OPPRISS FASADE SØR M=1:200 (A1)/ M=1:400 (A3) NYTT RÅDHUS I SANDNES S A T U R N SITUASJONSLAN M=1:500 (A1)/ M=1:1000 (A3) +14,6 +10,6 + 6,6 + 2,1

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OPPRISS FASADE SØR M=1:200 (A1)/ M=1:400 (A3) NYTT RÅDHUS I SANDNES S A T U R N SITUASJONSLAN M=1:500 (A1)/ M=1:1000 (A3) +14,6 +10,6 + 6,6 + 2,1"

Ragnhild Helle
7 år siden
Visninger:

1 +4, +0, +, + 2, OPPI FDE Ø M=:200 ()/ M=:400 (3) Y ÅDH I DE ygget er organisert som en irregulær karre rundt en sentral, sirkulær lysgård. Hovedinngangen er lagt mot syd av klimatiske, lysmessige og byplanmessige grunner. På denne måten vender bygget seg både mot solen, mot sjøen og mot havnens åpne byrom. lik ønskes publikum velkommen, samtidig som det er direkte kontakt med sjøen og lyset. yggets hovedform følger tomtens avgrensninger, men både mot øst og nord er byggets hjørner buet for å gi bygget en mykere form. amtidig åpner dette opp gateløpene og er med på å bryte ned den stive, irregulære (og irrasjonelle) kvartalsformen. yggets tre hovedetasjer er er ganske like både i form og organisering. Dette gir bygget et rolig, stramt ytre. Dette understrekes ytterliggere ved at det volummessig består av få, lukkede volumer rundt tekniske rom, men er ellers preget av store, åpne glassflater. 0 ygget er tenkt oppvarmet med vannbåren gulvvarme oppvarmet med energi hentett fra sjøen som ligger i umiddelbar nærhet. Et vindfullt klima gjør det riktig å sikre at bygget har løsninger som hindrer lekkasje. o desentraliserte ventilasjonsanlegg for hver etasje sikrer et fleksibelt ventilasjonsanlegg og legger til rette for et optimalisert varmevekslerprinsipp. Kantinen ligger i sør-vestre hjørne og på varme, rolige dager kan man bevege seg utendørs på en avgrenset plattform plassert over vannspeilet som er del av adkomstonen i sør. Også gulvet i lysgården er et vannspeil. På grunn av at dette er et uterom vil vannet hele tiden være i bevegelse og avspeile klimavariasjoner. ammen med både direkte lys og reflektert lys vil lysgården i seg selv være en positiv attraksjon. entralt i den sirkulære lysgården ligger rådhusets dreiepunkt: ystyresalen. alen har en markant sirkulær form og en iøynefallende utforming, og er tenkt som en halvtransparent klode som både formmessig og symbolsk er fremtredende og som trekker til seg oppmerksomheten. Den fjerde, øvre etasjen er tilbaketrukket og ligger som en omkransende avslutning av lysgården. Herfra er det fri utsikt utover og lysinnslipp fra to sider. Her er alle møterom, grupperom og undervisningsrom samlet. Januar 20 IJOL M=:00 ()/ M=:000 (3)

lik ønskes publikum velkommen, samtidig som det er direkte kontakt med sjøen og lyset.

2 +4, +0, +, + 2, OPPI FDE VE M=:200 ()/ M=:400 (3). etg.: ca. 0 arbeodsplasser + kantine Hovedinngangen er sydvendt med direkte kontakt med sjøen og havnen. år man kommer inn inngangen møtes man av en sentral resepsjon og har direkte kontakt med heisene og den åpne hovedtrappen. Man ser også videre inn i den sentrale lysgården med vannspeilet og bystyresalens karakteristiske form. Dermed får man umiddelbart god oversikt over byggets struktur. Kantinen ligger i sør-vestre hjørne og er direkte tilknyttet inngangen. ådhusets mest utadrettede avdelinger er samlet på. etg. Valg av konstruksjonsløsninger, desentralisert ventilasjon og samlokalisering av møterom i egen etasje gjør at hele bygget får flate himlinger uten sprang. ammen med byggets form og lysgårdens generøse dagslysinnslipp gis det mulighet for å kombinere cellekontor med mer åpne kontorlandskap på mange ulike måter. KIE 20 m2 LDK p YGGEK 22 p OILEE VPEIL EKIK MED VPEIL IPP EEPJO KKE HOVEDIGG +2, HOVEDPP EKIK YYEL IPLE EKIK MED VPEIL YMILJØ 48 p YPL 42 p IPP PL. etg M=:200 ()/ M=:400 (3) 0 2

Man ser også videre inn i den sentrale lysgården med vannspeilet og bystyresalens karakteristiske form. Dermed får man umiddelbart god oversikt over byggets struktur.

3 +4, +0, +, + 2, OPPI FDE OD M=:200 ()/ M=:400 (3) 2. etg.: ca. 20 arbeidsplasser Denne etasjen er rådhusets omdreiningspunkt på flere måter. Ved å plassere den politiske aktiviteten til 2. etg. blir det naturlig å entre ystyresalen direkte fra denne etasjen. ystyresalen er både politisk og symbolsk sentrum i kommunen og er derfor gitt den mest sentrale geografiske plasseringen i bygget. ystyresalens pondus understrekes gjennom at den er utformet som en halvtransparent globe som gjennom sin plassering kan sees fra det meste av byggets øvrige arealer. KOMPEE p Ved å ha den plitiske staben plassert i 2. etg. blir den liggende midt mellom drift og administrasjon (i etasjen over) og byutvikling/ planavdeling (i etasjen under). Gjennom beviste valg når det gjelder konstruksjon og ventilasjon har hele etasjen flat himling, noe som gir stor fleksibilitet når det gjelder ulike innredningsløsninger. POLIIK 3 p OILEE EKIK IPP EFFPK +, HOVEDPP EKIK YYEL edre del IPP og ØEFKJOE PL 2. etg M=:200 ()/ M=:400(3) 0 3

ystyresalens pondus understrekes gjennom at den er utformet som en halvtransparent globe som gjennom sin plassering kan sees fra det meste av byggets øvrige arealer.

OPPI FDE Ø M=:200 ()/ M=:400 (3) 3. etg.: ca. 20 arbeidsplasser I denne etasjen legges administrasjon og drift. Herfra er det også direkte tilgang til ystyresalens øvre del.

Vist innredning er skjematisk, men hver posisjon vil tilrettelegges med individuelle bordplater for plassering av saksmapper og laptoper.

4 OPPI FDE Ø M=:200 ()/ M=:400 (3) 3. etg.: ca. 20 arbeidsplasser I denne etasjen legges administrasjon og drift. Herfra er det også direkte tilgang til ystyresalens øvre del. Ved å utforme bystyresalen som et mini-amfi, gis det god oversikt fra alle stoler. Vist innredning er skjematisk, men hver posisjon vil tilrettelegges med individuelle bordplater for plassering av saksmapper og laptoper. Flat himling gir stor fleksibilitet både for valg av ulike innredningsløsninger og enkle for muligheter for kjappe omrokkeringer ved midlertidige eller akutte behov uten at bygningsmessige inngrep er nødvendig. om for arkiv, rekvisita, kopi etc. plasseres delvis blant kontorene, delvis i tilknytning til bitrapper og tekniske rom. Desentraliserte toilett knyttes opp mot tekniske rom og bitrapper. IK 30 p OILEE IPP EKIK EFFPK +0, EKIK YYEL ØVE DEL IPP Lysgård DMIIJO 92 p PL 3. etg M=:200 ()/ M=:400 (3) 0 4

5 Opplæring YPIK I M=:200 ()/ M=:400 (3) 4. etg.: Møterom + grupperom + kursrom Møterom, grupperom og undervisningsrom er samlet i øvre etasje. ilkomst skjer via strategisk plasserte bitrapper og via hovedtrapp og heis. Dette avlaster avdelingene ved at kontorfunksjonene kan gjøres mer kompakte, åpnere og dermed mer fleksible. Løsningen gjør at besøkende kan håndteres utenfor avdelingene ved at de kun trenger å benytte heis og hovedtrapp. Gjennom en videre bearbeiding kan rommene gjøres mer differensierte i form og størrelse. Det er tilgang til galleri i bystyresalen direkte fra trapp, heis og treffpunkt. MØE IPP EFFPK K +4, K YYEL GLLEI IPP MØE PL 4. etg M=:200 ()/ M=:400 (3) 0

Dette avlaster avdelingene ved at kontorfunksjonene kan gjøres mer kompakte, åpnere og dermed mer fleksible.

6 YPIK I M=:200 ()/ M=:400 (3) Interiører: Møterom, grupperom og undervisningsrom får alle lys fra to kanter. De blir defor ekstraordinært lyse, og på grunn av sin høye belliggenhet i bygget får de fin, fri utsikt. Hovedtrapp blir et svært synlig, sentralt element og tenkes utført i eik med stor slitestyrke og høy estetisk verdi. Illustrasjonene viser eikeparkett på alle gulvflater. Dette er slitesterkt, svært miljøvennlig, enkelt å vedlikeholde og rimelig å drifte. Ved å prioritere et godt, fysisk arbeidsmiljø kan ådhuset få en enhetlig og solid interiørprofil som viser at det er lagt inn omtanke for de ansatte. realer: asert på ønskene, kravene og arealbehovene gitt i romprogrammet.skal det ikke mange minuttene til for å regne ut at tomten er for liten og regulerte høyder for lave. Foreliggende løsning representerer derfor ikke en numerisk besvarelsen i forhold til romprogrammets arealer, men søker i stedet å finne konseptuelle grep gjennom prioriteringer og strategiske valg for i størst mulig grad å imøtekomme oppgavens intensjoner. Den ene prioriteringen er å gi ystyresalen en sentral plassering og iøynefallende utforming. Den andre prioriteringen er å gi dagslys til alle normale kontorfunksjoner. Dette manifisterer seg ved den sirkelrunde lysgården. Den tredje prioriteringen er å tilrettelegg for at bygget får flate himlinger uten sprang eller lave partier. Dette betinger en desentralisering av ventilasjonsanleggene (som vist) slik at det blir korte strekk og små dimensjoner. ammen med tomtens irregulære form har disse tre grepene dannet premissene for byggets utforming og strukturering. omprogrammet etterspør stor cellekontorer til alle. Dette er ikke mulig å få til innefor de gitte fysiske forutsetningene. Den enkleste arealmessige komprimeringen oppnås ved å akseptere at deler av aktivitetene kan legges til kontorlandskap. Det kan gi en arealmessig besparelse på opp mot 0% per arbeidsplass. Ved å samle møte- og grupperom i egen etasje kan kontorfunksjonene gjøres ennå mer kompakte. Dette anbefales, og er derfor lagt til grunn i foreliggende løsning. Det ligger en mulighet for å øke hver etasje med m2 ved å gjøre lysgården litt mindre. Det vil bety m2 ekstra. Dette kan gjøres uten at byggets nåværende planmessige funksjonalitete eller bygningstekniske struktur må endres. Løsningen har følgende arealer:. etg. : 2.70 m2 2. etg. : m2 3. etg. : m2 4. etg. :.290 m2 Foreslått arealtillegg: 800 m um: : m2

Hovedtrapp blir et svært synlig, sentralt element og tenkes utført i eik med stor slitestyrke og høy estetisk verdi. Illustrasjonene viser eikeparkett på alle gulvflater.

Like dokumenter

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager