helvete himmel til Fra Ja, fri kopi er lov Del risiko med målpris Side 26 Slik lager du forliket Se konkurrentene i kortene Nytt fra FØYEN Nr 1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "helvete himmel til Fra Ja, fri kopi er lov Del risiko med målpris Side 26 Slik lager du forliket Se konkurrentene i kortene Nytt fra FØYEN Nr 1."

Transkript

1 Nytt fra FØYEN Nr Fra himmel til helvete Side 4 Ja, fri kopi er lov Side 10 Del risiko med målpris Side 26 Slik lager du forliket Side 20 Se konkurrentene i kortene Side 30 Nytt fra FØYEN / Nr / 1

2 Giverholt Arvesen Marthinussen NS 8407 Heikki Giverholt Hans-Jørgen Arvesen Karl Marthinussen NS 8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer med kommentarer Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser med kommentarer Boken kan bestilles på tlf eller på FØYEN ADVOKATFIRMA DA / Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun /

3 Innhold 04 Fra helt til monster Adecco opplevde en eventyrlig vekst og suksess. Selv om de var vel forbredt på negativ omtale som følge av vikarbyrådirektivet, kom medietrykket som en tsunami. 08 Slutt for vikarbyråene? 10 Privat - ikke pirat Opphavsretten er streng, men det er tillatt å ta en kopi for privat bruk av for eksempel en datafil. 12 Skvalpeskjær i Piratbukta Hvor går grensen for medvirkning til piratkopiering? 14 Skattelister til glede og besvær Bryter offentliggjøringen av skattelistene menneskerettighetene? 16 Selger bolig på gul liste 17 Ulovlig lov hva nå? Norges Høyesterett er satt på plass av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). 18 Heving er risikosport 20 Du hindrer selv forliket Du er din egen verste fiende i forliksforhandlinger. 22 Fugl Føniks på rekordtid Reetableringen av konkursbedriften Isklar gikk med ekspressfart etter at det 5 måneder gamle boet ble overtatt av United Bakeries. 24 Djevelen ligger i standarden En standard it-kontrakt gir sjelden god nok beskyttelse. 24 Billig med IT-avdeling i India, men Det er ikke bare, bare å flytte it-avdelingen til India eller andre lavkostland for å spare penger. 26 Målpriskontrakter Med en målpriskontrakt får byggherre og entreprenør felles interesse av å holde kostnadene nede. 28 Lettere å klage på offentlige anbud Reglene for håndheving av offentlige anskaffelser er skjerpet. 30 Slik får du innsyn i konkurrentenes anbud 32 Dyrt høyvann i Tyin Ikke uansvarlig å stole på kommunen om de tar aldri så feil om høyvannet i Tyin, er konklusjonen fra lagmannsretten Nytt fra FØYEN Nr Føyen Advokatfirma DA C. J. Hambros Plass 2 D, N-0164 Oslo P.O. Box 7086 St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Telefon: Fax: Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie, Kommunikasjonssjef Adressseforandring Produksjon Fora Medier Nytt fra FØYEN / Nr / 3

4 Fra helt til monster Adecco opplevde en eventyrlig vekst og suksess. Selv om de var vel forbredt på negativ omtale som følge av vikarbyrådirektivet, kom medietrykket som en tsunami. 4 Nytt fra FØYEN / Nr /

5 Adecco kom i 2010 for fjerde år på rad på topp ti listen til «great place to work». Konsernsjef Anders Øwre-Johnsen, ser lyst på frem tiden. Så smeller det. Nytt fra FØYEN / Nr / 5

6 La oss starte i Adecco vokser og for fjerde år på rad havner de på topp ti listen til «great place to work» med sin beste plassering hittil: sjette plass. Adecco, med konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i spissen, ser lyst på fremtiden. De setter seg mål. Hårete mål. Vi hadde som mål å være markesleder og ha det beste omdømmet. Akkurat det der med omdømmet er fortsatt et mål, vi har bare utsatt det litt, sier Øwre-Johnsen. Det smeller Men allerede på tampen av 2010 begynner medieomtalen å bli litt rufsete. Dagbladet hevder at Adecco og Oslo kommune bryter loven ved å betale vikarer under tarifflønn. En tarifflønn selskapet ikke er bundet av. Så eksploderer det hele, sier Øwre-Johnsen. Han sikter til utviklingen i den såkalte Ammerudlunden saken som NRK introduserte oss for i februar Her fulgte reportasjer som viste til mangelfull overtidskompensasjon, arbeidstider utenfor lovverket og ansatte som sov i kjelleren. Medietrykk Saken fikk massiv oppmerksomhet i media. Fra 3-4 medieoppslag om dagen nådde vi nå en topp på opptil 700. I løpet av kort tid hadde Dagsrevyen 14 innslag om Adecco, hvor jeg kommenterer på 7 av dem, sier Øwre-Johnsen. De aller fleste av oss husker saken. Adecco ble symbolet på dårlige arbeidsforhold, og navnet ble forsøkt brukt som et synonym på dårlige arbeidsvilkår, ved at media omtalte brudd på Arbeidsmiljøloven som «Adecco-forhold» selv i kommuner selskapet aldri hadde vært aktør. Hva gjør toppledelsen når en slik sak rulles opp? For oss var det avgjørende å skjerme driften. Vi opprettet umiddelbart en krisestab som skulle bistå meg og hjelpe oss slik at driften kunne fortsette med den oppmerksomheten den trengte. Tillit Krisestaben Adecco opprettet jobbet under strategien «erkjennelse, mot og handlekraft». For oss var det viktig å undersøke hva vi hadde gjort galt, for å rydde opp, men også for lære slik at vi kunne forebygge for fremtiden også, sier han. Hvordan var det for deg som toppsjef å stå midt oppi dette? Det var selvsagt et vanvittig kjør. Men som sagt hadde jeg et team rundt meg som hjalp meg gjennom prosessen. Men når det er sagt kunne jeg ikke ha fortsatt uten full tillit fra mine overordnede. Det var en klar forutsetning, sier Øwre-Johnsen. Anders Øwre-Johnsen og kriseteamet rundt ham jobbet på dette tidspunktet med en klar målsetning. De skulle komme styrket ut av dette og etablere tidenes beste internkommunikasjon. Det er klart at når det stod på som verst så var det mye fokus på media. Men vi hadde hele tiden klart for oss at det viktigste var de ansatte og kommunikasjonen innad. Vi gjennomførte allmøter i alle store byer, og hadde nettmøter med ansatte, blogg med mulighet for kommentarer samt daglige telefonmøter med ledergruppen. Når du er rammet av en krise er kommunikasjon avgjørende, sier han. At alle henvendelser fra media må besvares er en selvfølge i dag. Men Adecco klarte parallelt å ha fokus på internkommunikasjon med ansatte Vi gjennomførte allmøter i alle store byer, og hadde nettmøter med ansatte, blogg med mulighet for kommentarer samt daglige telefonmøter med ledergruppen. Når du er rammet av en krise er kommunikasjon avgjørende. 6 Nytt fra FØYEN / Nr /

7 Konsernsjef Anders Øwre- Johnsen i Adecco hadde et vanvittig kjør når det sto på som værst. Spiller jussen en rolle? og ledelse. For å vise at vi tok saken på alvor satte vi i gang med en interngranskning, forteller Øwre- Johnsen. Han tar en pause før han forteller at en granskning tar tid. Mye tid. Det tar så mye fokus fra driften og den daglige ledelsen av bedriften at man må være sikker på at dette er et tiltak som virkelig er nødvendig. For oss var det viktig å gjennomføre, men som sagt krever det mye ressurser som kan gå på bekostning av driften. Stod gjennom stormen Adecco forlot etter hvert det daglige nyhetsbildet. Selv om krisen fortsatt sitter i minnet hos de fleste nordmenn, er det mange av oss som ikke er klar over at Anders Øwre-Johnsen stod gjennom krisen, med tillit fra sine overordnede, ansatte og kunder. Så lenge jeg hadde tillit fra mine overordnede var det uaktuelt for meg å trekke meg. Min vurdering var at dette ville svekke selskapet. Jeg prøvde hele tiden å være klar på at alt som hadde skjedd var mitt ansvar, men at situasjonene ikke hadde oppstått med min velsignelse, avslutter Øwre-Johnsen. Adecco kunne forøvrig notere seg omtrent lik omsetning i 2011 som i 2010, et resultat man må kunne si seg fornøyd med, situasjonen tatt i betraktning. Ø Hva kan jurister gjøre for å hjelpe en bedrift gjennom en krise? FØYENs advokater Lars E. Skotvedt og Preben H. Mo har begge vært engasjert av Adecco i opprydningen etter krisen. I sitt virke har de begge bistått en rekke bedrifter som har opplevd kriser og sett krisens mekanismer. To ting er i alle fall sikkert: En krise er sjelden tilfeldig og en den kommer aldri alene. Umiddelbare effekter Utover de åpenbare effektene av en krise; tapt omsetning og omdømmetap, vil de ansattes tillit til ledelsen, relasjoner til kunder og ledernes stillinger ofte bli utfordret, sier Mo og Skotvedt. Ta kontroll I en hver situasjon er man alltid bedre stilt om man har kontroll. Når du vet hva som er krisen, har definert en målsetning og har planlagt hvordan du skal nå denne, da har du kontroll, sier Skotvedt. Granskning Som Anders Øwre-Johnsen presiserte, så er en interngranskning en omfattende prosess, sier Mo. FØYENS advokater Lars E. Skotvedt og Preben H. Mo. Allikevel er det mange bedrifter som velger å gjennomføre en interngranskning. Man bør imidlertid tenke seg godt om før man går til dette skritt. En interngransking gir ikke nødvendigvis kontroll. Om man først går inn for gransking, har advokatene følgende råd: Tenk over sammensetningen av granskingsutvalget Formuler et tydelig mandat. Sett en deadline. Sett en kostnadsramme. Ha et eierskap til granskingsrapporten. Ta i forkant stilling til om rapporten skal offentliggjøres. Jussen Når krisen først har rammet, må man ta noen grep. Og svaret er ja, da spiller jussen en rolle sier Mo og Skotvedt, før de avslutter med et godt råd. Bruk det muligheten krisen gir bedriften til å implementere ønskede endringer. Nytt fra FØYEN / Nr / 7

8 Slutt for vikarbyråene? EUs vikarbyrådirektivet har blitt norsk lov. Reglene styrker vikarenes og de midlertidiges vilkår, og innebærer økte utgifter og større forpliktelser både for vikarbyråene og de som leier inn vikarer. Vil dette bety slutten for vikarbransjen? Nei, faktisk ikke mener artikkelforfatterene. Av Advokatfullmektig Mårten Brandsnes Faret og Advokat Preben H. Mo I en undersøkelse foretatt i 2009 ble det oppgitt at 67 prosent av de utleide arbeidstakerne som deltok i undersøkelsen, fikk dårligere lønn enn innleierens ansatte som utførte tilsvarende arbeid. Det er det nå slutt på. Stortinget har vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven for å sikre likebehandling av arbeidstakere som er innleid fra bemanningsbyråer med innleievirksomhetens egne ansatte. Likebehandlingsprinsippet omfatter arbeidstid, overtid, varighet og plassering av pauser og hvileperioder, lønn mv. I tillegg sikres tillitsvalgte i innleievirksomhetene innsynsrett i utleide arbeidstakeres arbeids- og ansettelsesvilkår. Det pålegges gjensidig informasjonsplikt mellom bemanningsbyrået og innleievirksomheten, samt plikt for bemanningsbyrået til å informere de utleide arbeidstakerne slik at de kan vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår er i henhold til likebehandlingskravet. Bestemmelsene knyttet til likebehandlingsprinsippet trådte i kraft Kostnadsøkningen for bemanningsbyråene vil kunne by på visse utfordringer. Antakelig har de fleste forutsett at direktivet ville bli implementert i Norge, slik at man i kontrakten med innleievirksomheten har regulert at endrede forutsetninger kan gi rett til reforhandling blant annet av pris. Det vil dermed være viktig for bemanningsbyråene å melde fra om krav om reforhandling i tråd med de frister som gjelder etter slike kontraktklausuler. Nå er det også slått fast at utleide arbeidstakeres fravær ikke skal komme til fradrag ved beregning av fireårsfristen. Utleide arbeidstakere som har hatt midlertidig kontrakt i mer enn fire år har dermed krav på fast ansettelse, uten fradrag for fravær på grunn av sykdom, permisjoner e.l. Dette gjelder kun for fravær som oppstår etter Solidaransvar for utbetaling av lønn mv. Bemanningsbyrået er arbeidsgiveren til utleide arbeidstakere, og plikter å utbetale lønn m.v. Nytt er også innføringen av solidaransvar for slike ytelser. Innleievirksomheten er solidarisk ansvarlig for bemanningsbyråets plikt til å betale lønn, andre vederlag og feriepenger. De utleide arbeidstakerne gis større sikkerhet for at de mottar godtgjørelsene de har krav på. Solidaransvaret er utformet etter mønster av allmenngjøringsloven. Reglene om solidaransvaret vil ikke tre i kraft før fordi dette representerer en ny generell hovedregel, samt at solidaransvaret ikke er et krav som følger direkte av direktivet. Konsekvensene for arbeidsutleiemarkedet Tendensen i arbeidsmarkedet er at utleide arbeidstakere ofte ansettes på dårligere vilkår enn øvrige ansatte i innleievirksomheter. Konsekvensen av likebehandlingsprinsippet og innføring av solidaransvar er økte lønnskostnader for bemanningsforetak, og dermed også høyere kontraktspris for den tjenesten som innleiende virksomhet mottar, samt en økning i administrative oppgaver. Det kan hevdes at innleievirksomhetene blir utsatt for en større økonomisk risiko ved innføring av solidaransvaret. Dette vil neppe medføre en nedgang i etterspørselen etter innleie av arbeidstakere. Det gjelder allerede i dag et solidaransvar for de bransjer som er omfattet av allmengjorte tariffavtaler, jf allmenngjøringsloven. I kontrakten med bemanningsbyrået vil innleievirksomheten kunne sikre seg retten til å holde tilbake deler av sin ytelse overfor bemanningsbyrået som sikkerhet ved utløsning av solidaransvaret. Innleiende virksomhet vil dessuten ha mulighet til å søke regress mot bemanningsbyrået, etter alminnelig pengekravsrett. Arbeidsutleie vil trolig øke i omfang Gode grunner taler for at reglene legger til rette for at utleie av arbeidskraft er kommet for å bli. Utleide arbeidstakeres rettigheter likestilles i stor grad med øvrige arbeidstakeres rettigheter. Dette innebærer en betydelig og viktig styrking av arbeidsutleieinstituttet. Vår spådom er at med dagens arbeidsmarked vil arbeidsutleie øke i omfang og det uavhengig av innføringen av de nye reglene. Ø 8 Nytt fra FØYEN / Nr /

9 FØYEN i fokus FØYEN har særlig fokus på bransjene eiendom og entreprise samt IKT Media/IT Telekom. I tillegg har vi spisskompetanse innenfor arbeidsrett, selskapsrett, energi og miljø. Vi yter et fullservicetilbud av juridiske tjenester til bedrifter i privat og offentlig sektor. Utvikling i advokatbransjen Advokatbransjen endres. Vår utfordring er å være oppdatert og jobbe effektivt til beste for våre oppdragsgivere. Rammevilkårene er under stadig endring, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er vi under et skjerpet fokus fra domstolene og organisasjonene. FØYEN tilstreber den konkrete rådgivningen og den kundeorienterte holdningen som har vært vårt kjennetegn gjennom mange år. Vi legger særlig vekt på praktisk og løsningsorientert gjennomføring. Grenseoverskridende Sammen med FOYEN i Sverige har vi totalt 125 medarbeidere som raskt kan betjene norske så vel som svenske forretningsforbindelser. FØYEN ADVOKATFIRMA DA / Oslo / Stockholm / Göteborg / Malmö / Falun /

10 Lovlig kopiering av åndsverk Privat - ikke pirat Opphavsretten er streng, men det er tillatt å ta en kopi for privat bruk av for eksempel en datafil. Av advokat Øyvind Eidissen Ransedokken Kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale er i utgangspunktet underlagt opphavsmannens enerett til eksemplarfremstilling etter åndsverkloven 2. Å ta kopi, f.eks. av en datafil eller et tidsskrift, vil derfor i de fleste tilfeller være ulovlig uten etter avtale eller samtykke fra rettighetshaveren. Dersom kopieringen utelukkende skjer for privat bruk, tillater imidlertid åndsverkloven slik kopiering innenfor visse rammer. Enkelte kopier til privat bruk Åndsverkloven 12 åpner for at enkelte eksemplarer av et offentliggjort verk kan fremstilles til privat bruk, så lenge det ikke skjer i ervervsøyemed. Et verk anses offentliggjort når det med samtykke fra opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Begrensningen til «privat bruk» innebærer en rett til personlig bruk, samt bruk innenfor familie- og vennekretsen. Høyesterett har for øvrig uttalt at bruk for arbeidskolleger må være tillatt etter denne bestemmelsen dersom disse også er personlige venner, og kanskje også i noe større utstrekning. Det kan fremstå noe uklart hvilken ytterligere begrensning det utgjør at kopieringen til privat bruk heller ikke må skje «i ervervsøyemed». Lovens forarbeider indikerer at de fleste former for økonomisk motiverte handlinger vil være omfattet av dette begrepet, uten at det stilles noe krav om en målsetning om økonomisk overskudd. Av forarbeidene fremgår det likevel at dette ikke er til hinder for kopiering til personlig yrkesmessig bruk, for eksempel kopiering av en fagartikkel til personlig bruk på arbeidsplassen. At kun «enkelte eksemplarer» kan fremstilles, indikerer at det er tillatt å kopiere flere enn ett, men likevel ikke så mange eksemplarer. Hvor grensen går, må avgjøres ut ifra omstendighetene i det enkelte tilfellet, herunder hva slags verk det dreier seg om og formålet med kopieringen. Begrensningen er begrunnet med at kopieringen lett mister preget av å være til privat bruk så snart det dreier seg om kopiering av et større antall eksemplarer. Unntak og begrensninger i privatkopieringsretten Bestemmelsens annet ledd angir enkelte spesifikke unntak fra privatkopieringsretten, blant annet unntak for kopiering av datamaskinprogrammer og databaser i maskinlesbar form. Dette innebærer at enhver slik kopiering krever samtykke fra rettighetshaveren, med mindre kopieringen er hjemlet i andre unntaksbestemmelser i loven. For dataprogrammer er 39h den mest praktiske, som angir at den som har rett til å bruke et dataprogram, uansett har rett til å kopiere, bearbeide og ta sikkerhetskopi av programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke eller utnytte programmet i samsvar med dets formål, herunder for å utføre feilretting. Etter 12 tredje ledd er det ikke tillatt å la kopieringen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder musikkverk, filmverk og visse typer kunstverk. Etter forarbeidene omfatter uttrykket «fremmed hjelp» situasjoner der den som tar initiativet til kopieringen lar seg bistå av noen utenfor familie- og vennekretsen. Begrunnelsen for denne begrensningen er at kopiering ved bruk av fremmed hjelp lett vil medføre at kopieringen ikke lenger vil ha karakter av å være til privat bruk. Piratkopiering Piratkopiering er kopiering av åndsverk uten tillatelse fra rettighetshaver. De resulterende kopiene kalles gjerne piratkopier eller piratutgaver. Lenge var kopiering av manuskripter og trykte tekster den vanligste formen for piratkopiering, men idag er uttrykket forbundet mest med kopiering av musikk, film og merkevarer, enten for salg eller for gratis distribusjon på internett. Kilde: Wikipedia Bruk for arbeidskolleger må være tillatt dersom disse også er personlige venner. Endelig fastsetter bestemmelsens fjerde ledd en begrensning som innebærer at det ikke er tillat å fremstille eksemplarer etter privatkopieringsregelen på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av verket. Dette innebærer at lovlig kopiering til privat bruk forutsetter et lovlig kopieringsgrunnlag. Det er særlig utviklingen av digital teknologi og fremveksten av ulike fildelingstjenester på internett, som har muliggjort massiv kopiering og distribusjon av ulovlige kopier i strid med rettighetshavernes interesser, som har aktualisert behovet for denne presiseringen. Det er denne bestemmelsen som medfører at nedlastning av musikk som ikke er klarert av rettighetshaver, innebærer et lovbrudd selv for det tilfellet at nedlastningen kun skjer for privat bruk. Streaming av musikk til privat bruk, på den annen side, som kun innebærer en midlertidig eksemplarfremstilling, vil etter alminnelig oppfatning være lovlig selv i tilfeller hvor tilgjengeliggjøringen av selve streamingkilden utgjør et opphavsrettsbrudd, i medhold av spesialbestemmelsen i 11a om midlertidige eksemplarer. Som kompensasjon for den private bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale som privatkopieringsregelen hjemler, følger det av loven at opphavsmennene skal gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Ø 10 Nytt fra FØYEN / Nr /

11 Nytt fra FØYEN / Nr / 11

12 Skvalpeskjær i Piratbukta Hvor går grensen for medvirkning til piratkopiering? Det er et av spørsmålene man vil ha svar på når The Pirate Bay-saken går til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Av Advokat Kirill Miazine Advokat Jonas Nilsson er partner i FOYEN i Sverige og representerer en av de dømte i den svenske The Pirate Bay-saken Fredrik Neij. Nå har Nilsson og Neij tatt steget for å få Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg til å svare på noen av spørsmålene. Nilssons og Neijs tiltak er svært velkomment. Piratbukta The Pirate Bay skvulper i urent vann og uavklarte juridiske spørsmål. Rettstilstanden er på flere områder svært uklar. Domstolene unngår de uklare områdene, de svømmer rundt, fremfor å svare på de vanskelige og høyst aktuelle spørsmål. Ulovlig fildeling er som annen ulovlig aktivitet noe vi tar avstand fra. The Pirate Bay er imidlertid mye mer enn ulovlig fildeling av musikk og film. Trygg havn for ytringsfriheten? Forholdet til ytringsfriheten er uavklart. Den europeiske men- Pirate Bay En svensk nettside som består av en katalog («BitTorrent index») der brukerne kan søke i filer andre har lastet opp. Katalogen inneholder kun beskrivelser av filene og opp lys ninger om hvor på nettet de kan finnes. Brukerne kan laste ned torrentfilen, og ved hjelp av et program på sin egen pc sette i gang nedlastingen. Denne assisteres av The Pirate Bays «tracker». Tjenestene til The Pirate Bay gjør effektiv overføring av store mengder data mulig. Kilde: Wikipedia neskerettskonvensjonen slår fast at retten til ytringsfrihet «omfatte[r] frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet». The Pirate Bay er en tjeneste for overføring av informasjon mellom brukerne og burde, etter Neijs og Nilssons mening, være beskyttet konvensjonen. Blant advokater er det ikke uvanlig å dra frem referanser til menneskerettigheter når andre rettslige grunnlag er oppbrukt. The Pirate Bays kobling til ytringsfriheten imidlertid ikke bare er teoretisk, men svært reell: evnen til å motstå ekstern press er viktig når kritisk eller kompromitterende informasjon legges ut. Interesseorganisasjonenes tokt I 2005 avsa Høyesterett dom i den norske Napster-saken. Høyesterett konkluderte med at Napster medvirket til opphavsrettskrenkelser ved å gjøre ulovlige musikkfiler mer tilgjengelige. Nettstedet var basert på at brukerne skulle opplyse om adresser til musikkfiler, som så kunne legges inn på Napster. I juni 2009 tok en rekke selskaper og sammenslutninger ut en begjæring om midlertidig forføyning med krav om at Telenor skulle forbys å medvirke til opphavsrettskrenkelser via nettstedet The Pirate Bay. Det ble hevdet at «Telenor medvirker aktivt fysisk til The Pirate Bays og sine sluttbrukers ulovlige handlinger», men lagmannsretten godtok ikke argumentene og frifant Telenor. Danmarks øverste domstol kom til en annen konklusjon, og der er Telenor forpliktet til å blokkere sine abonnenters adgang til The Pirate Bays hjemmeside. I begge sakene var Telenor Internettleverandøren til sluttbrukerne, hvor noen av disse benyttet The Pirate Bays tjenester til å distribuere innhold i strid med interessene til de rettmessige innehaverne av rettighetene. Grensen for medvirkningsansvaret bør gjøres klar og tydelig. Skal grensen trekkes ved Telenor, The Pirate Bay eller et annet sted? Forhåpentligvis får vi noen retningslinjer fra Strasbourg. 12 Nytt fra FØYEN / Nr /

13 Skal The Pirate Bay gå på planken? The Pirate Bay er en tjeneste som kan brukes til å fremme så vel lovlige som ulovlige aktiviteter. Tjenesten er fullstendig automatisert, og de som drifter tjenesten ikke involverer seg i hva slags informasjon brukerne legger inn. På selve nettstedet finnes det ikke noe ulovlig informasjon. Tjenestevilkårene plasserer ansvaret for ikke å spre ulovlig innhold hos brukeren. Hva gjelder innholdet som brukerne sprer, så oppgir interesseorganisasjonene at 90 prosent av det er ulovlig, mens The Pirate Bays representanter oppgir at 20 prosent er ulovlig. Sannheten ligger nok et sted mellom disse ytterpunktene. Det er verdt å merke seg at når interesseorganisasjonene oppgir at 90 prosent av innholdet er ulovlig, så erkjenner de samtidig at 10 prosent er lovlig. Interesseorganisasjonene vil nok fortsette å hevde at deres medlemmers inntektsreduksjoner skyldes ulovlig fildeling. Ettersom de er interesseorganisasjoner, er de programforpliktet til å gjøre dette. De vil fortsette å gjøre det selv om nyeste forskning, som analyserer hvordan deling av musikk på fildelingsnettverk påvirker salget av samme musikk, helt klart indikerer at fildeling av musikken bidrar til økt salg av den samme musikken og at effekten er størst for de kjente artistene. Ø FØYEN på MIPIM i Cannes Den mars 2013 arrangeres den internasjonale eiendomsmessen, MIPIM, i Cannes. Arrangøren forventer bortimot besøkende, hvorav mange fra Skandinavia. MIPIM er en av verdens største eiendomsmesser. Mer enn 1900 bedrifter fra åtti land er utstillere. Det er også et omfattende konferanseprogram med mer enn 60 seminarer. Disse handler om investeringer og finansiering av eiendom, den geografiske utviklingen i eiendomsmarkedet, innovative løsninger for eiendom, byutvikling, infrastruktur samt hotell og reiselivsbransjen. Eksempel på spennende seminar er hvilke nye trender som kan komme til å endre investeringer i eiendom? Hvilke utfordringer står vi overfor og hvilke straegier bør velges? Messen er også en utmerket møteplass for utvikling av nettverk. Sammen med vårt søsterselskap FOYEN i Sverige, har FØYEN lang erfaring fra det norsk-svenske eiendomsmarkedet. Vi har tilsammen 125 medarbeidere. Sammen kan vi bistå i forbindelse med eiendomsrelaterte oppgaver i begge land. Vi deltar på MIPIM med advokatene Ottar F. Egset, Erlend Balsvik, Anders Janson, Sven Törnberg og Eva Westberg Persson. Kontakt oss gjerne; Nytt fra FØYEN / Nr / 13

14 Skattelister til glede og besvær Bryter offentliggjøringen av skattelistene menneskerettighetene? Av Advokat Arve Føyen Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger gjør at hver og en fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til nyttige eller unyttige, lovlige eller ulovlige formål. Det har tidligere vært stilt spørsmål om at Norges regler kunne være i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons artikkel 8 om rett til privatliv. Pressen har i alle år fastholdt at opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system må fortsette. Politidirektoratet har tidligere vært på banen og ikke funnet noen sammenheng mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger. Debatten kommer hvert år. Stortinget har besluttet at skattelistene skal være offentlige. Begrunnelsen er at samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med likningsarbeidet og fastsettelsen av likningen for enkeltpersoner/grupper av skattytere. Skattelistene legges ut på skatteetaten.no én gang i året etter at skatteoppgjøret er klart. De ligger på skatteetaten.no i ett år, frem til neste års skattelister publiseres. Fra og med inntektsåret 2010 kan pressen bare bruke skattelisteopplysningene i forbindelse med selvstendig redaksjonelt arbeid. Etter endringen i Ligningsloven 24. juni 2011, kan pressen ikke lengre tilgjengeliggjøre eller legge ut hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere i søkbar form på internett eller på annen måte. Pressen kan likevel omtale enkeltpersoner i artikler i nettaviser, og enkeltpersoner kan gå inn på Skattetatens sider og søke på enkeltpersoner og bedrifter. Ved den innførte endringen, har det i enda større grad enn tidligere blitt slik at pressen fokuserer på lister over bestemte grupper med en innbyrdes rangering av inntekter og formuer innenfor gruppen («meglere», Advokater», «Ledere i bedrifter hvor staten har stor eierandel», «Norges Rikeste» osv). Hvorfor publiseres ligningsopplysninger? Ligningsopplysninger publiseres for å få offentlig debatt rundt det norske skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre journalistiske virksomheter mener også retten til publisering er viktig for ytringsfriheten. Er det mulig å reservere seg? Man kan ikke reservere seg mot å stå i skattelisten. Det er heller ikke adgang til å reservere seg mot publisering av pressen. Kan tilgjengeliggjøring av ligningsopplysninger være ulovlig? EU-domstolens Grand Chamber har i dommen fra 2007 fastlått at statens tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring skjer i journalistisk øyemed, skal det mye til for at tilgjengliggjøringen er ulovlig. Hva er det som avgjør om bruken er lovlig? Dette har vært behandlet av EU-domstolens Grand Chamber i en sak det finske datatilsynet brakte inn mot en finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort publikasjoner om navngitte personer, med for og etternavn, lønns- og kapitalinntekt sammen med opplysninger om beskatningen av deres formue. Opplysningene ble offentliggjort som en alfabetisk liste inndelt etter kommune og inntektsklasse for personer som hadde inntekt over et visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2 millioner personer. Opplysningene kunne fjernes på forespørsel. Domstolen kom i denne saken til at opplysninger som blir publisert i «journalistisk øyemed» ikke er i strid med EU-regelverket. Privatpersoners bruk av opplysningene er tillatt når opplysningene brukes til rent personlige formål. Hva ligger i begrepet «journalistisk øyemed»? Dette begrepet stammer fra EUs personverndirektiv. Dette inneholder en avveining mellom grunnleggende krav til personvern på den ene siden og til ytringsfriheten på den annen side. Domstolen fant at publiseringen ikke var i 14 Nytt fra FØYEN / Nr /

