6.4.1 Rammefinansiering av barnehagene Tilskuddsnivået i Grimstad i 2013 sammenlignet med andre kommuner

Transkript

1 Budsjett 2014 Handlingsprogram Rådmannens korrigerte forslag 14. november 2013

2 Innhold 1 Balansekunst Kommuneplanen Om kommuneplanen og budsjett/handlingsprogram Næringsutvikling Kommunen som organisasjon Budsjettforutsetninger En vurdering av kostnadsnivået Ressurskrevende brukere noen utviklingstrekk Tidligere handlingsprogram Regjeringens forslag til statsbudsjett Utbytte fra Agder Energi AS Finanskostnader Kommunens langsiktige gjeld Priser på kommunale varer og tjenester i Eiendomsskatt i Grimstad Økonomisk hovedoversikt Organisasjon og medarbeidere Organisasjonskart politisk ledelse Organisasjonskart administrasjonen Medarbeidere Nærvær Kompetanseutvikling Begrepsendring for helse- og sosialsektor Organisatoriske endringer i stab- og støttefunksjonene Kultur- og oppvekstsektoren Sammendrag og oppsummering av budsjett Budsjettkommentarer fra sektoren Grunnskolen IKT i grunnskolen Langemyr skole: Konsekvensjustering av budsjettet for elever fra Grimstad på Langemyr skole Andre konsekvensjusteringer på fellesområdet for grunnskolen Nytt tiltak: Logoped til skoler og barnehager (50 % stilling) Lærerårsverk Konsekvenser av statsbudsjettet Skolebygg Skolefritidsordningen (SFO) økt foreldrebetaling Barnehagene

3 6.4.1 Rammefinansiering av barnehagene Tilskuddsnivået i Grimstad i 2013 sammenlignet med andre kommuner Årsresultat for ordinære private barnehager i Grimstad Konsekvenser av statsbudsjettet Lønns- og prisvekst fra 2013 til Nytt tiltak: Barnehagerådgiver i veilednings- og utviklingstjenesten (50 % stilling) Tilskuddsatser til private barnehager i 2014: Utbygging av nye barnehager Kultur og bibliotek Nytt bibliotek innen Automatisert utlån ved dagens bibliotek Sjøfartsmuseum i Hasseldalen Ung Arena på Fagskolen Skolenes bruk av idrettslagenes anlegg Idrettshaller Konsekvenser av statsbudsjettet: Voksenopplæring og integrering Tiltak som det ikke er funnet plass til Sektormål for kultur- og oppvekst Helse- og omsorgssektoren Sammendrag og oppsummering av budsjett Innledning Omstillingsbehov Nærværet i sektoren Livsgledesykehjem Kommunedelplan for helse- og omsorgssektoren Kriseteamet Samhandlingsreformen Helse- og omsorg Korttidsplasser Pleiefaktoren ved sykehjemmene Velferdsteknologi Kapasitetsstyring Konsekvensjusteringer Meldingsløftet Organisatoriske tilpasninger i hjemmetjenesten Hjelpemiddellageret på Berge Gård Helsetjenester Tidlig innsats

4 7.4.2 Folkehelse Frisklivssentralen Fastlegene Innsparingskrav Helsestasjonen og Familiens hus Boveiledertjenester NAV, sosial og barnevern Nav Grimstad Barnevern Sosialtjenesten Boliger til bostedsløse Tiltak og konsekvensjusteringer det ikke er funnet plass til: Målsetninger Sektor for Samfunn og Miljø Budsjettkommentarer fra sektoren Organisasjon Fokusområder i Kommuneplanens satsingsområder Kommunedelplanene Parkering i fjell og nytt bibliotek Havnekapitalen og Grimstad havn Driften på enhetene Oppmålingstjenesten Byggesakstjenesten Plan, miljø og landbrukstjenesten Brann- og feiertjenesten Kommunaltekniske tjenester Bygg- og eiendomstjenesten Øvrige kommentarer Nye tiltak i Tiltak det ikke er funnet plass til i budsjett Målsetninger Fellesområdet og støttefunksjonene Fellesområdet Støttefunksjonene Kirkesektoren Hovedtrekkene i forslaget Kommentarer til investeringer Igangsatte investeringer

5 11.2 Nye investeringer VAR-investeringer Igangsatte anlegg Nye anlegg Salg av eiendom Investeringer det ikke er funnet plass til Budsjetttabell INVESTERINGSPROGRAM Finansiering

6 1 BALANSEKUNST Grimstad kommune må balansere tre krav som er lov- og forskriftsfestet: Budsjettet må balanseres i handlingsplanperioden. For budsjettåret 2014 salderes budsjettet med bruk av disposisjonsfond. Budsjettet må være realistisk. Alle kjente kostnader og inntekter på budsjettidspunktet må tas med. Det er ikke mulig å saldere budsjettet gjennom å overvurdere inntekter eller undervurdere kostnader. Kostnadskutt og effektivisering må skje på en slik måte at kommunen kan levere et forsvarlig tjenestetilbud og overholde lov- og avtaleverk som regulerer forholdet mellom partene i arbeidslivet. Det er ikke uten videre gitt at disse tre målsettingene kan ivaretas samtidig. Det har over tid bygd seg opp et avvik mellom reelle kostnader knyttet til kommunens aktiviteter, og finansiering av disse gjennom budsjettene. Dette vises også gjennom prognose for merforbruk inneværende år. Dette har skjedd på alle sektorer. I arbeidet med budsjettet for 2014 har det vært en gjennomgang av alle sektorer der aktiviteter og kjente kostnader som mangler finansiering er blitt vurdert. De aktiviteter som ikke uten videre kan avvikles, er i budsjettet blitt konsekvensjustert av hensyn til realistisk budsjettering. Merforbruk som ikke kan begrunnes i nødvendig aktivitet, er imidlertid ikke tatt med videre inn i budsjett for 2014 (se nærmere beskrivelse av konsekvensjustering under hver sektor). Slik kommunens kostnadsnivå er i dag, vil en økt realisme i budsjettet måtte ledsages av kostnadskutt og effektiviseringstiltak for å kunne nå kravet om balanse i handlingsplanperioden. Imidlertid er det få tiltak som vil ha kortsiktig effekt (i løpet av budsjettåret 2014). I tillegg til tiltak som kan ha effekt på kort sikt, må det iverksettes tiltak i 2014 som vil kunne ha langsiktig effekt. Da må tiltakene også ha en innretning slik at kommunen på sikt kan gi bedre tjenester til en lavere kostnad. Realisme, usikkerhet og risiko i budsjett og handlingsprogram Et realistisk budsjett vil ikke eliminere usikkerhet og risiko for kostnadsoverskridelser. Det sentrale med et realistisk budsjett er å planlegge ut fra det som er kjente og sikre kostnader, og ha et mest mulig nøkternt anslag på de kostnader og inntekter som ikke er kjent på budsjettidspunktet. I budsjettet må det gjøres anslag på skatt- og rammeinntekter, rentenivå, lønnsoppgjør kommende år, antall elever i skolen, antall brukere i hjemmetjenesten osv. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike anslag. I budsjettet for 2014 er det i hovedsak blitt lagt til grunn de forutsetninger som også er å finne i andre offentlige dokumenter, herunder i statsbudsjettet og i befolkningsstatistikken. Det vil derfor alltid være en risiko for budsjettavvik om forutsetningene i budsjettet ikke slår til. Det er særlig vekst i aktivitet ut over den demografiske veksten som er vanskelig å anslå godt nok. Eksempelvis er både veksten i antall omsorgsovertakelser i barnevernet langt større enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det er vanskelig å si om dette er en trend som vil fortsette, eller om det er mer eller mindre tilfeldige hendelser. Veksten i hjemmebaserte tjenester kan skyldes samhandlingsreformen og at sykehuset har endret utskrivningspraksis, men vi vet lite om dette vil fortsette som videre vekst, eller om det var en tilpasning til nytt stabilt nivå. Det er fullt mulig å redusere risiko for budsjettoverskridelser ved å legge inn romslige anslag på vekst i tjenestebehovet ut over det vi kjenner til. Imidlertid vil en slik budsjettmetode kunne øke kostnadsnivået i kommunen uten at det skjer en reell vekst i tjenestebehovet. En slik budsjettering forutsetter også at kommunen har inntekter som forsvarer buffere i budsjettet. Etter rådmannens vurdering er det ikke rom til å budsjettere med økning i tjenestetilbudet ut over det som er kjent på det tidspunktet budsjettet fremmes for politisk behandling. Hvis det skjer en vekst i tjenestebehovet i løpet 6

7 av budsjettåret, vil det altså være behov for en budsjettjustering gjennom året i forbindelse med framleggingen av tertialrapportene. Den usikkerhet som alltid vil ligge i at det kommer nye tjenestebehov, bør etter rådmannens vurdering ivaretas gjennom den buffer som ligger i driftsfondet. I dette forslaget til budsjett og handlingsprogram er det lagt opp til relativt store endringer i driftsmodell for helse- og omsorgssektoren. Dette vil innebære en annen form for risiko enn en endring i tjenestebehovet. Endring av driftsmodell vil gi risiko knyttet til framdrift og gjennomføringsevne. Risikoen øker ytterligere når endringen ikke bare krever praksisendring i kommunens egne virksomheter, men også hos innbyggere og brukere. Denne risikoen er det vanskelig å budsjettere med, men det er lagt inn en mindre buffer i budsjettet, se sektorens beskrivelse i kapittel 7. Endringsbehov på kort og lang sikt balansen mellom kostnadskutt, satsing og innovasjon Kostnadsutviklingen i kommunen er urovekkende sett i lys av inntektsutviklingen. Flere ressurskrevende brukere, økende forventninger og økte investeringskostnader er alle faktorer som krever omstilling til mer kostnadseffektiv drift. Dagens praksis, med tilhørende kostnadsnivå, er ikke bærekraftig hverken på kort eller lang sikt. Den økonomiske situasjonen tilsier kostnadskutt som kan gi effekt på kort sikt. Da vil det kunne bli nødvendig å kutte i ikke lovpålagte oppgaver. Dette vil kunne gå ut over forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud. Samtidig er det kanskje slike tilbud som på lang sikt gir bedre og billigere tjenester. Det betyr at man må balansere de kortsiktige nødvendige kuttene, med å satse på de områder som kan enda større besparelser på lang sikt. Ikke minst må det være rom for nødvendig omstilling og innovasjon. Grimstad, 8. november 2013 Per Kristian Vareide Rådmann 7

8 2 KOMMUNEPLANEN Grimstad kommunestyre har bestemt at det i inneværende valgperiode skal gjennomføres en avgrenset revisjon av kommuneplanen hvor en legger vekt på gjennomføring av kommuneplanens ( ) satsingsområder og i utarbeidelse av syv kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunnsdel har fem satsingsområder; næringsutvikling, universitetsbyen, levekår og folkehelse, kommunen som organisasjon og klimautfordringene. Det viktigste utviklingsarbeidet på samfunnsområdet er for øyeblikket kommunens næringspolitikk og utvikling av universitetsbyen. Kommuneplanens arealdel skal rulleres med utgangspunkt i nåværende plan. Det er ikke behov for å legge til rette for nye større utbyggingsområder inneværende valgperiode. Det legges likevel opp til at det kan fremmes innspill til kommuneplanens arealdel. Det skal utarbeides kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv parallelt med kommuneplanprosessen. Kommuneplanens kart og bestemmelser/retningslinjer vil bli oppdatert som følge av dette arbeidet. Rådmannen vil anbefale: at det opprettes en stilling som skal arbeide med oppgaver knyttet til kommuneplanens satsingsområder næringsutvikling og universitetsbyen fra fortsatt fokus på bedre samordning mellom kommuneplanen og budsjett/handlingsprogram. 2.1 Om kommuneplanen og budsjett/handlingsprogram Kommuneplanen og budsjett/handlingsprogram er to selvstendige dokumenter, og utarbeides gjennom to adskilte prosesser. Sentrale aktører bak begge dokumentene og i begge prosessene er på både politisk (kommunestyret/formannskapet) og administrativt nivå (rådmannens ledergruppe) i stor grad de samme. Dette skaper mulighet for god sammenheng mellom kommuneplanens langsiktige mål og økonomiske disposisjoner i årsbudsjett/4-årig handlingsprogram. Ifølge plan og bygningsloven 11 fjerde ledd skal kommuneplanen.. ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Dagens kommuneplan i Grimstad inneholder ingen handlingsdel som revideres årlig. Det som så langt har vært praksis er: at økonomiplanens handlingsprogram (fireårig) ivaretar plan- og bygningslovens 11 fjerde ledd at det i 2012 ble det utarbeidet et vedlegg til økonomiplanen/ Status handlingsdel : (se 0budsjett/2013/Kommuneplan%20handling-status%20versjon%2010a.pdf). Etter rådmannens vurdering er det ønskelig med bedre samordning mellom kommuneplanen og økonomiplan/handlingsprogrammet enn tilfellet er i dag. Det handler både om den prosessuelle siden av saken, men også om hvordan dette samordningsmessig kommer til syne i de respektive dokumentene. Dette synet er reflektert i kommuneplanens planprogram ( ), PS 13/97: Kommuneplanens handlingsdel skal være styrende i forhold til kommunens prioriteringer. Det er i dag ordninger som skaper sammenheng mellom kommuneplanen og sektorene og enhetenes arbeid med mål, men det er (for) svak kobling mellom kommuneplanens handlingsdel og de økonomiske prioriteringene. Det er behov for å lage ordninger som skaper en tettere relasjon mellom kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel og økonomiplanen. Det er varslet at Kommunal 8

