Livslang læring. Temahefte nr. 31. For medlemmer av Fagforbundet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livslang læring. Temahefte nr. 31. For medlemmer av Fagforbundet"

Transkript

1 Livslang læring Temahefte nr. 31 For medlemmer av Fagforbundet

2 INNHOLD < 3 Leder: Muligheter for alle < 4-5 På høy tid med fagutdanning < 6-7 En sunnere hverdag < 8-11 Får kompetansen bak scenen fram i lyset < Vi trenger folk med fagutdanning < Resirkulert kompetanse < Utdanning for alle < Vi kan påvirke fagets utvikling < Må håndtere både fag og ulike mennesker < Alltid beredt på det verste < Vi trenger mer praksis i yrkesfagene < Byutvikling uten vyer < 34 Teknisk fagskole i stedet for studiekompetanse < 35 Fagforbundets stipendordning og Utdanning.no Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet. Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Per Flakstad. Tekst og foto: Wenche Schjønberg, Sissel Fantoft, Eivor Eriksen, Nina Berggren Monsen, Werner Juvik, Stein Guldbrandsen, Albert Collett, Kristine Hansen, Jørn Wad, Linn Stalsberg, Bente Bjercke, Erik M. Sundt, Silje Midttun, Per Flakstad, Ola Tømmerås. Illustrasjoner: Tora Marie Norberg. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 3. september Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på MILJØMERKET Trykksak 2

3 Leder Muligheter for alle Innenfor teknisk sektor begynner etter hvert utdannings løpene og faglig skolering å komme på plass. Renholdsoperatørfaget ble etablert for 17 år siden, og det er ikke så lenge siden vi fikk byggdrifterfaget for å nevne noen eksempler. Men fortsatt gjenstår noen yrkesgrupper. Trafikkbetjentene er en gruppe som fortsatt kjemper for et fagbrev. Et utdanningsløp utfordrer fagtradisjoner og etablerte rutiner, og bidrar til å fornye faget. Renholdsbransjen er ett godt eksempel. En fagutdanning skal selvsagt ikke alene ta æren for den rivende utviklingen de siste 20 årene. Men vi mener den har bidratt ikke minst gjennom å heve statusen til yrket og bevisstheten rundt profesjonelt renhold som noe annet og mer enn å vaske gulv og inventar. I tillegg er det viktig å ta med seg de verdiene som ligger i erfaring og real kompetanse. Det har Fagforbundet vært opptatt av i mange år. Ikke minst gir det mange spennende muligheter når erfaring og nye ideer brytes mot hverandre og fører til nye ideer og ny kunnskap. Livslang læring er et sentralt begrep i dagens arbeidsliv. Fagforbundet er opptatt av at med lemmene skal kunne utvikle seg gjennom hele yrkeskarrieren. Men da må mulighetene finnes ikke bare i form av videreutdanningstilbud eller annen form for kompetanseheving, men også gjennom permi sjonsmuligheter, stipendordninger og andre former for tilrettelegging. Fagforbundet har sin egen stipendordning, som du kan lese om bakerst i dette heftet, og det er viktig at offentlige myndigheter og arbeidsgivere også bidrar til å gi sine ansatte best mulig kompetanse. De fagorganiserte kan også selv gjøre en innsats gjennom å si ja til å sitte i prøvenemnder. Et samfunn i stadig utvikling krever at vi må utvikle oss. Det må være en grunnleggende rettighet for alle å få muligheten til å henge med. kirsti knudsen ansvarlig redaktør den digitale hverdagen 3

4 Trafikk betjener faget Fagforbundet arbeider for at trafikkbetjenerfaget skal inngå som en del av videregående skole, på lik linje med for eksempel driftslederutdanningen. Utdanningen skal være etter 2+2-modellen, som innebærer at studietida avsluttes med en læreplass og fagbrev. Fagarbeidere i trafikkbetjenerfaget skal kunne jobbe både i offentlig og privat sektor, og det forutsettes at det tilbys lære plasser både i kommunene og i private foretak. En trafikkbetjent skal drive trafikk- og parkeringsveiledning, samt håndheving av parkeringsbestem melsene. Betjenten skal også kunne løse trafikk utfordringer med hjemmel i aktuelt lovverk, regler og forskrifter. Et viktig arbeidsområde er å redusere trafikkfarlig park ering og parkering som hindrer framkommelig het. I utdanningen skal det også legges vekt på å gi innsikt i bransjens etiske regelverk, opplæring i kontor admi nistra tive oppgaver, gode norsk- og engelsk kunnskaper, og opplæring i hånd tering av konfliktsituasjoner. En trafikkbetjent skal kjenne til og kunne ivareta riktig HMS-arbeid og kunne utføre internkontroll og utøve både privatrettslig og offentligrettslig parkering. PÅ HØY TID: Fagforbundets Anne Grethe Henriksen mener det er på høy tid at det opprettes en egen fagutdanning for trafikk betjenter. Her er hun sammen med trafikkbetjent Stig Bratlie fra Hamar og Espen Johansen (t.h.) som leder parkeringsdelen i Hamar kommune. På høy tid med fagutdanning En trafikkbetjent har ansvaret for at trafikken flyter i gatebildet og utøver makt som i verste fall kan koste deg flere tusenlapper. Likevel fins det ingen fagutdanning for gatas vaktmestere. På høy tid å gjøre noe med dette, mener Anne Grethe Henriksen i Fagforbundet. Tekst og foto: Wenche Schjønberg 4 den digitale hverdagen

