STRØMSNES OMRÅDE- REGULERING MED KU, GEOFAGLIG NOTAT

Transkript

1 Beregnet til: Hammerfest kommune v/øyvind Sundqvist Dokument type Notat Dato STRØMSNES OMRÅDE- REGULERING MED KU, GEOFAGLIG NOTAT

2 2 Ref. G-not Revisjon 1 Dato 25.mars 2015 Utført av Endre Nerhus Øen Kontrollert av Stein Vegar Rødseth Godkjent av Stein Vegar Rødseth Beskrivelse Strømsnes Områderegulering med KU, geofaglig notat Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Generelt Sikkerhetsklasse for skred Skredtyper generelt Kvikkleireskred Snøskred Jord- og flomskred Steinskred og steinsprang Aktsomhetskart Grunnlagsmateriale 6 2. Fremgangsmåte 6 3. Geologisk oversikt 6 4. Topografi 9 5. Historiske opplysninger Aktsomhetskart Vurdering av Området Bergmassens kvalitet og oppsprekkingsgrad Generelt Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål Geotekniske forhold Kaifront Skredfare Snøskred Steinskred og steinsprang Kvikkleireskred Jord- og flomskred Anbefalte videre arbeider Konklusjon Referanser 17 FIGURLISTE Figur 1 Oversiktskart, Strømsnes (kart hentet fra kartverket.no) Figur 2 Berggrunnsgeologisk kart, Strømsnes markert med rød ring (kart fra ngu.no) Figur 3 Skjermdump fra Google Street View av veiskjæring fra partiet hvor riksveg 94 krysser Strømsneset Figur 4 Løsmassekart, Strømsnes markert med rød ring (kart fra ngu.no) Figur 5 Kart med marin grense ved Strømsnes. Områder som ikke er skravert, befinner seg under marin grense (kart fra nve.no) Figur 6 Skjermdump fra Google Street View av indre deler av Akkarfjord. De marine strandavsetningene er mulig å se i nedre og høyre del av bilde Figur 7 Helningskart over Strømsnes (kart hentet fra ngi.no) Figur 8 Flyfoto over Strømsnes (flyfoto fra norgeibilder.no) Figur 9 Sjøkart over området rundt Strømsnes (kartdata fra Statens Kartverk) Figur 10 Historiske skredhendelser (kart hentet fra nve.no) Figur 11 Aktsomhetskart snøskred (kartdata hentet fra nve.no) Figur 12 Aktsomhetskart steinsprang (kartdata hentet fra nve.no) Figur 13 Flyfoto med de tydeligste sprekkene markert, flyfoto fra norgeibilder.no Figur 14 Området langs veien ut til fergeleiet, som bør vurderes hvis det skal utbygges i direkte nedkant av skråningen, er skravert rødt i figuren. Det presiseres at området ikke er besøkt, så det kan tenkes at det også er områder utenfor det skraverte området kan være utsatt TABELLISTE Tabell 1 Sikkerhetsklasser for skred etter TEK10 (nov2010) Tabell 2 Beskrivelse av sikkerhetsklasse for skred etter TEK10 (nov2010).... 5

4 4 1. INNLEDNING På oppdrag fra Hammerfest kommune skal det utarbeides områderegulering med KU for Strømsnes bolig- og industriområde. I den forbindelse er det behov for flere delutredninger/fagnotat. Dette fagnotatet tar for seg problemstillinger knyttet til det geofaglige. Fagnotatet vil danne grunnlag for beslutninger om evt supplerende ingeniørgeologisk og geoteknisk feltarbeid. 1.1 Generelt Strømsnes befinner seg i Hammerfest kommune, om lag 6 km i luftlinje sør for Hammerfest sentrum, se Figur 1. Området består i dag av spredt bebyggelse, riksveg 94 som går gjennom området og fylkesvei 114 som forbinder riksveg 94 med fergekaien hvor det går ferge til Seiland. Figur 1 Oversiktskart, Strømsnes (kart hentet fra kartverket.no 1 ). 1.2 Sikkerhetsklasse for skred Ved planlegging av byggverk i områder hvor det er fare for skred, skal en sikkerhetsklasse defineres basert på størrelsen av konsekvensen av skredet. Byggverk og tilhørende utearealer skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet gitt i Tabell 1, ikke overskrides. Sikkerhetsklasse for skred er fastsatt i henhold til TEK «sikkerhet mot skred» 2 og er delt inn i tre klasser forklart i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1 Sikkerhetsklasser for skred etter TEK10 (nov2010). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 Største nominelle årlige sannsynlighet

5 5 Tabell 2 Beskrivelse av sikkerhetsklasse for skred etter TEK10 (nov2010). Sikkerhetsklasse for skred S1 S2 S3 Beskrivelse/eksempel Tiltak der skred vil ha liten konsekvens, eksempel: Garasje, uthus, båt nøst Mindre brygger Lagerbygninger med lite personopphold Tiltak der skred vil føre til middel konsekvenser, eksempel: Enebolig, tomannsbolig og enebolig i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter Arbeids, og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer Driftsbygninger i landbruket Parkeringshus og havneanlegg Tiltak der skred vil føre til store konsekvenser, eksempel: Enebolig, tomannsbolig og enebolig i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter Arbeids, og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer Skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon 1.3 Skredtyper generelt Det finnes flere forskjellige skredtyper som kan opptre i skråninger og være en fare for området som befinner seg i utløsningsområdet eller eventuelle utløpsområder under skråningen. Aktuelle skredtyper er kvikkleireskred, snøskred, jord- og flomskred og steinskred og steinsprang Kvikkleireskred Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse, og kan utløses i områder hvor kvikkleire opptrer. Kvikkleire kan dannes i områder hvor leire er avsatt under marin grensen (høyeste havnivå etter siste istid), for så å ha blitt ført til over havnivå på grunn landhevning. Hvis saltet i leiren blir vasket ut, kan leiren bli kvikk og et skred kan utløses hvis drivende krefter blir større enn stabiliserende krefter Snøskred Snøskred utløses vanligvis i terreng med helning mellom 30 og 60 grader. Ved brattere terreng vil snøen gli ut hyppigere slik at det ikke dannes større snøskred. Ved slakere terreng, som helninger på grader, vil det kunne bygge seg opp større mektigheter før det raser ut. Dette kan gi store, men sjeldnere snøskred enn ved brattere terreng. Snø vil legge seg opp bak rygger og i lesider for vinden, og det er derfor i slike helninger at snøskred hyppigst forekommer Jord- og flomskred Jord- og flomskred utløses gjerne i terreng som er 30 grader bratt eller mer. Jordskred kan utløses i områder hvor det er mye løsmasser med høyt finstoffinnhold som f.eks. morene, i kombinasjon med mye nedbør eller snøsmelting. Tykkelsen på løsmassedekket har betydning for hvor stort et skred kan bli. Brattere terreng enn 30 grader og stor mektighet på løsmassedekket i nedbørsfeltet er faktorer som kan bety potensielt stor jord- og flomskredfare. En annen utløsningsfaktor er undergraving av skråningsfot enten ved erosjon langs bekker og elver, eller menneskelig inngrep som utgraving av byggetomter i bratt terreng eller etablering av veger. Dette vil redusere stabiliteten av løsmassene og kunne føre til utløsning av skred. Steinsprang/steinskred ned på vannmettete finkorning masser vil også kunne utløse skred. Flomskred kan forekomme i bekke- og elveløp ned mot graders helning, og skiller seg fra jordskred ved at vanninnholdet er større og skredet mer flytende.

6 Steinskred og steinsprang Steinsprang er definert som et utfall av en eller flere blokker med et samlet volum på mindre enn 100 m 3, mens det er definert som steinskred når samlet volum er mellom 100 og m 3. Overstiger volumet m 3 er det definert som fjellskred. Steinsprang og steinskred forekommer i terrenghelninger brattere enn 45 grader, der blokker løsner fra steile partier og overheng. Steinsprang forekommer hele året, men er hyppigst forekommende på vår og høst. Tinefrost prosesser og rotsprenging er ofte utløsende årsak Aktsomhetskart Aktsomhetskartene for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred er landsdekkende, utarbeidet av NVE, og nyttes for en første identifisering og avgrensning av aktsomhetsområder for disse skredtypene. Kartene viser potensielle løsne- og utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynlighet for skred. Kartene er basert på en terrengmodell, og ut fra definerte helninger blir potensielle løsneområder identifisert. Utløpsområdene beregnes fra løsneområdene automatisk med empirisk alfa-beta metode. Det må bemerkes at det ikke er utført feltarbeid i forbindelse med utarbeiding av kartene, og på grunn av at høydemodellen som er benyttet som grunnlag har en oppløsning på 25x25 meter, kan skråninger med høydeforskjell på mellom 25 til 50 meter falle utenfor kartleggingen Grunnlagsmateriale Møtereferat fra internt oppstartsmøte datert Kartgrunnlag fra kommunen. Bilder fra Strømsnes området. Områderegulering for Strømsnes/Akkarfjord. Forslag til planprogram. Offentlig ettersyn. 2. FREMGANGSMÅTE Arbeidet er utført ved å vurdere tilgjengelig informasjon om området. Dette innebærer topografiske-, sjø-, helnings-, geologiske- og aktsomhetskart, flyfoto og database med historiske skredhendelser. Alle kart og lignende som er benyttet i vurderingen, er presentert i dette notatet. Google Street View er også benyttet for å få et generelt inntrykk av området, samt for å hente ut bilder av terrenget. 3. GEOLOGISK OVERSIKT Berggrunnen på Strømsnes består ifølge det berggrunns geologiske kartet til NGU (se Figur 2) av en granat-kyanitt-sillimanitt-glimmergneis. Den karakteriseres som en bergart med noe varierende sammensetning (migmatitt), og er stedvis grovkornet (pegmatitt). Figur 3 viser et bilde av bergarten fra en veiskjæring (riksveg 94). Løsmassene på Strømsnes består ifølge løsmassekartet til NGU (se Figur 4) av «bart fjell, stedvis med tynt dekke» bortsett fra et område innerst i Akkarfjorden hvor marine strandavsetninger er angitt. Beskrivelsen av marine strandavsetningene (fra ngu.no) er at de er dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen, stedvis som strandvoller, og kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, hvor sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et dekke over berggrunn eller andre sedimenter, og kan bestå av blant annet leire som også kan være kvikk/sensitiv. Figur 5 viser et kart hvor marin grense er tegnet inn og Figur 6 viser et bilde av indre deler av Akkarfjord, hvor de marine strandavsetningene opptrer. Ellers i området, utenfor selve Strømsneset og planområdet, opptrer det noe forvitringsmateriale, spesielt i de høyeste områdene, samt noe skredmateriale, morene og breelvavsetninger.

7 7 Figur 2 Berggrunnsgeologisk kart, Strømsnes markert med rød ring (kart fra ngu.no 4 ). Figur 3 Skjermdump fra Google Street View 5 av veiskjæring fra partiet hvor riksveg 94 krysser Strømsneset.

8 8 Figur 4 Løsmassekart, Strømsnes markert med rød ring (kart fra ngu.no 6 ). Figur 5 Kart med marin grense ved Strømsnes. Områder som ikke er skravert, befinner seg under marin grense (kart fra nve.no) 7.

9 9 Figur 6 Skjermdump fra Google Street View 8 av indre deler av Akkarfjord. De marine strandavsetningene er mulig å se i nedre og høyre del av bilde. 4. TOPOGRAFI Topografien ved Strømsnes og Akkarfjorden er preget av et småkupert landskap. Høyeste punkt i terrenget på Strømsneset er 85 m.o.h., mens høyeste punkt i terrenget like sør for boligområdet Bekkeli, øst for Akkarfjorden, er 156 m.o.h. (Stabbfjellet). På nordvest-siden av Strømsneset er det en relativt bratt skråning ned mot sjøen, hvor store områder har en helning opp mot 60, se Figur 7. Langs fylkesvei 114, ut mot fergeleiet, er det enkeltpartier hvor helningen er opp mot 40, og like sørvest for fergeleiet er det også et større område hvor helningen er opp mot 60. På østsiden av Akkarfjorden, opp mot vestsiden av Stabbfjellet, er det noen partier med helning opp mot 40. På sørsiden av Stabbfjellet, over riksveg 94, er det store områder med helning opp mot 60. På Figur 8 er flyfoto over Strømsnes vist, og det kommer tydelig fram at det er store områder hvor det er bart fjell og ingen vegetasjon. Figur 9 viser et sjøkart over området rundt Strømsneset. Nord-vest for neset ser man at dybden er ca meter, under hundre meter fra land, mens det midt i Akkarfjorden, et par hundre meter fra land, er ca meters dybde.

10 10 Figur 7 Helningskart over Strømsnes (kart hentet fra ngi.no 9 ). Figur 8 Flyfoto over Strømsnes (flyfoto fra norgeibilder.no 10 ).

11 11 Figur 9 Sjøkart over området rundt Strømsnes (kartdata fra Statens Kartverk 11 ). 5. HISTORISKE OPPLYSNINGER I NVEs database om historiske skredhendelser er det registrert flere snøskred og steinsprang i området rundt Strømsnes, se Figur 10. Det er registrert to hendelser med steinsprang på sørsiden av Stabbfjellet, en hendelse med snøskred vest for fergeleiet på Strømsnes og en rekke snøskredhendelser ved Saragammen. Figur 10 Historiske skredhendelser (kart hentet fra nve.no 12 ).

12 12 6. AKTSOMHETSKART Basert på aktsomhetskartene til NVE for snøskred og steinskred og steinsprang, vist i Figur 11 og Figur 12, er det flere områder på Strømsnes som kan være utsatt. Hovedområdene som kan være utsatt er nordsiden av Strømsneset, omtrent fra riksvegen og helt ut til tuppen av neset, et område sør-vest for fergeleiet og skråningen sør-øst for Stabbfjellet. Det er også et aktsomhetsområde for snøskred over bebyggelsen i Bakkeli. Det er ikke registrert aktsomhetssoner for jordog flomskred i området. Når det gjelder kvikkleire er det ikke gjort aktsomhetskartlegging eller vurderinger i området. Figur 11 Aktsomhetskart snøskred (kartdata hentet fra nve.no 13 )

13 13 Figur 12 Aktsomhetskart steinsprang (kartdata hentet fra nve.no 14 ). 7. VURDERING AV OMRÅDET 7.1 Bergmassens kvalitet og oppsprekkingsgrad Generelt Ved vurdering av bergmassens kvalitet og oppsprekkingsgrad, kan man vurdere den på flere nivå. Man kan gjøre tolkninger fra flyfoto og man kan observere hvordan bergmassen opptrer ved mer nærgående studier. I Figur 13 er storskala oppsprekking markert basert på observasjoner fra flyfoto. Alle større sprekker/markerte lineasjoner er tegnet over med svart strek, og man kan observere opptreden av dem. I hovedsak ser det ut til å være tre større sprekkeretninger som er dominerende, en sprekkeretning som går parallelt med Strømsneset, i en sør-vest til nord-østlig retning, og en sprekkeretning som går omtrent vinkelrett på denne, i en nord-vest til sør-østlig retning og en sprekkeretning som går omtrent nord-sør. Vurderer man kvalitet og oppsprekkingsgrad av bergmassen på et mer nærgående nivå, f.eks. ved å se på Figur 3, som viser en veiskjæring på riksveg 94, ser man at bergmassen er litt oppsprukket og tilsynelatende består av blokker. Det må presiseres at veiskjæringen viser et snitt gjennom de øvre delene av bergmassen, det som må betraktes som dagberget, og at denne oppsprekkingen kan skyldes forvitring. Man kan anta at den blokkige oppsprekkingen vil delvis opphøre mot dypet, og at bergmassekvaliteten kan bli bedre, med tanke på oppsprekking. Men basert på observasjon fra Figur 3, kan man anta at hvis det blir laget høye skjæringer, for eksempel i forbindelse med planering for industritomter, må det påregnes sikring av bergmassen/blokker i skjæringene.

14 14 Figur 13 Flyfoto med de tydeligste sprekkene markert, flyfoto fra norgeibilder.no Borbarhet, sprengbarhet og bergartens egnethet til bruk i veiformål Det er ikke foretatt undersøkelser av borbarhet og sprengningsegenskapene til bergmassen. Det er heller ikke foretatt undersøkelser av steinmaterialets mekaniske egenskaper. Det kan dog sies noe generelt om særegenheten til de aktuelle bergartstypene. I gneisen vil det være innhold av kvarts i varierende grad. Dette er et hardt mineral, og erfaringsmessig vil dette ved stor konsentrasjon medføre stor borslitasje og lav borsynk. Gneis har erfaringsmessig middels god sprengbarhet. Generelt er gneis en sterk bergart som tilfredsstiller krav som stilles for bruk til vegformål. For å få bedre grunnlag for vurdering av bergartens egnethet til bruk i vegformål anbefales testing av prøvemateriale i laboratorium. Aktuelle tester er Los Angeles-test, som tester materialets motstandsevne mot nedknusning, test av flislighet (kornform) og Micro-Deval for test av motstandsevne mot slitasje i henhold til Håndbok N200, vedlegg Geotekniske forhold I følge løsmassekartet til NGU, vist i Figur 4 og fra flyfoto (Figur 8), er det generelt lite løsmasser i området, sett bort fra de marine strandavsetningene innerst i Akkarfjorden (se Figur 6). Dette er beskrevet som løsmasser av mindre mektighet som ligger direkte på bergoverflaten eller oppå andre sedimenter. De er antatt å bestå av sand og grus, men om det er berggrunn eller andre sedimenter under er uvisst. Området med de marine strandavsetningene kan ligge oppå leire, og grunnundersøkelser i området må utføres både på land og i sjø. Ved et eventuelt funn av sensitive løsmasser må det påregnes vurderinger i henhold til NVEs retningslinjer 7/2014 med henhold på områdestabilitet. En må anta at de marine strandavsetningene i Akkarfjord også strekker seg ut i fjorden. Andre geotekniske undersøkelser i området, ved lignende forhold, har påvist noe leire:

15 15 I 2007 ble det utført grunnundersøkelser innerst i Rypefjord, omtrent 3 km nord for Strømsnes, i forbindelse med planlegging av utfylling i sjøen Grunnen består der av 4-6 meter grus og sand over 2-5 meter siltig leire med kalkkonkresjoner. I forbindelse med utredningsarbeidet for ny flyplass på Grøtnes, ca. 6 km sør for Strømsnes, ble det utført grunnundersøkelser av sjøbunnen, med tanke på å etablere en fylling i sjø 17. Løsmassemektigheten i sjø er der mellom 0-10 meter og består for det meste av løst lagret skjellsand og silt, men stedvis er det registrert et 1-3 m tykt leirlag Kaifront Undersøkelser i sjøen vil være nødvendig med tanke på etablering av kai/småbåthavn, eventuelt behov/mulighet for undersøkelser på land må vurderes nærmere. For å vurdere egnethet for kai må grunnundersøkelser og innmåling av sjøbunn (og land) utføres. På nordvestsiden av Strømsneset er dybdekartleggingen tilsynelatende god, men mer detaljerte dybdemålinger opp mot land, samt vurdering av behov for mudring bør utføres. Hvis det er behov for mudring bør det også utføres en undersøkelse av miljø og forurensing av massene. En stabilitetsvurdering av mulige løsmasser kaien må fundamenteres på, samt dimensjonering av kaiens forankring og fundamentering må vurderes. 7.3 Skredfare Vurdering av skredfare er gjort på grunnlagt av kartdata presentert i notatet Snøskred De områdene som er utsatt for snøskred, basert på aktsomhetskartet vist i Figur 11, befinner seg langs med strandsonen i hovedsak nord-vest på Strømsneset. Områdene som er markert har utløsningsområde på klippekanten ned mot fjorden, mens utløpsområdet i hovedsak befinner seg i fjorden. Klippen har samme orientering som område ved Saragammen der det har vært flere snøskredhendelser (se Figur 10), og man kan anta at det også her er fare for snøskred ved vedvarende sterk sørøstlig vind med snø der det kan bygge seg opp snø i løsneområdene på lesiden. Skredhendelsene som vises på Figur 10 viser stort sett kun snøskred mot bebyggelse og infrastruktur. Området like sør-vest for fergeleiet har også utløsningsområde på klippekanten ned mot fjorden, mens utløpsområdet i hovedsak befinner seg i fjorden, men hvor en noe større del av eventuelt utløpsområde befinner seg på land. Det er registrert en skredhendelse i dette område (se Figur 10), men det har ikke vært mulig å finne mer informasjon om denne hendelsen. Det må påpekes at topografien i området nord-vest på Strømsneset sannsynlig vil bli kraftig modifisert ved en eventuelt utbygging. Skal området bygges ned til nærmere havnivå, for en eventuell havn, vil hele eller deler av området som i dag er potensielt utsatt for snøskred forsvinne. En større bergskjæring vil da muligens bli anlagt lengre inne på Strømsnes, og andre geofaglige problemstillinger vil opptre, for eksempel utfordringer relatert til høye skjæringer. Område sør-øst for Bekkeli, hvor aktsomhetskartet viser et område med mulig fare for snøskred, er også verdt å merke seg ved tanke på eventuell videre utbygging. Ut i fra aktsomhetskartet, ender utløpsområdet omtrent ved veien opp til øvre snuplass. Området sør-øst for Stabbfjellet viser også områder utsatt for potensielle snøskred. Dette området kan innvirke på riksveg Steinskred og steinsprang Det er registrert aktsomhetsområder for steinsprang i mye av de samme områdene hvor det er registrert aktsomhetsområder for snøskred, se Figur 12. Langs nordvest siden av Strømsneset er utløpsområdet stort sett i fjorden. Det er også et aktsomhetsområde like sørvest for fergeleiet, samt i fjellskråningen sørøst for Stabbfjellet. Riksveg 94 krysser aktsomhetsområdet sørøst for Stabbfjellet, hvor det er flere registrerte hendelser med steinsprang.

16 16 Området nord-vest på Strømsnes vil blir sterkt modifisert ved en eventuell utbygging, og området som potensielt er utsatt for steinsprang vil muligens forsvinne. Men som omtalt under vurdering av snøskredfare, kan andre utfordringer relatert til blant annet høye skjæringer oppstå ved utbygging på Strømsneset. Blir skjæringene høyere enn ca 10 meter anbefales det at man sprenger terskler for avtrapping av skjæringene. Det må påregnes mye boltesikring og sikkerhetssoner inn mot planlagt infrastruktur og bygninger Kvikkleireskred Området er ikke kartlagt med hensyn på kvikkleire. Men muligheten for opptreden av leire/sensitive løsmasser er diskutert under kap. 7.2 Geotekniske forhold Jord- og flomskred Det er ikke registrert aktsomhetsområder for jord- og flomskred i området. 7.4 Anbefalte videre arbeider Område langs veien ut til fergeleiet (se Figur 14) har noen brattere partier på nordsiden slik det framstår i dag. Disse partiene bør undersøkes nærmere hvis utbygging i direkte nedkant av dem skal utføres. Områdene framkommer ikke på aktsomhetskartene på grunn av at aktsomhetskartene er basert på data som er mindre detaljert, men på helningskartet framkommer det mindre områder med helning >30. Sikkerhetsavstand eller andre tiltak kan være aktuelle, der bebyggelse kommer nær bergskråninger. Også mer detaljerte vurderinger av fare for stein- og snøskred for resten av området bør vurderes. Figur 14 Området langs veien ut til fergeleiet, som bør vurderes hvis det skal utbygges i direkte nedkant av skråningen, er skravert rødt i figuren. Det presiseres at området ikke er besøkt, så det kan tenkes at det også er områder utenfor det skraverte området kan være utsatt. Geotekniske grunnboringer der det fins løsmasser og der det er aktuelt med utbygging av bygninger og infrastruktur, samt ved kaifronten der kai skal fundamenteres.

17 17 Geoteknisk vurdering med henhold på stabilitet og fundamentering av konstruksjoner. Laboratorietester av steinmateriale for å bestemme egnethet til bruk i vegbygging eller til andre formål. 8. KONKLUSJON Basert på tilgjengelig informasjon, ser området ut til å kunne reguleres etter foreløpige planer. Anbefalte videre arbeider, for innhenting av mer informasjon til detaljert planlegging, er gitt under kap. 7.4 Anbefalte videre arbeid. Utført av: Sidemannskontroll: Endre Nerhus Øen Avdeling ingeniørgeologi Stein Vegar Rødseth Sivilingeniør Avdeling ingeniørgeologi 9. REFERANSER 1 kartverket.no, Statens Kartverk, besøkt Plan og bygningsloven, TEK 10 (2010), Statens byggetekniske etat, forskrift om tekniske krav til byggverk. 3 Aktsomhetskart NVE, besøkt ngu.no, Norges Geologiske Undersøkelse, bergrunnskart på nett, besøkt google.com, Google maps street view, besøkt ngu.no, Norges Geologiske Undersøkelse, løsmassekart på nett, besøkt skrednett.no, Norges Vassdrag og Energidirektorat, Kart med marin grense, besøkt google.com, Google maps street view, besøkt skredkart.ngi.no, Norges Geotekniske Institutt, helningskart på nett, besøkt norgeibilder.no, Tjeneste levert av Skog og landskap, Statens vegvesen og Statens kartverk, flyfoto på nett, besøkt Statens Kartverk, norgeskart.no, elektronisk sjøkart, besøkt nve.no, Norges Vassdrag og Energidirektorat, skredhendelseskart, besøkt nve.no, Norges Vassdrag og Energidirektorat, aktsomhetskart snøskred, besøkt nve.no, Norges Vassdrag og Energidirektorat, aktsomhetskart steinsprang, besøkt Hammerfest kommune. Fylling i sjø Rypefjord. Grunnundersøkelser, datarapport. Oppdrag Rapport nr Rambøll 16 Notat 02. Utfylling Rypefjord, geoteknisk bistand Kåre Sand, , Sweco Grøner AS Geoteknisk vurdering utført av Multiconsult AS (2012), ny flyplass på Grøtnes, Hammerfest kommune, besøkt