9 og regionaldepartementet våren 2013 vil komme med en ny veileder til arbeidet med kommunens økonomiplan. Den mest konkrete mangel på sammenheng mellom kommuneplanen og økonomiplanen er knyttet til oppfølgingen av kommuneplanens to satsingsområder universitetsbyen og næringsutvikling. Disse satsingsområdene er på mange områder overlappende fordi utvikling av hele campusområdet og det konkrete samarbeidet mellom universitets forsknings- og innovasjonsmiljøer og næringsinteresser, eksemplifisert med Sørlandslabb, er kjerneområder innen begge satsingsområdene. Rådmannen har per dato ikke noen medarbeider dedikert arbeidet med realisering satsingsområdene næringsutvikling og universitetsbyen i kommuneplanen. Når det gjelder koblingen mellom kommuneplanen og økonomi/handlingsdel har arbeidet på administrativt nivå handlet om at kommuneplanen skal bli et aktivt arbeidsredskap i linjeledelsens arbeid, at linjeledelsen skal få et eierforhold til planen og ta ansvar for realisering av denne. Ovennevnte dokument vedlagt økonomiplanen i 2012 er ett eksempel. Ett annet er kravet ledere på alle nivåer har hatt (2012) og har (2013) til å knytte noen av sine målsettinger til kommuneplanens delmål og strategier. Tidligere i år vedtok kommunestyret Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad , som var en direkte oppfølging av kommuneplanens satsing på området. Rådmannen mener at koblingen mellom kommuneplanen og økonomi/handlingsdel kan bli bedre på følgende områder: at en i forbindelse med ny kommuneplan utarbeider en handlingsdel til planen som kan revideres årlig i forbindelse med behandling av budsjett/handlingsprogram. Handlingsdelen skal synliggjøre de økonomiske prioriteringer knyttet til realisering av kommuneplanen. at det tidlig i arbeidet med budsjett/handlingsprogram lages et arrangement med fokus på kommunens langsiktige utfordringer. 2.2 Næringsutvikling Rådmannen har i et notat til kommuneplanutvalgets møte 17. oktober gjennomgått og drøftet noen sider ved kommunens næringsarbeid og virkemiddelapparatet på området: Næringsutvikling kommunale virkemidler, med særlig vekt på det organisatoriske samarbeidet mellom Grimstad Næringsråd og Grimstad kommune, I notatet oppsummeres det organisatoriske samarbeidet mellom Grimstad Næringsråd og Grimstad kommune slik: Det organisatoriske samarbeidet mellom Grimstad Næringsråd og GK uttrykker intensjoner om tett, samordnet, effektiv aktivitet på næringsområdet. Kommunen har ikke hatt en samlet plan med strategier for næringsområdet, heller ikke for enkeltvirkemidler delegert til GNR/daglig leder av GNR. Styringssignalene på området har vært fragmenterte. Næringsområdet har til en viss grad har vært hektet av de vanlige kommunale rapporterings-, oppfølgings- og styringsordninger. Det eksisterer ingen faste ordninger i Grimstad kommune som med en viss regularitet setter næringsspørsmål mer åpent og generelt på dagsorden i formelle fora. Næringsområdet har derfor vært under mangelfull innsyn og politisk kontroll. Kontakten mellom GNR/daglig leder av GNR og kommunens administrasjon har i hovedsak vært mellom enkeltfunksjoner. Det har ikke vært et klart definert eierforhold til næringsområdet i administrasjonen. Det er behov for at næringsutvikling blir mer fysisk knyttet til de administrative fagmiljøer på rådhuset i framtiden. 9

10 Kombinasjonen av funksjonene daglig leder av Grimstad næringsråd og representant for Grimstad kommune i næringssaker skaper en uheldig dobbeltrolle. Doble roller strider mot god forvaltningsskikk og kommunens etiske retningslinjer. Grimstad kommune har ikke (hatt) en tydelig funksjon som næringssjef/kommunens næringsrådgiver. Det har derfor kunnet fremstå uklart om leder av GNR, i visse sammenhenger, er næringslivets eller kommunens mann. Grimstad kommunes bidrag til næringsutvikling er vanskelig å avgrense siden slike bidrag både er av direkte og indirekte karakter. På eksempelvis kulturområdet vil mange tiltak delvis være næringspolitisk motivert, eksempelvis Fjæreheia, turistkontoret, festivaler mv. Under fremkommer kommunens bidrag som går direkte til det organisatoriske samarbeidet mellom GK og GNR og til ulike næringspolitiske virkemidler. Oversikten er ikke fullstendig, men er ment å gi et omtrentlig bilde (2013): Årlig tilskudd til Grimstad Næringsråd kr Årlig tilskudd til Regionalt næringsfond kr Årlig tilskudd til Grimstad min By kr Tilskudd til prosjektet Historiske Bysentra kr Årlig tilskudd til Etablerersenteret i Arendal kr Grunnkapital til Stiftelsen Aust-Agder utviklings- og kompetansefond: kr I 2012 ble det satt av 10 millioner kroner til tildelinger fra fondet. Visit Sørlandet, medeier. Årlig drift dekkes av regionalt næringsfond. Det har blitt/blir disponert noen midler til næringsformål via budsjettposten Midler til rådmannens disposisjon. I forslag til handlingsprogram vil rådmannen anbefale at årlig overføring av midler, kr , opphører fra 2015, og omdisponeres som del av finansiering av stilling med oppgaver knyttet til næringsutvikling og utvikling av Grimstad som universitetsby. 2.3 Kommunen som organisasjon I arbeidet med å revidere kommuneplanen, er det innenfor området kommunen som organisasjon vektlagt at kommunens skal være åpen og innovativ. De utfordringene kommunens står foran må løses gjennom en kontinuerlig utvikling av tjenestetilbudet. Å arbeide med innovasjon på en systematisk måte vil være en suksessfaktor, sammen med å utvikle kompetente medarbeidere. Dette vil stille økte krav til kommunens lederskap i årene framover. Skal kommunen lykkes med å utvikle organisasjonen, må vi ha ledere som kan og vil bringe organisasjonen videre. En kritisk suksessfaktor vil derfor være å utvikle det lederskapet som er nødvendig. Rådmannen har derfor lagt inn budsjettmidler til et ledelsesutviklingsprogram fra høsten 2014 som et sentralt element i å lykkes med omstilling og innovasjon i kommunen. 10

11 3 BUDSJETTFORUTSETNINGER Det er budsjettert med 3,5 % rente på lån og innskudd i bank. Dette er kommunale betingelser i henhold til låneavtaler inklusiv påslag for rentesikring. Deflator og lønnstigning er satt til henholdsvis 3,0 og 3,5 % som angitt i forslag til statsbudsjett. Alle tall oppgis i faste 2014-priser. Regnskapet for 2013 er forventet å gå i balanse (+/- 0). Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør ca. 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunen. Hensikten med inntektssystemet er å jevne ut kommunene sine forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunens kostnader (utgiftsutjevning). Omfordelingen skjer som følge av at utgifts- og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevning er grunngitt med demografiske og sosiale forhold, som gir strukturelle kostnadsforskjeller for kommunen. Dette utrykkes i kostnadsindeksen som kommer til fradrag i innbyggertilskuddet. Regnskap Regnskap Regnskap Estimat Budsjett Budsjett Innbyggere per Innbyggere per Kostnadsindeks i % 94,96 98,25 97,87 98,28 98,86 98,86 Frie inntekter mill. kr. 645,6 838,0 908,5 964, , ,2 I handlingsplanperioden legges det til grunn en kostnadsindeks på 98,86 % og innbyggertall på 2013-nivå. Dette ligger til grunn både på inntekts- og utgiftssiden. Imidlertid vil kostnadsnivået variere mer mellom sektorer. For en kommune som Grimstad, med relativt sett en ung befolkning, vil et forventet kostnadsnivå være høyere enn landsgjennomsnittet innen skolesektoren og lavere innen helse- og omsorgssektoren. Telemarksforskning har på vegne av Grimstad kommune beregnet hvordan kostnadsindeksen som ligger til grunn for beregningen av rammetilskuddet er for de enkelte sektorer i perioden , se figuren nedenfor: 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 0, Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Helse Barnevern Sosialhjelp Samhandling Kostnadsindeks 11

12 Vi kan se av figuren at kostnadsnivået for grunnskolen er forventet å ligge 10 % over gjennomsnittet for landet for øvrig. Videre at kostnader til helse- og omsorgstjenester, samt sosialhjelp (de to nederste kurvene) er forventet å øke opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å ikke se på disse kostnadsindeksene som fasit for hvor store utgiftene til de ulike sektorene bør være. Både konkrete lokale forutsetninger og lokale prioriteringer vil spille en rolle. 3.1 En vurdering av kostnadsnivået En vanlig måte å vurdere kostnadsnivået på, er å sammenligne kommunens kostnadsnivå mot andre kommuner, eller gjennomsnittet av norske kommuner. En direkte sammenligning av hvor mye som brukes per innbygger til skole, vil ikke ta tilstrekkelig hensyn til nettopp strukturelle forskjeller mellom kommunene. De enkelte kostnadsindeksene som ligger til grunn i rammetilskuddet vil imidlertid kunne gi et mer robust sammenligningsgrunnlag, nettopp fordi de tar hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunene. Telemarksforskning av gjort en sammenligning av kostnadsnivået for Grimstad kommune opp mot normert kostnadsnivå når en sammenligner med landsgjennomsnittet og korrigerer for kostnadsindeksen. En slik beregning gir en indikasjon på om Grimstad kommune ligger høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet når vi korrigerer for demografi og inntektsnivå. Nedenfor viser vi resultatene for årene 2011 og Den første kolonnen viser kostnadsindeksen for den enkelte sektor. De neste tre viser driftsutgifter per innbygger for landsgjennomsnittet, dernest for Grimstad og til slutt for hva et normert kostnadsnivå ville vært om vi lå på landsgjennomsnittet korrigert for demografi og andre strukturelle forhold. De to siste kolonnene viser da hvor kommunen har en mereller mindreutgift målt i forhold til landsgjennomsnittet og til et normert nivå der en korrigerer for strukturelle forhold. Imidlertid må den enkelte kommune også korrigere sitt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået. Siden Grimstad kommune har lavere inntekter enn gjennomsnittskommunen, må også dette gjenspeiles i kostnadsnivået. Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Grimstad Grimstad "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Helse og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust

13 Tabellen viser at kommunen hadde et mindreforbruk i forhold til gjennomsnittet av norske kommuner på totalt 72 millioner kroner i Når vi korrigerer for kostnadsindeksen, ser vi at mindreforbruket reduseres til om lag 54 millioner kroner. Når vi i siste trinn også korrigerer for kommunens inntektsnivå, hadde Grimstad kommune et mindreforbruk på om lag 17 millioner kroner i Dette er omtrent det som ble overført til driftsfondet fra regnskapsåret Beregnet utgiftsbehov Netto driftsutgifter 2012 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnitt "normert nivå" gjennomsnittet utgiftsnivå" Grimstad Lands- "Normert Grimstad kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Helse og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, Sum inntektsjust I 2012 ser vi at bildet er endret. Grimstad kommune driver fortsatt med et lavere kostnadsnivå enn gjennomsnittet av norske kommuner, også når vi korrigerer for demografi og andre strukturelle forhold (kostnadsindeksen). Imidlertid viser nå bildet at kommunen har et merutgift på nesten 10 millioner kroner i 2012 når vi korrigerer for inntektsnivået. Det kan nok være flere årsaker til en slik utvikling. Dels har kostnadsnivået økt fra 2011 til 2012, men en medvirkende årsak er også at andre kommuner har økt sitt kostnadsnivå relativt sett mindre enn Grimstad kommune. Dette viser med all tydelighet at Grimstad kommune må ha et kostnadsnivå på sine tjenester som ligger godt under landsgjennomsnittet, også når vi korrigerer for demografi og andre strukturelle forhold. 3.2 Ressurskrevende brukere noen utviklingstrekk Det er tidligere blitt meldt om at en stadig økende andel av ressursbruken går til ressurskrevende brukere. Dette har, særlig for helse- og omsorgssektoren, også gitt budsjettmessige utfordringer da nye tiltak som regel utløser tiltak som er kostnadskrevende. Innen skolesektoren er effekten delvis noe annerledes, ved at økt spesialundervisning gjennomføres innenfor skolenes rammer (med unntak av spesialundervisning for elever på Hesnes skole eller gjesteelever i andre kommuner). Det er imidlertid en gjennomgående trend at antall ressurskrevende brukere øker langt raskere enn befolkningsutviklingen generelt. Dette er en svært bekymringsfull utvikling, siden rammetilskuddet og inntektene til kommunen justeres ut fra endringer i befolkningssammensetningen og ikke tar hensyn til en økende andel ressurskrevende brukere. 13

14 Nedenfor vises utviklingen innen noen områder i kommunen, sammenlignet med utviklingen på landsbasis. 250,00% 200,00% Grimstad kommune Alle kommuner 150,00% ,00% 50,00% ,00% Antall brukere Antall år Ressurskrevende tjenestemottakere Figuren viser antall ressurskrevende brukere innen boveiledertjenesten i Grimstad kommune og for alle norske kommuner. Utviklingen viser en stor vekst i antall brukere innenfor tjenesten både i Grimstad kommune og i alle andre kommuner. Det er altså en nasjonal utviklingstrend. Denne kommer i stor grad av økte forventninger og krav til tjenester fra kommunen, både fra brukere og statlige myndigheter. Det siste skjer gjennom faglige veiledere og gjennom medhold i klage på vedtak til fylkesmannen. Staten har en refusjonsordning som medfører at kommunen (inntil 2012) fikk dekket 80 % av kostnadene ut over innslagspunktet. Det innebærer at kommunen for brukere som er spesielt ressurskrevende må dekke om lag en million kroner pr år, og 20 % av kostnadene ut over den første millionen. Imidlertid vil en vekst i antall brukere som er større en befolkningsveksten ikke kompenseres gjennom det kommunale inntektssystemet, men må dekkes innenfor kommunens egne frie inntekter. Utviklingen i barnevernet viser samme hovedmønster, se figurene nedenfor: 250,00% 200,00% 150,00% 100,00% 50,00% Grimstad kommune - Barnevern 0,00% Meldinger Meldinger Undersøkelse Tiltak i hjemmet Tiltak utenfor hjemmet Antall innbyggere

15 Utvikling i barnevernet nasjonalt Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år Også innenfor skolesektoren ser vi tendenser til økt bruk av spesialundervisning. Det er verdt å merke seg at antall elever med tiltak om spesialundervisning har sunket til et nivå under 2008-nivået etter at prosjektet om spesialundervisning ble iverksatt. Det gjenstår å se om dette resultatet vil kunne forsterkes over tid. Samtidig ser vi at elevtallet på Langemyr har vokst langt raskere enn antall innbyggere i aldergruppen 6-15 år. 250% Antall elever på Langemyr med bosted Grimstad 200% 150% 100% 50% 0% H-01 H-02 H-03 H-04 H-05 H-06 H-07 H-08 H-09 H-10 H-11 H-12 H-13 Antall elever Langemyr Antall innbyggere

16 140% 135% 130% 125% 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% Antall elver med vedtak om spesialundervisning i Grimstad Utvikling i elevtall og spesialundervisning (Norge) Antall elever med vedtak om spesialundervisning Antall elever Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning Rent generelt har tendensen i utviklingen gått i retning at behovet for ressurskrevende tjenester fra kommunen har gått vesentlig opp i de senere år. Kommunen får i hovedsak bare korrigert kostnadene som følger av de demografiske endringene (den nederste blå kurven i alle diagrammene). Dette innebærer at den veksten som går ut over demografiveksten må dekkes innenfor de rammene kommunen har. Dette medfører at ressurser må tas fra andre grupper for å dekke behovet for ressurskrevende brukere. Samtidig er det vanskelig å se på dette som en uønsket utvikling i seg selv. Dette handler om de svakeste og mest utsatte gruppene i samfunnet. I stor grad er dette en ønsket utvikling i samfunnet. Men staten sender i stor grad regningen til kommunen for en utvikling de selv er med å presse fram. På lang sikt er dette ikke bærekraftig, og utgjør allerede i dag en utfordring for kommunene, og de inntektssvake kommunene blir hardest rammet. I dette forslaget til budsjett og handlingsprogram foreslås det tiltak som på sikt kan bidra til å hindre videre vekst i behovet for ressurskrevende tjenester der dette er mulig. 3.3 Tidligere handlingsprogram Handlingsprogrammet bygger på tidligere vedtatt handlingsprogram og kommunestyrevedtak gjennom Som følge av det negative resultatet i 2008, var kommunen uten disposisjonsfond fram til utgangen av Kommunens disposisjonsfond er forventet å være 15,7 mill. kroner ved utgangen av Budsjett 2014 legger opp til et disposisjonsfond på 19,5 mill. kroner og deretter en oppbygging kommende år til 98,0 mill kroner ved utgangen av Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i 1000 kr Disposisjonsfond

17 Budsjettet for 2014 er også stramt, og det forutsetter organisatorisk disiplin i gjennomføringen av driften, driftsreduksjoner og investeringer. Utfordringene i denne handlingsplanperioden er å drifte investeringer som allerede er vedtatt: 1. Landviktun (ferdig første halvår 2013) 2. Fevik skole (tas i bruk i 2014) 3. Dømmesmoen I tillegg til dette vil nytt bibliotek og parkering i fjell være realisert i handlingsplanperioden. Handlingsprogrammet legger opp til et brutto investeringsnivå på 446,2 mill. kroner og dette fører til økt låneopptak. 3.4 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2014 Regjeringen Stoltenberg la fram forslag til statsbudsjett 2014 (Stortingsproposisjon 1) den 14. oktober Den nye regjeringen vil trolig legge fram endringer i statsbudsjettet den 8. november. Statsbudsjettet behandles senest 15. desember av Stortinget. Det er i år knyttet usikkerhet til økonomiske konsekvenser av endringer regjeringen Solberg gjør i statsbudsjettet, i forhold til Grimstad kommunens budsjett for Statsbudsjettettet legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunene justert for demografiutviklingen. I tillegg er det lagt inn ekstra midler for å kompensere spesielt for ekstra pensjonskostnader i Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 5,2 % (inkludert deflator på 3,0 % og nye oppgaver). Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er budsjettert med 1 014,2 mill. kroner for Grunnlaget for deflatoren på 3,0 %, er en økning i årslønnsveksten på 3,5 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2 % for Årsaken til den relativt høye lønnsveksten er at det er et hovedoppgjør i Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 3,5 %. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2014 settes ned med 0,2 prosentpoeng til 11,4 %. Dette utgjør en nedgang på 2 %. Premiene som kommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er en sterk lønnsvekst og lav rente som er hovedårsakene til et høyere pensjonspremienivå. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge noe høyere enn i en normalsituasjon. Denne pukkeleffekten er ventet å vare i de neste tre til fem år. Departementet har gjort et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er svært usikkert. For Grimstad kommune sitt budsjett utgjør dette 6,0 mill. kroner. Fra 2014 foreslås det at kompensasjonsgraden i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helseog sosialtjenester reduseres fra 80 til 77,5 %. Utgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 214 mill. kroner som staten tidligere har dekket, vil bli belastet kommunene fra For Grimstad kommune sin del utgjør dette kroner for

18 Som varslet i kommuneproposisjonen styrkes helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 180 mill. kroner. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år. Dette utgjør kroner for Grimstad kommune. Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. I takt med oppbyggingen av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp avlastes kommunenes utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For 2014 anslås kommunenes utgiftsreduksjon til 86 mill. kroner. Rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende. Dette utgjør en redusert utgift på kroner for Grimstad kommune. Valgfag i ungdomsskolen ble innført for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn, er beregnet til om lag 68,3 mill. Helårsvirkningen for valgfag for 9. trinn som ble innført høsten 2013, utgjør 95,7 mill. kroner. For grimstadskolene utgjør dette samlet sett kroner. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill. kroner. Helårsvirkningen for ordningen fra 2013 utgjør 81,5 mill. kroner. Dette utgjør kroner for Grimstad kommune Opptrapping mot to barnehageopptak i året innføres gradvis. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill. kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis en tredjedel av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet sender forslag om endringer i barnehageloven ut på høring i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt fram. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Dette utgjør kroner for Grimstad kommune. I statsbudsjettet 2013 ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 % av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager, gjeldende fra 1. august Det ble vedtatt i kommuneproposisjonen å øke minimumstilskuddet med ytterligere to prosentpoeng fra 94 til 96 % fra 1. august Helårsvirkningen er anslått til 169,5 mill. kroner i statsbudsjettet for Estimert merutgift for Grimstad kommune i 2014 er kroner mens kommunen er kompensert med kroner i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår videre 106,2 mill. kroner til helårsvirkning for kulturskoletilbud i skole eller SFO som ble etablert høsten Grimstads andel av dette er kroner. Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet økes med en tredjedel fra 1. januar 2014, til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren blir kompensert i 2014 ved en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Grimstads andel av dette er kroner. Regjeringen foreslår også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Endringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye 18

19 tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i Grimstad kommunes andel av 2014-virkningen er kroner. For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell, foreslår regjeringen at 36 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommuner med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Midlene kan brukes til å dekke kommunenes egne utgifter forbundet med utdanningen og en kursavgift som fastsettes av Norges brannskole. For Grimstad kommune utgjør dette kroner. Kommunens driftseffekt av investeringsmomsen reduseres som tidligere meldt med tilsvarende 20 %, noe som gjør at kommunen nå ikke kan inntektsføre moms fra investeringer til drift i Budsjetteffekten i Grimstad kommune er 6,0 mill. kroner for Utbytte fra Agder Energi AS Grimstad kommune har en eierandel på 2,963 % i Agder Energi AS. Eierstrategien legger opp til en utbyttepolitikk på 500 mill. kroner pluss 60 % av det overskytende av selskapets resultat etter skatt (NRS). I 2012 hadde selskapet et resultat etter skatt på 700 mill. kroner (NRS), og 620 mill. kroner av dette ble utbetalt i utbytte i Grimstad andel ble 18,4 mill. kroner, mot 20,7 mill. kroner budsjettert. Utbytte fra Agder Energi AS Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Tall i mill. kroner Resultat etter skatt (NRS) 700,0 833,0 833,0 833,0 833,0 833,0 Utbytte fra selskapet 620,0 700,0 700,0 700,0 700,0 700,0 Grimstad kommunes andel 18,3 20,7 20,7 20,7 20,7 20,7 I forbindelse med framlegg av 2. kvartalsrapport for Agder Energi AS, er resultat etter skatt på 584 mill. kroner, mot 405 mill. kroner året før. Rådmannen anser derfor et utbytte fra selskapet på 700 mill. kroner, og dermed en andel til Grimstad kommune på 20,7 mill. kroner som et realistisk estimat. Hvis det viser seg at utbyttet blir endret vesentlig, vil rådmannen håndtere dette med en budsjettregulering ved rapportering av 1. tertial Finanskostnader Grimstad kommune har et reglement for finansforvaltning som er vedtatt av kommunestyret. Dette reglementet ber rådmannen binde renten for 70 % av langsiktige lån. Dette er med på å stabilisere renteutgiftene til kommunen slik at en blir mindre følsomme for svingninger i finansmarkedet. I tabellen under vises markedsrenten (3 mnd NIBOR) historisk og utfallsrommet framover mot Utfallsrommet fra 2014 er hentet fra Nordea Markets og sannsynlighetsviften er hentet fra Norges Bank. 19

20 Tabellen viser at det er store historiske svingninger i markedsrenten (3 mnd. NIBOR). Framtidsrenten viser en økning opp til 3,1 % i /- 0,6 % poeng. Grimstad kommune forsikrer (binder) renten i henhold til kommunens finansreglement. Differansen mellom markedsrente og rentebinding (5 års renteswap) gir en økt rente på 0,5 % poeng. I tillegg kommer margin til finansinstitusjoner, som utgjør 0,4 % poeng. 3 mnd. NIBOR SSB anslag for ,0 % Finansinstitusjoners margin 0,4 % Pris for flytende rente ,4 % Forsikring 5 år 70 % av lånemassen 0,5 % Tillegg for finansiell risiko i perioden 2014 til 2017 (vifte) 0,6 % Budsjettert rente i handlingsprogramperioden 3,5 % I 2012 viste regnskapet til Grimstad kommune at lånerentene ble 3,3 % i gjennomsnitt for året. De valgte nivåer på renten tar inn over seg Norges Banks forventning om gradvis stigende renter i årene fremover, samt muligheten for at rentebanen kan bli ytterligere hevet. Det er videre viktig å budsjettere renter med langsiktig perspektiv, siden de fleste nye lån tas opp med 40 års nedbetalingstid. 20

21 3.7 Kommunens langsiktige gjeld Samlet lånegjeld R 2010 R 2011 R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Grimstad kommune hadde en samlet lånegjeld på mill. kroner i I budsjett 2013 ble lånegjelden økt til mill. kroner og i handlingsprogramperioden vil gjelden ligge på mill. kroner. 3.8 Priser på kommunale varer og tjenester i 2014 Nedenfor beskrives kort de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen ikke økes fra 2013 til 2014, og de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen øker med mer eller mindre enn deflator. I prisvedlegget er det utarbeidet en felles prisliste for varer og tjenester i Grimstad kommune, de som ikke er nevnt i dette vedlegget eller i dette dokumentet er regulert av deflator. Gebyr for vann Gebyret for vann økes med 19 % for Årsgebyret var i 2013 var kr 2227,- (inkl.mva). Årsgebyret for 2014 blir da på kr. 2650,- (inkl.mva) for en KOSTRA-bolig. Gebyr for avløp Gebyret for avløp økes med 23 % for Årsgebyret var i 2013 på kr 3716,- (inkl. mva). Årsgebyret for 2014 blir da på kr. 4570,- (inkl. mva) for en KOSTRA-bolig. Tilknytningsgebyr for vann og avløp Dette er et engangsgebyr ved tilkobling til offentlig vann og avløp. Dette gebyret økes med 7 % for vann og økes med 4 % for avløp. Gebyret for 2013 var kr. 7500,- (inkl. mva) for vann kr ,- (inkl. mva) for avløp. For 2014 vil gebyr for tilkoblig til offentlig nett for vann koste kr. 8000,- (inkl. mva) og for avløp kr ,- (inkl. mva). Total kostnad per standard enebolig (KOSTRA-bolig) vil være kr ,- (inkl. mva) i Renovasjonsgebyret Gebyret for renovasjon økes med 34 % for Årsgebyret for renovasjon var i 2013 på kr. 2945,- (inkl. mva). Årsgebyret for 2014 blir da på kr. 3946,- for en KOSTRA-bolig. Slamrenovasjonsgebyret Gebyret for slamrenovasjon holdes uendret for Årsgebyret for et standardabonnement var i 2013 på kr. 1580,- (inkl. mva). Årsgebyret forblir dermed kr. 1580,- (inkl. mva) i

22 Feiegebyret Feiegebyret for 2014 økes med 100 %. Årsgebyret for 2013 var på kr. 314,- (inkl. mva) for feie- og tilsyn på en KOSTRA-bolig. Årsgebyr for en KOSTRA-bolig blir da i 2014 på kr. 628,- (inkl. mva) Utgifter knyttet til kommunale eiendomsgebyrer for perioden (Kostra-bolig) Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann Avløp Renovasjon Feietjenesten Sum KOSTRA-bolig med avløp Gebyr i kroner per år inkl. mva Vann Renovasjon Slamrenovasjon Feietjenesten Sum KOSTRA-bolig med slam Gebyr for søknad om fyrverkerisalg Gebyr for behandling av søknader knyttet til salg av fyrverkeri var i 2013 på kr 2000,-. Dette gebyret holdes uendret i 2014 og blir fremdeles på kr. 2000,- Husleie i kommunale boliger For eksisterende leieavtaler økes husleien i samsvar med KPI (konsumprisindeksen) jfr husleieloven. For nye leietakere inngås avtaler etter gjeldende lovverk i SFO-prisene i Grimstad kommune SFO-satsene for 2013 var for langtidsplass 12 timer eller mer per uke på kr. 2475,- per mnd. En korttidsplass på under 12 timer per uke kostet i 2013 kr. 1725,- per mnd. Rådmannen foreslår å øke satsene for langtidsplass, 12 timer eller mer per uke til kr. 2600,- per mnd og til kr. 1850,- per mnd for korttidsplass, under 12 timer per uke for Foreldrebetaling for enkeltdager i ferier er satt til kr. 220,- pr dag i Foreldrebetaling i kommunale og private barnehager Stortinget har vedtatt å øke maksprisen for full plass i barnehage til kr. 2360,-. Se tabell i prisvedlegg for prissetting i Eiendomsskatt i Grimstad Kommunestyret vedtok i desember 2012 en ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad kommune da eiendomsskatteloven gir mulighet for å gjennomføre en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Den siste takseringen av eiendommer som ble gjennomført i Grimstad var i år Det er rimelig å anta at verdien på eiendommer i kommunen har hatt en verdiøkning siden den gang. Da taksering ble gjennomført i år 2000 hadde en normal bolig (KOSTRA- bolig) en verdi på kroner. Det er grunn til å tro at verdien vil være 5-6 ganger høyere etter gjennomført taksering i Det har pågått, og pågår fremdeles, et omfattende arbeid med å gjennomføre ny taksering av eiendommer i kommunen. 22

23 Arbeidet startet med utarbeidelse av ny sjablong som benyttes til vurdering av bolig og fritidseiendommer i kommunen. Denne sjablongen tar utgangspunkt i eiendomsskatteloven, og videre er det innhentet opplysninger om gjennomsnittlige salgspriser på objekter i kommunen. Sakkyndig nemnd oppnevnt av kommunestyret har siden vedtatt sjablong, som til slutt har dannet verktøy for videre taksering. I sommer har det pågått et samarbeid med Universitetet i Agder, der tredjeårsstudenter eller masterstudenter ved byggingeniørlinja har stått for en utvendig befaring av alle bolig og fritidseiendommer i kommunen, godt veiledet av ingeniører fra Sweco AS avd. Kristiansand. Takster dannes på grunnlag av utvendig befaring og informasjon innhentet fra offentlige registre. Eiendomsskattekontoret lager så forslag til takst som vedtas av sakkyndig nemnd. Arbeidet med taksering av næringseiendommer samt verker og bruk utføres av Verditakst AS. Det arbeides ukentlig med å vedta fastsatte takster i sakkyndig nemnd ut 2013, og alle takster vil foreligge hjemmelshavere innen 1. mars I henhold til tidligere vedtatt handlingsprogram er det budsjettert med 69,6 mill. kroner i Begrunnelsen for kommunestyrets vedtak om økning i eiendomsskatt var å bygge opp driftsfond for å håndtere uforutsette hendelser. Det var ikke mulig på tidspunktet for budsjettframlegget å beregne hvordan ny taksering av eiendommene i Grimstad vil slå ut på totalt nivå på eiendomsskatt. Rådmannen vil derfor før formannskapets behandling av budsjett og handlingsprogram legge fram et notat som gir et best mulig anslag for grunnlaget for eiendomsskatt, og som viser effekter av ulike skattenivå og bruk av bunnfradrag og reduksjonsfaktor. 23

24 4 ØKONOMISK HOVEDOVERSIKT Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Sum inntekter ekskl. finans Netto lønn inkl. sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum utgifter ekskl. finans Netto finans Resultat Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert til 1 460,6 mill. kroner i Dette er en økning på 104,9 mill. kroner (7,7 %) i forhold til budsjett Rammetilskudd og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I 2012 utgjorde kommunens frie inntekter 908,5 mill. kroner. Dette ble økt til 950,0 mill. kroner i budsjett I første kvartalsrapport 2013 ble de frie inntekter justert opp til 960,0 mill. kroner. I budsjett 2014 er de frie inntektene anslått til 1 014,2 mill. kroner, og samsvarer med statsbudsjettets «grønt hefte» for Grimstad kommune har eiendomsskatt, og det legges til grunn omtaksering av alle eiendommer i kommunen i Det er budsjettert med 69,6 mill. kroner i 2014, økende til 73,6 mill. kroner fra Se kapittel om eiendomsskatt. Andre driftsinntekter var på 382,5 mill. kroner i Det ble budsjettert med 353,1 mill. kroner i driftsinntekter i Differansen mellom regnskap 2012 og budsjett 2013 skyldes eksterne prosjekter og inntekter som ikke var kjent under budsjetteringen i Disse midlene er i hovedsak videreformidlet som støtte til frivillige organisasjoner og til engangsprosjekter i kommunen. I 2014 er det budsjettert med 376,8 mill. kroner i driftsinntekter. Dette utgjør en økning på 23,7 mill. kroner. Økte priser på kommunale tjenester utgjør den største delen av veksten. Det vises til egen prisliste som er vedlagt handlingsprogrammet i denne sammenheng. Netto lønnskostnader i 2012 var på 771,2 mill. kroner. Budsjett 2013 la opp til en årslønnsvekst på 3,5 %, som senere ble justert ned til 3,0 % i Revidert nasjonalbudsjett og 1. kvartalsrapport. Budsjetterte lønnskostnader i 2013 var 809,5 mill. kroner. Lønnsbudsjettet i 2013 ble også justert med nye stillinger og bortfall av stillinger. I 2014 er lønnsbudsjettet satt til 846,6 mill. kroner. Dette er en økning på 37,1 mill. kroner eller 4,6 % i forhold til I denne økningen er det budsjettert med 3,5 % i årslønnsvekst. I budsjett 2013 ble andre driftsutgifter satt til 471,8 mill. kroner. I budsjett for 2014 er andre driftsutgifter satt til 525,0 mill. kroner. Det er i hovedsak tatt høyde for demografisk vekst i aktivitet innenfor sektorene. Netto finansutgifter var 58,5 mill. kroner i I 2013 er det budsjettert med 72,4 mill. kroner i netto finansutgifter. Kostnaden er økt til 85,2 i Økningen fra 2013 til 2014 er knyttet til økte finanskostnader (renter og avdrag) som følge av at nye bygg er tatt i bruk og vil bli tatt i bruk i løpet av

25 Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Opprinnelig budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Støttefunksjoner Fellesområder Helse og sosial Kultur og oppvekst Teknisk Kirke og trossamfunn Sum drift Finans

26 5 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE 5.1 Organisasjonskart politisk ledelse Kommunestyret Grimstad kommune Hans Antonsen (V) (35 representanter) Administrasjonsutvalg Hans Antonsen (V) (Formannskap arbeidstakerrepresentanter) Kontrollutvalget Lene Langemyr (FrP) (6 representanter) Helse- og omsorgsutvalget Terje Stalleland (FrP) (7 representanter) Teknisk utvalg Per Svenningsen (AP) 7 representanter Formannskapet Hans Antonsen (V) (7 representanter) Oppvekst- og utdanningsutvalget Knut Mørland (KrF9 (7 representanter) Kultur- og miljøutvalget Arnt Gunnar Tønnesen (V) (7 representanter) 5.2 Organisasjonskart administrasjonen Rådmann Grimstad kommune Per Kristian Vareide Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen Ragnhild Sigurdsøn HR-avdelingen Alf Stensli Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektor Åge Løsnesløkken Kultur- og oppvekstsektor Bjørn Kristian Pedersen Helse- og sosialsektor Ivar Lyngstad 6 enheter 19 enheter 10 enheter 26

27 Grimstad kommune har en desentralisert organisasjonsstruktur. Enhetslederne har et helhetlig personal-, økonomi-, fag- og informasjonsansvar (PØFI). Enhetenes egenart og lokale utfordringer varierer, derfor varierer både organisering og delegering av oppgaver. Det er imidlertid forutsatt at kommunens organisasjon i meget stor grad skal være samordnet. Dette betyr et fortsatt arbeid med revisjon av arbeidsgiverstrategi og underliggende dokumenter, for en helhetlig utøvelse av arbeidsgiverpolitikken. Vi ser i hovedsak for oss en stabil organisasjonsstruktur i perioden, som tilpasser seg rammevilkårene i budsjettet og de politiske vedtak. Samtidig vil vi arbeide med organisasjonskulturen, blant annet gjennom arbeid med ledelse, lederutvikling, visjon og verdier. Vi tilpasser organisasjonen til der vi er i dag, inkludert anvendelse av ny teknologi og utviklingen i samfunnet som grunnlag for nye løsninger i kommunen. I tillegg til en konsolidering innenfor dagens organisasjonsstruktur, er det foreslått enkelte viktige endringer innenfor handlingsprogrammet. Rådmannen ønsker å øke de administrative støtteenhetenes kompetanse og kapasitet innen analyse, omstilling og innovasjon. Det er foreslått å opprette et interkommunalt samarbeid for tjenestene regnskap, dokumentsenter og lønn. Arbeidsprosesser, tjenester og organisering av de resterende delene av de administrative støtteenhetene vil bli gjenstand for vurdering. Det er foreslått en del endringer spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren som også vil kunne innebære bemanningstilpasninger. Dette gjelder spesielt sosial- og barnevernsenheten og hjemmetjenesten, i tillegg til helsetjenesten og kommuneoverlegestillingen. Innenfor skolesektoren vil bemanningstilpasninger også være påregnelige, som en del av tilpasning av aktivitet til budsjett. Utfyllende informasjon er skrevet under begge disse sektorene. 5.3 Medarbeidere I januar 2013 ble det utbetalt lønn til 1087 faste årsverk, med en lønnsmasse på kr. Ikke inkludert tilleggslønn eller sosiale kostnader. Per 6. november 2013 ble det utbetalt lønn til 1078 faste årsverk, med en sammenlignbar lønnsmasse etter lønnsoppgjørene på kr. Vi har omtrent 1430 brutto årsverk, inkludert tidsavgrensede og variable årsverk, i kommunen ved inngangen til Det vises til gjennomgang av bemanningstall i kommunestyret den 7. oktober Se figuren nedenfor som viser en stabilitet i faste årsverk for Administrasjonen arbeider for å få frem bedre rapporter på bemanningstall. Hensikten er at det skal bli lettere både å forstå status og styre utvikling, for både enhetsledere, rådmann og politikere. Bedre rapportering forventer vi skal komme til anvendelse fra månedsrapport for januar 2014, og spesielt første tertialrapport

