Møteinnkalling. Side1. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kjetil Torp Leder KRF Lars Simonstad Medlem KRF Jon Bergan Medlem KRF Lars Espeland Medlem H Ingunn Landberg Rønningen Medlem H Inge Lines Medlem H Gerd Nerdalen Medlem H Kjersti Fossing Medlem AP Marit Solheim Henriksen Medlem KRF Per Riggert Magnus Selås Medlem H Nils Mjåvatn Medlem FRP John Geir Smeland Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Tallak Bakken Medlem AP Steinar Langmyr Medlem AP Hege Kristin Omdal Medlem AP Kirsten Helen Myren Medlem SP Jan Terje Lindtveit Medlem SP Ragnar Ettestøl Medlem SP Eli Bjorvatten Medlem SP Mariann Taxerås Medlem KRF Med vennlig hilsen For ordfører Kjetil Torp Anne Helene E. Baarøy Side1

2 Saksnr PS 43/14 PS 44/14 Innhold Godkjenning av sakliste Delegasjonssaker PS 45/14 Tertialrapport investering 1.tertial 2014 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 Suppleringsvalg - diverse styreverv etter Camilla Saga Tertialrapport drift 1.tertial Fylkesveier i Aust-Agder. Forslag til inndeling i funksjonsklasser, samt forslag til retningslinjer. Vegårshei ski- og aktivitetssenter - forprosjekt Orienteringssaker Side2

3 PS43/14Godkjenningavsakliste Side3

4 PS44/14Delegasjonssaker DS65/14SørBoligEiendomAS-Midlertidigbrukstillatelsefor2-mannsbolig påtomt28imauråsenboligfelt,gnr.43,bnr.112 DS66/1443/78SørBoligEiendomAS-Tillatelsetiltiltakforoppføringav garasjevedboligpåtomt28imauråsenboligfelt,gnr.43,bnr.112 DS67/14RunarogHegeSkuggevik-Tillatelsetiltiltakforoppføringav fritidsboligiraudsandliahyttefelt,gnr.13,bnr.51 DS68/14Vegårsheiski-ogaktivitetssenter-Ferdigattestforvarmestueog grill-ogsmørebu,gnr.42,bnr.20,167og173 DS69/14BjørnBergfallogIreneG.Kirkevold-Tillatelsetiltiltakforetablering avsortvannsanleggforhyttetomt7ibjønnåsvannhyttefelt,gnr.28,bnr.1 DS70/14BjørnBergfallogIreneG.Kirkevold-Utslippstillatelsefortoaletttil tettoppsamlingstankforfritidsboligpåtomt7ibjønnåsvannhyttefelt,gnr.28, bnr.13 DS71/14AndersJ.Lia-Utslippstillatelsefortoaletttiltettoppsamlingstank forhyttetom7ibjønnåsvannhyttefelt,gnr.28,bnr.1 DS72/14HildegunnSørbø,DagAskAndersenogHalvorDalen-Dispensasjon frareguleringsplansautangbuktaforåanleggebryggerpågnr.18,bnr.1for fritidsboligenegnr.18,bnr.115/123/126 DS73/14AnnKatrinogNilsMo-Tillatelsetiltiltakforoppføringav driftsbygning,gnr.17,bnr.2 DS74/14BjørnBjelleråsogKariJørgensen-Tillatelsetiltiltaksom rammetillatelseforoppføringavnybolig,garasjeogredskapshus,parsellav gnr.41,bnr.1og3 Side4

5 Saksframlegg Dato: Arkivref: /346-1 / 200 Ole Tom Kroken ole.tom.kroken@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 25/14 Formannskap /14 Kommunestyre TERTIALRAPPORT INVESTERING 1.TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling 1. Følgende budsjettjusteringer gjøres i investeringsbudsjettet 2014: Djuptjennhaugen 3 boligf (reduserte utgifter) Mauråsen boligfelt (reduserte utgifter) Tilrettelegging næringsvirks (reduserte utgifter) Myra barnehage inventar (reduserte utgifter) Ombygging kommunehus (økte utgifter) Energisparende tiltak (reduserte utgifter) Rehab VBO (reduserte utgifter Inventar-utstyr Mauråsen (økte utgifter) Ub.Vannverk-høydebasseng (reduserte utgifter) Utvidelse renseanlegget (reduserte utgifter) Gaver kunstgressbane (økte inntekter) Inndekning udekka kunstgr.b (økte utgifter) Momskompensasjon invester (reduserte inntekter ) Bruk av lån (reduserte inntekter) Vedlegg: Hovedoversikt Investeringsbudsjett-regnskap 2014 Saksopplysninger: Det vises til vedlagte hovedoversikt budsjett-regnskap En rekke store investeringsprosjekter står på budsjettet i I opprinnelig budsjett 2014 var det budsjettert med et låneopptak på Kr ,- På grunn av urovekkende overskridelser på driftsbudsjettet ble det fra administrasjonen foreslått å gå gjennom investeringsbudsjettet for å se på forslag til reduksjoner og utsettelse av prosjekter med tanke på å redusere lånebehovet og dermed spare renter og avdrag på driften. Det viste seg også tidlig på året at det ikke var mulig å Side5

6 gjennomføre alle prosjektene som var budsjettert med i Av prosjektene så har prosjektleder prioritert utbygging av VBO, Revehallvei, adkomstvei til BFOK (sør for Esso) og rehab vann og avløpsnett. Samtidig har en måtte vente med Djuptjennhaugen 3 boligfelt, Ubergsmoen vannverk/høydebasseng og nytt renseanlegg Myra. Reduksjonene som er foreslått på disse prosjektene er bare en utsettelse og må økes tilsvarende i 2015 budsjettet. Etter en gjennomgang av heile investeringsbudsjettet med enhetsledere og ny prosjektleder og rådmann er vi kommet fram til følgende forslag til reduserte utgifter/økte inntekter: Djuptjennhaugen 3 boligfelt. Foreslås redusert med Kr ,- Det vil stå igjen Kr på årets budsjett. Mauråsen boligfelt : Det gjenstår Kr fra tidligere år. Prosjektet er så godt som ferdig. Gjenstår noen små ting. Det foreslås derfor en reduksjon på Kr slik at det står igjen Kr Tilrettelegging næringsvirksomhet: Regulert budsjett er Kr ,- Foreslås redusert med Kr ,- Regnskapet viser 0 i forbruk. Myra barnehage inventar: Ubrukt fra 2013 var Kr ,- Dette foreslås inndratt med enhetsleders samtykke. (Ville heller prioritere å beholde kr til barnehagen på Ubergsmoen. Ombygging kommunehus: Denne posten foreslås økt med Kr ,- med følgende begrunnelse fra enhetsleder: For å utnytte biobrenselvarmen bedre, må div. regulatorer skiftes / settes inn i varmeanlegget i kjelleren. Dette vil også medføre at det ikke blir så unødig varmt som nå. Noe av dette er fra Rørlegger og elektriker må utføre disse arbeidene som vil beløpe seg til ca ,-. Energisparende tiltak: Ubrukt fra 2013 var Kr ,- Disse foreslås inndratt og et bidrag til å dekke ovennevnte økning, som må kunne betegnes som et energisparende tiltak. Rehabilitering vbo: Foreslås reduksjon med Kr ,- som tilsvarer ubrukt som ble overført fra Inventar og utstyr Mauråsen: Økt utgift Kr ,- Det handler om nytt inventar som ble skiftet ut av Mestringshuset. Dette inventaret befinner seg på Mauråsen, er nå kommunens og var en del av avtalen i oppgjøret med Mestringshuset. Det går opp mot restansen Mestringshuset i dag har mot kommunen. Ubergsmoen vannverk/høydebasseng: Foreslås redusert med Kr Det vil stå igjen Kr på årets budsjett. Nytt renseanlegg: Foreslås redusert med Kr ksjon i Det vil stå igjen kr på årets budsjett. Side6

7 Kunstgressbane: Idrettslaget skal skaffe Kr ekstra i gaver kunstgressbanen. Når dette er kommet inn blir kommunens bidrag på kunstgressbanen ,- Refusjon momskompensasjon investeringer: Pga reduserte investeringer vil momskompensasjonen bli noe mindre, anslått til kr Grunnen til at reduksjonen er så liten er at en stor andel av de foreslåtte reduksjonene i er på vann og avløpsektoren. Vann og avløpsektoren kommer inn under ordinære momsregler og kommer ikke inn under refusjonsordningen, Behov for lånefinansiering: Med ovennevnte forslag til budsjettendringer blir lånebehovet redusert med kr Nytt låneopptak i 2014 kan reduseres med Kr ,- Økonomiske konsekvenser: Konsekvensene av dette forslaget er hensyntatt i tertialrapporten drift 1.tertial. Det gir innsparinger i renter på nye lån og avdrag på nye lån i Den vil også gi noe innsparinger på renter og avdrag i 2015 i forhold til økonomiplanen. Saksprotokoll i Formannskap Rådmannen informerte om saken. Formannskapet ber rådmannen informere nærmere om investeringsprosjektene i neste møte. Votering: Enstemmig Formannskapets vedtak PS 25/ Følgende budsjettjusteringer gjøres i investeringsbudsjettet 2014: Djuptjennhaugen 3 boligf (reduserte utgifter) Mauråsen boligfelt (reduserte utgifter) Tilrettelegging næringsvirks (reduserte utgifter) Myra barnehage inventar (reduserte utgifter) Ombygging kommunehus (økte utgifter) Energisparende tiltak (reduserte utgifter) Rehab VBO (reduserte utgifter) Inventar-utstyr Mauråsen (økte utgifter) Ub.Vannverk-høydebasseng (reduserte utgifter) Utvidelse renseanlegget (reduserte utgifter) Gaver kunstgressbane (økte inntekter) Inndekn. udekka kunstgr.b (økte utgifter) Momskomp. invester (reduserte inntekter) Bruk av lån (reduserte inntekter) Rådmannens vurdering: Ingen merknader Ole Tom Kroken økonomisjef Side7

8 Side8

9 INVESTERINGSBUDSJETT 2014 Regnsk.pr Forslag til Forslag til TEKST ANSVAR TJEN. PROSJ BUDSJ.14 Rev.budsj endringer nytt budsj. AMU TILTAK/AVVIK VERNERUNDER SCANNING AV HISTORISKE GNR-BNR KART-OPPMÅLING DJUPTJENNHAUGEN 3 BOLIGFELT MAURÅSEN BOLIGFELT TOMTESALG TILRETTELEGGING NÆRINGSVIRKSOMH SALG MANUSKRIPTER INVESTERING VEGÅRSHEI MENIGHETSRÅD DATA EGEN KOMMUNE DATA FELLESPROSJEKTER VEGÅRSHEI SKULE INVENTAR-UTSTYR MYRA BARNEHAGE INVENTAR UBERGSMOEN BARNEHAGE KOMMUNEBIL NAV UTSTYR SYKEHJEM ÅPEN OMSORG KJØKKEN,VASKERI,RENHOLD OMBYGGING KOMMUNEHUS ENERGISPARENDE TILTAK DIV.MASKINER TEKNISK DIVERSE BRANNSIKRING/BRANNDOK REHABILITERING SKULEN REHAB VBO UTVIDELSE AV VBO KOMMUNAL BOLIG FJELDSTAD KOMMUNALE BOLIGER OPPGRADERING INVENTAR-UTSTYR MAURÅSEN ADKOMSTVEI TIL BFOK (SØR FOR ESSO) REVEHALLVEI VEGINVESTERING/REHAB.REP.BRUER BRANNUTSTYR UBERGSMOEN VANNVERK HØYDEBASSENG REHAB AV VANN/NETT/AVL.NETT NYTT RENSEANLEGG REHAB AVLØPSNETT KUNSTGRESSBANE GAVER KUNSTGRESSBANE INNDEKNING TIDL.UDEKKA KUNSTGR EGENKAPITALINNSKUDD OF FRA DRIFTSREGNSKAPET SUM BRUTTO INV.UTGIFTER REFUSJON MOMSKOMP INVESTERINGER BEHOV FOR LÅNEFINANSIERING Side9

10 Manuskripter salg udekka Kunstgress tippem gaver momskomp komm.egenandel udekka udekka kap.innsk sum udekka Side10

11 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 033 Anne Helene Espeland Baarøy anne.helene.espeland.baaroy@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 46/14 Kommunestyre SUPPLERINGSVALG - DIVERSE STYREVERV ETTER CAMILLA SAGA Kommunestyrets vedtak fra PS 21/ Camilla Saga får innvilget permanent fritak fra sine styreverv i forstanderskapet i Vegårshei Sparebank, RTA AS og Ubergsmoen industribygg AS fra mars 2014 og ut de periodene hun er valgt inn for. 2. Ordfører får fullmakt til, i samråd med formannskapet, å forespørre kandidater. 3. Oppnevning av nye kandidater foretas av kommunestyret i senere sak. 4. Fritak for Camilla Saga gjelder fra tidspunkt for formell oppnevning av nye kandidater. Side11

12 Vedlegg: Saksfremlegg fra kommunestyre Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Viser til vedlegg. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Rådmannens vurdering: Anne Helene Espeland Baarøy Arkivleder/Konsulent Side12

13 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 033 Anne Helene Espeland Baarøy anne.helene.espeland.baaroy@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyre SØKNAD OM FRITAK FRA DIVERSE STYREVERV Rådmannens innstilling 1. Camilla Saga får innvilget permanent fritak fra sine styreverv i forstanderskapet i Vegårshei Sparebank, RTA AS og Ubergsmoen industribygg AS fra mars 2014 og ut de periodene hun er valgt inn for. 2. Kommunestyret foretar slikt nyvalg/suppleringsvalg for Camilla Saga. Side13

14 Vedlegg: Epost fra Camilla Saga - Søknad om fritak fra styreverv Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Kommuneloven Saksopplysninger: Camilla Saga har søkt om fritak fra sine styreverv i forstanderskapet i Vegårshei sparebank, RTA AS og Ubergsmoen Industribygg AS. Saga har fått ny jobb og hennes nye arbeidsgiver ser helst at de ansatte ikke innehar styreverv. Saga søker derfor permanent fritak fra sitt styreverv i forstanderskapet i Vegårshei Sparebank for resten av perioden , i RTA AS og Ubergsmoen industribygg AS fram til nye valg i juni Kommunelovens 15, nr. 2 sier følgende: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Kommunestyret må derfor tolke bestemmelsen, men i kommentarene til kommuneloven står blant annet følgende: Fritak er betinget av at vedkommende ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Forhold som politisk motgang, endret politisk oppfatning eller utilfredshet med organets arbeid vil imidlertid etter tradisjonell lære som utgangspunkt ikke kunne kvalifisere til fritak. Men etter at man i loven nå også har tatt inn ordet belastning som alternativ til vanskelighet, kan man ikke helt utelukke slike forhold som fritaksgrunn i situasjoner hvor de har ført til helsemessige eller sosiale belastninger for et medlem, jf. NOU 1990: 13 s. 185 hvor det blant annet uttales: Utvalget vil vise til at det kan være usikkert hvor langt begrepet uforholdsmessig vanskelighet rekker og foreslår derfor formuleringen den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å klargjøre at det også kan være andre forhold enn de som er nevnt overfor som kan gjøre det svært vanskelig for en representant å fortsette i vervet, og hvor det derfor kan være rimelig å frita vedkommende. Dersom kommunestyret innvilger fritaket, gjelder reglene i kommunelovens 16 Opprykk og nyvalg blant annet slik: Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer så vidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall.. Varamedlem i Forstanderskapet i Vegårshei sparebank: Aud Torunn Vegerstøl Varamedlem i RTA AS: Lars Simonstad Varamedlem i Ubergsmoen industribygg AS: 1. Per Arnt Nes Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Ikke relevant for saken. Miljømessige konsekvenser: Ikke relevant for saken Side14

15 Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Ikke relevant for saken Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke relevant for saken Konsekvenser for folkehelse: Ikke relevant for saken Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant for saken Rådmannens vurdering: Rådmannen anbefaler kommunestyret å innvilge Camilla Sagas søknad om fritak fra sine styreverv. Rådmannen anbefaler videre kommunestyret å forrykke listen med varamedlemmer tilsvarende, slik at 1. varamedlem i det enkelte styre blir fast medlem. Anne Helene Espeland Baarøy Konsulent/Arkivleder Side15

16 Saksframlegg Dato: Arkivref: /346-2 / 200 Ole Tom Kroken ole.tom.kroken@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 26/14 Formannskap /14 Kommunestyre TERTIALRAPPORT DRIFT 1.TERTIAL Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapporteringen etter 1. tertial til orientering. Med bakgrunn i det som framgår av tertialrapporten, vedtar kommunestyret slike endringer i driftsbudsjettet: Tekst Økte utg./reduserte innt. Reduserte utg./økte innt. Redusert rammetilskudd Økt tilsk.ressurskrevende brukere Økt inntekt momskomp.drift Økt utbytte Agder Energi Reduserte renteutgifter lån Økte innt.ref.renter DDØ Økte innt.ref.avdrag DDØ Økte utgifter NAV ress.kr.bruker Reduserte utgifter forsikring Økte utgifter lønnsoppgjør Reduserte utgifter skulen fruktgrøntordning Økte inntekter barnehager pga økt makspris Økt avsetning disposisjonsfond Sum Vedlegg: Prognose Hovedoversikt budsjett-regnskap tertial Regnskapskommentarer fra økonomisjef ansvar 19 og 90 Enhetenes tertialrapporter Saksopplysninger: Hovedoversikt budsjett-regnskap 2014 viser en merinntekt til fordeling Side16

17 på Kr ,- Mens det er merforbruk på enhetene på Kr ,-(inkludert fellesutgifter, og samhandlingsreformen) - Dette er fordelt slik: 19 Fellsutgifter Politisk aktivitet 0 11 Rådmannens team og stab Enhet for IKT 0 21 Vegårshei skule, SFO og PPT 0 27 Myra og Ubergsmoen barnehager 0 34 Enhet for sosiale tjenester Bo og omsorgsenter Enhet for åpen omsorg/helse Bo og omsorgsenter, kjøkken, vaskeri m.m Enhet for teknisk drift 0 80 Samhandlingsreformen Sum Netto gir dette en merutgift på Kr ,- ( ) I tillegg til endringene på inntektsiden og fellesutgifter foreslås det at merinntekten på ressurskrevende brukere på Kr går til dekning av deler av overskridelsen enheten NAV har på brukeren. Det foreslås også at skulen blir trukket kr i sin ramme som følge av besparelse de får på grunn av frukt og grøntordningen. Tilsvarende foreslås det at barnehagens ramme blir redusert med Kr som følge av økte inntekter de får på grunn av økt makspris. Ellers foreslås det ikke andre budsjettoverføringer til enhetene som har overskridelser. En vurderte å dekke inn overskridelsen staben har som følge av økte utgifter til tilskudd private barnehager. I og med at dette er så usikkert anslag, siden det er nytt telletidspunkt på høsten, ville en vente med en eventuell justering. Dette betyr at det kan avsettes Kr ,- til disposisjonsfond. Avsetning til disposisjonsfond vil etter dette være Kr ,- (Kr fra opprinnelig budsjett og kr fra 1.tertialrapport) Denne ekstra bufferen blir god å ha når en ser de store overskridelsene enhetene rapporterer.alle enhetene har så trange rammer at det skal svært lite til for at budsjettet sprekker ytterligere. Dette betyr at det ikke er rom for å endre kursen, men videreføre/justere ned dagens drift for å komme i balanse ved årets slutt. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Ikke vurdert særskilt i denne saken. Miljømessige konsekvenser: Ikke vurdert særskilt i denne saken. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke vurdert særskilt i denne saken. Konsekvenser for barn/unge: Ikke vurdert særskilt i denne saken. Side17

18 Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke vurdert særskilt i denne saken. Økonomiske konsekvenser: Jfr.saksopplysninger. Rådmannens vurdering: Rådmannen ser med bekymring på enhetenes rapporter. Nesten alle enhetene rapporterer om overforbruk så langt og må redusere forbruket i 2 og 3 tertial for å komme i balanse. Det er lite som skal til før budsjettet sprekker, og det er viktig at alle enhetene har stor fokus på økonomien. Ole Tom Kroken Økonomisjef Saksprotokoll i Formannskap Rådmannen informerte om saken. Votering: Enstemmig Formannskapets vedtak PS 26/ Kommunestyret tar økonomirapporteringen etter 1. tertial til orientering. Med bakgrunn i det som framgår av tertialrapporten, vedtar kommunestyret slike endringer i driftsbudsjettet: Tekst Økte utg./reduserte innt. Reduserte utg./økte innt. Redusert rammetilskudd Økt tilsk. ressurskrevende brukere Økt inntekt momskomp. drift Økt utbytte Agder Energi Reduserte renteutgifter lån Økte innt. ref. renter DDØ Økte innt. ref. avdrag DDØ Økte utgifter NAV ress. kr. bruker Reduserte utgifter forsikring Økte utgifter lønnsoppgjør Reduserte utgifter skulen fruktgrøntordning Økte inntekter barnehager pga økt makspris Økt avsetning disposisjonsfond Sum Side18

19 Prognose 2014 Budsj.14 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd (inkl.samh.ref.2.057) Andre generelle statstilskudd: Kompensasjonstilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekompensasjon skoleanlegg Rentekompensasjon skole - ny ordning Investeringskompensasjon reform ' Tilskudd ressurskrevende tjenester Integreringstilskudd flyktninger Momskompensasjon fra driftsutgifter Momskompensasjon fra investeringsutgifter 0 6 Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinnt. fra langsiktige plasseringer (utviklingsfondet) Renteinnt. fra kortsiktig likviditet Renteinnt. fra formidlingslån/startlån Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renteutgifter på eksisterende gjeld (ekskl. formidl.lån) Renteutgifter på ny gjeld Renteutg. på formidlingslån/startlån Ref.DDØ kommuner andel renter datainv Avdrag på lån Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld Ref.DDØ kommuner andel avdrag datainv Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0 12 Til ubundne avsetninger (disp.fond) Til bundne avsetninger 0 14 Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 0 15 Bruk av ubundne avsetninger (disp.fond) 0 16 Bruk av bundne avsetninger 0 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Finansiering av egenkap.tilskudd i KLP Overføring av momskomp. fra investeringsutgifter 0 20 Til fordeling drift ("kaka") Fellesutg. som fordeles i løpet av året Politisk aktivitet Rådmanns stab og tilskuddsordninger Enhet for IKT Vegårshei skule, SFO og PPT Myra og Ubergsmoen barnehager NAV/sosiale tjenester Side19

20 35 Bo- og omsorgsenter Åpen omsorg Bo- og omsorgsenter; kjøkken, vaskeri, m.m Teknisk drift Stillingsbank 0 80 Samhandlingsreformen Sum fordelt til drift Overskudd/underskudd 0 Strømprognose (årsbudsjett 2014 kr ) Leieinntekter (årsbudsjett 2014 kr ) Årsavgifter vann-kloakk-feiing (årsbusjett 2014 kr ) Sos.hj.+kvalif.st årsbudsj.14 kr ) Private barnehager (årsbudsjett 2014 kr ) Vedlikehold veg (årsbudsjett 2014 kr ) Oppholdsbetaling vbo (årsbudsj.2014 kr ) Sum Side20

21 Mars Februar , utbytte 0 0 anslag andel 0, veg.komm , , Mars Februar Lønn Ref.sp/fp Nto lønn årsvirkn Side21

22 i mindre utgift etter 3 mnd Mars årsvirkn Februar årsvirkn Side22

23 o.sk. datter eierutl. Side23

24 Tertialrapport inntekter til fordeling ansvar 90. PR Skatt og rammetilskudd: Oppdatert prognose fra Telemarksforskning etter nye innbyggertall pr viste en reduksjon i rammetilskudd på kr i forhold til budsjett. Rammetilskuddet ble redusert med Kr som følge av at ordningen med frukt og grønt ble avviklet i skulen. Dette skal gi en tilsvarende besparelse for enhet skule og det foreslås derfor en tilsvarende reduksjon i skulens ramme. I tillegg er maksprisen i barnehagen økt. Rammetilskuddet ble redusert med Kr Dette skal gi en inntektsøkning for barnehagen tilsvarende. Det foreslås derfor tilsvarende reduksjon i barnehagens ramme. Netto reduksjon i rammetilskuddet blir då Kr i forhold til budsjett. Andre generelle tilskudd: Kompensasjonstilskudd Husbanken for utbygging skule og sykehjem-omsorgsbolig ennå usikkert hvordan blir. (Årets tilskudd blir utbetalt i desember). Investeringstilskudd R-97 mottatt 2 av 4.terminer blir som budsjettert. Tilskudd ressurskrevende brukere avhenger av forbruket i 2014, derfor vanskelig å anslå ennå. Men basert på regnskapsforbruk 2013 og nye anslag for 2014 vil vi få en merinntekt på Kr ,-. Dette vil imidlertid bare dekke deler av overskridelsen for en av brukerne som blir utgiftsført på NAV som får en budsjettoverskridelse på Kr ,- Integreringstilskudd flyktninger: Her har vi bare budsjettert med de flyktningene vi hadde pr Vi vil få en ekstrainntekt på de 10 flyktningene som skal komme i Vi får tilskudd for et helt år, uavhengig om de kommer tidlig eller sent på året. Vi får også en utgiftsside som ennå er svært usikker og vil avhenge blant annet av alder på flyktningene. Utgiftene vil være både på NAV, skule og barnehage. Det foreslås derfor at vi avventer med budsjettendring til 2.tertialrapport når vi vet mer om behovet til flyktningene. Det kan likevel slås fast at vi vil få et overskudd på flyktningene i 2014, dette skulle vært avsatt til bruk senere år, men dersom kommunen ikke klarer å komme i balanse på driften, vil en ikke ha anledning til avsette et overskudd på flyktningene til senere år. Momskompensasjonsordning fra driftsutgifter budsjettert med Kr ,- Pr bokført Kr som på årsbasis tilsvarer Kr ,- Momskompensasjonen svinger fra måned til måned og de tre første månedene er størst, men et forsiktig anslag på merinntekt er Kr ,- Renter og gebyrer: Rentenivået har holdt seg på et lågt nivå også så langt i 2014 og mye tyder på at det vil være stabilt ut året. Siden vi har flytende rente på en nokså stor andel av låna, får vi forholdsvis stor besparelse på renteutgiftene, foreløpig ligger vi an til besparelse i forhold til budsjett på Kr ,- I tillegg vil en spare kr i renter på nye lån ved reduksjon/utsettelse av investeringer som fører til redusert lånebehov i Startlåna ser foreløpig ut til å gå i balanse. Foreløpig ser renteinntektene også ut til å bli som budsjettert. Renteinntektene på startlån, vanskelig å anslå ennå, avhenger av når årets startlån blir videreutlånt, foreløpig peker det mot i beste fall balanse. Vegårshei kommune er vertskommune for IKT og alle investeringene blir ført i Vegårshei og lånefinansiert av Vegårshei kommune. De andre kommune får refusjonskrav på renter og avdrag. Siden det ble investert mer i data enn vi anslo i budsjettet i 2013 får vi en økning i refusjon på renter fra DDØ på Kr Avdrag : Side24

25 Avdraga er i balanse, når en korrigerer for redusert lånebehov i investeringsbudsjettet. Kan bli noen små avvik her som følge av at vi har noen annuitetslån i Husbanken, i så fall vil vi få en tilsvarende besparelse/overskridelse på renter. Mens inntektøkningen i refusjon på avdrag fra DDØ blir på Kr Utbytte: Utbytte fra Agder Energi: Kr mer enn budsjettert i driftsregnskapet. Avsetning/Bruk disposisjonsfond: Buffer er budsjettert med Kr ,- Denne bufferen var også tiltenkt brukt deler av til evt.ekstrabehov barnehage fra høsten. Etter at søknadsfristen gikk ut viser det seg at det ikke blir noe ekstrabehov i høst. Overføring til investeringsregnskapet: Avsatt Kr ,- til egenkapitalinnskudd KLP. Regninga kommer seinere på året, men skal ikke utgjøre noe større avvik. Tertialrapport utgifter til fordeling ansvar 19 Opplæring kurs og stipender: Består av utgifter til opplæring på kr ,- Yrkeskadeforsikringer og bygnings inventar og anleggsforsikringer er betalt for hele 2014, når disse blir fordelt ut og noe blir trekt i lønn får vi en besparelse på Kr Avsetning lønnsoppgjør budsjett for 2014 var Kr ,-.som utgjorde 3,10% økning. Følgende er fordelt: Lokale forhandlinger høst 13 Kr (overskridelse ) Endring ordfører/varaordfør (overskridelse 3.000) Lederlønnsforhandlinger (overskridelse ) Rest: Kr Forhandlinger (stipulert) Lokale forhandl.høst (stipulert) Endring ordfører/varaordfør. 2mnd (stipulert) Anslag utgifter lok.forh.kap.5 høst (stipulert) Overskridelse på felles lønnspott Kr (stipulert og svært usikkert tall) Når det gjelder pensjonsutgifter KLP og SPK er det ennå usikkert. Dette vet vi ikke før vi har fått aktuarberegningene ved nyttår. Øremerka midler på kr avsatt til lærlinger som blir fordelt ut på de enhetene som har lærlinger. Pr.dags dato ser ansvar 19 ut til å få en besparelse på Kr ,- Side25

26 TERTIALRAPPORT : POLITISK AKTIVITET ANSVARSNR 10. Økonomirapport pr Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser. Regnskapet viser balanse pr Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse. Pr.dags dato ser det ut som en skal komme i balanse. Konklusjon:Balanse ved årets slutt. Vegårshei Ole Tom Kroken Økonomisjef Side26

27 TERTIALRAPPORT: RÅDMANNSTEAM OG STAB ANSVAR NR 11. Økonomirapport pr Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser. a) Spesiell hjelp viser overskridelse på kr ,- (3 første mnd.) b) Tilskudd til private barnehager beregnes å bli en overskridelse på kr ,- for hele året c) Utbetalt opparbeidede fridager for ansatte kr ,- d) Netto utgjør dette en overskridelse på kr Konklusjon forventet resultat, inkl. nødvendige tiltak for å komme i balanse. a) Behovet for spesiell hjelp til barn i barnehager fra høsten 2014 kan bli mindre, idet behovet endres (bl.a. ved forskyvning til skole) b) Tilskudd til private barnehager har vi liten påvirkning på (års prognose som over) c) Frikjøp av dager har vært nødvendig for å løse oppgaver (ikke innleid vikarer). Reduksjon av kvaliteten på tjenestene og vakanser blir tiltak for å spare lønnsmidler d) Tiltak i punktene a) og c) forventes å redusere overskridelsen 3. En beskrivelse av situasjonen i staben i forhold til overordnet styringskort Rådmannen stab styrer mot måloppnåelse ifht overordnet styringskort Vegårshei Anne-Grete Glemming Kommunalsjef Anne-Grete Glemming Kommunalsjef Side27

28 TERTIALRAPPORT IKT-ENHETEN ANSVAR 13 Økonomirapport pr Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser. Ingen 2. Konklusjon forventet resultat, inkl. nødvendige tiltak for å komme i balanse. IKT-budsjettet er i utgangspunktet stramt, men vi jobber for balanse ved årets slutt. 3. En beskrivelse av situasjonen i enheten i forhold til virksomhetsplan/målekart Driften av datamaskiner og dataløsninger har forløpt tilfredsstillende i perioden. Når det gjelder prosjekter og nye løsninger, jobber vi ihht prioriteringsliste som er godkjent av rådmennene i DDØ. Framdriften på dette arbeidet er i rute. Sykefraværet i 1. kvartal 2014 er ikke tilgjengelig pt, men det har ligget på 1-2% i 2013, og er trolig på samme nivå i første kvartal Enheten jobber aktivt med en omlegging til fagteam og økt oppmøte på Vegårshei ihht plan. Vegårshei Per Erik Bjerke Enhetsleder Side28

29 Resultatenhet Vegårshei skole, SFO og PPT. Ansvarsområde 21 Tertialrapport per Justert etter periodisering budsjett/regnskap, har enheten et overforbruk på kr ,- Pkt.3 Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser Hovedsakelig skyldes dette forholdsvis høyt sykefravær og desto større bruk av nødvendige vikarer. Pkt.4 Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse. Enheten har store utfordringer fremover knyttet til elever med særskilte behov som her bindende enkeltvedtak som vi må forholde oss til. Fra høsten 2014 starter det også elever med særskilte behov som det innenfor dagens ramme ikke er tatt høyde for. (Undertegnede har sendt egen sak til skoleeier vedr. dette tidligere). Undertegnede jobber hardt mot at enheten skal gå i balanse ved årets slutt. Pkt.5 En beskrivelse av situasjonen i enheten i forhold til virksomhetsplan/målekart Odd Arne Eliassen Rektor/enhetsleder Vegårshei skule, sfo og voksenopplæring Side29

30 TERTIALRAPPORT ØKONOMIRAPPORT PR RESULTATENHET: BARNEHAGER ANSVARSOMRÅDE: 27 3 AVVIK SOM FØLGE AV REELLE OVERSKRIDELSER / BESPARELSER: Overforbruk på lønn og sosiale utgifter Reduserte salgs og leie inntekter (oppholdsbetaling / kost ) Besparelse driftsutgifter KR KONKLUSJON / FORVENTET RESULTAT: balanse ved årets slutt Det er små avvik i forhold til budsjett de første 3 mnd. Men det vil bli et større overforbruk på lønn på grunn av etterbetaling av for lite utbetalt lønn i forb.m.møter i perioden Dette utgjør ca kr ,- Det betyr at enheten vil måtte ta inn ca kr resten av året for å balansere. Dette blir en stor utfordring for enheten. 5 BESKRIVELSE AV SITUASJONEN I ENHETEN: Ingen merknader. Enhetsleder er for tiden 50% sykemeldt og rapporten er derfor utarbeidet av økonomisjef Ole Tom Kroken Side30

31 RESULTATENHET NAV/BARNEVERN ANSVARSNR 34 Økonomirapport pr Pkt.3 Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser. Vi har fått ekstra utgifter i forbindelse med ressurskrevende bruker. Dette vil bety en ekstra utgift for enheten på ca kr Kommunen vil få refundert store deler av beløpet. Prosjekt arbeid er utfordrene å budsjettere. Vi er blant avhengig av hvem som er i tiltaket, og føringene som blir gitt på tiltaksmidler fra Staten. Min vurdering er at vi vil gå ca kr i overskudd på prosjektet i 2014 og vi vil således kunne forsvare bruken av denne stillingen. Vi har for tiden ingen på kvalifiseringsstønad. Dersom det fortsetter ut året, vil det bety en besparelse på kr Utgifter knyttet til barnevernsfeltet er vanskelig å si noe om så tidlig i budsjett året, men det vi vet foreløpig, er at vi vil få en regning på kr i tillegg til det som allerede er utgiftsført, Det har vært en økning i støttekontakter den siste tiden, og her vil vi kunne få en ekstrautgift på ca. kr Vi har et overforbruk på økonomisk sosialhjelp årets første 3 måneder, men slik jeg vurderer situasjonen fremover, vil overforbruket ikke fortsette. Pkt.4 Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse. Slik det ser ut pr d.d, ligger enheten ann til et underskudd på ca kr Ser vi bort fra utgiftene knyttet til ressurskrevende bruker, vil enheten gå med et overskudd på ca kr Det er knyttet noe usikkerhet til om prognosene for resten av året er riktige. Tjenesten er i stor grad lovpålagt, noe som betyr at det er vanskelig å styre utgiftene på disse postene. Pkt.5 En beskrivelse av situasjonen i enheten i forhold til virksomhetsplan/målekart Enheten har lavt sykefravær, og har pr d.d nesten ikke sykefravær. Som regnskapet viser, er det stor aktivitet i enheten. Med lav bemanning er det en utfordring å levere gode tjenester på alle de områdene vi er satt til å gjøre dette. Vi har nådd de fleste av målene i målekartet både på kommunal og statlig side. Det kan se ut som vi greier å redusere de månedlige utbetalingene på økonomisk sosialhjelp ut over året, noe som er bra. Det er stort trykk på startlån. Vi vil trolig låne ut noe mindre enn i fjor, men det er grunn til å tro at 2014 også vil være et år med en del utlån. Trond Fjell Side31

32 1.TERIALRAPPORT 2013 RESULTATENHET VEGÅRSHEI BO- OG OMSORGSSENTER ( VBO), ANSVARSNR 35 og 37 Økonomirapport pr VBO:Regnskapet for perioden viser et merforbruk på kr ,- KVR: Regnskapet for perioden viser et merforbruk på kr ,- Pkt.2 Avvik budsjett/regnskap som følge av ekstraordinære hendelser på VBO Merutgifter til personell i tillegg til budsjettert bemanning ca. kr ,- Årsaker: - Flere pasienter innlagt enn budsjettert. Flere pasienter med omfattende rehabiliteringsbehov/medisinsk behandling (også nov. des som blir utgiftsført jan- feb.14) kr ,- Økende omsorg/ tilsyn hos 2 fastboende beboere (også nov. des som blir utgiftsført jan- feb.14) kr ,- - Overtid grunnet flere pasienter og dårlige pasienter: kr ,- - Nye rutiner/ avtaler ved avvikling av høytidsturnus( avtale med tillitsvalgte): Kr ,- Pkt.3 Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser på VBO -Vederlag for opphold: Mindreinntekt kr ,- Årsaker: - Raskere utskrivning fra sykehus som bl.a medfører flere på korttids/ rehabiliteringsopphold ( mindreinntekt i oppholdsbetaling): - Justering av vederlag for oppholdsbetaling) blir foretatt senere på året ( langtidsopphold,g-tilpasset pensjon) - Etteroppgjør for 2013 utføres senere i år Mindreinntekten vederlag antas til ikke å bli større ved årets slutt. Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser på KVR Merforbruk på andre driftsutgifter : kr ,- Årsak: Flere pasienter innlagt på VBO enn budsjettert og raskere inn/ utskrivning av pasienter. Pkt.4 Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse på VBO Etter samtale med økonomisjef er forventet resultat ved årets slutt: Side32

33 Resultatet ved årets slutt er høyst usikkert, da resultatet er avhengig av antall pasienter, og behovet for tjenester/ behandling til den enkelte bruker. Det kan antydes et merforbruk ca. kr ,- hvis behovet for ekstra bemanning fortsetter ut året. Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse på KVR Etter samtale med økonomisjef er forventet resultat ved årets slutt: Balanse Tiltak som gjennomføres for å prøve å redusere medforbruket på VBO og KVR -Bemanningen vurderes kontinuerlig, og minimum hver 14.dag. -Kun helt nødvendig innleie ved fravær -Kun nødvendig innkjøp av utstyr. -Bevisst på å søke refusjon fra NAV og Arbeidslivstjenesten. - Bevisst styring av kvalitet på tjenestene -Ved fravær på renhold, vurderes innleie veldig strengt. - Ved fravær i administrasjonen, unngås vikarinnleie - Den økonomiske situasjonen er drøftet med tillitsvalgte og de ansatte på ulike møter Følgende tiltak har også vært vurdert, men ikke igangsatt, da det enten vurderes som faglig uforsvarlig, eller ikke lar seg gjennomføre i praksis: - Stenge ytterligere 4 senger, og dermed redusere bemanningen - Redusere bemanningen ytterligere på kjøkken, vaskeri, eller renhold - Redusere ytterligere på kvaliteten av tjenesten - Redusere lønnsutgifter ytterligere i administrasjon/støttefunksjon Det har vært vurdert om bemanningen kan reduseres på andre avdelinger på VBO, men pr. d.d er svært lite tilrådelig ut fra faglige kriterier. Det har også vært vurdert å redusere bemanningen ytterligere på KVR, men konsekvensene er da at de ulike avdelingene må stenges ( eks.vaskeri) Pkt.5 En beskrivelse av situasjonen i enheten i forhold til virksomhetsplan m.v. SYKEFRAVÆR 1.kvartal kvartal 2014 Sykefravær VBO 17,3%? Sykefravær KVR. 16.9%? Avvik på VBO og KVR Type avvik 1.kvartal kvartal 2014 Legemiddelhåndtering Pas. og 5 brukerettighetsloven, Kvalitetsforskriftene 13 Andre avvik 15 inklusive avvik 12 kvalitetsf. HMS Vegårshei, Unni M. Johansen Enhetsleder institusjon Side33

34 1.TERTIALRAPPORT: RESULTATENHET ÅPEN OMSORG/HELSE ANSVAR 36 Økonomirapport pr Pkt.2 Avvik budsjett/regnskap som følge av ekstraordinære hendelser. Merutgifter til personell, inkludert overtid/forskyvninger og lønn også natt, til bruker med stort behov ca ,- Pkt.3 Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser: Annen vikar til møter med TV, annen møtevirksomhet internt og eksternt i kommunen, ,- kr Pkt.4 Konklusjon forventet resultat, inkl. nødvendige tiltak for å komme i balanse. Regnskapstall med korrigeringer pr : Et mer forbruk på ,- kr Fremskrevne regnskapstall for 2014, se under: Merforbruk på ca ,- kr Besparelse, se under ,- kr Forventa merutgifter på : - Merforbruk til brukere med ekstra behov, arbeides med tiltak for reduksjon siste - 8 måneder vha velferdsteknologi, ca kr ,- - Anslag annen vikar, til møter med TV, faste ansatte i eksterne møteformer /overtid, kr ,- kr - Voksende sykefravær i enheten, Tiltak for balanse: 1. Helsesøster stilling tilbake til helsesøsterfunksjonen. Gjennomføring utsettes til 1.april, besparelse ca kr ,- 2. Teamsykepleierstilling utsettes inntil videre, besparelse pr mnd ca kr ,- 3. Dagtilbud demens planlagt oppstart 1. mars. Utsettelse, besparelse etter 1. mars, ca ,- pr mnd. 4. Andre stillings økninger igangsatt (ambulerende vaktmester, hverdagsrehabilitering) 5. Besparelse avvente ansettelse av oppsagt/vakant stilling 30 % to måneder, kr ,- Forventa merforbruk: ,- kr Sykefravær i enheten: kv 2013: Langtid: 13,22 % Kortid: 4,52 % Enheten har dessverre ikke tall fra 1. kvartal 2014 Vegårshei Anne Marie Isaksen Enhetsleder Åpen omsorg/helse Side34

35 TERTIALSRAPPORT : RESULTATENHET TEKNISK DRIFT ANSVAR NR 62. Økonomirapport pr Pkt.3 Avvik som følge av reelle overskridelser/besparelser. Prognosen for vegvedlikehold viser en overskridelse på Kr ,- Den forutsetter at det ikke kommer snø før nyttår. Driftsutgifter på hallen viser en overskridelse på Kr ,- som skyldes måking av tak. Det er også vært nødvendig å måke tak på sykehjemmet og andre kommunale bygg. Dette har ført til at vedlikeholdsbudsjettet for de fleste bygg er oppbrukt. Pkt.4 Konklusjon forventet resultat, inkl.nødvendige tiltak for å komme i balanse. Pr viser regnskapet en overskridelse på Kr En regner med at det er mulig å hente inn kr ,- av dette. Konklusjon: Kr i underskudd ved årets slutt Pkt.5 En beskrivelse av situasjonen i enheten i forhold til virksomhetsplan m.v. Ingen merknader. Vegårshei Knut Nærdal Enhetsleder Side35

36 Saksframlegg Dato: Arkivref: /247-2 / Q10 Liv Kristin Strand liv.strand@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 27/14 Formannskap /14 Kommunestyre FYLKESVEIER I AUST-AGDER. FORSLAG TIL INNDELING I FUNKSJONSKLASSER, SAMT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER. Rådmannens innstilling, alternativ 1: Vegårshei kommune gir en høringsuttalelse til Aust-Agder fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveier Forslag til funksjonsklasser og retningslinjer av Hovedpunktene i høringsuttalelsen er som følger: Strekninger på fylkesveiene 414, 416 og 417 som er foreslått i funksjonsklasse C, bør settes i klasse B (På fv. 414: Ubergsmoen X 415 Myra, på fv. 416: Myra X 414 Risør grense og på fv. 417: Bråten X 416 Gjerstad grense) Strekningen Moland X 414 Espelandsmyr er foreslått i funksjonsklasse E, og bør settes i klasse D. Kommunen mener at de kriteriene som foreslås lagt til grunn ved prioritering av tiltak på fylkesveiene er gode. Det ønskes imidlertid at det i tillegg tas med et kriterium som kan vekte kommuner med tanke på tidsintervall/størrelse på tildeling til kommunenes egne, prioriterte tiltak. Administrasjonen gis ansvaret for å oversende høringsuttalelsen til Aust-Agder fylkeskommune, med tilhørende begrunnelse gitt i saksframlegget. Rådmannens innstilling, alternativ 2: Vegårshei kommune stiller seg bak Aust-Agder fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveier Forslag til funksjonsklasser og retningslinjer av , og ser ikke behov for å komme med noen høringsuttalelse til forslaget. Saksprotokoll i Formannskap John Geir Smeland, AP, stilte spørsmål ved sin habilitet, p.g.a. sitt arbeidsforhold i Statens vegvesen. Et enstemmig formannskap erklærte Smeland som habil i denne høringssaken. Side36

37 Ordfører informerte om saken og la fram forslag til tilleggsformuleringer. Det var enighet om at administrasjonen skriver forslag til høringsuttalelse som sendes fylket og behandles i etterkant av kommunestyret. Votering: Enstemmig Formannskapets vedtak PS 27/ Vegårshei kommune gir en høringsuttalelse til Aust-Agder fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveier Forslag til funksjonsklasser og retningslinjer av Hovedpunktene i høringsuttalelsen er som følger: Strekninger på fylkesveiene 414, 416 og 417 som er foreslått i funksjonsklasse C, bør settes i klasse B (På fv. 414: Ubergsmoen X 415 Myra, på fv. 416: Myra X 414 Risør grense og på fv. 417: Bråten X 416 Gjerstad grense) Strekningen Moland X 414 Espelandsmyr er foreslått i funksjonsklasse E, og bør settes i klasse D. Kommunen mener at de kriteriene som foreslås lagt til grunn ved prioritering av tiltak på fylkesveiene er gode. Det ønskes imidlertid at det i tillegg tas med et kriterium som kan vekte kommuner med tanke på tidsintervall/størrelse på tildeling til kommunenes egne, prioriterte tiltak. Administrasjonen gis ansvaret for å oversende høringsuttalelsen til Aust-Agder fylkeskommune, med tilhørende begrunnelse gitt i saksframlegget. Side37

