Budsjett Handlingsprogram Etter kommunestyrets vedtak

Transkript

1 Budsjett 2015 Handlingsprogram Etter kommunestyrets vedtak

2 Side 2 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

3 Kommunestyrets vedtak (sak nr. 14/195, 15. desember 2014)... 4 Sikkert lederskap i en usikker framtid... 9 Sammendrag Kommuneplanen Budsjettforutsetninger Økonomisk hovedoversikt Organisasjon og medarbeidere Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Støttetjenestene Kirke og trossamfunn Kommentarer til investeringer Budsjettabeller Investeringsprogram Finansiering Vedlegg 1: Hovedoversikt Vedlegg 2: Budsjettskjema 1 A driftsbudsjett Vedlegg 3: Driftsregnskap skjema 1 B Vedlegg 4: Økonomisk hovedoversikt investeringsregnskapet Vedlegg 5: Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet Vedlegg 6: Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet fordelt på sektor ansvar Fellesområdet Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 3

4 Kommunestyrets vedtak (sak nr. 14/195, 15. desember 2014) Handlingsprogram Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram av 12. november 2014 med de endringer som framkommer av kommunestyrets behandling i punkt 13. Handlingsprogrammets drifts- og investeringsrammer for perioden , skal være retningsgivende for planlegging av oppgaver og tjenester i perioden. Budsjett for Rådmannens forslag til budsjett for 2015 av 12. november vedtas med de endringer som framkommer av kommunestyrets behandling i punkt Investeringsprogram for 2015 vedtas med en ramme på kroner 3. Kommunestyret slutter seg til de mål som er beskrevet i framlagte dokumenter 4. Kommunestyret vedtar at skatt til kommunen for inntektsåret 2015 utskrives med de til enhver tid gjeldende maksimalsatser vedtatt av Stortinget 5. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 at følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2015: Kommunen skriver ut eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 3 bokstav a på alle faste eiendommer i hele kommunen a. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 3,2 promille b. I medhold av eiendomsskattelovens 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesatsen som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 2,6 promille c. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takst verdi per boenhet. Sakkyndig nemnd for eiendomskatt vedtar regler for tilordning av bunnfradrag d. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt (Jfr.: liste.). Denne kommer som egen sak i januarmøtet e. Eiendomsskatten innkreves sammen med kommunale eiendomsgebyrer og skal faktureres i tre terminer f. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes vedtatte skattevedtekter 6. Kommunestyret vedtar eiendomsgebyr, salgs- og leiepriser i henhold til rådmannens innstilling i vedlegg - prisliste for Prisen for kjøp av kommunale varer og tjenester i 2015 øker med 3% dersom annet ikke fremkommer av budsjettforslag eller i prisliste for Kommunestyret vedtar følgende overføringer over driftsbudsjettet for 2015: a. Kontroll- og tilsynsvirksomheten i Grimstad kommune med kr ,- b. Grimstad kirkelige fellesråd med kr ,- c. Grimstad kulturhus KF med kr ,- d. Grimstad bolig og tomteutvikling KF med kr ,- e. Grimstad Eiendomsutvikling AS med kr. 0,- 8. Rådmannen får fullmakt til å fordele og omfordele budsjettmidler i 2015 innen forfølgende områder: a. Konsekvensjustere lønnsoppgjøret for 2015 fra kommunens fellesområde til de enheter som får økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret Side 4 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

5 b. Konsekvensjustere som følge av endret aktivitet innenfor pleie- og omsorgsenhetene innenfor vedtatte rammer c. Konsekvensjustere som følge av endret aktivitet mellom skolene innenfor vedtatte rammer d. Konsekvensjustere som følge av endret aktivitet mellom barnehagene innenfor vedtatte rammer 9. Det vedtas å oppta lån til investeringsformål i alt kroner ,- i 2015 i samsvar med investeringsbudsjettet. Rådmannen har i henhold til delegert myndighet fullmakt til å oppta lånet 10. Det vedtas å oppta startlån ,- kroner hos Husbanken for videre utlån. Rådmannen har i henhold til delegert myndighet fullmakt til å oppta lånet 11. Kommunens utlån til kommunale foretak belastes med kommunens gjennomsnittlige innlånsrente for I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, vedtar kommunestyret å: a) Følge nasjonale satser for kapitaltilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager b) Følge nasjonale satser for drifts- og kapitaltilskudd til private familiebarnehager c) Følge nasjonale satser for driftstilskudd til privat åpen barnehage 13. ENDRINGER VEDTATT I KOMMUNESTYRETS MØTE : OVERSIKT BRUK AV EIENDOMSSKATT (i millioner kroner) Rådmannens framlegg Eiendomsskatt for bolig uendret fra 2014, liten volumendring pga flere objekter (+400 hvert år), sats for næring, verker og bruk slik at nivået blir som i 2013 (+1000 i 2015, disse hadde en nedgang fra 2013 til 2014, mens eiendomsskatten for bolig økte vesentlig) innlagt i 2015 som anslag pga at en del fritidseiendommer i hundremetersbeltet vil bli taksert på ny. OVERSIKT ENDRINGER (i tusen kroner) HP NETTO ENDRINGER INNTEKTSSIDEN REDUSERTE UTGIFTER ØKTE UTGIFTER Endring driftsresultat Netto resultat i rådmannens opplegg Resultat med politisk opplegg Økt fond î ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET (alle tall i tusen kroner) ENDRINGER PÅ INNTEKTSSIDEN Eiendomsskatt for bolig fryses på 2014-nivå, ellers bare mindre justeringer (se over) Budsjettforlik Stortinget reverserer forverret finansiering ressurskrevende tjenester Budsjettforlik Stortinget foreløpig anslag forbedring finansiering planlagt aktivitet Brukerbetaling for elbil-lading innføres fra 2. halvår Økt utbytte Agder Renovasjon Næring og gevinst fra aksjesalg ( ) 500 Netto endring inntektssiden Reduserte utgifter Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 5

