thorød (Editors) Utgiver: Universitetsforlaget (Publisher) Hvem står
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Detaljer- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
DetaljerFra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi
Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Forskning EXDEM (Exercise for dementia) 1 Randomisert kontrollert studie 170 deltakere i fra 18 sykehjem Grefsenhjemmet 2012/2013 Intervensjon: Styrke-
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerLedelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye
Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerForelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009
Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,
DetaljerBruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding
Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge Akuttnettverkets samling 03.04.17 Psykolog Aksel Inge Sinding Rapport om bruk av simulering i akuttpsykiatrien Bestillingsverk fra Akuttnettverket
DetaljerTverrfaglig praksisstudier
Tverrfaglig praksisstudier Hovedelementer Bachelorstudenter fra sykepleier- og vernepleierutdanning har praksis i samme virksomhet i åpen omsorg og sykehjem Eks. åpen omsorg: Gruppe på seks studenter,
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
Detaljerl(ampen for pasientens beste sykepleieres opplevelse av å delta i bruk av tvang overfor personer med demens
. '.. -.. l(ampen for pasientens beste sykepleieres opplevelse av å delta i bruk av tvang overfor personer med demens May-Hilde Garden, RN, MNSc; Solveig Hauge, RN, MNSc, PhD THE BA ITLE FOR BENl!.rlCENC'E-
DetaljerStrategisk handlingsplan 2012-2014
Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2
DetaljerKjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk?
Rapport publisert 7.10.2011 Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk? Et fagutviklingsprosjekt ved skjermede avdelinger, i samarbeid med bachelor studenter i sykepleie
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerKunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk
Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem Tilla Landbakk 1. Amanuensis Anne Haugstvedt Professor Marit Graue Til alle respondenter på sykehjem Til ledelsen
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerLitteraturliste PROPSY312b Høsten 2018
Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018 Tema 1. Familieterapi Anbefalt litteratur er på 170-200 sider. Det som er blitt foreslått er: Familieterapi: Lennart Lorås, Paolo Bertrando & Ottar Ness (2017): Researching
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerTMA Gode rutiner Bedre sikkerhet - Større trygghet
TMA Gode rutiner Bedre sikkerhet - Større trygghet Jan Terje Omdal TMA konsulent UoF avdelingen Psykiatrisk divisjon Helse Stavanger HF Bakgrunn TMA ble startet og utviklet som eget konsept i 1993. Har
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerTimeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold
Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Dato Tid Aktivitet Sted Fagperson Pensum UKE 35 Mandag 25/8 9.15-10.00 Introduksjon
DetaljerMasterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie
Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet
DetaljerAktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg
DetaljerMetode: Fokusgrupper ble brukt for å samle kvalitative data om hvilke refleksjoner som ble initiert i personalgruppen.
Foto: Erik M. Sundt sammendrag Studiens bakgrunn: Artikkelen beskriver en studie der Dementia Care Mapping (DCM) ble brukt som verktøy for utvikling av praksis i demensomsorg i en norsk sykehjemsenhet.
DetaljerLitteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse
Litteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse EOPSH 2013 studieår 2013-2014 Kode: 4VAEL 1 Emne 1: Aldring, livsløp og levekår Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model
DetaljerGrunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget
Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerKontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer
Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer Else Cathrine Rustad Universitetet i Stavanger uis.no Prosjektramme
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerÅ veie eller ikke veie?
Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte
DetaljerWorkshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk
Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk
DetaljerForelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng
Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng Vår 2006 Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 223 Frederik Holsts hus Tid: Uke 6-14, tirsdager, onsdager
DetaljerÅ møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018
Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne
DetaljerKriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse
Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Verktøy for bedre hjelp ved risiko for akuttinnleggelse Disposisjon Hvorfor kriseplaner Resultatet av en enkel kartlegging av kriseplaner i bruk Forskning om effekt
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerFaglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie
Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,
DetaljerImplementere e- læringskurs i Bergen kommune
Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerLeders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
Detaljerdesign med deltakende observasjon som datainnsamlingsmetode. Ansatte i to skjermete avdelinger deltok i studien. fortolkende tradisjon.
forskning nr 3, 2014; 9: 236-242 doi: 10.4220/sykepleienf.2014.0140 ORIGINALARTIKKEL > God omsorg for urolige personer med demens Illustrasjonsfoto: Colourbox sammendrag Bakgrunn: Hovedideen i dette prosjektet
DetaljerTID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
DetaljerBehandling som hjelper mot atferdsproblemer
Behandling som hjelper mot atferdsproblemer Barn som har stabil og alvorlig atferdsproblematikk over lang tid, kan utvikle store psykososiale vansker som vedvarer gjennom barndommen og inn i voksen alder.
Detaljer