28 Vi forventer kun en organisk vekst på bakgrunn av aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak. Vi ser for oss tilsvarende svak bemanningsvekst utover i perioden, men også reell bemanningsreduksjoner der vi legger om aktiviteten slik at oppgavene blir redusert på sikt. Både under den enkelte sektor, og den enkelte enhet, er eventuelle bemanningsforventninger og andre vesentlige forhold vedrørende medarbeidere forklart. Det er i dag nesten 80 prosent kvinner ansatt i kommunen. Det er ikke grunn til å anta noen vridning i kjønnsfordeling, med unntak at vi arbeider for reduksjon av ufrivillig deltid og dermed større stillingsstørrelser spesielt for kvinner. På bakgrunn av alderssammensetningen, hvor vi i dag har en gjennomsnittsalder på omtrent 46 år, er det viktig at vi rekrutterer slik at gjennomsnittsalderen holdes stabil eller synker. I tillegg til de driftstilpasninger som er nevnt ovenfor, forventer vi en tilpasning til aktivitet og økonomiske rammer gjennom ordinær turnover og rekruttering. Lærlinger vil fortsatt være viktige for oss, også som rekrutteringsgrunnlag ved utlysning av ledige stillinger. Vi fortsetter vårt arbeid med intern omplassering ved helseproblemer og driftstilpasninger, og tar selvfølgelig hensyn til kvalifikasjonskrav og egnethet. 5.4 Nærvær Nærværsarbeidet videreføres i Sykefraværet gjøres rede for i tertialrapporter og årsmelding. Grimstad følger mønsteret for sykefraværsutvikling gjennom året, som gjelder på tvers av alle bransjer og sektorer i Norge, og vi har bedre resultater enn gjennomsnitt for kommunal sektor i hele landet. Ved inngangen til 2014 ser vi at det har vært en svak økning i fravær i 2013 sammenlignet med Vi forventer stabilitet i fraværstallene fremover, selv om driftstilpasninger kan gi oss noen utfordringer. Samtidig tilpasser vi aktivitet og bemanning til budsjett, og på den måten gir forutsigbare rammer som vil virke fremmende på arbeidsmiljø og nærvær. Vi er avhengige av både konjunkturer og lovgivning i det fortsatte arbeidet, og partene i arbeidslivet arbeider med en ny IA-avtale. Innenfor arbeidet med sykefravær og nærvær er det viktig at enhetene i 2014 fortsetter sitt gode nærværsarbeid og oppdaterer sin handlingsplan på bakgrunn av egne mål, vernerunder og resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Vi forventer et større fokus på korttidsfraværet det kommende året. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. HR-avdelingen har ansvaret for både å utarbeide og sikre gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører slik som bedriftshelsetjenesten, NAV Grimstad, NAV Arbeidslivssenter og Arbeidstilsynet. Sammen med disse og i tråd med føringer fra arbeidsmiljøutvalget vil kartlegging, risikoanalyser og tiltak være en del av arbeidet vi forsterker i perioden. Målet er å opprettholde et høyt nærvær sammenlignet med kommunene på Agder, gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse, myndiggjorte medarbeidere, aktive tiltak som forebygger sykefravær og tiltak for rask tilbakeføring ved sykdom. 5.5 Kompetanseutvikling Gapet mellom kompetansebehov og -beholdning i den enkelte enhet må identifiseres ned til den enkelte medarbeider, og synliggjøres gjennom medarbeidersamtaler og individuelle utviklingsplaner slik at tiltak kan iverksettes. Resultatene dokumenteres i vårt kompetanseverktøy Dossier. På bakgrunn av en revidert arbeidsgiverstrategi vil også de nødvendige kompetanseplaner bli laget for å styre kommunens kompetanseutvikling i en villet retning. 28

29 5.6 Begrepsendring for helse- og sosialsektor Rådmannen foreslår å endre navn på dagens helse- og sosialsektor til helse- og omsorgssektor. Begrunnelsen er at den ble det iverksatt nytt lovverk som regulerer virksomheten på de vesentligste områdene som sektoren har ansvar for: helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I disse lovverkene faller bruken av sosiale tjenester ut, og blir erstattet med begrepet omsorg. Dette innebærer blant annet at praktisk bistand, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn m.m., ikke lenger betegnes som sosiale tjenester, men som omsorgstjenester. Hjemmesykepleie, sykehjem, personlige gjøremål m.m. betegnes som helsetjenester. Dette forslaget til endringer av begrepsbruk fra sosial til omsorg, får også konsekvenser for fagutvalget som da må endres til helse- og omsorgsutvalget. Samtidig foreslås det å endre betegnelsen pleie og omsorg til helse og omsorg. 5.7 Organisatoriske endringer i stab- og støttefunksjonene Stab- og støttefunksjonene består av de tre avdelingene administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen, økonomiavdelingen og HR-avdelingen. I alt er det i overkant av 50 ansatte til sammen i disse avdelingene. Administrasjon og kommunikasjon HR Økonomi Arkiv/dokument-senter (4,1 årsverk) Lønn (4 årsverk) Regnskap (7,9 årsverk) Sentralbord HMS Faktura og gebyr Informasjon og IKT Rådgivere Skatt Politisk sekretariat Rådgivere Rådgivere Grimstad kommune har i dag en kostnadseffektiv drift av stab og støttefunksjoner. I sammenligninger mot andre kommuner, ligger Grimstad kommune under landsgjennomsnittet i administrative kostnader, enten det er målt som andel av totale driftsutgifter (5,3 %) eller det måles som administrative kostnader per innbygger. I NHOs sammenligninger av norske kommuner, ble Grimstad kommune kåret til landets nest mest effektive kommune, og da var administrative kostnader per innbygger en viktig delindikator. Rådmannen har tidligere meldt oppstart på en gjennomgang av stab og støttefunksjoner med utgangspunkt i behovet for å styrke kommunens kapasitet til analyser, utvikling og omstilling. Dette for at kommunen skal kunne møte de utfordringer som kommer i framtiden og som setter større krav til økonomiske analyser samt planlegging og gjennomføring av effektive driftsmodeller i kommunen. 29

30 Rådmannen mener at økt kapasitet og kompetanse til analyse og omstilling må komme gjennom omorganisering og effektivisering av arbeidet i stab og støttefunksjoner. Dette krever at det må frigjøres tid fra administrative oppgaver over til faglige analyser og utviklingsarbeid. Rådmannen vil foreslå at Grimstad kommune så snart som mulig går i dialog med Arendal kommune om felles drift av funksjoner som lønn, regnskap, arkiv/dokumentsenter. Dette er enheter som vil kunne hente ut stordriftsfordeler ved samdrift og samtidig kunne skape mer robuste og faglig sterkere fagmiljø enn det hver enkelt kommune kan skape selv. Rådmannen ser også at en slik samordning også vil være et effektivt virkemiddel i å hente ut gevinster av felles IKT-funksjoner. Arendal og Grimstad kommuner har i dag en felles IKT-drift gjennom IKT Agder IKS (i samarbeid med Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune). En ytterligere gevinst av IKT-samarbeidet vil avhengig av en enda bedre samkjøring av tunge felles fagsystemer som Agresso og ephorte. Dette vil kunne få tydeligere fokus og en bedre framdrift om de fagmiljøene som er hovedbrukere også organisatorisk samordnes. Rådmannen ser at det som mest sannsynlig at en slik samordning kan gjennomføres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. Hvilke oppgaver, og hvor mange stillinger, som forventes overført til et interkommunalt selskap må utredes nærmere i samarbeid med Arendal kommune. Samarbeid etter Kommunelovens 27 Kommuneloven åpner for at kommuner kan samarbeide om felles oppgaver gjennom å opprette et felles styre for slike oppgaver. Et samarbeid etter 27 kan være et eget rettssubjekt, men trenger ikke å være det. Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av samarbeid etter 27 Rådmannen vil også peke på at de fagmiljøene som blir igjen i kommunen vil være viktige fagområder for videre satsing på analyse og utviklingskompetanse og -kapasitet. Det vil være viktig å arbeide fram en ny organisasjonsform som bidrar til å utvikle rådgiverkompetansen innenfor stramme økonomiske rammer. Rådmannen vil derfor parallelt med arbeidet med å få til et interkommunalt samarbeid om lønn, regnskap og arkiv/dokumentsenter også arbeide med den framtidige organiseringen av de stabog støttefunksjoner som forblir i kommunen. Målet er å være ferdig med plan for ny organisering i løpet av første kvartal Rådmannen har ikke lagt inn noen økonomiske konsekvenser av denne organiseringen for budsjettåret 2014 og i handlingsplanperioden. Det vil være oppstartskostnader knyttet til etablering av felles interkommunalt selskap. Imidlertid mener rådmannen at det i handlingsplanperioden vil være både faglige og kostnadsmessige gevinster å hente på å gjennomføre de planlagte endringene i stab og støttefunksjoner. Rådmannen vil derfor komme tilbake med egen sak til kommunestyret der framtidig organisering av stab og støttefunksjoner med tilhørende gevinstrealiseringsplan beskrives. 30

31 6 KULTUR- OG OPPVEKSTSEKTOREN Kultur og oppvekst ,115 5, ,792 3,267 0,4 10,95 425, Sammendrag og oppsummering av budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt netto driftsbudsjett 2013 for kultur- og oppvekstsektoren var på 413,1 mill. kroner. Sektoren legger med dette fram et budsjett for 2014 med en økning av budsjettrammen på 12,5 mill. kroner til 425,6 mill. kroner. Endringen i budsjettrammen fra 2013 til 2014 fremgår skissemessig av diagrammet over og kan presenteres slik: Lønnsoppgjøret for 2013 med justert etterslep fra lønnsoppgjøret 2011 utgjør 5,0 mill. med helårsvirkning i Ved 1. kvartalsrapport 2013 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere budsjettet til kulturog oppvekstsektoren med til sammen 5,0 mill. kroner for å kompensere for underbudsjettering på grunnskoleområdet. Budsjettet for kommunens elever på Langemyr skole ble økt med 4,0 mill. kroner og budsjettposten for elever med vedtak om spesialundervisning ble økt med 1,0 mill. kroner. Ved 2. kvartalsrapport 2013 ble det ikke foretatt noen konsekvensjusteringer av budsjettrammen for kultur- og oppvekstsektoren. Ved inngangen til 2014 er det foretatt en rekke konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme for 2014 skal være så realistisk som mulig (i diagrammet over er dette benevnt som Konsekvensjusteringer). Summen av konsekvensjusteringene er 9,8 mill. kroner. I denne summen ligger bl.a. en økning i budsjettrammen med 1,1 mill. kroner for elever fra Grimstad som går på skole i andre kommuner (f.eks. elever som er plassert i fosterhjem). Denne budsjettposten har de siste årene vært underbudsjettert. Kostnadene på barnehageområdet er lønns- og prisjustert med til sammen 4,47 mill. kroner fra 2013 til Kompensasjon for lønns- og prisvekst i budsjettpostene for kommunens elever på Langemyr, skoleskyss, gjesteelever i andre kommuner, elever med spesialpedagog på Hesnes Montessoriskole og avtalte prisjusterte tilskudd på kulturområdet, er budsjettert med til sammen 1,12 mill. kroner. 31

32 Virkningen av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 på skole og barnehageområdet er lagt inn i budsjettet som en konsekvensjustering med til sammen 3,9 mill. kroner. Nærmere forklaring er beskrevet under skole, barnehage og kulturavsnittet. Kompensasjonen i statsbudsjettet for kommunens økte kostnader når minimumstilskuddet til private barnehager har økt til 96 %, er betydelig underkompensert. Rådmannen har budsjettert med en økning i budsjettrammen på 1,4 mill. kroner for å få en reell kompensering for økte kostnader i Budsjettet for skoleskyss er økt med til sammen 0,7 mill. kroner. Her ligger en økning på grunn av prisvekst på 0,6 mill. kroner, en økning på grunn av presisering av reglene for skoleskyss som medfører at kommunen må ta hele kostnaden til skoleskyss for elevene på Langemyr skole (økning på kr. 0,46 mill. kroner). Kostnadene til skoleskyss er i imidlertid redusert med 0,35 mill. kroner fra høsten 2014, da elevene fra Fevik som i dag går på Fjære ungdomsskole ikke lenger har behov for skoleskyss i samme omfang. Det er videre lagt inn 0,1 mill. kroner til å dekke driftskostnadene ved Sjøfartsmuseet i Hasseldalen inntil Grimstad bys museer overtar driften ved åpningen av det nye museet etter planen 1. juli I budsjettet for 2013 ble det budsjettert med en økning av integreringstilskuddet for flyktninger med 1,5 mill. kroner for å dekke inn økte kostnader på Langemyr. Antakelsen om økte inntekter fra integreringstilskuddet var for optimistisk, og rådmannen har for 2014 budsjettert uten denne økte inntekten. Inkludert i summen på 9,8 mill. kroner til konsekvensjusteringer ligger også at 5,0 mill. kroner til nytt bibliotek (budsjettert som driftsmidler) er flyttet til Nytt bibliotek skal etter planen stå ferdig til kommunens 200-årsjubileum i Det er imidlertid lagt inn 0,5 mill. kroner på kommunens fellesområde til planlegging og prosjektering av biblioteket i Virkningene av vedtatt handlingsprogram er lagt inn i budsjetter for 2014 med til sammen 3,3 mill. kroner. Her ligger nytt bibliotek med 5,0 mill. kroner i økte utgifter på driftsbudsjettet, reduksjon av budsjettet til kommunens elever på Langemyr skole med 2,0 mill. kroner p.g.a. forventet reduksjon i elevtall og forventninger om at skolen i løpet av 2013 har tilbakebetalt tidligere års merforbruk (ligger i balansen med en fordring på 1,3 mill. kroner). I beløpet på 3,3 mill. kroner ligger også at kommunens utgifter til orkestergrav i Fjæreheia er tatt ut av budsjettet med 0,53 mill. kroner og at driften av UngArena på Fagskolen er økt med 0,2 mill. kroner p.g.a. helårsvirkning av ½ årsverk som i 2013-budsjettet ble lagt inn med halvårsvirkning (UngArena åpnet i september 2013). For kultur- og oppvekstsektoren er det i praksis ikke funnet rom for nye tiltak i 2014 bortsett fra ett årsverk med halvårsvirkning i 2014 for å tilføre kommunen nødvendig logoped- og barnehagefaglig kompetanse i veilednings- og utviklingstjenesten. Behovet er større enn det som er funnet rom for i budsjettet, men sektoren ser at det kan være mulig å kombinere to halve årsverk til én stilling. For nærmere beskrivelse og begrunnelse vises avsnittene for skole og barnehage. Grimstad kommunes økonomiske situasjon er slik at det er nødvendig for sektorene å innføre kostnadsreduserende tiltak for å kunne håndtere nødvendige konsekvensjusteringer og kunne saldere et realistisk budsjett i Kultur- og oppvekstsektoren har et innsparingskrav i handlingsprogramperioden på 21 mill. kroner. Av disse er 11,0 mill. kroner budsjettert i Barnehageområdet skal i 2014 redusere kostnadene med 3,0 mill. kroner til sammen i de kommunale og private barnehagene (ytterligere 3,0 mill. kroner i innsparing er lagt inn fra 2015). Det innebærer at stykkprisen i de kommunale barnehagene og tilskuddet per barn i de private barnehagene vil bli noe lavere i 2014 enn i 2013 (budsjettrammen for barnehageområdet var 157,3 mill. kroner i 2013) De ni ordinære grunnskolene får redusert den samlede budsjettrammen med 4,0 mill. kroner i

33 (ytterligere 5,8 mill. kroner i innsparing er lagt inn fra 2015). Elevtallet i grunnskolene har imidlertid gått ned med 50 elever fra høsten 2012 til høsten 2014 og rådmannen har i budsjettet for 2014 ikke konsekvensjustert budsjettet for skolen som følge av den reduserte budsjettveksten (budsjettrammen for de ni grunnskolene var 194,7 mill. kroner i 2013). SFO-satsene er foreslått økt med 1,0 mill. kroner i Dette innebærer en økning av foreldrebetalingen med ca. kr. 125 per måned for alle satser. Fellesområdet for sektoren må redusere kostnadene neste år med 1,0 mill. kroner. Dette innebærer at det må iverksettes en prosess for nærmere spesifisering av innsparingstiltakene m.h.t. Langemyr skole, Hesnes Montessoriskole, gjesteelever i andre kommuner og skoleskyss (innsparingene på fellesområdet øker med ytterligere til sammen 0,75 mill. kroner i 2015 og 2016). Kvalifiseringstjenesten må spare inn 0,2 mill. kroner i 2014 og ytterligere 0,4 mill. kroner fra Kulturtjenesten må redusere kostnadene med 0,2 mill. kroner i 2014, veilednings- og utviklingstjenesten og bibliotektjenesten må hver spare inn 0,1 mill. kroner i 2014 og utføre ytterligere innsparinger også fra For kulturtjenesten er det lagt inn ytterligere innsparingstiltak fra 2016 på om lag 2 mill. kroner gjennom at avtalene om tilskudd til Kilden teater- og konserthus IKT og til Kortfilmfestivalen fases ut. 6.2 Budsjettkommentarer fra sektoren Kultur- og oppvekstsektoren omfatter 19 tjenesteenheter; 11 skoler (inkl. kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt kulturtjenesten, bibliotektjenesten og veilednings- og utviklingstjenesten Elevtallsutviklingen i Grimstadskolen ( trinn) Figuren over viser elevtallsutviklingen i kommunen fra 1997 til Etter en periode med sterk vekst fra 1997 til 2006, har elevtallet de siste årene hatt en mindre vekst. GSI-rapporteringen per 15. oktober 2013 viste at elevtallet da var 2881 inkl. elevene ved Langemyr skole og ekskl. elevene ved Hesnes Montessoriskole. Dette er en nedgang på 50 elever fra høsten I 2013 har Grimstad fem kommunale barnehager og 21 ordinære private barnehager, sju private familiebarnehager og én åpen, privat barnehage. 19 % av barnehagebarna i Grimstad går i kommunale barnehager og 81 % i private barnehager. I kommunegruppe 13 (KOSTRA) går 42 % av barna i kommunale barnehager mens gjennomsnittet i landet er at 52 % av barna går i kommunale barnehager. Diagrammet på neste side viser utviklingen av antall barn i Grimstads barnehager fra 2002 til

34 Per 15. august 2013 er det 1317 barn som går i barnehage i Grimstad. I januar 2012 var det 1295 barn i barnehagene. Barnetallet økte til 1382 i juli, for så å falle ved skolestart i august. Antall barn forventes å øke noe fremover mot årsskiftet igjen Antall barn i barnehagene i Grimstad Private bhg. Kommunale bhg. Familiebhg. Totalt antall plasser Grunnskolen Grimstad kommune har fremdeles litt lavere driftsutgifter per elev og noe lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. Diagrammene under til venstre viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev for Grimstad sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13 (kommuner over innbyggere), gjennomsnittet i Aust-Agder og gjennomsnittet i landet. Grimstad kommunes netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter er imidlertid høyere (27,8 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (24,6 %) og landet (23,8 %). Årsaken til dette er befolkningens alderssammensetning der Grimstad har forholdsvis flere innbyggere i grunnskolealder enn sammenlignbare kommuner. Diagrammet til høyre på neste side viser gjennomsnittlig gruppestørrelse for trinn. Gruppestørrelse er et mål for lærertetthet og viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Grimstad hadde skoleåret 2012/2013 en gruppestørrelse for trinn på 14,8 mens snittet for kommunegruppe 13 var 14,5 og for landet 13,7. Forskjellen i gruppestørrelse/lærertetthet mellom Grimstad og kommunegruppe 13 er de siste to årene redusert betydelig på trinn. Dette har vært en ønsket utvikling i kommunen. Skoleåret 2012/2013 var forskjellen i gruppestørrelse på trinn redusert til 0,6 mot henholdsvis 1,4 og 1,7 34

35 de to foregående skoleårene. På mellomtrinnet trinn hadde Grimstad skoleåret 2012/2013 en gruppestørrelse som var lavere enn kommunegruppe 13 (13,4 mot 13,9). På ungdomstrinnet har gruppestørrelsen gått opp fra skoleåret 2011/2012 til skoleåret 2012/ IKT i grunnskolen Bruk av digitale verktøy har de siste årene fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnskoleopplæringen. Å kunne bruke digitale verktøy er, i.h.t. Kunnskapsløftet, en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunestyret vedtok i juni 2012 IKT-planen Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-planens mål for PC-tetthet i skolene er tre elever per PC på barnetrinnet og to elever per PC på ungdomstrinnet. I tillegg skal alle pedagoger ha egen, bærbar PC og alle øvrige ansatte i skolen skal ha tilgang til PC. Utskifting av PC-er kr. 0,65 mill. i 2014 (investering): I vedtatt budsjett 2013 ble det bevilget 2,62 mill. kroner til utskifting av skole PC-er innkjøpt i 2009 og tidligere. Utskiftingstakten for PC-er i Grimstadskolen i fire år. Antall PCer som skiftes ut hvert år vil variere fra år til år. For 2014 har rådmannen budsjettert med en investering på 0,65 mill. kroner til nødvendig utskifting av PC-er for å etablere og opprettholde vedtatt tetthet på IKT-utstyret og for å oppfylle kommunens lovpålagte plikt til å holde IKT-utstyr som elever med særskilte behov trenger til bruk i undervisningen. Rådmannen har heller ikke i 2014 funnet rom for å øke PC-tettheten på ungdomstrinnet slik IKT-planen for skolen legger opp til (to elever per PC). For mer informasjon vises til nærmere beskrivelse under kommentarer til investeringer. Driftskonsekvensene av investeringen i nye PC-er medfører at driftsavtalen med IKT-Agder må økes med 0,15 mill. kroner i Nettbasert programvare for grunnskolen, kr ,- i 2014 (drift): Skolene i Grimstad har i dag et betydelig behov for anskaffelse av felles nettbaserte løsninger og pedagogisk programvare og systemer. Utviklingen av brukervennlige og pedagogiske løsninger går raskt, og eksisterende driftsramme dekker ikke lenger de programmer og løsninger som i dag er i bruk i skolen. Rådmannen har budsjettert med en økning i driftsrammen på kr ,- fra 2014 for å etablere og videreføre nettbasert programvare i grunnskolen. Kostnadsøkningens skyldes bl.a. økt bruk 35

36 av programmene It s learning og VOKAL, samt ny tverrfaglig læringsressurs for barneskolene og ny læringsressurs i matematikk for ungdomstrinnet. Sikker håndtering av sensitive elevdokumenter/-mapper, kr ,- i 2014: Håndtering av sensitiv personinformasjon om skolelever og barnehagebarn skal være i samsvar med kravene i personopplysningsloven. Kommunen har ikke tilstrekkelig god sikkerhet til å håndtere betydelige menger sensitiv personinformasjon i dagens arkivoppsett. Kommunen kan heller ikke gjennomføre fulltekstløsning for postlistene før det er på plass en løsning for håndtering av sensitive dokumenter på sikker sone. I vedtatt budsjett for 2013 ble det bevilget 0,48 mill. kroner i til en løsning for sikker håndtering av sensitiv personinformasjon, og deretter kr. 0,1 mill. per år til drift av løsningen. Av ulike årsaker ble bare forprosjektet gjennomført i 2013 mens leveranse og ferdigstilling først vil kunne skje i Kostnadene er knyttet til ny modul i ephorte, kjøp av tjenester av IKT- Agders og eksterne konsulenter og arbeid med å flytte eksisterende elevmapper. Rådmannen har budsjettert med en kostnad i 2014 på kr ,- (inkl. vedtatt bevilgning for 2013) Langemyr skole: Langemyr skole er en interkommunal grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen eies av Arendal, Grimstad, Lillesand og Grimstad kommune. Grimstad kommune har driftsansvaret for skolen. Skolen fakturerer eier- og brukerkommunene i.h.t. antall elever og om eleven går fulltid eller deltid på skolen. Høsten 2013 har Langemyr skole til sammen 33 elever. 19 elever kommer fra Grimstad, fem fra Lillesand, tre fra Birkenes, tre fra Froland og én elev fra Åmli. I tillegg er det to elever som går videregående skole på Langemyr. Disse elevene faktureres Aust-Agder fylkeskommune. Antall elever fra Grimstad som går på Langemyr skole har økt betydelig de siste 10 årene. Skolen har høsten 2013 dobbelt så mange elever fra Grimstad som den hadde høsten I tillegg er alle elevene fra Grimstad nå fulltidselever på Langemyr. Tidligere hadde flere elever delt skoletid mellom hjemskolen og Langemyr. Antall elever fra Grimstad er imidlertid redusert fra 21 elever skoleåret 2012/2013 til 19 elever høsten Kommunestyret behandlet i august 2013 forslag til nye retningslinjer for inntak av elever ved Langemyr skole. Intensjonen med de nye retningslinjene var bl.a. å få en større forutsigbarhet for antall elever på Langemyr og sikre en best mulig faglig vurdering av forholdet mellom elevens tilbud på nærskolen og behovet for å gå på Langemyr. Søknad om plass på Langemyr skole for elever fra 36

37 Grimstad blir behandlet av et inntaksteam og det er en forutsetning at eleven er bosatt i Grimstad kommune før det sendes søknad om plass. Kommunestyret ønsket ikke å sette et absolutt tak på antall elever fra Grimstad kommune på Langemyr skole. Antallet elever på Langemyr skal bestemmes ut fra faglige vurderinger og behov Konsekvensjustering av budsjettet for elever fra Grimstad på Langemyr skole Kommunens kostnader til elevene på Langemyr skole er budsjettert på fellesområdet til kultur- og oppvekstsektoren. Sektoren har i flere år hatt et merforbruk på fellesområdet på grunn av økningen i elevtallet på Langemyr. I 2011 var merforbruket 2,5 mill. kroner. I 2012 var kommunens samlede utgifter til egne elever på Langemyr skole 6,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Selv om budsjettet ble økt i 2013, har det vært nødvendig å øke budsjettrammen i løpet av året. Kommunestyret vedtok en økt ramme til grunnskolen på 5,0 mill. kroner ved behandlingen av 1. kvartalsrapport 2013, hvorav 4 mill. kroner var for å kompensere for økte kostnader på Langemyr. I rådmannens budsjettforslag for 2014 er budsjettet på fellesområdet til kommunens elever på Langemyr skole økt fra 16,25 mill. kroner i opprinnelig vedtatt budsjett for 2013, til 18,5 mill. kroner i Da er det forutsatt at elevtallet ikke øker, men holdes på 19 elever ut Det er videre forutsatt at Langemyr skole i 2013 vil klare å tilbakebetale 1,3 mill. kroner for å gjøre opp for tidligere års merforbruk. Disse midlene er da forutsatt å gå inn i den ordinære driften fra Det er videre budsjettert med at fellesområdet på kultur- og oppvekstsektoren får et innsparingskrav på til sammen 1,75 mill. kroner i handlingsprogramperioden, hvorav 1,0 mill. kroner er budsjettert i Dette vil innebære utfordringer, og det må iversettes en prosess i sektoren for å detaljere innsparingstiltakene på fellesområdet nærmere. Det er imidlertid klart at også Langemyr skole vil måtte bidra med kostnadsreduserende tiltak for å realisere innsparingskravet Andre konsekvensjusteringer på fellesområdet for grunnskolen Elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole: Hesnes Montessoriskole er en privat grunnskole. Kommunen har plikt til å dekke kostnadene til elever med vedtak om spesialundervisning på private skoler. Antall elever med vedtak om spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole har økt de siste årene, og kommunens kostnader var i 2012 og vil også i 2013 bli høyere enn budsjettert. For å unngå underbudsjettering i 2014 er budsjettet på fellesområdet økt med 1,0 mill. kroner fra Dette skal kompensere for økte kostnader til elever med spesialundervisning på Hesnes Montessoriskole. Gjesteelever i andre kommuner: Kultur- og oppvekstsektoren hadde i 2012, og vil også i 2013, få et merforbruk på felleområdet p.g.a. økte kostnader til elever fra Grimstad som går på skole i andre kommuner. Dersom f.eks. en elev hjemmehørende i Grimstad flytter til fosterhjem i Arendal, er det Grimstad som må dekke skolekostnadene inkl. kostnader til ekstraressurser dersom eleven har vedtak om spesialundervisning. For å redusere risikoen for underbudsjettering i 2014 har rådmannen økt budsjettet på fellesområdet med 1,1 mill. kroner for å kompensere for økte kostnader for elever fra Grimstad som går på skole i andre kommuner. Skoleskyss: I 2013 ble det budsjettert med 6,3 mill. kroner til skoleskyss. I rådmannens budsjettforslag for 2014 er det lagt inn en samlet økning i kostnadene til skoleskyss på til sammen 0,92 mill. kroner. Økningen skyldes underbudsjettering i 2013 på 0,6 mill. kroner, en reduksjon i kostnadene på 0,35 mill. kroner som følge av redusert skoleskyss når ungdomsskoleelever fra Fjære ungdomsskole flytter til den nye skolen på Fevik fra høsten 2014, en økning i skoleskyssen til Langemyr skole på 0,56 mill. kroner som følge av innskjerpet regelverk (kommunen må ta hele skysskostnaden for elevene på Langemyr når 37

38 kommunen har innvilget skoleplass på annen skole enn nærskolen) og en forventet prisvekst fra 2013 til 2014 på 0,21 mill. kroner Nytt tiltak: Logoped til skoler og barnehager (50 % stilling). Det er et stort behov for logopedkompetanse i barnehager og skoler. Grimstad kommune har ikke logoped i dag og PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) har ikke logopedkompetanse. Kommunen plikter å sørge for at førskolebarn og elever som har behov for det får tilbud om logopedtjeneste. Det betyr at barnehager, skole og PP-tjeneste i dag må kjøpe tjenester eksternt. Behovet for logopedbehandling er størst i førskolealder og fra 1. til 4. trinn, og avtar på 5. til 10. trinn. Tidlig innsats er et overordnet prinsipp for Grimstad kommune. Det er hensiktsmessig i forhold til språk/uttaleproblematikk å komme tidlig inn med tiltak. Logopedisk hjelp vil på sikt føre til redusert behov for spesialundervisning. Kommunestyret hadde i møtet 7. oktober 2013 en orienteringssak om bruk av logoped i barnehager og skoler. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn en 50 % stilling som logoped med halvårsvirkning for Stillingen kan kombineres med 50 % stilling som rådgiver på barnehageområder. Til sammen er det budsjettert med 0,4 mill. kroner til de to stillingene i Tiltaket er det eneste nye tiltaket som er foreslått fra kultur- og oppvekstsektoren Lærerårsverk I budsjettet for 2011 ble ressursene til skolene styrket med 4,0 mill. kroner for å øke lærertettheten. I budsjettet 2012 ble skolenes budsjettramme ytterligere styrket med 2,5 mill. kroner for å øke med fem nye lærerårsverk. I vedtatt budsjett for 2013 ble det lagt inn 0,13 mill. kroner for å øke med to lærerårsverk gjennom konvertering av to miljøarbeiderårsverk fra skolestart på høsten. I handlingsprogramperioden ble det lagt inn en ytterligere opptrapping av lærerårsverk til om lag 20 årsverk ut over det som følger av normal elevvekst. I 2014 var det lagt inn en økning på 1,3 mill. kroner. Kommunens utgifter har både i 2012 og i 2013 vært for høye i forhold til inntektene. Det har derfor vært nødvendig i budsjettarbeidet for 2014 å gjennomføre innsparingstiltak der dette er mulig. Rådmannen har funnet det nødvendig å redusere rammebudsjettet til grunnskolene med 4,0 mill. kroner i Antall elever i grunnskolen er redusert med 50 fra GSI-tellingen i oktober 2012 til tellingen i oktober Rådmannen har ikke konsekvensjustert budsjettet for nedgangen i elevtall slik at den reelle reduksjonen i rammebudsjettet til skolene blir på om lag 1 mill. kroner fra 2013 til Rådmannen har ikke funnet rom for å legge inn økningen på 1,3 mill. kroner til nye lærerstillinger i 2014 som forutsatt i vedtatt handlingsprogram Konsekvenser av statsbudsjettet Valgfag på 10. trinn: I forslag til Statsbudsjett 2014 har Regjeringen Stoltenberg foreslått å bevilge 71,2 millioner kroner til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten Valgfag på 9. trinn ble innført høsten 2013, og Regjeringen foreslår å bevilge 95,7 millioner kroner for å dekke helårskostnaden ved dette i Valgfag på 8. trinn ble innført høsten Innføringen av valgfag skal gi elevene bedre muligheter til å følge sine faglige interesser. Målet er å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. Grimstad får en økning av rammetilskuddet med 0,7 mill. kroner som følge av innføringen av valgfagene, og rådmannen har lagt dette inn i budsjettrammen til skolene fra

39 6.3.8 Skolebygg Det er en utfordring for kommunen å sikre tilstrekkelig kapasitet i skolebyggene samtidig som det settes av tilstrekkelige ressurser til innhold og kvaliteten i skolen. Siden 1996 har Grimstad kommune investert 674 mill. kroner til rehabilitering og utbygging av skolebygg. Renter og avdrag på skoleinvesteringer belaster årlig driftsbudsjettet med betydelige beløp. Det er utfordrende å skulle opprettholde en god drift og forvaltning av skolene samtidig som det investeres betydelig. Bare utbyggingen av den nye skolen på Fevik vil fra 2014 medføre at driftsbudsjettet økes med 11,7 mill. kroner til renter og avdrag i tillegg til økte FDV-kostnader på 3,25 mill. kroner per år. Oversikten under viser skoleinvesteringer i Grimstad fra 1996 t.o.m. utbyggingen av Fevik skole i Rådmannen har ikke foreslått større skoleinvesteringer i handlingsprogramperioden. Mindre investeringer til ferdigstilling av rehabiliteringen av Langemyr skole, kvalifiseringstjenesten og tilpasninger ved Fjæreskolene er imidlertid innarbeidet. Det vises til investeringskapittelet for nærmere informasjon. Skolepakke 1 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 1 Eide skole (1993) Paviljong (2002) 4,0 2 Fevik skole (1964) Tilbygg ( ) 12,7 3 Fjære barneskole (1957) Diverse (-2004) 3,1 4 Fjære ungdomsskole (1968) Rehabilitering etter brann (-2004) 44,8 5 Frivoll skole (1852) Paviljong (2001) 11,3 6 Grimstad ungdomsskole (1967) Diverse utbedring (-2002) 4,7 7 Holviga skole barnetrinn (1967) To paviljonger barnetrinn (1999) 21,6 8 Holviga skole ungdomstrinn (1982) Rehabilitering (2005) 40,3 9 Jappa skole (2000) Ny skole (2000) 60,8 10 Landvik skole (1962) Påbygg og gymsal ( ) 22,2 Sum skolepakke 1 225,5 Skolepakke 2 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 11 Grimstad ungdomsskole Rehab. og utvidelse (2009) 111,0 12 Landvik skole Utvidelse (2009) 16,3 13 Landvik skole Utvidelse (2012) 25,4 14 Fjære barneskole Tilbygg til paviljong (2009) 4,7 15 Eide skole Paviljong (2009) 2,0 16 Fjære barneskole Rehabilitering (2011) 7,2 17 Kulturskolen Kjøp/rehab. av Fagskolen (2009) 25,6 18 Fevik 1-10 skole (2013) Ny skole ferdig des ,0 19 Voksenopplæringen (kval. tjenesten) Kjøp av tidl. Frivoll VGS (2012) 14,5 20 Langemyr skole Rehabilitering (2013) 15,5 21 Kvalifiseringstjenesten Rehabilitering (2013) 4,0 22 Fjære barneskole Klasseromsmoduler m.m. 4,0 Sum skolepakke 2 448,2 Sum skolepakke ,7 39

40 6.3.9 Skolefritidsordningen (SFO) økt foreldrebetaling I 2013 har foreldrebetalingen i SFO vært kr ,- per mnd for korttidsplass (under 12 timer per uke) og kr ,- per mnd for langtidsplass (12 timer eller mer per uke). Fra 2013 innførte Grimstad søskenmoderasjon i SFO med 20 % moderasjon fra barn nr. 2. Kommunen har også SFO i skolenes ferier hvor det betales dagpris på kr. 200,-. SFO-satsene i Grimstad er relativt høye. Rådmannen foreslår likevel å øke inntektene fra SFO med 1,0 mill. kroner ved å øke satsene med kr. 125,- per måned for alle. 6.4 Barnehagene I 2008 hadde Grimstad kommune et betydelig merforbruk på barnehageområdet. Driftsutgiftene per barn i kommunale barnehager var høyere enn i sammenlignbare kommuner og antall oppholdstimer per årsverk var lavere. Etter gjennomføring av flere kostnadsreduserende tiltak er kostnadene til driften av de kommunale barnehagene i Grimstad redusert de siste årene. Grimstad hadde også i 2012 flere barn per årsverk i de kommunale barnehagene enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13, selv om det var en reduksjon i antall barn per årsverk både fra 2010 til 2011 og fra 2011 til Mens Grimstad i 2012 hadde 6,6 barn per årsverk, hadde kommunene i kommunegruppa 13 i gjennomsnitt 6,93 barn per årsverk mens snittet i landet var 6,2. Tabellen under til venstre viser utviklingen i antall barn per årsverk i kommunale og private barnehager i Grimstad. KOSTRA-tallene for 2012 viser at det i 2012 var tilnærmet like mange barn per årsverk i de kommunale som i de private barnehagene i Grimstad. Tabellen til høyre på neste side viser netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at tabellene er basert på antall barn per 15. desember Antall barn i barnehagene varierer over året. Antall barn per årsverk kan derfor være noe annerledes dersom barnetallet var basert på et snitt over året og ikke telling på en bestemt dato Rammefinansiering av barnehagene Fra 2011 har det tidligere øremerkede statstilskuddet til drift av barnehager vært innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og er dermed blitt et kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det offentlige tilskuddet har fra august 2013 utgjort minst 96 % av tilskuddet kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass (var minimum 92 % ut vårsemesteret 2013). Finansieringsmodellen fra 2011 er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. Driftstilskuddet til private barnehager beregnes ut fra 40

41 budsjettert kostnadsnivå i de kommunale barnehagene. Siden de kommunale barnehagene i Grimstad drives rimeligere enn landsgjennomsnittet, kan kommunen gi lavere tilskudd til private barnehager enn de nasjonale gjennomsnittsatsene. Gjeldende forskrift gir liten forutsigbarhet for de ikke-kommunale barnehagene siden de ikke har full oversikt over overføringene fra kommunen før kommunens regnskap er avlagt. Det er kommuner som ikke har kommunale barnehager som skal benytte nasjonale satser for tilskudd til private barnehager. Kommunestyret har flere ganger drøftet beregningsgrunnlaget for offentlige tilskudd til private barnehager med intensjon om å bidra til at det kommunale tilskuddet til de private barnehagene skal være mest mulig forutsigbart innenfor gjeldende regelverk. I april 2013 vedtok kommunestyret at de private barnehagene maksimalt skal tilbakebetale 3 % av driftstilskuddet dersom årsregnskap for de kommunale barnehagene viser et mindreforbruk. 14. oktober 2013 sendte Utdanningsdirektoratet ut et høringsnotat om forslag til endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. Formålet med høringsnotatet er å gi de private barnehagene større grad av forutsigbarhet når det gjelder finansieringen, og å redusere den administrative byrden for kommunene. Bakgrunnen for at det nå blir foreslått endringer er at Kunnskapsdepartementet har mottatt en rekke henvendelser fra barnehageeiere om at nåværende beregningsgrunnlag har gitt uheldige utslag. Utdanningsdirektoratet foreslår at en beregning basert på regnskap, vil kunne bidra til å avbøte en del av utfordringene dagens beregningsgrunnlag har medført for både de private barnehagene og for kommunen som barnehagemyndighet. Direktoratet foreslår videre at det endelige tilskuddet til de private barnehagene bør være klart så tidlig som mulig og at beregningsgrunnlaget for tilskudd derfor bør være kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, dvs. at tilskudd for 2014 bør beregnes ut fra kommunens årsregnskap for Direktoratet foreslår videre at de foreslåtte endringene i beregningsgrunnlaget skal gjelde fra 1. januar Rådmannen er enig i at de foreslåtte endringene i beregningsgrunnlaget vil bidra til økt forutsigbarhet for de private barnehagene og vil gi en administrativ høringsuttalelse innen fristen 11. november. Rådmannen gjør oppmerksom på at de tilskuddsatsene som nå legges fram for 2014 er basert på gjeldende regelverk, dvs. at beregningsgrunnlaget er budsjettet til de kommunale barnehagene i Dersom de foreslåtte endringene blir vedtatt, må beregningen av tilskudd til de private barnehagene gjøres på nytt med utgangspunkt i regnskapstallene for Tilskuddsnivået i Grimstad i 2013 sammenlignet med andre kommuner KS har hentet inn tall fra kommunene per august 2013 for å få en oversikt over variasjonene mellom tilskuddsatsene. Tabellen under viser en oversikt over driftstilskuddet til de ordinære private barnehagene i 2013 for barn under tre år for de fleste kommunene i kommunegruppe 13 (KOSTRA). Grimstad hadde i 2013 en sats på kr ,- (rød strek). Arendal hadde kr ,- mens Kristiansand hadde kr ,-. Høyeste sats for små barn hadde Nøtterøy kommune med kr ,- mens Gjerdrum hadde den laveste satsen med kr ,-. Gjennomsnittlig tilskuddsats for små barn for kommunegruppe 13 var ca. kr ,-. 41