6 Fellesområdet Bemanning på rådhuset (alle funksjoner utenom helse- og sosialområdet) reduseres med om lag to årsverk etter gjennomgang og evt endring av funksjoner og oppgaver. Løses ved naturlig avgang, anslått effekt i 2015 fra og med 3.tertial, helårsvirkning deretter Effektiviseringskrav forbruk, enheter på rådhuset og andre sentrale funksjoner Innsparingskrav, Grimstad kommunes utgifter til IKT-Agder Settes tak på kjøp av juridiske tjenester, anslått redusert utgift Redusert kjøp av planfaglige tjenester og annen konsulentbruk, anslag Gratis trådløs nett overlates til aktører i byen 140 Samfunn og miljø Den politiske og administrative byggesaksbehandlingen effektiviseres, effekt fra Kultur og oppvekst Kvalifiseringstjenesten Bibliotek (jmf at rådmannen har reversert kutt på 100) Redusert økning kulturhuset fra 600 til Deleffekt av endret skolestruktur og endret kretsgrense, resten beholdes i skolen (se tekstforslag) Samordning bibliotek, turistkontor, annen publikumsrettet virksomhet i kommunen Helse og omsorg Krav om at mindre del av effektiviseringsgevinst digitalt nattilsyn oppnås i Driftskonsekvenser av reduksjoner i investeringsbudsjettet Investeringsprosjekt 50. Kulturhuset, nye stoler i Pan må vente Investeringsprosjekt 19. IKT Klassesett nettbrett kuttes Låneramme kuttes med 10% for investeringsprosjektene 11, 12, 13, 20, 21, 24, 25, 26, 27, 29, 31, 33, 35, 36, 38, 39, 40, 41, 42 og Låneramme investeringsprosjekt 23 Reanskaffelse biler kuttes med 20 % Mer nøktern ramme Myrsvingen, seks flyktningeboliger, ca 20 % reduksjon Investeringsprosjekt 17. IKT-utstyr politikere, nytt utstyr bare til nye politikere, 40 % red Investeringsprosjekt 47. Rønnes, mur, må gjennomføres for 300 (red. fra 450) Investeringsprosjekt 46. Myråsen, busstopp, må gjennomføres for 200 (red. fra 370) SUM REDUSERTE UTGIFTER ØKTE UTGIFTER Fellesområdet Grimstads 200-årsjubileum 2016 (nettobeløp - ekstern finansiering søkes) Side 6 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

7 Helse- og omsorgsområdet Ny støtteordning for frivillige organisasjoners arbeid for mennesker i en vanskelig livssituasjon Kultur- og oppvekstområdet Planleggingsmidler (2 mill) til utbygging Landvik skole bevilges til 2015, driftskonsekvens Inv. 48 Grimstad kirkes orgel fra 1881 restaureres til 2016-jubileet, konsekvens av 2,5 m inv når Inv 14. Handlingsprogram kirkebygg og kirkegårder reduseres fra 500 til 400/år Støtten til Kilden IKS videreføres Samfunn og miljø-området SUM ØKTE UTGIFTER OVERSIKT INNTEKTSENDRINGER (netto) REDUSERTE UTGIFTER ØKTE UTGIFTER Endring driftsresultat Netto resultat i rådmannens opplegg Resultat med politisk opplegg A)Rådmannen bes innen 1. kvartal 2015 legge fram en plan for forbedring av rusomsorgen i Grimstad kommunen. Forslaget skal ta sikte på å avvikle tilbudet på Ekelunden, foreslå et mer egnet tilbud og også vurdere etterbruken av eiendommen Ekelunden. B)Rådmannen bes innen første halvår 2015 legge fram konsekvenser av tre ulike effektiviseringskrav for drift og vedlikehold av kommunens eiendommer, gjennom endret drift, organisering og/eller salg. Alternativene skal gi henholdsvis 5, 10 og 15 % reduksjon av kostnadene fra 2017 sammenlignet med 2014-nivå og kunne gjennomføres delvis fra C)Rådmannen bes legge fram plan for rehabilitering av del av Landvik skole, senest i forbindelse med 1. tertialrapport. Langsiktig utvikling av skoleområdet, inkludert grunnvarme og flerbrukshall, tas med i saken. D)Kommunestyret forutsetter at økt lønn for støttekontakter gjelder fra og med 1. januar E)Kommunestyret ber rådmannen utrede en mer hensiktsmessig skolestruktur i kommunen. Dette gjelder særlig antall ungdomsskoler. I denne forbindelse må også kretsgrensene mellom skolene vurderes. Målsetningen er at en mer hensiktsmessig skolestruktur skal frigjøre midler til skolens innhold og fra 2017 også bidra til reduserte driftskostnader på 3 millioner kroner hvert år (innsparing utover dette Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 7

8 beholdes av skoleområdet). Saken bør legges fram for kommunestyret i F)Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak om bruken av Landviktun 16, med sikte på å avklare bruken på lang sikt og samordning med andre tjenestetilbud i kommunen. G)Kommunestyret ber rådmannen i løpet av første kvartal 2015 legge fram en sak om priser for parkering i Grimstad. Saken skal også inkludere tiltak for salg og langtidsleie av plasser i p-huset Vardeheia og omlegging av parkeringsplasser i Grimstad sentrum. H)Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak som beskriver hvordan klima-, energi- og miljøarbeid kan få den nødvendige oppmerksomhet og kapasitet i kommunens administrasjon, planlegging og drift. I dette kan samarbeid med andre kommuner vurderes. M) Kommunestyret ber helse- og omsorgsutvalget opprette, kunngjøre og behandle søknader i en støtteordning for frivillige organisasjoners arbeid for mennesker i en vanskelig livssituasjon. Tildeling av kulturmidler etter søknad i Kultur- og miljøutvalget kan være en mal for et slikt arbeid. Kommunestyret bevilger kroner i året i handlingsplanperioden til dette formålet. N) Dersom Kirkeheias Venner klarer å skaffe tilstrekkelig med midler til belysning av Kirkeheia med Grimstad kirke, ber kommunestyret om at Grimstad kommune står som ansvarshavende for prosjektet, med praktisk gjennomføring, drift og vedlikehold av anlegget. O)Rådmannen bes utrede nytt alarmsystem i omsorgssektoren 1.halvår Inntil det foreligger, gis det løpende statusrapport til helse- og omsorgsutvalget om hvordan alarmsystemet fungerer, og om det foreligger avvik. I)Kommunestyret overlater til Kultur- og miljøutvalget å behandle eventuell søknad om garanti for kostnader til trykking av bygdebok for Fjære, Moy krets. Det skal ikke gis tilskudd til utgifter som kan forventes dekket av salgsinntekter. J)Investeringsprosjekt 9. Grømheia, vei (2,350) mill gis nytt navn: GSV og andre veitiltak sentrum. Det vurderes i første halvår 2015 om det kan være mer realistisk når det gjelder snarlig gjennomføring å bruke midlene til å bygge gang- og sykkelvei (GSV) fra Grømbukt til Groos, eller andre tilsvarende veiprosjekter i sentrumsområdet. K) Grimstad kommune tar overfor de andre eierne i IKT Agder initiativ til at retningslinjer, praksis for og kostnader til innkjøp, bruk og oppgradering av lisensbelagt programvare. Lisensfrie alternativer eller alternativer med lavere lisenskostnader bør vurderes der slike finnes og erfaringer fra Kongsberg eller andre kommuner som ikke bruker Microsofts kontorprogramvare innhentes. L) Årlig ramme for formidlingslån fra Husbanken til etableringslån økes fra 30 millioner kroner til 50 millioner kroner. Side 8 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

9 Sikkert lederskap i en usikker framtid Budsjettet er et av kommunens viktigste styringsredskap. Budsjettet uttrykker også kommunens strategi i økonomiske termer. Strategien for Grimstad kommune er et svar på mange motstridende forhold som skaper grunnlaget for den balansekunst som må utøves: Realistisk budsjettering og ukjente behov hos innbyggerne Kostnadseffektiv drift og samtidig gjentatte budsjettoverskridelser Omstillingsbehov og krav om forsvarlige tjenester Realistisk budsjettering og ukjente behov Kravet om realistisk budsjettering ligger nedfelt i budsjettforskriften som gjelder for kommunene. Årsbudsjettet skal fastsetter på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. Inntektene anslås gjerne med utgangspunkt i statsbudsjettet og de anslag som gjøres der av skatteinntekter og rammeoverføringer. Skatteinntektene kan imidlertid svinge, og det kan derfor være behov for å gjøre en selvstendig vurdering av sannsynlig skatteinngang for kommunen. Utgiftene følger som hovedregel av vedtatt aktivitet. Imidlertid er ikke alle utgifter enkle å vurdere, da behovene kan variere fra de forutsetninger som legges i budsjettet. I stor grad må en beregne eller anslå kommende behov, og legge til grunn en viss sannsynlighet for det som kan skje. Skal en være helt sikker på at budsjettet er realistisk i den betydning av at det ikke kommer budsjettoverskridelser i løpet av året, må man legge til grunn at utgiftene blir større enn de strengt tatt vil vise seg å være. Det er to hovedproblemer med en slik tilnærming: Det kan være vanskelig å finansiere opp en antatt stor utgiftsvekst for en lavinntektskommune, dvs at man ikke klarer å få til en ønsket budsjettbalanse. Økte budsjettrammer kan føre til et produktivitetstap, som innebærer at kostnadene øker raskere enn økningen av behovene skulle tilsi. Kostnadseffektiv drift og budsjettoverskridelser Grimstad kommune har, basert på analyser av regnskapstall, en kostnadseffektiv drift på alle hovedområder i kommunen, spesielt innen pleie og omsorg og innen grunnskolen. Til tross for dette opplever kommunen at rammene ikke strekker til, og at det oppstår merforbruk. Siden kostra-analyser baseres på faktiske regnskapstall og ikke budsjettall, er det altså slik at selv med et til dels betydelig merforbruk på sektorene, synes det som om Grimstad kommune er blant de mer kostnadseffektive kommunene i landet. Dette kan tyde på at rammene har vært urealistisk lave dvs. at de faktiske kostnadene for vedtatt drift og innbyggernes behov har vært anslått for lavt. Samtidig er de stramme rammene sannsynligvis medvirkende til en kostnadseffektiv drift. Selv med budsjettoverskridelser på sektorenes driftsbudsjett, har kommunens resultat på slutten av året allikevel gått i tilnærmet balanse eller bedre de siste årene. Det betyr at mesteparten av risikoen i budsjettet er lagt ut på sektorene i de stramme rammene som er lagt, og med tilsvarende liten risiko på finansområdet (inntekter og finanskostnader). Også denne risikoen må balanseres i budsjettet. Omstillingsbehov og forsvarlige tjenester Budsjettet for 2015 representerer et stramt budsjettopplegg. Når vi korrigerer for lønns- og prisvekst, er budsjettet for sektorene i 2015 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 9

