Sør-Trøndelag fylkeskommune / Frøya kommune FRØYA KULTUR- OG KOMPETANSESENTER NYBYGG, SISTRANDA. Minikonkurranse JURYENS EVALUERINGSRAPPORT

Transkript

1 Sør-Trøndelag fylkeskommune / Frøya kommune FRØYA KULTUR- OG KOMPETANSESENTER NYBYGG, SISTRANDA Minikonkurranse JURYENS EVALUERINGSRAPPORT

2

3 Innholdsfortegnelse 1 PROTOKOLL EGGEN ARKITEKTER AS ARKITEKTUR PEDAGOGIKK KULTURHUS FUNKSJONALITET OG BYGNINGSKVALITET OG MILJØ AREAL HONORAR ARKITEKTENE VIS- A- VIS AS ARKITEKTUR PEDAGOGIKK KULTURHUS FUNKSJONALITET OG BYGNINGSKVALITET OG MILJØ AREAL HONORAR ARKITEKTKONTORET KVADRAT AS ARKITEKTUR PEDAGOGIKK KULTURHUS FUNKSJONALITET OG BYGNINGSKVALITET OG MILJØ AREAL HONORAR PLUS ARKITEKTUR AS ARKITEKTUR PEDAGOGIKK KULTURHUS FUNKSJONALITET OG BYGNINGSKVALITET OG MILJØ AREAL HONORAR... 22

4 1 Protokoll Frøya kultur og kompetansesenter er et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Frøya kommune. Bygget skal romme videregående skole, kulturhus og kulturskole under samme tak. Anskaffelsen er gjennomført som en minikonkurranse der de 5 arkitektfirmaene som Sør-Trøndelag fylkeskommune har rammeavtale med, var invitert til å delta. 4 av de 5 inviterte leverte forslag. Disse er: Arkitektkontoret Kvadrat AS Arkitektene Vis-a-Vis AS Eggen Arkitekter AS PLUS Arkitektur AS Følgende jury er oppnevnt: Siri Koldaas, sivilarkitekt, bygge- og eiendomssjef STFK Tor Aalberg, prosjektleder STFK Roger Nordahl, rådgiver/brukerkoordinator STFK Bjørnar Johansen, rektor Frøya vgs Maciej Karpinski, rektor kulturskolen Andreas Kvingedal, Frøya kommune Otto Falkenberg, sivilarkitekt, Frøya kommune Olav Klungreseth, representant fra næringslivet på Frøya Per-Kristian Lindal, sivilarkitekt, Oppland fylkeskommune Liv Svare, sivilarkitekt, Faveo Prosjektledelse AS Areal er kontrollregnet av Solem Arkitektur AS. Arealene er kontrollert elektronisk på dwg-filer levert av konkurransedeltakerne. Energiberegninger er gjennomført av Atle Holberg, STFK. De innleverte prosjektene er alle kommet rettidig, og er komplette. Prosjektene er vurdert for evt brudd på overordna forutsetninger som kan medføre at prosjektet ikke blir rangert av juryen. Alle prosjektene overholder byggegrenser mot veg (15 m) og sjø (35 m) for byggene. PLUS Arkitektur AS har imidlertid en miljøstasjon under terreng som er nærmere veg enn 15 m, ca. 10 m. Prosjektet til Vis-a-Vis har bygningsmessige konstruksjoner (støttemurer) for det grønne taket som kommer nærmere enn 15 meter fra veg. Det grønne taket starter med utgangspunkt i fortauskant og fra samme nivå som fortau. Juryen vurderer at ingen av de nevnte forholdene gir grunnlag for å avvise noen av forslagene, og har tatt alle fire til bedømming. Juryen har evaluert prosjektene ut fra følgende hovedkriterier, med underkriterier som angitt i konkurransegrunnlagets punkt 9.1: Arkitektur Pedagogikk Funksjonalitet og bygningskvalitet Miljø Areal Honorar Side 2 av 22

5 Prosjektene har ulike kvaliteter, og dette har gitt juryen gode diskusjoner i evalueringsprosessen. Som angitt i konkurransegrunnlagets punkt 9.2 har juryen benyttet evalueringsmodellen T-Onex. Modellen regner sammen kvalitative kriterier og kvantitative kriterier (areal og honorar) når dette inngår i evalueringskriteriene. I utregning av score regnes kvalitet, arealavvik og honorar om til et sammenlikningstall. Vinneren er den tilbyderen som får det laveste sammenlikningstallet. Evalueringen av konkurransen for Frøya kultur- og kompetansesenter ga følgende resultat: Juryen kårer med dette Eggen Arkitekter AS som vinner av konkurransen. Prosjektet har et uttrykk som har fanget stedets særpreg, vesentlig utvikling for å oppfylle oppdragsgivers mange forventninger for bygget. Juryen vurderer imidlertid at prosjektet har en så sterk og robust ide, at dette godt lar seg gjøre i den videre prosjektutviklingen. Noen overordnete tema i det videre arbeidet vil være: Utomhus Kjørbar vareatkomst til kultursalen som ikke krysser viktig oppholdsareal eller ganglinjer Varegård/parkering og uteverksted skilles Generell utvikling av utomhusanlegget Skolen Bringe dagslys og utsyn inn i større del av bygget, vinduer mot øst og nord Økt åpenhet og sammenheng mellom undervisningsarealene, innsyn i elevarealene Omorganisering av funksjoner for å gjøre elevaktiviteten mer synlig i bygget Kulturhuset Utvikle intern logistikk generelt Bedre atkomst til kultursalens nedre plan og backstageområder Fellesarealer Hensiktsmessig størrelse og plassering på tekniske rom i forhold til ventilasjonsbehov, de avanserte audovisuelle hjelpemidler i vestibyle, styringsdelen på laksesiden i naturbruk samt andre fremtidige "Kom-Opp-prosjekter Side 3 av 22

6 2 Eggen Arkitekter AS 2.1 Arkitektur Utfordrende arkitektur. Fremstår som et tydelig signalbygg. Oppfattes som godt stedstilpasset. Spennende kontrast mellom de lukkede, kompakte elementene som inneholder kultursal og kino, og den rettlinjede formen på bygget mot nord som inneholder skolefunksjoner og administrasjon. Gangbrua fra Sistranda skole er fanget fint opp av bygget, selv om den lukkede fasaden på denne mot sør kan gjøre brua vel dominerende. Deler av bygget er noe fragmentert med mange elementer. Gjelder særlig skoledelen mot sjøen og taket over dette. God visuell kontakt mellom etasjene. Fin sikt mot sjøen gjennom vestibyle. Skoledelen er lukket i begge gavler. Kunne med fordel vært åpnet med mer glass for bedre lys og utsyn. Fin plassering på tomta med velkomstplass som henvender seg mot øvrige Sistranda sentrum på oversiden Denne ligger til rette for utendørs arrangementer. Uheldig varetransport til kultursal over område for uteopphold. Varemottak fra nord ikke løst terrengmessig. Utendørs bruksareal på taket over kulturhuset gir mange muligheter. Dette arealet har kontakt både fra terreng, fra kulturhuset og fra gangbrua fra Sistranda skole. Side 4 av 22

7 Uteanlegg lite bearbeidet. Ballbanene usentralt plassert. En stor del av strandsonen beholdt uendret for Visuell åpenhet. God kontakt til kultursal og kinosal. Ønskelig med mer elevaktivitet på inngangsplanet. Side 5 av 22

8 2.2 Pedagogikk som skolen kan utnytte positivt i læringsarbeidet og ellers. Prosjektet inneholder et uttegnet areal som ligger omtrent 100 m 2 over romprogrammet i konkurransegrunnlaget. Avviket er fordelt mellom utdanningsprogrammene og funksjonene i skolen. Areal for Frøya vgs er fordelt over alle tre plan. Det meste av yrkesfag er plassert i sokkelen, mens studiespesialisering/fellesfag og tilrettelagt opplæring er i 2. etasje sammen med nautisk. Lærerarbeidsplasssene ligger samlet i 1. etasje sammen med administrasjonen og elevtjenesten. Fordelingen av undervisningsrommene og verkstedene over flere plan gir ikke fullt ut ønsket effekt ut fra målet om den kombinerte skolen hvor yrkesfaglige og studieforberedende elever har kontakt med hverandre i undervisningstiden. Dette gir heller ikke optimal tilrettelegging for samarbeid mellom utdanningsprogrammene. Avstandene i anlegget er imidlertid korte og prosjektets gode fellesrom med kantine, vil kunne gi god kontakt mellom elever og lærere ved ulike utdanningsprogram. Prosjektet ville vært styrket om undervisningsrom for studiespesialisering/fellesfag lå i planet over verkstedene for yrkesfagene. Prosjektets bruk av foldevegger mellom undervisningsrom gir en fleksibilitet både i læringsmetoder og gruppestørrelser. Grupperom som ligger i nærheten styrker skolens muligheter for fleksibilitet i læringsarbeidet. Sambruk mellom Frøya vgs og kulturskolen er imidlertid ikke ivaretatt godt nok. Disse rommene burde vært plassert nærmere undervisningsrommene. Det savnes også en utnyttelse av skolens tilknyttet undervisningsrommene til bruk som studieareal. Plassering av kinosal og kultursal vil gi god tilgjengelighet for Frøya vgs til å bruke disse arealene i læringsarbeidet og til samling av elever og ansatte i spesielle anledninger. Bærestrukturen i prosjektet gir søyler inne i flere av undervisningsrommene og verkstedene. Dette vil redusere fleksibiliteten i møbleringsmuligheten for skolen, og bæresystemet må bearbeides i den videre prosjektutviklingen. Synliggjøring av elevaktivitet er godt ivaretatt for yrkesfagene, men plassering av elevgarderobene inn mot undervisningsrommene for studiespesialisering/fellesfag stenger for innsyn/utsyn fra disse rommene. Elevgarderobene burde vært løst slik at også at aktiviteten i undervisningsrommene ble synliggjort. 2.3 Kulturhus Prosjektet har et uttrykk som juryen vurderer at fullt ut oppfyller ambisjonen om et identitetssymbol med lynghagen på kultursalen tar opp i seg Frøyas topografi. Den nye Midtsiholmen ligger som et smykke i sjøen med sterk stedstilhørighet. Side 6 av 22