5 trafikkbetjenter Henriksen er trafikkbetjent i Hamar, og har i flere år som lokal seksjonsleder for SST og representant i faggruppa for trafikkbetjenter kjempet for at det opprettes en utdanning som resulterer i at også denne yrkesgruppa får fagbrev. Det har noe å si for statusen til trafikkbetjentene og for vår egen yrkesstolthet, sier hun. Henriksen sier at hun ikke begriper hvorfor trafikkbetjenter i motsetning til omtrent alle andre sammen lignbare yrkesgrupper ikke skal ha mulighet til å ta fagbrev. Hvilken annen yrkesgruppe er det som ikke har egen fagutdanning?, spør hun. Opp til kommunen I dag er det opp til hver enkelt kommune å avgjøre hva slags opplæring den enkelte betjenten skal få. Svært mange kommuner benytter seg av private Norparks opplegg som innebærer hjemmestudium etter fulgt av et kurs hvor de kommende betjentene blant annet får praksis ute i gatene. Norpark er bransjeorganisasjonen for all parkerings relatert virksomhet. Medlemmer kan både være kommuner, kommunale foretak og private virksomheter. Ifølge lovverket plikter vi å gi betjentene tilfredsstillende opplæring. Men hva som er tilfredsstillende, er det ingen som har definert, sier Espen Johansen, leder for trafikkbetjentene i Hamar kommune. Dokumentere Johansen støtter kravet om at det må startes en egen utdanning som gir trafikkbetjentene fagbrev. En trafikkbetjent har ansvar som kan medføre et stort inngrep i folks økonomi. Resulterer en feil parkering i borttauing, kan det dreie seg om opp mot 2500 kroner å få bilen ut igjen. Det er klart det er viktig at betjenten kan dokumentere ordentlig opp læring, sier han. Ikke parkeringsvakt Betjentene har også en soleklar plikt til å sørge for at trafikken flyter sikkert. En trafikkbetjents viktigste jobb er ikke å dra inn kroner til kommunekassa ved å bøtelegge flest mulig, slik mange tror. En trafikkbetjents viktigste opp gave er å sørge for at trafikken flyter sikkert, at det er framkommelighet i gatebildet, og at det er plass slik at utrykkingskjøretøy kommer fram. Det er prioritet én, sier Johansen. Det er derfor stor forskjell på å være trafikkbetjent og parkeringsvakt. En trafikkbetjents ansvarsområde strekker seg mye lenger enn til å passe på at trafikkantene har betalt riktig parkeringsavgift, eller parkert riktig innenfor grensene til et enkelt parkeringsområde. Byens vaktmestere Johansen og Henriksen karakteriserer trafikk betjentene som byens vaktmestere: Dersom det for eksempel er et farlig hull i vei banen, skal betjenten varsle om dette slik at kommunen får gjort noe med det. En trafikkbetjent har også et stort veiledningsansvar for alle som ferdes i trafikken, sier de. Begge understreker også at det ikke er sånn at trafikkbetjenter har plikt til å skrive ut parkeringsgebyrer, men at det står i forskriften at de kan skrive ut slike. Noen ganger kan det være mer fornuftig å ta en prat. Dersom vår veiledning kan forhindre framtidige farlige feilparkeringer, er dette viktigere enn å sette en avgiftsgiro på frontruta, sier Henriksen. Avhengig av fagmiljø Både hun og sjefen i Hamar kommune er enige om at veiledning og det å synes i trafikkbildet, er viktig, men for at en trafikkbetjent skal kunne gjøre best mulig jobb, er det også vesentlig at vedkommende har et fagmiljø å gå til. Vi trenger et miljø hvor vi kan diskutere og snakke om det vi opplever, avgjørelser vi kanskje er usikre på, diskusjon om bruk av skjønn, med mer. Selv om reglene er fastlagt, kan vi også bruke skjønn innenfor «firkanten» vi beveger oss i, sier de to, som mener at et en fagutdanning helt klart ville gitt trafikkbetjenter et slikt fagmiljø. En egen utdanning innenfor videregående opplæring, ville sørget for et enda bedre nasjonalt fagmiljø for gruppa trafikkbetjenter, sier de. Kjeftbruk og reaksjoner Trafikkbetjenter kan bli utsatt for kjeftbruk, sinne og i verste fall verbale eller fysiske angrep. Da er det viktig å ha nødvendig kunnskap og et fagmiljø å gå til, sier Henriksen. Fagforbundet har i årevis arbeidet for at betjentene skal få sin egen utdanning. Foreløpig har forsøkene strandet. Anne Grethe Henriksen håper det blir mulig å komme i mål snart. Det vil bety mye for oss trafikkbetjenter, sier hun. STORT ANSVAR: Trafikkbetjenter har et så stort ansvar at de også bør få skikkelig utdanning, mener Espen Johansen og Anne Grethe Henriksen. den digitale hverdagen 5

6 En sunnere hverdag Frisør Trude Lundevall måtte bruke gassmaske for å gjennomføre svennebrevet sitt, fordi hun ble syk av produktene som ble brukt. Nå er hun «Grønn Frisør», men foreløpig er en grønn frisørutdanning ikke formalisert. Grønn frisør Grønn Frisør åpner for mange nye muligheter: Økt kunnskap for frisørene om faget og produktene de håndterer Det er et godt alternativ for frisører som ikke kan jobbe i tradisjonell frisørsalong pga luftveislidelser Det forebygger allergi. Faren for brystkreft er betydelig mindre. Det gir et bredere tilbud til kundene, og er i tillegg mindre skadelig. Kilde: Tekst: Sissel Fantoft Foto: Eivor Eriksen Det er Fagforbundet som står bak konseptet Grønn Frisør. I dag fins det 14 slike salonger over hele landet lett synlige via et klistremerke fra forbundet. Dette startet helt tilbake i 2003, da vi begynte å diskutere den kjemiske hverdagen for frisører på et nordisk plan. Det er altfor lite fokus på at frisører jobber med kjemi hele dagen, og at en del har fått allergier og har måttet slutte. Vårt hovedpoeng er at ingen skal bli syke av jobben sin, og alle skal ha mulighet for en livslang karriere, sier leder Ingunn R. Jacobsen i Fagforbundet Frisørenes Fagforening. Ønsker grønn utdanning Det har vært stor etterspørsel helt siden starten for fem år siden, og de fleste kundene kommer hit bevisst fordi de har hørt at vi er en Grønn Frisør. sier Trude Lundevall som driver Balanzera i Oslo. Hun hilser grønne frisørutdanninger velkommen i Norge. Ingunn R. Jacobsen tror at dette er noe som vil komme. Vi arbeider med muligheten for å få til en egen Grønn Frisør-linje, men i dag fins konseptet kun på salongnivå, sier Jacobsen. Både arbeidsgivere og skoler er interesserte og engasjerte. Noen skoler har allerede begynt å jobbe med det i utdanningen, blant annet Breidablikk videregående skole i Tromsø og Lunde videregåande skule i Telemark. Faglærerne ved frisørlinja ved Lunde videregåande skule har allerede henvendt seg til Fagforbundet med ønske om å bli godkjent som Grønn Frisør, men foreløpig fins det ingen godkjenningsordning for skoler og frisørlinjer. Den omfattende astmastudien i Telemark, hvor telemarkinger har fått et spørreskjema om luftveisplager og astma, tar også opp frisørfaget. Frisør elevene ved Lunde videregåande skole en blant dem som har svart på spørsmålene. Undersøkelsen skal følge deltakerne gjennom 20 år. Lang vei Det var danskene som opprinnelig gikk i bresjen for å vektlegge en grønnere hverdag for frisører. Vi har et godt samarbeid på nordisk nivå, hvor vi deler på kunnskapen. Vi har brukt mye materiale fra Videncenteret ved Gentofte sykehus, og kjemikeren Johan Galster som er ansatt i København kommune, forteller Jacobsen. I begynnelsen opplevde Frisørenes Fagforening stor motstand i arbeidet. Vi fikk høre at vi drev med skremselspropaganda. Både frisørbransjen og leverandørene har hatt svært lite fokus på denne problematikken, leverandørene har vært mest opptatt av at produktene gir mykt, glansfullt hår og fin farge, isteden for de problematiske virkestoffene de inneholder. I mange år har vi følt at vi har stått ganske alene når vi har reist rundt og bevisstgjort frisører, men nå ser vi at jobben begyn ner å bære frukter, fortsetter hun. Flere ønsker samarbeid Stadig flere salonger tar kontakt med Fagforbundet med ønske om å bli Grønn Frisør, eller de ønsker å ha grønne produkter i salongene sine. Flere og flere leverandører ønsker også å samarbeide med oss. Under NM for hår og skjønnhet i Oslo Spektrum i februar var det flere leverandører som brukte vårt klistremerke på sine produkter, for å reklamere for at de hadde grønne produkter. Det hadde vært helt utenkelig for bare noen få år siden, sier Jacobsen. En stadig større del av befolkningen blir bevisst på hva slags produkter de putter i munnen og smører på seg. Vi ser også at pengesterke folk trekkes mot konseptet, det er både politisk riktig og miljøvennlig. Denne utviklingen vil komme frisørene til gode, noe vi er glad for, sier Ingunn R. Jacobsen. 6 Livslang læring

7 frisører LEDER: Ingunn R. Jacobsen er leder i Fagforbundet Frisørenes fagforening. Foto: Per Flakstad Ble syk Jeg jobbet i to år som lærling. Da jeg tok et tredje år i herrefrisørfaget ble jeg syk i luftveiene, fikk tett nese, var svimmel, trøtt og sliten. Det siste halvåret jobbet jeg med gassmaske for å fullføre svennebrevet, og da jeg fikk det måtte jeg bare slutte. Jeg elsket jobben som frisør, så det var veldig trist å ha gått tre år som lærling og så ikke kunne bruke det til noe, forteller Trude Lundevall. Hun flyttet til Oslo og tok make up-artist-skolen, men savnet veldig å jobbe med hår. En dag tipset min mor meg om en salong i Danmark som hun hadde lest om på internett, som bare brukte «grønne» produkter. Jeg reiste til København og luktet på produktene, og merket ingenting. Merker forskjell Trude Lundevall flyttet til København og fikk jobb i den «grønne» salongen Zenz. Hele konseptet var så annerledes, med bare økologiske og grønne produkter som er godkjente, miljøvennlige og helt uten skadelige stoffer, og ikke testet på dyr. Etter to år i København flyttet Trude tilbake til Norge og åpnet en egen Grønn Frisør på Grünerløkka i Oslo. Da jeg åpnet var vi to frisører her, i dag har jeg sju ansatte, og samtlige sier at de føler seg lettere i hodet, og at de merket forskjell med én gang de begynte her. Det gjelder også de som ikke hadde utviklet allergier ennå, sier Lundevall. «Gode» produkter: Elin Mostue har vært fast kunde i Trude Lundevalls salong siden den åpnet for fem år siden. Hver femte uke tar hun turen helt fra Lillestrøm. Det betyr mye for meg å vite at her bruker de bare «gode» produkter, sier hun Livslang læring 7

8 Kino Får kompetansen bak scenen fram i lyset SCENETEKNIKER: Nå kommer vi inn i de rikes hus, sier Øystein Jevanord, scenetekniker på Oslo Nye Teater, idet han senker ned kulissene for Oliver-forestillingen. Uten teknikere bak scenen vil selv den festligste komedie fort framstå som en mørk tragedie. Likevel eksisterer ikke et fagbrev. Tekst: Nina Berggren Monsen Foto: Werner Juvik 8 Livslang læring

9 scenearbeidere PATINERING: Rekvisitør Adriana Garcia Peña (t.h.) og kostyme medarbeider Marianne Forsberg har utvidet repertoaret sitt, og har blant annet lært seg grunnleggende lydteknikk som en del av Scompprosjektet. Kravene til teaterteknikere blir mer utfordrende og kompliserte parallelt med den galopperende teknologiske utviklingen. Det er lenge siden en scenetekniker kun løftet kulisser. For at de store teaterhusene skal fungere, trengs det blant annet sceneteknikere, lysteknikere, lydteknikere, rekvisitører og kostymemedarbeidere. Teknikerne får hovedrollen For å bøte på manglende fagbrev, har Fagforbundet og Norsk teater- og orkesterforening startet kompetanse prosjektet Scomp scenekompetanse og teknikerne har hovedrollen i prosjektet. Gjennom Scomp får teknikere dokumentert sin kompetanse i et digitalt kompetanse kartleggingssystem og tilgang til videre opplæring innenfor eget fag og grunnleggende innføring i alt som foregår bak scenen i et stort teaterhus. Skaper superhelter Det må to superhelter til for å vise hva et kompetansekartleggingsprosjekt betyr. Under premieren på stykket Zuperhelt 1 på Oslo Nye Teater i fjor faller lydanlegget på venstre side ut. Det viftes med armer og bein. Det er krisestemning bak scenen. Lydteknikeren forsøker febrilsk å rette opp feilen. Rekvisitør Adriana Garcia Peña og kostymemedarbeider Marianne Forsberg redder situasjonen. Lydløst suser de fram fra bak scenen og setter seg ned ved ledningene på venstre side. Ett feilsøk og noen koblinger senere, er lyden på plass. Jeg har jobbet på teateret i 32 år som kostymemedarbeider, men jeg hadde ikke nærmet meg en stikkontakt før jeg gikk kurs i grunnleggende lydteknikk i regi av Scomp, sier Forsberg. Kollegaen Garcia Peña nikker vedkjennende. Som rekvisitør lager hun redskaper til skuespillerne, og fikser detaljene i dekorasjonene på scenen. Uten Scomp-kurset hadde stykket humpet videre med dårlig lyd til lydteknikeren hadde rukket å komme bak scenen og fikse problemet. Nyttige kurs At en kostymemedarbeider og rekvisitør på strak arm fikser lyden under et teaterstykke, ville ikke skjedd for bare få år siden. Lydavdelingen har alltid vært veldig spesialisert, sier teknisk sjef Finn Lewin. Han mener introduksjonskursene innenfor de ulike fagområdene i scenehuset er det mest vellykka prosjektet til Scomp. Før introduksjonskursene har alle ansatte fått generelle kurs om alt fra sikkerhet i scenehuset til førstehjelp og planprosesser. < Forsøk på å etablere en utdanning for sceneteknikere NOU 1976: Teaterutdanning konkluderer med tiltak for å etablere grunnutdanning for det tekniske personalet. 1978: Komitéutredning til Nordisk ministerråd konkluderer med behovet for å opprette teaterteknisk grunnutdanning i alle nordiske land. 1992: Kongsvinger tekniske fagskole ønsker å opprette linje for sceneteknikk. Fagplaner utarbeides, men utdanningen ble aldri opprettet. 1997: Film- og teater teknisk forening søker om å legge teatertekniker faget inn under lov om fagopplæring i arbeids livet. 1999: Departementet avslår søknaden. Sverige tilbyr formell utdanning ved Stockholms dramatiska högskola for film, radio, tv og teater. Danmark har Statens teaterskole i København og Det kongelige teater. Norge har ennå ingen offentlig formell utdanning for sceneteknikere. Livslang læring 9

10 Scomp Prosjektet scenekompetanse (Scomp) ble etablert i 2008 av Norsk teater- og orkesterforening og Fagforbundet for å utarbeide et kompetanseprosjekt for yrkene i teatrene som ikke har tilbud om offentlig fagutdanning. Lewin smiler når han forteller om sikkerhetskurset hvor de ansatte ble vist teaterets viktigste knapp, stoppknappen. Den skal benyttes hvis det skjer noe med sceneheisen. Da en av påklederne fikk se sikkerhetsknappen, sa hun at hun alltid hadde trodd den var ypperlig til å henge kostymejakker på. Den henger jo så beleilig til ved siden av scenen, knegger Lewin. Teateret er som en byggeplass. Vi må forstå hva de andre gjør for å klare å bygge et hus, legger han til. Fra stige til datamaskin Bjørn Moe, fellestillitsvalgt i Teatertekniske fagforeninger, har stått på i årevis for å få på plass et fagbrev for de scenetekniske yrkene. Det har ennå ikke lyktes. Men med Scomp har teknikere fått en organisert form for kompetanseheving, som kan vare fram til de går av med pensjon. Scomp bryter ned barrierene mellom fag, og sørger for at de ansatte kan følge med på teknologiutviklingen. I dag bruker jeg mer tid foran datamaskinen enn i stiger, sier lystekniker Anders Audum, for å beskrive utviklingen innenfor sitt fag de siste årene. Han er opprinnelig tømrer og begynte med å snekre kulisser. Gjennom hele karrieren er det referanser som har gitt ham jobber. Ifølge Moe er en av fordelene med Scomp at teknikerne slipper å gå rundt med «hundre bevis i lomma og tre attester» for å bevise kompetansen sin. Med Scomp får sceneteknikerne dokumentert hva de kan. De får mulighet til å øke kompetansen og økt respekt for faget. Sånn sett fungerer deler av SPOTLIGHT: Lystekniker Anders Audum på Oslo Nye Teater har klatret ned fra stigene og satt seg foran datamaskinen som et resultat av teknologiutviklingen innenfor lys og bilde. 10 Livslang læring