10 lavere enn prognose for regnskapet Budsjettet må derfor følges opp gjennom en konkret gjennomføringsplan i hver sektor. Hovedårsaken til et kontinuerlig omstillingsbehov er at behovene vokser raskere enn rammene til kommunen. I tillegg er det nødvendig å gjennomføre videre omstillinger i driften fordi: Renter og avdrag som følge av høyt investeringsnivå belaster driften i økende grad Pensjonskostnadene og forpliktelsene øker Dagens driftsmodell vil ikke være bærekraftig på sikt, uavhengig av økonomi, når vi om få år vil få en stor vekst i antall eldre, og at andelen i yrkesaktiv alder vil synke kraftig (med tilhørende skattesvikt og stor konkurranse om arbeidskraft) Omstillingsprosessen innen helse- og omsorgssektoren må fortsette, men det er også viktig å lære av den prosessen underveis. I slike omstillingsprosesser vil det være helt avgjørende å hele tiden sikre forsvarlige tjenester. Det er imidlertid ikke alltid slik at kommunens tjenestetilbud oppfyller innbyggernes forventninger, selv om det er et forsvarlig tilbud. Derfor er det også viktig å kunne kommunisere hva som skjer og hvorfor på en tydelig måte, både politisk og administrativt. Når behovene hos innbyggerne vokser raskere enn kommunens finansielle rammer, vil kontinuerlig fokus på omstilling være en absolutt nødvendighet for å kunne levere forsvarlige tjenester til innbyggerne. Strategier for å utøve god balansekunst De dilemmaene som er beskrevet ovenfor må løses gjennom tre hovedstrategier: 1. Fokus på kvalitet og innovasjon 2. Utvikle analysekompetanse og utviklingskapasitet 3. Utvikle lederskap på alle nivå sikkert lederskap i en usikker framtid! Fokus på kvalitet og innovasjon Nettopp fordi de økonomiske rammene for kommunen fører til mindre ressurser til tjenesteområdene, vil det være helt avgjørende å utvikle kvalitet i alt vi gjør, og finne nye og nyttige måter å løse vårt oppdrag på som gjør at vi kan levere bedre og billigere (innovasjon). Derfor vil kommunens framover ha fokus på to hovedmål: Arbeid med kvalitet og skape innovasjon for bedre tjenester til innbyggerne. Dette handler om å utvikle de kommunale tjenestetilbudene i møtet med innbyggerne. Å holde orden i eget hus, og å ha god økonomistyring, er ikke et mål i seg selv. Dette er en forutsetning for god drift og skal alltid ligge til grunn for vårt arbeid. Derfor er dette en del av grunnmuren. Hvis ikke dette er på plass, er det vanskelig å fokusere på de utviklingsorienterte målene. Innovasjon og kvalitet God virksomhetsstyring: - Forsvarlig tjenestetilbud - Godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær - Økonomisk kontroll Utvikle analysekompetanse og utviklingskapasitet med viten og vilje Skal vi lykkes med å utvikle kvalitet og skape innovasjon i tjenestetilbudet, må kommunen også styrke sin evne til å analysere kostnadsdrivere, hva som skaper kvalitet og identifisere hvor utviklingsmulighetene ligger. Dette handler både om å utvikle et godt Side 10 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

11 tverrfaglig virksomhetsstyringsmiljø i den nye enheten for virksomhetsstyring, men også bedre virksomhetsstyring i alle ledd i sektorene (i linja). Derfor ligger også ansvaret for å utvikle ledelsesutviklingsprogrammet hos den nye kvalitetssjefsrollen. God analysekompetanse og utviklingskapasitet handler også om å realisere kommunens visjon: Med viten og vilje! Utvikle lederskap på alle nivå Ledelse er nøkkelen til å lykkes. Uten ledere som tar ansvar, og har autoritet og tillit, vil kommunen ikke lykkes med å balansere de ulike kravene. Å gjennomføre omstillingsprosesser krever ledere som er trygge. Trygge ledere får vi også når vi har mer kunnskap om egen drift - altså bedre virksomhetsstyring. Men trygge ledere handler også om ledere som kjenner seg selv og kan utvikle sitt lederskap. Derfor vil lederutviklingsprogrammet som planlegges igangsatt i 2015 være et viktig tiltak om kommunen skal lykkes med sin balansekunst. Grimstad, 12. november 2014 Per Kristian Vareide Rådmann Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 11

12 Sammendrag Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert med 1 467,0 mill. kroner I Dette er en økning på 21,0 mill. kroner (1,5 %) i forhold til opprinnelig budsjett for Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2014 ble frie inntekter satt til 1 014,2 mill. kroner. Budsjett 2015 legger opp til en økning på 18,3 mill. kroner til 1 032,5 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 1,8 %, og er i tråd med føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett for En viktig endring er avviklingen av kommunal medfinansiering til spesialisthelsetjenesten, som ble innført i Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Det er også mindre oppgaveendringer som forklarer veksten i friinntekter fra 2014 til Oppgavejustert vekst oppgis i forslag til statsbudsjett til 5,0 % for Grimstad kommune. Statsbudsjettettet legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunen justert for demografiutviklingen. Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 5,0 % (inkludert deflator på 3,0 % og endrede oppgaver). Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med 1 032,5 mill. kroner for Grunnlaget for deflatoren på 3,0 %, er en økning i årslønnsveksten på 3,3 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2,5 % for Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 3,3 % i Budsjett 2015 og handlingsprogram legger opp til et rentenivå på 3,0 % både på inntektssiden og kostnadssiden. I budsjett 2014 var lånegjelden mill. kroner og i slutten av handlingsprogramperioden (2018) vil gjelden ligge på ca mill. kroner. Fra 2009 til 2018 har lånegjelden i Grimstad økt med 81 %. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig selv med et lavt rentenivå. Handlingsprogrammet legger opp til et brutto investeringsnivå på 498,1 mill. kroner. Det gjennomføres organisatoriske endringer som følge av etablering av Agder kommunale støttetjenester (AKST). Fra medio februar vil HRavdelingen, økonomiavdelingen og deler av administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen danne den nye enheten for virksomhetsstyring. Videre blir barnevernet egen enhet i Side 12 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

13 Kommuneplanen Kommunestyret fattet i oktober 2014 vedtak om å sende forslag til ny kommuneplan ( ) på høring, jf PS 14/155. Sluttbehandling av planforslaget vil skje våren Kommunestyret har også vedtatt (des-13) at det med virkning fra og med 2015 skal opprettes stilling som skal ivareta utviklingen på nærings- og universitetsbyområdet. Begrunnelsen for stillingen var blant annet (Rådmannens forslag til budsjett 2014 og handlingsprogram ): Den mest konkrete mangel på sammenheng mellom kommuneplanen og økonomiplanen er knyttet til oppfølgingen av kommuneplanens to satsingsområder universitetsbyen og næringsutvikling. Disse satsingsområdene er på mange områder overlappende fordi utvikling av hele campusområdet og det konkrete samarbeidet mellom universitets forsknings- og innovasjonsmiljøer og næringsinteresser, eksemplifisert med Sørlandslabb, er kjerneområder innen begge satsingsområdene. Rådmannen har per dato ikke noen medarbeider dedikert arbeidet med realisering av satsingsområdene næringsutvikling og universitetsbyen i kommuneplanen. endringene, som også skjer koordinert med at den som har innehatt funksjonen på området på grunn av alder trer ut av arbeidslivet. Budsjettforslaget innebærer at tilskuddet til næringsrådet reduseres, men trappevis (2014: kr , 2015: kr , 2016: kr ). Tilskuddet til GNR handler både om generell foreningsstøtte, men også om at foreningen i samarbeid med kommunen og Etablerersenteret i Arendal kan gi rådgivning til etablerere og grundere. Stillingen som spesialrådgiver for nærings- og universitetsbyutvikling har også sammenheng med pågående arbeid med Strategisk næringsplan for Østre Agder. Forslag til næringsplan for Østre Agder har fått noe forsinket framdrift, men vil komme på høring til kommunene og andre i november/desember Sentralt i planforslaget er etablering av et permanent felles nettverk for alle som arbeider med næringsutvikling i de enkelte kommunene innen Østre Agdersamarbeidet. Gjerstad og Grimstad er de eneste kommunene som per dato ikke har egen funksjon for dette saksfeltet. Rådmannen har i budsjett 2015 lagt inn en ny stilling som spesialrådgiver for nærings- og universitetsbyutvikling. Næringsutvikling i Grimstad, regionalt næringssamarbeid, målrettet arbeid for å trekke nye næringer til regionen og kommunen og oppfølging av Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad vil være sentrale arbeidsfelt for den nye stillingen. Stillingen må sees i sammenheng med at samarbeidet Grimstad kommune siden 2000 har hatt med Grimstad Næringsråd (GNR), hvor næringsrådet har ivaretatt noen av kommunens oppgaver på næringsområdet, opphører fra og med Rådmannen har over lengre tid hatt dialog med GNR om dette og partene er enige om Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 13