38 Vedlegg: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune av , som inneholder følgende: Følgebrevet Utskrift av fylkesutvalgets behandling i sak 14/33 Kommunevis liste over fylkesveier med forslag til funksjonsklasse Kart med lenke, Saksopplysninger: Kort om bakgrunn: Aust-Agder fylkeskommune utarbeider Handlingsprogram for fylkesveier, med siste versjon gjeldende fra Alle kommuner ble i 2013 bedt om å spille inn sine egne prioriterte tiltak på fylkesveiene i sitt område, og Vegårshei kommune gjorde så i brev av Der ble bl.a. følgende trafikksikkerhetstiltak spilt inn: Prioritet 1: Uberg bru på fylkesvei 415. Prioritet 2: gs-vei til Moland på fylkesvei 414. Fylkestinget behandlet Handlingsprogram for fylkesveier i møte , og vedtok bl.a. følgende: Fylkestinget ser behovet for at det lages retningslinjer for investeringer på Fylkesvegnettet, og ber om at det utarbeides forslag til retningslinjer som legges frem for fylkestinget til godkjennelse i juni Handlingsprogram for utarbeides deretter i tråd med vedtatte retningslinjer. Dermed mottok kommunen det vedlagte brevet fra fylkeskommunen, der et forslag til inndeling av fylkesveiene i funksjonsklasser, samt forslag til retningslinjer for prioriteringer er sendt kommunen for uttalelse. Til selve saken: Saken er godt opplyst i saksframlegget til fylkesutvalget som ligger vedlagt. Hensikten med det foreliggende forslaget til inndeling og prioritering av fylkesveiene, er å få en mer forutsigbar og hensiktsmessig inndeling av fylkesveinettet i forhold til prioriteringer av investeringer i nye tiltak, samt til drift og vedlikehold. Behovet for utbedringer som kommuner har meldt inn, har kostnader som er vesentlig større enn fylkeskommunens økonomiske rammer. Objektive kriterier som grunnlag for prioritering vil kunne gi mer forutsigbarhet. Sakset fra saksframlegget til fylkesutvalget: Funksjonsinndeling av fylkesveinettet skal gi kunnskap som kan benyttes til en helhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet. Funksjonsinndelinga skal legges til grunn ved vurdering av behov for standard som bredde, kurvatur o.s.v på ulike vegstrekninger. Den skal også være grunnlag for prioriteringer av drifts- og vedlikeholdstiltak og investeringer i handlingsprogrammet. Ved langsiktig planlegging og dimensjonering av innsatsen på fylkesvegnettet skal funksjonsklassene legges til grunn. Fylkesveiene er i forslaget delt inn i 5 funksjonsklasser (A-E), der klasse A er nasjonale hovedveier og klasse E er lokale adkomstveier. I tillegg til at alle fylkesveiene sorteres i funksjonsklasser, er det også foreslått en del andre kriterier som det skal legges vekt på når tiltak på veiene skal prioriteres. Disse er delt inn i kriterier for prioritering av generelle tiltak på veiene, og kriterier for prioritering av gang- og sykkelveiprosjekter på veiene. Se side 4 i saksframlegget til fylkesutvalget. Fylkesveiene på Vegårshei er delt inn i klasser slik man ser på kartet som kan lenkes fra hjemmesida til fylkeskommunen, og på den vedlagte, kommunevise lista. Side38

39 Funksjonsklasser i vår kommune, og forslag til endringer: Fylkesveiene i Vegårshei er greit inndelt i funksjonsklasser etter de oppsatte kriteriene, med noen unntak som presiseres nedenfor. Disse strekningene bør settes opp en funksjonsklasse på bakgrunn av både dagens situasjon og framtidig utvikling. Strekninger på fylkesveiene 414, 416 og 417 som er foreslått i funksjonsklasse C, bør heves til klasse B: På fv. 414: Ubergsmoen X 415 Myra På fv. 416: Myra X 414 Risør grense På fv. 417: Bråten X 416 Gjerstad grense Dette begrunnes med at disse strekningene brukes som omkjøringsruter ved stengt E18, et behov som også vil øke når man i framtiden også får midtdeler på E18 til Akland. I tillegg er strekningene et svært viktig og overordnet transportnett for både næringsliv og et økende antall innbyggere. Det siste er sterkt vektlagt av politikerne i samfunnsdelen i den nye Kommuneplanen for Strekningen Moland X 414 Espelandsmyr er foreslått i funksjonsklasse E, og bør heves til klasse D. Dette begrunnes hovedsakelig på bakgrunn av to forhold: På fylkesveien sørover mot Seland er det noen veldig bratte bakker som kan skape problemer for større kjøretøy vinterstid. Da er det naturlig at disse bruker den aktuelle strekningen ved omkjøring via Myra. Både Vegårshei kommune og Vegårshei ski- og aktivitetssenter har planer om næringsutvikling i Molandsdalen, og i den forbindelse vil bruken av veistrekningen øke. Disse planene synliggjøres i den nylig vedtatte Kommuneplanen for Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Det står mye om temaet under punktene 3.8 og 3.9 i kommuneplanen (Samfunnssikkerhet og Kommunikasjon, infrastruktur og kommunal bygningsmasse). Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for barn/unge: Om kommunens prioriterte trafikksikkerhetstiltak på fylkesveier kan bli gjennomført, vil det ha stor positiv betydning for myke trafikanter. Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke direkte nå. Konsekvenser for folkehelse: Ikke aktuell problemstilling. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling om det ikke fra politisk hold ønskes å ta imot fylkeskommunens invitasjon til å gå sammen om et spleiselag for å få gjennomført gode tiltak på fylkesveiene. Rådmannens vurdering: Rådmannen vil understreke at det er viktig for kommunen å uttale seg om fylkeskommunens forslag til inndeling av fylkesveiene i funksjonsklasser, samt forslag til retningslinjer for prioritering av midler til tiltak. Inndelingen og retningslinjene vil sannsynligvis få stor betydning for hvilke tiltak som vil få prioritet i framtiden. Side39

40 Rådmannen vil anbefale at kommunen spiller inn et ønske og behov for at de veistrekningene i kommunen som er nevnt i saksframlegget, blir plassert i en høyere funksjonsklasse. Rådmannen mener at det er saklige og gode grunner for et slikt ønske. De kriteriene som skal tillegges vekt i tillegg til veienes plassering i funksjonsklasser, er gode. Slike kriterier vil imidlertid ofte føre til at tiltak i tett befolkede områder vil bli prioritert foran gode tiltak i landkommunene. Det har man sett på tildelingene de siste årene, der Vegårshei ikke får gjennomslag for gode og viktige trafikksikkerhetstiltak på sentrale steder i egen kommune. Dermed anbefaler rådmannen at det også tas inn et kriterium som kan vektes sammen med de eksisterende kriteriene, et kriterium som går på hvor lenge et tiltak har blitt spilt inn til handlingsprogrammet og/eller størrelsen på midler til enkeltkommuner over tid. Rett og slett et kriterium som også tar hensyn til geografisk fordeling av midlene i fylket. Regionplan Agder 2020 legger jo vekt på at utvikling og det gode liv skal gjelde for alle regioner, både by og land. Rådmannen anbefaler forslag til vedtak, alternativ 1. Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring Side40

41 Fra: Thorsen, Leiv Dato: :05:59 Til: Postmottak; Birkenes kommune; Bygland kommune; Bykle kommune; Evje og Hornnes kommune; Postmottak Froland; Postmottak; GK.OSS; Iveland kommune; Lillesand kommune; RIS.Felles.Postmottak; Postmottak Tvedestrand; Valle kommune; kommune, Vegårshei; Postmottak Åmli Kopi: Solberg Glenn; Smeland John Geir; Stormyr John Kristian; Sentralarkivet Tittel: FYLKESVEIER I AUSTAGDER. FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER M.V. - HØRING Til kommunene i Aust-Agder. Vedlagt følger: - Brev om overnevnte - Utskrift av fylkesutvalgets sak 14/33 - Liste over forslag om inndeling av fylkesveier i funksjonsklasser - Samt link til kart som viser funksjonsinndelingen. Frist for å komme med merknader/innspill er satt til 10. mai Vennlig hilsen Leiv Egil Thorsen aust-agder fylkeskommune seksjonsleder samferdselsseksjonen leiv.egil.thorsen@austagderfk.no tlf Side41

42 Side42

43 Side43

44 Dato: Arkivref: / /2014 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Leiv Egil Thorsen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/33 Fylkesutvalget HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEIER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER OG RETNINGSLINJER. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget vedtar å sende forslag til funksjonsdeling av fylkesveinettet samt forslag til kriterier for prioritering i handlingsprogrammet til kommunene for uttalelse. Behandling i fylkesutvalget : Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Side44 1

45 2. SAMMENDRAG Det er utarbeidet forslag til retningslinjer for prioritering av tiltak på fylkeveinettet. Alle fylkesveiene er vurdert og det foreslås å dele inn fylkesveiene i 4 funksjonsklasser etter gitte kriterier. Det er utarbeidet kart som viser forslag til funksjonsklasser. Det er også utarbeidet forslag til tema som bør legges tilgrunn for prioritering av tiltak. Fylkesrådmannen anbefaler at forslagene sendes på høring før de vedtas. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget behandlet forslag til handlingsprogram for fylkesveiene i møte 10. desember 2013 (sak 13/51). Fylkestinget vedtok bl.a. følgende: Fylkestinget ser behovet for at det lages retningslinjer for investeringer på fylkesvegnettet, og ber om at det utarbeides forslag til retningslinjer som legges frem for fylkestinget til godkjennelse i juni Handlingsprogram for utarbeides deretter i tråd med vedtatte retningslinjer. Fylkesutvalget gis fullmakt til å sende forslag til retningslinjer på høring. 3.1 PROBLEMSTILLINGER Det er 1566 km fylkesveier i Aust-Agder. Fylkevegene har ulik standard og ulik funksjon. Det er registrert store behov for utbedringer. Behov for utbedringer som kommuner og andre har meldt inn, har kostnader som er vesentlig større enn det fylkeskommunen har muligheter til å følge opp. Objektive kriterier som grunnlag for prioritering vil kunne gi noe mer forutsigbarhet. Fylkesveinettet består av mange veier som har varierende trafikkmengde og standard. Årsdøgntrafikken (ÅDT) varierer fra 50 på sidevegnettet og opp til på de mest trafikkerte strekningene. Noen veier fremstår som boliggater, noen veier fremstår som bygdeveier som ender opp i gårdstun, mens andre veier binder regioner og landsdelen sammen. Det betyr at noen vegstrekninger er viktigere enn andre sett ut fra et regionalt perspektiv. En prioritering av vegnettet kan gjøres ut fra ulike kriterier, som trafikkmengde, vegstandard, næringslivets bruk og vegen sin rolle som bindeledd mellom ulike knutepunkt i fylket. I det følgende er det foreslått en inndeling i funksjonsklasser. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Funksjonsinndeling av fylkesveinettet skal gi kunnskap som kan benyttes til en helhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet. Funksjonsinndelinga skal legges til grunn ved vurdering av behov for standard som bredde kurvatur o.s.v på ulike vegstrekninger. De skal også være grunnlag for prioriteringer av drifts- og vedlikeholdstiltak og investeringer i handlingsprogrammet. Ved langsiktig planlegging og dimensjonering av innsatsen på fylkesvegnettet skal funksjonsklassene legges tilgrunn. Side45

46 Forslag til inndeling av veier etter funksjon: Veifunksjon A. Nasjonale hovedveier B. Regionale hovedveier C. Lokale hovedveier D. Lokale samleveier E. Lokale adkomstveier Kriterier Alle riksveier (inkl. ramper, armer og rundkjøringer). Veier med regional funksjon, overordnet/regional betydning, viktige veier for næringslivet, viktige omkjøringsruter, sammenhengende transportruter. Sammen med riksveiene utgjør disse et overordnet transportnett. Disse veiene har den største andelen lange reiser (over 50 km). Veier med viktig lokal, men også en viss regional, funksjon hvor hovedfunksjonen er viktige forbindelsesveier mellom funksjonsklasse A og B samt forbindelse til områdesentra og lokalsentra. Også disse veiene brukes av trafikk med lange reise, men reiselengden er i hovedsak kortere enn fo klasse B. Hovedveier/-gater i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse C. I funksjonsklasse D vil det være en blanding av enkeltveier og kortere sammenhengende ruter. Viktigste forbindelse til næringsområder og til eller mellom mindre lokalsentra og grendesentra. Disse veiene har også en samlefunksjon for trafikk til eller fra veier i funksjonsklasse B og C. Samleveier i byer og tettsteder hører også med i funksjonsklasse D. Veier som kan være samleveier, men som mest domineres av adkomst til boliger og virksomheter langs disse veiene. Transportfunksjonen er underordnet, veien ansees kun å ha lokal funksjon. Funksjonsinndelingen av fylkesveinettet er basert på et sett av kriterier: Reiselengde og transport. Stor andel lange reiser (fjerntrafikk) og veier som er viktige for regionalt og nasjonalt næringsliv, vil gi høy funksjonsklasse. Der to veier i utgangspunktet er like, kan trafikkmengden være avgjørende for om veiene kommer i samme klasse. Veg med stor andel lange reise indikerer en viktig transportfunksjon. Sammenheng mellom region- og kommunesentre, gjennomgangsveger Vegsamband mellom kommunesenter og veg med funksjonsklasse A eller B bør minst ha funksjonsklasse C. Befolkningskonsentrasjoner Tettsteder, bygder og grender skal minst ha en vegforbindelse med funksjonsklasse D til veg med høyere funksjonsklasse. Det samme gjelder befolkningskonsentrasjoner av en viss betydning. Vegtetthet I områder med mange veger er det lettere å gradere vegnettet i flere nivå, dvs. prioritere mellom en eller flere parallelle vegstrekninger. I spredtbygde områder er det færre veger og hver veg har en blanding av transport- og adkomstfunksjon. På grunnlag av dette kan en større del av vegene i et område med høy vegtetthet graderes i lavere funksjonsklasse enn i spredtbygde områder. Side46

47 Vegens funksjon i det nasjonale veinettet. Det er tatt hensyn til vegens funksjon på andre sida av fylkesgensa, samt trafikkbelastning. Spesielle hensyn, omkjøringsveger/beredskap. Veger som er definert eller har funksjon som omkjøringsveg for nasjonale hovedveger skal minst ha funksjonsklasse D. I vurderinga skal det legges til grunn om det er alternative veger og om omkjøringsvegene har god nok driftog vedlikeholdsstandard til å kunne ta imot reiksvegtrafikk ved uønska hendelser. I det følgende er det foreslått kriterier som bør legges til grunn ved prioritering av tiltak: Prioritering av tiltak på fylkesveg, generelt Vegens funksjon; lokalveg, samleveg, regionalveg Trafikkmengde; Årsdøgntrafikk Ulykkesituasjon Fremkommelighet Prioritering av GSV prosjekter på fylkesveg : Vegens funksjon Om det finnes tilbud til myke trafikanter i dag Om strekningen er skoleveg (herunder avstand på 2 og 4 kilometer) Potensialet for at gående og syklende vil benytte tilbudet (bosettingsmønster) Viktige målpunkter (skole-fritid) Potensialet for økt trafikksikkerhet og trygghet Fartsnivå Manglende sammenheng i dagens gang- og sykkelvegnett Ulykkessituasjon 5. DIALOG OG SAMARBEID MED KOMMUNENE Det er gjennom kommunens arealplanlegging at det fattes vedtak som har konsekvenser for fylkesvegnettet. Fylkeskommunen må gi klare uttalelser til hva kommunene må legge til grunn for utvikling av fylkesveinettet. Forventninger til kommunene: I overordnet planlegging må kommunene prioritere en arealbruk som bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivløsninger og øke bruken av gang- og sykkelveier. Når kommunene godkjenner nye utbyggingsområder eller nyetableringer som genererer behov for nye tiltak på fylkesveier, skal det stilles rekkefølgekrav som sikrer at økte behov på fylkesveinettet ferdigstilles samtidig med utbyggingene. Enkeltboliger må ikke godkjennes der tilfredsstillende trafikksikkerhet ikke oppnås. Trygge snuplasser for buss og foreldrekjøring ved skolene er et skoleeieransvar uavhengig av om det er fylkesveg eller kommunal veg. Side47

48 I planlegging av større utbyggingsområder skal det planlegges for gode kollektivløsninger. 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at forslag til funksjonsinndeling samt kriterier for prioritering av tiltak sendes på høring til kommunene. Kart som viser fylkesvegenes funksjonsklasse kan hentes på: Side48

49 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV.NR ARENDAL KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 21 STENKLEV XRV420-INGEBORGDALEN E 22 VIADUKTEN X410-SONGE X410 E 24 HAVSTAD X410-GAMLE SONGEVEI E 25 LANGSÆ XRV420-MYRENE XRV42 E 35 ENGENE XRV420-VESSØY (GRIMSTAD KOM.) VESSØY-FEVIK E 42 STOA-XE18-FROLAND GRENSE B 121 STRENGEREID XRV410-GODERSTAD XEV18 (TVEDESTRAND KOM.) 122 LØVØYA XFV410-XFV127 XFV 127-BOTA BRYGGE C D E 123 VÅJE XEV18-KVERNVOLLEN D 124 DALEN XEV18-SALTRØD XRV410 D 125 TVEITE-SMALSUND E 126 EYDEHAVN XRV410-BUKKEVIK KAI C 127 VATNEBU XRV410- KILSUND D 128 HAREBAKKEN XEV18- MYRAXFv 129 MYRAXFv 129 -TVEITEN D E 129 MYRA-VIGA E 130 BJØRKA-MIDTSTØL E 131 MØREFJÆR-HAUGEREID E 132 HELLE XRV410-GUNNARSBO E 133 TJENNIMELLOM-HELLEHEIA E 134 JORKJEND-BREIVIK E 135 SALTRØD XRV410-SKIBVIK-BLØTMYR XRV410 E 136 BRÅVIK-KALVESUND E 137 STAUBØ-HOLMESUND E 1 Side49

50 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV.NR ARENDAL KOMMUNE FORTS. FUNKSJONSKLASSE 138 BORÅS XRV410-VATNEBU XRV 410 E 139 ØVRE GARTHA-NEDRE GARTHA E 140 BROVOLL-RØYDALSBEKKEN E 141 LONGUM XEV18-X VEG SAGBRUK (CA. 100m) X VEG SAGBRUK-BJORNES E 161 FURRE BRU-OVELANDSDALEN (FROLAND KOM.) D 171 STOA XRV42-BJORBEKK C 172 BJORBEKK-OMHOLT-LØDDESØL FURRE BRU X FV161 FURRE BRU - BJELLAND 173 RYKENE XRV407-LØDDESØL ARM TIL RYKENE D E E 174 LIBRU XRV42-RISE XRV408 D 175 BRÅSTAD XRV42-OMHOLT E 176 BRÅSTA XRV42-MYRA D 177 NEDENES XRV420-TINGSTVEIT E 178 NATVIG XRV420-ASDAL XRV407 D 179 SKARPNES XRV420-SKARPNESTANGEN E 180 NATVIG XRV420-NEDENES XRV420 E 181 LINDTVEIT XRV408-LINDTVEIT E 182 HELLE XRV407-KLIDNINGSKLEV E 183 STRØMMEN XRV407-VESTRE STRØMSBU E 184 LIBRU XRV42-ASSEV E 185 RISE XRV408-RISE STASJON D 191 PUSNES XRV409-ØVRE FÆRVIK XRV409 E 192 NEDRE FÆRVIK XFV409-XFV192 SANDUM-HEFTE XRV409 D E 2 Side50

51 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV.NR ARENDAL FORTS. FUNKSJONSKLASSE 193 KONGSHAMN- XFV194 XFV194-ØYNA D E 194 KVIA-SKARE E 195 SKARE-SKARESTRANDA E 196 LOFTSTAD XRV409-ALVE E 197 NISSEDAL XRV409-VÅKSNES E 198 ROLIGHETEN XRV409-STEINA E 199 KNEKKEN XRV409-BRATTEKLEIV XFV191 E 201 SANDUM-HOVE D 202 HOLTET XRV409-TYBAKKKEN XRV409 E 211 STRØMMEN XRV420-XFV211-KOLBJØRNSVIK KOLBJØRNSVIK-SANDVIGEN D E 212 HIS XRV420-HIS KRK.-KOLBJØRNSVIK D 213 HIS KRK.-HAVSØY BRYGGE E 214 HIS KRK.-RENNEBAKKEN D 215 WILLUMSTAD XRV420- KOMM.VEG UTNES E KOMM.VEG UTNES HIS KRK 216 HIS VEST XRV420-TANGEN E 407 STRØMMEN XFV420-GRIMSTAD GRENSE C 408 RYKENEX407-FROLAND GRENSE C 409 KRØGENE KONGSHAMN D HOLTET - SKILSØ 410 TVEDESTRAND GRENSE-NESKIL BRUXFV126 NESKILBRUXFV126 HAREBAKKENXE18 C B 420 STØLENXE18 LANGSÆXFV410 LANGSÆXFV410 GRIMSTAD GRENSE C B 3 Side51

52 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV.NR GRIMSTAD KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 31 RISDAL XEV18-BERGEMOEN INDUSTRIOMRÅDE 31 BERGEMOENXRV420-BEISLAND D 32 BAKKEN XRV404-LANDVIK KRK. D 33 SPEDALEN XEV18-KROSSEN KROSSEN-GJÆRBRØNDEN XFV 54 GJÆRBRØNDEN-BAKKEN 34 BIE XRV420-FJÆRE KRK.-LUNDE XRV407 E 35 FEVIKTOPPEN XFV50 XFV50 - ENGENE 36 SKIFTENES XRV404-LANGEMYR D 37 HOMBOR XEV18-ENGE TORV ENGE TORV-OMRE XEV18 38 ENGE-KISTVIK D 39 BRATTÅSEN-BUFJORD E 40 JORTVEIT-ESPEVIK E 41 MOLLAND XEV18-STØLE E 56 TØNNEVOLD XRV420-LANGEMYR D GJERDEBRØNNEN XF54 RISDAL XF31 44 REDDAL-DOKKEDAL E 55 KROKEN-TØRVOLT E 46 VIKKILEN XFV420-RØNNES D 47 VESTERLED XRV420-LANGEMYRJORDET LANGEMYRJORDT-MOLLAND XFV FRIVOLL-KIRKEENGA-ØYGARDSDALEN XRV SØM-HASLATANGEN E 50 VESSØY XRV420-VESSØY D 51 BIRKETVEIT-KVIKSHAUG D 52 LIA-NILSSEVOLD E 4 D D E D D E E D E D D Side52

53 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. GRIMSTAD KOMMUNE FORTS 53 LIA XFV407XFV 53 KVIKSHAUG KIKSHAUG-LUNDE XRV ØYGARDSDALEN XEV18 GJERDEBRØNNEN N XF GRENSE BIRKENES KOM. XFV31 XFV31-GRØSLE XRV XE18-SKIFTENESXFV36 SKIFTENESXFV36 BIRKENES GRENSE 407 ARENDAL GRENSE-VIKXFV420 C 420 ARENDAL GRENSE- ØYGARDSDALXRV420 B FV. NR FUNKSJONSKLASSE LILLESAND KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 221 INDRE ÅRSNES XRV401- RIBE XFV222 XFV222-ULVØYSUND 222 RIBE-HÆSTAD D 223 HELLENES-LANGHOLMSUND E 224 HESTHAGEN-OMLANDSNES E 225 EIDJORD XRV401-OPSENG E 226 HØVÅG XRV401-BLIKSUND E 227 ØRSLAND XRV401-KROSSEN E E D D D E C D D E 228 HOLTEVEIEN XRV401-GRANDAL TREVARE GRANDAL TREVARE-KJØPMANSVIK E 229 TRØE XEV18-ÅBÅLL (BIRKELAND KOM.) D 230 FJELLDALSSTRAND-BJELLAND E 231 KLEIVSMOEN XEV18-GLAMSLAND E 232 SANGEREID XEV18-BREKKESTØ D 233 SKUGGEVIKSLETTA XEV18-SKUGGEVIK E 234 BORKEDALEN XEV18-FURULUNDEN E 235 BORKEDALEN XEV18-SENTRUM XRV402 C 5 Side53

54 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. LILLESAND KOMMUNE FORTS. FUNKSJONSKLASSE 236 SENTRUM XRV402-SOLHEIMSVEGEN X VESTREGT.-Ø.TINGSAKER XEV18 C 237 NEDRE TINGSAKER-HEIDAL XEV18 E 238 ÅLEBEKK-BREIVIK E 240 HELDAL XEV18-FRYDENTOPP 241 LANGDALSTJENN-DYVIK E 401 VESTRE VALLESVERDxRV420 V-A GRENSE 402 ØVRE TINGSAKER BIRKENES GRENSE B FV.NR. BIRKENES KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 36 SKIFTENES XRV404- FROLAND GRENSE D E C 42 FROLANDM KOM. GRENSE-E/H KOM. GRENSE B 229 ÅBALL XRV41-TRØE XEV18 (LILLESAND) D 251 ÅRDALEN XRV41-GRIMSTAD KOM. GRENSE D 252 MOLLESTAD XRV41- TRONGEDAL TRONGEDAL- OGGEVATEN XRV405 D 253 FISKETJØNN-ERKLEIV VEST-AGDER GR. E 254 URDALEN - VEST-AGDER GR. E 255 HØIGILTSMOEN N-HØIGILTSMOEN S.XRV41 E 256 BIRKELAND XRV402-JORDBRUNA XRV402 E 257 BIRKELAND XRV41-REPSTAD E 258 TEINEFOSS-FLAKK E 259 MYRVANG-TJØNNTVEIT E 260 HEREFOSS XRV41-ØYNAHEIA- E 261 TRONGEDAL-VEST-AGDER GR. D 291 IVELAND GRENSE ENGESLANDXFV405 E 6 Side54

55 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. BIRKENES KOMMUNE FORTS FUNKSJONSKLASSE 402 LILLESAND GR. BIRKELANDXRV41 B 404 GRENSE GRIMSTAD KOM.-SØRE HEREFOSS D 405 GRENSE IVELAND KOM-VEGUSDALXFV42 D 406 SENUMSTAD-STEMLONA D FV.NR IVELAND KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 291 IVELAND XRV403-KOMMUNEHUSET KOMMUNEHUSET- XFV292 XFV242-BIRKENES GRENSE 292 STOLPEMYR- ROGDEVOLLEN ROGDEVOLLEN - lauvland C D E E 293 IVEDAL XRV403-VATNESTRØM XRV405 E 294 FOSSTVEIT-ERETVEIT E 295 SKAIÅ XRV403-VEST-AGDER GRENSE E 403 V-A GRENSE-XFV291 XFV291 GRENSE E/H KOMMUNE C D 405 V-A GRENSE BIRKENES KOM. GRENSE D FV.NR VALLE KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 45 ROTMOXRV.9 TELEM. GRENSE C 330 DALE XRV9-SKIPTEBEKKEN NB! IKKE OVER KALLEFOSS BRUER. SKIPTEBEKKEN-XRV9 VED KALLEFOSS E 331 HARSTADBERGET XRV9-VALLE BRU XRV9 E 332 SKAGEN XRV9-KÅSLAND E 333 HOVET-KROKAN E 334 HOLTESVINGEN-BROKKE MED ARM TIL HÅMÅRSVINGEN-XFV337 E 335 HOMME XRV9 SYD-HOMME XRV9 NORD E 7 Side55

56 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. VALLE KOMMUNE FORTS FUNKSJONSKLASSE 336 VALLE SKOLE XRV9-VALLE SENTRUM VALLE SENTRUM-XRV9 E D 337 NOMELAND XRV9-VEST-AGDER GR. D FV.NR GJERSTAD KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 71 EGDDALEN XFV418-XFV80 KONGSNES XFV80-TELEMARK GRENSE C D 73 KROSEN- AUSLAND E 74 TVEITANE-MELÅS E 75 FRIKIRKA -AUSLANDSHAUGEN E 76 SUNDEBRU XRV418-TELEMARK GR. C 77 FIANE XEV18-BROKELAND E 78 FIANE XEV18-EIKELAND E 80 KONGSNES - GUNNESTAD E 81 ØSTERHOLT SYD-HOLTE E 417 RENSTØLXFV418 VEGÅRSHEI GRENSE C 418 RISØR GRENSE EGDDALENXFV71 C FV. ÅMLI KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 92 STORBRUA XRV415-UFSVATN (VEGÅRSHEI KOM.) 271 JAVENESMOEN XRV41-NESVATN TELEMARK GR. E D 272 BÅS XRV413-DALE D 273 MOSBERG XRV415-FLATEN E 274 VALLEKILEN XRV415-ÅMFOSS BRU D 275 VALLE-TVEIT E 276 ØY XRV41-TELEMARK GR. D 277 ÅMFOSS BRU VEST-GJØVLAND AVKJØRSEL E 8 Side56

57 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FVNR. ÅMLI KOMMUNE FORTS. FUNKSJONSKLASSE 278 SOLÅS XRV41- ÅMLI SENT.-ÅMLI XRV41 NORD D 412 HOVDE BRUXFV415 NELAUG STASJON D 413 FROLAND GRENSE BÅSXFV272 BÅSXFV272 - DØLEMO 415 VEGÅRSHEI GRENSE RISLANDSFETAXRV41 E D B FV. BYKLE KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 341 HOVDEN XRV9-SKISENTERET E 342 TVERRVEGEN XRV9-GRØNEMYR XRV9 E FV. NR VEGÅRSHEI KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 91 HØL XRV414-XLEIRSTED XLEIRSTED-XKV KIL XKV KIL-SELAND XFV SELÅSVASSENDEN XRV415-STORBRUA XFV415 (ÅMLI KOM.) D E D E 93 MOLAND XRV414-ESPELANDSMYR E 94 SUNDET-ØYGARDSLIA E 95 SVINVIKA XRV415-VÅJE E 414 UBERGSMOENX415 MYRA MYRA HØLXF91 C D 415 TVEDESTRAND GRENSE ÅMLI GRENSE B 416 MYRAXFV414 RISØR GRENSE C 417 GJERSTAD GRENSE BRÅTENXFV 416 C FV. RISØR KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 1 LAGET X411-FIE D 2 MOENSMYRENE X416-MOEN E 9 Side57

58 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. RISØR KOMMUNE FORTS. FUNKSJONSKLASSE 3 AKLAND XEV18-SONGE XEV18 (TVEDESTRAND KOM.) E 4 VORMLI XEV18-KVERNVIK BRUK E 5 SØNDELED XEV18-STEINHVELVBRU ØST E 5 ØST STEINHVELVBRU -HASÅSMYR E 6 SØNDELED KAI- SJÅVÅG E 7 HØDNEBØKILEN-RØYSLAND E 8 FRYDENDAL XRV416-KRAGSGT XRV416 E 9 TRONDAL XRV416-FRYDENDAL XRV416 E 10 AKLAND XEV18-RØED XRV416 E 11 SAUVIKA-SONGE XEV18(TV. KOMMUNE.) E 12 HOPESTRAND-NIPE E 351 SØNDELED TELEMARK GRENSE D 411 BOSVIKX416-TVEDESTRAND GRENSE D 416 VEGÅRSHEI GRENSE AKLAND AKLAND RISØR SENTRUM RKJ. RISØR SENTRUM RKJ.- RISØR HAVN C B E 418 AKLAND - GJERSTAD GRENSE C FV. TVEDESTRAND KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 1 LAGET XRV411-FIE (RISØR KOM.) D 3 SONGE XEV18-AKLAND XEV18 (RISØR KOM.) E 11 KLODVIKA XEV18- SAUVIKA E 101 LAGET XRV411-TVEITE D 102 BERGENDAL XRV411-GJEVING KAI D 103 GJEVING-RISØYA E 104 NES VERK XRV415-ROSSELAND E 10 Side58

59 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. TVEDESTRAND KOMMUNE FORTS FUNKSJONSKLASSE 105 LUNDE -SKJERKHOLT E 106 SANDVAD -FOSSTVEIT E 107 DYPVÅG XRV411-NORMANNVIK E 108 STØRDAL XRV411-REINSFJELL E 109 EIBO XFV411 X FV410 - SNARSUND BRU X FV410-SANDVIKA KAI -EIDBO E D 110 DALANE-HAGEFJORD KAI D 111 GODERSTAD XEV18-HOLT KIRKE E 112 FIANE XFV415-XGANGDALEN XGANGDALEN-LILLEGÅRD E 113 LUNDE XEV18-AMTMANNSVINGEN XFV410 C 121 GODDERSTAD XEV18-STRENGEREID XFV410 (ARENDAL KOM.) C 151 NES VERK XFV415-FROLAND GRENSE D 410 RØMYRXE18 TVEDESTRANDXFV411 TVEDESTRANDX411 ARENDAL GRENSE 411 RISØR GRENSE-EIDBOXFV109 EIDBOXFV109 TVEDESTRANDXFV410 B C D C 415 FIANESVINGENXE18 VEGÅRSHEI GRENSE B FV. NR EVJE OG HORNNES KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 42 BIRKENES KOM. GRENSE- EVJE X RV 9 HORNNESXRV.9 VEST-AGDER GRENSE B 292 GALTELAND XFV42-ROGDEVOLLEN E 301 MOISUND XRV9 - ABUSLAND E 302 DÅSNES XRV9-VEST-AGDER GR. D 303 EVJE XRV9-KROSSEN KROSSEN-FENNEFOSS XRV9 D E 11 Side59

60 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. EVJE OG HORNNES KOMMUNE FORTS FUNKSJONSKLASSE 304 KROSSEN STORSTRAUMEN XR9 D 305 GULLSMEDMOEN-BYGLANDSFJORD D 306 EVJE KIRKE XRV9-GAUTESTAD D 307 VERKSMOEN XRV9-EVJEMOEN EVJEMOEN-BJORÅ D E 308 VEG GJENNOM MOISUND E 309 KLEPP XRV419-VÅNNE E 310 HORNNES XRV9-DÅSNES XRV9 E 311 DÅSNES-FENNEFOSS XRV9 E 312 EVJE SYD XFV42 - EVJE NORDXFV42 EVJE NORDXFV42-KIRKE C E 403 IVELAND GRENSE HORNESUNDXRV9 D 419 HANNÅSMOENXRV9 KLEPPXFV309 E FV. FROLAND KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 36 GRIMSTAD GRENSE-LANGEMYR D 42 ARENDAL KOM. GRENSE BIRKENES KOM GRENSE B 151 BLAKSTAD XFV42-TVEDESTRAND GRENSE D 152 OSEDALEN XRV42-LØVJOMÅS LØVJOMÅS-OLAND D E 153 HURV-LYNGROT E 154 BLAKSTADHEIA XFV42- GULLKNAPP D 155 BLAKSTAD XFV42-NESET XFV42 E 156 MJØLHUSMOEN-RISLAND E 157 PRESTKLEIVA-EVENSTAD GÅRD E 158 SKARSBRU - VESTRE DALE E 12 Side60

61 FYLKESVEIER I AUST-AGDER FORSLAG TIL FUNKSJONSKLASSER DAT FV NR. FROLAND KOMMUNE FORTS FUNKSJONSKLASSE 159 ØSTRE DALE-LØVJOMÅS E 161 OVELANDSDALEN XFV42-FURRE BRU D 162 TREKLEIVA X42-KLEIVENE X42 E 163 VASSENDEN XRV42-KVERVE E 164 MJÅLAND XRV42-BUFLATEN E 260 MJÅVATN XRV42-ØYNAHEIA D 408 ARENDAL GRENSE-BLAKSTAD XFV42 C 413 MYKLANDSDALENXFV42 ÅMLI GRENSE E FV.NR BYGLAND KOMMUNE FUNKSJONSKLASSE 304 GULLSMEDMOEN-FRØYRAK- STORSTRAUMEN XRV9 D 305 BYGLANDSFJORD XRV9-GULLSMEDMOEN D 321 GRENDI XRV9-HOVSTAD E 322 BYGLAND XRV9-JORDALSBØ M/ARM TIL XRV9 E 323 ELINGSTJØNN XRV9- -OSE XRV9 D 324 AUSTADNESET-HEISTAD E 13 Side61

62 Vegårshei kommune Myra 4985 Vegårshei Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Bankkontonr.: Organisasjonsnr.: Aust-Agder fylkeskommune v/leiv Egil Thorsen Postboks 788 Stoa Dato: ARENDAL Vår ref: 2014/247-4 Deres ref: Saksbehandler: Liv Kristin Strand Tlf FYLKESVEIER I AUST-AGDER. FORSLAG TIL INNDELING I FUNKSJONSKLASSER SAMT FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Det vises til brev fra Aust-Agder fylkeskommune av , angående høring av forslaget til inndeling av fylkesveiene i funksjonsklasser, samt forslag til retningslinjer for prioritering. Frist for å komme med innspill til forslaget er satt til , og dette er innspillet fra Vegårshei kommune. Saken ble behandlet av formannskapet som PS 27/14, og følgende ble enstemmig vedtatt: Vegårshei kommune gir en høringsuttalelse til Aust-Agder fylkeskommunes Handlingsprogram for fylkesveier Forslag til funksjonsklasser og retningslinjer av Hovedpunktene i høringsuttalelsen er som følger: Strekninger på fylkesveiene 414, 416 og 417 som er foreslått i funksjonsklasse C, bør settes i klasse B (På fv. 414: Ubergsmoen X 415 Myra, på fv. 416: Myra X 414 Risør grense og på fv. 417: Bråten X 416 Gjerstad grense) Strekningen Moland X 414 Espelandsmyr er foreslått i funksjonsklasse E, og bør settes i klasse D. Kommunen mener at de kriteriene som foreslås lagt til grunn ved prioritering av tiltak på fylkesveiene er gode. Det ønskes imidlertid at det i tillegg tas med et kriterium som kan vekte kommuner med tanke på tidsintervall/størrelse på tildeling til kommunenes egne, prioriterte tiltak. Kommunestyret vil også peke på at en finner det naturlig at gjennomgangsveien Presteveien fra Vegårshei (KV206) til Gjerstad (KV600) omklassifiseres til Fylkesvei, jfr. vårt brev til fylkeskommunen av Administrasjonen gis ansvaret for å oversende høringsuttalelsen til Aust-Agder fylkeskommune, med tilhørende begrunnelse gitt i saksframlegget. Begrunnelse for kulepunkt 1: Disse strekningene brukes som omkjøringsruter ved stengt E18, et behov som også vil øke når man i framtiden får midtdeler på E18 til Akland. I tillegg er strekningene et svært viktig og Side62

63 Side 2 av 2 overordnet transportnett for både næringsliv og et økende antall innbyggere. Det siste er sterkt vektlagt av politikerne i samfunnsdelen i den nye Kommuneplanen for Begrunnelse for kulepunkt 2: På fylkesveien sørover mot Seland er det noen veldig bratte bakker som kan skape problemer for større kjøretøy vinterstid. Da er det naturlig at disse bruker den aktuelle strekningen ved omkjøring via Myra. Både Vegårshei kommune og Vegårshei ski- og aktivitetssenter har planer om næringsutvikling i Molandsdalen, og i den forbindelse vil bruken og betydningen av veistrekningen øke. Disse planene synliggjøres i den nylig vedtatte Kommuneplanen for Begrunnelse for kulepunkt 3: De kriteriene som skal tillegges vekt i tillegg til veienes plassering i funksjonsklasser, er gode. Slike kriterier vil imidlertid ofte føre til at tiltak i tett befolkede områder vil bli prioritert foran gode tiltak i landkommunene. Det har man sett på tildelingene de siste årene, der Vegårshei ikke får gjennomslag for gode og viktige trafikksikkerhetstiltak på sentrale steder i egen kommune. Det anbefales dermed at det også tas inn et kriterium som kan vektes sammen med de foreslåtte kriteriene, et kriterium som går på hvor lenge et tiltak har blitt spilt inn til handlingsprogrammet og/eller størrelsen på midler til enkeltkommuner over tid. Rett og slett et kriterium som også tar hensyn til geografisk fordeling av midlene i fylket. Det er vesentlig at ikke inndeling i funksjonsklasser og retningslinjene i neste omgang brukes som argument for å konsentrere bevilgninger og tiltak til vei kun i folkerike områder. Fylkeskommunen har et ansvar for HELE fylket, og det må gjenspeiles i Handlingsplan for fylkesveier i årene som kommer. Begrunnelse til kulepunkt 4: Kommunen finner det naturlig å minne på denne uavklarte saken også her, da det gjelder inndeling av fylkesveier. Det henvises ellers til brev til fylkeskommunen av Denne høringssaken skal også behandles i Vegårshei kommunestyre , og det tas dermed forbehold om vedtakets ordlyd der. Kommunestyrets endelige vedtak vil bli ettersendt. Med vennlig hilsen Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring Rådmannens stab Side63

64 Saksframlegg Dato: Arkivref: /821-8 / D11 Liv Kristin Strand liv.strand@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 49/14 Kommunestyre VEGÅRSHEI SKI- OG AKTIVITETSSENTER FORPROSJEKT (AVKLARING AV VIDERE MULIGHETER FOR UTVIKLING AV VSA MED BÅDE VINTER- OG SOMMERAKTIVITETER) Rådmannens innstilling Vegårshei kommune tar rapporten fra forprosjektet til etterretning, og støtter prosjektgruppas forslag til videre håndtering av saken slik: 1. Rapporten legges til grunn for videre arbeid for styret i VSA. 2. Det jobbes videre med avklaringer og informasjon på følgende områder: Hoppsporten - rekruttering og satsing fra klubber og krets, herunder vurdering av muligheten for og hensiktsmessigheten av etablering av en regional hoppgruppe. Treningssenter videre sonderinger for å avklare realisme i mulig etablering. Muligheter for samarbeid med en eller flere kommuner om finansiering med sikte på å utløse 30% ekstra spillemidler. Arealmessige forhold grunnerverv eller leieavtaler. Hvilke muligheter har vi, og hva er VSA best tjent med? Eventuelle forutsetninger som VSA sine eiere mener bør eller skal ligge til grunn i den videre prosessen. Finansieringsplan (søknader til forskjellige instanser). 3. Informasjon vedr. punkt 2 avgis løpende til VSA sine eiere. 4. Avgjørelse om å gå videre med et hovedprosjekt fattes på generalforsamling i VSA, eventuell ekstraordinær generalforsamling. Side64

65 Vedlegg: Rapport fra forprosjekt med vedlegg, Vegårshei ski- og aktivitetssenter, (rapport offisielt presentert på Fjellheim ) Saksopplysninger: Kort bakgrunn: I 2011 avdekket man et omfattende rehabiliteringsbehov av Molandsbakken, og i det videre arbeidet med hva man skulle gjøre med denne utfordringen kom ideen om å etablere Sørlandets hoppsenter opp. I denne sammenheng har man imidlertid også hatt fokus på mulighetene for utvikling av andre aktiviteter i Vegårshei ski- og aktivitetssenter (VSA). Den forprosjektrapporten som foreligger tar derfor også for seg andre aktiviteter enn bare et mulig framtidig regionalt hoppsenter på Vegårshei (se rapporten som gir en god beskrivelse av hele prosjektet). Målet har vært å se på mulighetene for generell videreutvikling av VSA utover den opprinnelige hoppsenterideen. Forprosjektet har vært drevet av en bredt sammensatt prosjektgruppe, ledet av VSA sin egen styreleder, og styret i VSA vedtok i april 2013 gruppas mandat (s. 7 i rapporten). Forprosjektet skal gjøre det mulig for VSA sine eiere å vurdere hvorvidt en skal gå videre med et hovedprosjekt, enten direkte eller etter ytterligere avklaringer av forhold som forprosjektet ikke har hatt mulighet eller mandat til å sjekke ut. Forankring: Det er gitt positive signaler fra viktige aktører både lokalt, regionalt og nasjonalt, til ideen om å videreutvikle VSA som et regionalt idretts- og aktivitetssenter: Vegårshei idrettslag Arendal slalåmklubb Friluftsrådet Sør Vegårshei kommune Agder og Rogaland skikrets (både hovedstyret og hoppkomiteen) Østre Agder Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder Norges Skiforbund Kritiske suksessfaktorer: Prosjektgruppa er overbevist om at videreutvikling av VSA som regionalt senter for idrett og friluftsliv har solid forankring både lokalt og regionalt. En slik satsing er i tråd med det Vegårshei står for som lokalsamfunn, og det kommunen er kjent for utad. Tre områder har i prosessen blitt trukket fram som risikofaktorer, alle tre handler om utviklingen av et regionalt hoppsenter. Disse må bli tatt på alvor, og handler kort oppsummert om disse punktene: Hoppinteressen. Det må dokumenteres vilje til planmessig satsing på rekruttering. Dugnad, både i anleggsperioden og i løpende drift. Det må bygges opp en egen dugnadsorganisasjon med tanke på anleggsperioden, og lønnet bemanning må fortsatt utgjøre stammen i daglig drift. Økonomi. Prosjektet er et stort løft, mange krefter må bidra for å få gjennomført investeringer innenfor en forsvarlig ramme. Prosjektet må forankres regionalt. I tillegg tilføres prosjektet midler gjennom spillemiddelordningen og momskompensasjonsordningen, samt at dugnadsverdien er regnet inn i beløpet for samlet investeringsbehov. Se kapittel 6 i rapporten for mer inngående informasjon om økonomi og dugnad. Side65

66 Prosjektgruppas hovedkonklusjoner: 1. Prosjektgruppa vil anbefale VSA at en videre prosess inneholder planer for et regionalt hoppsenter. Det er i første rekke en slik satsing som innebærer mulighet for et større lokalt og regionalt løft. 2. Beslutningsgrunnlaget må kvalitetssikres. 3. En utvikling av VSA i tråd med anbefalingene er et fornuftig strategisk valg både for kommunen og regionen. Det vil bygge opp under Vegårshei sitt allerede gode renommé som idrettskommune, og gi regionale gevinster i forhold til folkehelse, trivsel, sunn aktivitet og idrett. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Under temaet Friluftsliv, idrett og kultur er et av målene å stimulere utviklinger av anlegg og områder tilknyttet idretts- og friluftsaktiviteter. Et av suksesskriteriene for å oppnå dette er å støtte videreutvikling av VSA som anlegg for hopp, ski, langrenn og annen skileik og aktiviteter. Under temaet Næringsliv er et av målene å være en aktiv tilrettelegger for næringsutvikling. Et av suksesskriteriene er å utvikle et attraktivt og sterkt sentrum i kommunen. Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for barn/unge: På sikt vil en slik utvikling av VSA som senter for idrett og aktiviteter ha stor positiv betydning for barn og unge lokalt og regionalt. Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for folkehelse: På sikt vil en slik utvikling av VSA som senter for idrett og aktiviteter ha stor positiv betydning for folkehelsen både for innbyggerne i egen kommune og i hele regionen. Økonomiske konsekvenser: På dette tidspunktet er ikke økonomiske konsekvenser for kommunen et tema. Nå er det snakk om eventuelt å arbeide videre med viktige forutsetninger, også økonomiske, slik at man på et seinere tidspunkt kan ta et endelig valg om eventuell satsing på et utviklingsprosjekt i regi av VSA. Rådmannens vurdering: Vegårshei kommune har bidratt økonomisk til gjennomføringen av forprosjektet, og med gode folk inn i prosjektgruppa. Rådmannen har vært meget positiv til at prosjektet ble gjennomført, og ser av rapporten at prosjektgruppa har arbeidet svært godt med mandatet den fikk fra styret i VSA. Forprosjektrapporten behandler mange viktige tema i forbindelse med utviklingsprosjektet, og rådmannen slutter seg til gruppas hovedkonklusjon om at en utvikling av VSA i tråd med rapportens beskrivelse, er et godt valg både for kommunen og regionen. Det er imidlertid slik at det ennå mangler en del avklaringer på strategiske punkt, bl.a. når det gjelder økonomi og hoppsportens eget bidrag til utvikling. Rapporten legger et meget godt grunnlag for å jobbe videre med de kritiske suksessfaktorene, slik at VSA kan få et solid beslutningsgrunnlag for en seinere avgjørelse om endelig veivalg for framtida. Det legges kun fram ett forslag til vedtak, som bygger på prosjektgruppas eget forslag til videre vedtak i VSA, se rapporten punkt 9.3. Side66

67 Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring Side67

68 FORPROSJEKT Rapport fra forprosjekt - avklaring av videre muligheter for utvikling av VSA med både vinter- og sommer-aktiviteter. Side68 1

69 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG OPPSTART 1.1. Bakgrunn 1.2. Sonderinger 2. FORPROSJEKTET - KORT BESKRIVELSE 2.1. Nedsettelse av prosjektgruppe mandat 2.2. Arbeidsgruppe 2.3. Formell organisering 2.4. Arbeid, møter og aktiviteter 2.5. Prosjektmål - kort beskrivelse 3. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG FRAMDRIFTSPLAN 3.1. Beslutningspunkter 3.2. Oppfølging 3.3. Framdriftsplan 4. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 4.1. Kritiske suksessfaktorer 4.2. Kvalitetssikring 5. KONKRETE FORSLAG TIL UTVIKLING AV VSA 5.1. Hovedspørsmål 5.2. Hoppsenter andres erfaringer 5.3. Tilbakeblikk 5.4. Sommeraktiviteter og fasiliteter 5.5. Vinteraktiviteter og fasiliteter 5.6. Treningssenter 5.7. Overnatting 5.8. Rehabilitering av Fjellheim 6. ØKONOMI 6.1. Investeringsbudsjett 6.2. Driftsbudsjett 6.3. Dugnad 6.4. Økonomiske bidragsytere 7. LOKALE OG REGIONALE EFFEKTER 7.1. Effekter av en investering på 50 mill 7.2. Folkehelse, trivsel, miljø og tilflytting 8. ANDRE FORHOLD 8.1. Reguleringsplan for området 8.2. Trafikksikkerhetstiltak 8.3. Grunnerverv eller festekontrakt 8.4. Organisasjonsformer 8.5. Spillemidler 8.6. Næringsutvikling 9. OPPSUMMERING OG GRUPPAS KONKLUSJONER 9.1. Oppsummering - hovedpunkter 9.2. Prosjektgruppas hovedkonklusjoner 9.3. Forslag til vedtak til generalforsamlinga i VSA Vedlegg, se side 35 Side69 2

70 1. BAKGRUNN OG OPPSTART 1.1 Bakgrunn Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter AS, VSA, eier og driver en rekke anlegg i og rundt kommunesenteret Myra i Vegårshei i Aust-Agder. Anleggene her er først og fremst knyttet til skisport som langrenn, skiskyting og alpint. Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter har gjennom mange år utviklet aktiviteter, anlegg og bygg som skal driftes og vedlikeholdes. Målet er å legge til rette for mest mulig aktivitet og størst mulig trivsel for folk i hele regionen. Anlegget har også en K90 hoppbakke, Molandsbakken. Denne har vært brukt bl.a. til Norgesmesterskap og Norgescup-renn. Molandsbakken, med stillas, hopp, tribuner og trapper er i trekonstruksjon og ble bygget rundt På 1980-tallet ble stillaset forlenget og i 1994 ble det arrangert NM i Hopp Normalbakke her. Det har tidligere vært planer om å etablere et anlegg med flere mindre rekrutteringsbakker. Side70 3

71 I 2011 fikk en kroner til å legge porselensspor i overrennet i bakken. I den forbindelse ønsket VSA, som eier av bakken, en bygningsmessig tilstandsrapport om bakken før en brukte penger på opprusting. Rapporten avdekket et omfattende rehabiliteringsbehov. Det ble da igangsatt en prosess for å vurdere hva som kan sikre videre drift av hoppbakken og unngå en total sanering av anlegget. I denne prosessen kom ideen om å etablere Sørlandet hoppsenter opp, hvor 90-metersbakken inngår som en av flere bakker i et landsdelshoppsenter. Dette ut fra erkjennelsen om at det og bare å sitte med en K-90 bakke gir et for smalt tilbud og gagner verken VSA eller hoppsporten sportslig eller økonomisk Vegårsheis geografiske plassering i forhold til Rogaland, Agder og Telemark, samt kommunens naturgitte forhold, gir en strategisk unik mulighet til å etablere et landsdelshoppsenter. Det forutsetter imidlertid vilje lokalt, regionalt og nasjonalt; både i idrettsbevegelsen (VIL, idrettskrets/skikrets og Norges skiforbund) og hos offentlige aktører (kommune, fylkeskommune og statlige regionale og nasjonale myndigheter). VSA har vært i kontinuerlig utvikling de årene selskapet har eksistert og har etter hvert opparbeidet et anlegg som brukes av aktive og andre langt utover kommunens grenser. Styret i VSA valgte derfor å se situasjonen med stengt hoppbakke som mulighet for videre utvikling snarere enn et problem. I forbindelse med arbeidet med hoppbakken kom også ideen opp om å se nærmere på andre aktiviteter i VSA. I mandatet for prosjektgruppa som ble nedsatt av styret i VSA AS, heter det bl.a.: Vurdere aktuelle idrettsgrener og aktiviteter knyttet til folkehelse og friluftsformål til brukere av VSA sine aktivitetsområder. Hele mandatet er inntatt i kap. 2. Den forprosjektrapport som her foreligger tar derfor også for seg andre aktiviteter enn bare et mulig fremtidig regionalt Sørlandet Hoppsenter på Vegårshei. Side71 4

72 1.2 Sonderinger For å sondere muligheter, støtte og interesse for ideen om et hoppsenter, ble det tatt kontakter med lokale og regionale aktører samt skiforbundet sentralt på vårparten Signaler fra disse møtene viste at det var stor vilje til å se nærmere på ideen om å videreutvikle VSA som regionalt idretts- og aktivitetssenter. Agder og Rogaland skikrets sin hoppkomite vedtok i mai 2012 følgende: Hoppkomiteen i Agder og Rogaland Skikrets oppfordrer til at Molandsbakken består og at Vegårshei ski og aktivitetssenter lager et forprosjekt for videre utvikling av anlegget. Hovedstyret i Agder og Rogaland Skikrets fulgte senere opp dette vedtaket. Styret for Østre Agder vedtok følgende uttalelse: Styret for Østre Agder stiller seg bak foreløpige planer om etablering av hoppsenter på Vegårshei. Prosjektet er i tråd med mål og skisserte virkemidler i Regionplan Agder 2020 Østre Agder består av kommunene: Arendal, Grimstad, Froland, Åmli, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, og Vegårshei. Befaring i Molandsbakken november 2012: I november 2012 ble det avholdt en befaring i Molandsbakken med representanter for Norges skiforbund, Vegårshei kommune, VIL, fylkesmannen og fylkeskommunen mfl. I en oppsummering etter møtet skriver Norges skiforbund (Vedlegg 1) at «Molandsbakken har et stort potensial som et viktig regionanlegg for området». Videre viser de til at Orkdal idrettslag sitt flerbruksanlegg Knyken vil være modell for anlegg som skiforbundet vil satse på fremover. Her er samlokalisering og flerbruksmuligheter av anlegg og maskiner helt sentralt for å sikre driften av anlegget. Fylkesmann, fylkesordfører og fylkesvaraordfører samt Norges Skiforbund v/ Claes Brede Bråten ga positive tilbakemeldinger for videre utvikling av prosjektet. Side72 5

73 Vedtak fra årsmøte i Vegårshei idrettslag, 27. februar 2013: Vegårshei idrettslag stiller seg positiv og støtter en mulighetsstudie med tanke på fremtidig utbygging og utvidelse av VSA området. Det gjelder både i forhold til hopp, alpin og andre aktiviteter, både sommer og vinter, sett i et lengre perspektiv (byggetrinn). Leder i Arendal Slalåmklubb uttaler følgende april 2014: «Vi i Arendal Slalåmklubb ser på VSA som vårt hjemmeanlegg, og ønsker langsiktighet i bruk og tilknytning. Utvikling av anlegget med ny nedfart og nytt trekk vil gi oss muligheter til å gi tilbud til flere barn og unge. Vi bidrar gjerne med dugnadshjelp i anleggsperioden.» Vedlegg 5: Referat fra telefonsamtale med leder i klubben, Camilla Koch Christensen Friluftsrådet Sør, kommer med følgende innspill: «Med Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter sin sentrale plassering i forhold til skolen, bosetting, næringsliv og offentlige tjenester ser vi det som spesielt viktig at VSA utvikles som helårs aktivitetssenter og tilrettelegges med tanke på fysisk aktivitet for barn, ungdom, voksne og eldre.» Se vedlegg 6 Vegårshei kommune støtter forprosjektet og har bevilget kroner til å jobbe videre med dette. Videreutvikling av VSA er tatt inn i tekstdelen i kommuneplanen og hensyntatt i arealdelen. Planen ble rullert med endelig vedtak i kommunestyret i februar I forbindelse med sonderingene kom det også fram skepsis og motforestillinger til prosjektet. Skepsisen rettet seg primært til forhold knyttet til økonomi; særlig på driftssiden, dugnadsforpliktelser og om hvorvidt det er grunnlag for drift av et hoppanlegg i en region som opplever minkende deltakelse og interesse for hoppsport. Til det siste ble det bemerket at noe av målet med anlegget nettopp er å få opp interessen for hoppsporten. Det ble gitt klare føringer fra VSA sine eiere og øvrige aktører om at en skulle gå videre med et forprosjekt. Side73 6

74 2. FORPROSJEKTET - KORT BESKRIVELSE 2.1 Nedsettelse av prosjektgruppe for forstudie - mandat På bakgrunn av forhåndssonderingene nedsatte styret i VSA en prosjektgruppe våren Medlemmer har vært: Kjell Asbjørn Straum (leder), styreleder i VSA Aud Vegerstøl, sekretær - daglig leder i VSA Kjetil Torp, ordfører Vegårshei kommune Lars Bakken, Vegårshei Idrettslag (VIL) Sigbjørn Bråtane, VSA (Agder- og Rogaland Skikrets) Torleiv Momrak, rådgiver i Aust-Agder fylkeskommune Svein Lien, organisasjonssjef i Aust Agder Idrettskrets I tillegg har Liv Strand, næringsrådgiver i Vegårshei, vært med på noen møter. Litt ut i prosessen gikk prosjektmedarbeider Gunhild Voie inn som innleid sekretær. Styret i VSA AS har sammen med arbeidsgruppa gjennomgått utkast til mandat for arbeidet. De har presisert at en ønsker at forprosjektet også skal vurdere andre aktiviteter knyttet opp mot VSA i tillegg til et hoppsenter. Det gjelder både sommer- og vinteraktiviteter. Styret i VSA vedtok i april 2013 følgende mandat for prosjektgruppa: 1. Vurdere aktuelle idrettsgrener og aktiviteter knyttet til folkehelse og friluftsformål til brukere av VSA sine aktivitetsområder. 2. Vurdere anleggsarbeid som må utføres for å tilrettelegge for aktiviteter innenfor den enkelte idrettsgren. 3. Vurdere muligheter for næringsaktivitet i forbindelse med utbyggingen og næringsaktiviteter i forbindelse med driften. 4. Kartlegge potensielle økonomiske bidragsytere til utbyggingen og så langt som mulig innhente signaler/informasjon fra bidragsytere som på varig basis kan sikre driften. 5. Vurdere mengden dugnadsinnsats i anleggsperioden og i drift. 6. Vurdere mulige organisasjonsformer i anleggstiden og i driften. En vil se av rapporten at prosjektgruppa ikke har svart uttømmende eller detaljert på alle 6 punkter i mandatet. En mener likevel vi har svart på det som er viktig i forhold til videre fremdrift. 2.2 Arbeidsgruppe Prosjektgruppa nedsatte en arbeidsgruppe bestående av Kjell Asbjørn Straum, Aud Vegerstøl og Gunhild Voie (innleid som prosjektmedarbeider). Etter hvert ble også ordfører Kjetil Torp bedt om å tiltre gruppa for å sikre kontakt med kommunen som største eier i VSA. Side74 7

75 2.3. Formell organisering Prosjekteier er VSA A/S, med følgende eierstruktur; Vegårshei Kommune 1525 aksjer Vegårshei Idrettslag 1250 aksjer Aust-Agder Næringsselskap 1250 aksjer Aust-Agder Skikrets 255 aksjer Prosjektgruppa rapporterer til styret i VSA. Samtlige eierinteresser er representert i prosjektgruppa. Arbeidsgruppa rapporterer til prosjektgruppa Prosjektmedarbeider er hovedansvarlig for koordinering av løpende arbeid og framdrift Arbeid, møter og aktiviteter Her er en oversikt over hovedaktiviteter i prosjektperioden: - 10 møter i prosjektgruppa - 12 møter i arbeidsgruppa - Befaringer i eget anlegg med Skiforbundet og entreprenører - Befaring i Lierberget v/ Hamar februar Dialog og møter i forbindelse med rullering av kommuneplanen 2.5. Prosjektmål - kort beskrivelse Målet med forprosjektet er som nevnt over å se på muligheter for generell videreutvikling av VSA utover den opprinnelige hoppsenterideen. Prosjektmålene er konkretisert i mandatet. Forprosjektet skal gjøre det mulig for VSA sine eiere å vurdere hvorvidt en skal gå videre med et hovedprosjekt, enten direkte, eller etter ytterligere avklaringer av forhold forprosjektet ikke har hatt mulighet eller mandat til å sjekke ut. Det siste anses av prosjektgruppa som mest tjenlig og realistisk. Arbeid med utvikling og ny-satsing handler om rasjonelle avgjørelser og risikovurdering, men også om at nye tanker må modnes og bearbeides over tid. Målet er et endelig vedtak om videre satsing som; - styrker og utvikler VSA - er økonomisk og praktisk bærekraftig - bidrar til forebygging og folkehelse i vid forstand - gir et godt og attraktivt idretts- og aktivitets-tilbud til hele regionen - bidrar til å realisere målene i Regionplan Agder bidrar til lokal og regional næringsutvikling Side75 8

76 3. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG FRAMDRIFTSPLAN 3.1 Beslutningspunkter Forprosjektet avsluttes forut for ordinær generalforsamling i VSA mai 2014 med en innstilling til vedtak ovenfor styret i VSA. 3.2 Oppfølging Dersom styret, og deretter generalforsamlingen i VSA A/S, fatter vedtak i henhold til forslag fra prosjektgruppa jobbes det videre med avklaringer på enkeltområder. Det blir da opp til styret i VSA å avgjøre hvordan dette arbeidet skal håndteres, og av hvem. 3.3 Framdriftsplan Det viktigste i prosessen fremover er at en har godt grunnlag for å gjøre vurderinger og deretter beslutninger som er forankret hos dem som vil være involvert i det videre arbeidet. Det gjelder i forhold til VSA AS, Vegårshei kommune, Vegårshei idrettslag, idrettskrets/skikrets, nabokommuner, regionale organer, mfl. Et «landsdelssenter», som et helårs hoppsenter faktisk vil være, bør forankres i andre fylker / kommuner i andre fylker, og også i nasjonale idrettsorganer. Det er derfor helt avgjørende at en i tiden fremover fra ferdigstillelse av forprosjektrapporten og frem mot beslutning om et eventuelt hovedprosjekt bruker god tid på å forankre prosessen og ideen om et Sørlandet hoppsenter. Side76 9

77 4. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Prosjektgruppa er overbevist om at videreutvikling av VSA som regionalt senter for idrett og friluftsliv har solid forankring både lokalt og regionalt. En slik satsing er i tråd med det Vegårshei står for som lokalsamfunn, og det kommunen er kjent for utad. Dessuten vi bygger videre på et selskap som har drevet godt og planmessig over tid, og har vist evne og vilje til å håndtere utfordringer. 4.1 Kritiske suksessfaktorer 3 områder har i prosessen blitt trukket fram som risikofaktorer. Alle tre handler i større eller mindre grad om utviklingen av et regionalt hoppsenter. En er helt avhengig av at disse blir tatt på alvor, både som utfordringer, og som muligheter! 1. Hoppinteressen Hoppinteressen har over tid vært dalende i vår region, og det har ingen hensikt i å satse på et hoppanlegg hvis ikke det kan dokumenteres vilje til planmessig satsing på rekruttering. Dersom det ikke er mulig å realisere et hoppsenter, vil det slik gruppa ser det, ha følgende konsekvenser for VSA og utbyggingsplanene: - Planer for øvrig utvikling av områdene på vestsiden av Kjørkeliheia skrinlegges, og Molandsbakken sin fremtid tas opp til ny vurdering. - Kostnader til evt sanering av bakken og evt tilbakebetaling av spillemidler må dekkes av VSA. - Totalt sett vil dette føre til at aktivitet og besøk for framtida vil ligge omtrent på dagens nivå Side77 10

78 2. Dugnadsbelastning Det er bekymring for at belastningen i forhold til dugnad, både i anleggsperioden og med tanke på løpende drift, vil bli så stor at det vil gå ut over idrettsaktivitetene. Prosjektgruppa er av den oppfatning at dette ikke er det mest kritiske punktet. Dersom det blir begeistring og engasjement rundt et slikt prosjekt tror vi også mulighetene er store for å få et dugnadsløft, og at det er et relativt stort potensiale på dette området. Det siste gjelder særlig i forhold til å mobilisere hoppentusiaster fra andre deler av regionen til dugnadsinnsats. En må bl.a. kunne forvente at et regionalt hoppsenter, som i realiteten vil være et landsdelssenter, vil kunne mobilisere bredt. Det kan nevnes at for eksempel Arendal Slalåmklubb er tydelige på at en vil kunne regne med god dugnadsinnsats i anleggsfasen når det gjelder nye alpin-nedfarter og trekk. 3. Økonomi Det er naturlig nok et spørsmål om det er mulig å realisere et såpass stort løft. Prosessen så langt har vist at det er stor bevissthet rundt VSA som regionalt senter for vinteridrett. Det bør gjøre det enklere å forankre prosjektet regionalt og håndtere det innenfor en forsvarlig finansiell ramme. Side78 11

79 4.2 Kvalitetssikring 1. Hoppinteressen Hoppgruppa i skikretsen, klubbene og hoppmiljøet generelt i regionen må avklare hvorvidt en ønsker å satse på hoppsporten framover i vår region, og med Vegårshei som regionalt senter. Dokumentasjon i form av vilje og planer for rekruttering er nødvendig for å kunne si at et regionalt hoppsenter på Vegårshei er et fornuftig satsingsområde. Kanskje er det å etablere et regionalt organisert hoppmiljø et strategisk grep? Det er naturlig at styret i hoppkretsen tar et hovedansvar for denne prosessen. 2. Dugnadsbelastning Det er nødvendig at forprosjektet synliggjør realiteter og faktiske forhold, og peker på potensiale og realistiske muligheter. - Ulike brukergrupper må aktiviseres og ansvarliggjøres - Det må bygges opp en egen dugnadsorganisasjon med tanke på anleggsperioden - Anleggene må bygges slik at driften blir så rasjonell og lite arbeidskrevende som mulig - Lønnet bemanning må fortsatt utgjøre stammen i daglig drift - Det etableres en egen dugnadspool for oppgaver i driftsperioden 3. Økonomi Det er spesielt viktig at økonomivurderingene er grundige når det dreier seg om et såpass stort prosjekt som dette. Samtidig er prosjekter som dette vanskelige å kalkulere riktig, og mange ringvirkninger er ikke lett å tallfeste. Det er derfor viktig å fokusere videre ovenfor alle involverte parter, på at prosjektet handler om utvikling som på kort og lang sikt bidrar til at regionen oppnår sine mål om utvikling, trivsel og attraktivitet. Et enkeltelement som f.eks. er svært positivt i en total finansieringspakke er om minst en kommune i tillegg til Vegårshei kan gå inn med 5% av investeringskostnadene og 5% av driftskostnadene i 20 år. Dette vil bety en økning av spillemiddelbevilgning på 30%. Dette bør ha fokus i videre arbeid! Side79 12

80 5. KONKRETE FORSLAG TIL UTVIKLING AV VSA Mandatet sier følgende: Vurdere aktuelle idrettsgrener og aktiviteter knyttet til folkehelse og friluftsformål til brukere av VSA sine aktivitetsområder. 5.1 Hovedspørsmål - hoppsenter eller ikke? Det viktigste spørsmålet handler om hvorvidt en skal satse på hoppsport eller ei. Det er opplagt for gruppa at utviklingen på vest-siden av Kjørkeliheia er helt avhengig av det. Det vil neppe være regningssvarende å ta kostnadene med et eget trekk kun for en ekstra alpinnedfart. Selv om en ny nedfart nok ville skape mer aktivitet og besøk, ville kostnadene til drift overgå ekstrainntektene. Det vil derfor være svært viktig at en fullfører hopp-sporet for å få til en videreutvikling også av alpinanlegget. Dersom det bestemmes at VSA ikke skal utvikle vest-siden av Kjørkeliheia er det i mindre grad behov for et eget selvstendig utviklingsprosjekt. Planene for videreutvikling av dagens område er verken økonomisk eller praktisk av en slik karakter at det i særlig grad avviker fra den kontinuerlige utviklinga VSA har gjennomgått de siste årene. Med andre ord kan en da fortsette utviklingen av VSA innenfor nåværende organisering (daglig leder, styret, generalforsamling) Hoppsenter andres erfaringer Arbeidsgruppa var i mars 2014, på befaring på Lierberget Hoppsenter i Hamar, Hedmark. Der hadde de et anlegg for alpin, skileik og langrenn, og etablerte hoppsenter i samme område med 4 bakker i De opplevde økt bruk av anlegget totalt sett etter etableringen av hoppsenteret, og en stor oppblomstring for hoppsporten. Økonomisk går anlegget greit, men hoppanlegget er i seg selv er ikke et overskuddsforetagende. 4 kommuner samarbeider om hoppanlegget som hadde en økonomisk ramme på 15 mill. Daglig leder Rune Rebne var svært entusiastisk og ville gjerne ta turen til Vegårshei for å dele deres erfaringer. Vi har også hatt besøk av stortingsrepresentant og nestleder i Norges Idrettsforbund, Jorodd Asphjell. Han har vært sentral i forbindelse med oppbyggingen av skianlegget på Knyken, Orkdal. Dette er et anlegg som er langt større enn det vi planlegger, og med en dugnadsinnsats som er imponerende. Totale investeringer her var på ca. 90 mill. Det er da inkludert bygninger også. Side80 13

81 Fra NSF har vi fått følgende uttalelse fra Marit Gjerland: «NSF har de siste årene ført en bevisst politikk og praksis på etablering av rekrutteringsanlegg med hoppbakker fra K10 K35. Disse er gjerne etablert tilliggende større hoppbakker slik at utøvere av ulik alder og ferdighet samles i en og samme arena. Dette er en toveis inspirasjons- og motivasjonskanal for nybegynnere og viderekomne. Når det aktive miljøet samles, tiltar også foreldereengasjementet og man rekrutterer trenere, ildsjeler og bakkemannskap på tvers av grupper og aldersklasser. Ved å samle hoppbakkene i et fellesanlegg lettes også vedlikeholdet og man kan utnytte infrastruktur (heis, snøprodukjsonsutstyr, lyd, lys) og maskinpark mer effektivt. Dette er kritisk viktig ettersom de fleste anlegg er dugnadsbaserte. Ved utbygging av området er det også store besparelser å hente på samlokalisering av hoppbakkene. Hopp er i særdeleshet en idrett som krever at utøverne får stifte positivt bekjentskap med sporten. Derfor viktig at de minste hoppbakkene er små nok, og inviterer fremfor å skremme nybegynnerne. Idretten har heldigvis mange gode aktivitetsarenaer, og det er derfor viktig at hoppsporten også har anlegg som har attraksjonskraft og miljø for de årganger som er i ferd med å velge idrett. Legges hopp inn mot andre skiaktivteter i et helhetlig skiområde for alpint, freestyle (twin tip) langrenn, vil man få en ytterligere forsterking av vinn-vinn situasjonen både hos de aktive og frivillige. Dette bidrar også i økt grad til rekruttering av kombinertløpere.» Det satses på et mindre hoppsenter, kun med rekrutteringsbakker, på Evje. Slik prosjektgruppa, og Hoppkomiteen, ser det, vil dette senteret være et positivt supplement til Vegårshei. Side81 14

82 5.3. Tilbakeblikk Det er viktig å være klar over at VSA i alle år har vært i en kontinuerlig utviklingsprosess. Oppsettet under viser at satsinger i millionklassen er noe en er vant til å håndtere i VSA. Prosjekter - spillemidler Utførte prosjekter bakover i tid, Prosjektert kostnad inkl mva Fakturerte kostnader Spillemidler Andre tilskudd Kostnad for VSA Derav fradrag av mva 2010 Rail Prep.maskin Rehabilitering av grunnen gml lysløype Snøtårn Flytting av mast - ny wire i skitrekket Lions-hytta Rehabilitering - ny lysløypetrase Utvidelse og forlengelse alpinbakken Lys - ny lysløypetrase Rehabilitering - Fjellheim Skilt i løyper / stadion Snøscooter Klubbhus - varmestue Rino 4-hjuling Beløpene i kursiv og uthevet: Ikke fått tilsagn på spillemidler, men søknadene er godkjente. Oversikt over VSA sin virksomhet, siste årsmelding m.m. ligger som vedlegg 3. Side82 15

83 5.4. Sommeraktiviteter og fasiliteter Listen over tiltak/aktiviteter under er ikke satt opp i prioritert rekkefølge, men er aktiviteter en har kommet frem til i en idedugnad i prosjektgruppa. Listen er derfor ikke uttømmende i den forstand at det ikke også kan tenkes aktiviteter utover dette. Uansett om en velger å gå videre med noen av disse i regi VSA, må de bearbeides grundigere. Prosjektgruppa har også tatt utgangspunkt i at sommeraktivitetene ikke forutsetter bemanning fra VSA sin side. Skal aktivitetene bemannes må de også generere inntekter sommerstid. - AKTIVITETSPLASS VED STORELVA Kommunen planlegger en universell utformet plass for bading, fisking og friluftsliv ca. 300 m fra Fjellheim. Det er utarbeidet forslag fra Rambøll Norge som kommunen jobber videre med. Side83 16

84 - ASFALTERT RULLESKILØYPE (Blå strek) Det er allerede planlagt asfaltert rulleskiløype på 700 m, med standplass for skiskyting, samt start/målplass. - TERRENGSYKLING Downhill er populært, og en tenker seg at de ulike alpinnedfartene vil kunne være attraktive sykkelløyper. Det ble vurdert å ha tilbud om sykkeltrekk, men av både praktiske og økonomiske grunner har en gått bort fra det. Enduro er en voksende sykkelgren. Langrennsløypene egner seg godt her. - SANDVOLLEYBALL 4 nye sandvolleyballbaner er til disposisjon rett ved kunstgressbanen. NB! Ifht kartet ligger sandvolleyballbanene lengre mot høyre. - FOTBALL Kunstgressbanen er åpen til allmenn bruk utenom oppsatte treninger og kamper. Side84 17

85 - KLATRING Klatring er populært, men krever sikring og tilsyn. En har foreløpig ingen løsning på dette, og har derfor ikke det med i investeringsprogrammet. Dette bør jobbes videre med, da klatrevegg ville vært et svært attraktivt tilbud. - TERRENGAKTIVITETER Det burde ligge godt til rette for en Tarzan-løype i anlegget. Noen utfordringer her også i forhold til sikring. Det er jobbet med å få til flere terrengaktiviteter med klatrevegger, buldresopp etc som Nærmiljøanlegg rundt senteret. - HOPP Et hoppsenter forutsetter at i hvert fall de 4 minste bakkene er helårsbakker. - ANNET Alle anleggene ligger i nær tilknytning til nyoppført idrettshall - «Vegårsheihallen». Det vil også bli utgitt ett turkart med turguide i løpet av 2014, som Friluftsrådet Sør utarbeider i samarbeid med kommunen. Side85 18

86 5.5. Vinteraktiviteter og fasiliteter Her bygger en videre på dagens konsept, men med utvidede tilbud mht skiløyper, skileik/aking, og alpinbakker. I tillegg kommer hoppsenter og skøytebane. - KLUBBHUS OG VARMESTUE Dette er allerede fullført. Prosjektmedarbeider og daglig leder VSA har koordinert byggeprosessen. Et flott laftebygg i bunnen av slalåmbakken gjør anlegget mer attraktivt for besøkende og mer rasjonelt å drive. Det vil også ha positiv effekt på utleiemuligheter på Fjellheim, og skaffe egne inntekter i form av utleie. Prosjektet er likevel med her i og med at det regnskapsføres i Spillemidler er ikke utbetalt. - GRILL-SERVICEBU (Lionshytta) Allerede oppført åpen lafta bu i bunnen av slalåmbakken. Bygget er ferdigstilt, men spillemidler er ikke utbetalt enda. - NILSEN LØYPA En er også i gang med å planlegge rehabilitering/utvidelse av den såkalte Nilsen-løypa, en eksisterende alpinnedfart. - SKILEIKOMRÅDE M/SKIBAND Dagens skileikområde foreslås utviklet og utstyrt med bl.a. ski-band. Side86 19

87 - LITEN HOPPBAKKE Hopp er moro, og for å spore til mer hoppinteresse foreslås det anlagt en liten bakke (5-10 m) i bunnen av dagens slalåmnedfart. - SKISKYTTERARENAEN Skiskytterarenaen er i dag ute av funksjon og har behov for oppgradering. Det har vært svært lite bruk av denne. Anlegget bør oppgraderes / rehabiliteres for å fremstå som et anlegg til bruk for fremtidige arrangement for skiskyttere. - GAPAHUKER Gapahuker er populære samlingsplasser og bidrar til trivsel og miljø. Ingen stor investering, men svært viktig likevel. Det er foreslått bygging av 3 slike. - HOPPSENTER Det planlegges med 4 nye bakker for helårsbruk i tillegg til rehabilitering av Molandsbakken, noe som vil gi dette tilbudet m.h.t. bakkestørrelser: K-10, K-20, K-45, K-60, K-90 Side87 20

88 Hoppsenteret vil være den største enkeltinvesteringa i prosjektplanen og utløsende faktor for aktivitet og investeringer på vestsiden av Kjørkeliheia. Illustrasjonsbilde fra Knyken. NB! Det blir kun ett skitrekk, det helt til venstre som blir trekt helt opp til toppen av Kjørkeliheia. Side88 21

89 - KOMBINERT Det er med etablering av et hoppanlegg også muligheter for kombinert og arrangementer i den grenen. - ALPIN-NEDFART I MOLANDSDALEN En ny nedfart vil gi en stor kapasitetsøkning på anlegget totalt sett og også muligheter for sesongutvidelse, da sola tærer langt mindre på snøen på denne siden av Kjørkeliheia. Nedfartene fra begge sider av heia skal kunne nås fra begge trekk. - SKITREKK I MOLANDSDALEN Dette betjener hoppanlegget og alpin-nedfart. Skåltrekk er planlagt her, som på andre siden. - VARMESTUE MOLANDSDALEN (oppgradering) Her er det behov for en viss oppgradering. - SKØYTEBANE Her tenker man en enkel flate som kan sprøytes. En isflate skaper stor aktivitet, noe en så i 2013 da kommunen sprøytet en del av parkeringsplassen utenfor kommunehuset. Forslag til plassering er i Molandsdalen, men det er også aktuelt areal bak Vegårshei Skule. Side89 22

90 - LANGRENNSTRASÉ I MOLANDSDALEN Det er en mulighet for rundløype fra Fjellheim til Molandsdalen. Det vil binde området sammen på en god måte og er en forlengelse av dagens løypenett. Dette kan gjøres med relativt enkle midler. Dagens løypenett består av lysløyper, den lengste nå på 5,4 km og turløyper. NB! Løypetraséene som vises på kartet nedenfor er noe endret ifht dagens traséer. Side90 23