15 Kommentar NAV fikk smekk over fingrene Staten har spart penger på bekostning av lovlig permitterte arbeidstakere, men har nå fått beskjed om å endre sin praksis Av advokat Anniken Astrup strid med personverndirektivet, og dermed heller ikke med den norske personopplysningsloven. Det er ikke nødvendig å være journalist for å dekke seg bak journalistisk øyemed. Det avgjørende er om «nævnte aktiviteter udelukkende har til formål at udbrede oplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheden». Av hensyn til ytringsfriheten og den betydningen denne har i demokratiske samfunn skal «journalistisk øyemed» tolkes vidt. Ytringsfriheten må avveies mot den grunnleggende retten til privatliv. Unntak fra og begrensninger av beskyttelsen av opplysninger skal holdes innenfor det som er strengt nødvendig for å oppfylle formålet. Dette ble vurdert konkret av domstolen, som fant at hovedformålet med bladet var å gi ut ligningsopplysninger, som ikke er ulovlig i seg selv. Det var ikke avgjørende om formålet var å tjene penger. Som domstolene tørt kommenterte: «Kommerciel succes kan enda udgøre en nødvendig betingelse for professionel journalistik.» Det var heller ikke avgjørende at aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysninger fra dokumenter som er offentlige i henhold til nasjonal lovgivning. Domstolen kom til at en slik offentliggjøring i dette tilfellet var berettiget. Vil det få betydning hvilket medium det publiseres gjennom? Hvilket medium som blir brukt for publisering, har ingen betydning. I tilfellet domstolene behandlet, ble opplysningene distribuert via sms, cd og i papir. Dette var helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et vidt spillerom for publisering. Ø Hva publiseres? Skattelistene inneholder følgende opplysninger: Skatteyternes navn. Postnummer. Poststed. Fødselsår (organisasjons nummer for selskaper.) Nettoformue. Nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag.) Utliknet skatt. Opplysningene er altså ikke sensitive. Likevel er det mange som mener at inntektsopplysninger er en personlig sak. NAV har i år avslått mange flere søknader om dagpenger under permitteringer enn tidligere. Selv om arbeidsgiveren har hatt saklig grunn til permittering, har NAV likevel nektet å betale dagpenger med den begrunnelse at arbeidsgiveren har hatt en «mulighet til å forutse/påvirke situasjonen». Etter at flere saker er brakt inn for trygderetten, og etter både kritiske medieoppslag og kritikk fra partene i arbeidslivet, er det slått fast at NAV har tolket reglene for innvilgelse av dagpenger under permittering for strengt. NAV sentralt har sendt ut en presisering av reglene til de lokale NAV-kontorene. I instruksen fremgår det blant annet: «Hvis det dokumenteres enighet mellom partene om at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes, så skal dette normalt være retningsgivende for behandlingen i NAV.» Arbeidsminister Anniken Huitfeldt har nå gitt NAV i oppdrag å gå gjennom alle klagesaker for 2012 knyttet til permitteringer, med sikte på å omgjøre uriktige vedtak. Dette kan bli dyrt for Staten. Det følger av forvaltningsloven 36 at når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Et uavklart spørsmål er også hva som skal skje med de som har avfunnet seg med NAVs innskjerpende praksis, og ikke har klaget over avslag på dagpenger. Skal disse lide under at de har stolt på NAVs fortolkning og praksis? Dette virker i beste fall urimelig. Etter vår oppfatning må også permitterte arbeidstakere som ikke har klaget på avslag over nektelse av innvilgelse av dagpenger, sikres en tilsvarende etterfølgende behandling/gjennomgang av NAV. Vårt råd For å sikre arbeidstakerne dagpenger under permittering i fremtiden, er det viktig at virksomheten, i tråd med den nye instruksen fra NAV, kan dokumentere enighet mellom partene at arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå permitteringer, dog slik at permittering likefullt fremstår som et nødvendig tiltak. Slik dokumentasjon kan sikres gjennom drøftelser med de tillitsvalgte og protokoll fra slike gjennomførte drøftelser. Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 15

16 Selger bolig på gul liste Selger var grovt uaktsom kjøper fikk ikke heve Står boligen din på Byantikvarens «gule liste»? I så fall kan det være grovt uaktsomt å unnlate å opplyse om dette ved salg. Av advokat Roar R. Lillebergen og advokat Ulrik Rød Karlsson Det er konklusjonen i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett. Selgerne av en villa i Holmenkollen opplyste ikke til kjøper at boligen sto på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Dette oppdaget kjøperne en måned etter overtagelse. Betegnelsen «gul liste» brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som Byantikvaren anser som verneverdig. Mangel men ikke grunnlag for heving Oppføringen på den gule listen satte en stopper for kjøpernes ønske om ombygging og utvikling av eiendommen. Kjøperne hevet derfor kjøpet. Selgerne foretok et nytt salg («dekningssalg») av eiendommen for kr 1,5 millioner mindre enn hva de opprinnelige kjøperne betalte. Dette tapet krevde selgerne erstattet, og tok ut søksmål mot kjøperne. Saken har nylig blitt pådømt i Borgarting lagmannsrett. Hovedspørsmålet i saken var om kjøperne hadde grunnlag for å heve kjøpet, fordi selgerne ikke hadde opplyst om eiendommens status hos Byantikvaren. Lagmannsretten konkluderte med at det var grovt uaktsomt av selgerne å ikke opplyse om eiendommens status, men kom likevel til at opplysningssvikten ikke var å anse som et vesentlig kontraktsbrudd som ga grunnlag for å heve kjøpet. Lagmannsretten fremhevet at oppføring på gul liste i seg selv ikke utgjør en vesentlig mangel ved en eiendom, og at det ikke var ført bevis for at utbyggingsmuligheten hadde hatt vesentlig betydning for eiendommens verdi. Retten la også vekt på at oppføring på gul liste ikke innebærer et absolutt forbud mot ombygging av eiendommen. Det Lagmannsretten vektla mest var imidlertid hvorvidt kjøperne hadde synliggjort sine planer om ombygging og utvikling av eiendommen for selgerne i forbindelse med salget eller ikke. Lagmannsretten fant at så ikke var tilfellet, og konkluderte med at hevingen var uberettiget. Som følge av den uberettigede hevingen ble kjøperne dømt til å erstatte det fortjenestetapet selgerne ble påført ved dekningssalget. I tillegg ble de dømt til å betale selgernes saksomkostninger. Dette illustrerer hvor risikabelt det er for en kjøper å gå til det skritt å foreta heving av et boligkjøp. Selv om boligen avviker sterkt fra det kjøper mener å ha blitt forespeilet, vil en feilaktig heving fort få meget store økonomiske konsekvenser. Streng opplysningsplikt for selger Det spesielle i denne saken er etter vårt syn at lagmannsretten konkluderte med at det var grovt uaktsomt av selgerne ikke å opplyse om eiendommens status. I rettslig sammenheng foreligger det grov uaktsomhet når noen handler sterkt klanderverdig og handlingen gir grunnlag for sterk bebreidelse på grunn av mangel på aktsomhet. Lagmannsretten fant altså at selgerne var sterkt å bebreide fordi de ikke hadde nærmere avklart og opplyst selger om at eiendommen sto på gul liste. Det skal understrekes at en slik opplysningsplikt etter lagmannsrettens syn foreligger uavhengig av om en megler bistår med salget. Vi antar at de færreste boligselgere vet hva «gul liste» faktisk er, med mindre man selv har vurdert utbyggingsmulighetene for eiendommen. At en eiendom står på «gul liste» fremkommer ikke i reguleringsplaner eller andre steder enn på Byantikvarens nettsider. Det avgjørende for lagmannsrettens konklusjon var imidlertid at selgerne hadde fått indikasjoner på dette den gang de kjøpte eiendommen, og at de dermed hadde en klar oppfordring til å avklare forholdet nærmere. Det er ut fra dette en forholdsvis streng opplysningsplikt lagmannsretten pålegger selger i forhold til offentlige forhold som kan være av betydning for selger. Det er neppe noen grunn til å sondre mellom opplysninger om «gul liste» og andre offentlige forhold som for eksempel opplysninger om registrerte kulturminner. Selgere bør derfor nøye gjennomgå hvilke opplysninger de har mottatt, og vurdere om dette gir indikasjoner på forhold som det bør opplyses om. Som regel er det bedre å gi for mange opplysninger enn for få. Dommen er rettskraftig. Ø Som regel er det bedre å gi for mange opplysninger enn for få. 16 Nytt fra FØYEN / Nr /

17 Ulovlig lov hva nå? Norges Høyesterett er satt på plass av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Den norske tomtefesteloven krenker menneskerettighetene, men konsekvensene er uavklarte. AV advokat Ulrik Rød Karlsson Norges Høyesterett konkluderte i 2007 med at tomtefesteloven 33 ikke krenker Menneskerettighetskonvensjonen. I år kom Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) til motsatt resultat. Staten anket avgjørelsen til EMDs Storkammer, men anken slapp ikke inn. Den rettskraftige dommen kan få betydelige virkninger for landets tomtefestere. Hva er tomtefeste? En tomtefesteavtale er en langsiktig leieavtale for tomt, der betalingen er en årlig festeavgift fra leietaker (fester) til utleier (bortfester). Tomtefeste er svært vanlig i Norge, og det anslås at nordmenn eier en bolig eller hytte som står på festet grunn. Når tomtefesteavtalen nærmer seg slutten gir tomtefesteloven 33 festeren rett til å kreve forlengning av festeavtalen. Bestemmelsen regulerer også vilkårene for forlengelse, og angir at dette kan skje på «samme vilkår» som før. At forlengelse kan skje på samme vilkår som før, innebærer at bortfester er avskåret fra å kreve festeavgiften oppregulert i samsvar med tomteverdien på forlengelsestidspunktet. Ble festeavtalen inngått for eksempelvis 50 år siden har markedsprisene og andre forhold som kan være relevante for fastsetting av festeavgift, ofte ha «løpt fra» festeavgiften som opprinnelig ble avtalt. Tomtefesteloven 33 innebærer imidlertid at dette er uten betydning ved fastsettelse av ny festeavgift, når tomtefestekontrakten skal forlenges. Bortfesterne har lenge ment at tomtefesteloven 33 strider mot retten til vern av fast eiendom etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Norge er bundet av konvensjonen, og et knippe norske grunneiere brakte i 2007 spørsmålet om konvensjonsstrid inn for Høyesterett. Høyesterett konkluderte imidlertid med at tomtefesteloven ikke krenket konvensjonen, og grunneierne brakte deretter saken inn for EMD. Dommen fra EMD EMD kom i juni 2012 til at tomtefesteloven 33 strider mot EMK og menneskerettighetene. Begrunnelsen var i hovedsak at reglene om forlengelse av tomtefestekontrakter innebærer et for sterkt inngrep i tomteeiernes eiendomsrett, fordi reglene avskjærer muligheten til å oppregulere avgiften utover en justering basert på konsumprisindeksen. Domstolen vektla også at festerne kan selge festetomten med tilknyttet bolig/hytte til en tredjepart. I slike tilfeller vil verdistigningen i sin helhet tilfalle festeren ved salget. Hvilke virkninger får dommen? Norge plikter å rette seg etter rettskraftige dommer fra EMD. Dommen fra EMD vil derfor få virkninger for tomtefesteforhold i Norge, og det er knyttet stor spenning til hva Stortinget vil gjøre for å innrette seg etter dommen. Det er nærliggende at Stortinget vil utforme en form for reguleringsmekanisme som innebærer et rimelig kompromiss mellom bortfester og fester slik at man unngår en situasjon hvor festerne ikke har råd til å forlenge festeavtalen og dermed risikerer å måtte gå fra gård og grunn. Et annet alternativ som er lansert er å la loven stå uendret, og i stedet kompensere grunneierne over statsbudsjettet som en form for løpende utgift for staten. Ø Nytt fra FØYEN / Nr / 17

18 Heving er risikosport Hever du kontrakten uten grunn risikerer du å havne i erstatningsansvar. AV Advokat Kristine Andresen Solum og advokatfullmektig Mari Sønju Å heve en kontrakt uten at lovens vilkår er oppfylt, vil kunne få konsekvenser. Borgarting lagmannsrett avsa den 22. desember 2011 dom i en sak hvor en utbygger hadde hevet en kontrakt om oppføring av fem rekkehus, uten at det var grunnlag for det. Det var avtalt at Bustadoppføringslova skulle gjelde mellom partene. Uberettiget heving Retten kom til at utbyggeren uberettiget hadde hevet kjøpet, og at han derfor ikke kunne fremme noen mangelskrav mot entreprenøren. Entreprenøren var dermed urettmessig fratatt retten til å fullføre arbeidene og utbedre eventuelle feil, og da har ikke utbyggeren noen mangelskrav i behold. Lagmannsretten viste til bustadoppføringslova og utbyggeren måtte betale fullt vederlag som om entreprenøren hadde levert kontraktsmessig fullt ferdig bygget hus til tross for at det gjensto en rekke arbeider. Konsekvensen av å heve kontrakten når lovens vilkår ikke er oppfylt, kan derfor være fatale. I tillegg til å betale fullt vederlag, risikerer kjøperen å bli erstatningsansvarlig for annet tap som følge av den uberettigede hevingen. Som eksempel kan nevnes permitteringskostnader og kostnader for håndtering av oppgjør med underentreprenører. Når kan forbrukeren heve avtalen? I henhold til bustadoppføringslova, som i likhet med øvrig lovgiving og bakgrunnsrett, er vilkårene for å heve strenge. Det må foreligge «vesentlig kontraktsbrudd». I ovennevnte lagmannsrettsdom var hovedspørsmålet om det forelå vesentlig forsinkelse fra entreprenørens side, eller et forventet (antisipert) vesentlig mislighold. Det foreligger forsinkelse fra entreprenørens side dersom avtalte frister ikke overholdes, eller dersom arbeidet ikke «utførast med rimelig framdrift og utan unødig avbrot», jf. bustadoppføringslova 17 første ledd, jf. 10 første og tredje ledd. I ovennevnte dom kom retten til at prosjektet ikke var forsinket i forhold til kravet om rimelig fremdrift, og det forelå derfor ikke noe mislighold som ga grunnlag for heving av kontrakten. En forbruker kan også heve avtalen med entreprenøren dersom det foreligger en mangel som innebærer et «vesentleg avtalebrot», jf. bustadoppføringslova 34. Mangelspørsmålet oppstår gjerne etter overtagelsen og da er det sjeldent aktuelt med heving, dersom arbeidet er på egen grunn. Er det derimot inngått en avtale etter kjøpemodellen d.v.s. hvor ny bolig og rett til grunnen er solgt i sammenheng, jf. bustadoppføringslova 1 første ledd b), kan det være mer praktisk å heve kjøpet. Når forbrukeren kan kreve heving av kontrakt om oppføring av en ny bolig på forbrukerens grunn, har entreprenøren rett på vederlag for den delen av arbeidet som er utført, jf. bustadoppføringslova 21 første ledd. I tillegg har forbrukeren ved rettmessig heving rett på erstatning for påførte merkostnader ved å få andre til å fullføre arbeidet, jf. bustadoppføringslova 22. Ved kjøp av ny bolig med rett til grunnen, jf. bustadoppføringslova 21 tredje ledd, jf. 1. ledd bokstav b), kan forbrukeren i stedet kreve Konsekvensen av å heve kontrakten når lovens vilkår ikke er oppfylt, kan være fatale. at ytelsene skal tilbakeføres. Det vil si at boligen med grunnen skal tilbakeføres til entreprenøren, og entreprenøren skal tilbakeføre kjøpesummen til forbrukeren. Forbrukeren kan også kreve erstattet påregnelige økonomisk tap som hevingen har ført til jf. bustadoppføringsloven 22. Når kan forbrukeren avbestille? Skulle forbrukeren ønske å gå fra avtalen, kan han imidlertid gjøre dette uten nærmere begrunnelse ved å avbestille. Forbrukeren har rett til å avbestille leveransen eller deler av den før overtagelse, jf. bustadoppføringslova 52. Det er altså for sent å avbestille etter overtagelse. Selv om forbrukeren avbestiller før overtakelse, er han ikke uten ansvar overfor entreprenøren. Forbrukeren plikter å betale for det arbeid som er utført før avbestillingen. I tillegg har entreprenøren rett på erstatning for alt økonomisk tap som forbrukeren rimelig kunne regne med som en følge av avbestillingen. Entreprenøren skal altså stilles skadeløs, som om avbestillingen ikke har skjedd. Han har derfor rett på full erstatning. Erstatningen vil tilsvare restvederlaget med fradrag for den besparelsen entreprenøren eventuelt har ved ikke å fullføre arbeidene. Ville det påløpt dagmulkt, kan byggherren fratrekke en 18 Nytt fra FØYEN / Nr /

19 IT-Norges mektigste Arve Føyen på 23. plass Arve Føyen er IT-Norges 23. mektigste i følge Computerworld ferske kåring. Bladet begrunner plassen med: «Partner i Føyen Advokatfirma. Aktiv debattant innen digitale, juridiske spørsmål, med stort nettverk». Listen toppes av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som i sin tid ville gi Nobels Fredspris til Internett. Bak Føyen på listen finner vi blant annet adm. dir. i selskap som Atea og Capgemini og konserndirektøren i Sintef. Også Paul Chaffey, Per Morten Hoff og Grete Faremo kommer lenger nede på listen. Faksimile fra Computerworld slik dagmulkt i erstatningen. Alternativt til erstatning kan forbrukeren betale et «avbestillingsgebyr», dersom dette er avtalt etter bustadoppføringslova 54. Et avbestillingsgebyr er en på forhånd fastsatt sum eller prosent av kontraktssummen som forbrukeren må betale i stedet for å betale erstatning. Forutsetning i bestemmelsen annet punktum om at «gebyret lyt rimelig», gir ikke entreprenøren rett til å sette gebyret til side til forbrukerens ugunst. I Høyesterettsdommen Rt s sa retten at bestemmelsen bare kan påberopes i forbrukerens favør. Dersom kjøper «angrer seg», bør han avbestille Kjøper har som utgangspunkt rett til å avbestille frem til overtagelse, mot å betale full erstatning til selger, jf. bustadoppføringslova 52 første ledd. Han skal da erstatte det økonomiske tapet entreprenøren har ved ikke å få fullføre arbeidene. Heves derimot avtalen urettmessig, har kjøper ingen mangelsinnsigelser i behold, og han er forpliktet til å betale fullt vederlag som om det var levert kontraktsmessig ytelse. Ø FØYEN og Fondsfinans på Vindkraftmässan FØYEN (Norge og Foyen Sverige) arrangerte i samarbeid med Fondsfinans et seminar på Vindkraftmässan i Stockholm 21. november Temaer var hvordan internasjonale investorer ser på det Nordiske markedet. Vi belyste obligasjonslån, sales- leaseback og andre finansieringsformer, og så på hva som kreves av prosjektet i slike sammenhenger. Vi prøvde å se litt inn i glasskulen, vindkraft og peke på noe trender fremover, samt å analysere mulige ulikheter mellom Sverige og Norge. Det ble stort oppmøte, og vår satsning på fornybar energi fortsetter med uforminsket styrke. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere dialog. > FOYEN Group > Hvordan gjøre vindkraftprosjekter attraktive? > Hvordan tiltrekke seg kapital? > Konsesjonsbehandling > Expropriation för vindkraft? > Kommunenes acceptans Nytt fra FØYEN / Nr / 19

20 Du hindrer selv forliket Du er din egen verste fiende i forliksforhandlinger. Frykt for tap, motstand mot innrømmelse av feil samt nedvurdering av motpartens forslag hinder effektiv tvisteløsning. AV advokat Marius Eckbo-Lie Under forliksforhandlinger kan man oppleve å støte på flere hinder på veien mot forlik. I artikkelen «fire problemer på veien mot forlik» gjennomgår Dr. juris Sverre Blandhol ved Institutt for Privatrett (UiO) fire typeproblemer som gjør seg gjeldende under forliksforhandlinger. Problemene drøftes i lys av nyere empirisk forskning. Nedenfor følger utdrag av Dr. juris Blandhols drøftelse. Jeg tar spesielt for meg tre aspekter av «bevegelsesproblemet». Dette består av psykologiske effekter som kan virke mot partenes ønske om en omforent løsning. Bevegelsesproblemet består av (1) tapsaversjon, (2) innrømmelsesaversjon og (3) reaktiv devaluering. Innledning Under forliksforhandlinger og annet tvisteløsning må en part gjøre seg opp en mening om hva som er det beste alternativet til løsning. Parten må fortløpende ta stilling til egne utspill og innrømmelser. Tilsvarende må en part vurdere det som kommer fra motparten. I denne forbindelse vil psykologiske prosesser virke inn og vanskeliggjøre objektiv vurderingen av de ulike utspill og innrømmelser. I ovennevnte artikkel kaller dr. juris Blandhol dette for bevegelsesproblemet, som består av (1) tapsaversjon, (2) innrømmelsesaversjon og (3) reaktiv devaluering. Dr. juris Blandhol beskriver problemet slik; Bevegelsesproblemet A: Tapsaversjon Det ser ut som vi mennesker har en iboende tendens til å verdsette høyere det vi har enn det vi har utsikt til å få senere. En slik besittelseseffekt (endowment-effect) er påvist i studier. Deltakerne fikk utdelt kaffekopper og penner som de så kunne selge til hverandre. Økonomisk teori tilsa at 50 prosent av kaffekoppene og pennene skulle skifte eier. Forskerne fant imidlertid en mye lavere omsetning. Forklaringen lå i kjøpers og selgers reservasjonspriser. Forholdet mellom selgers og kjøpers priser var omtrent 2:1, slik at selgerne jevnt over krevde dobbelt så mye for å skille seg av med sine varer som kjøperne var villige til å gi. Effekten har sammenheng med det som kalles tapsaversjon. Tapsaversjon betyr at vi opplever tap som større enn tilsvarende gevinster. Dessuten vil den opplevde verdien av gevinster og tap avta jo større de blir. For valget mellom gevinster fører dette til at beslutningstakeren vil tendere mot å velge en sikker og mindre gevinst fremfor en større og Ny kunnskap «Fire problemer på veien mot forlik», Tidsskrift for Rettsvitenskap Nr , Dr. Juris Sverre Blandhol, Institutt for Privatrett, UIO. usikker gevinst. For valget mellom tap fører det til at beslutningstakeren foretrekker å ta sjansen på et mulig større tap senere fremfor å akseptere et sikkert tap her og nå. I forliksforhandlinger kan tvistesituasjonen gi saksøkere og saksøkte forskjellige risikopreferanser. Saksøker velger mellom en sikker gevinst ved forliket og en mulig større gevinst ved en usikker rettsak. Fordi den opplevde verdien vil avta med størrelsen, vil saksøker tendere mot å unngå risikoen ved rettsak. Saksøkte velger derimot mellom et sikkert tap (forliket) og muligheten for et større tap (rettsaken). Siden tap smerter og effekten avtar med størrelsen, vil de saksøkte tendere mot å søke risiko gjennom rettsaken. At de saksøkte gjør mer risikable valg i rettergang bekreftes av forskningsdata. Dette gjelder faktisk enda mer for profesjonelle klienter med mange rettsaker. Bildet er at saksøktegruppen er risikosøkende - og mer risikosøkende jo mer som står på spill. B: Innrømmelsesaversjon For å komme i mål i forhandlingssituasjoner, må begge parter gjøre innrømmelser. En variant av tapsa- 20 Nytt fra FØYEN / Nr /

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge

Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Innføring av vikarbyrådirektivet i Norge Av advokatene Marco Lilli og Jarle Ringheim INNLEDNING Som Kluge Advokatfirma DA redegjorde for i nyhetsbrev i mars i år, skapte spørsmålet om innføring av Direktiv

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere mv.) DATO: LOV-2012-06-22-33 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet

Likebehandlingsprinsippet. Stian Sigurdsen Vikarbyrådirektivet Vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Hva er egentlig likebehandlingsprinsippet? Innleie: Samme som midlertidig ansettelse Regulert i 14-12 Likebehandlingsprinsippet: For den enkelte arbeidstaker

Detaljer

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift?

Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? Vikarbyrådirektivet hva innebærer det for min bedrift? KS Bedriftenes møteplass 2013 Quality Expo Hotel, Fornebu 9. april 2013 Advokat Hanne Lyngstad Solberg, KS Advokatene Vikarbyrådirektivet skapte reaksjoner

Detaljer

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no

Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013. Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Vikarbyrådirektivet og de nye innleiereglene status mai 2013 Advokat Lill Egeland 24. mai 2013 www.svw.no Agenda for dagen Innledning Hva er nytt og hva er ikke? Likebehandlingsprinsippet Tilgang til felles

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

1.Prosjektinformasjon

1.Prosjektinformasjon PROSJEKTKONTRAKT KLINISK KORTTIDSSTIPEND NR. ${prosjektnummer}-${år} for prosjektet ${prosjekt tittel} mellom Kreftforeningen og ${ansvarlig institusjon} 1.Prosjektinformasjon Prosjekt ID: ${prosjektnummer}

Detaljer

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge

Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Lov i endring: revisjon av åndsverkloven i Norge Constance Ursin, Kulturdepartementet Bakgrunn Royal Norwegian Ministry of Culture Åndsverkloven (lov om opphavsrett) skal revideres: helhetlig revisjon

Detaljer

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

Innleie ikke bare bare. Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Innleie ikke bare bare Øystein Seljeflot Advokat Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Tema/avgrensninger - Innleie - intro - Innleie fra bemanningsselskap vs. fra produksjonsbedrift - Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 14/2614 Oslo, 9. oktober 2014 Vår ref: Tore Berg/ 14-22205 Høringssvar unntak fra likebehandling og reglene om kollektiv søksmålsrett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett

Nye regler om innleie av arbeidstakere. Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett Nye regler om innleie av arbeidstakere Ved advokat Kristine Ringstad Vartdal, NHO Arbeidsrett DAGENS TEMA 1. Nye regler som følge av Vikarbyrådirektivet 2. Når kommer reglene til anvendelse? 3. Likebehandlingsprinsippet

Detaljer

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet

NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET. Implementering av vikarbyrådirektivet NYE REGLER OM INNLEIE - LIKEBEHANDLINGSPRINSIPPET Implementering av vikarbyrådirektivet Foreløpig utgave desember 2012 1 Innholdsfortegnelse 1. Om veilederen side 3 2. Reglene gjelder kun ved innleie fra

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a

Vilkår om bindingstid og oppsigelse ved kjøp av mobiltelefoner med abonnement, jf. markedsføringsloven 9a Tele 2 Sense Communication You Chess Communications Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 04.02.2004 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen 23 400 612 Vilkår om bindingstid og

Detaljer

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD

KONTRAKTBESTEMMELSER 2. PRESISERINGER OG ENDRINGER I FORHOLD TIL ANVENDT KONTRAKTSSTANDARD Vedlegg 04 KONTRAKTBESTEMMELSER 1. KONTRAKTSBESTEMMELSER Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser (i det følgende "NS 8407"), samt de presiseringer

Detaljer

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AVTALE. mellom. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo AVTALE mellom Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og arbeidstaker ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater INNHOLD 1 HOVEDREGLER... 2 2 ARBEIDSTAKERE

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013

Nye regler om innleie. Karen Sophie Steen oktober 2013 Nye regler om innleie Karen Sophie Steen oktober 2013 Vikarbyrådirektivet Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Lovendringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven ble vedtatt i juni 2012,

Detaljer

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling)

Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) Rundskriv Formidling av bolig under oppføring (prosjektmegling) RUNDSKRIV: 21/2011 DATO: 23.06.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Eiendomsmeglingsforetak Advokater som driver eiendomsmegling FINANSTILSYNET

Detaljer

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10

Saksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10 SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem

Detaljer

IPTV og beskyttelse av rettigheter

IPTV og beskyttelse av rettigheter IPTV og beskyttelse av rettigheter Telecom Line 19.-21. mai 2010 Advokatfirmaet Selmer DA Hva er IPTV? Digital leveranse av TV-sendinger, Video-on-Demand, spilltjenester, e-posttjenester mv. til en lukket

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------

Protokoll i sak 715/2013. for. Boligtvistnemnda 04.09.13. Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ Protokoll i sak 715/2013 for Boligtvistnemnda 04.09.13 Saken gjelder: Pengekrav knyttet til krav om uttrekk kjøkkeninnredning ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider I klagen for

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt?

Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Hva kan du gjøre med det digitale innholdet du har kjøpt? Utdypende svar til Forbrukerrådets gjennomgang. Kulturdepartementet... 2 EFN... 5 Olav Torvund, Universitetet i Oslo... 7 Hans Marius Graasvold,

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law)

NRCCL (University of Oslo, Faculty of Law) Ytringer på Internettet Orginær ytring Utvelgelse Opplasting Tjernermaskin Nettsted Mellomlagring Tjernermaskin Internettet Sluttbruker Aktørene Originær ytrer Redaktør, arbeidsgiver, foretak mv Teknisk

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25. av advokat Thor Johan K. Larsen

Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25. av advokat Thor Johan K. Larsen I. Innledning Entreprenørens forsinkelse i totalentrepriser, NS 3431 punkt 25 av advokat Thor Johan K. Larsen Ikke sjelden avsluttes totalentreprenørens kontraktarbeid senere enn den avtalte sluttfrist.

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen. Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015

Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen. Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015 Byggherrens rett til å intervenere under prosjektgjennomføringen Erlend Holstrøm og Marius Egeberg 4. september 2015 1 Situasjonen antesipert forsinkelse Det viser seg under prosjektets gang at entreprenøren

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer

www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll

www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll www.uk.no Generelle kontraktsbestemmelser for utførelse av uavhengig kontroll 1. Formål Dette avtaledokument beskriver de generelle avtalevilkår mellom oppdragsgiver(tiltakshaver/byggherre) og kontrollforetak

Detaljer

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie

Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Generelle forretningsvilkår arbeidsleie Sammen med Oppdragsbekreftelsen gjelder disse Generelle forretningsvilkår arbeidsleie som People4you utfører for oppdragsgivere, om ikke annet uttrykkelig er avtalt

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET.

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VILKÅR FOR BRUK AV NETTSTED Disse vilkårene for bruk (sammen med dokumentene som er referert til her) forteller deg betingelsene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Lov og rett på Internett for slektsforskere

Lov og rett på Internett for slektsforskere Lov og rett på Internett for slektsforskere Tone Eli Moseid DIS-Nedre Romerike medlemsmøte Skedsmokorset 21. September 2010 1 Lov og rett på internett Hva er opphavsrett? Hva er et åndsverk? Opphavsmannens

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

ALT DU VIL VITE OM EIERSKIFTEFORSIKRING

ALT DU VIL VITE OM EIERSKIFTEFORSIKRING Eierskifteforsikringsbrosjyre - 01/01/12 Filipstad Brygge 1, P.b. 1351 Vika, 0113 Oslo. Telefon: 24 13 17 70 Telefax: 24 13 17 97 Mail: eierskifte@protectorforsikring.no. Web: www.protectorforsikring.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på?

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? SSA-konferansen 11. mars 2009 advokat Ingvild Hanssen-Bauer ihb@wr.no WIKBORG REIN 1 Innledning Utgangspunkt i kjøpsavtalen og de viktigste endringene

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL

KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL KOLLEKTIV DEL INDIVIDUELL DEL Under arbeidsforholdet GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Grunnleggende arbeidsrett Inngåelse av arbeidsforholdet Hovedtemaer 1. Grunnleggende om

Detaljer

Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå. Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom

Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå. Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom Avtale bygget på Annonsørforeningens anbefalte avtalebestemmelser mellom kunde og reklamebyrå Rammeavtale om kjøp av reklamebyråtjenester mellom Norsk Tipping AS og (reklamebyråets navn) Avtalereferanse

Detaljer

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.)

Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) Lov om endringer i allmenngjøringsloven m.m. (solidaransvar mv.) DATO: LOV-2009-06-19-42 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 990 IKRAFTTREDELSE: Kongen

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer