Nye Søreide barneskole

Transkript

1 Nye Søreide barneskole TFT-FB_ breeam_ passivhus_ OPS; ny standard eller døgnflue? Hvordan har miljøkravene påvirket løsninger og arkitektur? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig ARK Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen, Asplan Viak AS_Bergen Se note 1

2 Hvis arkitekter ikke klarer å skape skoler som i varetar behovene til denne krabaten så er vi ikke lenger i stand til å gjøre jobben vår! Da er det på høy tid at vi gjennomgår de egentlige utfordringene vi står overfor! (stat: Christian Irgens)

3 ASPLAN VIAK AS KOMPETANSE Arkitekter (2-5 stk. Søreide) Landskapsarkitekter (2-3 stk, Søreide) Ingeniører (Vei, VA, 2-3, Søreide) Sivilingeniører bygg (Riaku, 1-2 stk) Samfunnsvitere Naturvitere Jordskiftekandidater Arealplanleggere Tegnere DAK/Design Annen kompetanse I alt 780 ansatte, hvorav 80 i Bergen

4 Asplan Viak AS er eid av stiftelsen Asplan

5 Tid for Tre i Fremtidsbyen Bergen (Bergen kommune sine pilotprosjekter Sollien og Søreide) Nye Søreide barneskole Søreide skole, Prosjekt 2, TFT-FB Asplan Viak: ARK/SØK LARK, RIAKU VA, VEI Skanska: RIV, RIE, RIM, BREEAM Sweco: RIGeo, RIBr H2 AS: RIB Sollien Barnehage, Prosjekt 1, TFT-FB Asplan Viak; Komplett prosjekterende inkl. miljørådgiver. Samme ambisjonsnivå som for Søreide skole.

6 Godt pedagogisk lærested for barn og/eller godt teknisk-økologisk og/eller teknisk-økonomisk?

7 Søreide skole m.fl ser ut til å bli produktet av alle hensyn, regler og krav og vår evne og mulighet til å velge og prioritere mellom disse.. Skolen er gjennomdokumentert og «i henhold». Arkitektur N setter søkelyset på skoler og dagslys ved 10 konkurranser. Er vi på et miljømessig villspor? -Har vi glemt vår rolle som ansvarlig arkitekter? -Har vi ikke stilt de rette spørsmålene eller hatt fokus på målgruppen, klient eller universell utforming i dypeste forstand? -Er det rett at de elevene med alt fra litt til svært spesielle behov blir hensatt til undervisningsrom uten direkte dagslys eller utsyn?? NEI! 7 av 10 skoler er kompakte med undervisningsareal uten direkte dagslys eller utsyn. Dette handler om; anskaffelsesformer, bestillerkrav, bestillerkompetanse, manglende evalueringskriterier, mange politiske ambisjoner, TEK, UU krav, og en mengde med aut. døråpnerere. Dette har og med pedagogiske trender å gjøre, lærers behov og «comfortkrav», krav satt av pedagoger med varierende innsikt og helhetssyn. Dette blir ikke til det beste for skolebarna..

8 Hvordan har miljøkravene preget de arkitektoniske løsningene? Miljøkrav Hva er egentlig det? -Bærekraftighet i vid eller snever forstand.. -Lavt energiforbruk i drift, lavere enn TEK 10? Energikilde, -Ny Fornybar energi? -Miljøriktige materialbruk, tre for en hver pris? -Klima- og miljøtilpasset detaljering og form (regn/slagregn, vindforhold) -Lavt CO2 avtrykk, bygning, drift og vedlikehold. -Lavt CO2 avtrykk, hvilke transport generere bygget (tilhører plannivå/overordnet planlegging) -God BREAAM score? -Lokal kompetansehevning, produksjon og tilvirkning (konstruksjoner/materialer) -Kortreiste materialer? -Krav til lokalisering, avstander, biologisk mangfold, nedbygging av kulturlandskap, er vi i «matfatet». -Termisk miljø/comfort (varme og luftvandring, temperatur) -Luftomskifte pr time (TEK 10 gjelder med SSP faktor = 1,5; passivhus) -Behovsstyring (VAV) (bevegelse, co2, temperatur) -Varmepumpe-solfangere (80-90% av varmebehovet i bygget) -Automatisk solavskjerming (krav for å unngå kjøling, stenger for utsyn) -Naturlig utlufting, ved behov (åpningsvinduer i fasade, mot fellesareal og i rytter) Barn og ansatte: -Arbeidsmiljøloven, Helse og miljøvernetaten/miljørettet helsevern -Dagslys i undervisningsarealer, (12-19 m fra yttervegg) overlys i rytter. -Utsyn Trivsel En skole for alle?

9 TFT-FB tid for tre i fremtidsbyen Bergen, Søreide Skole Miljø og energibruk Breeam/klimagassregnskap, krever vurdering av konstruksjonsløsninger, men innenfor økonomiske rammer Passivhus Det rasjonelle er kompakt, minst mulig bygg og minst mulig utv overflater, kompromiss dagslys-energiregnskap? Landskap og klima Kulturlandskap, vern, fornminner Ny bruk av tre: fagverksdekker Konstruksjon i tre -Kortreist, lav CO2 -Robuste og varige løsninger fysiske og pedagogiske rammer vs. form, areal og planløsning Diskutabelt. Planløsning, volumoppbygging, dagslys, kontakt med utearealer, begrenset brukermedvirkning (kommunens strategi). Oppnås effekt av OPS intensjonen; vurdering av driftskostnader vs. investering? Anskaffelse -Totalentreprise/OPS konkurranse om årlig leiepris i 25 år. -Driftskostnader pr m2/år gir kompakt bygg et fortinn/konkurransefortrinn Kostnadseffektivitet, -OPS konkurransefortrinn; -Lav b/n faktor -Kompakt bygg. -lavest mulig m2 yttervegg -færrest mulig m2 å drifte i 25 år Organisering: -Skanska Entreprenør AS -Skanska Norge AS, byggherre -Coor AS, drift, 25 års avtale -Bergen kommune leietaker år

10 (ny) bruk av tre

11 Sollien Barnehage, Prosjekt 1, TFT-FB

12 Asplan Viak på bergen international wood festival, 2010 rom i rommet» en utforskning av lekeskulptur i full målestokk for Sollien Barnehage Fra Bergenkontoret sin søknad til Stiftelsen Asplan: Asplan Viak AS har fått oppdraget med å prosjektere Sollien Barnehage. Bergen Kommune har satt en standard og har et ambisjonsnivå for prosjektet som utfordrer oss prosjekterende til å tøye grenser og vise at vi tar utfordringen med å skape noe nytt. En tverrfaglig gruppe fra Asplan Viak skal gjennomføre prosjektet og delta på festivalen. Stiiftelsen Asplan støttet prosjektet md ,-

13 et rom i et større landskap knutepunkt ankerpunkt møtepunkt sted for vertikal kommunikasjon sted for lek sted for ro et sted å være under et sted å være oppå et sted å gå inn i et sted å vise seg frem i Struktur, bruk av rom i rommet

14 rom i rommet detaljer, gulvet forbindelse

15 Asplan Viak sitt prosjekt i bergen international wood festival 2010, «rom i rommet» en utforskning av lekeskulptur i Sollien Barnehage

16 «Sollien barnehage» bygges på Bergen wood

17

18

19

20 Dekker i fagverk er innovasjon Tradisjon med trekonstruksjon.

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Søreide skole presentasjon konstruksjon

33 Søreide skole presentasjon konstruksjon

34 Søreide skole presentasjon konstruksjon

35 Søreide skole presentasjon konstruksjon

36 Søreide skole presentasjon konstruksjon

37 Søreide skole presentasjon konstruksjon

38 Søreide skole presentasjon konstruksjon

39 Søreide skole presentasjon konstruksjon

40 God skole for barn og voksne og/eller teknisk-økologisk god og/eller kun teknisk- økonomisk?

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52 Nye Søreide barneskole TFT-FB_ breeam_ passivhus_ ops; ny standard eller døgnflue? Christian Irgens, sivilarkitekt mnal, Fagnasvarlig ARK Søreide skole Gruppeleder_Arkitektavdelingen, Asplan Viak AS_Bergen

53 Note 1 Innlegg om Søreide skole er gjort følgende steder : -16/10 Fylkesmannens landbruksavdeling, «tid for tre», TFT-FB_ breeam_ passivhus_ OPS; ny standard eller døgnflue? -15/1 Innlegg i forum for byutvikling i Bergen Kommune, samme tittel -22/1 Foredrag i Tromsø, Norsk takstolforening. -3/4 NAL, frokostmøte, Brød og Miljø Note 2 Anskaffelse: Søreide OPS: 3 forslag, alle kompakte skoler med omtrent samme grep, arealvariasjon på 7-10%, Søreide mest kompakt. Evaluering på kriterie pris (pris 50%, kvalitet og løsning 50%) gikk på årsleie pr år over 25 år, ikke byggekostnad. Prosjektkostnad kun en del av bilde, ikke poenggivende. Søreide var marginalt billigere, men fikk høyere uttelling på kvalitet og løsning. Note 3 Eierforhold: Bestiller krav og kriterier: Løsninger i form av egne vedtekter, eller kun TEK, PBL? Pedagogikk vs. Planløsning, utsyn og dagslys Planløsning vs. Godkjenningskravene til Miljørettet helsevern Planløsning vs. Godkjenningskravene til Arbeidstilsynet. Note 4 Bestillerkompetanse: Hvem evaluerer og velger? Store og små kommuner sin kompetanse er ofte begrenset og kan gjøre at det ikke tas tilstrekkelig stilling til kvalitet og løsning. Pris blir avgjørende. Dette har og med pedagogiske behov og «comfortkrav» trender å gjøre med desentraliserte lærerarbeidsplasser, der alt helst skal ligge på ett plan og alt skal ligge inntil hverandre så nært som mulig. Det å gå eller gå i trapper eller få ut er ikke bra