14 Næringsutvikling i Grimstad Sysselsettingsutviklingen for Grimstads del, men også for resten av Østre Agder, er bekymringsfull. I perioden 2000 til 2014 har Grimstad kun fått drøyt 500 flere arbeidsplasser, og økningen har stort sett kommet i offentlig sektor. Antall innbyggere har økt med ca i perioden, herunder antall sysselsatte innbyggere bosatt i Grimstad med rundt Dette fører til at stadig flere innbyggere, nå nær 5000, pendler til arbeid i andre kommuner; fortrinnsvis Arendal, Kristiansand og Lillesand. Campus Grimstad og campusområdet er Grimstads og regionens uslepne næringsjuvel. Bevaring og videreutvikling av Campus Grimstad og utvikling av næringsarealene i nærområdet til universitet har grunnleggende betydning for Grimstads- og regionens framtidige utvikling. Campusområdet har store ubebygde næringsarealer, Campus Grimstad vokser og har nå over 3000 studenter og universitet og sterke næringer i regionen arbeider for at forsknings- og innovasjonssenteret Sørlandslab kan bli en realitet. Sørlandslab er ett av fire prioriterte tiltak i Sørlandsutvalgets rapport (2013). At også friidrettsanlegg med treningssenter kan bli realisert i campusområdet, vil blant annet være et godt tilskudd til helhetlig utvikling av campusområdet og til økt studenttrivsel. Næringsutvikling for regionen Et grunnleggende element i Strategisk næringsplan for Østre Agder, som snart kommer på høring, er at den enkelte kommune i større grad skal tenke region i sin næringspolitikk. Næringssamarbeid på tvers av kommunegrenser skal bidra til mer sysselsetting i regionen. I planen foreslås det blant annet at råd, veiledning og støtte til gründere og bedriftsetableringer styrkes ved at kommunene samordner og koordinerer disse tjenestene. I rådmannens budsjettforslag ligger det derfor inne en økning i midler til etablererstøtte kanalisert til et nytt, reorganisert etablerersenter lokalisert i Arendal. I et regionalt perspektiv har Grimstad en viktig posisjon og funksjon som vertskap for Campus Grimstad. Dette elementet, utviklingen som er på gang i havnearealene, på rutebilstasjonen, Odden og parkering i fjell, gir grunn til forsiktig optimisme for utviklingen i Grimstad. Side 14 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

15 Budsjettforutsetninger Det er budsjettert med 3,0 % rente på lån og innskudd i bank. Dette er kommunale betingelser i henhold til låneavtaler inklusiv påslag for rentesikring. Deflator og lønnstigning er satt til henholdsvis 3,0 og 3,3 % som angitt i forslag til statsbudsjett. Alle tall oppgis i faste priser. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør ca. 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunen. Hensikten med inntektssystemet er å jevne ut kommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunens kostnader (utgiftsutjevning). Omfordelingen skjer som følge av at utgifts- og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevning er grunngitt med demografiske og sosiale forhold, som gir strukturelle kostnadsforskjeller for kommunen. Dette utrykkes i kostnadsindeksen som kommer til fradrag i innbyggertilskuddet. I handlingsplanperioden legges det til grunn en kostnadsindeks på 98,89 % og innbyggertall på 2014-nivå (per 1. juli). Dette ligger til grunn både på inntekts- og utgiftssiden. Imidlertid vil kostnadsnivået variere mer mellom sektorer. For en kommune som Grimstad, med en relativt sett ung befolkning, vil et forventet kostnadsnivå være høyere enn landsgjennomsnittet innen skolesektoren og lavere innen helse- og omsorgssektoren. Imidlertid viser utviklingen at det er innbyggere aldersgruppen og aldergruppen over 90 år som har hatt den relativt sett største veksten siden 2000, se figuren på neste side. Andelen som er over 90 år har økt med 40 % de siste fire årene. Aldersgruppen mellom år forventes å stige kraftig de nærmeste årene. Det er uvisst hvor sterkt dette vil slå ut i tjenestebehov, da den generelle helsetilstanden i befolkningen har hatt en bedring de siste årene. Egenmestring og god helse kan bidra til at mange kan leve et selvstendig liv med lite behov for kommunale tjenester lenge. Imidlertid er disse demografiske endringene sentrale i utgiftsutjevningssystemet, og det vil få konsekvenser for beregnet rammeoverføring til kommunen. Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Estimat 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Innbyggere per Innbyggere per Kostnadsindeks i % 98,25 97,87 98,28 98,86 98,89 98,89 Frie inntekter mill. kr. 838,0 908,5 965,9 1015, , ,5 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 15

16 180 % 170 % 160 % 150 % 140 % 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 0-17 år år år år år 90 år og eldre SUM 80 % Telemarksforskning har på vegne av Grimstad kommune beregnet hvordan kostnadsindeksen som ligger til grunn for beregningen av rammetilskuddet er for de enkelte sektorer i perioden , som vist i figuren her: Vi kan se av figuren at kostnadsnivået for grunnskolen er forventet å ligge på 110 % av gjennomsnittet for landet (100 %) fram til 2014, og i 2015 vil kostnadsnivået ligge 107,2 % av landsgjennomsnittet. Videre viser analysen at pleie- og omsorgstjenestene ligger på 87 % av landsgjennomsnittet i 2011 og 2012, og kostnadsnivået vil øke til 91 % av landsgjennomsnittet i 2014 og øke ytterligere til 91,2 % i Det er også verd å merke seg at sosialhjelp er forventet å øke opp mot 93 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å ikke se på disse kostnadsindeksene som fasit for hvor store utgiftene til de ulike sektorene bør være. Både konkrete lokale forutsetninger og lokale prioriteringer vil spille en rolle. En vurdering av kostnadsnivået En vanlig måte å vurdere kostnadsnivået på, er å sammenligne kommunens kostnadsnivå mot andre kommuner, eller gjennomsnittet av norske kommuner. En direkte sammenligning av hvor mye som brukes per innbygger til skole, vil ikke ta tilstrekkelig hensyn til nettopp strukturelle forskjeller mellom kommunene. Side 16 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

17 De enkelte kostnadsindeksene som ligger til grunn i rammetilskuddet vil imidlertid kunne gi et mer robust sammenligningsgrunnlag, nettopp fordi de tar hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunene. Telemarksforskning har gjort en sammenligning av kostnadsnivået for Grimstad kommune opp mot normert kostnadsnivå når en sammenligner med landsgjennomsnittet og korrigerer for kostnadsindeksen. En slik beregning gir en indikasjon på om Grimstad kommune ligger høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet når vi korrigerer for demografi og inntektsnivå. Nedenfor viser vi resultatene for årene 2012 og Den første kolonnen viser kostnadsindeksen for den enkelte sektor. De neste tre viser driftsutgifter per innbygger for landsgjennomsnittet, dernest for Grimstad og til slutt for hva et normert kostnadsnivå ville vært om vi lå på landsgjennomsnittet korrigert for demografi og andre strukturelle forhold. De to siste kolonnene viser da hvor kommunen har en mer- eller mindreutgift målt i forhold til landsgjennomsnittet og til et normert nivå der en korrigerer for strukturelle forhold. Imidlertid må den enkelte kommune også korrigere sitt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået. Siden Grimstad kommune har lavere inntekter enn gjennomsnittskommunen, må også dette gjenspeiles i kostnadsnivået. Beregnet utgiftsbehov 2012 Landssnitt Netto driftsutgifter 2012 Grimstad Grimstad "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landssnitt "Normert utgiftsnivå" kr per innb kr per innb kr per innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Helse og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust I 2012 ser vi at Grimstad kommune driver med et lavere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av norske kommuner, også når vi korrigerer for demografi og andre strukturelle forhold (kostnadsindeksen). Imidlertid viser nå bildet at kommunen har en merutgift på nesten 10 millioner kroner i 2012 når vi korrigerer for inntektsnivået. Hvis kommunen ikke hadde hatt andre inntektskilder enn rammetilskudd og inntektsskatt, hadde kommunen måttet kutte kostnadene vesentlig. Det hadde også hatt store konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Beregnet utgiftsbehov 2013 Landssnitt Netto driftsutgifter 2013 Grimstad Grimstad "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsnitt "Normert utgiftsnivå" kr per innb kr per innb kr per innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust I 2013 ser vi at Grimstad kommune driver på samme kostnadsnivå som 2012 og fortsatt lavere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av norske kommuner. Merutgiften har økt fra nesten 10 millioner kroner i 2012 til mer enn 13 millioner i 2013 når vi korrigerer for inntektsnivået. Igjen viser dette nødvendigheten av andre inntekter ut over rammeoverføring fra stat og inntektsskatt, for at kommunen kan opprettholde dagens tjenestetilbud til innbyggerne. Basert på disse analysene fra Telemarksforskning er det rimelig å konkludere med at dette er en klar indikasjon på at Grimstad kommune leverer tjenester til innbyggerne til et lavere kostnadsnivå enn andre kommuner. Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 17

18 Økonomiske rammer, behov og forventninger Inntektsmodellen er basert på noen overordnede statistiske modeller om sammenhenger mellom befolkningssammensetningen og kostnader til tjenesteproduksjon i kommunene. Den har som en grunnleggende forutsetning at kostnadsutviklingen følger innbyggerutviklingen. Det er imidlertid en forutsetning som det kan være grunn til å stille spørsmål ved. For en kommune med vekst i antall innbyggere, vil det alltid bli et etterslep i inntektene, siden innbyggertallet og kostnadsindeksen beregnes ut fra ett år gamle innbyggertall. Mellomlegget må kommunen ta på egen kappe. Utvikling Rammer, behov og forventinger over tid Forventninger Behov Økonomiske rammer Tid Den største utfordringen ligger imidlertid i at en rekke behov hos innbyggerne utvikles i en helt annen takt enn innbyggerveksten. Det innebærer at behovene som skal løses øker raskere enn de økonomiske rammene, som i stor grad følger demografisk utvikling og nasjonal prioritering av kommunal sektor. Over tid vil gapet mellom det kommunen får i økonomiske rammer og de behov kommunen skal løse gjennom tjenester til innbyggerne øke. I tillegg til denne utviklingen kommer også at staten systematisk undervurderer kostnadene for nye oppgaver som kommunen får ansvar for, for eksempel barnehagereformen og samhandlingsreformen. I tillegg vil befolkningens forventninger til hvilket tilbud kommunen skal levere øke raskere enn det reelle behovet. Krav til standarder og service, kortere saksbehandlingstid og bedre kvalitet på alle leveranser er en side av det. En annen side er at nye tilbud skaper nye behov og enda større forventninger. Utviklingen innen hjemmetjenesten Behovet for hjemmetjenester har vist seg å vokse raskere enn antall innbyggere (også korrigert for alderssammensetning). Det er umulig å identifisere nøyaktig hva som er årsaken til en vekst i behov som overstiger innbyggerveksten, men i årene er den gjennomsnittlige årlige veksten i antall brukere i hjemmetjenesten vært 6 % - altså langt mer enn innbyggerveksten i kommunen. En mulig medvirkende årsak kan være at sykehusene gjennom kortere liggetider overfører oppgaver til kommunene. Dette kan få to konsekvenser. Kommunen kan få flere brukere enn den ellers ville fått, og at brukere trenger mer pleie og tiltak enn de tidligere var vanlig å gi (for eksempel intravenøs behandling hjemme). Figuren på neste side viser utviklingen i antall brukere, antall timer per bruker og totalt antall bestilte timer i hjemmetjenesten fra januar 2012 til september Resultatet er at det over tid skapes et stadig større gap mellom kommunens økonomiske rammer til å løse oppgavene, de behovene kommunens skal dekke og forventningene hos innbyggerne. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Side 18 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av

19 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % Antall brukere Antall timer Timer/bruker Eksempler på ressurskrevende tjenester kan være brukere med store pleiebehov og oppfølging i boveiledertjenesten, elever på Langemyr skole. Men også elever med vedtak om spesialundervisning, tiltak innenfor barnevern og oppfølging av flyktninger kan gi til dels store utgifter for kommunen. Det er derfor særlig bekymringsfullt at disse behovene vokser i en helt annen takt enn det innbyggerveksten skulle tilsi. Dette skyldes ikke minst at forventningene fra samfunnet, og rettighetene definert av staten, gjør at stadig flere kommer inn under denne type tiltak. Nedenfor gir vi en oversikt over utviklingen innen ressurskrevende brukere i boveiledertjenesten og utviklingen innen barnevernet. Utviklingen innen spesialundervisning og antall elever på Langemyr skole er nærmere beskrevet i sektorens kapittel. 40 % J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S % 200 % 150 % 100 % Antall brukere Antall % Ressurskrevende tjenester Det som kan få store konsekvenser for kommunene, er om såkalte ressurskrevende brukere blir flere enn det innbyggerutviklingen skulle tilsi. Ressurskrevende brukere vil ofte kreve tiltak som gir høy bemanning store deler av døgnet. Selv om staten har en toppfinansiering, betaler kommunen alle utgifter opp til innslagspunktet, som er på 1,01 millioner kroner, og kommunen må fortsatt dekke 20 % ut over dette. Det er ikke utenkelig at ett tiltak kan koste kommunen over 2 millioner kroner per år. 0 % Kommunestyrets vedtak : ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET (alle tall i tusen kroner) ENDRINGER PÅ INNTEKTSSIDEN Budsjettforlik Stortinget reverserer forverret finansiering ressurskrevende tjenester Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av Side 19

20 250 % 225 % 200 % 175 % 150 % 125 % 100 % 75 % 50 % Grimstad kommune - barnevern Meldinger Meldinger Tiltak i hjemmet Undersøkelse Tiltak utenfor hjemmet Det er viktig å understreke at dette ikke er en uønsket utvikling i seg selv. Dette handler om de mest utsatte gruppene i samfunnet. I stor grad er dette en ønsket utvikling i samfunnet. Men staten sender i stor grad regningen til kommunen for en utvikling de selv er med å presse fram. Problemet er kort og godt at den statlige finansieringen ikke tar høyde for denne utviklingen og at kommunen får en stor underfinansiert oppgave i fanget. Tvert i mot har staten på ny foreslått å kutte i de statlige kostnadene til ressurskrevende brukere basert på at statens utgifter til dette øker, samtidig som at brukernes rettigheter til kommunale tjenester øker. Så lenge kommunen ikke kan kutte i tilbudet til disse brukere, skyver bare staten over en stadig større andel av regningen til norske kommuner. På lang sikt er dette ikke bærekraftig, og utgjør allerede i dag en utfordring for kommunene, og de inntektssvake kommunene blir hardest rammet. Hvis denne utviklingen ikke snur, vil det ikke bare være et finansielt problem for kommunene, men også et etisk problem. Tidligere handlingsprogram Handlingsprogrammet bygger på tidligere vedtatt handlingsprogram og kommunestyrevedtak gjennom Som følge av det negative resultatet i 2008, var kommunen uten disposisjonsfond fram til utgangen av Kommunens disposisjonsfond er forventet å være 36,6 mill. kroner ved utgangen av I handlingsprogram var det føringer på positive årlige resultater. Det var antydet et budsjettert resultat på +12,0 mill. kroner i Rådmannens forslag til budsjett 2015 legger opp til et resultat i på +5,0 mill. kroner. Handlingsprogram la videre opp til 70,5 mill. kroner som nivå på eiendomsskatten. Rådmannen forslår i å øke eiendomsskatten med 5,0 mill. kroner, til 75,5 mill. kroner, i tre år ( ), for så å budsjettere med 70,5 mill. kroner igjen i Dette gjøres for å styrke kommunens økonomi og bygge disposisjonsfond. Det legges opp til et disposisjonsfond i dette handlingsprogrammet på 52 mill. kroner ved utgangen av Budsjettet for 2015 er forsatt stramt, og det forutsetter organisatorisk disiplin i gjennomføringen av driften, driftsreduksjoner og investeringer. Utfordringene i denne handlingsprogramperioden er å drifte investeringer som allerede er vedtatt: 1. Landviktun 2. Parkering i fjell 3. Bibliotek Side 20 Grimstad kommune budsjett 2015 og handlingsprogram etter kommunestyrets vedtak av