Budsjett Handlingsprogram Rådmannens forslag 12. november 2014

Transkript

1 Budsjett 2015 Handlingsprogram Rådmannens forslag 12. november 2014

2 Side 2 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

3 Sikkert lederskap i en usikker framtid... 4 Sammendrag... 7 Kommuneplanen... 8 Budsjettforutsetninger Økonomisk hovedoversikt Organisasjon og medarbeidere Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Støttetjenestene Fellesområdet Kirke og trossamfunn Kommentarer til investeringer Budsjettabell Investeringsprogram Finansiering Vedlegg 1: Budsjettskjema 1 A driftsbudsjett Vedlegg 2: Driftsregnskap skjema 1 B Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 3

4 Sikkert lederskap i en usikker framtid Budsjettet er et av kommunens viktigste styringsredskap. Budsjettet uttrykker også kommunens strategi i økonomiske termer. Strategien for Grimstad kommune er et svar på mange motstridende forhold som skaper grunnlaget for den balansekunst som må utøves: Realistisk budsjettering og ukjente behov hos innbyggerne Kostnadseffektiv drift og samtidig gjentatte budsjettoverskridelser Omstillingsbehov og krav om forsvarlige tjenester Realistisk budsjettering og ukjente behov Kravet om realistisk budsjettering ligger nedfelt i budsjettforskriften som gjelder for kommunene. Årsbudsjettet skal fastsetter på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Inntektene anslås gjerne med utgangspunkt i statsbudsjettet og de anslag som gjøres der av skatteinntekter og rammeoverføringer. Skatteinntektene kan imidlertid svinge, og det kan derfor være behov for å gjøre en selvstendig vurdering av sannsynlig skatteinngang for kommunen. Utgiftene følger som hovedregel av vedtatt aktivitet. Imidlertid er ikke alle utgifter enkle å vurdere, da behovene kan variere fra de forutsetninger som legges i budsjettet. I stor grad må en beregne eller anslå kommende behov, og legge til grunn en viss sannsynlighet for det som kan skje. Skal en være helt sikker på at budsjettet er realistisk i den betydning av at det ikke kommer budsjettoverskridelser i løpet av året, må man legge til grunn at utgiftene blir større enn de strengt tatt vil vise seg å være. Det er to hovedproblemer med en slik tilnærming: Det kan være vanskelig å finansiere opp en antatt stor utgiftsvekst for en lavinntektskommune, dvs at man ikke klarer å få til en ønsket budsjettbalanse. Økte budsjettrammer kan føre til et produktivitetstap, som innebærer at kostnadene øker raskere enn økningen av behovene skulle tilsi. Kostnadseffektiv drift og budsjettoverskridelser Grimstad kommune har, basert på analyser av regnskapstall, en kostnadseffektiv drift på alle hovedområder i kommunen, spesielt innen pleie og omsorg og innen grunnskolen. Til tross for dette opplever kommunen at rammene ikke strekker til, og at det oppstår merforbruk. Siden kostra-analyser baseres på faktiske regnskapstall og ikke budsjettall, er det altså slik at selv med et til dels betydelig merforbruk på sektorene, synes det som om Grimstad kommune er blant de mer kostnadseffektive kommunene i landet. Dette kan tyde på at rammene har vært urealistisk lave dvs. at de faktiske kostnadene for vedtatt drift og innbyggernes behov har vært anslått for lavt. Samtidig er de stramme rammene sannsynligvis medvirkende til en kostnadseffektiv drift. Selv med budsjettoverskridelser på sektorenes driftsbudsjett, har kommunens resultat på slutten av året allikevel gått i tilnærmet balanse eller bedre de siste årene. Det betyr at mesteparten av risikoen i budsjettet er lagt ut på sektorene i de stramme rammene som er lagt, og med tilsvarende liten risiko på finansområdet (inntekter og finanskostnader). Også denne risikoen må balanseres i budsjettet. Side 4 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

5 Omstillingsbehov og forsvarlige tjenester Budsjettet for 2015 representerer et stramt budsjettopplegg. Når vi korrigerer for lønns- og prisvekst, er budsjettet for sektorene i 2015 lavere enn prognose for regnskapet Budsjettet må derfor følges opp gjennom en konkret gjennomføringsplan i hver sektor. Hovedårsaken til et kontinuerlig omstillingsbehov er at behovene vokser raskere enn rammene til kommunen. I tillegg er det nødvendig å gjennomføre videre omstillinger i driften fordi: Renter og avdrag som følge av høyt investeringsnivå belaster driften i økende grad Pensjonskostnadene og forpliktelsene øker Dagens driftsmodell vil ikke være bærekraftig på sikt, uavhengig av økonomi, når vi om få år vil få en stor vekst i antall eldre, og at andelen i yrkesaktiv alder vil synke kraftig (med tilhørende skattesvikt og stor konkurranse om arbeidskraft) Omstillingsprosessen innen helse- og omsorgssektoren må fortsette, men det er også viktig å lære av den prosessen underveis. I slike omstillingsprosesser vil det være helt avgjørende å hele tiden sikre forsvarlige tjenester. Det er imidlertid ikke alltid slik at kommunens tjenestetilbud oppfyller innbyggernes forventninger, selv om det er et forsvarlig tilbud. Derfor er det også viktig å kunne kommunisere hva som skjer og hvorfor på en tydelig måte, både politisk og administrativt. Når behovene hos innbyggerne vokser raskere enn kommunens finansielle rammer, vil kontinuerlig fokus på omstilling være en absolutt nødvendighet for å kunne levere forsvarlige tjenester til innbyggerne. 1. Fokus på kvalitet og innovasjon 2. Utvikle analysekompetanse og utviklingskapasitet 3. Utvikle lederskap på alle nivå sikkert lederskap i en usikker framtid! Fokus på kvalitet og innovasjon Nettopp fordi de økonomiske rammene for kommunen fører til mindre ressurser til tjenesteområdene, vil det være helt avgjørende å utvikle kvalitet i alt vi gjør, og finne nye og nyttige måter å løse vårt oppdrag på som gjør at vi kan levere bedre og billigere (innovasjon). Derfor vil kommunens framover ha fokus på to hovedmål: Arbeid med kvalitet og skape innovasjon for bedre tjenester til innbyggerne. Dette handler om å utvikle de kommunale tjenestetilbudene i møtet med innbyggerne. Å holde orden i eget hus, og å ha god økonomistyring, er ikke et mål i seg selv. Dette er en forutsetning for god drift og skal alltid ligge til grunn for vårt arbeid. Derfor er dette en del av grunnmuren. Hvis ikke dette er på plass, er det vanskelig å fokusere på de utviklingsorienterte målene. Innovasjon og kvalitet God virksomhetsstyring: - Forsvarlig tjenestetilbud - Godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær - Økonomisk kontroll Strategier for å utøve god balansekunst De dilemmaene som er beskrevet ovenfor må løses gjennom tre hovedstrategier: Utvikle analysekompetanse og utviklingskapasitet med viten og vilje Skal vi lykkes med å utvikle kvalitet og skape innovasjon i tjenestetilbudet, må kommunen også styrke sin evne til å analysere Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 5

6 kostnadsdrivere, hva som skaper kvalitet og identifisere hvor utviklingsmulighetene ligger. Dette handler både om å utvikle et godt tverrfaglig virksomhetsstyringsmiljø i den nye enheten for virksomhetsstyring, men også bedre virksomhetsstyring i alle ledd i sektorene (i linja). Derfor ligger også ansvaret for å utvikle ledelsesutviklingsprogrammet hos den nye kvalitetssjefsrollen. God analysekompetanse og utviklingskapasitet handler også om å realisere kommunens visjon: Med viten og vilje! Utvikle lederskap på alle nivå Ledelse er nøkkelen til å lykkes. Uten ledere som tar ansvar, og har autoritet og tillit, vil kommunen ikke lykkes med å balansere de ulike kravene. Å gjennomføre omstillingsprosesser krever ledere som er trygge. Trygge ledere får vi også når vi har mer kunnskap om egen drift - altså bedre virksomhetsstyring. Men trygge ledere handler også om ledere som kjenner seg selv og kan utvikle sitt lederskap. Derfor vil lederutviklingsprogrammet som planlegges igangsatt i 2015 være et viktig tiltak om kommunen skal lykkes med sin balansekunst. Grimstad, 12. november 2014 Per Kristian Vareide Rådmann Side 6 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

7 Sammendrag Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert med 1 467,0 mill. kroner I Dette er en økning på 21,0 mill. kroner (1,5 %) i forhold til opprinnelig budsjett for Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2014 ble frie inntekter satt til 1 014,2 mill. kroner. Budsjett 2015 legger opp til en økning på 18,3 mill. kroner til 1 032,5 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 1,8 %, og er i tråd med føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett for En viktig endring er avviklingen av kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten, som ble innført i Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Det er også mindre oppgaveendringer som forklarer veksten i friinntekter fra 2014 til Oppgavejustert vekst oppgis i forslag til statsbudsjett til 5,0 % for Grimstad kommune. Statsbudsjettettet legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunen justert for demografiutviklingen. Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 5,0 % (inkludert deflator på 3,0 % og endrede oppgaver). Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med 1 032,5 mill. kroner for Grunnlaget for deflatoren på 3,0 %, er en økning i årslønnsveksten på 3,3 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2,5 % for Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 3,3 % i Budsjett 2015 og handlingsprogram legger opp til et rentenivå på 3,0 % både på inntektssiden og kostnadssiden. I budsjett 2014 var lånegjelden mill. kroner og i slutten av handlingsprogramperioden (2018) vil gjelden ligge på ca mill. kroner. Fra 2009 til 2018 har lånegjelden i Grimstad økt med 81 %. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig selv med et lavt rentenivå. Handlingsprogrammet legger opp til et brutto investeringsnivå på 498,1 mill. kroner. Det gjennomføres organisatoriske endringer som følge av etablering av Agder kommunale støttetjenester (AKST). Fra medio februar vil HRavdelingen, økonomiavdelingen og deler av administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen danne den nye enheten for virksomhetsstyring. Videre blir barnevernet egen enhet i Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 7

8 Kommuneplanen Kommunestyret fattet i oktober 2014 vedtak om å sende forslag til ny kommuneplan ( ) på høring, jf PS 14/155. Sluttbehandling av planforslaget vil skje våren Kommunestyret har også vedtatt (des-13) at det med virkning fra og med 2015 skal opprettes stilling som skal ivareta utviklingen på nærings- og universitetsbyområdet. Begrunnelsen for stillingen var blant annet (Rådmannens forslag til budsjett 2014 og handlingsprogram ): Den mest konkrete mangel på sammenheng mellom kommuneplanen og økonomiplanen er knyttet til oppfølgingen av kommuneplanens to satsingsområder universitetsbyen og næringsutvikling. Disse satsingsområdene er på mange områder overlappende fordi utvikling av hele campusområdet og det konkrete samarbeidet mellom universitets forsknings- og innovasjonsmiljøer og næringsinteresser, eksemplifisert med Sørlandslabb, er kjerneområder innen begge satsingsområdene. Rådmannen har per dato ikke noen medarbeider dedikert arbeidet med realisering av satsingsområdene næringsutvikling og universitetsbyen i kommuneplanen. endringene, som også skjer koordinert med at den som har innehatt funksjonen på området på grunn av alder trer ut av arbeidslivet. Budsjettforslaget innebærer at tilskuddet til næringsrådet reduseres, men trappevis (2014: kr , 2015: kr , 2016: kr ). Tilskuddet til GNR handler både om generell foreningsstøtte, men også om at foreningen i samarbeid med kommunen og Etablerersenteret i Arendal kan gi rådgivning til etablerere og grundere. Stillingen som spesialrådgiver for nærings- og universitetsbyutvikling har også sammenheng med pågående arbeid med Strategisk næringsplan for Østre Agder. Forslag til næringsplan for Østre Agder har fått noe forsinket framdrift, men vil komme på høring til kommunene og andre i november/desember Sentralt i planforslaget er etablering av et permanent felles nettverk for alle som arbeider med næringsutvikling i de enkelte kommunene innen Østre Agdersamarbeidet. Gjerstad og Grimstad er de eneste kommunene som per dato ikke har egen funksjon for dette saksfeltet. Rådmannen har i budsjett 2015 lagt inn en ny stilling som spesialrådgiver for nærings- og universitetsbyutvikling. Næringsutvikling i Grimstad, regionalt næringssamarbeid, målrettet arbeid for å trekke nye næringer til regionen og kommunen og oppfølging av Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad vil være sentrale arbeidsfelt for den nye stillingen. Stillingen må sees i sammenheng med at samarbeidet Grimstad kommune siden 2000 har hatt med Grimstad Næringsråd (GNR), hvor næringsrådet har ivaretatt noen av kommunens oppgaver på næringsområdet, opphører fra og med Rådmannen har over lengre tid hatt dialog med GNR om dette og partene er enige om Side 8 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

9 Næringsutvikling i Grimstad Sysselsettingsutviklingen for Grimstads del, men også for resten av Østre Agder, er bekymringsfull. I perioden 2000 til 2014 har Grimstad kun fått drøyt 500 flere arbeidsplasser, og økningen har stort sett kommet i offentlig sektor. Antall innbyggere har økt med ca i perioden, herunder antall sysselsatte innbyggere bosatt i Grimstad med rundt Dette fører til at stadig flere innbyggere, nå nær 5000, pendler til arbeid i andre kommuner; fortrinnsvis Arendal, Kristiansand og Lillesand. Campus Grimstad og campusområdet er Grimstads og regionens uslepne næringsjuvel. Bevaring og videreutvikling av Campus Grimstad og utvikling av næringsarealene i nærområdet til universitet har grunnleggende betydning for Grimstads- og regionens framtidige utvikling. Campusområdet har store ubebygde næringsarealer, Campus Grimstad vokser og har nå over 3000 studenter og universitet og sterke næringer i regionen arbeider for at forsknings- og innovasjonssenteret Sørlandslab kan bli en realitet. Sørlandslab er ett av fire prioriterte tiltak i Sørlandsutvalgets rapport (2013). At også friidrettsanlegg med treningssenter kan bli realisert i campusområdet, vil blant annet være et godt tilskudd til helhetlig utvikling av campusområdet og til økt studenttrivsel. Næringsutvikling for regionen Et grunnleggende element i Strategisk næringsplan for Østre Agder, som snart kommer på høring, er at den enkelte kommune i større grad skal tenke region i sin næringspolitikk. Næringssamarbeid på tvers av kommunegrenser skal bidra til mer sysselsetting i regionen. I planen foreslås det blant annet at råd, veiledning og støtte til gründere og bedriftsetableringer styrkes ved at kommunene samordner og koordinerer disse tjenestene. I rådmannens budsjettforslag ligger det derfor inne en økning i midler til etablererstøtte kanalisert til et nytt, reorganisert etablerersenter lokalisert i Arendal. I et regionalt perspektiv har Grimstad en viktig posisjon og funksjon som vertskap for Campus Grimstad. Dette elementet, utviklingen som er på gang i havnearealene, på rutebilstasjonen, Odden og parkering i fjell, gir grunn til forsiktig optimisme for utviklingen i Grimstad. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 9

10 Budsjettforutsetninger Det er budsjettert med 3,0 % rente på lån og innskudd i bank. Dette er kommunale betingelser i henhold til låneavtaler inklusiv påslag for rentesikring. Deflator og lønnstigning er satt til henholdsvis 3,0 og 3,3 % som angitt i forslag til statsbudsjett. Alle tall oppgis i faste priser. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør ca. 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunen. Hensikten med inntektssystemet er å jevne ut kommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunens kostnader (utgiftsutjevning). Omfordelingen skjer som følge av at utgifts- og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevning er grunngitt med demografiske og sosiale forhold, som gir strukturelle kostnadsforskjeller for kommunen. Dette utrykkes i kostnadsindeksen som kommer til fradrag i innbyggertilskuddet. I handlingsplanperioden legges det til grunn en kostnadsindeks på 98,89 % og innbyggertall på 2014-nivå (per 1. juli). Dette ligger til grunn både på inntekts- og utgiftssiden. Imidlertid vil kostnadsnivået variere mer mellom sektorer. For en kommune som Grimstad, med en relativt sett ung befolkning, vil et forventet kostnadsnivå være høyere enn landsgjennomsnittet innen skolesektoren og lavere innen helse- og omsorgssektoren. Imidlertid viser utviklingen at det er innbyggere aldersgruppen og aldergruppen over 90 år som har hatt den relativt sett største veksten siden 2000, se figuren på neste side. Andelen som er over 90 år har økt med 40 % de siste fire årene. Aldersgruppen mellom år forventes å stige kraftig de nærmeste årene. Det er uvisst hvor sterkt dette vil slå ut i tjenestebehov, da den generelle helsetilstanden i befolkningen har hatt en bedring de siste årene. Egenmestring og god helse kan bidra til at mange kan leve et selvstendig liv med lite behov for kommunale tjenester lenge. Imidlertid er disse demografiske endringene sentrale i utgiftsutjevningssystemet, og det vil få konsekvenser for beregnet rammeoverføring til kommunen. Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Estimat 2014 Budsjett 2015 Innbyggere per Innbyggere per Budsjett 2016 Kostnadsindeks i % 98,25 97,87 98,28 98,86 98,89 98,89 Frie inntekter mill. kr. 838,0 908,5 965,9 1015, , ,5 Side 10 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

11 % 170% 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% 90% 0-17 år år år år år 90 år og eldre SUM 80% Telemarksforskning har på vegne av Grimstad kommune beregnet hvordan kostnadsindeksen som ligger til grunn for beregningen av rammetilskuddet er for de enkelte sektorer i perioden , som vist i figuren her: Vi kan se av figuren at kostnadsnivået for grunnskolen er forventet å ligge på 110 % av gjennomsnittet for landet (100 %) fram til 2014, og i 2015 vil kostnadsnivået ligge 107,2 % av landsgjennomsnittet. Videre viser analysen at pleie- og omsorgstjenestene ligger på 87 % av landsgjennomsnittet i 2011 og 2012, og kostnadsnivået vil øke til 91 % av landsgjennomsnittet i 2014 og øke ytterligere til 91,2 % i Det er også verd å merke seg at sosialhjelp er forventet å øke opp mot 93 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å ikke se på disse kostnadsindeksene som fasit for hvor store utgiftene til de ulike sektorene bør være. Både konkrete lokale forutsetninger og lokale prioriteringer vil spille en rolle. En vurdering av kostnadsnivået En vanlig måte å vurdere kostnadsnivået på, er å sammenligne kommunens kostnadsnivå mot andre kommuner, eller gjennomsnittet av norske kommuner. En direkte sammenligning av hvor mye som brukes per innbygger til skole, vil ikke ta tilstrekkelig hensyn til nettopp strukturelle forskjeller mellom kommunene. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 11

12 De enkelte kostnadsindeksene som ligger til grunn i rammetilskuddet vil imidlertid kunne gi et mer robust sammenligningsgrunnlag, nettopp fordi de tar hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunene. Telemarksforskning har gjort en sammenligning av kostnadsnivået for Grimstad kommune opp mot normert kostnadsnivå når en sammenligner med landsgjennomsnittet og korrigerer for kostnadsindeksen. En slik beregning gir en indikasjon på om Grimstad kommune ligger høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet når vi korrigerer for demografi og inntektsnivå. Nedenfor viser vi resultatene for årene 2012 og Den første kolonnen viser kostnadsindeksen for den enkelte sektor. De neste tre viser driftsutgifter per innbygger for landsgjennomsnittet, dernest for Grimstad og til slutt for hva et normert kostnadsnivå ville vært om vi lå på landsgjennomsnittet korrigert for demografi og andre strukturelle forhold. De to siste kolonnene viser da hvor kommunen har en mer- eller mindreutgift målt i forhold til landsgjennomsnittet og til et normert nivå der en korrigerer for strukturelle forhold. Imidlertid må den enkelte kommune også korrigere sitt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået. Siden Grimstad kommune har lavere inntekter enn gjennomsnittskommunen, må også dette gjenspeiles i kostnadsnivået. Beregnet utgiftsbehov 2012 Landssnitt Netto driftsutgifter 2012 Grimstad Grimstad "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landssnitt "Normert utgiftsnivå" kr per innb kr per innb kr per innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Helse og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust I 2012 ser vi at Grimstad kommune driver med et lavere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av norske kommuner, også når vi korrigerer for demografi og andre strukturelle forhold (kostnadsindeksen). Imidlertid viser nå bildet at kommunen har en merutgift på nesten 10 millioner kroner i 2012 når vi korrigerer for inntektsnivået. Hvis kommunen ikke hadde hatt andre inntektskilder enn rammetilskudd og inntektsskatt, hadde kommunen måttet kutte kostnadene vesentlig. Det hadde også hatt store konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Beregnet utgiftsbehov 2013 Landssnitt Netto driftsutgifter 2013 Grimstad Grimstad "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsnitt "Normert utgiftsnivå" kr per innb kr per innb kr per innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust I 2013 ser vi at Grimstad kommune driver på samme kostnadsnivå som 2012 og fortsatt lavere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av norske kommuner. Merutgiften har økt fra nesten 10 millioner kroner i 2012 til mer enn 13 millioner i 2013 når vi korrigerer for inntektsnivået. Igjen viser dette nødvendigheten av andre inntekter ut over rammeoverføring fra stat og inntektsskatt, for at kommunen kan opprettholde dagens tjenestetilbud til innbyggerne. Basert på disse analysene fra Telemarksforskning er det rimelig å konkludere med at dette er en klar indikasjon på at Grimstad kommune leverer tjenester til innbyggerne til et lavere kostnadsnivå enn andre kommuner. Side 12 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

13 Utvikling Økonomiske rammer, behov og forventninger Inntektsmodellen er basert på noen overordnede statistiske modeller om sammenhenger mellom befolkningssammensetningen og kostnader til tjenesteproduksjon i kommunene. Den har som en grunnleggende forutsetning at kostnadsutviklingen følger innbyggerutviklingen. Det er imidlertid en forutsetning som det kan være grunn til å stille spørsmål ved. For en kommune med vekst i antall innbyggere, vil det alltid bli et etterslep i inntektene, siden innbyggertallet og kostnadsindeksen beregnes ut fra ett år gamle innbyggertall. Mellomlegget må kommunen ta på egen kappe. Rammer, behov og forventinger over tid Forventninger Behov Økonomiske rammer Tid Den største utfordringen ligger imidlertid i at en rekke behov hos innbyggerne utvikles i en helt annen takt enn innbyggerveksten. Det innebærer at behovene som skal løses øker raskere enn de økonomiske rammene, som i stor grad følger demografisk utvikling og nasjonal prioritering av kommunal sektor. Over tid vil gapet mellom det kommunen får i økonomiske rammer og de behov kommunen skal løse gjennom tjenester til innbyggerne øke. I tillegg til denne utviklingen kommer også at staten systematisk undervurderer kostnadene for nye oppgaver som kommunen får ansvar for, for eksempel barnehagereformen og samhandlingsreformen. I tillegg vil befolkningens forventninger til hvilket tilbud kommunen skal levere øke raskere enn det reelle behovet. Krav til standarder og service, kortere saksbehandlingstid og bedre kvalitet på alle leveranser er en side av det. En annen side er at nye tilbud skaper nye behov og enda større forventninger. Utviklingen innen hjemmetjenesten Behovet for hjemmetjenester har vist seg å vokse raskere enn antall innbyggere (også korrigert for alderssammensetning). Det er umulig å identifisere nøyaktig hva som er årsaken til en vekst i behov som overstiger innbyggerveksten, men i årene er den gjennomsnittlige årlige veksten i antall brukere i hjemmetjenesten vært 6% - altså langt mer enn innbyggerveksten i kommunen. En mulig medvirkende årsak kan være at sykehusene gjennom kortere liggetider overfører oppgaver til kommunene. Dette kan få to konsekvenser. Kommunen kan få flere brukere enn den ellers ville fått, og at brukere trenger mer pleie og tiltak enn de tidligere var vanlig å gi (for eksempel intravenøs behandling hjemme). Figuren på neste side viser utviklingen i antall brukere, antall timer per bruker og totalt antall bestilte timer i hjemmetjenesten fra januar 2012 til september Resultatet er at det over tid skapes et stadig større gap mellom kommunens økonomiske rammer til å løse oppgavene, de behovene kommunens skal dekke og forventningene hos innbyggerne. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 13

14 160% 140% 120% 100% 80% 60% Antall brukere Antall timer Timer/bruker Eksempler på ressurskrevende tjenester kan være brukere med store pleiebehov og oppfølging i boveiledertjenesten, elever på Langemyr skole. Men også elever med vedtak om spesialundervisning, tiltak innenfor barnevern og oppfølging av flyktninger kan gi til dels store utgifter for kommunen. Det er derfor særlig bekymringsfullt at disse behovene vokser i en helt annen takt enn det innbyggerveksten skulle tilsi. Dette skyldes ikke minst at forventningene fra samfunnet, og rettighetene definert av staten, gjør at stadig flere kommer inn under denne type tiltak. Nedenfor gir vi en oversikt over utviklingen innen ressurskrevende brukere i boveiledertjenesten og utviklingen innen barnevernet. Utviklingen innen spesialundervisning og antall elever på Langemyr skole er nærmere beskrevet i sektorens kapittel. 40% J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S % 200 % 150 % 100 % Antall brukere Antall % Ressurskrevende tjenester Det som kan få store konsekvenser for kommunene, er om såkalte ressurskrevende brukere blir flere enn det innbyggerutviklingen skulle tilsi. Ressurskrevende brukere vil ofte kreve tiltak som gir høy bemanning store deler av døgnet. Selv om staten har en toppfinansiering, betaler kommunen alle utgifter opp til innslagspunktet, som er på 1,01 millioner kroner, og kommunen må fortsatt dekke 20 % ut over dette. Det er ikke utenkelig at ett tiltak kan koste kommunen over 2 millioner kroner per år. 0 % Side 14 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

15 250 % 225 % 200 % 175 % 150 % 125 % 100 % 75 % 50 % Grimstad kommune - barnevern Meldinger Meldinger Tiltak i hjemmet Undersøkelse Tiltak utenfor hjemmet Det er viktig å understreke at dette ikke er en uønsket utvikling i seg selv. Dette handler om de mest utsatte gruppene i samfunnet. I stor grad er dette en ønsket utvikling i samfunnet. Men staten sender i stor grad regningen til kommunen for en utvikling de selv er med å presse fram. Problemet er kort og godt at den statlige finansieringen ikke tar høyde for denne utviklingen og at kommunen får en stor underfinansiert oppgave i fanget. Tvert i mot har staten på ny foreslått å kutte i de statlige kostnadene til ressurskrevende brukere basert på at statens utgifter til dette øker, samtidig som at brukernes rettigheter til kommunale tjenester øker. Så lenge kommunen ikke kan kutte i tilbudet til disse brukere, skyver bare staten over en stadig større andel av regningen til norske kommuner. På lang sikt er dette ikke bærekraftig, og utgjør allerede i dag en utfordring for kommunene, og de inntektssvake kommunene blir hardest rammet. Hvis denne utviklingen ikke snur, vil det ikke bare være et finansielt problem for kommunene, men også et etisk problem. Tidligere handlingsprogram Handlingsprogrammet bygger på tidligere vedtatt handlingsprogram og kommunestyrevedtak gjennom Som følge av det negative resultatet i 2008, var kommunen uten disposisjonsfond fram til utgangen av Kommunens disposisjonsfond er forventet å være 36,6 mill. kroner ved utgangen av I handlingsprogram var det føringer på positive årlige resultater. Det var antydet et budsjettert resultat på +12,0 mill. kroner i Rådmannens forslag til budsjett 2015 legger opp til et resultat i på +5,0 mill. kroner. Handlingsprogram la videre opp til 70,5 mill. kroner som nivå på eiendomsskatten. Rådmannen forslår i å øke eiendomsskatten med 5,0 mill. kroner, til 75,5 mill. kroner, i tre år ( ), for så å budsjettere med 70,5 mill. kroner igjen i Dette gjøres for å styrke kommunens økonomi og bygge disposisjonsfond. Det legges opp til et disposisjonsfond i dette handlingsprogrammet på 52 mill. kroner ved utgangen av Budsjettet for 2015 er forsatt stramt, og det forutsetter organisatorisk disiplin i gjennomføringen av driften, driftsreduksjoner og investeringer. Utfordringene i denne handlingsprogramperioden er å drifte investeringer som allerede er vedtatt: 1. Landviktun 2. Parkering i fjell 3. Bibliotek Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 15

16 Videre er det i en treårsperiode gitt ett tilskudd på 5 mill. hvert år, til sammen 15 mill. kroner, til friidrettshall på Campus Grimstad. Handlingsprogrammet legger opp til et brutto investeringsnivå på 498,1 mill. kroner. Dette fører til økt låneopptak til at brutto lånegjeld beløper seg til ca 1,7 mrd. i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett 2015 (Stortingsproposisjon 1) den 8. oktober Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering og kan søke flertall for statsbudsjettet i Stortinget. Regjeringen vil derfor legge fram endringer og vedta rammer i statsbudsjettet den 27. november. Statsbudsjettet behandles og vedtas den 15. desember av Stortinget. Rådmannen forholder seg til regjeringens forslag til budsjett som ble lagt fram den 8. oktober og bruker dette for forutsetninger for Grimstad kommunes budsjett Endringer i statsbudsjettet som har betydning for Grimstad kommune vil det bli informert om til formannskapet og kommunestyret. Det er knyttet noe usikkerhet til økonomiske konsekvenser av endringer i statsbudsjettet fra 8. oktober til 15. desember. Det anbefales derfor at budsjettet korrigeres for disse endringene i 1. tertialrapport Statsbudsjettettet legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunen justert for demografiutviklingen. En viktig endring er avviklingen av kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten som ble innført i Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 5,0 % (inkludert deflator på 3,0 % og endrede oppgaver). Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med 1 032,5 mill. kroner for Grunnlaget for deflatoren på 3,0 %, er en økning i årslønnsveksten på 3,3 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2,5 % for Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 3,3 % i Det foreslås at den kommunale skattøren for 2015 settes ned med 0,15 prosentpoeng fra 11,4 % til 11,25 %. Dette utgjør en nedgang på 1,3 %. Premiene som kommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er en sterk lønnsvekst og lav rente (avkastning) som er hovedårsakene til et høyere pensjonspremienivå. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om lavere grunnlagsrente. Grunnlagsrenten reduseres fra 2,5 % i 2014 til 2,0 % i Dette fører til en premieøkning på ca. 10 %. På den andre siden endres uførepensjonen fra statens side i 2015, slik at pensjonspremien reduseres med ca. 8 %. Nettoeffekten av disse to endringene er en premieøkning på ca. 2 % i Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge noe høyere enn i en normalsituasjon. Denne «pukkeleffekten» er ventet å vare i de neste to til fire år. Departementet har gjort et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2015 vil være i størrelsesorden 0,5 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er svært usikkert. For Grimstad kommune sitt budsjett utgjør dette 3,0 mill. kroner i Av veksten i frie inntekter til kommunene, er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i For Grimstad kommunes sin del utgjør dette kroner for Videre bevilger regjeringen 200 mill. kroner til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Dette utgjør også kroner for Grimstad kommune i Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for Side 16 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

17 personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Grimstads andel er kroner i Fra 2015 foreslås det at innslagspunktet for ressurskrevende helse- og sosialtjenester økes fra 1,01 mill. kroner i 2014 til 1,08 mill. kroner i Refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 200 mill. kroner som staten tidligere har dekket, kuttes. For Grimstad kommune sin del utgjør dette en reduksjon i tilskudd på kroner for 2015, og det får også tilbakevirkende effekt på Videre foreslås det 100 mill. kroner begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. For Grimstad kommune sin del utgjør dette kroner for Valgfag i ungdomsskolen ble innført for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2015 som følge av valgfag for 10. trinn, er beregnet til 98,4 mill. For grimstadskolene utgjør dette samlet sett kroner i Utbytte fra Agder Energi AS Grimstad kommune har en eierandel på 2,963 % i Agder Energi AS. Eierstrategien legger opp til en utbyttepolitikk på 500 mill. kroner pluss 60 % av det overskytende av selskapets resultat etter skatt (NRS). I 2013 hadde selskapet et resultat etter skatt på 846 mill. kroner (NRS), og 713 mill. kroner av dette ble utbetalt i utbytte. Aksjeutbytte blir utbetalt året etter opptjeningen, og etter vedtak i generalforsmaling. Utbytte fra regnskapsåret 2013 i Agder Energi AS blir inntektsført i Grimstad kommunes regnskap i Grimstad andel i 2014 ble 20,8 mill. kroner, mot 20,7 mill. kroner budsjettert. I forbindelse med framlegg av 2. kvartalsrapport 2014 for Agder Energi AS, er resultat etter skatt på 370 mill. kroner, mot 655 mill. kroner året før. Rådmannen anser derfor et utbytte fra selskapet på 620 mill. kroner som et beste estimat for året, og en andel til Grimstad kommune på 20,7 mill. kroner for 2015 og i handlingsprogramperioden. Hvis det viser seg at utbyttet blir endret vesentlig i forhold til budsjett, vil rådmannen håndtere dette med en budsjettregulering ved rapportering av 1. tertial Utbytte fra Agder Energi AS Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i mill. kroner Resultat (NRS) 846,0 833,0 700,0 700,0 700,0 700,0 året før Utbytte fra 713,0 700,0 620,0 620,0 620,0 620,0 selskapet Grimstad kommunes andel 20,8 20,7 18,3 18,3 18,3 18,3 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 17

18 Finanskostnader Grimstad kommune har et reglement for finansforvaltning som er vedtatt av kommunestyret. Dette reglementet legger opp til å binde renten for 70 % av langsiktige lån. Dette er med på å stabilisere renteutgiftene til kommunen slik at en blir mindre følsomme for svingninger i finansmarkedet. Renten (rentefoten) er redusert de senere årene. Fra 2008 til i dag har den flytende renten gått fra ca. 6 % til ca. 2,1 %. SSB legger i sine prognoser en rente på 2,1 % (3 mnd. NIBOR med kredittinstitusjonenes påslag) for kommunesektoren. Grimstad kommune har historiske bindinger av renter på lån. Disse bindingene var gjort i et konkurranseutsatt marked på et tidspunkt da rentenivået var høyere enn dagens. I 2012 var gjennomsnittlig rentenivå for Grimstad kommune 3,3 %. I 2013 var rentenivået 3,2 %, og en forventer at gjennomsnittlig rentenivå for 2014 blir 3,1 % av brutto lånegjeld. Figuren til høyre viser forskjellen i rentenivået mellom de ulike sektorene. Figuren viser at det har vært ca 1,5 prosentpoeng i renteforskjell mellom kommunens rentenivå og husholdningene. Figuren er utarbeidet av SSB og viser flytende rente. Side 18 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

19 I 2013 viste regnskapet til Grimstad kommune at lånerentene ble 3,2 % i gjennomsnitt for året. De valgte nivåer på renten tar inn over seg Norges Banks forventning om gradvis stigende renter i årene fremover, samt muligheten for at rentebanen kan bli ytterligere hevet. Det er videre viktig å budsjettere renter med langsiktig perspektiv, siden de fleste nye lån tas opp med 40 års nedbetalingstid. Budsjett 2015 og handlingsprogram legger opp til et rentenivå på 3,0 % både på inntektssiden og kostnadssiden. Grafikken over er hentet fra figur 2.3a i Norges banks pengepolitiske rapport 3/14 og viser Norges bank sin styringsrente historisk og utfallsrommet framover mot Dette viser stabil rente framover og en økning fra 2016 til 2018 på 0,5 prosentpoeng til 2 %. Viften viser sannsynligheten endringer i renten, og det er 90 sannsynlig at styringsrenten vil ligge mellom -1 % og +5 % i mnd. NIBOR SSB anslag for ,7 % Finansinstitusjoners margin 0,4 % Pris for flytende rente ,1 % Forsikring 5 år 70 % av lånemassen historisk og framtidig 0,7 % Tillegg for finansiell risiko i perioden 2015 til 18 (vifte) 30% 0,2 % Budsjettert rente i handlingsprogramperioden 3,0 % Kommunens langsiktige gjeld R 2009 R 2010 R 2011 R 2012 R 2013 E 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 Grimstad kommune hadde en samlet lånegjeld på mill. kroner i I budsjett 2014 ble lånegjelden økt til mill. kroner og i slutten av handlingsprogramperioden (2018) vil gjelden ligge på ca mill. kroner. Fra 2009 til 2018 har lånegjelden i Grimstad økt med 81 %. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig selv med et lavt rentenivå. På lang sikt bør ikke årlige investeringer overstige avskrivninger eller avdrag på lån. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 19

20 Eiendomsskatt i Grimstad Kommunestyret vedtok i desember 2012 en ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad kommune, da eiendomsskatteloven gir mulighet for å gjennomføre en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad ble gjennomført i Den forrige takseringen av eiendommer som ble gjennomført var i år Eiendomsskatt i mill. kroner Handlingsprogram ,6 70,5 70,5 70,5 70,5 Forslag til handlingsprogram ,6 75,5 75,5 75,5 70,5 Satser og effekter Bunnfradrag per boenhet (1000-kroner) Bolig og fritidseiendommer 2,6 3,0 3,0 3,0 2,8 (promille) Næring, verker og bruk 2,6 3,5 3,5 3,5 3,4 (promille) Skatt for en KOSTRA bolig (120m2) kr Priser på kommunale varer og tjenester i 2015 Nedenfor beskrives kort de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen ikke økes fra 2014 til 2015, og de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen øker med mer eller mindre enn deflator. I prisvedlegget er det utarbeidet en felles prisliste for varer og tjenester i Grimstad kommune, de som ikke er nevnt i dette vedlegget eller i dette dokumentet er regulert av deflator. Gebyr for vann Gebyret for vann holdes uendret i Årsgebyret var i 2014 var kr 2561,44,- (inkl.mva). Årsgebyret for 2015 blir da på kr. 2561,44,- (inkl.mva) for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er vann en selvfinansierende tjeneste.* Gebyr for avløp Gebyret for avløp holdes uendret for Årsgebyret var i 2014 på kr 4347,78,- (inkl. mva). Årsgebyret for 2015 blir da på kr. 4347,78,- (inkl. mva) for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er avløp en selvfinansierende tjeneste.* Tilknytningsgebyr for vann og avløp Dette er et engangsgebyr ved tilkobling til offentlig vann og avløp. Dette gebyret økes med 3 % for vann og økes med 3% for avløp. Gebyret for 2014 var kr. 7500,- (inkl. mva) for vann kr ,- (inkl. mva) for avløp. For 2015 vil gebyr for tilkoblig til offentlig nett for vann koste kr. 7725,- (inkl. mva) og for avløp kr ,- (inkl. mva). Total kostnad per standard enebolig (KOSTRA-bolig) vil være kr ,- (inkl. mva) i I Grimstad kommune er tilknytningsgebyr for vann og avløp en selvfinansierende tjeneste.* Renovasjonsgebyret Gebyret for renovasjon holdes uendret i Årsgebyret for renovasjon var i 2014 på kr. 3799,81,- (inkl. mva). Årsgebyret for 2015 blir da på kr. 3799,81,- for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er renovasjon en selvfinansierende tjeneste.* Slamrenovasjonsgebyret Gebyret for slamrenovasjon reduseres med 50% for Årsgebyret Side 20 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

21 for et standardabonnement var i 2014 på kr. 1580,- (inkl. mva). Årsgebyret forblir dermed kr. 790,- (inkl. mva) i Feiegebyret Feiegebyret for 2015 holdes uendret. Årsgebyret for 2014 var på kr. 628,- (inkl. mva) for feie- og tilsyn på en KOSTRA-bolig. Årsgebyr for en KOSTRA-bolig blir da i 2015 på kr. 628,- (inkl. mva) I Grimstad kommune er feie og tilsynsgebyret en selvfinansierende tjeneste.* Utgifter knyttet til kommunale eiendomsgebyrer for perioden (Kostra-bolig) Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann 2561, , , , ,44 Avløp 4347, , , , ,78 Renovasjon 3799, , , , ,81 Feietjenesten Sum KOSTRA-bolig med avløp Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann 2561, , , , ,44 Renovasjon 3799, , , , ,81 Slamrenovasjon Feietjenesten Sum KOSTRA-bolig med slam 8569, , , , ,25 Gebyr for søknad om fyrverkerisalg Gebyr for behandling av søknader knyttet til salg av fyrverkeri var i 2014 på kr 2000,-. Dette gebyret økes i 2015 med 3% og blir på kr. 2060,- Husleie i kommunale boliger For eksisterende leieavtaler økes husleien i samsvar med KPI (konsumprisindeksen) jfr husleieloven. For nye leietakere inngås avtaler etter gjeldende lovverk i SFO-prisene i Grimstad kommune SFO-prisene øker med 3 % i En heltidsplass kostet i 2014 kr 2550,- og vil i 2015 koste kr. 2627,-. En korttidsplass kostet i 2014 kr. 1780,- og vil i 2015 koste kr. 1833,- Foreldrebetaling i kommunale og private barnehager Maksimalpris for en fulltidsplass i barnehage kostet i 2014 kr. 2405,-. Maksimalpris for en fulltidsplass i barnehage koster i 2015 kr. 2580,- For differensierte satser og matpenger, se prisvedlegg. * Se egne retningslinjer for selvfinansierende tjenester på kommunenes hjemmesider. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 21

22 Økonomisk hovedoversikt Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Sum inntekter Netto lønn Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum utgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Netto finans og avsetning Årsresultat Budsjett 2015 legger opp til et årsresultat på 5,0 mill. kroner. Rådmannen anbefaler at dette avsettes i sin helhet til kommunens disposisjonsfond. Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert med 1 467,0 mill. kroner I Dette er en økning på 21,0 mill. kroner (1,5 %) i forhold til opprinnelig budsjett for Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I 2013 utgjorde kommunens frie inntekter 966,0 mill. kroner. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2014 ble frie inntekter satt til 1 014,2 mill. kroner. Budsjett 2015 legger opp til en økning på 18,3 mill. kroner til 1 032,5 mill. kroner, en økning på 1,8 %. Dette er i tråd med føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett for I forslag til statsbudsjett er kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten fjernet som oppgave for Dette ville utgjøre ca 23 mill. kroner for Det er også mindre oppgaveendringer som forklarer veksten i frie inntekter fra 2014 til Oppgavejustert vekst oppgis i forslag til statsbudsjett til 5,0 % for Grimstad kommune. Skatteinntektene ble budsjettert til 90 % av landsgjennomsnittet (505,0 mill. kroner)for 2014, som er et nøkternt skatteanslag. Prognosene for 2014 viser at kommunen får vesentlig ekstra innbetalinger og inntektene vil trolig ligge på 95 % av landsgjennomsnittet for I 2015 er det budsjettert med skatteinntekter på 528,9 mill. kroner, og dette utgjør 91,6 % av landsgjennomsnittet. I handlingsprogram ble det vedtatt 64,5 mill. kroner som nivå på eiendomsskatten i 2014, dette skulle øke med 5,9 mill. kroner til 70,5 mill. kroner i Inntekt av eiendomsskatt var 51,6 mill. kroner i 2013, og økningen til 70,5 mill. kroner utgjør 18,9 mill. kroner eller 36,6 %. Rådmannens budsjett bygger på forutsetningene i handlingsprogram , men rådmannen foreslår å øke eiendomsskatten med ytterligere 5,0 mill. kroner til 75,5 mill. kroner i en treårsperiode (for 2015, 2016 og 2017). Dette for å styrke kommunens disposisjonsfond og økonomiske handlefrihet. Andre driftsinntekter var på 390,6 mill. kroner i Det ble budsjettert med 367,2 mill. kroner i 2014 og budsjett 2015 legger opp til 359,0 mill. kroner i andre driftsinntekter. I budsjett 2015 er inntekten fra merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke budsjettert. Dette utgjør en inntektsreduksjon på 12,7 mill. kroner i forhold til budsjett Denne endringen har ingen resultateffekt (nettoeffekt), men en inntekt er eliminert mot en tilsvarende finanskostnad. Differansen mellom regnskap 2013 og budsjett 2014 skyldes eksterne prosjekter hvor inntekten (og kostnaden) ikke var kjent under budsjetteringen. Dette er i hovedsak tilskudd som videreformidles til Side 22 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

23 frivillige organisasjoner og kommunale prosjekter. I 2015 legges det opp til en generell prisstigning på kommunale tjenester på 3 % som er i tråd med deflator. Det vises for øvrig til kommunens prisliste som er vedlagt budsjettsaken til kommunestyret. Netto lønnskostnader var 814,2 mill. kroner i I budsjett 2014 ble det budsjettert med 856,3 mill. kroner. I 2014 ble det budsjettert med ekstra pensjonskostnader. Det ble videre budsjettert med et lønnsoppgjør på 3,5 % som i 1. tertialrapport 2014 ble justert ned til 3,3 %. Budsjett 2015 legger opp til en lønnsvekst på 3,3 % og ytterligere en økning av pensjonskostnadene på 3 mill. kroner. Nettolønnsutgifter er budsjettert med 884,6 mill. kroner i I budsjett 2015 legges det ikke opp til en vesentlig endring i antall årsverk i Andre driftsutgifter ble budsjettert til 510,3 mill. kroner i Det legges opp til en økning på 11,1 mill. kroner til 2015 og 2,2 %. Budsjett for andre driftsutgifter er 521,4 mill. kroner i Oversikt sektorene Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Støttefunksjoner Fellesområder Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Kirke og trossamfunn Sum drift Finans Resultat eks. selvfinans Selvfinansierende Årsresultat Netto finansutgifter var 58,4 mill. kroner i I budsjett 2014 var det budsjettert med 77,8 mill. kroner i netto finanskostnader og en rente på 3,5 %. Det er en fallende utvikling i rentemarkedet, og dette tilsier at kommunen kan redusere den budsjetterte rente til 3,0 %. Det er derfor budsjettert med 62,7 mill. kroner i netto finansutgifter for I budsjett 2015 er inntekten fra merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ikke budsjettert. Dette utgjør en kostnadsreduksjon på 12,7 mill. kroner i forhold til budsjett Denne endringen har ingen resultateffekt (nettoeffekt), men en kostnad er eliminert mot en tilsvarende reduksjon i andre driftsinntekter. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 23

24 Risikovurderinger Svikt i frie inntekter Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. Frie inntekter er budsjettert med 1 032,5 mill. kroner i Dette er i henhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for Forutsetninger i statsbudsjettet bygger på at Grimstad har en 91,5 % av skatteinntektene av landsgjennomsnittet. Dette er ikke et urealistisk skatteanslag, siden det historiske skattenivået har vært høyere enn dette. Å budsjettere med et nivå på 90 % av landsgjennomsnittet ansees som lav risiko, fordi skattesvikt utover dette kompenseres med ca. 95 %, gjennom nasjonal inntektsutjevning. Svikten i frie inntekter kan da bli opptil 3,5 mill. kroner for Grimstad kommune ved å bruke 90 % av landsgjennomsnittet som estimat for året. Det forutsettes at eventuell nasjonal svikt i skatteinntektene kompenseres av staten i kommuneproposisjonen. Omstilling innenfor pleie- og omsorgstjenestene Det pågår nå en omstilling innenfor pleie- og omsorgstjenestene i Grimstad kommune. Omstillingen går i hovedtrekk ut på å øke den kommunale innsatsen innenfor hjemmerehabilitering. Dette prosjektet startet opp våren 2014, og selve omlegging har økt risikoen for økonomisk merforbruk for Grimstad kommune. Rådmannen mener denne omleggingen er nødvendig for å møte utfordringene for denne tjenesten. For å redusere kommunens totale risiko vil rådmannen være forsiktig med å etablere andre større omleggingsprosjekt før denne konkrete risikoen er redusert. Risikoen i prosjektet reduseres ytterligere med å øke innsatsen i prosjektoppfølgingen og styrke prosjektet organisatorisk. renteoppgang, men hvis denne kommer får det konsekvenser for kommunens drift. I handlingsprogramperioden vil kommunen ha en brutto lånegjeld på opptil 1,7 mrd. kroner. Selv med en rentebinding på 70 % av gjelden, vil rentekostnadene øke med 5 mill. kroner årlig. Nye ressurskrevende tjenester De siste årene har det vært innbyggere som har økt behov for ressurskrevende tjenester i kommunen. Det er boveiledertjenesten og Langemyr skole som har hatt denne økningen. Dette har gitt betydelige økonomiske utfordringer. I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for helse og omsorg har en kartlagt behovet for boliger og tjenester til mennesker med utviklingshemming. Denne viser at behovet også er der i kommende handlingsprogramperiode. Sannsynligheten for at behov for nye tjenester vil bli meldt i løpet av 2015 er derfor relativt stor. Økte kostnader til lønnsoppgjøret Det er lagt inn midler til å dekke et lønnsoppgjør på 3,3 %. Det kan bli en høyere kostand enn dette for Grimstad kommune, men det vurderes som lite sannsynlig. Hvis lønnsoppgjøret for 2015 blir høyere enn budsjettert, blir dette tatt opp i 2. tertialrapport for Endret rentenivå I rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram er det lagt til grunn et rentenivå på 3 %. Dette gjelder både innskuddsrenten og lånerenten. Ut fra informasjon i finansmarkedet og med kommunale marginer er dette et naturlig rentenivå for kommunen. På den andre siden er det en svært lav sannsynlighet for en Side 24 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

25 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 25

26 Organisasjon og medarbeidere Administrativ organisering 2015 Rådmann Per Kristian Vareide Kommunikasjon og digitalisering Ragnhild Sigurdsøn Helse og omsorgssektoren Kultur- og oppvekstsektoren Samfunn- og miljøsektoren Virksomhetsstyring Berit Grønning Nielsen Bjørn Kristian Pedersen Åge Løsnesløkken Trond-Vegard Johansen 11 enheter 19 enheter 6 enheter 3 fagsjefer 2 enheter Side 26 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

27 I 2015 vil organiseringen av støttefunksjonene endres på tre områder: Funksjonene regnskap, lønn og dokumentsenter/arkiv organiseres i et samarbeid med Arendal kommune ( 27). Det nye felles selskapet heter AKST. Rådgiverfunksjonene innen økonomi, HR, jus og innkjøp samles i en ny enhet virksomhetsstyring. En stilling omgjøres internt for å kunne opprette en egen funksjon som kvalitetssjef innenfor virksomhetsstyring. Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA) endrer navn til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten, og kommunens IKT-rådgivere samorganiseres i enheten. Gammel organisering AKA Kommunikasjon og digitalisering Sentralbord og resepsjon Kommunikasjon og informasjonstjenester Politisk sekretariat IKT-rådgiver Ny organisering Virksomhetsstyring Jurist Innkjøpsrådgiver AKST (i samarbeid med Arendal Arkiv/dokumentsenter HR-sjef HR Rådgivere HR og HMS Lønningskontoret Økonomisjef Økonomi-rådgivere Økonomi Faktura- og gebyrseksjonen Regnskap Kemner Fra andre sektorer og nye funksjoner IKT-rådgiver helse IKT-rådgiver utdanning Kvalitetssjef (NY) Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 27

28 Fra vil Berit Grønning Nielsen overta som kommunalsjef for helse- og omsorgssektoren. Sosialtjenester og barnevern vil fra deles i to egne enheter. Nærmere om AKST Kommunestyret vedtok i sak PS 119/14 å opprette et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 for funksjonene lønn, regnskap og arkiv/dokumentsenter. Det nye selskapet har navnet Agder kommunale støttetjenester AKST, og omfatter i underkant av 50 årsverk, hvorav ca 1/3 kommer fra Grimstad kommune. Selskapets lokaler vil ligge på Campus Grimstad. Daglig leder for selskapet vil være Vivian Fahsing. Finansieringen av selskapet vil i første driftsår gjøres ved at lønnsmidler og driftsmidler følger de ansatte som går over til AKST. I tillegg finansieres ca 1/3 av husleien av Grimstad kommune, og 2/3 av Arendal kommune. I løpet av første driftsår skal finansieringsmodellen for selskapet utredes nærmere. De oppgavene som begge kommunene normalt vil få løst av selskapet (standardoppgaver), skal finansieres opp basert på innbyggertall i de to eierkommunene, mens tjenester som bare leveres til en av kommunene, skal finansieres av den kommunen som bestiller tjenesten. Nærmere om virksomhetsstyring Selv om kommunen har velfungerende støttefunksjoner med dyktige medarbeidere, må kommunen styrke sin evne til styring, analyser og utvikling. Dette skyldes at kommunens styrings- og kontrollsystem er satt under press både ovenfra, utenfra og innenfra: Ovenfra: Det stilles stadig økte krav til rapportering, dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomhetsdata i kommunen. De økte kravene kommer både fra politiske organer som ønsker mer omfattende, mer detaljerte og mer oppdaterte styringsdata, og fra ulike statlig myndigheter ikke minst gjennom økende tilsynsaktivitet. Kravene til dokumentasjon av styringssystem og kontrollsystemer og aktiviteter vil med stor sikkerhet øke i framtiden. Utenfra: Publikum, både i egenskap av å være brukere, innbyggere, kunder og media stiller økte krav til at ting skal være av god kvalitet, at det skal være korrekt og at avvik og feil ikke skal oppstå, og at eventuelle feil og avvik avdekkes og korrigeres raskt. Innenfra: Oppgavene vokser raskere enn budsjettrammene, noe som tilsier at kravet til å finne bedre og billigere løsninger blir større. Videre øker behovet for intern samhandling mellom ulike funksjoner slik at også helheten ivaretas. Den faglige utviklingen stiller også større krav til kvalitetsarbeidet i kommunen. Derfor må kommunens evne til innovasjon og omstilling forsterkes, og det må arbeides mer systematisk med kvalitetsutvikling. Utviklingen, som beskrevet ovenfor, vil stille langt større krav til kommunens styringssystem og til kommunens evne til omstilling. Det er de sentrale rådgiverfunksjonene i stab og støtte som særlig må utvikle sin analysekompetanse og omstillingskompetanse for å bistå linjelederne med analyser og omstillingsprosesser. Bedre styringskompetanse kan ikke bare utvikles gjennom økte ressurser. Det er også viktig å se på hvordan dagens ressurser kan utnyttes bedre for å få til en bedre og mer helhetlig styring. Når regnskap, lønn og arkiv etableres som en egen interkommunal støttetjeneste i samarbeid med Arendal, åpnes det også for å se på annen organisering av de gjenværende støttefunksjonene. De funksjonens som gjenstår vil i hovedsak være rådgiverfunksjoner innen HR, økonomi og jus/innkjøp, i tillegg til kemner og faktura- og gebyrseksjonen. Rådgiverfunksjonen utgjør en helt sentral del av kommunens analysemiljø og utfører virksomhetskritiske controller-funksjoner. Det er stor avhengighet mellom disse ulike rådgiverfunksjoner og det er derfor hensiktsmessig å samle fagmiljøene for en mer integrert virksomhetsstyring i kommunen. Dette legges derfor til en felles enhet virksomhetsstyring som vil ledes av nytilsatt kommunalsjef Trond-Vegard Johansen. Side 28 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

29 kompetanse, styringsdata og analyser. Dagens ressurser søkes utnyttet bedre gjennom tre hovedgrep: Fagsjefer: Økonomisjef HR-sjef Kvalitetssjef Faktura og gebyr Kommunalsjef Virksomhetsstyring Rådgivere - Økonomi - HR - Innkjøp - Jus Kemner Formålet med ny organisering er å styrke kompetansen og kapasiteten til å gjøre analyser, styrke internkontrollen og å bistå resten av organisasjonen med omstilling. Det er med andre ord et behov for å styrke kommunens evne til god virksomhetsstyring. Med virksomhetsstyring menes all ledelsesmessig aktivitet, styring og kontroll som er innrettet mot å iverksette politiske vedtak, realisere mål og sikre overholdelse av lover og regler, og å skape best mulige resultater på de områder der kommunen har en rolle som tjenesteleverandør, forvaltningsorgan og tilrettelegger for næringsutvikling, infrastruktur, arealdisponering o.a. God virksomhetsstyring omfatter altså alle ledelsesaktiviteter i alle sektorer og i hele kommunen. For å understøtte linjelederne i deres utøvelse av virksomhetsstyring kreves det støttefunksjoner, 1. Bedre integrasjon av sentrale fagområder: Sterkere fokus på samarbeid mellom økonomi, HR og andre rådgivere, og å utnytte den samlede kompetansen. Analyse og omstillingskompetanse krever en tverrfaglig tilnærming. 2. Frigjøre mer tid til faglig ledelsesfokus på kjerneområder: Gjennom etableringen av et 27 samarbeid med Arendal, vil det være mindre behov for personaladministrative oppgaver fordi det vil bli et langt færre antall ansatte å lede. Den faglige ledelsen skal styrkes gjennom å etablere fagsjefer med et faglig systemansvar på virksomhetskritiske områder. 3. Utvikle større tverrfaglig kompetanse gjennom å organisere arbeidet i matrise. Ved siden av å etablere fagsjefer med et tydelig faglig systemansvar legges det opp til å etablere ulike fagteam som kan involvere deltakere i og utenfor støttefunksjonene. Det er naturlig å etablere fagteam for økonomi, kvalitet og utvikling, men det kan også etableres flere fagteam innen for eksempel rekruttering, IKT, innkjøp osv. Medarbeidere Faste årsverk ubetalt til ansatte med fast ansettelsesavtale. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret og ansatte i lønnet permisjon, eks. foreldrepermisjon. I 2013 ble det i perioden januar september utbetalt i gjennomsnitt 1080 årsverk pr. måned. I samme periode i 2014 er gjennomsnittet 1075 årsverk. Dette viser at faste årsverk har hatt en nedgang på 5 årsverk i perioden. Faste årsverk har en nedgang fra januar 2013 frem til august 2014, før det i august 2014 er en økning i faste årsverk. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 29

