Levanger ungdomsskole

Transkript

1 Juryens evalueringsrapport fra begrenset plan- og designkonkurranse

2 Protokoll Levanger kommune har gjennomført en begrenset plan- og designkonkurranse for Levanger ungdomsskole som skal etableres på Røstad. Ungdomsskolen skal erstatte to eksisterende ungdomsskoler; Nesset ungdomsskole og ungdomstrinnet i Frol oppvekstsenter. Skolen skal dimensjoneres for 540 elever for årstrinnene 8., 9. og 10.(6 paralleller). Eiendommen som stilles til disposisjon ligger like ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og den nye Trønderhallen med svømmebasseng og flerbrukshall (idrettshall). Trønderhallen skal nyttes av ungdomsskolen i undervisningsøyemed. Arealene sør for Hovedbygningen på Røstad skal båndlegges til fritidsaktiviteter for ungdomsskolen, HiNT og befolkningen generelt. Utvikling av området skal skje gjennom en utviklingsplan basert på «Snøhettaprosjektet» og et forpliktende samarbeid mellom Statsbygg, HiNT og Levanger kommune gjennom Estetikk og opplevelse. Det er gjennomført en egen plan- og designkonkurranse for Røstad aktivitetsområde parallelt med denne plan- og designkonkurransen. Forslag til løsning på skolens utomhusområde og forslag til løsning for aktivitetsområde må i det videre prosjektet videreutvikles og samordnes slik at de fremstår som ett sammenhengende område. Konkurransen er gjennomført i henhold til reglene for plan- og designkonkurranser i Forskrift om offentlige anskaffelser kapittel 23. Prekvalifisering til plan- og designkonkurransen ble kunngjort i Doffin/TED. Innen søknadsfristen forelå det 27 søknader om deltakelse, hvorav 24 ble kvalifisert. Etter en grundig vurdering ble følgende team valgt til å delta i plan- og designkonkurransen: Div.A Arkitekter AS / Bjørbekk og Lindheim AS Arkitektgruppen Lille Frøen AS / Bjørbekk og Lindheim AS Arkitektene Vis-a-Vis AS / Agraff AS Eggen Arkitekter AS / Løvetanna Landskap AS HUS Arkitekter AS/ Selberg Arkitekter AS Følgende jury var oppnevnt: Sivilarkitekt MNAL Eva Helene Haanæs, oppnevnt av NAL, juryleder Bjørg Tørresdal, rektor Frol u-skole/nesset u-skole/levanger ungdomsskole Harald Dahle, inspektør Nesset ungdomsskole/levanger ungdomsskole Fred Emil Adde, rådgiver Frol ungdomsskole/levanger ungdomsskole Sivilarkitekt MNAL Kristin Juul, prosjektleder BU1 Statsbygg Sivilarkitekt MNAL Liv Svare Sivilarkitekt MNAL Liv Svare har også vært sekretær for juryen. Konkurransesekretær har vært Anna Emilie Lium, Faveo Prosjektledelse AS. Forslagene er: Gi meg en L Hurra meg rundt Ja takk, begge deler Nye horisonter På kryss og tvers Alle forslagene ble levert rettidig. Juryen startet sitt arbeid med å fastslå at det forelå fullverdig materiale fra alle deltakerne, og at ingen av forslagene skal utelukkes fra bedømmelse. Juryen har ikke hatt dialog med konkurransedeltakerne i løpet av prosessen, eller sett konkurranseforslagene for aktivitetsområdet. Side 2 av 24

3 I evalueringen av forslagene har juryen lagt følgende hovedkriterier til grunn, i samsvar med konkurransebestemmelsene punkt 5.2: Hovedgrep, arkitektonisk kvalitet inkl forholdet til omgivelsene Oppfyllelse av krav og intensjoner gitt av overordnet beskrivelse og funksjonsprogram til organisering og funksjonalitet Energieffektivitet og universell utforming Fleksibilitet og robusthet Gode uteområder, skolens nærområde opp mot aktivitetsområdet Prosjektkostnader og gjennomførbarhet Areal er kontrollregnet av Arkitektkontoret Kvadrat AS. Arealene er kontrollert elektronisk på dwg-filer, levert av konkurransedeltakerne. For vurdering av evalueringskriteriene energistrategi og prosjektkostnader har juryen fått bistand fra Faveo Prosjektledelse AS. Kostnadsvurderingene er gjort med formål å vise relative kostnader mellom konseptene, ikke faktiske kostnader, da mange kostnadsbærende valg enda ikke er gjort i prosjektet. Vurderingene viser imidlertid svært små forskjeller prosjektene imellom på nåværende stadium, fra 100% som det rimeligste til 102% for det dyreste. En enstemmig jury kårer prosjektet «På kryss og tvers» som vinner av konkurransen. Prosjektet er utarbeidet av Div.A. Arkitekter AS og Bjørbekk & Lindheim AS. Prosjektet viser den beste løsningen for et meget godt og gjennomarbeidet skolebygg. Bygget har et tydelig hovedgrep, med en struktur som er robust for endringer og som gir stor grad av fleksibilitet, og der dagslys og utsyn er godt ivaretatt. Juryen vurderer prosjektet «Hurra meg rundt» som nest best i konkurransen. Prosjektet «På kryss og tvers» er enda uferdig og skal gjennom en videre bearbeiding sammen med byggherre og brukere, og en samordning med aktivitetsområdet. Juryen anbefaler at man i den videre prosjektutviklingen optimaliserer de enkelte rom i forhold til program og brukerønsker, både i forhold til areal og struktur. Prosjektet er generelt godt organisert, men den strenge strukturen kan med fordel også mykes opp slik at det skapes flere uformelle møtesteder, spesielt i 2. etasje. En videreutvikling av buffersonen mot klasserommene gir mulighet for dette sammen med nødvendig utvidelse av korridorene. Potensialet for dagslys og utsyn fra korridorene i 2 etasje bør dyrkes videre, dette vil også åpne strukturen i aksene og gi større ledighet i planløsningen. Elevgarderobene bør få inndeling i ren/skitten sone og dagslys. Området for dans/drama og musikk bør bearbeides videre, både i egen struktur og i forhold til sambruk med scenen. Noen arbeidsrom for lærerne er vanskelige å møblere og derfor lite brukbare. De to datarommene ved biblioteket bør slås sammen slik at programareal oppfylles. Juryen anbefaler at tre vurderes som materialbruk i fasaden i stedet for betong. I tillegg kan fasadene bearbeides og framstå mindre «stram». Juryen anbefaler at det snarest avklares om kulturopsjonen skal realiseres, dvs at amfiet skal benyttes som kultursal og at kulturscene skal inngå i bygget. Denne avklaringen er viktig for at de riktige forutsetningene skal kunne legges inn i den videre prosjektutviklingen. Dette gjelder også en avklaring mht behov for toaletter og garderober for publikum, stollager, scenegarderober, etc. Prosjektet vurderes imidlertid å være så robust at det lar seg bearbeide også om disse forutsetningene endres. Glassveggen fra korridor i 2. etasje til amfiet bør også vurderes nøye. Den kan ha noen fordeler, blant annet i forhold til støydemping, men den begrenser kontakten mellom etasjene og kan virke noe avvisende. Konkurranseprosjektet er svakere løst i utomhussituasjonen. Juryen vil anbefale at den sterke bindingen til Trønderhallens parkeringsplass løses opp, og at bygget gis et lødigere møte med terrenget enn den viste sokkelen, som virker unødvendig streng og fremmed i det myke landskapet. Det anbefales at det vurderes å dreie bygget noen grader, slik at en utnytter den flotteste utsikten mot fjorden, dette vil også legge bygget mer i flukt med terrenget. Som forutsatt i konkurransen skal skolens utearealer og Side 3 av 24

4 aktivitetsområdet utvikles videre sammen til en helhet. Juryen anbefaler da at «løperen» som ide dyrkes til å bli en tydelig hovedadkomst for skolen, og en flott tilkomst til aktivitetsområdet og til skolens uteområder, og at arealene i tilknytning til elevinngangene utvikles til å invitere til aktivitet. Den offentlige gang- og sykkelvegen i nord må opprettholdes. Sykkelparkering legges nær skolen og til alle adkomster. Juryen anbefaler at det innledes forhandlinger med Div.A. Arkitekter AS og Bjørbekk & Lindheim AS for det videre prosjekteringsarbeidet. Levanger, Side 4 av 24

5 Motto: «På kryss og tvers» Forfatter: Div.A Arkitekter AS / Bjørbekk og Lindheim AS Situasjonsplan Skolen er plassert lengst nord på tomta for å skape en felles «campus» og et størst mulig aktivitetsområde, samt ivareta det åpne landskapet mot sør og øst. Det etableres et felles platå med parkeringsplassen for Trønderhallen. Juryen vurderer at den nære sammenknytningen er unaturlig, all den tid skolen ikke skal ha dette som sin primære adkomst og parkeringsplass. Sokkelløsningen gir et strengt og stivt møte mellom skolen og terrenget, noe som juryen oppfatter som fremmed i det myke landskapet, særlig sett fra sør. All sykkelparkering er lagt på platået sammen med bilparkeringen for Trønderhallen. Dette vurderes som en lite logisk plassering, da få elever kommer denne vegen. Prosjektet viser i liten grad aktivitetsarealer i de nære uteområdene for skolen. Baner etc er vist på det området som inngår i konkurransen for aktivitetsområdet. Det beskrives at aktivitetsområdet ikke er langt unna for de som ønsker å bruke det, og at området sør for skolen kan benyttes til fri aktivitet. Juryen er ikke enig i denne vurderingen, og savner arealer som inviterer til aktivitet i umiddelbar nærhet til elevinngangene, da nærheten oppfattes som viktig for at arealene skal bli brukt også i de korte i friminuttene. «Løper-»aksen gjennom bygget er et godt og tydelig grep som knytter byggets sentralrom til omgivelsene, og som utnytter tomtas potensiale og tilknytning til fjorden. Videreføringen av aksen helt ned til vannet viser et ønske om å bruke denne sida av skolen aktivt, noe juryen oppfatter som positivt, men bruddet i den offentlige gang- og sykkelvegen er ikke godt løst. Det vurderes som uheldig å føre trafikken her over skolens nærarealer, da det i hovedsak er trafikk til og fra høgskolen. Utformingen av dette området må bearbeides videre. Avslutningen av løperen i sør framstår som uavklart og uten logisk tilknytning til verken brua eller adkomststien fra skolens parkeringsplass. Juryen savner en bedre tilknytning mellom aksen i sør og skolens nære utearealer, men dette må kunne løses sammen med utviklingen av aktivitetsområdet. Side 5 av 24

6 1 etasje Langsnitt gjennom bebyggelsen og omgivelsene, inkl sokkelen Skolebygget er et rasjonelt og kompakt bygg i 2 etasjer med en stram struktur. Til tross for dette vurderer juryen at prosjektet kjennetegnes av åpenhet. Fra hovedadkomsten mot sør kommer en rett inn i det store sentralrommet med amfiet og scenen, og en har kontakt både gjennom bygget og til utsikten mot fjorden og med elevarealene i 2 etasje, et innbydende og flott rom. Dette vil innby til bruk ved at det også er et sted å se og bli sett av elevene. Et teppe av overlys gir godt dagslys i aulaen. Dette må kunne avskjermes ved kulturbruk og tilpasses riktig akustikk. Situasjonen er preget av tydelighet og romslighet, og vil fungere godt både i det daglige livet på skolen, ved kveldsbruk og for kulturlivet. Det er beskrevet at det er plass til ca 338 stoler på det flate gulvet i salen, og ca 208 sitteplasser i amfiet. Dette gir totalt ca 546 sitteplasser. Det er stort potensiale i samspill mellom scene, musikkrom og dans/drama, og med en videre bearbeiding av birommene (som visuell kontakt mellom musikkteknologi og musikkrom og øverom) vil dette bli et funksjonelt anlegg for både skolen og kulturlivet. Det er meget god adkomst for transport av sceneutstyr fra vareinngangen, som også betjener kantinekjøkkenet. Bygget vil også være lett å inndele i soner med adgangskontroll ved bruk på kveldstid. I den videre prosjektutviklingen bør det vurderes om det er behov for en hovedtrapp i bygget utenom amfiet og salens areal. Side 6 av 24

7 Aulaen med gjennomlys mot nord og fjorden Skolens videre struktur er logisk bygd opp, og alle funksjoner er godt plassert i forhold til hverandre. Både kantinekjøkkenet og mat og helse-arealene ligger sentralt i forhold til aulaen og salg/servering i det daglige og ved utleie. Kantinekjøkkenet er vist mindre enn programmert areal, men kan økes på bekostning av bredde på varelevering. Skolens «hjerte» med helsesøster etc ligger på samme tid både sentralt og noe skjermet, slik at det er lett å oppsøke for elevene. Naturfag og kunst og håndtverksarealene er samlet, og kontakten mellom rommene og til kommunikasjonsarealet er viktig. Administrasjonen er synlig og godt plassert nær hovedinngangen. Personalrommet ligger sentralt i bygget, og kan lett benyttes på kveldstid, enten som eget areal eller som økt vrimleareal til aulaen. Elevgarderobene er lagt i hvert sitt hjørne av bygget. Dette gir hvert trinn en tydelig tilhørighet til sitt uteareal, og denne kvaliteten kan dyrkes fram i bearbeidingen av utomhusarealene. Garderobene er mindre enn programmert, og inndeling i ren/skitten sone er ikke løst. Garderobene er ikke gitt tilgang til dagslys, tross lokalisering mot to yttervegger. Åpenhet og innsyn i garderobene anses som viktig. Dette anbefales endret i den videre prosjektutviklingen. Det anbefales også at trappene til hvert trinn vurderes, da de synes å være noe smale og ende svært nær veggen i 1. etasje. 2 etasje Side 7 av 24

8 Også i 2 etasje viser prosjektet en meget grei og tydelig struktur. Alle klasserommene er lagt ut mot yttervegg, noe som gir både gode dagslysforhold og flott utsyn fra alle arealer. I en buffersone mellom klasserommene og korridor ligger smårom som grupperom, lager, toaletter og bøttekott. Dette gir en viss grad av skjerming av klasserommene fra korridoren, samtidig som grupperommene kan benyttes av flere. Korridorene er generelt vist for smale, særlig foran klasserommene. Juryen vurderer at dette kan løses ved å redusere aulaens åpning i dekket sammen med en nøye vurdering av behov for og plassering av smårom i buffersonen. Dette kan også være med på å myke opp den stramme strukturen, skape noe mer interessante romlige sammenhenger og flere uformelle møtesteder for elevene. I tillegg vil det gi mere transparans til klasserommene. Den klare strukturen gir mange muligheter for dette. Lærernes arbeidsområder er i hovedsak godt løst, men noen arbeidsrom er vanskelige å møblere for 6 plasser. Dette må bearbeides. Biblioteket har fått en fin og synlig plassering i bygget, og øvre del av amfiet kan brukes som uformelle arbeidsplasser nær biblioteket. Boklageret for biblioteket kan være ett av lagerrommene i buffersonen mot klasserommene. Det store datarommet som er programmert i tilknytning til biblioteket, er i prosjektet vist som 2 separate rom, men kan enkelt slås sammen. Auditoriet er vist mindre enn programmert, men også dette kan justeres i den videre prosjektutviklingen. Universell utforming er generelt godt ivaretatt i prosjektet, men det er vist bare en heis. Denne ligger sentralt i bygget og nær hovedinngangen, men blir perifer i forhold til elevinngangene. Dette må vurderes i det videre. Prosjektet har et meget stramt uttrykk, klart forsterket av sokkelen som bygget er lagt på. Juryen vurderer at prosjektet balanserer mellom å være stivt og lite stedstilpasset, og å være åpent, strukturert og oversiktlig. Juryen er likevel overbevist om at man i den videre prosjektutviklingen kan gi prosjektet noe større grad av ledighet i møtet med omgivelsene og økt tilhørighetved å løse opp noe i fasaden, og at man i det indre kan skape flere møtesteder og interessante romlige sammenhenger. Gløttene ut i aksene, som skaper kontakt med landskapet og omgivelsene, bør dyrkes som viktige elementer i dette. Det bør vurderes om grupperommene kan flyttes ut av disse åpningene. Materialbruk utvendig og innvendig er også relevant for å skape intimitet i anlegget. Konkurransematerialet åpner for ulike typer kledning; betongelementer, tegl og tre. Juryen oppfatter at opprissene og perspektivene viser bruk av betong, noe som juryen finner fremmed i forhold til omgivelsene. Det forsterker også byggets presise former og kan gjøre at det framstår noe hardt i forhold til det myke landskapet. Juryen tror prosjektet ville tjene på alternativ materialbruk, og anbefaler at bruk av tre vurderes i så stor grad som mulig, både ute og inne. Kontakt mellom øvre og nedre plan Side 8 av 24

9 I forhold til miljøstrategi viser prosjektet et kompakt anlegg med lite fasadeareal, som kan utvikles til passivhusstandard. Beskrivelsen viser et bevisst forhold til energi- og miljøstrategi, selv om den er noe generell. Beskrevet materialbruk inne er relevant. Prosjektet er kontrollert for nettoareal og bruttoareal. I kontrollmålingen er ytterveggtykkelsen justert opp fra 300mm til 350mm for å få et sammenlignbart underlag i forhold til de øvrige prosjektene. Kontrollmålingen viste et noe lavere nettoareal enn oppgitt i materialet, og et noe høyere bruttoareal enn oppgitt. Dette gir en høyere brutto/nettofaktor enn oppgitt. Kontrollmålingen viser et økt nettoareal på ca 100 m2 i forhold til programmert areal. Da er myldreareal utenfor klasserom ikke regnet med, ettersom grensesnittet mellom dette og rent kommunikasjonsareal kan måles på flere vis. Både elevgarderobene og auditoriet er vesentlig mindre enn programmert (hhv 67 m2 mot 90 m2 og 92 m2 mot 120 m2, og korridorene er til dels svært smale. Det er også lagt inn scenegarderober, som ikke var forutsatt, ettersom de viste utegarderobene ikke er hensiktsmessig lokalisert i forhold til scenen. Det vurderes likevel at man gjennom prosjektutviklingen kan oppfylle de programmerte arealbehovene gjennom bearbeiding av planløsningene uten at bruttoarealet nødvendigvis øker. Det er vist 296,6 m2 tekniske rom i prosjektet. Dette vurderes som et realistisk omfang foreløpig. I kostnadsvurderingen er prosjektet beregnet til 101% i forhold til 0-alternativet. Prosjektet er godt presentert, og lett å sette seg inn i. Det er troverdig beskrevet, og det er gjort greit rede for prinsipper for kontruksjon og tekniske føringer. Det er gode analyser av situasjon og struktur. Skolen sett fra alleen og aktivitetsområdet Skolen sett fra sentrum Side 9 av 24

10 Motto: «Hurra meg rundt» Forfatter: Eggen arkitekter AS / Løvetanna Landskap AS Situasjonsplan Prosjektet viser et utradisjonelt og annerledes konsept med det minste «fotavtrykket». Prosjektet oppfattes som introvert, det dyrker skolens indre liv, og alle funksjoner er lagt rundt sentralrommet; salen/amfiet og scenen. Selv om alle rommene som ligger ut mot fasade er vist med store glassflater, savner juryen at dette sentralrommet også hadde fått kontakt ut med omgivelsene. Et så innadvendt grep kan være et godt valg i andre sammenhenger, men på denne tomta savner juryen at stedets kvaliteter tas på alvor. Et gløtt ut ville gitt både økt dynamikk i rommet, en variasjon i forholdet til omgivelsene og forankret prosjektet bedre til stedet. Midtre plan, 1. etasje Side 10 av 24

11 På midtre plan, 1. etasje, ligger hovedinngangen, som er henvendt mot gang- og sykkelvegen i nord. Dette er et overraskende og modig valg, men løsningen er ikke overbevisende utformet verken utvendig eller innvendig. Trapp og heis stenger for kontakten fra sentralrommet til dagslyset og utsikten, og den er heller ikke inviterende som hovedtrapp i anlegget. Ekspedisjonen/ administrasjonen er ikke synlig fra inngangen. For øvrig vurderer juryen at sentralrommet har mange kvaliteter på hovedplan. Koblingen til biblioteket er god, og personalrommet, storkjøkken samt spisearealet for mat og helse ligger slik at det kan nyttes i sammenheng. Det er også romslighet i situasjonen ved toppen av amfiet. Datarommet som var programmert i tilknytning til biblioteket er for lite. Dette kunne vært løst ved en sammenslåing av de to viste rommene, men da ville prosjektet mangle det andre datarommet. Sokkeletasjen På nedre plan, i sokkelen, er salen omsluttet av vegger. Funksjonelt sett kan dette gi en del fordeler i forhold til bruk av amfiet i skolehverdagen. Men juryen er usikker på de romlige kvalitetene på nedre plan og mangel på dagslys i salen, og om dette vil bli et inviterende og godt sted å være. Juryen hadde gjerne sett at salen her var tilknyttet åpne rom, slik at den hadde kontakt med landskapet utenfor. Det er beskrevet at salen kan ha flatt gulv med flyttbart amfi med 286 sitteplasser, og at det kan rigges et tilleggsamfi i bakkant i 1. etasje som gir plass for 132 personer. Galleriene i 1. og 2. etasje kan gi plass for 89 personer. Elevgarderobene i sokkelen har både romlige kvaliteter med dagslys, innsyn for sosial kontroll og er løst i forhold til ren/skitten sone. Trappene derfra og opp er lyse og brede. Trappene har fått en meget flott plassering, med upåklagelig utsikt, men vil også brukes mye når anlegget er over 3 etasjer og det ikke er noen åpenbar hovedtrapp i sentralrommet. Det er vist to heiser i anlegget, den ene nær trappa som betjener to klassetrinn. Sokkelens logistikk er generelt dårlig løst. Sentrale elevarealer er blandet med mer tekniske arealer og trafikkstrømmene er ikke logiske. Musikkrommet har tung adkomst til scenen, og det er ikke akseptabelt at bandrommene ligger på andre sida av salen. Det er imidlertid grei adkomst for sceneutstyr, men varemottaket vil fungere dårlig for kjøkken/kantine. Adkomst til laboratoriet er via naturfagsrom, dette begrenser bruken. Auditoriet ligger trangt og bortgjemt, og det er ikke hensiktsmessig verken for skolens bruk eller kveldsbruk. Det er ikke vist hvordan rømning fra dette rommet er ivaretatt. Utegarderobene og Side 11 av 24

12 personalgarderobene er lagt et stykke inn i bygget. Dette gir en blanding av ren/skitten sone mot dans/drama og musikkrommet. Øverste plan, 2 etasje På øverste plan er det svært romslige myldrearealer foran klasserommene, og det er god kontakt ned til amfiet, slik at skolens indre liv er synlig, selv om scenetårnet naturlig nok tetter det noe. Arealet kan fint benyttes til supplerende arbeidsareal for elevene. Det vil også kunne bli viktig oppholdsareal i friminuttene. Arealene for de enkelte klassetrinnene er generelt godt løst, og rommene har generelt gode dimensjoner og gode dagslysforhold, mange med vinduer mot 2 sider. Det store takutstikket vil dog ta noe dagslys inne i hjørnene. Klasserommene er noe mindre enn programmert. Det er vist mye glass i veggen mellom klasserom og myldreareal, men innsynet må blanseres slik at det ikke blir forstyrrende. Også lærernes arbeidsområder er godt løst, og det er nærhet mellom lærerne og elevene. Snitt gjennom skolen Juryen synes prosjektet viser er et spennende grep som har mange gode elementer, og det har et potensiale til å bli et helt unikt anlegg. Men juryen vurderer at prosjektet enda har for mange elementer som ikke er godt løst, og som vil betinge vesentlig omarbeidinger. Juryen er usikker på resultatet av en slik prosess, da strukturen i bygget oppfattes å være stiv og mindre fleksibel enn de andre prosjektene. Juryen mener at dette blant annet vil medføre en vesentlig økning av byggets areal og derved kostnader. Side 12 av 24

13 Landskapsplanen er ikke like interessant som prosjektet, og virker noe uopplevd. Det er antydet opparbeidelse av noe oppholdsareal ved elevinngangene. Kjørbar adkomst til varemottaket er imidlertid over dette arealet, noe som både er uhensiktsmessig og vil gi store bindinger i forhold til møblering og bruk. Det foreslås etablert noen aktivitetsstasjoner i området ned mot elva, og det kan være en morsom løsning. Sykkelparkeringen er samlet i området mot aktivitetsområdet, og dette synes ulogisk i forhold til elevstrømmene. Gang- og sykkelvegen i nord foreslås oppløst og integrert i forplassen ved hovedinngangen. Det er ikke gjort skikkelig rede for ideen, men juryen er skeptisk til å viske ut skillet mellom denne offentlige traseen og skolens arealer. Til tross for at skolen er i 3 etasjer, mener juryen at bygget ikke blir stort og dominerende i landskapet. Som form knytter det seg både til Holmhaugen og til Løa. Den runde formen er ikke så retningsstyrt, og det oppstår en fin ledighet i samspillet med Løa og Trønderhallen. Stedet presiseres på en god måte. I og ned at nederste plan ligger lavere enn i de andre prosjektene, er også forholdet til terrenget mot elva løst på en mer tilforlatelig måte. En slipper de høye støttemurene som vi finner i flere av de andre prosjektene, og bygget blir liggende mykere i landskapet. Juryen hadde gjerne sett at byggets hovedinngang var dreid enda noe mer mot øst, slik at det hadde optimalisert seg i forhold til utsikten over fjorden, og at det hadde vært noe friere i forhold til gang- og sykkelvegen. Snitt gjennom skolen, mot Holmhaugen Prosjektet viser et kompakt anlegg som ville kunne prosjekteres i henhold til krav for passivhus-standard. Beskrivelsen av miljø- og energistrategi er god og viser et bevisst forhold til temaet med henvisning til spesifikke løsninger for prosjektet. Prosjektet er kontrollert for nettoareal og bruttoareal. I kontrollmålingen er ytterveggtykkelsen justert fra 300mm og 400 mm til 350mm for å få et sammenlignbart underlag i forhold til de øvrige prosjektene. Kontrollmålingen viser et økt nettoareal på ca 165 m2 i forhold til programmert areal. Da er myldreareal utenfor klasserom ikke regnet med, ettersom grensesnittet mellom dette og rent kommunikasjonsareal kan måles på flere vis i dette prosjektet. Det er en del avvik på romstørrelsene, både i positiv og negativ retning, det viktigste er at det største datarommet kun 40 m2 og ikke 80m2 som programmert. I tillegg til programmet viser prosjektet lager for scene, garderober og toaletter til sal og generelt flere toaletter. Kontrollmålt bruttoareal er som oppgitt. Det er vist 231 m2 tekniske rom i prosjektet. Dette vurderes som et greit omfang foreløpig. I kostnadsvurderingen er prosjektet beregnet til 101% i forhold til 0-alternativet. Det bør dog bemerkes at juryen føler en stor usikkerhet hvorvidt en evt videreutvikling av dette prosjektet ville kunne la seg gjøre uten å øke prosjektets areal og derved kostnader. Prosjektet er meget godt presentert, og det er en stofflighet i tegningene, men perspektivet yter ikke prosjektet rettferdighet. Oppriss av sørvestfasaden er særlig fin. Beskrivelsen er god, og det er lett å sette seg inn i prosjektet. Side 13 av 24

14 Perspektiv fra sentralrommet Side 14 av 24

15 Motto: «Nye horisonter» Forfatter: Arkitektene Vis-a-vis AS / Agraff AS Perspektiv av fasade mot fjorden Prosjektet vakte tidlig begeistring for uttrykket og materialbruken i forhold til landskapet og Løa, og den bølgete takformen står fint mot Holmhaugen og kulturlandskapet. Juryen finner også mye godt i planløsningen med god organisering av arealene. Det skapes interessante romlige sammenhenger, og god kontakt fra 2 etasje ned i sentralrommet. Bygningskroppen er organisert som en T rundt scenen, salen og amfiet. Kommunikasjonsårene er ikke stringente korridorer, men har en ledighet som gir mer rom der elevstrømmene er størst. Dette skaper uformelle møteplasser for elevene. Personalrommet, mat og helse samt kantinekjøkkenet ligger mot vestibylen i 1 etasje, mens biblioteket og auditoriet ligger lett tilgjengelig i 2. etasje. Dette er sentrale fellesfunksjoner på dagtid, og gir gode muligheter for annen bruk på kveldstid. Tegning/tekstil er lagt i et framskutt hjørne og er således godt synlig i skolen. Plan 1. etasje Side 15 av 24

16 Imidlertid mener juryen at det sentrale rommet salen/amfiet ikke er godt løst. Salen er for liten i forhold til programkrav, amfiet er for bratt, og det er for trangt mellom amfi og scenen. I tillegg er amfiet skjevt på sceneåpningen. Juryen er ikke overbevist om at dette er et godt rom i seg selv. Salen er vist med et flatt gulv på ca 70 m2 og et amfi på ca 110 m2 utenom sirkulasjonsarealet. Det gir bare ca 240 sitteplasser foran scenen. Forholdet til hovedinngangen er også noe uavklart, da man ledes halvvegs mot amfiets vegg. Slik prosjektet står nå, kan det savnes en tydeligere hovedtrapp enn sidetrappen i amfiet. Plan 2. etasje Prosjektet har mange gode elementer og morsomme tanker og ideer, men juryen vurderer at prosjektet er for umodent og ustrukturert. Konseptuelle grep er ikke fullført, slik at de framstår som tilfeldig elementer og noe løsrevet. Takformen oppfattes her som en viktig del av konseptet, og bidrar i det ytre til at anlegget ligger meget godt i terrenget. Men slik den er vist, finner juryen ikke gjensvar på dette inne, og formen gir så langt flere utfordringer enn gevinster. Det viser blant annet snittet gjennom auditoriet. Det er heller ikke reelt å legge teknisk rom oppå lærerarbeidsrommene, da taket faktisk ikke er løftet nok til det. Den sterke markeringen i fasaden mot nord er i seg selv berikende, men juryen er delt i synet på i hvilken grad funksjonene innenfor er berettiget denne markeringen. Biblioteket er bra å framheve, men det er kanskje ikke like naturlig for ett av to mat og helsekjøkken. Bruken av tre i fasadene er god, men oppdelingen av vindusbåndene virker anstrengt. Juryen vurderer at det ikke gir gode dimensjoner eller linjer, og forholdet til skilleveggene innenfor blir uavklart. Perspektiv mot hovedinngangen Side 16 av 24

17 Konkurranseforslaget viser i svært liten grad tanker om skolens nære utearealer- Det er antydet en opparbeidelse av et oppholdsareal i tilknytning til hver av elevinngangene og en plass ved hovedinngangen, men det synes ikke å være lagt vesentlig omtanke i utformingen. Hovedtyngden av sykkelplassene er lagt nær p-plassen for Trønderhallen, men hovedstrømmen av elever vil komme fra sør og vest. Prosjektet er kontrollert for nettoareal og bruttoareal. I prosjektet er ytterveggtykkelsen ikke justert, da den er vist som 350mm. Kontrollmålingen viser et økt nettoareal på ca 175 m2 i forhold til programmert areal, men i dette er en vesentlig andel av kantine/vestibylearealet inkludert uten at dette kan benyttes som sal for scenen. Myldreareal utenfor klasserom er ikke regnet med, ettersom grensesnittet mellom dette og rent kommunikasjonsareal er uklart. I tillegg til programmet viser prosjektetscenegarderober, garderober og toaletter til sal og lager for scene. Det er kun vist 118 m2 tekniske rom i prosjektet, dette vurderes som urealistisk lite, og vil antakelig medøre en økning av byggets areal og volum ved evt videreutvikling. I kostnadsvurderingen er prosjektet beregnet til 102% i forhold til 0-alternativet. Juryen minner om at salen verken fyller skolens behov for å samle alle elevene, eller kulturlivets krav. Ved en evt videreutvikling av prosjektet ville derfor byggets areal øke vesentlig om fuksjonaliteten skal opprettholdes. Prosjektet er greit beskrevet. Tegningene er noe stive. Perspektiv fra amfiet Side 17 av 24

18 Motto: «Ja takk, begge deler» Forfatter: HUS arkitekter AS / Selberg arkitekter AS Plan 1. etasje Prosjektet tar utgangspunkt i et enkelt og klart konsept der bygningsmassen er organisert i 3 volumer, ett for hvert klassetrinn, som omkranser aulaen som det 4. volumet. Spesialrom og fellesarealer er lagt til grunnplanet. Juryen vurderer at grepet har mye interessant ved seg, men konseptet medfører at mange rom kun får indirekte dagslys fra kommunikasjonsarealene, som i seg selv heller ikke er særlig lyse. Dette gjelder blant annet for 8 av 18 klasserom. Juryen vurderer derfor at den viste grunnstrukturen i bygget er uaktuell. I det indre av bygget dannes det et sentralrom med hovedkommunikasjonen både horisontalt og vertikalt. Anlegget blir derved lett å orientere seg i, men enkelheten i logistikken er ikke ført helt fram, og flere områder må betjenes av korridorer som ender blindt. Sentralrommet er i seg selv et lyst og trivelig rom med mange brukskvaliteter. Men hovedinngangen fører ikke inn hit, og adkomsten blir nokså trist. Aksene på tvers av sentralrommet skal gi kontakt ut med landskapet, men utsynet stenges dessverre i 1. etasje av rømningstrappene. Kontakten mellom vestibylen og salen/amfiet er god, og gir mulighet for fleksibel bruk av salen uavhengig av den øvrige aktiviteten i bygget. Sammen med storkjøkkenet, auditoriet og personalrommet vil dette bli et brukbart areal for mange formål på kveldstid. Scenen har imidlertid ikke egentlig kontakt med noen rom som kan fungere som støtteareal ved forestillinger, heller ikke garderober. Dette er en svakhet. Salen har en ugunstig form i forhold til publikumskapasitet, i det den smalner i bakkant. Den er vist med 140 m2 flatt gulv foran scenen, og 100 m2 i og bak amfiet utenom sirkulasjonsarealet. Dette gir plass for bare 320 personer. Salen/amfiet har også flott kontakt med landskapet og uteplassen utenfor, men dette kunne med fordel vært dyrket enda lenger med en stor glassfasade. Galleriet på siden av salen oppe gir riktignok noen ekstra sitteplasser, men stenger også for muligheten til å åpne rommet, og inntrykket nå er noe trykkende. Side 18 av 24

19 Plan 2. etasje Biblioteket er lagt i en åpen løsning som en del av vestibylerommet i 2. etasje. Dette gir biblioteket en sentral og synlig posisjon, og det ligger nært trinnarealene, men gjør også at biblioteket blir mindre brukbart som arbeids- og studieareal da det framstår som en del av vrimlearealet. Elevgarderobene har dagslys og et visst skille mellom ren/skitten sone. Ingen av elevgarderobene har HC-toalett. Organiseringen av trinnarealene er i seg selv god, og muligheten for å åpne storklasserommene mot to sider er interessant i forhold til fleksibel bruk av arealet. Det programmerte myldrearealet er lagt som en generell utvidelse av korridoren, men blir slik sett relativt lite inviterende. Alle grupperommene ligger mellom klasserommene, dette gir god kontakt og oversikt fra klasserommet, men er lite fleksibelt i bruk på tvers av klassene/-trinnene. Lærernes arbeidsareal er meget godt løst. Tilgjengelighet for bevegelseshemmede er løst ved en sentral heis plasser lett synlig i det indre torget. Denne ligger da ikke nær noen av inngangene, og er basert på at elevene på i alle fall to av klassetrinnene benytter de sentrale trappene. Det foreslås en nedsenket del av gulvet foran scenen. Løsningen kan gi noen muligheter i forhold til bruk og være interessant romlig, men kan dessverre også medføre krav om rekkverk rundt, og det vil da ikke lenger være like brukbart. Juryen vil berømme prosjektet for fasadene som viser en spennende bruk av spiler. Prosjektet framstår som godt tilpasset den stedllige situasjonen. Prosjektet viser en interessant utomhusplan som har inviterende arealer både for opphold og aktivitet nær to av elevinngangene, og det skapes mange ulike steder å være. Den tredje inngangen ligger dessverre mot nordøst og eksisterende parkeringsplass, der også varemottak og avfall er plassert. Denne får et klart preg av «bakside». Det foreslås en ny gangveg sør for skolens nærområde, og dette kan være en fin måte å knytte området til aktivitetsområdet og turstien ved Holmhaugen. Ellers stusser juryen over etableringen av den tette «skogen» da dette gjør adkomsten til hovedinngangen utydelig. Side 19 av 24

20 Utomhusplanen Prosjektet viser et kompakt anlegg som ville kunne prosjekteres i henhold til krav for passivhus-standard. Beskrivelsen av miljø- og energistrategi er god og viser et bevisst forhold til temaet med henvisning til spesifikke løsninger for prosjektet. Prosjektet er kontrollert for nettoareal og bruttoareal. I kontrollmålingen er ytterveggtykkelsen justert fra 250mm til 350mm for å få et sammenlignbart underlag i forhold til de øvrige prosjektene. Kontrollmålingen viser et økt nettoareal på ca 80m2 i forhold til programmert areal. Da er myldreareal utenfor klasserom ikke regnet med, ettersom grensesnittet mellom dette og rent kommunikasjonsareal kan måles på flere vis i dette prosjektet. Det er en del avvik på romstørrelsene, både i positiv og negativ retning. Areal for 9. trinn er i sum vesentlig større enn programmert. Det er vist 100 m2 tekniske rom i prosjektet dette vurderes som urealistisk lite, og vil antakelig medføre en økning av byggets areal ved evt videreutvikling. I kostnadsvurderingen danner dette prosjektet 0-alternativet som det rimeligste. Prosjektet er godt beskrevet og lett å sette seg inn i. Side 20 av 24

21 Motto: «Gi meg en L» Forfatter: Lille Frøen AS / Bjørbekk & Lindheim AS Skolebygget er lagt opp mot det nordøstlige hjørnet av tomta, der det er nær kontakt til fjorden. Bygget har en slags L-form der skolearealene ligger som en rygg rundt et sentralt midtrom med aulaen og scenen som åpner seg mot elva og byen. Det ligger en god analyse av situasjonen fulgt av illustrerende prinsippskisser i beskrivelsen. Juryen ser hovedgrepet som interessant, og prosjektet har en god hovedorganisering, men anslaget er ikke fulgt opp. Juryen vurderer at volumoppbyggingen har fått en uklar form, der tankegangen fra analysen ikke er fullført. Ideen om L en og sentralrommet kunne etter juryens mening med fordel vært rendyrket til en mer samlende form. Likevel finner juryen at det er mye godt i fasadene, og vurderer at anleggets uttrykk ville passet svært godt til stedet. Særlig fasadene mot nord og vest balanserer fint mellom ro og variasjon, og oppfattes som moderne uten å være stereotype. En akse tvers igjennom bygget skal knytte elva og byen sammen med fjorden. Juryen tror ikke på denne aksen, da åpningen i nord er for smal og til dels forskjøvet slik at gjennomsynet ikke er reelt. Aksen er da heller ikke på noen måte aksentuert i fasaden mot nord. Juryen oppfatter heller ikke at prosjektet utnytter potensialet i plasseringen nær fjorden, da utsikten hit ikke er gitt noen særskilt oppmerksomhet i planløsningen. Juryen stusser over hovedtrappa i vestibylen og oppfatter den som ubevisst utformet og tilfeldig plassert der den bryter med rommet. Hovedorganiseringen av bygget er generelt god, med spesialrom og rom for fellesskapet i 1 etasje og klassetrinnenes egne arealer i 2 etasje. Salen med amfiet har mange romlige kvaliteter i form, dimensjon, kontakten opp til 2 etasje og ikke minst dagslyset på langveggen. Salen er vist med et flatt gulv på ca 210 m2 og et amfi med bakareal på ca 200 m2. Det gir ca 550 sitteplasser foran scenen. Utformingen med vestibylen/vrimlearealet ved siden av salen gjør bruken mer fleksibel, og plasseringen av kantinekjøkken og mat og helse nær vestibylen er meget god. Biblioteket har også fått en fin plassering, med åpen kontakt mot sirkulasjonsarealet. Ekspedisjonen/administrasjonen og «skolens hjerte» er lokalisert sammen, og dette mener juryen er en uheldig løsning. Side 21 av 24

22 Plan 1. etasje Prosjektet har ingen sal for dans/drama/bevegelse, men foreslår en sambruk med scenen. Dette vurderes som en mangel. Lokaliseringen av musikkrommet i direkte tilknytning til scenen er god, men adkomst til bandrommene bare via musikkrommet kan gi flere begrensninger i bruk på kveldstid. Garderobe for utegym er lagt slik at de kan benyttes som støtteareal til scenen, men adkomsten til dem er ikke løst, da de kun er tilgjengelige via scenen eller musikkrommet, evt utenfra. Elevgarderobene er ikke løst i forhold til ren/skitten sone, og det er svært trange situasjoner rundt trappene opp til klassearealene. Til tross for at garderobene ligger mot yttervegger, har de bare i meget begrenset grad fått dagslys. Alle klasserommene ligger mot nord og har både flott utsyn og gode dagslysforhold uten sjenerende solinnstråling. Organiseringen av klasserommene uten annen inndeling gir en stor grad av fleksibilitet i forhold til bruk på tvers av trinnene. Juryen synes imidlertid at det er synd at 2 etasje i så liten grad har kontakt med aulaen og vestibylen, da grupperom etc er plassert imellom. Resultatet blir til dels lange, smale og monotone korridorer, som er fattige på møtesteder og opplevelser. Juryen finner i liten grad igjen de programmerte myldrearealene for klassetrinnene. Arbeidsrommene for lærerne er ikke lagt ut til trinnene, men samlet i volumet bak scenen. Juryen finner den viste løsningen uakseptabel både for lærerne og elevene, da adkomst til de fleste arbeidsrommene er gjennom personalrommet, og det programmerte fellesrommet foran arbeidsrommet for kopimaskin, utstyr, etc mangler helt. Avstanden mellom lærerne og elevarealene blir også for stor i en slik sentralisert løsning. Forbindelsen fra lærerarbeidsplassene til elevarealene som er lagt som en glassbro på utsiden av veggen i amfiet, virker fremmed. Side 22 av 24

23 Plan 2. etasje Utformingen av utearealene favner bygget og møter elevstrømmene på en ledig måte, samtidig som det henviser tydelig til hovedinngangen. De nære uteområdene er innbydende, og inviterer til aktivitet og opphold. Dessverre er det bare ett klassetrinn som har dette nær sin inngang; de to øvrige har inngang ved hovedadkomsten og fra baksida. Denne manglende likeverdigheten i tilknytning til utearealene finner juryen svært uheldig. Varelevering er vist fra eksisterende p-plass for Trønderhallen, og vil på en god og direkte måte betjene både kantinekjøkkenet og mat og helse, som representerer hovedtyngden av vareleveranser. Øvrige vareleveranser til skolen og frakt av sceneutstyr etc til kultursalen vil måtte skje fra nordsida eller ved kjøring over hovedatkomsten og uteplassen mot sør. Dette anses som meget uheldig. Universell utforming vurderes å være greit ivaretatt. Det er lagt en heis i tilknytning til hver elevinngang, selv om de til dels er litt langt inne i anlegget og derved vanskelig å finne. I forhold til energi- og miljøstrategi er beskrivelsen tynn og generell uten vesentlige henvisninger til løsninger i prosjektet. Bygget er relativt kompakt. Prosjektet er kontrollert for nettoareal og bruttoareal. I prosjektet er ytterveggtykkelsen ikke justert, da den er vist som 350mm. Kontrollmålingen viser et minus nettoareal på ca -127m2 i forhold til programmert areal, men her er også en vesentlig andel av kantine/vestibylearealet inkludert uten at dette kan benyttes som sal for scenen. Myldreareal utenfor klasserom er ikke regnet med, ettersom grensesnittet mellom dette og rent kommunikasjonsareal er uklart. Prosjektet har ikke vist egen sal for dans/drama/bevegelse, men forutsatt sambruk av scenen, mens musikkrommet er vesentlig større enn programmert. Garderobene til 2 klassetrinn er vist for små. Det er ikke vist tekniske rom i prosjektet, men pekt på en mulighet for dette over scenen. Det er ikke redegjort for forbindelse fra dette rommet til skolen for øvrig. Side 23 av 24

24 I kostnadsvurderingen er prosjektet beregnet til 101% i forhold til 0-alternativet, men byggets areal ville øke ved en evt videreutvikling i henhold til programmet. Prosjektet er godt beskrevet med gode analyser. Fasadetegningene er fine. Perspektiv mot hovedinngangen Perspektiv mot aulaen og amfiet Side 24 av 24