9 Bygget har en relativt klar 2-deling mellom definerte arealer for hhv skole og kultur rundt det sentrale hjerterommet. Dette gir gode muligheter for eksterne arrangement uten å forstyrre skolens virksomhet, samt at det er enkelt å begrense tilgang til skolens arealer ved kulturarrangementer. Arealene tilknyttet kulturhuset er funksjonelt og godt samlet. Den direkte kontakten til byggets hjerte er god og skaper en intimitet i bygget. Logistikken for publikum er meget god og naturlig til både kulturalen og kinosalen. Amfiet i hjerterommet er møteplassen mellom skolen og kulturen, og har med sin utforming potensialet til å bli et levende amfi. Side 7 av 22

10 Amfiet i vestibylen Det vurderes som et klart gode at kultursalen har atkomst fra begge plan, selv om nedre inngang er noe uferdig løst. Transport av kulisser etc fra Design og håndverk til kultursalen strander også i samme området. Kultursalens faste amfi og trapper vurderes som et gode. Vareatkomst til kultursalen føres over uteoppholdsareal for elevene, og dette er ikke akseptabelt. Kulturskolens arealer ligger på hovedplan, og både øverom og lærerarbeidsplasser er nært både skolen og kultursalene, slik at det ligger godt til rette for sambruk. Koblingen opp til gangbrua i 3 etasje er ikke godt løst. Utomhusplanen er uferdig og lite bearbeidet, men viser et potensiale rundt bygget for å skape gode arenaer for utendørs kulturarrangementer. Uteplassen mot øst har muligheter som arena med god kobling til både kantina/vestibylen og backstageområdene inne. Lynghaugen på kultursalen vil kunne utvikles til å bli en lokal attraksjon og særegen arena for mindre kulturarrangementer. Den nye Midtsiholmen vil bli et godt tilbud til allmenheten som en utvidelse av kystsonen. Atkomstplassen foran hovedinngangen er på samme plan som miljøgata. Den vil være et viktig møtested og bindeledd mellom sentrum og kultur- og kompetansesenteret. Varetransport til kultursalen må løses på en trygg måte uten kryssing av viktige ganglinjer og elevenes oppholdsareal. 2.4 Funksjonalitet og bygningskvalitet og miljø Litt lang vei fra HC parkering til hovedinngang. Heis godt og sentralt plassert i bygget, men vist med feil lengderetning. Det er lett å orientere seg i bygget. Siktlinje i skoledel sperret av utvendig trapp. Siktlinje i varemottak sperret av søppelrom. Desentraliserte tekniske rom men enkelte rom har fått en uheldig sentral plassering mot hjerterommet. Bare en innvendig trappeforbindelse mellom etasjene kan være begrensende for bruken av bygget. Planene viser en generell søylestruktur med enkelte søyler uheldig plassert midt i rom. Mangler toaletter på plan 1 og 2. Gode etasjehøyder. Planstruktur legger til rette for fleksible løsninger. Side 8 av 22

11 Ønskelig med større eksponering av elevområder/undervisningsrom. For videregående skole er disse fraværende på hovedplanet. Kompakt og begrenset fotavtrykk. Energiberegningene viser et forbruk på 105 kwh/m2/år gitt en driftstid på 70 timer pr uke. Målet om et forbruk på under 100 kwh/m2/år er ikke nådd, og det er trukket 0,2 poeng fra middelscore på 5 for hver overskytende kwh. 2.5 Areal Løsningsforslaget er kontrollert mot måltall for hhv nettoareal og bruttoareal (programmert bruttoareal minus 0-2,5%). Areal over og under måltallet gir et tillegg i sammenlikningstallet i evalueringsmodellen. Areal etter Oppgitt areal kontroll Nettoareal m m2 Bruttoareal m m2 Kontrollregningen viser et visst avvik fra måltall for både netto- og bruttoareal, og dette gir et tillegg i evalueringsmodellen. 2.6 Honorar Tilbudet fra Eggen Arkitekter AS viser et samlet honorartilbud for fase 1 og 2 på kr ,- inkl mva. Tilbudet inkluderer landskapsarkitekttjenester. Tilbudet er i øvre sjikt. Side 9 av 22

12 3 Arkitektene Vis- a- Vis AS 3.1 Arkitektur Gjennomført, enkelt og klart konsept. Løfter gressmatten på tomta opp og lar de bygningsmessige hovedelementene tre fram gjennom utskjæringer i den grønne takflaten. Gangbroen fra Sistranda skole fremstår som et litt for dominerende element i forhold til byggets diskrete form mot veien. Prosjektet oppfattes som et tydelig signalbygg, men med liten stedstilpasning eller røtter i tradisjonell kystkultur. Elementer i prosjektet bærer noe preg av å hente inspirasjon fra andre kilder. Side 10 av 22

13 Plassering på tomta er god, men juryen er skeptisk til høydeforskjellen på 2,5 meter i forhold til veien. Dette skaper utfordringer mht. adkomst og universell utforming. Inngangstorget fremstår imidlertid som en attraktiv uteplass. God detaljering i utomhusanlegget. Gode uteplasser mot sjøen og og eksisterende strandsone som er vist. Utformingen av vareatkomster tar mye areal uten å løse relevante funksjonskrav. Prosjektet er kompakt og helhetlig. Det anses som utviklingsdyktig og realiserbart. Juryen er kritisk til markeringen i fasaden av varemottakene mot nord. Den store sammenhengende glassfasaden mot sjøen oppfattes som svært dominerende. Jevnt over gode skoleløsninger med eksponering av elevaktivitet på hovedplanet. Alle nærhet til kultursalen. Kunne vært mer åpent mellom etasjene. Bygningsmessig løsning krever to heiser. Personalrom ligger isolert. Hovedplan Nedre plan 3.2 Pedagogikk Prosjektet inneholder et uttegnet areal som avviker noe fra romprogrammet i konkurransegrunnlaget. Selv om prosjektet ikke inneholder spesielle innovative elementer for læringsarbeidet har det en svært god planløsning for den kombinerte skolen. Med unntak av Restaurant og matfag og Design og håndverk som befinner seg i plan 2, er alle undervisningsrom og verksteder for utdanningsprogrammene samlet i plan 1. Restaurant og matfag og Design og håndverk har fått sin naturlige plassering tilknyttet vestibylen, kantine og kultursal. Samlingen av det meste av læringsarealet i plan 1 gir Frøya vgs gode muligheter for sambruk av areal og samarbeid mellom Side 11 av 22

14 utdanningsprogrammene. I tillegg gir løsningen ønsket blanding av yrkesfaglige og studieforberedende elever og lærere utenfor fellesrommet. Lærerarbeidsplassene ligger samlet i plan 2, hvor også administrasjonen og elevtjenesten befinner seg. Tilknytningen til vestibylen gjør det lett for elevene å få kontakt med lærere som befinner seg på arbeidsplassen sin. Prosjektet gir gode muligheter i variasjon mellom teori og praksis for yrkesfagene. Arealene for studiespesialisering/fellesfag er fleksible og gir ønsket mulighet til å variere gruppestørrelser og undervisningsopplegg. I tillegg inneholder arealene i plan 1 gode muligheter for at elevene kan jobbe med skolearbeidet utenfor undervisningstiden. Øvingsrom for kulturskolen er plassert i plan 3, noe som ikke gir optimal sambruk mellom Frøya vgs og kulturskolen. Plassering av kinosal og kultursal vil gi god tilgjengelighet for Frøya vgs til å bruke disse arealene i læringsarbeidet og til samling av elever og ansatte i spesielle anledninger. Muligheten for å kunne åpne opp fra fellesrommet inn i kultursalen er spennende og kan gi flere bruksmuligheter. Synliggjøring av elevaktivitet varierer i prosjektet. Noen læringsarealer er godt synlige, mens andre er mer innelukkete. En større synliggjøring av læringsarealene innad og utad ville styrket prosjektet. 3.3 Kulturhus Tross enkelte maritime elementer og elementer fra kystkulturen i utsmykkingen av fasadene, så vurderer juryen at prosjektets utforming ikke har en spesiell forankring til Frøyas landskap og/eller kultur. Rollen som identitetssymbol ville derfor kun være basert på generell arkitektonisk kvalitet, og ikke på stedstilhørighet. Side 12 av 22

15 Prosjektet viser en kultursal med unik mulighet for variert bruk gjennom den store foldeveggen som åpner salen til vestibylen. Dette gjør at salen sammen med vestibylen/amfiet ville skapt en flott arena ved større kulturarrangementer og ved andre typer arrangementer. Imidlertid mangler salen gode og funksjonelle backstagearealer, da disse forutsetter kryssing av elev- og publikumsarealene. Vareatkomst utenfra til salen er ikke løst, ei heller lyd- og lyssluser ved inngangene. Juryen er også skeptisk til plassering av heisen i forhold til støy til scenen. Det er prisverdig at kinosalen har atkomst på begge plan, men dette gir et for bratt amfi og vil ikke være hensiktsmessig. Atkomsten til kulturskolens arealer på plan 3 har preg av å være en bitrapp, og gir dårlig kobling mellom øverommene/lærerarbeidsplassene og bygget for øvrig. Gangbrua fra Sistranda skole ender på plan 3 og er slik sett godt koblet til kulturskolens arealer, om ikke til resten av bygget. Utomhusplanen er noe stilisert utformet, og skaper ikke attraktive arenaer for kulturarrangementer selv om plassen foran vestibylen vil kunne invitere til bruk. Amfiet på atkomstplassen vurderes som lite egnet for arrangementer. Som generelt rekreasjonsareal vil tredekket ved sjøen og flytebrygga ha oppholdskvaliteter, og tilknytningen til Sistien er nær og direkte. 3.4 Funksjonalitet og bygningskvalitet og miljø Gangbru til Sistranda skole gir ikke trinnfri forbindelse. I bruas begynnelse er det lagt inn trapp. Det er ikke akseptabelt. HC parkering langt fra hovedinngang. Passasje under tak fram mot hovedinngang for trang med hensyn til handicapadkomst og adkomst for drift (snøbrøyting). Siktlinjer i bygget er ok. Greit å orientere seg i bygget, men med lang korridorløsning bak kultursalen. 3. etasje ligger litt for seg selv. Side 13 av 22

16 Et stort teknisk rom, ingen desentralisering. Ikke toalett i 3. etg. for kulturskolen. Toalettanlegg litt spredt, ikke faste kjerner. For få toaletter for publikum på hovedplanet. Stor frihet i inndeling av rom. Mange rom henvender seg mot sjøen. Miljøprofil synliggjort gjennom stort grønt tak selv om en er usikker på vedlikeholdskonsekvenser for en slik løsning. Kompakt bygg. Energiberegningene viser et forbruk på 108 kwh/m2/år gitt en driftstid på 70 timer pr uke. Målet om et forbruk på under 100 kwh/m2/år er ikke nådd, og det er trukket 0,2 poeng fra middelscore på 5 for hver overskytende kwh. 3.5 Areal Løsningsforslaget er kontrollert mot måltall for hhv nettoareal og bruttoareal (programmert bruttoareal minus 0-2,5%). Areal over og under måltallet gir et tillegg i sammenlikningstallet i evalueringsmodellen. Areal etter Oppgitt areal kontroll Nettoareal m m2 Bruttoareal m m2 Kontrollregningen viser et visst avvik fra måltall for både netto- og bruttoareal, og dette gir et tillegg i evalueringsmodellen. 3.6 Honorar Tilbudet fra Arkitektene Vis-a-Vis AS viser et samlet honorartilbud for fase 1 og 2 på kr ,- inkl mva. Tilbudet er i nedre sjikt. Side 14 av 22

17 4 Arkitektkontoret Kvadrat AS 4.1 Arkitektur Volummessig oppdeling med fin dimensjonering mot sjøen. Utnytter ikke potensialet i tomta til å skape innvendige volum med utsikt. Trangt inngangsparti. Bygget fremstår som nøytralt og beskjedent men konsekvent formgitt. Lite visjonært og uten signalbyggeffekt. Plan og hovedform kan oppfattes som et bryggemotiv, men det er ikke fulgt opp i takform og fasader. Plassering på tomta er ok i forhold til veien. Positivt med kantine med mulighet for uteservering ved hovedinngangen opp mot miljøgata. Vanskelig plassering av varemottak for kultursal som krever Side 15 av 22

18 transport over uteoppholdsareal på sjøsiden. Bygget ligger fint i forhold til strandsonen, men uteplassen mot sjøen mister tidlig sol. Gjennomført og variert uteareal med baneanlegg. Gangbroforbindelsen til Sistranda skole er godt plassert. Utvidelse av bygget ved forlengelse av kultursaldelen anses uheldig pga. forhold knyttet til varemottak og fordi uteplassen mot sjøen kommer enda mer i skyggen. Påbygging av bygget mot nord vil være ok. Bygget er helhetlig, kompakt og utviklingsdyktig. åpenhet og begrenset utsyn mot sjøen. Uheldig at området for elevskap er det første du møter inne i bygget. Trapp og heis er gitt en bortgjemt plassering. Ren korridorløsning i underetasjen som savner åpenhet mot hovedplanet. Ingen visuell kontakt med elevareal/utdanningsprogram. Hovedplan Nedre plan 4.2 Pedagogikk Prosjektet inneholder et uttegnet areal som samsvarer med romprogrammet i konkurransegrunnlaget, men inneholder ikke noen spesielle innovative elementer for læringsarbeidet. Areal for Frøya vgs er fordelt over alle tre plan. Med unntak av Restaurant og matfag som befinner seg i plan 1, er yrkesfagene plassert i sokkelen. Studiespesialisering/fellesfag og tilrettelagt opplæring ligger i plan 1 sammen med administrasjonen, mens lærerarbeidsplasssene ligger fint samlet i plan 3 sammen med elevtjenesten. Fordelingen av undervisningsrommene og verkstedene over flere plan gir ikke ønsket effekt ut fra målet om den kombinerte skolen hvor yrkesfaglige og studieforberedende elever har kontakt med hverandre i undervisningstiden. Dette gir heller ikke optimal tilrettelegging for samarbeid mellom utdanningsprogrammene. Side 16 av 22

19 Studiespesialisering er trukket forholdsvis langt bort fra skolens fellesrom og vil bli et område for seg selv. Prosjektet ville vært styrket om undervisningsrommene for studiespesialisering/fellesfag lå mer i kontakt med fellesrommet. Dette ville gitt bedre sambruks- og samarbeidsmuligheter på tvers av utdanningsprogrammene for Frøya vgs. Prosjektets bruk av foldevegger mellom undervisningsrom gir stor fleksibilitet både i læringsmetoder og gruppestørrelser. Grupperom og øvingsrom for kulturskolen som ligger i nærheten styrker skolens muligheter for fleksibilitet i læringsarbeidet. Sambruk mellom Frøya vgs og kulturskolen er godt ivaretatt i prosjektet. Disse rommene burde vært plassert nærmere undervisningsrommene. Plassering av kinosal og kultursal vil gi god tilgjengelighet for Frøya vgs til å bruke disse arealene i læringsarbeidet og til samling av elever og ansatte i spesielle anledninger. Prosjektet inneholder imidlertid ikke noen vestibyle/fellesrom i sokkelen. Synliggjøring av elevaktivitet er dårlig ivaretatt i prosjektet. Det virker stengt innenfra og kontakten mellom læringsarealene og fellesrommet er ikke god. Elevgarderobene som er plassert i fellesrommet gir heller ikke et ønsket hjerterom som treffpunkt for elever og lærere på tvers av utdanningsprogrammene. 4.3 Kulturhus Byggets utforming oppfattes ikke å ha elementer som knytter det til Frøya eller kystkulturen, og potensialet som signalbygg og identitetssymbol vurderes som svakt. Byggets klare 3-deling gir tydelig avgrensning av kulturarealene. Dette gir nærhet og god logistikk internt, men dårlig kontakt til atkomst og fellesarealene. Inngangsonen er for trang til å kunne fungere ved større kulturarrangementer, og vestibylearealet er lite spennende og har få kvaliteter for kulturbruken av bygget. Det vil heller ikke fungere godt for eksterne brukere. Det er prisverdig at kultursalen har atkomst fra begge plan, men heller ikke her har vestibylearealet nede særskilte oppholdskvaliteter. Gangbrua fra Sitranda skole har dårlig tilknytning til kulturskolens arealer. Amfiet på forplassen tar opp høydeforskjellen fra vegen på en god måte og vil kunne tilby elevene et oppholdsareal, men vil ikke være særlig funksjonelt som kulturarena på grunn av nærheten til vegen. Det skapes heller ingen andre plasser rundt bygget som inviterer til kulturarrangementer. Transport til kultursalen må skje over oppholdsplassen mot øst, og dette vurderes som ikke akseptabelt. Aksen ned fra miljøgata er inviterende og vil trekke allmenheten ned til strandsonen og den framtidige turstien som gir adgang til idrettsbanene. Den lille plassen med fisketanken skaper et flott sted. 4.4 Funksjonalitet og bygningskvalitet og miljø Krav til universell utforming er generelt ivaretatt, men vanskelig å orientere seg i bygget pga. bortgjemt trapp og heis samt korridorløsninger. Hovedtrapp vendt feil veg i inngangsplanet. Siktlinjer øst/vest er ivaretatt, men de er trange. Side 17 av 22

20 Handicapparkering godt plassert nær hovedinngang. Konstruksjoner i bygget er ikke vist, men bygget har håndterbare dimensjoner. Planstruktur er ikke logisk i forhold til evt. midtbæring i fløyene. Teknisk areal delvis desentralisert, men underdimensjonert. Toalettanlegg ok. Ingen spesiell miljøprofil ut over at prosjektet er kompakt og arealeffektivt. Energiberegningene viser et forbruk på 116 kwh/m2/år gitt en driftstid på 70 timer pr uke. Målet om et forbruk på under 100 kwh/m2/år er ikke nådd, og det er trukket 0,2 poeng fra middelscore på 5 for hver overskytende kwh. 4.5 Areal Løsningsforslaget er kontrollert mot måltall for hhv nettoareal og bruttoareal (programmert bruttoareal minus 0-2,5%). Areal over og under måltallet gir et tillegg i sammenlikningstallet i evalueringsmodellen. Areal etter Oppgitt areal kontroll Nettoareal m m2 Bruttoareal m m2 Kontrollregningen viser et begrenset avvik fra måltall for både netto- og bruttoareal, og dette gir et beskjedent tillegg i evalueringsmodellen. 4.6 Honorar Tilbudet fra Arkitektkontoret Kvadrat AS viser et samlet honorartilbud for fase 1 og 2 på kr ,- inkl mva. Tilbudet inkluderer også landskapsarkitekttjenester. Dette er det høyeste tilbudene av de fire. Side 18 av 22

21 5 PLUS Arkitektur AS 5.1 Arkitektur Prosjektet har et konsekvent gjennomført konsept. Uttrykket oppfattes som litt fremmed på tross av intensjonen om bruk av lokal stein som fasademateriale og tanken om fire bergknauser som henspiller på Frøyas natur. Juryen er ikke overbevist om tilpasningen til stedet og tradisjonell kystkultur. Prosjektet fremstår som svært lukket. Utsyn mot sjøen er i liten grad ivaretatt fra store deler av vestibylen. vende seg mot resten av Sistranda sentrum og gir muligheter for skjermet, solrik uteplass. Veitrafikk plassere hovedinngangen på nedre nivå 5 meter lavere enn vegnivå anses som uheldig og vanskeliggjør gode løsninger med hensyn til adkomst og universell utforming. Utomhusanlegget mot sjøen har gode løsninger som viser muligheter for varierte uteaktiviteter og et godt plassert uteamfi. Gangbro til Sistranda skole er ikke vist. Bygget er heller ikke tilpasset for å ta imot slik gangbro. Prosjektets form er kompakt selv om arealet er høyt. Det har et utviklingsdyktig formspråk med få bindinger. Prosjektets bærende ide med gneis fasadestein som fasademateriale er tiltalende men vurderes som kostbar. Prosjektet har et stort areal, men anses ellers som realisertbart. Utfordrende tekniske løsninger med flate glasstak mellom de kompakte volumene. kantine. Det er positivt at utdanningsenheter i stor utstrekning er plassert på inngangsplanet. Fra hovedadkomsten møter en trappen til 2 etasje i stedet for utsikt mot sjøen. Trappa stenger på en uheldig måte innsynet videre innover i bygget. Side 19 av 22

22 5.2 Pedagogikk Hovedplan Prosjektet inneholder et uttegnet areal som ligger godt over romprogrammet i konkurransegrunnlaget. Det inngår ingen pedagogisk visjonære læringsareal for skolen i prosjektet. Areal for Frøya vgs er fordelt over plan 1 og 2. Yrkesfagene er samlet i plan 1, hvor Restaurant og matfag og Design og håndverk har fått god tilknytning til henholdsvis kantine og kultursal. Studiespesialisering/fellesfag og tilrettelagt opplæring ligger i plan 2 sammen med administrasjonen og lærerarbeidsplasssene. Fordelingen av undervisningsrommene og verkstedene over flere plan gir ikke fullt ut ønsket effekt ut fra målet om den kombinerte skolen hvor yrkesfaglige og studieforberedende elever har kontakt med hverandre i undervisningstiden. Dette gir heller ikke optimal tilrettelegging for samarbeid mellom utdanningsprogrammene. Studiespesialisering er trukket forholdsvis langt bort fra skolens fellesrom og vil bli et område for seg selv. Undervisningsrommene for studiespesialisering/fellesfag burde ligget mer i kontakt med fellesrommet. Dette ville gitt bedre sambruks- og samarbeidsmuligheter på tvers av utdanningsprogrammene for Frøya vgs. Prosjektets fleksibilitet kommer til uttrykk gjennom store klasserom. Såpass store rom er ikke behovet for Frøya vgs. Ønsket fleksibilitet burde heller kommet til uttrykk gjennom muligheter til å åpne mellom rommene. Prosjektets plassering av øvingsrom og grupperom nært undervisningsrommene gir likevel gode muligheter for å variere undervisningsopplegget innen studiespesialisering/fellesfag. Plassering av kinosal og kultursal vil gi god tilgjengelighet for Frøya vgs til å bruke disse arealene i læringsarbeidet og til samling av elever og ansatte i spesielle anledninger. Prosjektet inneholder en stor trapp i fellesrommet som ikke vil gi ønsket hjerterom i skolen. Synliggjøring av elevaktivitet varierer i prosjektet. Noen læringsarealer er godt synlige, mens andre er mer innelukkete. En større synliggjøring av læringsarealene innad og utad ville styrket prosjektet. Side 20 av 22

23 5.3 Kulturhus Prosjektet viser et massivt bygg, som stenger mellom sentrum og sjøen. Inngangen er lite synlig fra vegen, og bygget framstår ikke som inviterende og innbydende. De lukkede fasadene mot vegen gjør at virksomheten inne ikke eksponeres utad, og kontakten til sentrum blir svak. Arkitekten beskriver at byggets form skal være forankret i det store landskapets egenart, men juryen kjenner ikke igjen Frøyas myke former, avslepet av vær og vind, i byggets skarpe kanter og former. Fasadematerialet synes også fremmed og hardt i omgivelsene. Både kultursalen og kinoen ligger nær hovedinngang og er godt egnet for variert bruk til undervisning, eksterne konferanser og kulturoppsetninger. Salene kan derved godt benyttes i skoletida også til ekstern virksomhet uten at partene forstyrrer hverandre for mye. Backstagearealer ligger fordelt på plan 1 og 2, nær kultursalen og med nær vertikal kommunikasjon ved både trapp og heis i området, men alt av instrumenter må fraktes mellom etasjene. Kultursalen har gode sidescener, men for øvrig er det ingen lagringsmuligheter. Innlasting av utstyr ved eksterne oppsetninger er uhensiktsmessig lang og arealkrevende. Salen har kun en inngang, og det kan bli en opphopning ved full sal. Det er positivt med lyd- og lyssluse ved inngang. Kinoen har mulighet for direkte tilgang til nedre plan via løftebord, noe som er en fordel både i forhold til tilgjengelighet og i forhold til variert bruk av salen. Det gode dagslysinnslippet i kinoen vil også oppleves som kvalitet ved annen bruk. Vestibylen er ikke stor, men er ryddig og funksjonell og er meget godt egnet for kulturarrangementer. Tilknytningen til begge kultursalene er god og direkte, likeledes koblingen til produksjonskjøkkenet og spiserommet. Arealet er lett å avgrense ved kveldsarrangementer. Det sentrale området ved kantina åpner seg mot den praktfulle utsikten mot sjøen, og vil være en flott arena for ulike arrangementer. Prosjektet viser ingen konkret utforming av gangbrua, men foreslår i stedet å vurdere en kulvertløsning. Kulverten vil ledes rett inn til kultursalen på plan 1, men grupperommene for kulturskolen ligger på øvre plan. Prosjektet viser god og helhetlig løsning for utomhusarealene, med mange fine landskapselementer som allmennyttig rekreasjonsområde. Aksen fra Rådhusgata til sjøen er godt ivaretatt, men juryen Side 21 av 22

24 synes det er synd å føre en egen kjøreveg ned til HC-parkeringen som bli liggende mellom inngangsplassen og sjøen. Det er en god kobling mellom kantinas uteservering og amfiet, men arealet ligger ikke i le for den kalde nordøsten i sommerhalvåret, og har slik sett begrensete kvaliteter som kulturarena. Byggets øvrige backstagearealer ligger ikke slik at de er tilgjengelig ved utendørsarrangementer. Deler av tomta er urørt, og kan således utvikles seinere for andre aktiviteter. 5.4 Funksjonalitet og bygningskvalitet og miljø Handicapparkering og adkomst til denne på sørsiden er ok selv om det anses uheldig at det må etableres egen kjøreadkomst for dette. Handicapparkering på nordside er mindre tilfredsstillende pga. terrengforskjeller og lang avstand. Bygget er lett å orientere seg i. Brukbar visuell kontakt mellom etasjene. Planløsning viser to heiser. Dette er strengt tatt ikke nødvendig i foreliggende plan, men heis nr. 2 ville en måtte føre opp til en 3. etasje dersom gangbro fra Sistranda skole skulle fanges opp. Prosjektet har ikke en tydelig teknisk struktur. Toalettavdelinger ligger spredt. Få toaletter på plan 2. Bygget har 4 interne trapper i tillegg til rømningstrapp fra kinosal. Teknisk rom ikke vist på planene, men arealtabellen angir et estimert behov på 300 m2 og er beskrevet lagt under kultursalen. Prosjektet har ingen utpreget miljøprofil. Det vurderes som positivt med steinfasade og grønt tak. Det vurderes også som positivt at bygget er kompakt, men arealet er for stort. Energiberegningene viser et forbruk på 100 kwh/m2/år gitt en driftstid på 70 timer pr uke. Dette har gitt en score på 5 for dette delkriteriet. 5.5 Areal Løsningsforslaget er kontrollert mot måltall for hhv nettoareal og bruttoareal (programmert bruttoareal minus 0-2,5%). Areal over og under måltallet gir et tillegg i sammenlikningstallet i evalueringsmodellen. Areal etter Oppgitt areal kontroll Nettoareal m m2 Bruttoareal m2 inkl 300m2 tekn rom m2 Kontrollregningen viser et vesentlig avvik fra måltall for både netto- og bruttoareal, og dette gir et betydelig tillegg i evalueringsmodellen. 5.6 Honorar Tilbudet fra PLUS Arkitektur AS viser et samlet honorartilbud for fase 1 og 2 på kr ,- inkl mva. Dette er det laveste tilbudet. Side 22 av 22