11 scenearbeidere FLEKSIBILITET: Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, tror Scomp ved å skape mer fleksible medarbeidere også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. Scomp som en slags erstatning for manglende fagbrev, sier Moe. Kunnskapsbedrift Scomp er forut for sin tid. Vi ligger en langside foran virkeligheten, legger Lewin til. Men selv om entusiasmen rundt Scomp nå er stor, har det ikke alltid vært sånn, innrømmer han. Fagforeningens tilstedeværelse har vært garantisten for at personalet ble med på dette pilot prosjektet og alle kursene, ofte utover egen arbeids tid, sier Lewin og sender et anerkjennende blikk til Moe før han går inn i en smal gang hvor det henger kostymer tett i tett. Selv en småbarnsmor med flere års erfaring som «påkleder» i trange barnehagegarderober hadde blitt svimmel av synet. Her henger metervis med kostymer, uten en eneste navnelapp. 100 kostymer er laget spesielt for forestillingen Oliver. Et kunstnerisk team har sittet sammen, valgt fargepalett, sydd og kreert, sier Lewin stolt. Det er blant disse kreasjonene kostymemedarbeider Forsberg trives best. Hun hekter en rød kyse ned fra knaggen. Den var nylaget av en modist til forestillingen Oliver, men etter et par timer i Forsbergs hender ser den ut som om den har tilbrakt flere år i Londons fattigstrøk på 1800-tallet. Det skjærer designerne og modistene i hjertet når vi går løs på kostymene med saks og sandpapir, sier Forsberg, og legger til at en del av jobben på hennes avdeling er patinering å få klærne til å se slitte ut. Det er få maskiner og mange mennesker i det apparatet som ligger bak en teaterforestilling, understreker Lewin. Oppnår fleksibilitet Folk ser de timene det er full fart på scenen. Resten av alt som skjer på et teater, kjenner de ikke til. De fleste rekvisittene og kostymene kan ikke kjøpes. Alt er laget her. Vi har til og med vår egen smie. Den samlingen av kunnskap vi representerer, er jeg livredd for at skal falle sammen, sier Lewin. Henriette Jevnaker, leder i Film- og teaterteknisk forening, håper Scomp også kan bli et våpen mot trusselen om nedbemanning. Scomp medvirker til fleksibilitet. De tekniske medarbeiderne kan krysse faggrenser, og bemanningen kan utnyttes mer effektivt, avslutter hun. Målet med Scomp Beskrive kompetansen til de ulike fagene. Oppnå enighet blant teatrene om hvilken kompetanse som er obligatorisk for en tekniker. Øke samarbeidet mellom fagene og mellom teatrene. Dokumentere kompetansen til hver tekniker ved å etablere nasjonal database. Etablere et bransjeinternt fagbrev, «Scomp-kortet». Livslang læring 11

12 Vi trenger folk med fagutdanning Stein Guldbrandsen er leder for Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk Livslang læring er et grunnleggende prinsipp som understreker betydningen av stadig ny kunnskap som et gode for både den enkelte og for samfunnet. Illustrasjon: Tora Marie Norberg I et samfunn i stadig endring er det viktig at de som utfører et arbeid og vet hvordan det best kan utføres, får muligheten til kontinuerlig påfyll av den kompetansen de har behov for og ønsker. Dette vil danne grunnlaget for gode tjenester og positiv uttelling for de ansatte. Selv om stadig flere utdanner seg i både ung og voksen alder, er det likevel behov for å styrke muligheten for kompetanseheving og utdanning. Det har vært en sterk økning i etterspørselen etter arbeidskraft med høy kompetanse, og utdanningstilbudet må gjenspeile dette. Økningen skyldes faktorer som ny teknologi, økt internasjonal handel med lavkostland, demografiske endringer og næringsvridninger. Samtidig har også tilbudet økt først og fremst gjennom økt utdanningskapasitet. Likevel er det under skudd på en del typer kompetanse. Norge går glipp av uvurderlig arbeidskraft på flere områder. Det må derfor sørges for at unge forstår mulighetene innenfor dagens utdanningssystem, og at myndighetene legger til rette for et gjennomgående utdannings løp som ivaretar behovene både for faglærte, fagskoleutdannede og høgskole- og universitetsutdannede. En god offentlig skole med utgangspunkt i sosial utjevning, kvalitet og tilgjengelighet, er grunnleggende for Fagforbundets arbeid med utdanning og kompetanseheving. For at flere skal gjennomføre og bestå utdanningen de har startet på, er det viktig at vi hever kvaliteten i utdanningen og hindrer frafall. Frafallsprosenten er særlig bekymringsfull høy i videregående opplæring. Norge har ikke råd til å miste så mange fagarbeidere. Vi trenger all den arbeidskraften vi kan få. Videre viser forskning at det å ha fullført videregående opplæring sikrer tilknytning til arbeids- og samfunnslivet. En europeisk undersøkelse viser at det kun er 1,8 prosent ledighet blant dem som har fullført yrkesfag. Utdanningene må tilrettelegges for studenter i ulike livssituasjoner. Det må for eksempel være mulig å studere på deltid ved siden av jobben. Fagforbundet arbeider også for en lovfestet rett til lærlingplass og en styrking av rådgivningstjenesten. Bedre samhandling mellom skolen og arbeidslivet vil være til nytte både for elevenes motivasjon og arbeidsklivets behov. Yrkesfagenes omdømme må styrkes, og vi må tydeliggjøre behovet for fagutdannede og deres kompetanse. Det er også viktig å etablere tilbud som tar utgangspunkt i og bygger på den kompetansen folk har med seg fra arbeidslivet. I dag er det lagt til rette for at de som har fagutdanning kan ta y-veien til høgskole og universitet innenfor enkelte fagområder. Det vil si at det i enkelte fag er mulig å ta høgskoleutdanning som fagarbeider uten generell studiekompetanse. Dette er vel og bra, men Fagforbundet ønsker å gjøre dette til en generell ordning, slik at de som har fagbrev kan ta utdanning på høgskole- og universitets nivå hvis de ønsker det. Parallelt vil Fagforbundet jobbe for at fagbrev gir generell studiekompetanse. Læring i arbeidslivet, og anerkjennelse av kunnskap og ferdigheter ervervet i arbeid, er viktige forut setninger for at framtidige kompetansebehov i samfunnet blir dekket opp. Derfor må ordninger for 12 Livslang læring

13 Faglig innspill å ta utdanning i kombinasjon med arbeid utvikles, og retten til etter- og videreutdanningspermisjoner må følges opp, slik at kompetansereformens intensjoner om livslang læring realiseres. Videre må kompetanse og erfaring blant dem uten formell utdanning verdsettes og nyttegjøres i samfunnet. Ved ønske og behov må disse gis mulighet til etter- og videreutdanning på alle nivåer. Det må tilrettelegges for en sømløs utdanning basert både på formell og ikke-formell kompetanse. Livslang læring tjener både den enkelte, arbeidslivet og samfunnet på. Kombinert med arbeidserfaring er dette blant det mest verdifulle både den enkelte og samfunnet kan investere i. Livslang læring 13

14 Kino Resirkulert kompetanse AKTIVT MED: Det er ikke akkurat der hun sitter til daglig, men Ester Stølan innrømmer glatt at hun fylles av fryd når hun knuser trevirke til småflis under blytungt maskineri. Ta en kokk, en hjelpepleier, en lektor, en vernepleier, en ingeniør, en sykepleier og en førskolelærer. Hva får du da? Steinkjer Kommunale Renovasjon. Tekst og foto: Albert Collett I alle fall nesten. I alt er de 19. Bakgrunnen er mildest talt mangslungen. Noe sier oss at Steinkjer Renovasjon har forstått mer om gjenbruk enn de fleste. Her dreier det seg ikke bare om brukt papp som blir ny. Her får verdifull arbeidskraft ny verdi på en ny arbeidsplass. Ta Elin Westrum. Hun hadde vedvarende problemer med hofter og rygg, og kunne ikke lenger arbeide som sykepleier. På mottaket i Tranamarka kan hun variere arbeidsstillingen som hun vil. Av og til står hun; av og til sitter hun. Kundene blir tatt vel imot, og merker ingen forskjell. Det funker. Sidespor? Kanskje er dette et aldri så lite sidespor. Denne artikkelen skal handle om kompetanse, og hvordan Steinkjer Renovasjon har gjort store framskritt ved å satse på akkurat det. Men kanskje er det ikke et sidespor likevel. Kanskje sier det noe om en arbeidsgiver som ser sine medarbeidere, og hvilke resultater det gir å dyrke fram ressursene deres. Sjefen for det hele, Ester Stølan, er på sett og vis resirkulert selv. Ingeniøren hadde jobbet med inkluderende arbeidsliv i mange år, og hadde lyst til å prøve noe nytt. Da stillingen som enhetsleder for renovasjon i Steinkjer kommune dukket opp i 2007, tenkte hun som så: «Her er en arbeidsplass med store utfordringer og høyt sykefravær. Her får jeg sjansen til å prøve i praksis de t jeg har snakket om.» Samling ga trivsel Hun startet med å spørre de ansatte hva som var bra og hva som kunne bli bedre, og oppdaget fort hemskoen ved at enheten var lokalisert to forskjellige steder. Alle ønsket samling på mottaket i Tranamarka, der de uansett spiste lunsj sammen, forteller Stølan. Hun har akkurat plukket oss opp på jernbane 14 Livslang læring

15 Kino stasjonen, og tar oss med til Tranamarka akkurat i tide til lunsjpausen. Ved et av bordene finner vi Atle Hovd og Arne Marius Tørring. De er fullstendig på linje med sjefen: Det var en innertier å flytte. Nå når vi er samlet, er det mye lettere å få til den trivselen vi er enige om at vi ønsker å ha. Det vi også er enige om, er å være åpne, og akseptere at vi er forskjellige. Dessuten skal vi yte optimal service, sier de. Alle har fagbrev Vi har en veldig flink ledelse, og føler oss godt ivare tatt. Det sier sitt om viljen til å satse på arbeidsstyrken når de koster på oss så mye utdanning og kursing som de gjør, fortsetter de. Da er vi framme ved kjernen: Alle som er i posisjon til det, har tatt fagbrev som renovatører. Noen har ikke de fem årene med fartstid som skal til for å gå opp til prøven, andre har jobber der det ikke er relevant. Resten, inkludert Ester Stølan, har gått igjennom utdanningsløpet med teori og praksis over halvannet år. Mang en torsdagskveld har gått med, men oppslutningen har vært upåklagelig. Fagbrevet til sjefen har også medført at hennes bidrag i det praktiske arbeidet hvis noen er syke, blir like profesjonelt som arbeidsinnsatsen til øvrige ansatte. Jeg tviler på at det fins så alt for mange arbeidsplasser der sånt skjer, sier de to, aldri så lite stolte, Jon Terje Austli og Bengt Wikestad. De fleste vil skjønne at det utmerket godt går an å bli en førsteklasses renovatør selv om du ikke har en sekser i norsk. Det går fint å ta fagbrev likevel når mange samarbeider. Langt fra alle arbeidsgivere tar konsekvensen av en så elementær sannhet. Steinkjer Renovasjon gjør det. Friskere Resultatene er formidable. Sykefraværet er redusert fra 25 til 6 prosent på seks år. Jobbtilfredsheten er på topp. Den siste medarbeiderundersøkelsen i Steinkjer kommune ble gjennomført i år. På spørs målet «Legger din arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din?» ble resultatet 5,7 på en skala fra 0 til 6, skyhøyt over snittet for kommunen som helhet på 4,2. Den generelle tilfredsheten var 5,2, også det godt over snittet på 4,3. Fagbrevet har bidratt Vi har rett og slett mer peiling på hva vi holder på med. Det er vi som møter kundene, og kundene venter å få svar. Nå vet vi svaret på mange flere spørsmål, fastslår Hovd og Tørring. < MED EKSTRA ARM: Arne Marius Tørring kjører enmannsbil med lastearm. Derfor har han rattet på høyre side og kan slå av en prat med kollega Atle Hovd på kloss avstand. Livslang læring 15

16 TRIVES: Eksempel på resirkulert kompetanse: Elin Westrum kunne ikke lenger jobbe som sykepleier, men mottaket i Tranamarka tar hun på strak arm. Som for eksempel? Hvordan sorteringa foregår, og hvor det blir av avfallet. Noen tror fremdeles at vi tømmer alt i samme dunge når vi kommer inn, men det stemmer jo ikke. Alt som kommer inn hit til Tranamarka, forsvinner ut igjen. Flis sender vi til Sverige, pappen til Peterson på Ranheim der den blir ny papp, plast går til Tyskland, restavfallet blir brent i Trondheim. Der blir også papiret finsortert og sendt videre til resirkulering. Tryggere Ved et annet bord sitter Jon Terje Austli. Han supplerer: Vi kan mye mer om farlig avfall. Ta for eksempel isolerglass produsert mellom 1976 og Tetningslistene inneholder miljøgiften PCB, og må behandles som spesialavfall. Der fikk jeg meg en aha-opplevelse. PCB er kreftfremkallende, og får du det i deg, får du det aldri ut igjen. Vi kan også mye mer om merking og sortering, og om sikring av farlig last. Hovd og Tørring fyller på fra nabobordet: Lysstoffrør inneholder også kreftfremkallende stoffer. Jo mer de forklarer, desto mer skinner den nyervervede kompetansen igjennom. De føler seg rett og slett tryggere i utførelsen av arbeidet. Lønna teller Det er ingen grunn til å stikke under stol at fagbrev slår ut på lønna: Det er en opplagt motivasjonsfaktor for å sette av kveld etter kveld. Også der er tilfredsheten langt høyere enn før. Jeg tror nesten ikke vi har hatt diskusjon om lønna etter at alle fikk fagbrevet, røper Austli og Wikestad. Fagbrevet til sjefen, og at hun har opplevd arbeidshverdagen til sine ansatte på kroppen, har også bidratt til en annen fordel: Bilparken er skiftet ut. Stølan så hvor mye tyngre jobben var med gammelt utstyr, og regnet ut hva en utskifting ville koste. Konklusjonen var at det rett og slett lønte seg, både fordi driftsavtalene er langt gunstigere med nytt materiell, og fordi utslippene er halvert. Tallene ble lagt fram for politikerne, og akseptert. Nå følger fornyingen en oppsatt plan. Ingen laurbærhvil Ingen seire varer evig. Kravene til faglig oppdatering stanser aldri. Det siste året har tolv av medarbeiderne vært på kurs, konferanser og seminarer. Nyansatte blir automatisk sendt på nybegynnerkurs. Så er det kurs om gjenvinning, og seminarer om farlig avfall, ledelse og rammevilkår. Fire deltok på den årlige, landsomfattende avfallskonferansen. Alt foregår etter en plan. Avfall Norge har en glimrende kurskatalog som vi bruker flittig, sier Stølan. Hver gang noen kommer tilbake, må de fortelle om hva de har lært og diskutert, og dele ut ris og ros. Det bidrar til bevisstheten om at vi er eksperter på vårt fagområde, og gir oss yrkesstolthet, sier hun. En kule varmt Det er ikke nødvendigvis bare komfortabelt å satse på en stab med kompetente folk. Skal man ha glede av kompetansen, må man slippe den til. Det skjer på Steinkjer Renovasjon. Hver fjortende dag er det 16 Livslang læring

17 Renovatører møte, og folk er ikke redde for å ta ordet. De har utviklet et klima for det. Da kan det gå en kule varmt. Vi er langt fra enige om alt, sier Stølan. Tidligere var omdømme et sårt punkt. Alle mener noe om renovasjon, og nå har vi tatt tak i hvordan vi skal opparbeide oss og beholde et godt omdømme. Blant annet blir alle nye biler adoptert av en barnehage, og det er barnehagebarna som tegner illustrasjonene vi har på bilene. Derfor har Steinkjer Renovasjon en bamsebil, en blåklokkebil og en prinsessebil, forteller hun. Ansikt utad Etter forslag på et av møtene våre har vi også valgt å kjøpe to annonsesider i Steinkjer-Avisa med jevne mellomrom. Tanken bak er rett og slett at dårlig omdømme har mye med kunnskapsmangel å gjøre. På annonsesidene får to og to ansatte ansvar for hovedinnholdet. To og to ansatte blir også sendt ut i barnehagene. Når du skal forklare ungene om farlig avfall, må du selvsagt selv ha frisket opp kunnskapen din. Sånn bidrar omdømmearbeidet også til å vedlikeholde kompetansen, forklarer Ester Stølan. TIL BRENNING: Jon Terje Austli laster restavfall som skal til forbrenningsanlegget i Trondheim. < Livslang læring 17

18 Utdanning for alle Kristine Hansen er rådgiver i Sektorpolitisk enhet i Fagforbundet Lik rett til livslang læring er et grunnprinsipp i LOs utdanningsog kompetansepolitikk, og er avgjørende for å sikre fortsatt høy sysselsetting og lav ledighet. Fagforbundet tar dette alvorlig, og vi arbeider for at medlemmene skal få flere og bedre muligheter til livslang læring. Forbundet er opptatt av livslang læring både for dem som har falt ut av arbeidslivet og for dem som er i arbeid. Fagforbundet arbeider for et best mulig utdanningssystem for alle. Fellesskolen, grunnopplæringa fra skoleår, er selve bærebjelken. Det er ikke alle som får fullført grunnopplæringa, og da er det viktig å få nye sjanser. Medlemmer og tillitsvalgte hjelper hverandre med å finne fram til muligheter for alle, og svært mye læring foregår i arbeidslivet. Flere fylker tilbyr fagopplæring til ansatte i kommuner gjennom statlig finansierte prosjekter. Dette er en av flere modeller for hvordan ansatte kan oppnå fagarbeiderkompetanse kombinert med det å være i arbeid under opplæring. Vi snakker ofte om tre typer læring: formell, - ikke-formell og uformell. Formell læring foregår målrettet etter lære- eller studieplaner og leder fram mot en formell kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Ikkeformell læring kan være korte og lange kurs der målet er læring, men som ikke leder fram til et fullført skoleløp eller en grad i høyere utdanning. Den uformelle læringa skjer underveis i arbeid og samfunnsliv gjennom erfaringer og praksis fra ulike arenaer. Det hele starter i barnehagen. Der legges grunnlaget for senere utdanning, og allerede der kan forutsetningene for god gjennomføring av videregående skole etableres. Forberedende lese-, skrive og regneopplæring skjer parallelt med andre aktiviteter som stimulerer barns utvikling. Ikke minst vil flerkulturelt perspektiv, språkutvikling, fysisk aktivitet, lek, ernæring og digital kompetanse stå høyt på dagsorden. Det er et mål at lek og læring sammen skal utgjøre en tidlig nok innsats til at det enkelte barn får best mulig utvikling. Grunnopplæringa er neste skritt. Den består av grunnskolen og videregående skole, og denne fellesskolen skal være inkluderende, og alle elever har rett til tilpasset opplæring. Også i grunnskolen, som består av barne- og ungdomstrinnet, er begrepet tidlig innsats blitt et gjennomgående tema. På ungdomstrinnet har nye valgfag kommet for å gjøre skoledagen mer praktisk og relevant for elevene. I tillegg skal fag som arbeidslivsfaget og utdanningsvalg bidra til at elevene velger mest mulig riktig når de skal ta mer utdanning og etter hvert gå over i arbeid. Det er viktig at elevene opplever mestring og at læringsaktivitetene er motiverende. Elevene må få gode tilbakemeldinger fra de ansatte i skolen. Det vil si tilbakemeldinger som styrker læring og utvikling ved at de er konkrete og peker på utfordringer og muligheter i det videre læringsarbeidet. Det skal være rom for dialog mellom eleven og lærer, barne- og ungdomsarbeider og andre ansatte. Videregående skolegang er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning som gir < 18 Livslang læring

19 faglig innspill Livslang læring 19

20 kompetanse. Alle har rett til videregående skole. Videregående fører fram til yrkeskompetanse eller studieforberedende kompetanse. Satser eleven på yrkeskompetanse, fullfører og består denne, går de ut av videregående, eller videre gående kombinert med læretid, med et yrke. Studiekompetanse gir mulighet til opptak på høg skoler og universitet. Stadig flere muligheter for å ta høyere utdanning på bakgrunn av yrkes kompetanse er under utvikling Voksne har rett til videregående opplæring når de har fullført grunnskolen, men ikke tidligere har fullført videregående opplæring. De har ikke «brukt opp» retten sin. Fylkeskommunene skal dessuten ha et visst tilbud med opplæring for voksne som allerede har fullført videregående skole. Etter videregående skole står eventuelt høgskole, universitet eller fagskole for tur, men ingen av disse må tas rett etter videregående skole. Mange arbeider litt før de tar slik utdanning, eller de tar utdanning mens de står i arbeid. Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller 20 Livslang læring

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann

Fag- og svenneprøver. Cecilie Dangmann Fag- og svenneprøver Cecilie Dangmann Innhold Hva er fag- eller svenneprøven? Hvordan forberede meg til prøven? Hvordan gjennomføres den? Hva skjer etterpå? Fag- og svennebrev Et kvalitetsstempel Hensikt

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer.

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer. Salgsfaget En fagarbeider i salgsfaget har kompetanse til å utføre alle oppgaver som hører til i en salgsprosess. En dyktig selger skal ivareta kundens behov og skape en positiv opplevelse av selve salgssituasjonen.

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT

Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT Fagskolerådet 16.03.2010 Presentasjon ved Terje Mørland, direktør i NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT og NOKUTs tilsyn 2. Kvalitet og kvalitetssikring i fagskolen 1 01.06.2011 NOKUT bidrar til å sikre og fremme

Detaljer

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole?

Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Per Nyborg: På tide med en faghøyskole? Øivind Larsen Michael 2016; 13: 67 72. Michael intervjuer Per Nyborg vedrørende forslaget om en ny faghøyskole. Dette er en sak i emning der det er tunge krefter

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013

Videregående utdanning. Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Videregående utdanning Informasjonsmøte på Breimyra skole 09.01.2013 Breimyra jobber slik UTV Ungt entreprenørskap Fagdager Arbeidsuke Yrkesmessen Hospitering Fag på It`s learning Informasjonsstand på

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

God morgen! God morgen!

God morgen! God morgen! God morgen! God morgen! Kvalifikasjoner og kompetanse, 10.10.2015 Sindre Festø (sindre.festo@afk.no) Veiledningssenteret Asker og Bærum, tel 67805350 Elias Smiths vei 15 (Sandvika videregående skole, 4.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011

DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 DITT VALG! Utdannings- og yrkesplanlegging 2010/2011 Arbeidshefte for 10.trinn om videregående opplæring - til bruk før Utdanningstorget / Åpen dag Vi vil at du skal bli mer nysgjerrig på hvordan framtiden

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Shaukat tenker fort, lønna øker sakte

Shaukat tenker fort, lønna øker sakte Shaukat tenker fort, lønna øker sakte Jeg får en god følelse når jeg kan hjelpe mennesker som er syke og har behov for hjelp. Ambulansepersonell må både kunne tenke og kjøre fort. Hverdagen er sammensatt

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer