skövde med kommunal rektorstøtte:

Transkript

1 Januar Rektortraineestillinger opprettet skövde med kommunal rektorstøtte: To rektorcoacher følger opp rektorene To rektorer på hver skole Mål: 32 medarbeidere per rektor Ruster opp sentrale støtte - funksjoner Individuell lønn for alle Se side 6

2 statssekretær med sjølvkritikk I et foredrag på Buskerudkonferansen, i regi av Ringer i vann, tok statssekretær Per Botolf Maurseth i Kunnskapsdepartementet sjølvkritikk på at venstresida - og hans parti SV - hadde hatt for lite fokus på kunnskap og læring. TeksT og FoTo: Tormod smedstad Vi er vel ikke akkurat bortskjemt med politikere som utøver sjølvkritikk, men det fikk vi altså høre i statssekretær Maurseths foredrag. Han mente at det var på tide å ta et oppgjør med at venstre sida og SV hadde vært for lite fokus på kunnskap og læring i forhold til vektleggingen av trivsel og omsorg og var villig til å sjølvkritikk på dette området. Han mente imid ler - tid at regjeringen gjennom den skolepolitikken som nå ble ført viste at de satset sterkt på krav til kvalitet når det gjaldt nettopp kunnskap og læring. Men trivsel og omsorg må fortsatt være viktige aspekter i skolepolitikken. Vi må også kunne ta oss av de svakeste og sette sosial utjamning sterkere på dagsorden, understreket han. regjeringens rolle i lønnsforhandlingene 2006 Vi har vel hatt en mistanke om at regjeringen var involvert i siste lønnsoppgjør i skolesektoren, der det lå an til bitter strid om arbeidstidsordninger. Litt overraskende var det likevel at Maurseth, slik undertegnede oppfattet det, nærmest gav regjeringen æren for at det ikke ble konflikt. Dette kan ikke tolkes som annet en sterk innblanding. Det var tydelig nødvendig for regjeringen å påpeke overfor KS at det var svært uheldig om det ble konflikt i oppgjøret fordi en kunne sette hele satsingen på Kunnskapsløftet i fare. satsingsområder I en redegjørelse for hva regjeringen har gjort for skolen i sin relativt korte regjeringsperiode, pekte Maurseth på styrking av kommuneøkonomien med 14 milliarder. Han sa også at den nåværende regjering hadde lagt vekt på å rydde opp i kaoset rundt nasjonale prøver og at det var viktig å gå bort fra muligheten til å rangere skolene. Regjeringen har en genuin tro på den offentlige skolen og ønsker derfor ikke at private skoler skal få konkurrere med de offentlige. Privatskoler med pedagogiske og religiøse alternativ skal fortsatt få støtte. Maurseth sa at regjeringen håper på et bredt politisk forlik om dette synet slik at en slipper å endre forutsetningene ved hvert regjeringsskifte. Gratis læremidler i vidergående skole er en viktig reform som også er med på å bidra til større likhet i utdanningsnorge. styrket satsing på kompetanseutvikling i skolen Maurseth viste til at det regjeringen hadde lagt opp til fornyete og forsterkete strategiplaner i realfag, læringsmiljø, entrepenørskap og også økt satsing på likeverdig opplæring i praksis. En vellykket dugnad i forhold til lærlingeplasser sammen med flere aktører har også gitt gode resul tater viser nylig publiserte tall. Ledelse i skolen En av de viktigste jobbene i samfunnet er arbeidet i skolen. Det er også fordi menneskelig kapital er den viktigste delen av nasjonalformuen. Gjennom over føring av større frihet og ansvar til skoleeiere gis det større lokal handlefrihet. Det er forventet at skoleeierne skal støtte skolelederne i deres arbeid. Det er nødvendig med en bevisstgjøring av hva det innebærer å være arbeidsgiver og leder for skolen, vi trenger en mer profesjonell skoleledelse, sa Maurseth. Han sa også at departementet drøfter om skoleledelse for eksempel skal være valgemne i lærerutdanninga. Skolen har som oppgave å ta i mot og forstå reformer og også i denne sammenheng er god skoleledelse veldig viktig. Det skal være en samarbeidskultur der en lærer av hverandre og hvor en setter i verk reformene slik de er tenkt. (Mer fra Buskerudkonferansen i neste nummer.) 2 Skolelederen 1-07

3 Skole LedereN I N N H o L d n 2 Statssekretær med sjølvkritikk n 4 Redaktørens tastetrykk n 4 Lederutfordringer når skolen digitaliseres n 6 Kommunal lederstøtte i Skövde n 8 Dronning Sonjas skolepris n 11 Pisa II n 12 Bett n 15 Anbefalte nettsteder n 16 Programfag n 18 Lederrollen i barnehagen n 20 Kapasitet og gjennomstrømming n 22 Lærebokutlån n 23 Spørrespalten Nytt år og nye muligheter Planlegging av nytt skoleår starter tidlig. I første rekke skal behov for medarbeidere kartlegges slik at eventuelle overføringer og tilsettinger er klare i god tid. Å tilsette personale er en svært viktig oppgave for alle ledere. De ansatte er den viktigste ressurs en har og gjennom dem skal lederne utvikle og bedre kvaliteten på barnehager, skoler og øvrige læresteder. I året som gikk ble det fokusert mye på kvalitet i utdanning av allmennlærere. Utdanningen ble satt under lupen, og det en fant var ikke bare bra. Den generelle rapporten viser at det er store variasjoner mellom lærestedene. Det er også utarbeidet rapporter der de enkelte læresteder får evaluering av egen virksomhet. Høyst sannsynlig vil resultatene i både den generelle rappor ten og de mer konkrete resultater for de enkelte læresteder følges opp med nødvendige tiltak. Ikke mange dager ut i det nye året kom nok en bekymringsmelding om forhold som angår utdanning av lærere. Denne gangen gjelder det tiden studentene bruker på studiene. Undersøkelser viser at mange av studentene har arbeid i tillegg til studiene. I følge Aftenposten bruker studentene i snitt 30 timer i uken til studier. Dette tilsvarer langt mindre enn en vanlig 37,5 timers arbeidsuke. Når en tenker på at studentene forbereder seg for en arbeidsplass med gjennomsnittlig arbeidsuke på over 43 timer, er dette sikkert nok et sjokk for mange nyutdannede lærere når de møter den virkelige skolehverdagen. Om studentene nedprioriterer studiene, om det stilles for små krav og forventninger til dem eller det er andre årsaker, er det sikkert flere meninger om. Men det er nærliggende å tenke at mer effektiv utnyttelse av studietiden nok kunne være en faktor til å heve kvaliteten på utdanningen. NSLF følger debatten om kvaliteten på allmennlærerutdanningen med stor interesse. Som organisasjon for mange ledere som er arbeidsgivere for nyutdannete lærere og med ansvar for å veilede dem slik at de er trygge og klare for de krav og forventninger elever, foreldre, medarbeidere, ledere og andre samarbeidspartnere har til dem, er NSLF naturligvis opptatt av at lærerutdanningen gir studentene best mulig kunnskap og ferdigheter. Vi trenger dyktige og motiverte lærere som kan bidra til at elevene lærer mest mulig på en best mulig skole. Forside: Rektorcoacher i Skøvde Foto: Tormod Smedstad NSLF ser derfor meget positivt på forslaget om å styrke lærerutdanningen. Bedre faglige og pedagogiske kvalifikasjoner er viktig; det samme er gode leder- og samarbeidsevner. Og ikke minst mener NSLF at studentene trenger tilstrekkelig kjennskap til og forståelse av gjeldende lover og forskrifter. I møtet med en stadig mer bevisst elev- og foreldregruppe er det klart behov for mer profesjonalitet inn i lærerutdanningen i form av økt system- og rolleforståelse. NSLF mener det er behov for mer helhet i lærerutdanningen, mer effektiv utnyttelse av studietiden, større krav og forventninger til studentene og bedre sammenheng mellom teori og utvidet og forbedret praksis. Vi ønsker lykke til i jakten på de gode medarbeiderne! Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Opplag 1. halvår 2004: 5550 eks ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: e-post: lars-kristian.berg@c2i.net Utgivelsesplan 2007: nr materialfrist utgivelse