30 Tidsavgrenset (vikariat og midlertidige ansettelser) har holdt seg stabilt i perioden, men vi ser en økning i timelønnet årsverk. Dette medfører at vi totalt (faste, tidsavgrenset og timelønnet) har hatt en økning på 3,4 årsverk fra september 2013 til september 2014 Det forventes en stabilitet i forhold til brutto årsverk i det kommende året. Økning i enkelte enheter vil være knyttet til aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak. Som følge av endringer i arbeidsmiljøloven, forventes det at vi vil motta krav om utvidelse av faste stillinger (stillingsstørrelse). Omfanget av dette er foreløpig ukjent, men dette kan medføre en bemanningstilpasning Faste årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Det er i dag nesten 80 prosent kvinner ansatt i kommunen. Det er ikke grunn til å anta noen vridning i kjønnsfordeling, med unntak at vi arbeider for reduksjon av ufrivillig deltid og dermed større stillingsstørrelser spesielt for kvinner. På bakgrunn av alderssammensetningen, hvor vi i dag har en gjennomsnittsalder på omtrent 46 år, er det viktig at vi rekrutterer slik at gjennomsnittsalderen holdes stabil eller synker. I tillegg til de driftstilpasninger som er nevnt ovenfor forventer vi en tilpasning til aktivitet og økonomiske rammer gjennom ordinær turnover og rekruttering. Lærlinger vil fortsatt være viktig for oss, også som rekrutteringsgrunnlag ved utlysning av ledige stillinger. Vi fortsetter vårt arbeid med intern omplassering ved helseproblemer og driftstilpasninger, og tar selvfølgelig hensyn til kvalifikasjonskrav og egnethet. Nærvær Nærværsarbeidet videreføres i Sykefraværet gjøres rede for i tertialrapporter og årsmelding. Grimstad følger mønsteret for sykefraværsutvikling gjennom året. Dette gjelder på tvers av alle bransjer og sektorer i Norge, og vi har bedre resultater enn gjennomsnitt for kommunal sektor i hele landet. Ved inngangen til 2015 ser vi at det har vært en svak reduksjon i fravær 2014 sammenlignet med Vi forventer stabilitet i fraværstallene fremover, selv om driftstilpasninger kan gi oss noen utfordringer. Samtidig tilpasser vi aktivitet og bemanning til budsjett, og på den måten gir vi forutsigbare rammer som vil virke fremmende på arbeidsmiljø og nærvær. Vi er avhengige av konjunkturer og kommunens interne forhold i det fortsatte arbeidet. Innenfor arbeidet med sykefravær og nærvær er det viktig at enhetene i 2015 fortsetter sitt gode nærværsarbeid og oppdaterer handlingsplaner på bakgrunn av egne mål, vernerunder og resultatene fra medarbeiderundersøkelsen som gjennomføres i februar Vi forventer et større fokus på både korttidsfraværet og langtidsfraværet i det kommende året. Verktøyet Itet Personaloppfølging vil bidra til å holde kontroll på fraværet, og sikre at kommunen driver et rettidig og kvalitetsmessig godt oppfølgingsarbeid. Dette skjer blant annet gjennom varsler til nærmeste leder, og en eskalering med varsel til leders leder dersom oppfølgingsoppgaver ikke er gjennomført rettidig. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. HR-avdelingen har ansvaret for både å utarbeide og sikre Side 30 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

31 gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører slik som bedriftshelsetjenesten, NAV Grimstad, NAV Arbeidslivssenter og arbeidstilsynet. Sammen med disse og i tråd med føringer fra arbeidsmiljøutvalget vil kartlegging, risikoanalyser og tiltak være en del av arbeidet vi forsterker i perioden. Målet er å opprettholde et høyt nærvær i forhold til sammenlignbare kommuner, gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse, myndiggjorte medarbeidere, aktive tiltak som forebygger sykefravær og tiltak for rask tilbakeføring ved sykdom. Kompetanseutvikling Gapet mellom kompetansebehov og -beholdning i den enkelte enhet må identifiseres ned til den enkelte medarbeider, og synliggjøres gjennom medarbeidersamtaler og individuelle utviklingsplaner slik at tiltak kan iverksettes. Resultatene dokumenteres i vårt kompetanseverktøy Dossier. På bakgrunn av en revidert arbeidsgiverstrategi vil også de nødvendige kompetanseplaner bli laget for å styre kommunens kompetanseutvikling i en villet retning. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 31

32 Kultur- og oppvekstsektoren ,829 0,75 427, , ,859 0,74 1, ,550 Budsjettendringer vedtatt i tertialrapportene 2014 I 1. tertialrapport 2014 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere budsjettet til kultur- og oppvekstsektoren med til sammen 1,6 mill. kroner. Det er imidlertid bare kr av disse som videreføres i 2015 i budsjettet til kultur- og oppvekstsektoren (kompensasjon for redusert foreldrebetaling i kulturskolen). I tillegg videreføres kr til nettbasert programvare for grunnskolen på kommunens felles IKTområde. De øvrige konsekvensjusteringene i 1. tertialrapport var engangskostnader i I 2. tertialrapport 2014 ble det ikke foretatt noen konsekvensjusteringer av budsjettrammen for kultur- og oppvekstsektoren. Konsekvensjusteringer Virkninger av Regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 Prisvekst (3 %) Merforbruk 2014 i barnehage (barn med spesielle behov) - 2,0 mill. kroner + 5,7 mill. kroner + 2,5 mill. kroner Sammendrag og oppsummering av budsjett 2015 Opprinnelig vedtatt netto driftsbudsjett 2014 for kultur- og oppvekstsektoren var på 427,8 mill. kroner. Sektoren legger med dette fram et budsjett for 2015 med en økning av budsjettrammen på 14,8 mill. kroner til 442,6 mill. kroner. Endringen i budsjettrammen fra 2014 til 2015 fremgår skissemessig av diagrammet over (i mill. kroner) og presenteres kort slik: Virkningen av lønnsoppgjøret 2014 Lønnsoppgjøret i 2014 utgjør 11,8 mill. kroner med helårsvirkning i Ved inngangen til 2015 er det foretatt flere konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme for 2015 skal være så realistisk som mulig. Summen av konsekvensjusteringene har økt budsjettrammen med til sammen 6,2 mill. kroner. Inkludert i dette er bl.a virkningen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 på skole-, barnehage- og kulturområdet som er lagt inn i budsjettet med en samlet budsjettreduksjon på 2,0 mill. kroner. Nærmere forklaring er beskrevet under skole, barnehage og kulturavsnittet. Prisveksten fra 2014 til 2015 (3 %) er budsjettert med til sammen 5,7 mill. kroner. Av dette utgjør samlet prisvekst på barnehageområdet 4,6 mill. kroner. Budsjettrammen for tilskudd på kulturområdet (museer, Kilden, Kortfilmfestivalen, idrettslag, andre lag og foreninger m.m) er økt med kr som følge av prisveksten og utgjør i ,3 mill. kroner. Prisvekst for Grimstad kommunes elever på Langemyr, Side 32 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

33 skoleskyss, betaling for gjesteelever i andre kommuner m.m. utgjør til sammen 0,9 mill. kroner. Kommunens utgifter til barnehagebarn med spesielle behov vil i 2014 bli 2,5 3,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Rådmannen har budsjettert med en økning i 2015-budsjettet med 2,5 mill. kroner. Samtidig iverksettes tiltak for å redusere økningen i antall vedtak om ekstraressurser, og det budsjetteres med budsjettreduksjon videre i handlingsprogramperioden. Endringer i forhold til handlingsprogram I handlingsprogrammet var det budsjettert med innsparinger i skolenes budsjettramme fra 2015 med 5,5 mill. kroner og i barnehagenes samlede budsjettramme med 3,0 mill. kroner. Grimstad kommunes skolekostnader per elev er relativt lave i forhold til sammenlignbare kommuner. Skolene har i 2014 hatt betydelige utfordringer med å holde budsjettrammen og vil trolig få et samlet merforbruk ved årets slutt. Rådmannen har med denne bakgrunn redusert innsparingen i skolene fra 5,5 mill. kroner til 2,0 mill. kroner fra Reduserte utgifter som følge av færre elever (15 færre elever høsten 2014 enn høsten 2013) er inkludert i de 2,0 mill. kronene og utgjør om lag halvparten av dette. Regjeringen har fra 2015 endret forskriften om beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet for 2015 skal nå beregnes på grunnlag av regnskapstallene i de kommunale barnehagene i 2013 og ikke på grunnlag av budsjettet til de kommunale barnehagene i Dette innebærer at det ikke vil være mulig å gjennomføre budsjettreduksjonen på 3,0 mill. kroner i barnehagene i.h.t handlingsprogram I gjeldende handlingsprogram var det også budsjettert med et kutt i budsjettet til bibliotektjenesten på kr fra Rådmannen har reversert kuttet. Det vil ikke være hensiktsmessig å redusere budsjettet til bibliotektjenesten nå som bygging av nytt bibliotek er endelig vedtatt. Øvrige innsparingstiltak fra handlingsprogram er videreført i rådmannens budsjettforslag for Dvs. at kulturtjenesten får en budsjettreduksjon på kr , kvalifiseringstjenesten får en reduksjon på kr og veilednings- og utviklingstjenesten en reduksjon på kr Nye tiltak I budsjettet for 2014 vedtok kommunestyret å tilføre kommunen ½ logopedstilling. Rådmannen har ut fra behov foreslått å øke logopedstillingen til 1/1 årsverk fra 2015, og har budsjettert med kr Kommunestyret besluttet i september 2014 at Grimstad kommune skal overta driften av kulturhuset fra KinoSør AS fra 1. januar 2015, og at det skal etableres et kommunalt foretak (KF) som skal ha ansvaret for driften. Etter rådmannens vurdering vil det være nødvendig å tilføre foretaket økte ressurser slik at kulturhuset har et realistisk budsjett i oppstarten. Rådmannen har budsjettert med et tilskudd på kr i tillegg til de kr som ble vedtatt i handlingsprogram reservert kommunal overtakelse av kulturhuset, til sammen kr fra Det er budsjettert med kr til nye websider for turistkontoret gjennom VisitSørlandet og VisitNorway. Kostnadsreduksjoner I handlingsprogram vedtok kommunestyret å øke budsjettet til etter- og videreutdanning av lærere med 1,0 mill. kroner i tillegg til de kr som lå i budsjettet fra før. De sentrale støtteordningene til videreutdanning av lærere er gode, og rådmannen har budsjettert med en samlet kommunal andel til videreutdanning av lærere på kr Dette skal kunne dekke kommunens kostnader for ca. 20 lærere i videreutdanning i.h.t kommunestyrets beslutning. Budsjettrammen er dermed redusert med kr i forhold til Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 33

34 vedtatt handlingsprogram mens antall lærere i videreutdanning blir som vedtatt av kommunestyret. Stillingen som IKT-rådgiver for skole blir overført fra veilednings- og utviklingstjenesten (VUT) til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten fra Budsjettet til VUT er redusert med kr Kommentarer til sektorens budsjett Kultur- og oppvekstsektoren omfatter 19 tjenesteenheter; 11 skoler (inkl. kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt kulturtjenesten, bibliotektjenesten og veilednings- og utviklingstjenesten. For foreldrebetalingen i SFO er det budsjettert med prisveksten (3 %). Siden skolene allerede har fått kompensert i sine budsjetter for lønnsog prisvekst, trekkes prisveksten på SFO-inntekten, kr ,- ut fra skolebudsjettet, slik at det reelt tilfaller kommunens samlede budsjettramme. Prosjektet Fjære bygdebok har i 2013 og 2014, etter vedtak i kommunestyret, fått kr i tilskudd fra kommunen for arbeidet med boka om Moy krets. Fra 2015 er dette trukket ut av kulturtjenestens budsjettramme Elevtallsutvikling i Grimstadskolen ( trinn) Figuren over viser elevtallsutviklingen i kommunen fra 1997 til Etter en periode med sterk vekst fra 1997 til 2006, har elevtallet de siste årene hatt en mindre vekst og de to siste årene er elevtallet noe redusert. GSI-rapporteringen per 15. oktober 2014 viste at elevtallet da var inkl. Grimstads elever ved Langemyr skole og ekskl. elevene ved Hesnes Montessoriskole. Dette er en nedgang på 16 elever fra høsten En grov fremskriving av elevtall mot år 2030, viser at elevtallet i grunnskolene kan forventes å øke fra dagens til ca elever (en økning på ca.700 på barnetrinnet og ca. 200 på ungdomstrinnet). I 2014 har Grimstad fem kommunale barnehager og 21 ordinære private barnehager, sju private familiebarnehager og én åpen, privat barnehage. 19 % av barnehagebarna i Grimstad går i kommunale barnehager og 81 % i private barnehager. I kommunegruppe 13 (KOSTRA) går 42 % av Side 34 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

35 barna i kommunale barnehager, mens gjennomsnittet i landet er at 50 % av barna går i kommunale barnehager. Diagrammet under viser utviklingen av antall barn i Grimstads barnehager fra 2002 til over innbyggere), gjennomsnittet i Aust-Agder og gjennomsnittet i landet Antall barn i barnehagene i Grimstad Brutto driftutgifter til grunnskole pr. elev (kroner) Private bhg. Kommunale bhg Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Familiebhg. Totalt antall plasser Per 15. september 2014 var det barn som gikk i barnehage i Grimstad. I desember 2013 var det barn i barnehagene. Barnetallet økte til i juli, for så å falle til ved skolestart i august. Antall barn forventes å øke fremover mot årsskiftet igjen. Grimstad kommunes netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter er imidlertid høyere (26,6 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (24,0 %), i Aust-Agder (24,5 %) og landet uten Oslo (24,2 %). Årsaken til dette er befolkningens alderssammensetning der Grimstad har forholdsvis flere innbyggere i grunnskolealder enn sammenlignbare kommuner. Grunnskolen Grimstad kommune har lavere driftsutgifter per elev og lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. Diagrammet under viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev for Grimstad sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13 (kommuner Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 35

36 Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Diagrammet under viser gjennomsnittlig gruppestørrelse for trinn. Gruppestørrelse er et mål for lærertetthet og viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Grimstad hadde skoleåret 2013/2014 en gruppestørrelse for trinn på 14,7 mens snittet for kommunegruppe 13 var 14,5, for Aust-Agder 13,7 og for landet uten Oslo 13, ,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 22 Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet 14 13, ,5 Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Forskjellen i gruppestørrelse/lærertetthet mellom Grimstad og kommunegruppe 13 er de siste årene redusert betydelig på trinn. Dette har vært en ønsket utvikling i kommunen. Skoleåret 2013/2014 var gruppestørrelsen trinn tilnærmet på nivå med gjennomsnittet for kommunegruppe 13. På mellomtrinnet trinn er også lærertettheten i Grimstad omtrent på samme nivå med gjennomsnittet i kommunegruppe 13, mens på ungdomstrinnet har gruppestørrelsen gått opp de siste årene. Grimstad hadde skoleåret 2013/2014 en Side 36 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

37 Prosent gruppestørrelse på ungdomstrinnet på 16,1 mens gjennomsnittet i kommunegruppe 13 var 15,1, i Aust-Agder 15,2 og i landet uten Oslo 14,3. 12 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn 11 15, , Grimstad Gruppe 13 Aust-Agder Landet (u Oslo) 13, ,5 12 Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Grimstadskolen hadde i årene fram mot 2011 en betydelig vekst i antall elever med vedtak om spesialundervisning. Veksten i spesialundervisningen var en gjennomgående trend i hele landet, men veksten var større i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Prosjekt spesialundervisning hadde oppstart i februar 2012 og sluttrapporten ble lagt fram for kommunestyret i oktober Prosjektet hadde som langsiktig mål at antall elever med vedtak om spesialundervisning skulle være lavere enn 6 % høsten 2016 for kommunen samlet, og lavere enn 8 % på ungdomstrinnet. Skolene har gjennom prosjektperioden og i tiden etterpå arbeidet målrettet for å redusere antall vedtak. Høsten 2012 var det 317 elever som hadde vedtak om spesialundervisning. Høsten 2014 er det 211 elever som har vedtak. Diagrammet over viser utviklingen i antall vedtak fra 2010 til Når budsjettdokumentet skrives foreligger det ikke oppdaterte tall for sammenlignbare kommuner for Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 37

38 Grunnskolenes budsjettramme 2015 I handlingsprogrammet var det budsjettert med innsparinger i skolenes budsjettramme fra 2015 med 5,5 mill. Skolene har i 2014 hatt betydelige utfordringer med å holde budsjettrammen og vil trolig få et samlet merforbruk ved årets slutt. Rådmannen har med denne bakgrunn redusert innsparingen i skolene fra 5,5 mill. kroner til 2,0 mill. kroner fra Reduserte utgifter som følge av færre elever (15 færre elever høsten 2014 enn høsten 2013) er inkludert i de 2,0 mill. kronene og utgjør omlag halvparten av dette. Skolenes samlede budsjettramme er i rådmannens budsjettforslag for ,5 mill. kroner (inkl. lønns- og prisvekst og ekskl. skoleskyss og kommunens kostnader til elevene på Langemyr) mot 196,5 mill. kroner i 2014 (inngående budsjett). PC-er til elever med særlige behov: 0,4 mill.kroner i 2015 (investering): Kommunen har plikt til å anskaffe PC og annet IKT-utstyr til elever som ut fra særlige behov har rett til dette i.h.t opplæringslovens 5-1. Behovet, antall maskiner, er basert på erfaringstall fra 2013 og Rådmannen har budsjettert med 0,4 mill. kroner i 2015 (kfr. kap. om investeringer). Klassesett med nettbrett 0,15 mill. kroner i 2015 (investering): Innkjøp av et klassesett med nettbrett (inkl. tastatur/deksel) for utprøving av nytt/alternativt utstyr. Skolene står overfor store endringer når det gjelder IKT-løsninger og det er behov for å foreta noen strategiske valg m.h.t utstyr. Det er viktig å gjøre noen erfaringer med nytt utstyr før neste store hovedinvestering (utskifting) av IKT-utstyr i skolene i IKT i skolen Bruk av digitale verktøy har de siste årene fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnnskoleopplæringen. Å kunne bruke digitale verktøy er, i følge Kunnskapsløftet, en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunestyret vedtok i juni 2012 IKT-planen Digitale verktøy i barnehage og skole IKTplanens mål for PC-tetthet i skolene er tre elever per PC på barnetrinnet og to elever per PC på ungdomstrinnet. I tillegg skal alle pedagoger ha egen bærbar PC, og alle øvrige ansatte i skolen skal ha tilgang til PC. IKTplanen er revidert og legges fram som egen sak for kommunestyret i desember Rådmannen har budsjettert med 0,15 mill. kroner til innkjøp av klassesett med nettbrett i 2015 (kfr. kap. om investeringer). PC-er til kvalifiseringstjenesten 0,17. mill. kroner i 2015 (investering): Høsten 2013 ble det innført obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (jfr. rundskriv Q-39/2013 fra Utdanningsdirektoratet). Kvalifiseringstjenesten er ansvarlig for gjennomføringen av norskprøvene. Opplæring i digitale ferdigheter er integrert i språklige kompetansenivå på alle nivå. Det bosettes mange flyktninger og innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn, og mange har liten kompetanse med digitale verktøy og har derfor et omfattende opplæringsbehov. Rådmannen anbefaler at det kjøpes inn 20 bærbare PC-er og 15 nettbrett (ipad) til kvalifiseringstjenesten for å få gjennomført obligatorisk opplæring og prøver i norsk og samfunnsfag. Utskifting av PC-er til elever og lærere (investering): Investeringen gjelder innkjøp/reanskaffelse av PC-er til elever og ansatte i grunnskolen for å erstatte utrangerte PC-er. Utskiftingstakten for PC-er i Grimstadskolen er fire år. Antall PC-er som skiftes ut hvert år vil variere. I 2015 er det ikke budsjettert med utskifting av PC-er ut over det som fremkommer av tiltakene over. I 2016 er det budsjettert med 6,3 mill. kroner til utskifting av PC-er til elever og lærere (kfr. kap. om Side 38 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

39 investeringer). Rådmannen har heller ikke 2015 funnet rom for å øke PC-tettheten på ungdomstrinnet slik vedtatt IKT-plan for skolen legger opp til (to elever per PC). Nettbasert programvare for grunnskolen: 0,22 mill. kroner fra i 2015 (drift): Skolene i Grimstad har et betydelig behov for felles nettbaserte løsninger og pedagogisk programvare og systemer. Utviklingen av brukervennlige og pedagogiske løsninger går raskt og eksisterende driftsramme dekker ikke lenger de programmer og løsninger som i dag er i bruk i skolen. I 2014 ble det budsjettert med 0,22 mill. kroner til nettbasert programvare. Budsjettposten er videreført fra Skoleadministrativt system for kvalifiseringstjenesten: 0,18 mill. kroner i 2015: Kvalifiseringstjenesten benytter i dag Extens som administrativt system som øvrige skoler og barnehager i kommunen. Extens skal fases ut i 2015 og IKT-Agder er i prosess for å hente inn anbud på nytt system. Voksenopplæringene i de IKT-samarbeidene kommunene er ikke inkludert i denne prosessen, og kvalifiseringstjenesten må derfor få på plass et nytt administrativt system før Extens fases ut. Voksenopplæringene i Arendal og Froland benytter i dag Visma Uniques system. Kvalifiseringstjenesten har vurdert at dette systemet ivaretar nødvendige krav og behov. Visma benyttes allerede på flyktningområdet. Rådmannen har budsjettert med 0,18 mill. kroner til nytt skoleadministrativt system for kvalifiseringstjenesten i 2015, redusert til 0,08 mill. kroner fra NB! IKT-kostnadene i skolen er ikke budsjettert på kultur- og oppvekstsektoren, men på kommunens fellesområde for IKT som administreres av kommunikasjons- og digitaliseringsenheten, hvor kommunens IKT-rådgivere vil høre til organisatorisk fra Langemyr skole Langemyr skole er en interkommunal grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen eies av Arendal, Grimstad, Lillesand og Grimstad kommune. Grimstad kommune har driftsansvaret for skolen. Skolen fakturerer eier- og brukerkommunene i.h.t antall elever og om elevene går fulltid eller deltid på skolen Antall elever fra Grimstad på Langemyr skole fra høsten 2001 til høsten 2014 H-01 H-02 H-03 H-04 H-05 H-06 H-07 H-08 H-09 H-10 H-11 H-12 H-13 H-14 Høsten 2014 har Langemyr skole til sammen 35 elever. 18 elever kommer fra Grimstad, seks fra Lillesand, fire fra Birkenes, fem fra Froland og én elev hver fra Arendal og Åmli. Kommunestyret behandlet i august 2013 forslag til retningslinjer for inntak av elever ved Langemyr skole. Intensjonen med de nye retningslinjene var bl.a å få en større forutsigbarhet for antall elever på Langemyr og sikre en best mulig faglig vurdering av forholdet mellom elevens tilbud på nærskolen og behovet for å gå på Langemyr. Søknad om plass på Langemyr skole for elever fra Grimstad blir behandlet av et inntaksteam og det er en forutsetning at eleven er bosatt i Grimstad kommune før det sendes søknad om plass. Kommunestyret ønsket ikke Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 39

40 å sette et absolutt tak på antall elever fra Grimstad kommune på Langemyr skole. Antallet elever på Langemyr skal bestemmes ut fra faglige vurderinger og behov. Det er ikke budsjettert med endringer i budsjettet for Grimstads elever på Langemyr skole i 2015 ut over lønns- og prisvekst. Våren 2016 er det flere elever fra Grimstad som er ferdig med grunnskolen og rådmannen har i handlingsprogrammet budsjettert med en reduksjon i kostnadene til Langemyr fra Nytt tiltak: Økt stilling som logoped til skoler og barnehager (til 100 %) Kommunestyret vedtok i budsjett 2014 å ansette logoped til skoler og barnehager i 50 % stilling (halvårsvirkning). Ny logoped startet opp 1. august Det er et stort behov for logopedkompetanse i barnehager og skoler. Kommunen plikter å sørge for at førskolebarn og elever som har behov for det får tilbud om logopedtjeneste. Behovet for logopedbehandling er størst i førskolealder og fra 1. til 4. trinn, og avtar på 5. til 10. trinn. Tidlig innsats er et overordnet prinsipp for Grimstad kommune. Det er hensiktsmessig i forhold til språk/uttaleproblematikk å komme tidlig inn med tiltak. Logopedisk hjelp vil på sikt føre til redusert behov for spesialundervisning. Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 Valgfag på 10. trinn: I forslag til statsbudsjett for 2015 er det lagt inn 98,4 mill. kroner for å dekke helårseffekten av innføringen av valgfag på 10. trinn høsten Innføringen av valgfag skal gi elevene bedre muligheter til å følge sine faglige interesser. Målet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. Grimstad får en økning av rammetilskuddet med 0,39 mill. kroner som helårseffekt av innføringen av valgfag på 10. trinn høsten Rådmannen har lagt dette inn i budsjettrammen til skolene fra Reversering av ordningen med frukt og grønt: Regjeringen Solberg reverserte ordningen med gratis frukt og grønt for elevene på ungdomsskoler og skoler med ungdomstrinn fra skolestart høsten I forslag til statsbudsjett for 2015 er kommunene trukket til sammen 154,5 mill. kroner i rammen for helårseffekt i For Grimstads del betyr dette en reduksjon på 0,61 mill. kroner. Rådmannen har redusert skolenes budsjettramme tilsvarende. Skolebygg Det er en utfordring for kommunen å sikre tilstrekkelig kapasitet i skolebyggene samtidig som det settes av tilstrekkelige ressurser til innhold og kvaliteten i skolen. Siden 1996 har Grimstad kommune investert 674 mill. kroner til rehabilitering og utbygging av skolebygg. Renter og avdrag på skoleinvesteringer belaster årlig driftsbudsjettet med betydelige beløp. Det er utfordrende å skulle opprettholde en god drift og forvaltning av skolene samtidig som det investeres betydelig. Oversikten på neste side viser skoleinvesteringer i Grimstad fra 1996 t.o.m utbyggingen av Fevik skole i Landvik skole: I september 2014 behandlet kommunestyret tilstandsrapporten for kommunale bygg og tok rapporten til orientering. I rapporten fremkommer det at den eldste delen av Landvik skole er i dårlig forfatning og anbefales revet. Elevtallet på Landvik skole øker også betydelig de neste årene og skolen står i fare for ikke å miste godkjenningen etter forskrift om miljørettet helsevern. Det har også nylig (oktober 2014) vært branntilsyn ved skolen som også dokumenterer nødvendige tiltak ved den eldste delen av skolen. Rådmannen har budsjettert med utbedring/nybygg/utvidelse av Landvik skole i 2017 og 2018 med ferdigstillelse til skolestart høsten 2018 (kfr. nærmere beskrivelse under kap. til samfunn- og miljøsektoren og kap. om investeringer). Holviga skole: Det er behov for å skifte vinduer på barneskolen, etterisolere taket med ny taktekking og montere solavskjerming på vinduene samt bytte fasadeplatene over vinduene, kfr. kap. om Side 40 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

41 investering for mer informasjon. Rådmannen har foreslått at arbeidene gjennomføres i 2015, og har budsjettert med 2,7 mill. kroner til arbeidene. Skolepakke 1 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 1 Eide skole (1993) Paviljong (2002) 4,0 2 Fevik skole (1964) Tilbygg ( ) 12,7 3 Fjære barneskole (1957) Diverse (-2004) 3,1 4 Fjære ungdomsskole (1968) Rehabilitering etter brann (-2004) 44,8 5 Frivoll skole (1852) Paviljong (2001) 11,3 6 Grimstad ungdomsskole (1967) Diverse utbedring (-2002) 4,7 7 Holviga skole barnetrinn (1967) To paviljonger barnetrinn (1999) 21,6 8 Holviga skole ungdomstrinn (1982) Rehabilitering (2005) 40,3 9 Jappa skole (2000) Ny skole (2000) 60,8 10 Landvik skole (1962) Påbygg og gymsal ( ) 22,2 Sum skolepakke 1 225,5 Skolepakke 2 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 11 Grimstad ungdomsskole Rehab. og utvidelse (2009) 111,0 12 Landvik skole Utvidelse (2009) 16,3 13 Landvik skole Utvidelse (2012) 25,4 14 Fjære barneskole Tilbygg til paviljong (2009) 4,7 15 Eide skole Paviljong (2009) 2,0 16 Fjære barneskole Rehabilitering (2011) 7,2 17 Kulturskolen Kjøp/rehab. av Fagskolen (2009) 25,6 18 Fevik 1-10 skole (2013) Ny skole ferdig des ,0 19 Voksenopplæringen (kval. tjenesten) Kjøp av tidl. Frivoll VGS (2012) 14,5 20 Langemyr skole Rehabilitering (2013) 15,5 21 Kvalifiseringstjenesten Rehabilitering (2013) 4,0 22 Fjære barneskole Klasseromsmoduler m.m. 4,0 Sum skolepakke 2 448,2 Sum skolepakke ,7 Skolefritidsordningen (SFO) - foreldrebetaling Rådmannen har ikke budsjettert med økte satser for foreldrebetalingen i SFO ut over ordinær prisvekst (3 %). Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 41

42 Barnehagene Grimstad har full barnehagedekning. Høsten 2014 var det til sammen barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 244 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen barn, hvorav 49 gikk i familiebarnehager og 1001 i ordinære private barnehager. Høsten 2013 var det til sammen barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 258 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen barn, hvorav 56 gikk i familiebarnehager og 1042 i ordinære private barnehager. At det går 62 færre barn i barnehagen i august 2014 enn året før skyldes i hovedsak at det var et stort barnekull som gikk over fra barnehagen til skolen i høst. Antall barnehagebarn vil stige fram mot årsskiftet. I Grimstad går mer enn 80 % av barnehagebarna i private barnehager. 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Utviklingen i antall barn per årsverk i barnehagene Private barnehager Kommunale barnehager Antall barn i barnehage Ordinær privat barnehage Kommunal barnehage Privat familiebarnehage Totalt antall barn i barnehage Tabellen over viser utviklingen i antall barn i barnehagene i Grimstad fra 2009 til Tellingen er gjort per 15. desember hvert år. Grimstad kommune er en lavinntektskommune og har, som på de fleste andre tjenesteområder, relativt lave kostnader på barnehageområdet. Diagrammet under viser utviklingen i antall barn per årsverk (basisvirksomhet) i kommunale og private barnehager i Grimstad fra 2004 til Netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år (kr.) Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Side 42 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

43 Diagrammet over viser netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at tabellene er basert på antall barn per 15. desember. Antall barn i barnehagene varierer over året. Antall barn per årsverk kan derfor være noe annerledes dersom barnetallet var basert på et snitt over året og ikke telling på en bestemt dato. Tabellen under viser utviklingen i antall barn per årsverk til basisvirksomhet i de private barnehagene i Grimstad i forhold til sammenlignbare kommuner. 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 Antall barn per årsverk i private barnehager Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Endringer i beregningsmåten for tilskudd til ikke-kommunale barnehager fra 2015 Fra 2011 har det tidligere øremerkede statstilskuddet til drift av barnehager vært innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, og er dermed blitt et kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det offentlige tilskuddet har fra august 2014 utgjort minst 98 % av det beløpet kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass. Finansieringsmodellen fra 2011 er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. Driftstilskuddet til private barnehager har fram til nå vært beregnet ut fra budsjettert kostnadsnivå i de kommunale barnehagene. Fra 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ut fra kommuneregnskapet for Fra og med 1. januar 2015 er grunnlaget for tilskuddet til driftskostnader og kapitalkostnader "kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015, som publisert i regjeringens forslag til statsbudsjett for Etter at tilskuddsatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2015 i de ikkekommunale barnehagene vil være et overgangsår. I 2015 skal kommunen både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket (regnskapsmodellen) og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen). For Grimstad kommune innebærer endringene i beregningsgrunnlaget at det ikke vil være mulig å gjennomføre budsjettreduksjonen på 3,0 mill. kroner i barnehagene i henhold til handlingsprogram Tilskuddsatsene til private barnehager i Grimstad vil i 2015 bli høyere enn forutsatt etter gammel beregningsmodell p.g.a. endringene i beregningsgrunnlaget. Trolig kan et noe redusert barnetall i 2015 kunne kompensere for noe av kostnadsøkningen. Det vil imidlertid være nødvendig for kommunen å gjøre endringer i de kommunale retningslinjene for å kunne holde den samlede rammen for barnehageområdet som er innarbeidet i budsjettet for I Grimstad har vi i prinsipp løpende opptak av barn til barnehagene, da vi teller antall barn månedlig og alle barnehagene får justert sine tilskudd månedlig i forhold til barnetall og barnas alder. Månedlig telling Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 43

44 av barn gir god økonomisk forutsigbarhet for barnehagene, da de hele tiden får tilskudd i forhold til antall barn. Gjeldende forskrift om finansiering av private barnehager krever imidlertid bare telling av barn én gang per år. De fleste kommunene teller ikke barn så ofte som Grimstad. Kommunen vil kunne redusere kostnadene ved å redusere antall telletidspunkt. Det er gjennomført en sammenligning med andre kommuner på Agder og kommuner i kommunegruppe 13. De aller fleste har færre telletidspunkt enn Grimstad. Rådmannen tar sikte på å legge fram en sak om endring av kommunens retningslinjer i kommunestyremøtet 8. desember 2014, slik at forslag om endring av antall telletidspunkt kan gjennomføres snarest mulig. Tilskuddsatser til private barnehager i 2015 I 2014 ble det budsjettert med til sammen 162,9 mill. kroner til barnehageområdet i kultur- og oppvekstsektoren. I 2013 var det tilsvarende budsjettert med 157,3 mill. kroner. For 2015 er det totalt budsjettert med til sammen 169,3 mill. kroner innenfor barnehageområdet i kultur- og oppvekstsektoren. Budsjetterte midler for 2014 fordeler seg slik i rådmannens budsjettforslag: 2015 ut fra historiske regnskapstall fra to år tilbake og ikke ut fra budsjettet til de kommunale barnehagene i tilskuddsåret. Tilskuddssatser Små barn per heltidsplass per år kr kr Store barn per heltidsplass per år kr kr Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 til den enkelte private barnehage basert på det nye regelverket. Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen beregner tilskuddsatsene tidligst mulig og helst innen utgangen av Kommunen må fatte vedtak om tilskudd innen 15. februar i tilskuddsåret. Fylkesmennenes frist for å kvalitetssikre årsmeldingene, derunder barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene, settes som regel i midten av februar i tilskuddsåret. Dersom barnetallet i de ikke-kommunale barnehagene er klart tidligere, vil rådmannen prøve å få ut vedtakene til de ikke-kommunale barnehagene før medio februar Grimstad kommune driver ikke familiebarnehager eller åpne barnehager. Tilskuddsatsene for disse barnehagene skal derfor følge de nasjonale satsene. Kommunen har også besluttet at kapitaltilskuddet til ordinære private barnehager skal følge nasjonale satser. Område Budsjett Budsjett (Beløp i mill. kr.) Tilsynsmyndighet/barnehagetjenesten 1,029 1,657 Ekstraressurser til barn med spesielle behov (kommunale og 12,136 14,598 private barnehager) Kommunale barnehager 23,908 25,066 Private barnehager 125, ,019 Totalt budsjettert 162, ,340 Grimstad kommune benytter nasjonale satser for alle kategorier unntatt ordinært driftstilskudd til private barnehager. I 2013 og 2014 var satsene for henholdsvis små og store barn i Grimstad som vist i tabellen under. Etter endringene i beregningsmåten for tilskudd til private barnehager skal ikke kommunestyret vedta satsene. Disse beregnes fra Side 44 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

45 Kunnskapsdepartementet har fastsatt følgende nasjonale barnehagesatser for 2015: Regnskapsresultatet til de kommunale barnehagene i 2015 vil danne grunnlag for tilskuddsatsene til de private barnehagene i Økte satser for matpenger i de kommunale barnehagene Rådmannen foreslår å øke kostpengene i de kommunale barnehagene fra kr. 213 til kr. 250 per måned. Dette vil bidra til å sikre at matpengene som foreldrene betaler inn i tillegg til den ordinære foreldrebetalingen dekker barnehagenes reelle kostnader til mat. Kostnadsnivået i de kommunale barnehagene i 2015 Rådmannen har budsjettert med at budsjettet til de kommunale barnehagene i 2015 videreføres på samme nivå som i 2014 med tillegg av prisveksten (3 %). Rådmannen gjør oppmerksom på at det fremdeles vil være kostnadsnivået i de kommunale barnehagene som vil være styrende for tilskuddsatsene til de private barnehagene. Kvellomodellen som del av arbeidet med tidlig innsats I oktober 2012 (K-sak 124/2012) vedtok kommunestyret at Kvellomodellen skulle være en del av arbeidet med tidlig innsats i barnehagene. Tjenestene i Familiens hus har gjennomgått tiltakene de ulike fagområdene samarbeider om. Foreldreveiledning/rådgivning (ICDP og PMTO) og Barn som bekymrer (den nødvendige samtalen) vil prioriteres i Kvellomodellen er utprøvd i fire barnehager i 2012/2013. Tjenestene klarer ikke å opprettholde satsningen på Kvellomodellen som planlagt på grunn av ressurssituasjonen. Arbeidet er svært ressurskrevende og tjenestene ønsker å gjøre en tilpasning til ressurssituasjonen. Teorien som Kvellomodellen bygger på vil fortsatt være sentral i det forebyggende arbeidet. Tjenestene ønsker å trekke det teoretiske grunnlaget inn i det generelle forebyggende arbeidet i barnehagene og innarbeide det i opplæringen som tilbys barnehagene i regi av Barn som bekymrer i samarbeid med oppvekstsektoren. I tillegg er det opprettet basisteam (tverrfaglig team) for barnehagene i Familiens hus en gang per måned. Økte kostnader til barn med spesielle behov Kommunens utgifter til barnehagebarn med spesielle behov vil i 2014 bli 2,5-3,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Rådmannen har budsjettert med en økning i 2015-budsjettet med 2,5 mill. kroner. Samtidig iverksettes tiltak for å redusere økningen i antall vedtak om ekstraressurser, og det budsjetteres med budsjettreduksjon videre i handlingsprogramperioden. Diagrammet viser andelen barn som får Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 45

46 ekstra ressurser til styrket tilbud i barnehagene i forhold til alle barn i barnehagene. Andelen barn som får ekstra ressurser er fremdeles lavere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner, men andelen har steget fra 8,5 % i 2009 til 15.1 % i Videreføring av minimumstilskudd på 98 %: Fra 1. august 2014 økte minimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Regjeringen foreslår å bevilge om 95,9 mill. kroner til å dekke merkostnaden ved helårsvirkning i Rådmannen har lagt inn kommunens forholdsmessige andel, kr i budsjettet for barnehagene i Andel barn som får ekstraressurser til styrket tilbud (%) Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Konsekvenser av statsbudsjettet Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Minstekrav til foreldrebetaling i barnehage: Innføring av nasjonalt minstekrav til familier med lav inntekt. Ingen familier skal være nødt til å bruke mer enn 7 % av sin samlede person- og kapitalinntekt. Det blir lagt til grunn at den økte bevilgningen kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Kommunene har ulike typer moderasjonsordninger for familier med lav betalingsevne. I forslag til statsbudsjett er det lagt inn 111,6 mill. kroner. Rådmannen har lagt inn kommunens forholdsmessige andel, kr i budsjettet for barnehagene i Barnehageuttrekket og kontantstøtte: I statsbudsjettet for 2014 ble det vedtatt at det skulle trekkes ut 344 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. Dette skulle være 5/12-effekt av endret etterspørsel etter barnehageplasser på grunn av endringer i kontantstøtten. I revidert nasjonalbudsjett 2014 reverserte Stortinget delvis kuttet for 2014 ved å bevilge 175 mill. kroner til kommunene. Beslutningen hadde blant annet bakgrunn i en KS-undersøkelse som viste svært liten nedgang i barnehagesøkning til plass fra 1. august 2014 på grunn av økt kontantstøtte. I statsbudsjettet følger Regjeringen opp Stortingets vedtak med å øke rammetilskuddet til kommunene tilsvarende helårseffekt av Stortingets styrking i Samlet styrking utgjør etter dette 420 mill. kroner i Dette betyr at det samlet trekkes ut 405 millioner fra rammetilskuddet til kommunene knyttet til forventet nedgang i etterspørsel etter barnehageplasser som følge av endringer i kontantstøtten, istedenfor 825 mill. kroner som det opprinnelig lå an til ved da statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt. Ser man på årene , har kommunene fått fullfinansiert endringer i kontantstøtte og etterspørsel etter barnehageplass. Rådmannen har budsjettert med en reduksjon i budsjettrammen til barnehageområdet på kr i Økt maksimalpris i barnehagene: Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage med reelt 100 kroner. Maksimalprisen blir da kroner i Økt foreldrebetaling gir redusert rammetilskudd på 312 mill. kroner. Rådmannen har redusert Side 46 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

47 budsjettrammen på barnehageområdet med kr i 2015 som følge av økt foreldrebetaling. Utbygging av nye barnehager Grimstad har full barnehagedekning i henhold til lovverket. Det defineres som full barnehagedekning når kommunen kan gi barnehageplass til alle barn som det er søkt barnehageplass for innen fristen 1. mars samme år som barnet skal begynne i barnehagen, og at barnet fyller ett år innen utgangen av august samme år. Samfunns- og miljøsektoren har gjort beregninger for å vurdere behovet for nye barnehageplasser fram mot år 2020, kfr. Notat om behovet for barnehageplasser fram mot 2020, datert 29. oktober Notatet konkluderer med at det vil være behov for nye barnehageplasser i Grimstad fram mot år 2020, kfr. tabellen under. Anslaget over behovet for nye barnehageplasser vurderes som nøkternt. Økning i antall barnehageplasser i forhold til nivået Kommunestyret vedtok bygging av ny sentrumsbarnehage under budsjettbehandlingen i desember Det er lagt inn en investering på til sammen 25 mill. kroner, 10 mill. kroner i 2015 til prosjektering og oppstart og 15 mill. kroner i 2016 til ferdigstilling av barnehagen. Investeringskostnaden på 25 mill. kroner er et grovt estimat basert på en barnehage med barn på en kommunal eiet tomt. Kommunestyret vil ta endelig stilling til plassering av barnehagen i egen sak. I forslag til ny reguleringsplan for fagskoleområdet er det regulert inn mulighet for bygging av barnehage. Kfr. også kapittel om investeringer. Kultur og bibliotek ansatt i tjenesten. Enheten har fire hovedfunksjoner: kulturkontoret/- administrasjonen (3,2 årsverk), Ung Arena (1 årsverk), kulturskolen (7,5 årsverk, inkl. dirigenter og kjøp av lærertjenester) og turistkontoret (2,6 årsverk). Kulturkontoret arbeider innen hele kulturfeltet fra kulturminnevern, Dikternes by, Barnebokfestivalen, tilbud til barn og ungdom, opplevelseskort, kontakt med lag og foreninger, idrett/fysisk aktivitet, spillemidler, Den kulturelle skolesekken, Kulturboden - som er lavterskel kulturtilbud innen kommunens prosjekt 9te9, saksforberedelse for politiske utvalg, planarbeid, tilskuddsformidling, tilrettelegging for arrangement og Kortfilmfestivalen m.m. Kulturskolen holder til på Fagskolen, og gir undervisning i musikk og kunst. Det er ca 340 elevplasser. Utenom arrangeres lavterskeltilbudet gratis Kulturlørdag ca en gang per måned. Vi deltar også i talentprogrammet Lørdagsskolen og samspillprosjektet Stryk på Sørlandet. Kulturskolen er aktiv i Den kulturelle spaserstokken, samarbeider tett med korpsene og medvirker i lokale arrangement. Turistkontorets oppgaver er å gi informasjon til potensielle tilreisende, vertskapsfunksjon til turister, booking av guidede turer/gruppeturer, produktutvikling og markedsføring sammen med Visit Sørlandet. Spesielt arbeides det med å utvikle Grimstad - Dikternes By, Sykkelbyen Grimstad og Skjærgårdsbyen Grimstad. Bibliotektjenesten: Biblioteket er en lovpålagt oppgave. Biblioteket er en demokratisk grunnpilar som skal formidle gratis, allsidig og aktuell kunnskap og kultur. I Grimstad har vi et hovedbibliotek i Grimstad sentrum og en filial på Fevik. Biblioteket har også en forlenget arm i arbeidsplass- og beboerbibliotek på Frivolltun. Biblioteket inneholder boksamling, lydbøker og film. Biblioteket er også en informasjonssentral, et sted for litteraturformidling (bibliotek og dikterbysatsing), et møtested, et kunnskapssted, et sted for dialog, debatt og dypere innsikt og et sted for dataspill, film og musikk. Kulturtjenesten har til sammen ca 14,5 årsverk, og det er 24 personer Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 47

48 4 Netto driftsutgifter til kultur i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter (%) Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger (kroner) 3, , ,5 1 0, Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet 0 Grimstad 2011 Grimstad 2012 Grimstad 2013 Gj.snitt komgr 13 Gj.snitt A- Agder Gj.snitt landet Som på de fleste tjenesteområder bruker Grimstad kommune også på kulturområdet relativt sett mindre enn sammenlignbare kommuner. Diagrammet over viser andelen av kommunens samlede netto driftsutgifter som brukes på kulturområdet. Diagrammet på neste side viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner. Kommunale tilskudd på kulturområdet Tabellene under viser hvilke tilskudd Grimstad kommune i 2014 har utbetalt på de ulike delene av kulturområdet. Funksjon 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Beløp Aktivitetstilskudd til barn og unge Aktivitetstilskudd til barn og unge, idrettslag Tilskudd til Fevik-klubben Til sammen Funksjon 3750 Museer Beløp Driftstilskudd Grimstad bys museer, jfr. avtale Til sammen Side 48 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

49 Funksjon 3770 Kunstformidling Beløp Kilden konsert- og teaterhus IKS Kortfilmfestivalen Teaterets Venner, Musikkens Venner, Kunstforeningen, Ibsen og Hamsun i Grimstad Kompensasjon utleie i Kulturhuset, jfr. leieavtale KinoSør Til sammen Funksjon 3800 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Beløp Faste anleggstilskudd til idrettslagene Kapitalutgifter til Imås, Express og Lia sine kunstgressbaner Div avtaler; Grimstad idrettsråd, Amazon, løypemaskiner, Imås PUH Kompensasjon for skolenes bruk av lagseide kunstgressbaner Div. anlegg; Øynaheia, kunstisbane Arendal, klatrehall Til sammen Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres Beløp kulturbygg Treffstedet, brukerstyrt senter i regi av Mental Helse Driftstilskudd Mental helse og LPP Fjære bygdebøker mai arrangement i byen og på skolene Driftstilskudd historielag med mer Stiftelsen Arkivet og Barnevandrerstien Til sammen Nytt bibliotek i post-/politigården i 2016 Kommunestyret vedtok i møte 24. februar 2014 (k-sak 24/2014) å kjøpe eiendommen Storgaten 3, post-/politigården, og ba rådmannen innarbeide kostnadene i investeringsbudsjettet for Kommunestyret ba også rådmannen om å arbeide videre med detaljplan og prosjektering av nytt bibliotek med sikte på åpning i forbindelse med Grimstads 200-årsjubileum i I møte 1. september 2014 (k-sak 143/2014) vedtok kommunestyret en samlet brutto investeringsramme for nytt bibliotek på 75 mill. kroner. Kommunestyret besluttet også finansieringsplan for det nye biblioteket med 60 mill. kroner i låneopptak, 8,5 mill. kroner i momskompensasjon, 4,0 mill. kroner fra salget av Rosslands hus og 2,5 mill. kroner i forventet tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune. Rådmannen har innarbeidet bygging av nytt bibliotek i investeringsbudsjettet som vedtatt og vil sende byggeprosjektet ut på totalentreprise i november 2014, kfr. også kap. om investeringer og under samfunns- og miljøsektoren. Sjøfartsmuseum i Hasseldalen I februar 2013 godkjente kommunestyret avtalen mellom kommunen på vegne av Grimstad bys museer og Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen. Kommunestyret har bevilget til sammen 2,1 mill. kroner over investeringsbudsjettet til bygningsmessig ombygging i Hasseldalen 3 og til inventar og utstyr i det nye museet. Videre har kommunestyret bevilget 0,45 mill. kroner over driftsbudsjettet i 2013/2014 for prosjektering av nye sjøfartsutstillinger og til driftskostnader i Hasseldalen 3 fra avtalen ble inngått og fram til planlagt dato for åpning av Sjøfartsmuseet, som opprinnelig var sommeren Åpningen av museet er noe utsatt og vil etter revidert framdriftsplan skje våren Det er ikke budsjettert med kostnader til Sjøfartsmuseet over Grimstad kommunes budsjett ut over løpende tilskudd til Grimstad bys museer/aust-agder museum og arkiv IKS. Avtalen mellom Grimstad kommune, Grimstad bys museer og Hasseldalen AS vil imidlertid medføre økte kostnader på sikt til vedlikehold av bygning og parkeringsplass. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 49

50 Aust-Agder museum og arkiv IKS I mai 2014 vedtok kommunestyret etablering av Aust-Agder museum og arkiv IKS. Det betyr at dagens konsoliderte museer, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Setesdalsmuseet IKS og Stiftelsen Grimstad bys museer inngår i det nye selskapet, som vil være operativt fra 1. januar Det nye selskapet vil være organisert som skissen under viser. Idrettshaller Fevikhallen ble utbedret i Kommunestyret bevilget 4,0 mill. kroner til utbedring av de vesentligste manglene ved hallen. I løpet av 2014 er det gjennomført rehabilitering av vegger, etablert nye rømningsveier, innvendig maling, nye lysarmaturer og økt lagerplass for utstyr til skole og idrettslag. I løpet av noen år er det behov for å rehabilitere taket i hallen, men dette er ikke innarbeidet i rådmannens forslag til investeringer i handlingsprogramperioden I henhold til vedtatt selskapsavtale og samarbeidsavtale mellom alle kommunene i Aust-Agder fylkeskommune, vil Grimstad kommune yte tilskudd til det nye selskapet tilsvarende det som kommunen i 2014 ga i driftstilskudd til Grimstad bys museer og til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, dvs. 1,82 mill. kroner med tillegg for statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Friidrettshall/flerbrukshall Campus Grimstad Arena. I møte 29. oktober 2014 vedtok kommunestyret å gi investeringstilskudd på 15 mill. kroner til bygging av ny friidrettshall/ flerbrukshall Campus Grimstad Arena fordelt på 5,0 mill. kroner hvert år i 2015, 2016 og Kommunen har også garantert for et årlig driftstilskudd på 5 % av samlede driftskostnader for anlegget. I henhold til budsjetterte driftskostnader utgjør dette kr Aust-Agder fylkeskommune har vedtatt å gi investeringstilskudd på 12 mill. kroner til hallen, og det er sannsynlig at hallen nå blir realisert. Campus Grimstad Arena skal være et regionalt senter for innendørs friidrett i hele Agder. Friidrettsanlegg er planlagt med minimum fire rundløpsbaner, sprintbaner, hoppfelt, kastfelt, garderober, lager og klubbrom. I midten av rundløpsbanen er det planlagt en flerbruksflate på ca. 22 x 44 meter som kan benyttes til bl.a. fotball, håndball, basketball, volleyball m.m. Dersom det er markedsmessig grunnlag, skal det i tillegg oppføres en næringsdel med bl.a. butikk, kontor og treningssenter tilknyttet hallen. Side 50 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

51 Flerbrukshall på Landvik: I rådmannens forslag til handlingsprogram var det budsjettert med investeringsmidler til bygging av ny flerbrukshall i Landvik fra Under budsjettbehandlingen i kommunestyret ble dette endret, og det ble vedtatt å budsjettere med 1,0 mill. kroner årlig fra 2015 til ny flerbrukshall. I september 2014 behandlet kommunestyret tilstandsrapporten for kommunale bygg og tok rapporten til orientering. I rapporten fremkommer det at den eldste delen av Landvik skole er i dårlig forfatning og anbefales revet. Elevtallet på Landvik skole øker også betydelig de neste årene, og skolen står også i fare for å miste godkjenningen etter forskrift om miljørettet helsevern. Det har også nylig (oktober 2014) vært branntilsyn ved skolen, og også dette dokumenterer nødvendige tiltak ved den eldste delen av skolen. Etter rådmannens vurdering er behovet for utbedring/nybygg på Landvik skole større enn behovet for ny flerbrukshall. Den nye friidrettshallen/flerbrukshallen på Campusområdet vil ha kapasitet slik at den i skoletiden kan benyttes av Landvik skole, Frivoll skole og Grimstad ungdomsskole, som alle har behov for kroppsøvingsarealer. Rådmannen foreslår derfor at midler avsatt til flerbrukshall omprioriteres og benyttes til rehabilitering/nybygg av skolen. Rådmannen har i forslag til handlingsprogram derfor ikke budsjettert med bygging av ny flerbrukshall på Landvik, men omfordelt ressursene til rehabilitering/nybygg ved Landvik skole, kfr. kap. om investeringer. Holvikahallen: Holvikahallen har på sikt behov for utskifting av vinduer, etterisolering av vegger forbedring av rømningsveier. Rådmannen har ikke budsjettert for utbedringer i handlingsperioden sirkusaktiviteter etc, som er relatert til temaet. Til nå har prosjektet vært finansiert med tilskudd og deretter med midler over statsbudsjettet til "kulturskoletimen". Denne ordningen ble reversert av den nye regjeringen fra og med 2. halvår Det er ønskelig å ha dette som et fast lavterskeltilbud, men vanskelig å finne ekstern finansiering etter at tilskuddet til kulturskoletimen forsvant. Kulturtjenesten har registrert at en del familier som ellers ikke benytter så mange kulturtilbud kommer til disse arrangementene. Målsettingen er å la gratis kulturlørdag bli en del av den ordinære driften til kulturskolen, etter at det har vært drevet som prosjekt i fire år. Rådmannen har ikke funnet rom for å budsjettere med de kr som det ville koste å gjennomføre månedlige kulturlørdager på Fagskolen også fra Grimstad 200 år i 2016 I 2016 feirer Grimstad 200 år samtidig som Ibsenhuset feirer 100 år. Det er behov for midler i 2015 til planlegging av jubileumsåret og i 2016 til gjennomføring. En jubileumskomité har begynt arbeidet med program for jubileumsåret. Rådmannen har ikke funnet rom for å budsjettere med midler til planlegging og gjennomføring. Kulturlørdag på Fagskolen Kulturlørdagene på Fagskolen ca åtte ganger i året er et populært gratistilbud for barnefamilier i Grimstad. Det er ca personer som deltar hver gang. Det er ulike tema for hvert arrangement, og det tilbys kunstkurs, sceniske forestillinger, ukulelekurs, sangstund, Fjære bygdebøker tilskudd til trykking av boka om Moy krets Bygdebokkomitéen for Fjære bygdebøker har søkt kommunen om støtte til trykking av bygdeboka for Moy krets. Det søkes om kr fordelt på årene 2015 og Grimstad kommune har gitt tilskudd til bygdeboka for Moy krets i 2013 med kr og i 2014 med kr. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 51

52 Bygdebokkomitéen har også tidligere fått kommunalt tilskudd til bygdebøkene på til sammen ca. kr Det omsøkte tilskuddet dekker hele trykkingsutgiften for bygdeboka for Moy krets. Rådmannen har ikke funnet rom for å prioritere søknaden fra bygdebokkomitéen i handlingsprogram Kulturhuset - kommunal overtakelse av gjennom nytt kommunalt foretak - økt kommunalt tilskudd fra 2015 Grimstad kulturhus har siden 2005 vært driftet av KinoSør AS gjennom en leieavtale med Grimstad kommune. Kommunestyret har vedtatt at kommunen igjen skal overta driften fra 1. januar 2015, og at det skal etableres et kommunalt foretak (KF) som skal ha ansvaret for driften. Kommunestyret vedtok vedtekter for Grimstad kulturhus KF og opprettet styre for det foretaket i møte 29. oktober For at det skal være praktisk mulig å overta driften fra 1. januar 2015, har det vært nødvendig å ta en rekke administrative beslutninger. Rådmannen har i dette arbeidet lagt til grunn at de oppgaver/kostnader som kommunen hadde i leieavtalen med KinoSør AS videreføres når driften overtas av foretaket. På et senere tidspunkt kan det eventuelt vurderes om foretaket skal overta flere av de oppgavene kommunen har i dag. Kostnadselement Beløp (kr.) Merknader Renhold ,75 årsverk inkl. sosiale kostnader Strøm gj.snitt Forsikring - bygget forsikret via Sameiet Storgt. 33 Andel fellesutg Sameiet Storgt tall 33 Vaktmester ca. 20 % stilling Kommunale avgifter GK betaler for vann og avløp Ordinært vedlikehold gjennomsnitt Kompensasjon utleie Kompensasjon for reduser kinoinntekt ved utleie til lag og foreninger totalt Rådmannens forslag om økt tilskudd til kulturhusdriften i 2015 er basert på budsjettutkastet under, kfr. pkt. 11 og 17. Rådmannen gjør oppmerksom på at det er Grimstad kulturhus KF som skal utarbeide årsbudsjett og handlingsprogram i henhold til kommunelovens bestemmelser. Styrets forslag til budsjett skal så godkjennes av kommunestyret. Rådmannen har utarbeidet utkast til budsjett for å kunne vurdere behovet for kommunalt tilskudd siden foretaket ikke enda er operativt når rådmannens budsjettforslag legges fram. Rådmannen har sett det som vesentlig at det nye kommunale foretaket får et realistisk oppstartsbudsjett i 2015, og har derfor utarbeidet forslag til budsjett. Budsjettet vil bli lagt fram som egen sak for kommunestyret i desember. Rådmannen anbefaler at Grimstad kulturhus KF får et tilskudd i 2015 fra kommunen på 0,6 mill. kroner. I tilskuddet er de 0,25 mill. kroner som kommunestyret vedtok i handlingsprogram inkludert. Tabellen under viser en oversikt over de kostnadene som kommunen i dag har på driften av Grimstad kulturhus og som er budsjettert videre i budsjett Kapitalkostnader på investeringer gjennomført de siste årene er ikke inkludert i overslaget. Side 52 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

53 Kostnadsart Beløp Beskrivelse UTGIFTER 1 Lønn Basert på 3,7 årsverk (reell stillingsprosent for dagens bemanning) inkl. 0,35 årsv. til vikar. Kostnadene er inkl. sosiale utgifter med overgang til KLP for alle ansatte. Det ligger også kr til programmering og bestilling av film (oppgaver som tidl. er utført av KinoSør i Kr. Sand) 2 Innkjøp kioskvarer Basert på erfaringstall siste tre år 3 Leie av lokaler KinoSør AS har betalt kr per måned inkl. mva i husleie til Grimstad kommune 4 Markedsføring Annonsekostnader, programhefte 5 Filmleie Filmleie inkl. forsikring av film, frakt, avgifter til Tono og Film & kino, trykking av billetter m.m 6 Andre driftskostnader Leiekostnader maskiner, programvare, serviceavtaler, vedlikeholdskostnader, lisenser, diverse utstyr, inventar m.m, hjemmesider (Filmweb), billettsystem, lobbysystem, reklamedistribusjon, banktjenester etc. 7 Reisekostnader Utgifter til reise, kurs, nettverk m.m 8 Administrasjonskostnader Telefon, kontorrekvisita, internett, porto, styrehonorar, kopieringsutgifter, kurs/opplæring, trykksaker m.m 9 Kjøp av tjenester Regnskap, revisjon, konsulentbistand, diverse 10 Avskrivninger Avskrivninger på utstyr (kinomaskiner, prosjektorer etc.) 11 Økt satsing scenekunst Ressurser for økt satsing på scenekunstforestillinger, risikokapital, kjøp fra andre. 11 Sum utgifter INNTEKTER 12 Billettinntekter Det er forventet at kinoåret 2015 blir noe bedre enn kinoåret Omsetning i kiosk Salg av reklame Salgsinntekter fra kinoreklame 15 Leieinntekter Utleie til konserter, forestillinger og andre arrangementer 16 Andre driftsinntekter Tilskudd fra Kortfilmfestivalen og kompensasjon fra kommunen for bortfall av billettinntekter ved utleie til lag og foreninger m.m 17 Tilskudd fra Grimstad kommune 18 Sum inntekter Tilskudd til økt satsing på scenekunsttilbud (kfr. HP ) og for å kompensere for økte lønnskostnader og forventede reduserte inntekter fra reklame og kiosksalg. Konsekvenser av statsbudsjettet Kulturskoletilbud i skole/sfo-tid I statsbudsjettet for 2013 ble det innført én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tida for trinn fra høsten Kommunene blir kompensert for tiltaket tilsvarende én ny uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Kulturskoletilbudet skulle være et gratis, frivillig tilbud for elevene. I budsjettet for 2013 ble det lagt inn 0,3 mill. kroner tilsvarende det kommunen fikk tilført i økt rammetilskudd. I forslag til statsbudsjett for 2014 har kommunen fått økt rammetilskuddet med 0,45 mill. kroner for å videreføre kulturskoletilbudet med helårsvirkning fra Dette ble lagt inn å kommunens budsjett for Ordningen med kulturskoletimen ble reversert av regjeringen Solberg fra og med 2. halvår I regjeringens forslag til statsbudsjett er rammeoverføringen til kommunen redusert med 108,5 mill. kroner. Grimstad andel er kr og rådmannen har redusert kulturtjenestens budsjett tilvarende. Innsparingskrav på kulturområdet I rådmannens budsjettforslag i handlingsperioden lå det inne krav om innsparingstiltak i kultur- og oppvekstsektoren på til sammen 21,2 mill. kroner. Innsparingstiltakene i 2014 utgjorde til sammen 10,95 mill. kroner. Kulturtjenestens budsjett ble i 2014 redusert med 0,2 mill. kroner og bibliotektjenesten 0,1 mill. i I henhold til vedtatt handlingsprogram har rådmannen budsjettert med ytterligere innsparingskrav i kulturtjenestens budsjett med kr fra Innsparingskravet på kr i bibliotektjenestens budsjett fra 2015 er foreslått reversert. Etter rådmannens vurdering er det ikke tilrådelig å redusere budsjettet til bibliotektjenesten når det samtidig planlegges nytt bibliotek i Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS: Grimstad kommune gir årlig driftstilskudd til Kilden tilsvarende 1,0 mill. kroner. Tilskuddet Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 53

54 indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator og var i 2014 på 1,033 mill. kroner. Avtalen mellom Grimstad kommune og Kilden ble sist revidert og godkjent av kommunestyret i april Kommunens intensjon med å bidra til driften av Kilden har vært forventning om økt aktivitet i Fjæreheia, og et ønske om å bidra til Kilden som et regionalt kulturhus for hele Sørlandet. Rådmannen fant det likevel nødvendig for Grimstad kommune å si opp avtalen med Kilden IKS fra 2016 p.g.a. kommunens utfordrende økonomiske situasjon i handlingsprogram Kommunestyret vedtok å videreføre avtalen med Kilden IKS. Kommunens økonomiske situasjon er fremdeles anstrengt. Rådmannen foreslår derfor på ny å si opp avtalen med Kilden IKS fra Avtalen må da sies opp innen utgangen av Side 54 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

55 Voksenopplæring og integrering Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Tjenesten har som overordnet mål å gi mulighet for kunnskap og vekst, og å være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Mål og strategier bygger på verdiene trygghet, respekt og kvalitet. Voksenopplæringen har ca 230 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne, samt kurs i basiskompetanse i arbeidslivet. Flyktningtjenesten bosetter det antallet flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse. Kommunestyret vedtok i møte 28. oktober 2013 at Grimstad skal ta i mot 55 flyktninger i 2014, 45 flyktninger i 2015 og 45 flyktninger i Enslige mindreårige flyktninger er inkludert i kvoten. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Diagrammet under viser antall bosatte flyktninger i Grimstad fra 2006 t.o.m. oktober Kvalifiseringstjenesten har bosatt 56 flyktninger i 2014, hvorav to på familiegjenforening og tre enslige mindreårige (EM). Antall bosatte flyktninger Konsekvenser av statsbudsjettet Integreringstilskuddet økes med 4 %. Dette innebærer kun en økning på 1 % ut over vanlig prisstigning. Regjeringen viser til at tilskuddet til utleieboliger økes med 50 mill., men sammenlignet med tilleggsbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2014 er dette en reduksjon av tilskuddet. Det innebærer en reduksjon av boliger fra 1500 i 2014 til 1200 i Refusjonen av barnevernsutgifter til enslige mindreårige opprettholdes på dagens nivå med 80 %. Tilskudd til enslige mindreårige økes fra kr til kr KS har i et notat vurdert konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for kommunene. Der står det blant annet: KS mener det bør etableres et midlertidig ekstra tilskudd for å oppnå en raskere bosetting av de 5150 som venter i asylmottak. KS mener at det er overraskende lite virkemidler for å løse bosettingsproblemene. Det er behov for sterkere virkemidler for å bidra til økt bosetting av flyktninger Familiegjenforeninger Enslig mindreårige Bosetting totalt KS får tilbakemeldinger på at selv om refusjonsordningen ble opprettholdt er det mange kommuner som har varslet stopp i bosetting av enslige mindreårige som følge av at refusjonen er redusert med 20 %. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 55

56 Økonomisk risikovurdering for sektoren Rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram er i utgangspunktet vurdert å være stramt, men realistisk. Selv om budsjettet er utarbeidet med grunnlag i erfaring og kjent kunnskap, vil det i løpet av budsjettåret normalt inntreffe uforutsette hendelser og nødvendige kostnader som kan være utfordrende å håndtere ved omprioriteringer innenfor vedtatte budsjettrammer. I diagrammet under er det skissert ulike risikofaktorer som kan inntreffe. Det er også gitt en kort beskrivelse av de ulike faktorene. Antall elever fra Grimstad på Langemyr skole Kostnadene i 2015 for Grimstads elever på Langemyr skole er budsjettert i forhold til de elevene som går på skolen høsten 2014 og det som er kjent om antall elever som slutter til våren og nye som begynner til høsten. Elevkostnaden på Langemyr er betydelig høyere enn i ordinære grunnskoler og en økning på bare en eller to elever har store konsekvenser for kostnadene. Det er problematisk å omfordele budsjettmidler innen sektoren fra ordinære grunnskoler til Langemyr. Side 56 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

57 Etableringen av inntaksnemd og beslutningen om at man må være bosatt i Grimstad før det kan søkes om opptak på Langemyr skole, har medført økt forutsigbarhet og redusert risiko for kostnadsøkning. Barnehagebarn med ekstra ressursbehov Antall barnehagebarn som har behov for ekstra ressurser etter opplæringsloven og/eller barnehageloven, har økt jevnt de siste årene med tilhørende økte kostnader. Grimstad kommunes utgifter på området er likevel noe lavere enn i sammenlignbare kommuner. For 2014 har rådmannen varslet at det kan bli et merforbruk på 2,5-3,0 mill. kroner til barn med ekstra ressursbehov. Rådmannen har foreslått å øke med 2,5 mill. kroner i 2015 for å få et mer realistisk budsjett. Selv om det nå iverksettes tiltak for å redusere veksten i antall barn med ekstra ressurser (kfr. prosjektet om reduksjon i antall elever med vedtak om spesialundervisning i grunnskolen) er det likevel en viss risiko for at kostnadene også i 2015 vil øke. Økning i antall barnehagebarn De kommunale barnehagene får sine budsjetter basert på en stykkpris per barn. De private barnehagene får sine tilskudd basert på tilskudd per barn. Budsjettrammen for 2015 til private og kommunale barnehager er basert på det man vet om antall barn og barnas alder når budsjettet utarbeides og prognoser for utviklingen fremover. Dersom antall barn i barnehagene øker mer enn forutsatt i budsjettet, vil dette medføre økte kostnader for kommunen. Eksempelvis vil en økning på ti små barn mer enn forutsatt utgjøre en ekstra kostnad på 1,5-2,0 mill. kroner på årsbasis. Elever i fosterhjem i andre kommuner Når barnevernet overtar omsorgen for barn og unge og bosetter dem i fosterhjem i andre kommuner, er det den opprinnelige hjemkommunen som har det økonomiske ansvaret for barnas skolegang. Dersom elevene har vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven og antall elever i fosterhjem øker mer enn stipulert, vil kommunens kostnader øke tilsvarende. Tilsvarende gjelder for barnehagebarn fra Grimstad i fosterhjem i andre kommuner. Elever på Hesnes Montessoriskole med vedtak om spesialundervisning Det er kommunen som i henhold til opplæringsloven har det økonomiske ansvaret for elever som har vedtak om spesialundervisning på private skoler. En økning i antall elever med spesialundervisning medfører økte kostnader for kommunen. Grunnskolenes samlede budsjettramme Grimstad kommune har lavere driftsutgifter per elev enn sammenlignbare kommuner. I 2013 hadde fire skoler merforbruk i forhold til budsjett. Etter 2. tertial 2014 var det seks skoler som hadde merforbruk. Skolenes samlede budsjetteramme fordeles på skolene etter en ressursfordelingsmodell med fem objektive kriterier. Endringer i barnetall eller antall elever med ekstra store ressursbehov i løpet av året håndteres ved omfordeling innenfor skolenes samlede budsjettramme. Redusert samlet budsjettramme gjør det utfordrende for skolene å holde sine egne budsjettrammer. Finansiering av flyktningområdet Kommunens samlede kostnader til bosetting av flyktninger er budsjettert på kvalifiseringstjenesten. De største utgiftspostene er lønn til introduksjonsdeltakerne og utgifter til økonomisk sosialhjelp hvor ressursene overføres til NAV Grimstad i.h.t medgåtte kostnader. Integreringstilskuddet fra staten er lagt opp slik at det er mer økonomisk for en kommune å bosette familier enn enslige, mens det er størst behov for bosetting av enslige voksne, noe som er betydelig mer kostnadskrevende for bosettingskommunen. Statens refusjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger ble redusert med 20 % i statsbudsjettet for 2014 og er videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for Realistisk budsjettering på flyktningområdet er utfordrende og elementene nevnt over gir en relativt stor økonomisk risiko, særlig da kommunen så langt ikke har klart å bygge opp et bufferfond på flyktningområdet slik kommunestyret har ønsket. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 57

58 Sektormål for kultur- og oppvekstsektoren for budsjett 2015 og handlingsprogram MÅL Miljøsertifisering Alle tjenesteenhetene i kultur- og oppvekstsektoren er miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Innovasjon/internkontrollsystem Innføringen av nytt internkontrollsystem i skolene har ført til bedre oversikt og kontroll med gjennomføring av lovpålagte oppgaver uten at ressursbruken har økt. 3 Tidlig innsats Barn og unge i Grimstad har gode overganger mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Elevene følges godt opp i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole. 4 Skolestruktur/skolekapasitet I løpet av 2015 er det utarbeidet en rapport (Skolepakke 3) som grunnlag for drøfting av fremtidig skolestruktur i kommunen og behovet for økt kapasitet og utbedring av skolebygg. 5 Læringsresultater i skolen Elevene i Grimstadskolen oppnår høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter og fag slik at de er godt forberedt til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. På 10. trinn oppnår elevene grunnskolepoeng på samme nivå som gjennomsnittet i landet. På nasjonale prøver i lesing og regning har Grimstad færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 10. trinn oppnår elevene eksamensresultater i engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 6 Tilpasset opplæring/spesialundervisning Grimstadskolen har høy kvalitet på den ordinære opplæringen slik at antall elever med vedtak om spesialundervisning ikke overstiger 6 % av elevmassen. 7 Læringsmiljø Elevene i Grimstadskolen trives godt på skolen. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2015 enn høsten Kommunedelplaner Kultur- og oppvekstsektoren har gode, vedtatte kommunedelplaner som grunnlag for arbeidet i alle sektorens hovedområder (skole, barnehage, kultur, flyktninger). Kommundelplanene er sett i sammenheng med andre kommunedelplaner i egen sektor og med kommunedelplanene i andre sektorer, særlig når det gjelder tidlig innsats og folkehelse. 9 Sjøfartsmuseum i Hasseldalen Aust-Agder sjøfartsmuseum i Hasseldalen ferdigstilles og åpner våren Nytt bibliotek Byggingen av nytt bibliotek på Rutebilstasjonen starter opp høsten Bosetting av flyktninger Grimstad kommune tar imot og bosetter 45 flyktninger i løpet av 2015 i tillegg til familiegjenforeninger. MÅL Tilpasset opplæring/spesialundervisning Grimstadskolen har høy kvalitet på den ordinære opplæringen slik at antall elever med vedtak om spesialundervisning ikke overstiger 6 % av elevmassen. 2 Barn med spesielle behov i barnehagene I løpet av 2016 er det gjennomført et prosjekt i barnehagene for bedre tilrettelegging for barn med spesielle behov. Antall vedtak om ekstraressurser er redusert og det er utviklet en ny modell for ressursbruk på området. 3 Nytt bibliotek Nytt bibliotek på Rutebilstasjonen åpnes i løpet av 2016 da Grimstad kommune har 200-årsjubileum. 4 Læringsresultater i skolen Side 58 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

59 Elevene i Grimstadskolen oppnår høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter og fag slik at de er godt forberedt til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. På 10. trinn oppnår elevene grunnskolepoeng på samme nivå som gjennomsnittet i landet. På nasjonale prøver i lesing og regning har Grimstad færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. På 10. trinn oppnår elevene eksamensresultater i engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 5 Grimstad kommune 200 år i 2016 Planlegging og gjennomføring av Grimstad kommunes 200-årsjubileum og Ibsenhusets 100-årsjubileum i 2016 gjennomføres 6 Planarbeid Arbeidet med kulturminneplan og reiselivsplan (som del av strategisk næringsplan) ferdigstilles i løpet av Ny sentrumsbarnehage Ny kommunal barnehage i sentrum åpner i løpet av Grimstad kulturhus KF Fra 2015 vil driften av Grimstad kulturhus skje i regi av et nytt kommunalt foretak. I 2017 gjennomføres en brukerundersøkelse på kulturhuset, med mål om at den viser at brukerne av kulturhuset er godt fornøyd med tilbudet og driften av kulturhuset. 9 Langemyr skole Langemyr skole er en interkommunal skole som eies av Arendal, Birkenes, Lillesand og Grimstad kommuner. Grimstad kommune har ansvaret for driften av skolen. Innen utgangen av 2016 skal organiseringen av driften evalueres og det skal avklares om skolen bør driftes som en ordinær tjenesteenhet i Grimstad kommune. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 59

60 Helse- og omsorgssektoren ,6 17,4 1,9 1,6 17,6 7,4 Opprinnelig vedtatt netto budsjett 2014 for helse- og omsorgssektoren var på 392,6 mill. kroner. Sektoren legger fram et budsjett med en økning på ca 9,8 mill. kroner til 402,4 mill. kroner. Endringen av rammen presenteres i diagrammet over: 2,9 1, ,4 - Lønnsoppgjøret for 2014 utgjør 17,4 mill. kroner i 2015, inklusive legevakt og fastlegetilskuddet. - Ved 1. tertialrapport 2014 ble det konsekvensjustert for omsorgsovertakelser i barnevernet på til sammen 1,9 mill. kroner (videreføres i 2015). - Ved 2. tertialrapport ble det konsekvensjustert for ressurskrevende tjenester og merkostnader ved Landviktun (boveiledertjenesten) med til sammen 2 mill. kroner, og 0,36 mill. kroner til vedtak om brukerstyrt personlig assistanse. 0,75 mill. kroner av disse kostnadene til Landviktun var en konsekvensjustering som ikke videreføres i Samlet utgjør dette 1,6 mill. kroner. - I handlingsprogrammet var det for 2015 lagt inn kostnadsreduksjoner på til sammen 7,4 mill. kroner i hjemmetjenesten, NAV Grimstad og Frivolltun (velferdsteknologi). - Kommunestyret har bestemt at lærlingene skal lønnes ut fra en fellespott fra Det er laget en oversikt over hvem som har lærlinger i dag og det er trukket ut tilsvarende beløp fra budsjettramma deres for Det er lagt inn nye tiltak i sektoren på til sammen 1,58 mill. kroner. Dette er ressurser til medisinsk teknisk utstyr, styrking av faglederressurs, styrket bemanning på Landviktun og kompetansehevende tiltak også ved Landviktun. - Kommunenes medfinansiering av sykehusinnleggelser og polikliniske behandlinger er tatt ut av samhandlingsreformen fra Det budsjetterte beløpet på 20 mill. kroner er derfor trukket ut. Side 60 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

61 - Ved inngangen til 2015 er det foretatt en rekke konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme skal være så realistisk som mulig. Summen av disse konsekvensjusteringene er på ca 17,6 mill. kroner. Dette inkluderer justeringer for både økte og reduserte utgifter, inklusive konsekvenser av statsbudsjettet. Det er relativt mange konsekvensjusteringer i sektoren, og disse er presentert i tabellen under og blir ytterligere kommentert senere i sektorens budsjettkommentarer. Fellesområdet NAV Sosialtjenesten Barnevern: Helsetjenesten Konsekvensjusteringer Krisesenter Alternativ til vold Kriseteam godtgjørelse Driftskutt Hjemmetjenester demografi/buffer Fjerning buffer Nye tiltak Medisinsk teknisk utstyr Konsekvensjusteringer Økte kostnader pga grunnbeløpet er justert Justering av nettoeffekt gjeldsrådgivning Konsekvensjusteringer: Underfinansiering av en stilling Underfinansiering jobbsentralen Statsbudsjettet Styrking rus/psykisk helse Styrking 2 årsverk 2014 utlikner linjen over Konsekvensjusteringer: Økt lønn til enhetsleder når barnevern blir egen enhet Statsbudsjettet Økt egenandel institusjon Konsekvensjusteringer Feviktun Frivolltun Berge gård Hjemmetjenesten Boveiledertjenesten Bestillerenheten Overføring av folkehelsekoordinator til samfunn&miljø Statsbudsjettet Styrking skolehelsetjenesten Nytt tiltak Økning i administrativ tid for fagleder korttidsavdeling Konsekvensjusteringer: Reversering av effekt nattilsyn Inntektstap ved overgang til korttidsplasser og ved avd. Bølgen Kostnader til uniformer i omsorgsboligene(pålegg fra Arb.tilsynet) Styrking av bemanning omsorgsboligene Nytt tiltak Økning i administrasjonstid for fagleder i to korttidsavdelinger Konsekvensjusteringer Styrking av bemanning ved omsorgsboligene Kostnader til uniformer i omsorgsboligene Overføring av dagsentersjåfører inkl drift Konsekvensjusteringer Styrkning av bemanning i tjenesten Kostnader til uniformer Konsekvensjusteringer Ressurskrevende tjenester Nye tiltak Styrket bemanning på Landviktun Kompetansetiltak på Landviktun Statsbudsjettet: Omlegging av refusjonsordningen til ressurskrevende tjenester, økt kommunal egenandel Konsekvensjusteringer Overflytting av IKT-medarbeider til Administrasjons- og kommunikasjonsavd Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 61

62 Lønn enhetsleder er trukket ut og overført rådmannens fellesområde Statsbudsjettet: Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse Sum konsekvensjusteringer Sum endringer statsbudsjettet Sum nye tiltak Totalt Det er ingen endringer i kjøkkentjenesten. Kommentarer til sektorens budsjett Helse- og omsorgssektoren omfatter 11 tjenesteenheter; 3 institusjoner, hjemmetjenesten, boveiledertjenesten, kjøkkentjenesten, bestillerenhet, sosialtjenesten, barnevern, helsetjenesten og NAV Grimstad. Sektoren har ca 410 faste årsverk som utgjør i underkant av 900 ansatte. Barnevern blir egen enhet fra 1. januar Flere enheter i sektoren har de siste årene hatt avvik mellom budsjett og regnskap. Rådmannen engasjerte derfor Deloitte 2013 til å gjennomføre prosjektet Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for helse- og sosialsektoren i perioden Analysen viser at sektoren samlet sett ikke brukte mer penger i 2012 enn den kommunale finansieringsordningen tilsier (normert utgiftsnivå). Imidlertid brukes det mer til sosialhjelp og barnevern enn finansieringsordningen legger til grunn. Ser en på regnskapsresultatet for 2013, finner vi det samme bildet. I 2014 la rådmannen fram forslag til handlingsprogram for som inneholdt en rekke omstillingstiltak. Dette ble gjort som en erkjennelse av at det i liten grad var mulig å stramme inn uten at dette fikk betydelige konsekvenser for tjenestekvaliteten. De tiltakene som ligger inne i handlingsprogrammet er i stor grad preget av tidlig innsats, jf forslag til kommunedelplanen for helse og omsorg. Dette gjelder tiltak i eksempelvis barnevernet, familiens hus, NAV Grimstad, hjemmetjenesten og sykehjemmene. Det handler både om å sikre økonomisk bæreevne og god kvalitet på tjenestene til våre brukere. Per 2. tertial 2014 rapporterte sektoren et merforbruk på 19,2 mill. kroner. I tertialrapporten blir årsakene til avvikene i sektoren grundig kommentert. Her oppsummeres kort de viktigste årsakene: Enhetene i pleie og omsorg (Berge gård, Frivolltun, Feviktun og hjemmetjenesten) har en et merforbruk på grunn av omstillingen på til sammen 4 mill. kroner det som i rapporten blir omtalt som en midlertidig pukkeleffekt. Rådmannen hadde i budsjettet satt av ca 1 mill. kroner som en buffer for å håndtere en forventet pukkel. NAV Grimstad har ikke fått den forventede effekten av at personalressursene til gjeldsrådgiving er økt fra 20 % til 100 % (1 mill. kroner). Det kan synes som den forventede økonomiske effekten først kommer fra Endringene på rusområdet er gjennomført. Imidlertid har ikke sosialtjenesten klart å redusere kostnadene til kjøp av omsorgsplasser med 2,5 mill. kroner som budsjettet la opp til. Grunnleggende utfordringer med at det er mange som har behov for nødvendige helsetjenester i kommunen. En har ikke i tilstrekkelig grad klart å styre innenfor meget stramme budsjettrammer. Tabellen under viser KOSTRA- og effektivitetsanalyse for sentrale tjenesteområder i Grimstad for 2013 (Telemarksforskning). Side 62 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

63 Netto driftsutgifter 2013 Mer/mindreutgifter Grimstad ift Beregnet utgiftsbehov Grimstad Landsgjennomsnitt Grimstad normert Landsgjennomsnitt Normert utgiftsnivå 2013 et nivå et Pleie og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 53,7 9,6 Tabellen over viser at Grimstad kommune hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 53,7 mill. kroner i 2013 på de sentrale tjenesteområdene i helse og omsorgssektoren som inngår i inntektssystemet. Da er det ikke tatt hensyn til at kommunen hadde et lavere utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 1,7 prosent i 2013). I forhold til kommunens normerte utgiftsnivå er det beregnet mindreutgifter på om lag 9,6 mill. kroner det vil si at da er det tatt hensyn til kriteriene og vektene i inntektssystemet. Tabellen viser videre at sektoren bruker for mye på barnevern og sosialhjelp, og mindre på pleie og omsorg og kommunehelse i forhold til normert utgiftsnivå. Selv om sektoren har avvik i forhold til vedtatt budsjett, viser tabellen at det er et nøkternt forbruk samlet sett på de sentrale tjenesteområdene. De ulike omstillingstiltakene blir mer utførlig kommentert senere i sektorens budsjettekst. I budsjettet for 2014 understreket rådmannen at den omstillingen som gjennomføres i sektoren er risikofylt. Det ble kommunisert at det var en viss usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene ble av en slik karakter som forutsatt. I tillegg var det usikkerhet knyttet til hvor raskt effektene vil komme. Erfaringen fra 2014 viser at etableringen av korttidsplassene har tatt noe lengre tid enn planlagt, samtidig som effekten av hverdagsrehabiliteringen ikke synes å bli så stor som beregnet. I tillegg har den økonomiske pukkelen blitt større enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. Imidlertid er det rådmannens klare vurdering at det omstillingsprogrammet som er iverksatt i sektoren må videreføres i 2015 og i handlingsprogrammet for Omstillingsprosessen skal fortsatt gjennomføres i linja, men det legges en prosjektorganisering utenpå med en styringsgruppe ledet av rådmannen. I tillegg opprettes det en egen analysegruppe som skal måle både de brukerrelaterte effektene og de økonomiske effektene av omstillingen. Dette har som hensikt å redusere risiko, samtidig som det skal forsterke arbeidet i linja (se også kapitlet om risikovurdering til slutt i sektorens budsjettekst). Sykefraværet i sektoren Sykefraværet i sektoren gikk ned i perioden , mens det gikk opp igjen i 2013 (9,6 %). Per 2. tertial 2014 var fraværet på 9,1 %, noe som indikerer en viss positiv utvikling. Imidlertid har korttidsfraværet gått opp fra 1,8 % i 2013 til 2,2 % i Det er positivt at Frivolltun og hjemmetjenesten som er mest påvirket av omstillingen, har et sykefravær på henholdsvis 5,1 % og 7,8 %. Målet i 2015 er et samlet sykefravær i sektoren på 8 %, mens det langsiktige målet for planperioden er 6 %. Feviktun har over tid hatt et høyt sykefravær, og her har enheten i samarbeid med HR-avdelingen og bedriftshelsetjenesten iverksatt et eget prosjekt for å få ned sykefraværet. I 2015 vil en iverksette tilsvarende prosjekt i andre enheter med høyt sykefravær, eksempelvis boveiledertjenesten, omsorgsboligene på Frivolltun og Berge gård. Kommunedelplan for helse- og omsorgssektoren I henhold til vedtatt planstrategi (PS 72/12), ble det i 2013 vedtatt planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorgssektoren Kommunedelplanen er utarbeidet i løpet av første halvår 2014, og skal politisk sluttbehandles i januar Planen har fått tittelen Fra passiv hjelp til aktiv mestring, og trekker opp langsiktige mål og strategier for sentrale tjenesteområder de 12 neste årene. Strategiene er forankret i følgende overordnede strategiske perspektiver: tidlig innsats, aktiv brukerrolle, kunnskapsbasert praksis og kvalitet og innovasjon. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 63

64 Kriseteam Grimstad kommune har et kriseteam ledet av kommuneoverlegen, og som har som oppgave å hjelpe mennesker i krisesituasjoner. Kriseteamets rolle er å være en ekstra ressurs når det er påkrevd, med tidlig innsats i en akutt fase inntil andre hjelpesystemer kan tre i funksjon. Det er primært politi, brannvakt, legevakt, sykehus o.l. som sørger for å tilkalle kriseteamet. Kriseteamet har blitt benyttet ved en rekke kritiske og til dels meget alvorlige situasjoner de siste årene. Det er nå utarbeidet en vaktordning med beredskap som vil innebære en betydelig kvalitetssikring av tjenesten. Denne iverksettes fra , og det er lagt inn 0,4 mill. kroner i budsjettet til tiltaket. En vaktordning med responsplikt vil medføre en betydelig kvalitetssikring og styrking, samt profesjonalisering av tjenesten. Samhandlingsreformen Fra 1. januar 2012 ble samhandlingsreformen realisert. Med denne reformen fikk kommunene et medfinansieringsansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. Dette ansvaret har kommunene hatt i 3 år nå. Fra 2015 faller dette medfinansieringsansvaret bort, og rådmannen har i forslag til budsjett og handlingsprogram nullet ut denne budsjettposten (19,95 mill. kroner). Selv om medfinansieringen faller bort, vil kommunen som de to foregående årene bli fakturert med overliggende døgn for utskrivingsklare pasienter. Per 2. tertial 2014 har Grimstad blitt fakturert for ca 20 overliggende døgn. Rådmannen legger til grunn at kommunen skal kunne ta i mot de utskrivingsklare pasientene i 2015 med kun marginale kostnader til fakturerte døgn for overliggere. Dette vil håndteres innenfor bestillerenhetens budsjettrammer. Det er gjennom samarbeidet i Østre Agder etablert tilbud om døgnopphold til pasienter med behov for kommunal øyeblikkelig helseog omsorgshjelp (KØH). Her er det en kapasitet på senger som er tilgjengelige for alle kommunene. I løpet av 2015 vil det bli etablert et KØH-tilbud ved Feviktun. Dette tilbudet knyttes til den etablerte korttidsavdelingen. Det er fra lovpålagt å ha KØH-tilbud i kommunene. For å sikre god legedekning i KØH og ved sykehjemmene for øvrig, foreslår rådmannen å gjøre om fastlegers årsverk for tilpliktede offentlige oppgaver til en 100 % stilling sykehjemslege. Denne endringen er budsjettnøytral. I tillegg benyttes KØH-midler satt av i Østre Agder-samarbeidet til å ansette en sykehjemslege 2. Dette er også nødvendig for å sikre en forsvarlig vaktordning kveld og helg i KØH. Vaktordning etableres i samarbeid med Arendal. Frivillighet 9te9 er kommunes satsning på frivillighetsarbeid. 9te9 er etablert i Gamlebygget på Dømmesmoen. Det har vært en prosjektmiddelfinansiert 50 % stilling i 9te9 fra til Dette videreføres ikke i Kommunens frivillighetskoordinator er knyttet til 9te9 og vil bruke noe av sin stilling i dette arbeidet i te9 har arrangert samlinger med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner både for å informere om 9te9 og for å rekruttere frivillige. 9te9 har undersøkt interessen blant frivillige lag og foreninger for å etablere Frivilligsentral i Grimstad. Dette var det ikke interesse for, og arbeid med Frivilligsentral legges foreløpig på is. Det er en forutsetning at frivillige lag og foreninger ønsker å satse på dette. 9te9 vil så langt det er mulig med tanke på ressurssituasjonen, fortsette samarbeid med frivillige og rekruttering av frivillige i Rådmannen har ikke funnet plass til å legge inn personalressurser til dette tiltaket. Aktive helse- og omsorgstjenester Rune Devold AS gjennomførte driftsanalyse av pleie- og omsorgsektoren i Devold konkluderte med at kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene var rimelig god samlet sett. Det var effektiv drift i de fleste deler av omsorgstrappa, og det var en total kapasitet som var tilstrekkelig for de behov befolkningen hadde. Kapasiteten var svært effektiv for hjemmetjenesten, men noe mindre effektiv innen heldøgns omsorg (HDO) og sykehjem. Dette vil si at kapasiteten kunne vært mindre på toppen av omsorgstrappa (HDO og sykehjem) dersom kapasiteten var større i Side 64 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

65 hjemmetjenesten. Da ville trappa samlet sett være mer effektiv. Deloitte støttet disse vurderingene. Dette er bakgrunnen for omstillingen som ble vedtatt gjennomført i Erfaring viser også at de kommunene som lykkes godt med å redusere etterspørselen etter tjenester på de øverste trinnene i omsorgstrappa (HDO og sykehjem), har relativt sett mange korttidsplasser. Omstillingen i pleie- og omsorgstjenestene Det ble i budsjett 2014 vedtatt en rekke tiltak som skulle gjennomføres (opprinnelig plan i 2014): - Midlertidig stenging av rehabiliteringsavdelingen ved Berge gård. Reduksjon i budsjettet med 4,5 mill. kroner. - Opprette korttidsavdeling i 3. etasje ved Frivolltun, med gradvis økning til 20 plasser. Ingen endring i budsjett. - Opprette innsatsteam for hverdagsrehabilitering. Overført 3 mill. kroner fra rehabiliteringsavdelingen. - Effekt av hverdagsrehabilitering på 2 mill. kroner. Reduksjon i budsjettet til hjemmetjenesten. - Legge midlertidig ned 7 langtidsplasser ved Feviktun. Reduksjon i budsjettet med 1,2 mill. kroner. - Opprette korttidsavdeling med 7 plasser ved Feviktun. Disse tiltakene vil redusere det totale antall sengeplasser i kommunen med 19, og langtidsplasser omgjøres til korttidsplasser. Status for omstillingen Behovet for både langtidsplasser og korttidsplasser har vært større enn forventet i 2014, og rådmannen ser at også 2015 må benyttes til å nå målet om 70 langtidsplasser og 27 korttidsplasser samlet sett. I løpet av 2014 kan det se ut til at kommunen vil ha rundt 80 brukere med langtidsvedtak, og rundt 20 brukere på korttidsplass. På Frivolltun ser en at i stedet for å opprette 20 korttidsplasser i samme avd. i 3.etasje vil det være fornuftig å opprette 16 korttidsplasser der og beholde 4 langtidsplasser. I tillegg kan man heller opprette 4 korttidsplasser for mennesker med demenssykdom i 2. etasje, i tilknytning til demensavdeling. I 2. tertial 2014 har det vært nødvendig å plassere personer på korttidsplass i tomannsrom både på Frivolltun og Feviktun. Dette har medført ulemper både for brukere, pårørende og ansatte. Det er ikke en ønsket situasjon, men behovet for tjenester har gjort dette nødvendig. Det har også vært nødvendig i perioder å benytte 3-4 av langtidsplassene på Feviktun som er midlertidig nedlagt. Denne situasjonen har også medført behov for å leie inn ekstra personalressurser i korttidsavdelingene. Rådmannen vil understreke at dette ikke skal være en permanent situasjon, men er uttrykk for en situasjon som kommer i en omstillingsfase. I heldøgnsomsorg (HDO) har det også vært behov for å leie inn ekstra personalressurser til fastvakt i perioder, da det ikke har vært ledige plasser i sykehjem. Det har vært i forbindelse med at beboere har hatt behov for korttidsplass eller i påvente av langtidsplass. I noen uker i sommer ble det satt inn fastvakt hos enkelte brukere i hjemmetjenesten. Dette var av kortere varighet og i påvente av langtidsplass i sykehjem. I 2014 var det lagt inn en buffer på 1,05 mill. kroner for å håndtere merkostnader på grunn av omstillingen. Denne er redusert til 0,5 mill. kroner i Det tok noe lenger tid enn forventet å etablere innsatsteamet. Fra juni har innsatsteamet hatt full drift, med ca. 10 brukere på lista til enhver tid. På grunn av at teamet kom senere i gang enn planlagt, hentes det ikke ut en effekt på 2 mill. kroner på hverdagsrehabilitering i I etterkant av hverdagsrehabilitering har imidlertid brukerne større reduksjon i behov for tjenester fra hjemmetjenesten enn forventet. Effekten av hverdagsrehabilitering i 2014 ser ut til å bli 1,05 mill. kroner. Effekten er beregnet til 4 mill. kroner i 2015, og til 5,5 mill. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 65

66 kroner i hvert år i resten av handlingsprogramperioden, jf tabell i neste kapittel (Hverdagsrehabilitering). Ansatte vurderer at beboere i sykehjem og i HDO har fått et lavere funksjonsnivå i løpet av året. Dette er en riktig utvikling for å optimalisere tjenestenivået. Det vil bli tatt ny IPLOS-status (funksjonsvurdering) av brukerne i starten av 2015, og en vil da se om dette er en riktig vurdering. I hjemmetjenesten ser gjennomsnittlig antall timer per bruker ut til å øke. Dette vil bli fulgt nøye opp med målinger. Konsekvensjusteringer Rådmannen ser at omstillingen må fortsette i 2015 for å nå det opprinnelige målet om 70 langtidsplasser og 27 korttidsplasser. Når kapasiteten i toppen av omsorgstrappa reduseres trengs det større kapasitet i hjemmetjenesten. Det har vært en kraftig økning i aktivitetstimer i hjemmetjenesten i Dette skyldes økte behov i befolkningen og pukkeleffekten i forbindelse med omstillingen. Rådmannen har gjennomført en analyse av behovet i de hjemmebaserte tjenestene (hjemmetjenesten, Berge gård omsorgsboliger og Frivolltun omsorgsboliger) for Historikken viser at brukerrettet tid i de hjemmebaserte tjenestene har økt med 7 % de siste årene. Tall for den demografiske utviklingen viser at dette ikke vil være annerledes i Konsekvensjusteringen i de hjemmebaserte tjenestene foreslås med utgangspunkt i: - aktivitetsnivå per justert for pukkeleffekten av omstillingen (inngangsfart) - demografisk utvikling som vil medføre aktivitetsøkning på linje med foregående år, 7 % - effekten av hverdagsrehabilitering (gjelder ikke omsorgsboligene ved Berge gård og Frivolltun) På bakgrunn av dette foreslår rådmannen en konsekvensjustering for Berge gård med 1 mill. kroner og for Frivolltun (omsorgsboligene) med 0,97 mill. kroner. For hjemmetjenesten vil aktivitetsnivået inn i 2015 medføre en økt kostnad på 7 mill. kroner. Den demografiske utviklingen vil sannsynligvis medføre en økt kostnad på rundt 4,5 mill. kroner. I tillegg kommer effekten av hverdagsrehabilitering til fratrekk. Hverdagsrehabilitering i 2014 er beregnet å ville gi helårseffekt i 2015 tilsvarende 1,5 mill. kroner. I tillegg kommer effekten av nye brukere i Rådmannen velger en forsiktig beregningsmodell. De fleste brukerne av hverdagsrehabilitering får tilbud om 3 ukers opptreningsperioder. Noen brukere får 6 uker, og noen får 9 uker. Det regnes da 10 perioder á 3 uker i 2015 for å ta høyde for at enkelte brukere får mer enn én 3 ukers periode. Pasientgrunnlaget hele året vil da være 100. Ved å fordele dette jevnt på året kan en regne en helårseffekt i reduksjon av behov for hjemmetjenester for 50 brukere. Det beregnes en gjennomsnittlig reduksjon på 2 timer per bruker per uke. Til og med september 2014 ser vi en gjennomsnittlig reduksjon på 3 timer per bruker per uke. En legger seg altså på en enda mer forsiktig beregning i En helårseffekt for 50 brukere med gjennomsnittlig reduksjon i behov for hjemmetjenester med 2 timer per bruker per uke vil gi en effekt på 3,5 mill. kroner. Det er beregnet en timepris på 680 kr (årsverkskostnad 0,76 kr og 1846 timer per årsverk). Det regnes et tilbakefall på 25 % og en helårseffekt for brukerne i 2015 på 2,5 mill. kroner. Sammen med effekten fra 2014 vil hverdagsrehabilitering samlet gi en innsparing på 4 mill. kroner i For perioden er det en forventet effekt av hverdagsrehabiliteringen på 5,5 mill. kroner hvert år. Dette er lagt inn i budsjettet. Rådmannen vil i forbindelse med budsjett 2016 komme tilbake med nye vurderinger av den økonomiske effekten av hverdagsrehabilitering basert på oppdatert erfaring fra eget arbeid. Tabellen under viser nettoeffekten i hjemmetjenesten for perioden når en har sammenstilt forventet merkostnad i 2015 Side 66 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

67 sammenlignet med 2014 (inngangsfarten antatt behov per ), den demografiske effekten og effekten av hverdagsrehabilitering Inngangsfart per ,0 7,0 7,0 7,0 Demografi 4,0 4,0 4,0 4,0 Buffer 0, Hverdagsrehabilitering -4,0-5,5-5,5-5,5 Netto effekt 7,5 5,5 5,5 5,5 Rådmannen foreslår en konsekvensjustering for hjemmetjenesten på 7,5 mill. kroner for 2015, mens det de øvrige årene er lagt inn 5,5 mill. kroner, jf tabellen over. Demografielementet i 2015 er beregnet til 4 mill. kroner, og legges inn flatt i perioden I tillegg er det lagt inn 0,5 mill. kroner til buffer i forbindelse med omstillingen. Både demografielementet og bufferen legges på sektorens fellesområde, og øremerkes hjemmetjenesten og omstillingen for å sikre realistiske budsjett. Den øvrige delen av nettoeffekt legges inn i budsjettet for hjemmetjenesten. Denne måten å budsjettere hjemmetjenesten på, legger til grunn at rådmannen har fullmakt til å overføre midler fra fellesområdet til hjemmetjenesten for at rammene gjennom året skal være tilpasset det faktiske tjenestebehov. I tillegg må den samme fullmakten gjelde bufferen på 0,5 mill. kroner som er lagt inn i demografielementet i På grunn av omstillingen vil Frivolltun ha et inntektstap ved omgjøring av langtidsplasser til korttidsplasser på 0,8 mill. kroner. I tillegg har enheten også et inntektstap på avdeling Bølgen det ikke er tatt hensyn til tidligere år, og dette utgjør 0,46 mill. kroner. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette en samlet konsekvensjustering for Frivolltun på 1,26 mill. kroner i forventet inntekt. Rådmannen foreslår også konsekvensjustering for innkjøp og renhold av uniformer i de hjemmebaserte tjenestene. Det ble gjennomført tilsyn i 2014, og arbeidstilsynet gav pålegg om arbeidstøy. Samlet utgjør dette 1,025 mill. kroner. Berge gård hadde et resultatkrav på 0,5 mill. kroner for Dette kravet opprettholdes for 2015 og planprogramperioden. Rådmannen foreslår som nytt tiltak å øke fagledernes administrasjonstid i korttidsavdelingene med 40 % på Frivolltun og 10 % på Feviktun. Det er mer administrativt arbeid i en korttidsavdeling sammenliknet med en langtidsavdeling. Brukere kommer inn, følges tettere opp under oppholdet og skrives ut kontinuerlig. Det er koordineringsoppgaver underveis i oppholdet fordi brukerne skal hjem igjen. Det innebærer mye kontakt med lege, pårørende, hjemmetjenesten, innsatsteamet etc. Frivolltun har 20 korttidsplasser og Feviktun har 7 korttidsplasser. Ved Feviktun vil administrasjonsressursene bli forsterket med midler fra Østre Agder når KØH-plassene etableres i tilknytning til korttidsavdelingen. Her vil en kunne oppnå gode synergieffekter, slik at rådmannen foreslår en lavere styrking på Feviktun enn ved Frivolltun. For å følge opp intensjonen i samhandlingsreformen om at brukere skal få mer behandling i kommunen, er det behov for å investere i nytt medisinskteknisk utstyr i flere enheter (institusjonene, Berge Gård, hjemmetjenesten). Erfaringene viser at gjennomsnittlig antall liggedøgn på sykehus går ned. Dette innebærer at kommunen mottar utskrivingsklare pasienter som trenger behandling og oppfølging, som igjen stiller økte krav til kompetanse og tilgang på medisinskteknisk utstyr. Rådmannen foreslår derfor i forslag til budsjett at det settes av 0,5 mill. kroner til denne type utstyr. Budsjettposten legges på sektorens fellesområde, og prioritering og innkjøp av nødvendig utstyr håndteres av kommuneoverlegen. Formålet med tiltaket er å forebygge sykehusinnleggelser, unngå re-innleggelser, sikre god kvalitet i behandlingen av utskrivingsklare pasienter, samt forebygge at brukere skyves oppover i omsorgstrappa. Rådmannen har valgt å legge bestillerenheten under assisterende kommunalsjef. Dette ble også foreslått av Devold AS. Enheten løftes til et høyere administrativt nivå enn utførerenhetene. Dette vil sannsynligvis medføre tydeligere roller og klarere ansvars- og oppgavefordeling mellom bestillerenheten og de enheter som gir Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 67

68 tjenester (utfører). Enhetslederstillingen inndras og overføres til rådmannen for etablering av en ny stilling som samhandlingssjef. Demensutfordringen Prognosene (tall fra SSB) viser at antall personer med demenssykdom er økende. Kommunen har innført en tiltakspakke demens som innebærer at personer med demenssykdom følges opp på en strukturert og målrettet måte. Dette arbeidet videreføres i Avlastningstilbudet og innholdet i dette vil være et prioritert arbeidsområde i Pårørende gjør en stor innsats og det er viktig for kommunen å kunne tilby avlastningstilbud med god kvalitet. Kommunen har fått tilskudd fra Helsedirektoratet til dagsenterplasser, og det er opprettet 13 plasser for mennesker med demenssykdom på Frivolltun. Det arbeides videre med tanke på å opprette flere dagsenterplasser med tilførte midler fra Helsedirektoratet. Det er også etablert utendørs treningsområde på Frivolltun og sansehage og vandreområde på Feviktun ved bruk av tilførte midler. Ellers vil demensteamet videreføre sitt arbeid med utredning, pårørendeskoler og kompetanseheving. Det hadde vært ønskelig å kompensere økonomisk de enheter som avgir personell til demensteamet for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i dette arbeidet. Rådmannen har imidlertid ikke funnet plass til dette i budsjettet, og dette må derfor løses i de aktuelle enheter. Helhetlige og trygge pasientforløp Østre Agder deltar i den nasjonale satsingen på utvikling av helhetlige og trygge pasientforløp. Her har utviklingssenteret en sentral rolle i etableringen av regionalt læringsnettverk. Satsingen vil ha fokus på brukerinvolvering, helsefremming og forebygging. Målet er å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i de 8 kommunene i Østre Agder. Hensikten er å dempe veksten i sykehusinnleggelser, styrke brukers rolle i forbedring av pasientforløp, styrke forbedringskompetansen hos ledere og medarbeidere og styrke samhandlingen med fastlegene. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Stortinget har fattet vedtak om utvidelse av retten til brukerstyrt personlig assistanse som er inntatt i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1, og som trer i kraft fra Dette betyr at personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Rettigheten omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester. Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år. Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Statsbudsjettets forutsetninger er lagt i rådmannens forslag med 1,176 mill. kroner. Det er usikkert om denne ordningen er underfinansiert. Rådmannen vil i løpet av første halvår foreta en gjennomgang av kommunens organisering og oppfølging av BPA, hvor hensikten er å få vurdert om området håndteres på en hensiktsmessig måte. Dette må også ses i lys av de lovendringer som er beskrevet ovenfor. Velferdsteknologi For å sikre at Grimstad har tilstrekkelig med ressurser til en satsing på velferdsteknologi, mener rådmannen at det er nødvendig å sette av egne midler til å investere i nye teknologiske løsninger. Primært vil trygghetspakker som inkluderer nattilsyn være prioriterte tiltak i Grimstad. Rådmannen foreslår i handlingsprogrammet å sette av 0,5 mill. kroner per år til investeringer i velferdsteknologi. Denne satsingen er finansiert gjennom Østre Agder. Side 68 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

69 Grimstad er sentral i Østre Agder sin satsing på velferdsteknologi. Østre Agder har fått betydelige midler fra Helsedirektoratet over det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Ved inngangen av 3. tertial er det montert nattilsyn i 10 leiligheter ved omsorgsboligene på Frivolltun. Tilsvarende teknologi vil etter hvert være aktuell for tilsyn i private boliger i kommunen. Dette vil kunne redusere behovet for fysiske tilsyn, og på sikt gi ressursmessige besparelser. I handlingsprogrammet for la rådmannen opp til at elektronisk tilsyn skulle gi en innsparingseffekt på 1,3 mill. kroner fra En har per i dag for lite erfaring med nattilsyn i kommunen til å kunne få verifisert om dette er et riktig estimat. Anslaget som ble gjort under budsjettarbeidet høsten 2013 bygde på vurderinger som var gjort av leverandørsiden. Sannsynligvis vil ikke kommunen kunne hente inn besparelser på natt før en har klart å organisere nattjenesten på tvers av ulike enheter, understøttet av elektroniske tilsyn. Dette vil kunne gi grunnlag for å redusere personalressursene til denne tjenesten. Et arbeid med dette pågår i sektoren, og rådmannen vil i løpet av året fremme en politisk sak om dette. Det legges inn en innsparing på 1,3 mill. kroner fra 2016, og denne er lagt på sektorens fellesområde. Helsetjenester Tidlig innsats er prioritert område for alle helsetjenestene. Alle tjenestene arbeider målrettet for å gi brukerne mulighet til selvstendighet og egenmestring. Dette står sentralt i arbeidet med gravide, barn, unge og deres familier samt i arbeidet med voksne og eldre. Familiens hus Arbeidet med å videreutvikle Familiens hus fortsetter i Tiltakene som de ulike tjenestene i Familiens hus samarbeider om er gjennomgått med tanke på videre arbeid. Foreldreveiledning/rådgivning (ICDP og PMTO) og Barn som bekymrer (den nødvendige samtalen) vil prioriteres i Kommunestyret vedtok i sak PS 12/124 ( ) at Kvellomodellen skulle være en del av arbeidet med tidlig innsats i barnehagene. Modellen er utprøvd i fire barnehager i 2012/2013. Tjenestene finner det ikke mulig å opprettholde satsningen på Kvellomodellen på grunn av ressurssituasjonen. Dette er et svært ressurskrevende arbeid og tjenestene ønsker å gjøre en tilpasning til ressurssituasjonen. Teorien som Kvellomodellen bygger på vil fortsatt være sentral i det forebyggende arbeidet. Tjenestene ønsker å trekke det teoretiske grunnlaget inn i det generelle forebyggende arbeidet i barnehagene og innarbeide det i opplæringen som tilbys barnehagene i regi av Barn som bekymrer i samarbeid med oppvekstsektoren. I tillegg er det opprettet basisteam (tverrfaglig team) for barnehagene i Familiens hus en gang per måned. Ellers vil Familiens hus prioritere samhandling mellom tjenestene og få på plass rutiner for samarbeid på systemnivå og samarbeid rundt enkeltbrukere. Informasjon ut til brukerne og tilgjengelighet til tjenestene er andre prioriterte områder i Tjenestene vil også utarbeid et felles årshjul som viser hvilke aktiviteter som pågår i Familiens hus. Felles kompetansehevende tiltak videreføres gjennom fagdager for tjenestene i Familiens hus. Ny psykolog i Familiens hus vil delta i dette arbeidet sammen med de øvrige tjenestene. Denne stillingen er underfinansiert med 0,18 mill. kroner, og dette legges som et innsparingskrav på helsetjenesten. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er et satsingsområde også i Dette er en del av omstillingen innen pleie- og omsorgstjenestene, og ansvaret er lagt til fysio- og ergoterapitjenesten. I løpet av 2014 er innsatsteamet opprettet og fulltallig, og teamet vil arbeide systematisk med hverdagsrehabilitering i Teamet vil samarbeide nært med hjemmetjenesten og korttidsavdelingene med målsetting om gode pasientforløp for våre brukere. Det er ikke lagt inn driftsmidler til innsatsteamet, og utgiftene må dekkes innenfor helsetjenestens budsjettrammer. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 69

70 Folkehelse Arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsen, fortsetter i alle sektorene. Flere planprosesser vil pågå også i 2015, og kommunen er forpliktet gjennom folkehelseloven til å ivareta helseperspektivet i den kommunale planleggingen. Folkehelsekoordinatorstillingen er overført til samfunns- og miljøsektoren, og arbeidet med sykkelbyprosjektet og trafikksikkerhet er lagt til denne stillingen. Som en konsekvens av dette er lønnsmidlene til stillingen på 0,35 mill. kroner overført fra helsetjenesten til samfunnsog miljøsektoren. En medarbeider fullførte utdanningen Helse og omsorg i plan i 2014, og en medarbeider vil fullføre denne utdanningen i Dette er viktig kompetanse i fremtidig planarbeid i sektoren. Frisklivssentralen (FLS) og Aktiv på dagtid FLS er kommunens hovedsatsning for å bidra til å forebygge og bekjempe livsstilsykdommer. De fleste tilbudene er på Dømmesmoen, i låven. Det er tilbud til barn/familier, ungdom og voksne/eldre. Det er flest tilbud inne fysisk aktivitet, men det er også tilbud innen kosthold, røykeslutt og psykisk helsearbeid. Flere frivillige er engasjert med oppgaver i FLS. Aktiv på dagtid er et tilbud om fysisk aktivitet til personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette fortsetter i samarbeid med idrettkretsen og NAV. Stadig flere deltar i disse tilbudene. Evaluering pågår og de første tilbakemeldingene fra brukerne er svært positive. Jordmor- og helsesøstertjenesten Det er en satsning på helsesøstertjenesten fra nasjonale myndigheter, og 0,85 mill. kroner ligger i kommunens rammeoverføring for Rådmannen legger disse midlene inn i budsjettet til helsetjenesten for å styrke arbeidet med tidlig innsats, jf PS 14/105. Det understrekes at Fylkesmannen (Kommunebildet 2015) uttrykker bekymring over ressurssituasjonen i jordmor- og helsesøstertjenesten i kommunen, spesielt fordi dette er viktige fagområder innen arbeidet med tidlig innsats til gravide, barn, unge og deres familier. Boveiledertjenester Boveiledertjenesten har i 2014 hatt en vekst i tjenester ut over vedtatte budsjettrammer. Dette er eksempelvis økte kostnader på Landviktun, hvor det har vært nødvendig til å øke bemanningen rundt to brukere. I tillegg har enheten etablert et tjenestetilbud til en ny bruker. Rådmannen velger å legge inn årskostnaden av dette siste tjenestetilbudet på 1,9 mill. kroner, som er nettoutgiften for kommunen. I tillegg legges det inn 0,5 mill. kroner for å styrke bemanningen på Landviktun, samt 0,2 mill. kroner til kompetansehevende tiltak i samme bolig. Tilskuddet til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester endres også for Ordningen heter nå toppfinansiering, og ikke tilskuddsordning (ressurskrevende helse- og omsorgstjenester toppfinansiering). Formålet med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Dette kan blant annet gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med psykiske lidelser. I 2014 får kommunene kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter utover et innslagspunkt på 1,01 mill. kroner. Regjeringen foreslår at kommunene også i 2015 skal få kompensert 80 prosent av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet. Innslagspunktet prisjusteres med lønnsveksten i kommunene i 2014, og økes med kroner utover dette, til 1,08 mill. kroner. Dette innebærer en forsiktig innstramming i ordningen. For boveiledertjenesten betyr det ca 0,8 mill. Side 70 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

71 kroner mindre i inntekter, og rådmannen har tatt høyde for dette i forslaget til budsjett. Grimstad kommune har en timepris på kr. 97,75 til støttekontakter og avlastere. Dette er under det nivået som nabokommunene ligger på. En økning til kr. 122,75 per time ville økt kostnadene på denne tjenesten i Grimstad på ca 0,8 mill. kroner. Rådmannen fant ikke plass til å prioritere dette tiltaket i budsjettet for Tiltaket ligger imidlertid inne i handlingsprogrammet fra Arbeidsmiljø, sykefravær og økning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse vil fortsatt ha stort fokus også de neste 4 årene i boveiledertjenesten. Det er en ambisjon å ha et lavt sykefravær og å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Et langsiktig mål for handlingsprogramperioden er å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra nåværende nivå på 63 % til 70 %. Enheten har et relativ høyt korttidssykefravær. Særlig på Landviktun er korttidsfraværet høyt, og er knyttet til høyt konfliktnivå og stort mediapress. Konflikten førte til at enhetsleder trakk seg fra stillingen høsten 2014, og Marit Henriksen (enhetsleder ved bestillerenheten) ble konstituert inn i stillingen. NAV De kommunale arbeidsoppgavene består av økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet, samt råd og veiledning. For å betjene disse oppgavene har enheten fått tildelt 7,8 faste stillingshjemler. Enheten fikk i 2014 økt ressursene til gjeldsrådgiving fra en 20 % stilling til 100 % stilling (kostnad på 0,4 mill. kroner). Dette ble vurdert som nødvendig for å kunne gi forsvarlig økonomisk rådgiving. Enheten hadde kontinuerlig mange ubehandlede søknader, og ventetiden var opp mot 12 måneder for å få behandlet disse. NAV har i løpet av 2014 redusert ventetiden ned til maks fire uker før bruker får samtale med gjeldsrådgiver. Antall gjeldssaker er redusert fra ca 100 til 35. Mange saker som var stilt i bero, er nå avsluttet og sendt namsmannen for videre behandling. NAV ble pålagt et økonomisk resultatkrav på 1 mill. kroner i forbindelse med ressursøkningen til økonomisk rådgiving. Effekten har blitt betydelig mindre enn forventet i 2014, ca 0,2 mill. kroner. Dette har en viss sammenheng med at gjeldsrådgiver i full stilling først var på plass 1. mai, men også at estimatet på inntjening var satt noe høyt første år. Resultatkravet for 2015 er nedjustert fra 1 mill. kroner til 0,7 mill. kroner, noe som gir en netto effekt på 0,3 mill. kroner. Stønadene gjennom kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet justeres i takt med endringer i folketrygdens grunnstønad. Dette har ikke blitt gjort de siste årene, og rådmannen foreslår å konsekvensjustere inn etterslepet på 0,66 mill. kroner. Barnevern Barnevernstjenesten har de siste årene hatt betydelige budsjettoverskridelser. Det ble gjennomført en grundig analyse av årsakene til avvikene, og i 2013 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere inn 3,6 mill. kroner til barnevernet. Også i 2014 har barnevernet hatt en økning i antall omsorgsovertakelser og barn i institusjon, og kommunestyret vedtok å konsekvensjustere inn 1,9 mill. kroner under behandlingen av i 1. tertialrapport. Kommunestyret vedtok for 2014 å styrke barnevernet med et årsverk som skal benyttes til miljørettede tiltak i familien. I tillegg har barnevernet i 2014 flyttet ressurser over til forebyggende arbeid. Som en konsekvens av denne omleggingen, ble det i handlingsprogrammet for lagt inn et forventet økonomisk resultatkrav på færre omsorgsovertakelser på 0,8 mill. kroner i 2015, 1,6 mill. kroner i 2016 og 2,4 mill. kroner i Dette resultatkravet videreføres i planprogrammet for Barnevernet ligger fortsatt lavt målt i antall stillinger per barn 0-18 år sammenlignet med andre kommuner i Aust-Agder, KOSTRA-gruppe 13 og i forhold til landsgjennomsnittet. Dette må også ses i sammenheng med at kommunen har mange fosterhjem med barn fra andre Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 71

72 kommuner, som barnevernet skal følge opp. Rådmannen har imidlertid ikke funnet plass til å styrke barnevernet i denne omgangen. Regjeringen foreslår å øke den kommunale egenandelen ved institusjonsplasseringer fra inntil kroner per barn per måned til inntil kroner per barn per måned. En estimert merkostnad for Grimstad er beregnet til 0,654 mill. kroner (inklusive styrket tilsyn med barn i fosterhjem), og rådmannen har lagt dette inn i sitt forslag til budsjett. I statsbudsjettet for 2014 ble refusjonsordningen for barnevernsutgifter til bosetting av enslige mindreårige flyktninger redusert fra 100 prosent 80 prosent etter egenandel. En konsekvens av disse endringene, er at kommunen i løpet av 2014 har lagt om driften av boliger til enslige mindreårige. Dette er grundig beskrevet i en egen sak til kommunestyret (PS 14/19: Ny finansiering og organisering av bosetting enslige mindreårige). Utgiftene til bosetting av enslige mindreårige i 2015 er beregnet til ca 1,4 mill. kroner. Kommunen kan ikke holde integreringstilskuddet utenfor før refusjonskravet på 80 % fremmes, jf retningslinjer Satser for kommunal egenbetaling i barnevernstiltak 2014 fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Egenandelen ved plassering av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i kommunale barneverntiltak er kroner per barn per måned. Av utgiftene som overstiger dette beløpet, kan kommunene få refundert 80 prosent av refusjonsberettigede utgifter. Rådmannen forutsetter at kommunens egenandel dekkes av integreringstilskuddet, og har lagt dette til grunn i budsjettet. Det innebærer at med ny organisering av enslige mindreårige er dette i sin helhet dekket av integreringstilskuddet og refusjoner fra staten. Barnevernstjenesten blir egen enhet fra Dette gir en merkostnad til enhetsledelse på ca 0,15 mill. kroner, og dette er lagt inn i budsjettet. Sosialtjenesten Gjennomgangen av rusområdet i 2013 viste at enheten hadde et avvik på kjøp av omsorgsplasser for rusmiddelmisbrukere i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten på 2,5-3,0 mill. kroner. Økt kjøp av denne type tjenester har til en viss grad sammenheng med at kommunen selv har et for svakt tjenestetilbud. Det ble derfor i budsjettet for 2014 vedtatt å redusere kjøp av omsorgsplasser med 2,5 mill. kroner, samtidig som miljøtjenesten ble styrket med 2 årsverk. Enheten har i løpet av 2014 ikke klart å redusere kjøp av omsorgsplasser med 2,5 mill. kroner. Imidlertid legger rådmannen til grunn at dette resultatet skal oppnås i 2015, og endrer dermed ikke det økonomiske kravet i planperioden i sitt forslag til budsjett. I statsbudsjettet ligger det forslag om å styrke området rus/psykiatri, hvor Grimstad sin andel er beregnet til ca 0,85 mill. kroner. Da rusområdet ble styrket med 2 årsverk i 2014, foreslår rådmannen at budsjettet ikke styrkes ytterligere i Grimstad kommunen har i dag omtrent 30 bostedløse som i ulik grad har eller har hatt psykiske helseproblemer, gjerne i kombinasjon med rusmiddelproblemer. På denne bakgrunn ble det i forbindelse med behandling av budsjett 2014 å etablere konseptet Småhus ( Fra bostedsløs til sjef i egen bolig ). Arbeidet med oppføring av de 4 småhusene er organisert som et eget prosjekt etter modell fra tilsvarende konsept i Nøtterøy. Fylkesmannen har gitt økonomisk støtte til ledelse til dette prosjektet, samt en halv stilling til vaktmester under etablering av boligene. Det ligger i planprogrammet at disse boligene skal ferdigstilles i Jobbsentralen i Grimstad har en sentral rolle i arbeidet med å gi personer på økonomisk sosialhjelp og andre arbeidstrening. Sentralen er underbudsjettert, og rådmannen foreslår å styrke budsjettet med 0,3 mill. kroner. Rådmannen vil i løpet av første halvår foreta en driftsgjennomgang av jobbsentralen for å få vurdert organisering, driftsform, tjenestespekter, økonomi etc. Side 72 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

73 SON (Sammen om nøden) har gitt beskjed om at de nå går ut av avtalene om tilsyn på Charlottenlund. Dette betyr at kommunen må drifte stedet med eget personell. Rådmannen foreslår derfor å benytte de midlene som finansierer avtalen med SON til å tilsette en miljøarbeider i 100 % stilling. Samtidig vil rådmannen utrede samordning av ressurser til miljøtjeneste mellom ulike boliger og tiltak i enheten. SON har søkt om 0,15 mill. kroner i 2015 i driftsstøtte til SON-senteret i Grimstad. Senteret fikk støtte i Rådmannen har ikke lagt inn midler til dette tiltaket begrunnet i den vurderingen som ble gjort i PS 14/28 (helse- og omsorgsutvalget). Sosialtjenesten har fått overført en stilling fra en annen enhet som er underfinansiert med 0,2 mill. kroner som rådmannen har lagt inn i budsjettet. Rådmannen foreslår å legge inn 30 mill. kroner til startlån i Nye retningslinjer for utlånspraksis ble politisk vedtatt i Budsjettet til skonnerten Solrik på 0,41 mill. kroner ligger i sosialtjenesten. Kostnadene Foreningen Skonnerten Solrik har til drift av seilskuta, inklusive lagerbygning og leie av kai, utgjør i overkant av 0,5 mill. kroner. Rådmannen har imidlertid ikke funnet rom til å prioritere større tilskudd til drift av Solrik enn det som ligger inne i dagens budsjett. Alternativ til vold (ATV) Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) startet i november Virksomheten har de siste 10 år utviklet seg fra å være et kompetansesenter for behandling av menn med volds- og aggresjonsproblemer mot sine kvinnelige samlivspartnere, til å bli et senter som arbeider med å utvikle helhetlig kunnskap om voldens innvirkning på en familie der en eller flere familiemedlemmer utøver vold mot andre familiemedlemmer. Denne kunnskapen legges igjen til grunn for en løpende utvikling av behandlingstilbudet til alle berørte av familievold, både utøvere, utsatte og barn som lever med vold i familien. ATV har tre hovedoppgaver: behandling, kunnskapsutvikling/forskning og kunnskapsformidling og utadrettet virksomhet. Som et resultat av et samarbeid mellom Arendal kommune og ATV sentralt, ble det i januar 2009 opprettet en avdeling av ATV i Aust- Agder. ATV-Arendal er finansiert gjennom tilskudd fra stat og Arendal kommune med hhv 50 % hver. Det er tilsatt 2 årsverk i ATV-Arendal. ATV-Arendal forplikter seg i følge driftsavtalen med Arendal kommune om å gi et poliklinisk behandlingstilbud til personer med aggresjons- og voldsproblemer som retter seg mot samlivspartner. Dette skjer gjennom individuelle samtaler og grupper. ATV-Arendal skal i tillegg til behandling av voldsutøvere jobbe med fag- og metodeutvikling, veiledning, opplæring og konsultasjonsvirksomhet. Sentrale samarbeidspartnere er familievernkontoret og Østre-Agder krisesenter. Omtrent halvparten av kostnadene ved driften dekkes av ATV sentralt med bidrag fra departementet. Arendal kommune dekker 50 % av det lokale bidraget, mens de øvrige kommunene i Østre Agder dekker resten. Fordelingen av bidrag fra disse baseres på innbyggertall. Grimstad sin andel er for perioden beregnet til kr. 0,147 mill. kroner, og rådmannen har lagt inn dette beløpet i hele handlingsprogrammet. Beløpet er budsjettmessig lagt på sektorens fellesområde. Krisesenter Budsjett for nytt krisesenter lokalisert i Arendal gir Grimstad en økt kostnad på 0,437 mill. kroner. Rådmannen har lagt disse kostnadene inn i handlingsprogrammet, og er budsjettmessig lagt på sektorens fellesområde. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 73

74 Risikovurdering I dette kapitlet presenteres en oversikt over ulike risikoområder for økonomiske avvik innenfor helse- og omsorgssektoren. Figuren under viser hvordan disse vurderes med hensyn til sannsynlighet og konsekvens. Områdene beskrives nærmere under, hvor også tiltak knyttet til disse presenteres. Som figuren her viser har rådmannen foretatt en risikovurdering av følgende områder i helse- og omsorgssektoren: - Omstilling pleie og omsorg - Omstilling rusområdet - Omstilling barnevern - Omstilling NAV Grimstad - Ressurskrevende tjenester - Driftsutfordringer i boveiledertjenesten En har valgt å risikovurdere alle omstillingene innenfor sektoren, selv om risikoprofilen er svært ulik. Omstillingen i pleie- og omsorgstjenestene I budsjettet for 2014 understreket rådmannen at den omstillingen som gjennomføres innen pleie- og omsorgstjenestene er risikofylt. Erfaringene fra 2014 viser at omstillingseffektene ikke har kommet så raskt som forventet. Spesielt tar reduksjonen av langtidsplasser og opprettelsen av korttidsplasser lengre tid enn forventet. Hvis denne situasjonen vedvarer gjennom 2015, og det tar lengre tid enn forventet å gjennomføre endringene, kan dette gi høyere kostnader. Særlig vil kostnadene bli betydelig høyere hvis det viser seg at det blir en permanent situasjon, og vi må opprette nye plasser. Rådmannen har lagt inn i budsjettet et mer forsiktig anslag av den økonomiske effekten av hverdagsrehabilitering, og dette reduserer risikoen. Tiltak: Omstillingsprosessen prosjektorganiseres med en styringsgruppe ledet av rådmannen. I tillegg opprettes det en egen analysegruppe som skal måle både de brukerrelaterte effektene og de økonomiske effektene av omstillingen. Arbeidet med å sikre trygge og helhetlige pasientforløp for hjemmeboende vil bidra til å holde brukere nede i omsorgstrappa (riktig bruk av kompetanse, rutiner og prosedyrer). Side 74 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

75 Ved beregning av kostnaden per turnusbelagte årsverk i pleie- og omsorg, er det plusset på 10 % som skal dekke ferieavvikling og 2 % som skal dekke korttidssykefravær. Det ble for 2014 lagt inn et ytterligere påslag på 2 % for å leie inn ekstra ved økt pleiebehov (eksempelvis terminale pasienter), personalmøter, kurs og kompetansehevende tiltak, opplæringsvakter etc. Det er planlagt oppstartsmøte i desember 2014 for å gjennomføre en mer konkret analyse for å se om 2 % dekker behovet. Omstilling rusområdet Det ble i budsjettet for 2014 vedtatt å redusere kjøp av omsorgsplasser til rusmiddelmisbrukere med 2,5 mill. kroner, samtidig som miljøtjenesten ble styrket med 2 årsverk. Enheten har i løpet av 2014 ikke klart å redusere kjøp av omsorgsplasser med 2,5 mill. kroner. Det legges til grunn at dette resultatet skal oppnås i Det er imidlertid en viss risiko knyttet til dette. Tiltak: Større tilgang på boliger, blant annet de boligene som ligger i investeringsbudsjettet Mybox og småhus. Innleie av private boliger for å frigjøre kommunens egen boligmasse til målgruppen. Tettere samordning og koordinering av de ressursene som benyttes til miljøtjeneste i ulike deler av enheten. Omstilling barnevern Kommunestyret vedtok for 2014 å styrke barnevernet med ett årsverk som skal benyttes til miljørettede tiltak i familier. I tråd med faglige anbefalinger har barnevernet i 2014 i tillegg flyttet ressurser til forebyggende arbeid. Som en konsekvens av denne omleggingen, ble det i handlingsprogrammet for lagt inn et forventet økonomisk resultatkrav på færre omsorgsovertakelser på 0,8 mill. kroner i Erfaringene de siste årene viser imidlertid at det har vært gjennomført flere omsorgsovertakelser hvert år, og det er noe usikkert hvor lang tid det går før en får effekter av forebyggende tiltak i familier. Får vi en netto økning i antallet omsorgsovertakelser i 2015, ev også institusjonsplasseringer, vil dette ha betydelige økonomiske konsekvenser. Tiltak: Barnevernets eget forebyggende tiltak i familier som kalles Hjemme hos. Kommunens egenandel til institusjon som er beregnet i statsbudsjettet er lagt inn i budsjettet til barnevernet. Omstilling i NAV Grimstad Enheten fikk i 2014 økt ressursene til gjeldsrådgiving fra en 20 % stilling til 100 % stilling (kostnad på 0,4 mill. kroner). Dette ble vurdert som nødvendig for å kunne gi forsvarlig økonomisk rådgiving, slik at også kostnadene til økonomisk sosialhjelp ble redusert. I 2014 er ventetiden på rådgiving redusert fra ca 12 måneder til inntil 3 uker, og det er ryddet opp i mange saker. Om en ikke oppnår forventet effekt av tiltaket, vil ikke dette ha store økonomiske konsekvenser. Tiltak: Resultatkravet i budsjett 2015 er nedjustert fra 1 mill. kroner til 0,7 mill. kroner. Det utarbeides metode for måling av effekten av gjeldsrådgiving på individnivå. Ressurskrevende tjenester De siste årene har det kommet inn behov for nye ressurskrevende tjenester i boveiledertjenesten. Dette har gitt betydelig økonomiske utfordringer. I forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplan for helse og omsorg, har en kartlagt behovet for boliger og tjenester til mennesker med utviklingshemming. Denne viser at behovet også er der i kommende handlingsprogramperiode. I tillegg er det klare indikasjoner på at behovet for nye og utvidete tjenester meldes oftere og tidligere av familier nå enn for noen år siden. Sannsynligheten for at behov for nye Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 75

76 tjenester vil bli meldt i løpet av 2015 er derfor relativ stor, noe som kan ha betydelige økonomiske konsekvenser. Tiltak: Kommunens egenandel ved omlegging av refusjonsordningen til ressurskrevende tjenester er lagt inn i budsjettet. Driftsutfordringer i boveiledertjenesten Rådmannen flagger boveiledertjenesten som et eget risikoområde i budsjettet for Boveiledertjenesten har per 2. tertial 2014 negative avvik utover det som kan relateres til etableringen av nye tjenester. Dette er bruk av vikarer og overtid, anslått til ca 2,5-3 mill. kroner i 2014 utover budsjett, og som kan knyttes til høyt korttidssykefravær og vakante stillinger som gir kostnadsdrivende vikarbruk. Denne type utgifter i 2015 må håndteres gjennom ulike driftsrelaterte tiltak. Tiltak: Det gjennomføres en driftsgjennomgang av boveiledertjenesten i Eget prosjekt på Landviktun er iverksatt. Vakante stillinger lyses ut og nye medarbeidere tilsettes. Tiltak for å redusere sykefraværet iverksettes. Utvidete analyser Rådmannen legger fram et budsjett hvor helse og omsorgssektoren er styrket. Imidlertid er dette et meget stramt budsjett. Dette illustreres ved at sektoren har et avvik på 19,2 mill. kroner per 2. tertial Selv om det i tertialrapporten iverksettes tiltak for å redusere kostnadene, vil resultatet ved årets slutt vise et betydelig negativt avvik. I budsjettet for 2015 er det foretatt en rekke konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme skal være så realistisk som mulig. Summen av disse konsekvensjusteringene er på ca 17,6 mill. kroner. Dette inkluderer justeringer for både økte og reduserte utgifter, inklusive konsekvenser av statsbudsjettet. Særlig er risikoen i de hjemmebaserte tjenestene (den ordinære hjemmetjenesten og omsorgsboligene) håndtert i dette budsjettet ved at det er tatt hensyn til aktivitetsnivået ved inngangen av Beregnet kostnader som følge av økte behov gjennom året er avsatt på fellesområdet. I tillegg til de risikovurderinger som er gjort på utvalgte områder, vil rådmannen innen gjennomføre ytterligere en analyse på enhetsnivå for å identifisere budsjettmessige risikoområder. Denne analysen vil omfatte alle enheter, selv om risikoprofilen er ulik fra enhet til enhet. Med utgangspunkt i denne analysen vil det bli utarbeidet tiltaksplaner på enhets- og sektornivå for å håndtere identifisert risiko. Tiltaksplanene vil danne grunnlag for den videre oppfølging av enhetene inn i Oppsummert vurderer rådmannen at risikoen for hele sektoren er et regnskapsmessig avvik på ca 2-3 %. Dette bygger både på de risikovurderinger som er gjort ovenfor, og erfaringer fra tidligere år hvor det er kommet utgifter en ikke har klart å ta høyde for i budsjettet. Noen enheter vil ha for høy inngangshastighet inn i De utvidete analyser og tiltaksplaner som utarbeides for den enkelte enhet fram mot årsskiftet 2014/2015 skal redusere denne delen av risikobildet. Side 76 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

77 Sektorens målsetninger for budsjett 2015: 1 Minst 40 personer som er helt eller delvis ute av arbeidslivet, skal få tilbud om fysisk aktivitet gjennom tiltaket Aktiv på dagtid. 2 Minst 30 % av de som søker om hjemmebaserte tjenester (nye søkere), skal få tilbud om hverdagsrehabilitering. 3 Minst 80 % av de som har psykiske helseplager og/eller rusproblemer, og som har tjenester av kommunen, skal være i utdanningsløp, i arbeidsrettet tiltak eller delta i annen sosial aktivitet. 4 Personer under 30 år som har behov for psykisk helsehjelp skal få dette innen 2 uker etter at de har kommet i kontakt med det kommunale tjenesteapparatet. 5 Fra 1. september 2015 skal alle som søker om helse- og omsorgstjenester i kommunen kartlegges og vurderes for velferdsteknologiske tiltak. 6 Det skal i løpet 2015 gjennom aktiv brukermedvirkning skje en dreining mot økende grad av brukerstyring i tjenesteutøvelsen (aktiv brukerrolle). 7 Andelen personer som deltar på tilbud i Frisklivssentralen skal være 10 % høyere i 2015 enn i Innen utgangen av 2015 skal det startes et arbeid med å utvikle verktøy (metodikk) som gjør at ansatte som jobber med barn kan evaluere egen praksis. 9 Alle individuelle (brukerrelaterte) rutiner og prosedyrer i den enkelte bolig i boveiledertjenesten skal være gjennomgått, kvalitetssikret og implementert i løpet av Det skal i løpet av 1. halvår utarbeides en serviceerklæring for de tjenester som gis i boveiledertjenesten. 11 Nærværet i sektoren skal i 2015 være på minst 93 %. 12 Alle tiltaksplanene i pleie og omsorg skal i løpet av 2015 være gjennomgått og oppdatert i samsvar med gjeldende kriterier. Sektorens målsettinger for Handlingsprogram Bolig til mennesker med psykiske helseproblemer og spesielt utagerende atferd skal være etablert innen første halvår Småhusprosjektet Fra bostedsløs til sjef i egen bolig skal være gjennomført i løpet av første halvår Det skal være etablert et tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp innen Innen utgangen av 2017 skal ingen stillinger være mindre enn 60 %, med unntak av studentstillinger og med mindre arbeidstaker særskilt ønsker det, eller har søkt og ikke fått større stilling. 5 Nærværet i sektoren skal i 2018 være på minst 94 %. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 77

78 Tiltak og konsekvensjusteringer det ikke er funnet plass til Feviktun Øke kapasiteten på dagsenteret: 0,26 mill. kroner Skifte ut pasientmadrassene: 0,12 mill. kroner Berge gård Driftsutgiftene konsekvensjusteres med 0,5 mill. kroner Fagleder natt konsekvensjusteres med 0,3 mill. kroner Trygghetsalarmer: 0,15 mill. kroner. Resultatkravet Voss gate reverseres: 0,5mill. kroner Øke påslaget til ekstrahjelp fra 2 % til 4 %: 0,5 mill. kroner Frivolltun 100 % stilling til dagsenter ved omsorgsboligene på Frivolltun: 0,7 mill. kroner Buss til dagsenteret: 0,4 mill. kroner 100 % økning av stillingsressurs ved ressursavdelingen: 0,76 mill. kroner Helsetjenesten 50 % stilling 9te9, inklusive driftsmidler, 0,4 mill. kroner Underfinansiering psykologstilling, 0,18 mill. kroner Driftsmidler til innsatsteamet hverdagsrehabilitering, 0,1 mill. kroner Økte utgifter til medikamentkurs, 0,06 mill. kroner Bestillerenheten 50 % stilling som merkantil støtte, 0,3 mill. kroner. Kjøkkentjenesten Økte akkumulerte utgifter til matvarer (ikke priskompensert de siste årene), 0,6 mill. kroner Barnevernet IKT-utstyr, 0,1 mill. kroner Leasingbil, 0,04 mill. kroner 20 % faglederressurs, 0,15 mill. kroner Hjemmetjenesten Økte utgifter til leasingbiler, 0,22 mill. kroner Sektorovergripende Kompensasjon for enheter som har ansatte i demensteamet, 0,08 mill. kroner 100 % e-helsekoordinator, 0,85 mill. kroner Side 78 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

79 Samfunns- og miljøsektoren ,4 0,3 0 2,2 0,1 2,3 3, tertialrapport gav ingen endringer i driftsbudsjettet for sektoren. Ved inngangen til 2015 er det foretatt konsekvensjusteringer som til sammen øker rammen til sektoren med 2,23 millioner kroner. Disse justeringene bygger på endring i aktivitet eller organisasjon som følge av vedtak, eller tilpasninger i budsjettet i forhold til reelle kostnader ,7 94,9 Til branntjenesten er det tilført kroner til dekking av lønnskostnader. Ansvaret for dagsenterbussene er overflyttet fra branntjenesten til helse- og omsorgssektoren. Lønns- og driftsmidler på til sammen kroner følger overflyttingen, og er trukket ut av rammen. 75 Til kommunaltekniske tjenester er det tilført ca kroner som konsekvens av overtakelse av nye veier, boligområder og anlegg. Samfunns- og miljøsektoren legger fram et driftsbudsjett med en økning av rammen på 3,3 millioner kroner. Endringen i rammen kan presenteres slik: Lønnsoppgjøret høsten 2014 utgjør 3,4 millioner kroner ekskl. selvfinansområdet (VA) Ved 1. tertialrapport ble det trukket ut kroner fra plan-, miljøog landbruksenheten for å finansiere stilling som kommunalsjef innen virksomhetsstyring. Til bygg- og eiendomstjenesten er det tilført kroner. Enheten har fått midler for å gjennomføre tiltak som følge av miljøfyrtårnsertifisering og lovpålagt energimerking av kommunale bygg (til sammen 1,2 millioner kroner). Enheten har samtidig fått redusert rammen som følge av ENØK-tiltak, planlagt flisfyringsanlegg på Levermyr og grunnvarmeanlegg på Landvik (til sammen kroner) Til plan-, miljø- og landbruksenheten er det tilført kroner kroner er tilført for å dekke kostnader knyttet til vedtatt miljøfyrtårnsertifisering, mens kroner er tilført til kjøp av klimakvoter for at kommunen skal fremstå klimanøytral i Denne enheten har også fått avsatt kroner som kommunens andel av felles areal- og transportplan for Arendal, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Statens Vegvesen og fylkeskommunen. Det er samtidig trukket ut kroner som er overført rådmannens område for å få Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 79

80 helårsvirkning av inntrukket stilling (se også konsekvensjustering 1. tertialrapport 2014) Kommunens folkehelsekoordinator ble i høst overflyttet fra helse- og omsorgssektoren til samfunns- og miljøsektoren. Folkehelsekoordinatoren har i denne forbindelse også overtatt ansvaret for Sykkelbyen Grimstad og Trafikksikker kommune. Sektoren er i denne forbindelse tilført ca kroner i lønnsmidler. For de selvfinansierte tjenestene er rammene etter selvkostgjennomgang bygget opp på nytt på bakgrunn av faktiske inntekter og utgifter og er dermed ikke sammenlignbare i forhold til fjorårets budsjett. Dette gir en samlet endring for disse tre enhetene på ca kroner. Det er trukket ut kroner fra kommunaltekniske tjenester som legges over i en felles lærlingepott på sektor for virksomhetsstyring. Sektoren har i budsjettet lagt til grunn det innsparingskravet som lå inne i handlingsprogrammet. For 2015 utgjør dette en redusert ramme på 2,3 millioner kroner for samfunns- og miljøsektoren. Denne innsparingen må tas gjennom innovasjon, effektivisering og rasjonalisering på driftssiden. Nye tiltak innenfor sektoren utgjør til sammen 3,27 millioner kroner. Ansettelse av næringsmedarbeider i kommunen sees på som et viktig strategisk tiltak og er i henhold til hovedmålsettingene i kommuneplanen. Det er i budsjett 2015 foreslått avsatt 1,0 million kroner til dette formålet i samsvar med det som ble signalisert i fjorårets budsjett. I handlingsprogrammet lå denne posten på rådmannens område. Den er i budsjettet overflyttet til samfunns- og miljøsektoren. Det er foreslått avsatt 1,0 million kroner i driftsbudsjettet til gjennomføring av gang/sykkel-løsninger. Millionen er delfinansiert ved at planlagt reguleringsarbeid for trafikksikkerhet legges inn i dette beløpet, dvs. en netto økning på kroner. Utbedring for gående og syklende langs FV404 ved Roresanden vil ha førsteprioritet til disse midlene. Reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei i henhold til trafikksikkerhetsplanens prioriteringer vil kunne igangsettes dersom det skulle bli tilgjengelige midler innenfor denne rammen. Det er foreslått avsatt kroner til opprenskning av gammel fyllplass på Morholt. Dette er som følge av pålegg fra overordnet myndighet. Arbeidet er estimert til 1,0 million kroner, fordelt på kommunal drift og på selvfinansområdet. Det er foreslått avsatt kroner til utbedring av støttemur som har rast ut langs Kongeveien. Det er foreslått avsatt kroner til avfallsdunker i sentrum. Det er foreslått avsatt kroner som følge av økt strømforbruk ved utbygging av flere strømuttak for elbiler. Det er foreslått avsatt kroner for flytting av modulbygg fra Fjære til Grimstad skoler. Beløpet inneholder i tillegg til selve flyttingen også fundamentering, kabling (strøm, data), brannsikring mm. Det er foreslått reduserte driftskostnader på kroner som følge av innkjøp av egen lift (fremfor leie) til bygg- og eiendomstjenesten. For enhetene byggesak, oppmåling og plan-, miljø- og landbruk er det i 2014 gjennomført en selvkostberegning for de deler av disse enhetene som skal være selvfinansierende. Selvkostberegningen bygger på faktiske resultater og ikke tidligere års budsjetter. Det er foretatt en konsekvensjustering (over) for å ivareta dette. I henhold til selvkostprinsippet vil selvkostberegningen føre til en økning i gebyrgrunnlaget for disse tjenestene. Etter en vurdering har rådmannen valgt å legge inn en gebyrøkning både for byggesak, plan og oppmåling, på henholdsvis 9 %, 3 % og 3,8 %. Denne økningen er likevel ikke større enn at den ordinære kommunale driften til en viss grad fortsatt subsidierer behandlingen av bygge- og plansaker. Det er en målsetting av oppmålingstjenesten ved dette er selvfinansierende. Side 80 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

81 Det er videre lagt til grunn KPI-justering, 3 %, på utleie. Til sammen utgjør denne justeringen ca. 0,6 millioner kroner. Ut fra fremdriftsplanen skal parkeringshallen i Vardeheia åpnes i løpet av Inntil videre er driftsinntektene av parkeringshuset lagt på kommunaltekniske tjenester. Til grunn for budsjettet ligger de kalkyler som ble gjort i en tidlig fase (ca 2,4 millioner kroner i parkeringsinntekter). Samtidig som anlegget er under bygging, arbeides det med valg av driftsmodell for parkeringsanlegget. I denne sammenheng vil utgifter/inntekter bli ytterligere klarlagt og detaljert. En evt. forventet økning av parkeringsinntektene er inkludert i dette beløpet. Forventede økte inntekter blir dermed 3,0 millioner kroner. Totalt for sektoren øker rammen fra ca. 91,7 millioner kroner i 2014 til 94,9 millioner kroner i Endringen på 3,2 millioner kroner er 0,2 millioner kroner mindre enn resultatet av årets lønnsoppgjør. Kommentarer til sektorens budsjett Organisasjonen Sektor for samfunn og miljø består av seks tjenesteenheter: - bygg- og eiendomstjenesten - kommunaltekniske tjenester, inklusiv havneområdet, vann og avløp (renovasjon ligger på faktura- og gebyrseksjonen) - brann- og feiertjenesten - oppmålingstjenesten - byggesakstjenesten - plan-, miljø- og landbruksenheten I tillegg til tjenesteenhetene har samfunns- og miljøsektoren noen områder som rapporterer direkte til kommunalsjefen. Dette gjelder områder som overordnet planlegging, samfunnsplanlegging, kommuneplan, kommunedelplaner, miljøfyrtårn, folkehelse og sykkelby/trafikksikker kommune. Fokusområder i 2014 Ut over den løpende driften på tjenesteenhetene og de pågående prosjektene innenfor kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten, har sektoren i 2014 hatt fokus på en del prioriterte områder. I denne sammenheng nevnes blant annet: - arbeidet med revisjon av kommuneplanen - arbeidet med kommunedelplanene - realisering av et fremtidig bibliotek på rutebilstasjonsområdet i Grimstad - arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering - tilstandsrapporter for kommunale bygg Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 81

82 Kommuneplanens satsingsområder Grimstads kommuneplan har fem overordnede satsingsområder: næringsutvikling, universitetsbyen, levekår og folkehelse, kommunen som organisasjon, og klima og miljø. Grimstad er strategisk plassert i Agderbyen mellom byene Arendal og Kristiansand. Næringsutviklingen i Grimstad vil være påvirket av de regionale utviklingstrekk, men også de nasjonale og globale. I 2013 ble kommunen medlem av Østre Agder, og i 2014 har det fra Grimstads side vært en aktiv deltakelse i arbeidet med å utarbeide en næringsplan for østregionen. Over flere år har Grimstad kommune hatt et samarbeid med Grimstad Næringsråd der en har bidratt økonomisk til stillingen som næringsrådgiver. Denne har ivaretatt flere ulike funksjoner på vegne av kommunen. Tiden er overmoden for at kommunen tilsetter egen næringsmedarbeider, og i budsjettet for 2015 er det funnet plass til en slik stilling. Kommunens næringsmedarbeider vil få et særlig ansvar for to av kommuneplanens satsingsområder; næringsutvikling og universitetsbyen. Et strategisk trekantsamarbeid mellom kommune, næringsliv og universitet vil kunne bidra til en positivt i utviklingen for alle parter. I løpet av 2014 har samfunns- og miljøsektoren fått overført kommunens folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinatoren har i denne forbindelse fått ansvar for Sykkelbyen Grimstad og prosjektet Trafikksikker kommune. Dette vurderes som en bedret koordinering av oppgaver, som i sin tur kan gi gode synergieffekter. Arbeidet med miljøsertifisering av kommunens enheter fortsetter i Etter planen skal alle enheter i kommunen være sertifisert innen I denne forbindelse er det også utarbeidet en plan for energimerking av kommunale bygg, noe som er et lovkrav for alle kommuner og en forutsetning for å kunne bli miljøfyrtårnsertifisert. Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering i kommunen følger den oppsatte fremdriftsplanen. Kombinert med dette arbeidet er det også opprettet egne sider for klima og miljø på kommunens hjemmeside, og det gjennomføres holdningskampanjer om miljøkunnskap blant kommunens ansatte. Arbeidet med å utfase gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgress er pågående. I investeringsbudsjettet er det lagt inn midler for etablering av flisfyringsanlegg i Arbeidet med et nærvarmeanlegg basert på grunnvarme på Landvik har blitt skjøvet noe ut i tid og prøveboring og prøvepumping er planlagt til vinteren På bakgrunn av resultatene her, vil en kunne vurdere økonomien i et endelig anlegg. Ut fra foreløpige estimater er det lagt inn midler til et slikt anlegg i budsjettet for Kommunedelplanene Grimstad kommune gjorde i planstrategien vedtak om å utarbeide en rekke kommunedelplaner innenfor sektorene. Samfunns- og miljøsektoren har hatt et koordinerende ansvar for planene, men også et prosjektansvar for Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, og Kommunedelplan for samferdsel i sentrum. I tillegg kommer prosjektansvaret for selve kommuneplanen. Kommuneplanen og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv ble lagt fram til første gangs behandling i oktober Ressurssituasjonen på sektoren gjorde at kommunedelplan for samferdsel i sentrum måtte utsettes. Planen er imidlertid at dette arbeidet starter opp igjen mot slutten av 2014, og at en kan få lagt fram et planprogram i samarbeid med Statens vegvesen, fylkeskommunen, studenter ved UiA og andre i løpet av neste vår. Side 82 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

83 Egne selskaper Kommunestyret har opprettet to selskaper, Grimstad Eiendomsutvikling AS og Grimstad tomte- og boligselskap KF. Eiendomsutviklingsselskapet har fått et særskilt ansvar for salg av eiendommer i havneområdet og utviklingen der, mens tomte- og boligselskapet har fått overført kommunale bolig- og næringstomter. Driften på enhetene Oppmålingstjenesten Det er i 2014 gjennomført selvkostberegning for oppmålingstjenesten. Oppmålingstjenesten driver sitt arbeid innenfor gitte rammer. Utover en økning i gebyrene på 3,8 % som følge av selvkostberegningen, er ikke lagt opp til noen endringer for denne enheten i Det er en målsetting at oppmålingstjenesten med dette vil være selvfinansierende på den delen av tjenesten som er gebyrbelagt. Byggesakstjenesten Byggesakstjenesten er ett av de tjenesteområder i kommunen som på grunn av arbeidsoppgavene får en høy eksponering. Bemanningen har det siste året, av forklarlige grunner, vært noe redusert, men enheten har i all hovedsak gjennomført sin saksbehandling innenfor de frister som følger av lov og forskrift. I likhet med oppmålingstjenesten har det i 2014 vært gjennomført selvkostberegning for byggesaksenheten. For byggesak er det lagt til grunn en økning av byggesaksgebyrene på 9 %. Dette vurderes som en forholdsvis stor økning. Samtidig er byggesaksenhetens budsjett foreslått med et underskudd på kroner, noe som innebærer at den øvrige driften bærer en mindre del av byggesakskostnadene. Plan-, miljø- og landbrukstjenesten Arbeidet med kommuneplanen, kommunedelplan for grønnstruktur og ny utenomhusnormal for kommunen har krevd store ressurser av denne enheten i Konsekvensen av dette er at løpende oppgaver knyttet til behandling av reguleringsplaner i perioder der store kommunale planer har fokus, blir satt under press. I budsjettforslaget for 2015 er enheten tilført kroner kroner er avsatt til miljøfyrtårnsertifisering og kostnader knyttet til lisenser og kontingenter, etableringsgebyrer og innkjøp av miljøstasjoner. Kommunen har gjort vedtak om å være klimanøytral i Det er avsatt kroner til kjøp av klimakvoter for den del av virksomheten som ikke klarer å oppnå klimanøytralitet. Kostnadene er beregnet ut fra dagens marked for klimakvoter. Kommunen er deltaker i et ATP-planprosjekt (areal og transportplan) sammen med Arendal, Froland og Tvedestrand. Det er avsatt kroner, som er kommunens andel inn i prosjektet. Helårsvirkning av stillingen som kommunalsjef, midler som ble overført rådmannen 1. tertial 2014, er også tatt inn med kroner. I likhet med oppmålings- og byggesaksenheten har det vært gjennomført selvkostberegning for den del av enheten som utfører det forvaltningsmessige planarbeidet. Beregningene viser at gebyrene ikke dekker opp kommunens kostnader. Det er likevel ikke valgt å legge opp til en økning av gebyrene utover pris og kostnadsvekst (3%), da det vurderes slik at et gebyrnivå som innebærer selvfinansiering, vil medføre en gebyrvekst som kan få negative konsekvenser for utviklingen. Den gebyrbelagte delen av planavdelingen står dermed med en manglende inndekning på kroner. Dette betyr at den øvrige driften bærer ca. 25 % av kostnadene for de gebyrbelagte tjenestene. Brann- og feiertjenesten Brann- og feiertjenesten har over år operert med svært stramme driftsrammer. I fjorårets budsjett ble det pekt på at det er denne enheten som er høyest eksponert for budsjettoverskridelser dersom en får et høyt sykefravær, siden en er avhengig av tilstrekklig mannskap for å kunne være operativ. I budsjettarbeidet for 2015 har det vært Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 83

84 nødvendig å tilføre driftsmidler til denne enheten for å dekke opp de reelle kostnader knyttet til lønn, utrykning, vakttjeneste, vikarer mm. Dagsenterbussene er fra 2015 overført fra branntjenesten til helse- og omsorgssektoren. Aktiviteten knyttet til disse bussene er etter hvert blitt så stor at det ikke lenger er mulig å kombinere sjåførtjenesten med branntjeneste. Dermed er ikke denne kombinasjonen lenger hensiktsmessig. Sjåførenes lønnskostnader og driftskostnader følger overføringen og branntjenestens ramme reduseres tilsvarende. På investeringssiden legges det opp til en utskifting av noen av enhetens kjøretøyer, samt innkjøp av eksosavsug i bilhallen. Brann- og feiertjenesten har også spilt inn behov for garasjeplass for noen av sine kjøretøyer. Usikkerhet omkring lokalisering av framtidig politistasjon har medført at en har valgt å skyve dette ut i tid. planlagt reguleringsarbeid for trafikksikkerhetstiltak legges inn i dette beløpet, dvs. en netto økning på kroner. Situasjonen langs FV404 ved Roresanden har hatt fokus, og etter politisk initiativ er det nedsatt et samarbeidsutvalg mellom fylkeskommunen, Statens vegvesen og kommunen som arbeider med en løsning der en kan få etablert et bredt fortau på strekningen. Prosjektet bygger på tanken om et spleiselag mellom de ulike aktørene, og kommunen er avhengig av at de andre bidrar med midler for å få det gjennomført. Utbedring av vei for gående og syklende langs FV404 ved Roresanden vil ha førsteprioritet til de avsatte midlene. Annet reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei i henhold til trafikksikkerhetsplanens prioriteringer vil kunne igangsettes dersom det skulle bli tilgjengelige midler innenfor denne rammen, eller det skulle vise seg at prosjektet langs FV404 ikke er realiserbart i løpet av driftsåret. Feiertjenesten har meldt ønske om å ta inn en lærling fra neste år. Rådmannen åpner opp for dette, da det er av betydning å kunne tilby lærlingplasser innenfor ulike fagområder (se for øvrig kommentarer under avsnittet om selvfinansområdene). Kommunaltekniske tjenester Enheten er tilført ca kroner som konsekvensjustering for overtakelse av nye boligområder, veier og anlegg. I denne summen ligger også justering av kostnader som følge av nylig gjennomført anbudsrunde for brøyting og felleskostnader med Arendal for drift av veilys. Enheten har fått tilført 1 mill. kroner (hvorav ligger på selvfinansområdet) for å rydde opp en forurensningssak i forbindelse med en gammel fyllplass på Morholt. Som omtalt i fjorårets budsjett, har kommunen utarbeidet tiltaksplan for dette. Etter at budsjettarbeidet i fjor var avsluttet, har det kommet pålegg fra Fylkesmannen om å utføre dette arbeidet. Det er foreslått avsatt én million kroner i driftsbudsjettet til gjennomføring av gang/sykkel-løsninger. Millionen er delfinansiert ved at Det er foreslått avsatt kroner til utbedring av Kongeveien. Flere steder har det rast ut steinblokker i murene som holder vegen på plass. Et sted er deler av vegen rast ut over ca meter. Her er det satt opp sperringer p.g.a. sikkerheten. Utbedringen ble foreslått også i fjor, men det ble ikke funnet midler til gjennomføring. I løpet av driftsåret 2014 har det vært pekt på behovet for flere og bedre avfallsdunker i sentrum. I budsjettet er det foreslått avsatt kroner til dette formålet. På Kirkeheia er det et etterslep når det gjelder vedlikehold. Kultur- og miljøutvalget har også pekt på at det er viktig å prioritere belysning av Kirkeheia. Kommunaltekniske tjenester har spilt inn et behov på kroner, men rådmannen har i budsjett 2015 ikke funnet midler til oppgradering og belysning av anlegget. Side 84 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

85 I fjorårets budsjett var det spilt inn behov for en kulvert under Terje Løvaas vei for å ivareta turdraget fra Groos til Morholt. Prosjektet har et kostnadsestimat på 4 millioner kroner, og er ikke videre vurdert inn i budsjett Både i budsjett 2015 og i handlingsprogrammet ligger det inne midler til utskifting av spesialbiler og kjøretøy, for at en skal sikre en hensiktsmessig maskinpark med tanke på en effektiv drift. I handlingsprogrammet er det 2016 og i årene framover avsatt 3 millioner kroner årlig til vedlikeholdsinvesteringer på kommunale veier. En tidligere temarapport har vist et etterslep på veivedlikeholdet. Behovet for oppgradering synliggjøres på denne måten i handlingsprogrammet. Når det gjelder investeringssiden for øvrig, henvises det til de enkelte prosjekter og kommentarene til disse. På oppløpssiden i budsjettarbeidet har fotballaget Jerv rykket opp til 1. divisjon. Opprykket vil medføre nye krav til J.J. Ugland stadion og fasilitetene knyttet til anlegget. Kommunalteknikk har hatt et førstemøte med Jerv, fotballforbundet og TV-stasjoner. En oversikt over hvilke krav som vil komme umiddelbart og hvilke krav som vil måtte gjennomføres på sikt, og hva dette innebærer økonomisk for kommunen som baneeier, vil ikke være klart før rådmannen legger fram sitt budsjettforslag. Grimstad kommune har et moderne tribuneanlegg med gode fasiliteter. I møtet nevnt ovenfor ble det pekt på behov for rampe for tv-kameraer og økt antall sitteplasser på stadion. På sikt vil det også kunne komme krav om flombelysning og sikkerhet om at banen er spilleklar til den årlige sesongstarten. Rådmannen vil måtte komme tilbake til disse forholdene når krav og kostnader er mer klarlagt. Bygg- og eiendomstjenesten For bygg- og eiendomstjenesten har også 2014 vært et år med sterkt fokus på de store investeringsprosjektene. Ferdigstillelsen av Fevik skole og den påfølgende vannlekkasjen fikk stor oppmerksomhet i vårsemesteret. Oppstarten av parkeringshuset i Vardeheia gikk etter planen og prosjektet utvikler seg i tråd med fremdriftsplan og budsjett. Ferdigstillelse er beregnet til sommeren Kommunen har arbeidet med bibliotekplaner over mange år. I løpet av 2014 har en kjøpt post/politigården med tanke på realisering av et nytt bibliotek sjønært og sentralt i Grimstad sentrum. Bibliotekprosjektet er sendt ut på anbud og det gamle rutebilstasjonsområdet er under omregulering. Selv om alternativ lokalisering for politistasjon i Grimstad ikke er kommunens ansvar (politiet leier lokaler av BR-gruppen), har arbeidet med å finne egnet og mulig plassering for ny politistasjon, vært et tema som har fått fokus. I kommunestyremøtet 29. oktober kunne ordføreren orientere om at BR-gruppen hadde kjøpt jordet nord for rådhuset. Den tidligere vedtatte fremdriften med ferdigstillelse av bibliotek sommeren 2016 er etter hvert lite realistisk. Oppdatert fremdriftsplan må utarbeides når anbud foreligger. I budsjettet for 2015 er rammene for bygg- og eiendomstjenesten konsekvensjustert ved at enheten er tilført kroner. Det er tilført midler for å gjennomføre tiltak som følge av miljøfyrtårnsertifisering og lovpålagt energimerking av kommunale bygg (til sammen 1,2 millioner kroner). Enheten har samtidig fått redusert rammen som følge av gjennomførte ENØK-tiltak, planlagt flisfyringsanlegg på Levermyr og grunnvarmeanlegg på Landvik (til sammen kroner) I investeringsprogrammet er det lagt opp til etablering av flere ladestasjoner for elbiler for besøkende og ansatte ved Berge gård, Frivolltun, rådhuset mv. Som en følge av en slik investering er det i driftsbudsjettet avsatt kroner til økt strømforbruk. Rådmannen vil i løpet av neste driftsår vurdere innføring av egenbetaling for lading. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 85

86 Kommunen gikk i 2013 til anskaffelse av et modulbygg ved Fjære skole. Etter at Fevik skole ble ferdigstilt og tatt i bruk, er det planlagt at modulbygget flyttes til Grimstad ungdomsskole. Det er foreslått avsatt kroner for flytting bygget. Beløpet inneholder i tillegg til selve flyttingen også fundamentering, kabling (strøm, data), brannsikring mm. Innenfor bygg- og eiendomstjenesten er det lagt til grunn en KPIjustering på 3 % på inntektsområdene (utleie). Innenfor renholdsområdet er det spilt inn behov for økte ressurser til renhold på garderobeanleggene på Levermyr stadion (ca kroner) på grunn av høyere aktivitet hele året. Bygg- og eiendomstjenesten har tidligere fått FDV-midler basert på halvårdrift (april-oktober). Rådmannen har ikke lagt inn dette behovet i årets budsjett, men legger til grunn at enheten omdisponerer midler innenfor egen ramme. Bygg- og eiendomstjenesten la høsten 2014 fram en tilstandsrapport over alle kommunale bygg. Rapporten viser et etterslep i vedlikeholdet per mai 2014 på ca. 126,5 millioner kroner. I forbindelse med at tilstandsrapporten ble fremlagt, ba kommunestyret om at rådmannen legger fram forslag til hvordan forvaltningen av kommunens eiendommer bør organiseres. Det ble også bedt om at det settes inn tiltak som bedrer inneklimaet, gir lavere energiforbruk og som bremser opp det økende vedlikeholdsetterslepet. Kommunestyret gjorde vedtak om at vedlikehold av de kommunale eiendommene må gis økt fokus i årene framover. I årets budsjett har rådmannen på bakgrunn av tilstandsrapporten og de politiske signalene omprioritert i handlingsprogrammet, ved å løfte fram behovet for å bygge en ny fløy på Landvik skole til fordel for en flerbrukshall. Gamlebygget på Landvik representerer i seg selv 1/3-del av det estimerte vedlikeholdsetterslepet i kommunen. Bygget er i en tilstand som gjør at nybygg er langt mer hensiktsmessig en totalrenovering. Videre har rådmannen prioritert investeringsmidler til fortsatt rehabilitering av kvalifiseringstjenestens bygg (ventilasjonsanlegget), og det er foreslått tiltak på Holvika skole (nye vinduer, isolasjon med mer). De tre nevnte områdene er alle markert rødt i tilstandsrapporten fra bygg- og eiendomstjenesten. Samlet vil de tre tiltakene innebære en tydelig reduksjon i vedlikeholdsetterslepet (30-40 %) og samtidig bidra til bedret inneklima og lavere energibruk. I likhet med vedlikehold av kommunale veier (kommentert under kommunaltekniske tjenester) er det opprettet en egen post for vedlikehold av kommunale bygg i handlingsprogrammet fra 2016 for vedlikeholdsinvesteringer. De avsatte årlige midlene er ikke tilstrekkelig til å dekke opp vedlikeholdsetterslepet som har fremkommet i tilstandsrapporten, men er i denne omgang ment som et insitament for å holde fokus på et jevnt vedlikehold i årene som kommer. Når det gjelder investeringssiden for øvrig henvises det til de enkelte prosjekter og kommentarene til disse. Økning av inntektene Som det fremgår av prislisten som følger rådmannens budsjettforslag, legges det opp til at alle avtaler hvor det er mulig (utleie, parkering med mer) justeres med KPI, tilsvarende 3 %. Priser for småbåtplasser er ikke justert i budsjett for 2015, men beholdes på 2014-nivå. Begrunnelsen for dette er at en er i forhandlinger med småbåtforeningene om overtakelse av småbåthavndriften. Side 86 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

87 Selvfinansområdene For selvfinansområdene (VARF) legges det opp til et stabilt nivå på gebyrene i forhold til Gebyrnivået for vann, avløp, renovasjon og feiing foreslås uendret. Slamgebyrene foreslås redusert med 50 %. Ved inngangen til 2014 hadde selvfinansområdene følgende fond: - Vann 3,6 millioner kroner - Avløp 1,6 millioner kroner - Renovasjon 1,6 millioner kroner - Slam 0,9 millioner kroner - Feiing 0,3 millioner kroner I løpet av driftsåret 2014 viser foreløpige prognoser at alle områder vil gå ut med et overskudd, dvs. at det bygges fond i løpet av året. Dette danner grunnlag for at en kan bruke fra fond til å stabilisere gebyrene på dagens nivå uten at det går vesentlig ut over størrelsen på de enkelte fond. Når det gjelder slam, bør imidlertid fondet reduseres. Det foreslås derfor at gebyret for dette området reduseres. I budsjett 2015 er det lagt opp til følgende fondsbruk inn i driften: Kommunens gravplasskapasitet Arbeidet med å øke gravplasskapasiteten øst i kommunen er pågående. I budsjettet er det bevilget midler til Kirkelig fellesråd for å få gjennomført prosjektet med opprydding av gravplassene på Fjære kirkegård. (Se for øvrig pkt. 49 under kommentarene til investeringer). Videre er arbeidet på reguleringsplan for området rundt Fjære kirke og grunnerverv pågående. I forbindelse med kommuneplanarbeidet la rådmannen fram en sak om gravplasskapasiteten i kommunen sett i lys av den tidligere utredningen ny kirke og kirkegård på Fevik og de varslede endringer i gravferdslovgivningen. Rådmannen fikk i oppdrag å legge fram to alternativer til ny gravplass øst i kommunen innen mai Risikoområder Den totale budsjettrammen for samfunns- og miljøsektoren vil bli strammere i 2015 enn den har vært i Slik sett ligger det en viss risiko knyttet til selve driften. Det er i liten grad tatt høyde for at noe uforutsett skal skje. Utover dette pekes det på følgende konkrete risikoområder: - Vann 0,78 millioner kroner - Avløp 1,0 millioner kroner - Renovasjon 1,3 millioner kroner - Slam 0,6 millioner kroner Feiing er budsjettert uten bruk av fond, da prognosene tyder på at området i løpet av året vil ha opparbeidet et fond på kroner. Det legges også opp til at en i løpet av 2015 kan få på plass en lærling innenfor feieområdet. Dersom de enkelte områder, i likhet med estimater for 2014, går ut med et bedre resultat enn budsjettert, reduseres behovet for fondsbruk tilsvarende. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 87

88 befolkningen bruker tilbudet fremfor å dra andre steder, hvordan tilgjengeligheten er for gratisparkering eller mer hensiktsmessig parkering i nærheten, og fremdriften av ombyggingen av Oddensenteret, som er under regulering og planlegging. Risikoen må nødvendigvis være mindre enn estimatet av inntekter. Det er gledelig at Grimstad kommune har fått et 1. divisjonslag i fotball. Jervs opprykk til 1. divisjon vil likevel innebære kostnader for kommunen som baneeier. Foreløpig er det ikke klart hva som er omfanget av de krav som kan komme når det gjelder banens fasiliteter, som følge av opprykket. Det vil ifølge opplysninger fra kommunalteknikk være noen krav som må innfris før oppstart av neste sesong og noen krav som må innfris på sikt. Denne situasjonen og evt. konsekvenser av den er ikke reflektert i budsjettforslaget for 2015 fra rådmannen verken på drifts- eller investeringssiden. Rådmannen har følgelig ingen formening om risikoens økonomiske størrelse, men antar at det vil ha relativt liten innvirkning på driftbudsjettet da anlegget på Levermyr eies av kommunen. Det er lagt opp til et stramt budsjett for branntjenesten, der det ligger inne et lavt risikonivå når det gjelder antall brann/ulykker. Hvis det ikke skjer ekstraordinært store/mange hendelser, er denne risikoen like fullt håndterbar. Byggebransjen i landet preges av mange permisjoner og få oppdrag. Dette vil kunne gi en svikt i de forventede gebyrinntektene innenfor forvaltningstjenestene (oppmåling, byggesak og plan). Det er likevel slik at den kommunale forvaltningens påvirkning av denne situasjonen er svært begrenset, og en vil ikke kunne gi noe vesentlig bidrag til økt aktivitet i byggenæringen ved å tilføre kommunale midler fra andre sektorer for å redusere gebyrene. Parkering i fjell er et nytt tiltak i kommunen. Det er i forprosjektet estimert en driftsinntekt for parkeringshuset på 2,4 millioner kroner. Inntektene i parkeringshuset vil være avhengig av faktorer som at Risikobildet for samfunns- og miljøsektoren vurderes ut fra dette å være innenfor 4-5 % av totalrammen. Målsettinger for driftsåret 2015 På driftssiden legges det til grunn at budsjettrammene ivaretar den daglige driften på den enkelte enhet og at oppgavene utføres faglig forsvarlig innenfor de gitte rammer. På investeringssiden legges det til grunn at de enkelte investeringsprosjekter utføres i samsvar med utarbeidede mandater, økonomiske rammer og fremdriftsplaner. Side 88 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

89 Sektorens målsetninger for budsjett Gjennomføre arbeidet med kommuneplanen innenfor denne kommunestyreperioden 2 Gjennomføre arbeidet med Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv innenfor denne kommunestyreperioden 3 Legge fram Planprogram for kommunedelplan for samferdsel i sentrum til politisk behandling i løpet av våren Gjennomføre revisjon av Norm for vann og avløp 5 Gjennomføre revisjon av beredskapsplaner for skog- og kvartal/bybrann i løpet av våren Legge fram forslag til hvordan forvaltningen av kommunens eiendommer bør organiseres i løpet av våren Gjennomføre miljøfyrtårnsertifisering og energimerking av kommunale bygg i henhold til utarbeidet fremdriftsplan 8 Gjennomføre de nødvendige tiltak for at Grimstad skal bli klimanøytral kommune i løpet av Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 89

90 Støttetjenestene ,74 1,60 1,20 0,00 0,58 4,30 1,90 0,07 45,58 medarbeidere (fra side 24). I dette kapitlet beskrives de budsjettmessige endringene for støttetjenestene, inklusive AKST. Lønnsoppgjøret for de stillinger som tilhører støttefunksjonene er beregnet å være på 1,6 millioner kroner. I første tertialrapport ble det i forbindelse med oppretting av ny kommunalsjefstilling for virksomhetsstyring omgjort en stilling på planavdelingen i samfunns og miljøsektoren til ny stilling som kommunalsjef. Her er beløpet lagt inn med helårseffekt for Det ble ikke gjort endringer i driftsrammene for stabsfunksjonene i 2. tertialrapport. 25 I handlingsprogrammet ligger det inne noen tiltak. Det alt vesentlige er knyttet til etablering og gjennomføring av et lederutviklingsprogram rettet mot enhetsledere og fagledere i Grimstad kommune. I alt ligger inne til dette formålet Konsekvensjustering på i alt 4,3 millioner kroner omfatter følgende endringer: Støttetjenestene består av den nye enheten for virksomhetsstyring, kommunikasjons- og digitaliseringsenheten og i tillegg felles enhet for regnskap, lønn og arkiv/dokumentsenter (Agder kommunale støttetjenester AKST) i samarbeid med Arendal kommune. En nærmere beskrivelse av de organisatoriske endringene innen støttetjenestene er redegjort for i kapittelet om organisasjon og Konsekvensjustering Beløp Omgjøring av lederstilling fra helse- og omsorgssektoren til rådmannen (samhandling) IKT-rådgiver helse og omsorg til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten IKT rådgiver skole til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten Konsekvensjustering VARF-overføringer netto Innsparing 50% stilling økonomi/akst Hovedverneombud økt stillingsprosent AKST husleie, GKs andel SUM KONSEKVENSJUSTERINGER Side 90 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram

91 Konsekvensjusteringene innebærer følgende overføringer av stillinger mellom støttetjenester og andre sektorer: - Enhetslederstilling ved bestillerenheten omgjøres til ny stilling som samhandlingskoordinator (som legges under rådmannen). Assisterende kommunalsjef for helse- og omsorgssektoren overtar som leder for bestillerenheten. - En stilling inkl. driftsmidler overføres fra bestillerenheten til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten (IKT-rådgiver helse). - En stilling inkl. driftsmidler overføres fra veilednings- og utviklingsenheten til kommunikasjons- og digitaliseringsenheten (IKTrådgiver for utdanning). I tillegg kommer følgende endringer internt i støttetjenestene, som ikke vises i hovedoversikten over endringer fra 2014 til Rådgiver på innkjøp og juridisk rådgiver overføres fra kommunikasjonsog digitaliseringenheten (tidligere AKA) til enhet for virksomhetsstyring. - Rådgiver HR omgjøres til ny stilling som kvalitetssjef. - Alle stillingene i regnskap, lønn og arkiv/dokumentsenteret med driftsmidler avsettes til tilskudd til AKST. - Alle øvrige stillinger (rådgiverstillinger) i økonomiavdelingen og HRavdelingen legges inn i enhet for virksomhetsstyring, med tilhørende driftsmidler. Lærlingeordningen samles under ett og legges til fellesområdet. Dagens post for lærlinger, som i dag ligger på HR, overføres derfor til fellesområdet. Nye tiltak Av nye tiltak for 2015 er det lagt inn et nytt system for besøksregistrering, med en kostnadsramme på totalt kroner. Næringsstøtte I dag ligger det en flere virkemidler knyttet til næringsstøtte under rådmannens område. Det gjelder støtte til Grimstad næringsråd (GNR), Grimstad min by (GMB), Regionalt næringsfond, og andre tilskudd. For 2015 foreslås det en rekke endringer i dette i forbindelse med opprettelse av en ny stilling som næringssjef (se også omtale under avsnitt om kommuneplanen). Den nye stillingen vil overta en de oppgaver som Grimstad næringsråd inntil nå har utført på vegne av kommunen, herunder etablererstøtte, kontakt mot kommunen, styremedlem og saksbehandler til næringsfond. Av den grunn avkortes også støtten til Grimstad næringsråd. Imidlertid har rådmannen funnet det hensiktsmessig å heller gi Grimstad næringsråd et tilskudd til deres aktivitet på linje med den støtten som kommunen i dag gir til Grimstad min by. Tilskuddet til Grimstad min by justeres for kommunal prisindeks (3 %). Det forslås også å gi et eget tilskudd til en felles profesjonell etablererstøttetjeneste med utgangspunkt i dagens etablerersenter i Arendal. Etablerersenteret eies i dag av Arendal og Froland kommune, men det anses hensiktsmessig å satse videre på et kompetent og profesjonelt fagmiljø i etablerersenteret. Dette ligger også inne som forslag til oppfølging av den regionale næringsplanen som Grimstad kommune har deltatt i gjennom Østre Agder-regionsamarbeidet. (Egen sak skal behandles av kommunestyret). Tabellen nedenfor viser en oversikt over næringsstøtte fra kommunen. I tillegg kommer ny stilling på samfunns- og miljøsektoren. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram Side 91

92 Budsjett Forslag 2015 Forslag 2016 Grimstad Næringsråd, ordinær støtte Grimstad Næringsråd, etablerertjenester Grimstad min By Arendal Etablerersenteret IKS/1. halvår * (Østre Agder/næringsplan) Ny etablerertjeneste, 2. halvår Tidligere Agderrådet: NY Næringstilskudd. bet.ihht per innbygger til fylkeskommunen Forsøksringen Frie midler næringsutvikling Sentrumsutvikling, Grimstad min By Regionalt næringsfond UiA - fadderordning/studiestart Saksbehandling regionalt næringsfond 1. halvår (10-12 saker) Ekstra etablerertjenester 1. halvår (ca. 20 saker/stor usikkerhet) Sum næringsutviklingsmidler rådmannen I budsjett for 2015 er budsjettet saldert med en reduksjon i stillingsressurser innenfor økonomifunksjonen (½ årsverk). Det vil kunne være at dette viser seg å være for optimistisk når vi ser at behovet før økt analysekapasitet øker. Imidlertid er både konsekvens og sannsynlighet vurdert å være lav. Risikovurdering støttefunksjonene Det er to områder som vurderes å ha en lav risiko innenfor støttefunksjonene: - AKST: Etablering av nytt felles samarbeid om lønn, regnskap og arkiv/dokumentsenter vil alltid være forbundet med en viss risiko siden det vil være nye ukjente problemstillinger som dukker opp. Det er ikke lagt inn noen buffer knyttet til etableringen av AKST, men erfaringsvis kan det bli pukkelkostnader til en slik nyetablering. Alt i alt vurderes dette ikke å overstige 1 million kroner for Grimstad kommune, men sannsynligheten for at det må justeres underveis i året er imidlertid anslått til å være middels (50%) Side 92 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2015 og handlingsprogram