4 Lederut skolen digilo, digilei? Forskeren Mark Prensky snakker om innfødte og immigranter i den digitale verden. Du er vel ikke akkurat noen screen-ager du som leser dette bladet, de innfødte i den digitale verden er født etter De har rett og slett ikke vokst opp i en verden hvor pc-en ikke fantes. Tenk tida det tok å skrive brev for å få tilsendt informasjon om kanalbåtferien i England, mimrer immigrantene. Alt går for fort i våre dager, sier de kanskje også. Mens de innfødte synes det tar dødslang tid når det tar fire minutter å rippe cd-plata på pc-en. Det er ikke så enkelt, selvfølgelig. Mange immigranter er svært proffe når det gjelder digitale ferdigheter. Og noen av de innfødte henger etter. I et foredrag på årets Bett-messe i London pekte forskeren Keri Facer (Futurelab) på den store faren som ligger i å utvikle et nytt sosialt skille blant ungdom når det gjelder teknologi de som er velutstyrt hjemme og får positiv støtte, utvikler selvsagt en mer variert og avansert bruk. Etter hennes mening må skolen kompensere for dette hvis den skal gjøre noe med de sosiale forskjellene. Professor Angela McFarlane (Bristol University) var inne på noe av det samme i sin forelesning på Skolen i digital Utvikling: Selv om de unge har tilgang til teknologi, betyr det ikke at de bruker den på en meningsfull måtte. Tvert i mot tyder mye på at en stor del teknologibruken er veldig lite avansert. Hvis du har begrenset tilgang til kulturelle impulser, utdanning og støtte fra foreldrene, vil du henge etter enten du har bredbånd hjemme eller ikke. Ny teknologi er ikke ny lenger. Internett er førti år gammelt. Vel er det slik at de største hokus-pokus-optimistene ikke har fått rett i at det var et vidundermiddel som kunne løse alt inkludert læringens mysterier, men dog. Vel er det vanskelig å henge med på blogging og web2.0 og slikt, men dog. Vi snakker ikke lenger om for eller i mot; vi må forholde oss aktivt og nysgjerrig til den digitale utviklingen. Det er ikke noe som går over. Men hvordan skal vi sikre at nytten står i forhold til investeringene? Tall fra England er skremmende: Her har de brukt 2 milliarder pund (ca 25 milliarder kroner; riktignok 40 millioner innbyggere, men likevel) opp til 2005; bare Curriculum online (digital læreplan) har kostet 350 millioner pund (ca 4,2 milliarder NOK). Så viser det seg at bare 15 % av skolene i England virkelig har nyttiggjort seg IKT som verktøy! Både investeringer og bruk av teknologi stiller oss overfor store utfordringer. Hva er riktig investeringsnivå og når, hvordan sikre en mest mulig læringsstøttende bruk, hva med eksamen og data og juks for å nevne noe. Mangelen på fasitsvar skaper usikkerhet, men det hjelper ikke å lukke øynene og overlate alle vurderinger til andre. Dig IT or not. Hvis det eneste redskapet du har er en hammer, da ser de fleste utfordringer ut som en spiker! TeksT og FoTo: Tormod smedstad Våre forestillinger og de redskaper vi har preger vårt forhold til de løsningene vi ser og forholder oss til. Dette tok prosjektleder ved NTNU, Kjell Atle Halvorsen, utgangspunkt i når han holdt foredrag på skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling med blant annet NTNU og Utdanningsdirektoratet som ansvarlige arrangører. Konferansen samlet hele 480 deltakere, og det tyder på at det var et aktuelt og interessant tema for skoleledere. en adaptiv utfordring Vår tenkning rundt pedagogikk og pedagogiske løsninger er tradisjonell også i forhold til hvordan vi skal ta i bruk teknologien. Det kan hende at bruk av teknologi krever helt nye løsninger; løsninger som ikke finnes et eller annet sted hvor vi kan hente dem ut. Vi må faktisk finne opp nye løsninger og gjøre ting som ikke har vært gjort før. Det er snakk om å finne opp en ny virkelighet og hvordan en skal forholde seg til denne. Utfordringer Den første utfordringen er visjonen. Den skal gi de tilsatte på skolen en felles fartsretning. Hva skal bestanddelen i visjonen være? Den må i alle fall forankres i en grunnleggende pedagogisk ide og debatt om hensikter og formål. Oppmerksomheten må ikke bare være rettet mot det som er handfast; en kan ikke fylle skolen med tekniske innretninger 4 Skolelederen 1-07

5 ordringer når digitaliseres uten å drøfte hvilke forestillinger en har om undervisning, sa Halvorsen. Implementering av IKT vil bestemmes av hvilke antakelser man har om læring og skolens virksomhet. Dette er egentlig et pedagogisk, og ikke et teknisk eller økonomisk, spørsmål. En kan snakke om tre antakelser om læring: læring som overføring av kunnskap, læring som konstruksjon, hvor vi sørger for gode byggesteiner, og læring som meningsskaping. Menings dannelse skjer gjennom sosial utveksling. Læring kan være så mangt, og den innebærer elementer fra alle tre antakelsene litt avhengig av hva som skal læres. Men tida er definitivt over for klasserommets paternalistiske monolog. Hvis en tenker seg denne kombinert med elever med pc-er på nett i klasserommet, vil en få en skikkelig pedagogisk bastard. Halvorsen ville heller snakke om polyfon pedagogikk. En pedagogikk som gir rom for flere stemmer der teknologien utfordrer oss videre. Der vi er villige til å gi opp en del av den kontrollen som vi tidligere har hatt. Kunnskap innebærer både det å kunne noe og det å skape noe. multimedial hverdag Elever skal ikke konsumere ferdigvare, og de er kanskje ikke så interesserte i læringsressurser på net tet? Det finnes nettsteder med interessant fagstoff som elever har laget for andre elever, for eksempel sciencegrid. no. Her pub liserer elever selv innhold for læring i real fagene. Under vis - ningsoppleggene om fatter video, presen tasjoner, quiz og prøver, spill og annet. Nettstedet Youtube ble utviklet av tre amerikanske ung dom mer i Der kan man legge ut selvlagde videoer. I dag ligger det millioner videoer her og nye kommer til hver dag. Nettstedet ble nylig solgt til Google for 10 milliarder kroner. Det er også utviklet et nettsted der man kan gå inn å redigere hverandres videoer. Bloggen, dagboka på nettet, kan også brukes til så mangt. Dalgård skole ( har utviklet en blog hvor elever legger ut omtale av de bøkene de har lest. Noen skoler bruker også hjemmesida si til at elevene får lage skoleavis på nettet, for eksempel Mausund skole. Halvorsen viste også til at han selv hadde opprettet et nettbasert diskusjonsforum for skoleledere skolelederikt.wikispaces. com som et eksempel på gratis verktøy og muligheter for samskriving. Her kan det skapes samarbeidsarenaer på tvers av det meste. kultur for endring Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer mens andre bygger vindmøller. En ting må ligge til grunn i en endringskultur: det er lov å gå på trynet! Du må bare komme deg opp og videre. Da kan det ligge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling. Vi må lære sammen, og finne tid og plass til felles læring. Da kan en skape felles referanserammer. Undersøkelser viser at Kjell Atle Halvorsen er prosjektleder ved NTNU. læring på skolen er det viktigste, og når det gjelder teknologi er det nok slik for de fleste at de må lære når de har bruk for det. Skoleledere må passe på at IKTsatsing ikke går parallelt med alt annet. IKT må være integrert hvordan kan vi bruke det som verktøy? Et blikk må være rettet mot skolen som institusjon i samfunnet og hvilke sammenfallende mål man har. Skoler som arbeider systematisk med organisatoriske ram mer, fleksible metoder og fokus på læri ng, lykkes best med pedagogisk bruk av IKT, i følge forskning av Stein Ludvigsen. Ta styringa Som leder bør du ta styringa også over denne delen av virksomheten så det er et område en må ha innsikt i. Det kan ikke outsorces til IKT-ansvarlige. Og det kan ikke være slik lenger at de over 60 skal slippe å forholde seg til IKT, påpekte Halvorsen. Det er også viktig å få politikerne til å forstå at innkjøp av PC egentlig bare representerer % av de totale utgiftene. I alle innovasjonsprosesser kommer nedturen før eller senere. Husk at motstand er bra, andre kan ha tenkt på ting du ikke har tenkt på. Ting tar tid; som leder må du være både tålmodig og utålmodig! n Skolelederen

6 To rektorcoacher følger opp hvert sitt nettverk med rektorer ved å være pådrivere og rådgivere i skoleutviklingen. De fastsetter også deres lønn. skövde kommu TeksT og FoTo: Tormod smedstad Skövde er en svensk kommune i vekst. Kommunen ligger i regionen Skaraberg sør-øst for Vänern om lag en times togtur fra Gøteborg. Det er omtrent innbyggere her, og kommunen har vært kjent for å være i forkant når det gjelder skoleutvikling. Det er omtrent 20 virksomheter som sorterer under skolesjefen fra førskole til høg stadiet (aldersgruppen 1 16). Skole admini strasjonen har personalansvar for 42 rektorer. I 2005 satte kommunen i gang en omorganiseringsprosess av skole kontoret. Siktemålet var blant annet å øke støtten til rektorene, dels ved å avlaste den administrative delen og dels ved å gi direkte støtte til det pedagogiske utviklingsarbeidet. Den sentrale forvaltningen ble utbygd med støttefunksjoner Minst to rektorer på hver virksomhet Målsetting om 32 medarbeidere per rektor Ruster opp sentrale støttefunksjoner så rektor kan konsentrere seg om pedagogisk utviklingsarbeid Har ansatt to rektorcoacher som har ansvaret for å følge opp og veilede hver enkelt skoleleder Har utlyst to stillinger som rektor-trainee for å øke rekrutteringen Individuell lønn for både ledere og lærere er en selvfølge Her ser vi rektor Kerstin Enby fra Vasaskolan sammen med de to rektorcoachene Dennis Reinhold og Anna Sundstrøm i Stadshuset i Skövde. innenfor økonomi, per sonalforvaltning, administrasjon, ut vik ling, IKT, tilpasset opplæring/særskilte behov og måltidsserveringen. (Det siste er for øvrig en stor utfordring i og med at svenske skoler serverer et varmt måltid hver dag.) To rektorcoacher Men ikke bare det. Forvaltningens lederteam består nå av i tillegg til skolesjefen to rektorcoacher. De er ikke coacher i betydningen utdannet og sertifisert som coacher, eller fordi de jobber bare etter coaching-metodikken. De er ledere og pådrivere for hvert sitt nettverk av rektorer omtrent 20 hver. Skolelederen møter rektorcoachene Dennis Reinhold og Anna Sundstrøm på Stadshuset i Skøvde. De forteller at deres oppgave er å fokusere på pedagogiske spørsmål og utviklingsspørsmål. De skal også være pådrivere i utviklingsarbeidet og ha et godt innsyn i den enkelte virksomhet. I samarbeid med rektorene velger de også utviklingsområder for den enkelte. Hver måned har de to møter med sitt nettverk og der bringer de med seg større pedagogiske spørsmål til debatt. Vi driver også en slags skuggning, sier Reinhold, der vi er med rektor på møter og er tilstede for å observere. Vi får gjennom dette mange gode ideer som vi kan bringe videre til de andre i nettverket, legger Sundstrøm til. Coachene arrangerer fagdager og foredrag om utdanningsspørsmål og er i gang med å utarbeide en femårig utviklingsplan for rektorene. De av laster skolelederne med en del utredningsarbeid. Individuell lønnsfastsetting I tillegg til å være støttespillere har også rektorcoachene medarbeidersamtaler og lønnssamtaler med sine rektorer. De er også rektorenes sjefer. Vi lurer på om det ikke er vanskelig å være både støttespiller/ 6 Skolelederen 1-07

7 nal lederstøtte dele personalansvar og elevansvar. Det er likevel mange overgripende spørsmål vi må samarbeide om, og det gjelder å finne fleksible løsninger. Vi må sørge for at det ikke blir to skoler i skolen. Ernby legger til at hun setter pris på det nye opplegget med bedre sentral støtte av rektorfunksjonen. Men det betinger at vi klarer å legge om vår arbeidsform og slippe noe av kontrollen, selv om det overordnete ansvaret for økonomi, analyse og beslutninger fortsatt ligger hos rektor. pådriver og dommer. Det kan være et dilemma, bekrefter Reinhold og Sundstrøm, men på den annen side kjenner vi godt til den enkelte virksomhet og hvordan rektorene fungerer. Det er jo den samme situasjonen som rektorene er i med sine medarbeidere. Lønnsfohandlingene foregår slik at coachene kommer med et konkret og begrunnet forslag til lønn i møte med den enkelte rektor. Rektor får anledning til å legge fram andre aspekter og eventuelt begrunne hvorfor lønna bør settes høyere. Det ligger ingen pott til grunn for disse forhandlingene. Coachene fastsetter lønna og lønnsforskjellene mellom de med høyest lønn og lavest lønn kan ligge på rundt ,- kroner per måned. For øvrig foregår rektors lønnsforhandlinger med sine lærere på en liknende måte. Det er ingen fast lønn, men det finnes et minimumsnivå. Fagforeningene er inne i forhold til at lønnsfohandlingene som sådan skjer etter oppsatte rammer, men hver lærer forhandler individuelt. Lønnsforskjellene kan være i underkant av ,- per måned. Rektor bruker budsjettet etter sitt ønske og kan i prinsippet velge å ha mange lærere med lav lønn eller få lærere med høy lønn. To rektorer per virksomhet Kerstin Ernby er rektor på Vasaskolan i Skøvde som har 630 elever og 85 ansatte. Hun er en erfaren rektor. Skolen har fått en rektor til. En del av omleggingen i Skøvde har nemlig vært at de har gjort om assisterende rektorstillinger til rektorstillinger så de fleste enhetene har minst to rektorer. Er det ikke litt komplisert å dele ansvaret på denne måten, vil vi vite. Jo, det kan være det, sier Ernby. Det er en omstilling å skulle samarbeide med en likestilt kollega. I utgangspunktet foretar vi en praktisk inndeling ved å rektortrainees Rektortrainee-stillinger er noe helt nytt som de skal prøve ut i Skøvde fra januar Det har vært meget dårlig søkning til rektorstillingene, og rekrutteringen er dermed bekymringsfull. Reinhold forteller at de også ønsker å rekruttere yngre søkere og at de har en målsetting på sikt om å komme ned i 32 medarbeidere per rektor. De som blir tilsatt som trainee vurderes underveis og er ikke garantert tjeneste som rektor, men de er garantert lærerjobb. Da de lyste ut disse opplæringsstillingene, kom det inn hele 77 søknader. Det var tydelig at mange hadde sans for å prøve seg ut før de eventuelt skulle påta seg en så ansvarsfull jobb! De to som har fått opplæringsstillingene skal gå med rektor på en skole i tre terminer. De får en myk start med generell informasjon og innsikt i rektors forskjellige gjøremål. Det bygges gradvis opp, gjennom deltakelse i planlegging og innsikt i skolens indre liv, til de mot slutten av perioden får eget personalansvar for 15 medarbeidere og gjennomfører medarbeidersamtaler med disse. De nevnte coacher følger med og vurderer underveis. Det blir også utarbeidet en litteraturliste. I Skøvde planlegger de å utvide antall opplæringsstillinger etter hvert. Reinhold og Sundstrøm opplyser at de i tillegg til det som her er beskrevet har en mentor-ordning hvor både lærere og rektorer følges opp av kolleger fra andre skoler. Mentorene får utdanning og tidsressurs for å påta seg dette arbeidet. Det kan også nevnes at de i Sverige har en obligatorisk statlig rektorutdanning, men den trår i kraft først etter at man er tilsatt som rektor og det kan også ta litt tid før man kommer med på denne. n Skolelederen

8 Beatriz de la Caridad Bergolla Hidalgo synes det var stas å få dronningen på besøk. Dronning Sonjas skolepris

9 Dronning Sonjas skolepris er delt ut for første gang. Prisen gikk til Aspervika skole i Rogaland, og er en pris til skoler som har utmerket seg som likeverdige og inkluderende. Tekst: Tormod Smedstad Drosjesjåfør Ferkic Fadil lyste opp da jeg sa jeg skulle til Aspervika skole. To av hans barn hadde gått på denne skolen og et av dem gikk der enda. Han hadde flyktet fra Bosnia i 1995 og var glad for at barna kunne vokse opp under stabile forhold. Riktignok var det kona som i hovedsak holdt kontakten med skolen, men han var meget fornøyd med hvordan skolen ivaretok barna. Om å knekke koder På skolen ble jeg tatt imot av Rektor Gunn Dirdal. Hun startet sin fortelling om skolen med å si at de for en del år tilbake hadde veldig mange elever fra asylmottaket på Dale. Flere av disse elevene var preget av at de hadde svært traumatiske krigsopplevelser i bagasjen. Det oppstod lett konflikter i elevmassen, og foreldre begynte å stille spørsmål om hva som foregikk på skolen. Hun fikk etter søknad til rådmannen overført en del av kommunens psykiatri-midler som ble satt av til en ¾ stilling for å opprette ei miljøgruppe. Her fikk norske og minoritetsspråklige elever lære å kjenne hverandre på en litt annen måte. På samme måte som en må knekke koder fra andre kulturer, finnes det også noen individuelle koder som vi må knekke i samvær med andre. Det gjelder å lytte og tenke fleksibelt, sier Dirdal. Hvordan kan vi få til en bedre inkludering? A-dagen En dag per uke har de A-dag på Aspervika skole. (A-en står for annerledes eller Aspervika.) Denne dagen får elevene på 5 7. trinn opplæringstilbud i aldersblanda grupper. Det er elever i hver gruppe. Dagen er bygd opp rundt læreplanen i praktisk-estetiske fag, og elevene jobber i fellesskap fram en forestilling som settes opp før vinterferien. Venner på kryss var fjorårets tema. Elever og lærere setter stor pris på denne annerledes-dagen, og mange får bidratt med sine talenter i dette arbeidet. Elevene innhenter sponsorstøtte til dette prosjektet fra næringslivet i regionen, og sponsorene får sine annonser i programmet for forestillingen. Det skal også lages billetter, program, annonseres og opprettes en egen nettside i forbindelse med forestillingen. Det ligger også et snev av entrepenørskap i dette arbeidet, sier Gunn Dirdal. Foreldre-engasjement Foreldrene deltar aktivt i evalueringen av skoleutvikling. Foreldrerepresentanter fra skolen deltok for noen år tilbake i en modul i skolebasert vurdering i lederopplærings-programmet hvor rektor var deltaker. I samarbeid arrangerer skolen og FAU to temakvelder per år der det forventes at minst en av foreldrene stiller opp. Fordi skolen har mange elever fra språklige minoriteter bestilles Kristoffer Tveit og Adina Bogoutdinova Gunn Dirdal er rektor på Aspervika skole. Her ser vi elevene Karoline Torvanger og Martin Berg. Skolelederen 1-07

10 Fylkesmannen, politimesteren, direktøren i Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren var også tilstede da Dronningen delte ut prisen til Aspervika Skole. det alltid tolker til disse kveldene. Det kan være behov for å tolke på flere språk i tillegg til døvetolk. Det hender at tolkene også kan bidra med sin kompetanse; det har for eksempel vært russiske tolker tilstede som jobber med realfag-studiet på universitetet. Tema for kveldene har vært skolens bruk av portfolio, matematikkfaget i ny læreplan og sosialpedagogisk utviklingsarbeid. Ellers danner portfolioen utgangspunkt for utviklingssamtalene. Det er gode tilbakemeldinger både fra elevråd og FAU på portfolio. Elevene er med på å sette sine egne mål og det legges inn målark i alle fag. Målsettingen er at elevene selv skal lede utviklingssamtalene. Skolen arrangerer også dialogsamtaler med foreldre til elever som har rett til spesialundervisning der kontaktlærer, Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! assistent, spesialpedagog og rektor deltar. Hvert trinn får tildelt ressurser som de disponerer selv, så det er viktig at alle har innsikt i elevenes behov. Samtalene finner sted før ressursfordelingen, og foreldrene er med på å si hva som fungerer godt og dårlig og hvor trykket bør settes inn. Det skrives referat, og dette referatet blir tatt frem igjen ved begynnelsen av nytt skoleår når rektor har møter med de som jobber på hvert trinn. Miljøgruppe Skolen har ei miljøgruppe for de av elevene som fra tid til annen har behov for et alternativ til vanlig klasseromsundervisning. Her blir det lagt vekt på praktiske og fysiske aktiviteter. Deltakelse i gruppa varierer, og det hender også at elever fra ungdomsskolen i nærheten er med. Læreren for gruppa er alt-mulig-mann, og det er tilbud om sykkelverksted og andre praktiske aktiviteter. Denne gruppa kjøper også inn og lager til skolemåltid for elevene på trinn to dager i uka. Så kom dronningen Dronning Sonja kom personlig og delte ut prisen sammen med juryleder Edvard Befring og kunnskapsminister Øystein Djupedal og mye annet fintfolk. Dirdal forteller at dronningen gav mye av seg selv i møte med elevene, - det ble mange gylne øyeblikk. Elevene var verter og guider under omvisningen på skolen. Det var også slik at elevrådet hadde vært aktivt med i behandlingen av søknaden om prisen. Vi må ha store ambisjoner når det gjelder å skape en likeverdig og inkluderende skole. Inkludering er ikke bare en forutsetning for å lære, men en nødvendig del av læringsarbeidet i skolen. Og vi vet at alle ønsker å lære hvis de føler seg trygge og får tilpassede utfordringer, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal ved prisoverrekkelsen. Rektor Dirdal syntes selvfølgelig det var en stor ære å bli tildelt Dronning Sonjas skolepris Samtidig erkjenner vi at det å motta prisen forplikter oss når det gjelder vår fremtidige praksis. Vi vil arbeide systematisk videre med å holde fokus på fellesskap, likeverd og inkludering. Skoleprisen består for øvrig av kr og et kunstverk med tittelen Inn i varmen. n 10 Skolelederen 1-07

11 Her ser vi Jens Nicolaisen t.v. diskutere med prosjektets leder Pieter Hettema. Det er Nederlands skolelederforbund som er koordinator for PISAII-prosjektet. Forskere som er knyttet til prosjektet er: Stefan Brauckmann (Univ. i Berlin), Petros Pashiardis (Univ. i Kypros) og Jaap Scheerens (Univ. i Twente, Nederland) PIsa II prosjektet av: JeNs NICoLaIseN, NesTLeder Norsk skolelederforbund FoTo: Tormod smedstad Nye INNSYN vil få dine bibliotekbrukere til å spisse ører! Som kjent er Norsk Skolelederforbund medlem av ESHA, paraplyorganisasjonen for fagforbund som organiserer skoleledere i EU. Gjennom EØS-avtalen deltar NSLF i dette samarbeidet. Dette samarbeidet gir NSLF muligheten til å hente og gi impulser i forhold til europeisk skolehverdag og skoletenking med spesiell oppmerksomhet rundt skoleledelse. Et av de konkrete samarbeidsområdene der NSLF deltar er forskningsprosjektet med arbeidstittel PISA II. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom skolemiljøer i Italia, Tysk land, Ungarn, Norge, Nederland og Storbritannia samt skoleforskningsmiljøer i Nederland, Tyskland og Kypros. Hovedformålet med prosjektet er å forske på hvordan lederskap i skolen påvirker elevenes prestasjoner. Denne sammenlignende studien i land med til dels svært forskjellige skolesystemer er ment å avdekke hvilken betydning skolens lederskap har, under forskjellige organisatoriske modeller. Hensikten er videre å eventuelt avdekke fellesnevnere for europeisk skoleledelse, altså det som kan benevnes som den europeiske dimensjon. Materialet som skal brukes i studien er resultatene fra PISAundersøkelsene, det vil si skoleprestasjonene til europeiske 15- åringer. Med disse resultatene som bakgrunnsmateriale skal det foretas nærmere studier av ledelse og ledelsesstrukturer ved tre skoler i hvert av de deltakende land. I Norge har ledelsen (rektor/inspektør) ved tre skoler sagt seg villige til å delta. (Lade skole i Trondheim, Rugtvedt skole på Stathelle og Gjesdal ungdomsskole på Ålgård) Prosjektet er avhengig av økonomisk støtte fra Socratesprogrammet og representanter fra forskningsmiljøene, og de de ltagende landene, har brukt over et år på å forberede søknaden. Et siste møte for å klargjøre søknaden er planlagt i Amsterdam midt i februar, og etter det er det forhåpentligvis bare å krysse fingrene og håpe på at Brüssel synes prosjektet er like interessant som vi synes. n 11 Ikke bare se men HØRE Innsyn har lenge vært en populær funksjonalitet i Mikromarc og ALEPH både blant de bibliotekansatte og brukerne. Den har gjort det mulig for deg å se boken du søker etter direkte på skjermen, la deg ta en titt på forsiden og baksiden - og lese bokomtalen og innholdsfortegnelsen. Nå blir INNSYN enda bedre Vi utvikler Innsyn med lyd, grafikk og interaktivitet! Fra å være et rent visuelt hjelpemiddel, fremstår nå Innsyn som et helhetlig, interaktivt verktøy som spiller på enda flere sanser. Det betyr at du nå for eksempel kan høre deler av en lydbok og lytte til eksempler på musikk. Du vil dessuten få opp avisanmeldelser, omtaler og kommentarer som er gjort om boken eller CD-en. Kort sagt; en opplevelse både for brukerne av biblioteket og deg selv! Med nye Innsyn blir det enda enklere å velge riktig! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 om BeTT-besøk - og no TeksT og FoTo: Tormod smedstad Det er som vanlig store dimensjoner over BETT-messa i London med rundt besøkende, 600 utstillere og 120 seminarer og workshops. Barbara Brookes, leder for arrangementet, sier at de legger stor vekt på tilbakemeldingene de får når det gjelder seminarene; folk skal få det de vil ha. Hun kunne gjerne tenke seg at det var enda flere skoleledere som tok seg tid til et messebesøk, mange sender sine IKT-ansvarlige. Det er klart det er viktig at IKT-ansvarlige er tilstede, men mange av presentasjonene er direkte relevante for skoleledere. Det kan vi skrive under på. Det er dessuten interessant å møte representanter fra myndigheter og offentlige institusjoner i England for å høre hvordan de tenker rundt IKT og ledelse. På BETTs nettsider kan en også få sortert ut de seminarene som er spesielt interessante for ledere. ofsted På standen til Ofsted treffer vi Pam Haezewindt one of her Queen s inspectors. I England har de et sentralt inspektorat Oftsed som utfører inspeksjon av skoler. Ofsted er ikke underlagt departementet, men er selvstendig og ansvarlige overfor parlamentet. Ofsted-inspektørene blir faktisk utnevnt av dronningen kan Haezewindt fortelle. Oppdraget vårt er å bidra til bedre utdanning og sosiale ytelser for barn gjennom grundig inspeksjon og reguleringer. Inspektørene har en egen utdanning, men det finnes også regionale tilleggsinspektører. Etter en inspeksjon, som kan strekke seg over to dager, blir det utarbeidet en individuell rapport. Inspektørene fokuserer både på skolen som institusjon og på kvaliteten i undervisningen av de enkelte fag. Ut i fra vurderingen blir skolene plassert i en av fire kategorier etter kvaliteten på skolen fra de veldig gode til de veldig dårlige. De skolene som har skåret bra gjentagende ganger kan regne med færre inspeksjoner, mens de dårligste Vi traff inspektør Pam Haezewindt på Ofsted sin stand. 12 Skolelederen 1-07

13 en nyttige nettsider BeCTas rammeverk består av 8 elementer: 1. Administrasjon og ledelse (Leadership and management) 2. Læreplan (Curriculum) 3. Læring og undervisning (Learning and teaching) 4. Vurdering (Assessment) 5. Faglig utvikling (Professional development) 6. Utvidede læringsmuligheter (Extended opportunities for learning) 7. Ressurser (Resources) 8. Innflytelse på elevenes læringsresultat (Impact on pupils outcomes) kan regne med et par i året. Tanken er både å legge press på skolene og å veilede dem til en mer positiv utvikling. Vil du vite mer om Ofsted kan du se på nettsida: uk/. Det finnes også skjema for egenevaluering her. BeCTa BECTA arbeider med å sette fokus på økt læring gjennom bruk av teknologi. Gjennom et elektronisk evalueringssystem som BECTA har utarbeidet, kan de involverte i skolesamfunnet vurdere forskjellige sider ved skolens bruk av IKT. Dette kan danne et godt grunnlag for drøftinger og vurdering av videre satsingsområder innenfor feltet. Angela Best på BECTA sin stand. Innenfor hvert av disse områdene kan du komme fram til en beskrivelse av hvilket av fem nivåer skolen kan plasseres og slik få fram skolens profil. Dette rammeverket er åpent for alle og kan også brukes av skoler i Norge forutsatt at skolen har den språklige kompetansen som skal til. Det anbefales at man begynner med leadership and managment -vurderingen i og med at dette er fundamentale forutsetninger for en god IKT-utvikling. I England kan man også få det nasjonale IKT-merket hvis skolen skårer et visst nivå på nevnte selfreview framework. Du finner flere opplysninger på nettsida: Skolelederen

14 National College for School Leadership hadde stor stand på BETT-messa. NCSL National College for School Leadership (NCSL) har utviklet en rekke program for skoleledere både nettbaserte og gjennom kursdeltakelse. De legger vekt på at programmene må tilpasses målgruppa, som ikke bare kan defineres som ledere. Det er forskjellige behov enten du er mellomleder, kommende leder, ny leder eller erfaren leder. Det finnes også et obligatorisk kurs for alle skoleledere i England: National Professional Qualification for Headship. Dette ble introdusert i I en overgangsperiode ( ) kan man riktignok være skoleleder uten denne, men i fra 2009 vil det bli obligatorisk å ha bestått denne utdanningen. Prioriterte mål for NSCL er å utvikle utmerket skoleledelse slik at lederen får positiv innvirkning på elevenes resultater og trivsel, utvikle innovative ledere som også har et blikk utenfor skolens domene, finne fram til å utvikle morgendagens ledere samt å være åpne for et aktivt samarbeid med alle skoleledere til gjensidig nytte. Til hjelp i dette arbeidet har de opprettet skoleledernettverk og nettbasert kommunikasjon, blant annet noe som heter talk2learn. Her kan skoleledere kommunisere med hverandre, de kan stille spørsmål til eksperter og i enkelte tilfelle kommunisere online med politikere og skolebyråkrater. Det er også utviklet et program, learn2learn, som skal lære skoleledere hvordan de kan kommunisere online. I det hele tatt kan det være nyttig å ta en titt på nettsidene til NSCL for å få et inntrykk av hva som er utviklet i England. ( org.uk) Noen andre fotoinntrykk fra messa: HOBØL KOMMUNE Hobøl kommune, beliggende sentralt i Østfold, er organisert i en sentraladministrasjon og 10 virksomheter, hvor virksomhet for Ringvoll oppvekstområde og virksomhet Tomter skole nå søker etter Et norsk firma, Smallstep her representert ved Torill Bye Wilhelmsen var også representert på messa for å vise fram sitt glosetreningsprogram. REKTOR/VIRKSOMHETSLEDER Virksomhetslederne inngår i rådmannens ledergruppe og vil spille en sentral rolle i arbeidet med utvikling av Hobøl kommune som en attraktiv bo- og oppvekstkommune i utkanten av hovedstadsområdet. Lønn etter avtale og lederavtale med lønnskompensasjon for virksomhetslederfunksjonen. For flere opplysninger, se eller kontakt rådmann Arne Gunnar Berg, tlf eller skolefaglig rådgiver Eva Kubberød Utne, tlf Søknad med CV sendes på E-post til post@hobol.kommune.no eller til Hobøl kommune, v/rådmannen, 1827 Hobøl innen 16. februar Skolelederen 1-07

15 skoleledere anbefaler nettsteder Hanne Simonsen, rektor Kjørbekkhøgda skole, Telemark Jeg er nok ganske så tradisjonell når det gjelder bruk av nettsteder. For det første er jo NSLFs hjemmeside svært nyttig med alle sine lenker. Ellers bruker jeg UDIR og ODIN for oppdateringer og nyheter fra departement og direktorat, samt SKOLEPORTEN. Men en skoleleder skal jo også være pedagogisk leder, og i den grad jeg kan være på nettsøk for gode innspill her, er de Nasjonale sentrene for ulike fag favorittene så langt. Særlig og (universitetet i Stavanger med senteret for leseforskning/adferdsforskning) Jens-Petter Storheim, undervisningsinspektør Fyllingsdalen vgs., Hordaland: På følgende adresse, som er en såkalt web 2.0 side, kan du opprette en egen konto og lage deg en oversiktsside som samler informasjon fra mange forskjellige nettsider. Du oppnår en raskere tilgang til informasjon/endringer på nettsider du anser for å være relevant for deg, dette uten å måtte gå veien om den enkelte nettsiden for å sjekke om det har vært endringer siden sist du var innom nettstedet. Forutsetningen for at nettsider skal kunne oppdateres via nettvibes er at nettsidene du ønsker å «overvåke» har RSS feed. Du kan lese mer om rss feed på NSLF bør absolutt få rss feed på sin nettside. Trond Andreassen, avd.leder Godalen vgs. Rogaland: Som skoleleder med en travel hverdag har jeg linket opp noen få favoritt-nettsteder. Ett av dem har jeg gjort det til en vane og gå inn på hver morgen når jeg starter opp PC-en. Noe også andre skoleledere burde gjøre? På Norsk Skolelederforbund sine hjemmesider finner en stort sett alt som rører seg i skolenorge. I tillegg blir man kontinuerlig oppdatert i fht. organisasjonsstoff, tariff osv. I det hele et meget bra nettsted og honnør til sekretariatet som har fått til dette! Nettadressen er som følger: Leif E. Ågesen, oppvekst- og kultursjef Smøla kommune, Møre- og Romsdal Her er tre sider som jeg er innom av og til: www. personalogledelse.no, og www. karrierelink.no. Jeg har mest benyttet meg av Ukeavisen ledelse; har også abonnert på papirutgaven. Når en arbeider med skole, så har det lett for å bli vel mye skolestoff, derfor prøver jeg å rette blikket mot ledelse generelt. Alle sidene har nyhetsstoff i tillegg til lederstoff. Er også glad i ekstra hodebry, og benytter meg av og til av div. linker for å holde Alzheimeren på avstand. Her er en italiensk link som inneholder masse bry. En trenger ikke å kunne språket for å forstå hva en skal gjøre. En må stille såpass krav til en skoleleder de ti lederbud Danske toppsjefer har av business.dk blitt spurt om hva som har gjort dem til gode ledere. Avisen samlet svarene i De ti lederbud : 1 Du skal være faglig dyktig. 2 Du skal ha respekt for dine medarbeidere. 3 Du skal omgi deg med inspirerende personer. 4 Du kan ikke lese deg til å bli en god leder. 5 Du skal lære av erfaringer. 6 Du skal ha store ører, en sterk fornemmelse for markedet og intuisjon. 7 Du skal tilsette intuisjonen en anelse hardt arbeid og lysten til å vinne. 8 Du skal ha menneskelig innsikt. 9 Du skal være flittig, motivert og være i stand til å fastholde mål. 10 Du skal skape resultater gjennom fornyelse og utvikling uten å lage revolusjon. Mats & Margrete C C Per-Erik Pettersen/ts Skolelederen

16 Programfag til valg I Gjøvik kommune og i Lillehammer, Gausdal og Øyer er skolene godt i gang med læreplanarbeid i programfag til valg og koordinering av arbeidet. I begge regioner er det tilsatt prosjektkoordinatorer. TeksT: anne GreTe skurdal og HILde dahl LØNsTad Prosjektkoordinatoren skal lede arbeidet med å knytte grunnskole, videregående skole og lokalt næringsliv tettere sammen. Ungdomsskolene samarbeider med de videregående skolene og lokalt næringsliv i regionene om å utvikle et undervisningsopplegg for programfag til valg og få prøvd ut dette. Prosjektet omfatter alle elever på ungdomstrinnet i alle involverte kommuner. Basis I våre kommuner er programfag til valg i stor grad basert på planene for tidligere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning (YOU). Sammen med entreprenørskap, bygging av egen identitet og trening i å kunne ta ansvar for egne valg, flettes dette sammen til en helhetlig plan. Der rådgiverne tidligere kunne føle at de stod alene om et ansvarsområde, legges det nå opp til forpliktende samarbeid der både kontaktlærere, skoleledere og rådgivere jobber sammen om felles mål. eksempelet Lillehammer Lillehammer kommune besluttet våren 2005 å sette i gang arbeidet med å utarbeide lokale læreplaner for programfag til valg. Rådgiverne på de tre ungdomsskolene i byen fikk i oppdrag å utarbeide en skisse til lokal plan. Man skjønte fort at det ville bli aktuelt med et nært samarbeid med videregående skoler og lokalt arbeidsliv for å nå målene i faget. Det ble derfor opprettet en styringsgruppe for prosjektet. Denne gruppa fikk som mandat å arbeide med det 13.årige løpet for områdene; Programfag til valg, felles læreplaner i gjennomgående fag, YOU, matematikk/ realfag og informasjonsstrategi. Våren 2006 ble det ansatt koordinator for prosjektet i 30 % stilling. Seks ungdomsskoler og fire videregående skoler er foreløpig med i samarbeidet. De viktigste oppgavene i startfasen har vært å nå ut med informasjon om prosjektet til ulike samarbeidspartnere og initiere faget hos skoleledere og kollegaer. Det ble også fokusert på nettverksbygging, slik at man blant annet kunne utveksle ideer og erfaring. Etter hvert ble det mest fokus på utarbeiding av planer for et nærmere samarbeid mellom grunnskolen og den videregående skolen. Det ble i alt opprettet tolv faggrupper på tvers av skoleslagene, ett for hvert utdanningsprogram. Disse skal u t arbeide fagplaner som skulle gi ungdomsskoleelevene er faring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående skole. Det er 3 4 represen tanter i hver gruppe, og de har som mandat å konkretisere læreplanmål fra vg1, eventuelt vg2, og ut fra dette fremme forslag om gjøremål i videregående skole. De skal sørge for at det blir opprettet infoteam som kan gi ungdomsskoleelevene gene rell informasjon om utdan ningsprogrammene og legge til rette for hospitering for ungdomsskoleelevene i videregående skole og/eller bedrift. Forslag til planer ble levert medio november Det er ønske om å sette planene ut i livet i Tilbudet vil være noe redusert dette året fordi man også skal serve 10. trinnet som går etter gammel YOU-plan. Tilbudet til årets 9. trinn blir en infoøkt i videregående skole våren 2007 og hospitering på ett utdanningsprogram høsten 2007 for de samme elevene. Fra og med 2008 blir tilbudet utvidet til to info-økter på to ulike utdanningsprogram og to hospiteringer på to ulike utdanningsprogram. Hvert opplegg er ment å vare minimum en halv dag. I tillegg vil elevene få tilbud om arbeidspraksis (PRYO) som knyttes opp mot utdanningsprogrammene som eleven velger å fordype seg i. Vi planlegger tre dager i bedrift våren 2007 for 9. trinn og tre dager høsten 2007 for de samme elevene. Utfordringer I Gjøvik ble læreplanen gjort veiledende for alle kommunens ungdomsskoler fra høsten 2005, og det er utarbeidet et liknende opplegg for programfag som det som er skissert over. I tillegg ble det utarbeidet en ressursperm for lærere med undervisningsopplegg og mal for en karriereperm til elever. Ansvarsfordeling rundt faget har vært et diskusjonstema fra faget ble skissert. I våre regioner løser vi utfordringen på følgende måte; Koordinator/fagansvarlig på trinn har ansvar for å utarbeide årsplan, koordinere undervisningsopplegg, besøk og lignende på trinnet. Kontaktlærere har ansvar for gjen nomføring av faget og at karrierepermen med dokumentasjon og vurderingsarbeid følges opp. Rådgiver har i hovedsak ansvar for faglige innspill, informasjon om ut dannings programmene, bygging av nettverk og kontakt med lokalt næringsliv. Skoleledelsens ansvar er å skape hensiktsmessige rammer for arbeidet med faget og legge til rette for gode arenaer for samarbeid. erfaringer Erfaringer så langt viser at lærere i grunnskole og videregående skole finner det nyttig å samarbeide på tvers av skoleslag. Samarbeid på tvers av kommuner og mellom kommune og fylkeskommune oppleves også som 16 Skolelederen 1-07

17 Anne Grete Skurdal (foto: Ane C. Skurdal) nyttig. Erfaringer og kunnskap deles og drøftes. Bygging av nettverk har vært svært meningsfullt i vårt arbeid så langt. Arbeidet er tidkrevende og krever systematisk oppfølging over tid dersom man skal lykkes. Vi ser at å opprette koordinatorstillinger med særlig ansvar for oppfølging har vært avgjørende. Vi har i startfasen fått tilført midler fra oppdragsgiverne til å lønne koordinator, skriftliggjøring av prosjektet og i noen grad godtgjøring til de som sitter i faggrupper. Vi håper å få fortsette prosjektet til og med skoleåret 2007/2008 for å kunne evaluere et treårig løp med tanke på innspill til sentral læreplan. I forbindelse med innføring av faget vil det være behov for økonomiske rammer til transport, utstyr og lignende. Dette vil være skoleeier på kommunenivå sitt ansvar. Vi vil gjerne dele våre erfaringer med andre, og de som ønsker mer informasjon om arbeidet, kan kontakte de to koordinatorene for prosjektet. n Hilde Dahl Lønstad (foto:anne-marthe Lønstad) SMART Board - hvordan står det til med IKT på din skole? SMART Board finnes nå i over 1800 klasserom i Norge! Nyhet - nå også med mulighet for å lagre i Open Office dokumenter. - SMART programvaren er 100% kompatibel med Power Point Mailadresser: Koordinator for Lillehammer-regionen: anne.grete.skurdal@lillehammer.kommune.no Koordinator for Gjøvik-regionen: Hilde.dahl-lonstad@gjovik.kommune.no Rådgiverkoordinator i Oppland Fylkeskommune: inger.granli@oppland.org Norges ledende leverandør av interaktive tavler Philip Pedersensvei Lysaker - tlf Skolelederen

18 Lederrollen i barnehagen Personalet må oppdage den visjonære lederen og oppleve det du står for. Da blir du en god modell. TeksT og FoTo: Tormod smedstad På en konferanse for ledere i barnehagen i regi av Confex tok Lise Barsøe for seg lederrollen i barnehagen. Hun tok i foredraget for seg fire aspekter ved ledelse. Lederen er nødt til å brenne litt for å få med seg folk. Det nytter ikke å si at søren, nå kommer det enda en ny plan som skal innføres Du må gløde litt selv for å skape engasjement, men du må også opptre med troverdighet. Det må være samsvar mellom det du sier og gjør. Personalet må oppdage og oppleve det du står for. Da blir du en god modell. Det betyr også at du må ha tydelige verdier og gjøre deg opp en mening om hva som er viktigst for deg. Hva ønsker du at folk skal se når du utøver ledelse? Barsøe pekte på at vi er for lite gode til å finne ut hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Hvis du formidler til de andre hva som er din viktigste verdi, for eksempel likeverd, vil du bli målt etter dette. Det er mer forpliktende når du formidler hva du står for. Du må huske på at du også skal lede de du ikke liker så godt. Ledere som hele tida fokuserer på hvor travelt de har det og hvor vanskelig det den tydelige lederen Ut i fra den likhetsideologi som ofte råder i barnehagen, kan det være vanskelig å stå fram som den tydelige leder. Det er imidlertid stor forskjell på likhet og likeverd, framholdt Barsøe. Det å være leder kan være en ensom rolle der en må ha folk på såpass avstand at en kan si i fra hvis det er nødvendig. Å ha venninneforhold på jobben kan være problematisk for en leder, man er i alle fall nødt til å skille klart mellom de to rollene. En er nødt til å legge vekt på å avklare forventninger slik at en ikke er usikre på hverandres roller. Det er også lederens oppgave å sørge for at den organisasjon hun/han styrer har klare rammer og at disse blir fulgt. Det handler mye om å våge å si i fra når det er nødvendig. Det er ikke slik i en barnehage at en skal ta mer hensyn til de voksnes følelser enn til barna. Dette er en utfordring fordi en lever tett på hverandre i jobbsituasjon; det kan bli lett å unnskylde hverandres reaksjoner: hun har det jo så vanskelig hjemme for tida. Det er jo ikke slik at du må være perfekt sjøl før du kan si fra til andre. Barsøe formulerte det slik: du skal være en grensebevoktende sjef, men en frihetsoppmuntrende leder. Lise Barsøe 18 Skolelederen 1-07

19 er å få til alt, kan lett komme i en situasjon hvor de ubevisst fraskriver seg ansvar. Dersom en er med på å skape en kultur hvor en koser seg med misnøye, bærer det galt av sted. Det er understreket i den nye rammeplanen for barnehagene at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Barns oppvekstvilkår forandrer seg og samfunnet forandrer seg. Kanskje er det slik i dag at en ikke nødvendigvis trenger å bruke all tid på å stimulere barn, men mer legge til rette for fordypning, ro og konsentrasjon? Ytre vilkår påvirker det pedagogiske opplegget som hele tida må være i utvikling. Det er viktig for en leder å legge til grunn en tro på utvikling, det at en kan bli bedre og bedre. Midt oppe i krav om utviklingsprosesser må en selvfølgelig ha respekt for sine medarbeidere og godta forskjellighet. Den motiverende leder Motivasjon er avhengig av at den enkelte ser mening og sammenheng. Man må forstå vitsen med det en skal gjøre. Igjen vil det handle om å prioritere i en organisasjon kan man ikke hoppe på alt. Med ny rammeplan er det ikke bare å si: vi setter i gang! Medvirkning er ikke en ny metode det er grunnlagstenkning. Når noen nye medarbeidere i barnehagen spør hvorfor skal vi gjøre det slik?, er det ytterst uprofesjonelt av en leder å svare at det er fordi det er sånn det er! En må bruke tid på fasen der en skaper mening og sammenheng dersom en skal få til noen endringseffekt. Det kan være forskjell på å være leder for kvinner og leder for menn. Det synes å være en tendens til at kvinner har mindre tro på seg selv, at når de lykkes med noe sier de at det er flaks. Når de mislykkes sier de at det var fordi jeg ikke kunne. Litt generalisert kan en si at menn har lettere for å bygge opp et godt selvbilde ved å ta til seg sine suksesser og bortforklare sine nederlag. De som leder kvinner må derfor være enda flinkere til å peke på det medarbeiderne får til. Ved å peke på folks ressurser og gi anerkjennelse, er det lettere å få til utvikling og bygge trygghet. For lederen blir det viktig å se potensialet også hos de som er ulike en selv. Kartlegg hva personalet er gode på. Gi konkrete og spesifikke tilbakemeldinger. Den lyttende leder Det er ingen som greier å oppfatte virkeligheten slik den er objektivt sett. Lederen må ta subjektive opplevelser på alvor. Alle har rett på sin virkelighet. Re-spekt det betyr å se en gang til. Lederen er ikke dommer for hva andre skal føle, mene og tro. Den beste måten å stoppe god kommunikasjon på er å si: nei, det er ikke sånn det er. Men det å lytte er ikke bare å lukke munnen, det er også å prøve å forstå. Det handler om å utvide horisonten og prøve å ta del i andres virkelighet ikke å vinne diskusjoner. Det er viktig for lederen å finne en balanse mellom daglig drift og personalansvar. Finn en balanse mellom det å være tilgjengelig og det å være utilgjengelig. Det er kanskje lettere å være tilgjengelig virkelig tilstedeværende dersom en i perioder lukker døra og gir beskjed om at en bare vil forstyrres dersom det haster. n HA EN GOD DAG PÅ KONTORET! Ny, eksklusiv dispenserkolleksjon! Elegant Høy kvalitet Funksjonell Post-it Z-notes enda enklere og raskere å bruke notatblokken! Scotch Magic 810 tape Norges mest brukte kontortape! Post-it Z-notes og Scotch Magic tape bestilles hos din vanlige leverandør av kontorrekvisita! 3M Norge A/S Postboks 100, 2026 Skjetten Tlf Internett: Skolelederen

20 kapasitet og gjenno utdanningen (Illustrasjonsfoto/ T. Smedstad) Dersom norsk skole skal være en arena for sosial utjevning, så er det nødvendig å sette fokus på plasskapasiteten totalt sett. Hvor trykker skoen? TeksT: BerTe GraNe, rektor GodaLeN VGs og sentralstyremedlem I NsLF På Landskonferansen i regi av Kunnskapsdepartementet i oktober 06, hadde forsker Jens P. Grøgård (HiVestfold/ NIFU STEP) et foredrag om Norsk skole som arena for sosial utjevning Her er noen korte oppsummeringer fra foredraget: Fra 1970 til 2002 økte antallet som fullførte høyere utdanning på lavere nivå fra 5 til 18 %. Befolkningen er flyttet oppover både sosialt og prestasjonsmessig Men det er altså store sosiale forskjeller både hva gjelder valg av studieretning, foreldres utdanningsnivå og sosial bakgrunn. Arbeidsmarkedet er fremdeles sterkt kjønnssegregert; jenters og gutters ulike utdanningsorientering gir uttrykk for en rasjonell tilpasning til realitetene på arbeidsmarkedet. (sitat Grøgård) Vi vet det: de store forskjeller i utdanningsvalg har både med kjønn, sosial bakgrunn og tradisjon/ tidsaspektet å gjøre. For meg er det ett punkt som er lite framhevet og synliggjort: kapasiteten. Kompetanseoppnåelsen er fordoblet innen yrkesopplæringen fra ca. 30 % over 3 4 år i 1991-kullet til ca. 60 % etter R-94. I studieforberedende løp har ca. 85 % oppnådd studiekompetanse etter 3 4 år. Store endringer har skjedd, men mulighetene er ikke likeverdige. Dersom norsk skole skal være en arena for sosial utjevning, så er det nødvendig å sette fokus på plasskapasiteten totalt sett. Hvor trykker skoen? mangel på læreplasser, overgangen mellom vk1 og lære I tillegg til feilvalg og en del andre individrelaterte faktorer som gjør at flere elever på yrkesfag slutter før oppnådd kompetanse, så er valgmulighetene totalt sett færre for elever på yrkesfag etter vk1. Grøgård viser korrelasjonen mellom sosial bakgrunn og utdanningsvalg. Er det da slik: Hvis yrkesopplæringen hadde samme kapasitetsstruktur (ref. plasser i hele løpet) som studiefor beredende løp, så hadde også ungdommen fra lavere sosiale lag fått et reelt kompetanseløft? Er det de struk turelle urimelighetene som også er med på å segmentere forskjellene? Vil vi kunne oppnå større prosent gjennomstrømming og dermed et kom petanseløft for flere dersom lærlingeplasskapasiteten øker totalt sett? Statistikk fra Utdanningsdirektoratet nov viser hvordan lærlingene er fordelt mellom statlig/kommunal og privat sektor i Sum lærlinger er og fordelingen av dise er slik: statlig sektor 690, kommunal sektor 2152 og privat sektor samfunnsansvar? Hva med læreplasser og offentlig sektor? Tradisjonelt har lærlingordningen vært knyttet til privat sektor. Det var først og fremst i forbindelse med R-94 at vi fikk nye lærefag rettet spesielt mot kommunesektoren. Kommunenes Sentralforbund (KS) har denne høsten hatt flere kommentarer knyttet til kommunenes svært varierende initiativ til å ta inn lærlinger. Innenfor fagene helse og sosial er antallet lærekontrakter fallende; nedgang på 350 plasser fra 2002 til Ungdomskullene har økt med 10 %, antall søkere økt med 11%. ( H. Knudsen, ) Læreplasser i privat sektor er tilpasset et anslått behov innen bransjen. Eksempelvis var kapasiteten i Rogaland 2700 plasser i 2006, til disse var det bare 2100 kandidater. Hvorfor? Det er ikke samsvar mellom behov i en bransje og kandidater som søker. (Det er (Illustrasjonsfoto/ T. Smedstad) 20 Skolelederen 1-07