42 6.4.3 Årsresultat for ordinære private barnehager i Grimstad Opplysninger om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene og brukes bl.a. til beregning av nasjonale tilskuddsatser. Rådmannen har hentet inn offisielle regnskapstall for de ordinære private barnehagene i Grimstad for perioden I denne perioden hadde barnehagene et gjennomsnittlig overskudd/årsresultat på kr ,-. Tre av de 21 barnehagene hadde et samlet underskudd ved summering av regnskapstallene for perioden. De øvrige 18 barnehagene hadde et samlet overskudd i perioden. Overskuddet varierte fra lavest kr ,- til høyest kr. 10,2 mill. Samlet overskudd i perioden for alle 21 barnehagene var kr. 34,4 mill. kroner. Utviklingen av antall barn i barnehagene i 2013: Diagrammet på neste side viser endringene i antall barn i barnehagene i Grimstad fra januar til september Augusttallene viser tydelig endringen i august, da 6-åringene begynner på skolen og forholdet mellom små og store barn i barnehagene forrykkes. Det er sannsynlig at det blir en forsiktig økning i antall barn fram mot årsskiftet. 42

43 Antall barn i barnehagene i Grimstad januar - august Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Barn 0-3 år Barn 4-6 år Barn totalt Konsekvenser av statsbudsjettet Barnehager makspris: Regjeringen foreslår at maksimal foreldrebetaling for en heltidsplass i barnehage fastsettes til kroner per måned. Regjeringen innfrir med dette løftet om en maksimalpris på kroner (2005-kroner). Det er et mål at foreldrebetalingen i barnehagene skal være så lav at alle som ønsker det skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Totalt foreslår Regjeringen å bevilge 245 millioner kroner til lavere pris i Rådmannen har budsjettert med kr ,- i 2014 for å kompensere for den reelle nedgangen i foreldrebetalingen. Beløpet er det samme som kommunen får økt rammetilskuddet med. I tillegg er det lagt budsjettert med kr ,- for nominell videreføring av maksimalprisen i statsbudsjettet for 2013 med helårsvirkning i Økt minimumstilskudd videreføring av minimumstilskudd på 96 %: Fra 1. august 2013 økte minimumstilskuddet til private barnehager fra 92 til 96 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Intensjonen med økningen er å legge til rette for økt voksentetthet og bedre lønns- og arbeidsvilkår i private barnehager. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 170 millioner til å dekke merkostnaden ved økningen i I statsbudsjettet for 2014 får Grimstad tilført kr ,- for å dekke merkostnadene ved økt minimumstilskudd i Basert på fordelingen av barn per august 2013 har økonomiavdelingen gjort beregninger som viser at økningen av minimumsfaktoren til 96 % fra 1. august 2013 koster kommunen kr ,- i For 2014 blir merkostnaden 2,13 mill. kroner for Grimstad. Rådmannen har budsjettert med en kostnad på 2,13 mill. kroner i 2014 for å kompensere for økningen i minimumsfaktoren. Årsaken til at Grimstad ikke får kompensert de reelle kostnadene i statsbudsjettet for 2014 er mest sannsynlig at staten fordeler overføringen etter nøklene i innbyggertilskuddet. Kommuner med flere private barnehageplasser enn gjennomsnittet vil dermed tape på en slik fordeling. I tillegg synes potten til fordeling å være alt for liten. KS har beregnet at dette vil koste kommunene 130 mill. kroner, mens den totale potten som ligger i statsbudsjettet for 2014 til fordeling, er på 60,6 mill. kroner. Barnehager to barnehageopptak: Regjeringen vil innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping. I 2014 foreslås det å bevilge 241 millioner kroner til oppretting av nye barnehageplasser. Dette utgjør om lag en tredjedel av de plassene som må etableres for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet sender samtidig på høring forslag om å utvide den lovfestede retten til barnehageplass for barn som fyller ett år i september og oktober For å kompensere for økte kostnader ved to barnehageopptak har Grimstad kommune fått økt rammetilskuddet i 2014 med 1,015 mill. kroner. Rådmannen har budsjettert med tilsvarende beløp på barnehageområdet. 43

44 6.4.5 Lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 Rådmannen har budsjettert med en lønns- og prisvekst på barnehageområdet lik deflatoren i forslag til statsbudsjett (3 %), tilsvarende 4,47 mill. kroner Nytt tiltak: Barnehagerådgiver i veilednings- og utviklingstjenesten (50 % stilling) Grimstad kommune har behov for økt barnehagefaglig kompetanse på kommunenivå for å utføre de oppgavene som ligger til kommunen som barnehagefaglig myndighet. I dag har kommunen én medarbeider som har faglig pedagogisk kompetanse til å utføre lovpålagte system- og forvaltningsoppgaver. I løpet av de siste årene har antallet barnehager og antallet barn i barnehage økt betydelig. Antall barn i barnehagene er beregnet å fortsette å øke med ca. 350 plasser fram mot år For kommunen som barnehagefaglig myndighet gir dette nye og økte arbeidsoppgaver som bl.a. økt antall tilsyn, økt mengde barn med særskilte behov, økt mengde saksbehandling i barnehagesaker, flere rapporteringer og faglig mer rådgivning/veiledning overfor barnehageeiere, styrere og foresatte. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn en 50 % stilling som barnehagefaglig rådgiver med halvårsvirkning for Stillingen kan kombineres med 50 % stilling som logoped. Til sammen er det budsjettert med 0,4 mill. kroner til de to stillingene i Tiltaket er det eneste nye tiltaket som er foreslått for kultur- og oppvekstsektoren Tilskuddsatser til private barnehager i 2014: I 2013 ble det budsjettert med til sammen 157,3 mill. kroner til barnehageområdet i kultur- og oppvekstsektoren. I 2012 var det tilsvarende budsjettert med 149,5 mill. kroner. Selv om Grimstad kommune har kostnader på barnehageområder som er relativt lave i forhold til sammenlignbare kommuner, er kommunens økonomiske situasjon så vanskelig at rådmannen har funnet det nødvendig å redusere budsjettet på barnehageområdet med 3,0 mill. kroner i 2014 og ytterligere 3,0 mill. kroner fra For 2014 er det totalt budsjettert med 162,9 mill. kroner innenfor barnehageområdet i kultur- og oppvekstsektoren. Tilsvarende tall for 2013 er 157,3 mill. kr. Budsjetterte midler for 2013 fordeler seg slik: Område Budsjett 2013 Budsjett 2014 Tilsynsmyndighet/barnehagetjenesten 0,8 mill. kroner 1,029 mill. kroner Ekstraressurser til funksjonshemmede barn 11,9 mill. kroner 12,136 mill. kroner (kommunale og private barnehager) Kommunale barnehager 22,9 mill. kroner 23,908 mill. kroner Private barnehager 121,7 mill. kroner 125,781 mill. kroner Totalt budsjettert 157,3 mill. kroner 162,854 mill. kroner Når det gjelder tilskudd til private barnehager, så følger Grimstad kommune nasjonale satser for alle kategorier unntatt ordinært driftstilskudd til private barnehager. Rådmannens forslag til satser for driftstilskudd til ordinære barnehager 2014 fremkommer i tabellen under: Satser 2012 Satser 2013 Forslag til satser 2014 Små barn per heltidsplass per år kr ,- kr ,- kr Store barn per heltidsplass per år kr ,- kr ,- kr

45 De vedtatte nasjonale satsene for 2014 små/store barn er henholdsvis kr ,- og kr ,-. Rådmannens forslag til satser i Grimstad utgjør dermed henholdsvis 87,6 % og 85,6 % av de nasjonale satsene. At satsene lokalt er lavere enn nasjonale satser, skyldes effektiv budsjettert drift i kommunale barnehager. Dersom satsene til private barnehager økes, må også budsjettene til de kommunale barnehagene økes jfr. statlig regelverk. Grimstad kommune driver ikke familiebarnehager eller åpne barnehager. Tilskuddssatsene for disse barnehagene skal derfor følge de nasjonale satsene. Kommunen har også besluttet at kapitaltilskuddet til ordinære private barnehager skal følge nasjonale satser. Kunnskapsdepartementet har i brev til kommunene 22. oktober 2013 fastsatt følgende nasjonale barnehagesatser for 2014: Utbygging av nye barnehager Grimstad har i dag full barnehagedekning i.h.t. lovverket. Det defineres som full barnehagedekning når kommunen kan gi barnehageplass til alle barn som det er søkt barnehageplass for innen fristen 1. mars samme år som barnet skal begynne i barnehagen, og at barnet fyller ett år innen utgangen av august samme år. I oktober 2012 var det likevel 77 barn på venteliste for barnehageplass i Grimstad. Dette er barn hvor det er søkt barnehageplass etter fristen 1. mars. Noen av barna har flyttet til Grimstad i løpet av året. Antall barn 1-5 år i Grimstad har vært relativt stabilt mellom 1300 og 1400 de siste 10 årene, som vist i diagrammet på neste side. Antall barn med barnehageplass har imidlertid økt fra ca. 700 barn i 2002 til nærmere 1300 barn i I desember 2012 hadde 92,8 % av barn 1-5 år barnehageplass i Grimstad. Grimstad har de siste årene hatt høyere dekningsgrad for barn 1-5 år enn sammenlignbare kommuner. 45

46 Sektor for samfunn og miljø har gjort beregninger for å vurdere behovet for nye barnehageplasser fram mot år 2020, som beskrevet i Notat om behovet for barnehageplasser fram mot 2020, datert 29. oktober Notatet konkluderer med at det vil være behov for nye barnehageplasser i Grimstad fram mot år 2020, se tabellen under. Anslaget over behovet for nye barnehageplasser vurderes som nøkternt. Økning i antall barnehageplasser i forhold til nivået Kommunestyret behandlet 15. oktober 2013 en sak om Storgata barnehage/storgt. 46 fortsatt barnehagedrift eller salg til boligformål. I møtet vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret stadfester tidligere vedtak i K-sak 042/2008 og 014/2009 og ber rådmannen iverksette reguleringsarbeidet av området med offentlig formål vist på kart jfr. reguleringsplan for sentrum av Det tas sikte på salg av eiendommen Storgt. 46b til bolig eller annet formål. Kommunestyret ber rådmannen ta initiativ til at Storgt. 46b skolebygningen gis en form for vernestatus. Reguleringsarbeidet iverksettes ikke før plassering av bibliotek er bestemt. Kommunestyret ber rådmannen utrede bygging og drift av en større kommunal barnehage ved Fagskolen eller annet egnet sted i Grimstad sentrum der nåværende Storgata og Grimstad barnehager inngår. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak har rådmannen i handlingsprogrammet budsjettert med at det investeres i bygging av en ny kommunal sentrumsbarnehage i 2015 og Det er lagt inn en investering på til sammen 25 mill. kroner, 10 mill. kroner i 2015 til prosjektering og oppstart og 15 mill. kroner i 2016 til ferdigstilling av barnehagen. Investeringskostnaden på 25 mill. kroner er et grovt estimat basert på en barnehage med 80 barn på en kommunal eiet tomt. Størrelsen på barnehagen og lokaliseringssted vil bli nærmere utredet. 46

47 6.5 Kultur og bibliotek Kulturtjenesten har til sammen ca 14,7 årsverk, og det er 28 personer ansatt i tjenesten. Enheten har fire hovedfunksjoner: kulturkontoret/-administrasjonen (3,2 årsverk), Ung Arena (0,9 årsverk), kulturskolen (7,9 årsverk, inkl. dirigenter og kjøp av lærertjenester) og turistkontoret (2,6 årsverk). Kulturkontoret arbeider innen hele kulturfeltet fra kulturminnevern, Dikternes by, Barnebokfestivalen, tilbud til barn og ungdom, opplevelseskort, kontakt med lag og foreninger, idrett/fysisk aktivitet, spillemidler, Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, saksforberedelse for politiske utvalg, planarbeid, tilskuddsformidling, tilrettelegging for arrangement og Kortfilmfestivalen, m.m. Ung Arena er nyetablert ungdomsklubb på Fagskolen med fokus på aktiviteter og arrangement. Kulturskolen holder til på Fagskolen, og gir undervisning i musikk og kunst. Det er ca 340 elevplasser. Kulturskolen bidrar til lavterskeltilbudet gratis Kulturlørdag ca en gang pr måned, deltar i talentprogrammet Lørdagsskolen og samspillprosjektet Stryk på Sørlandet. Kulturskolen er aktiv i Den kulturelle spaserstokken, samarbeider tett med korpsene og medvirker i lokale arrangement. Turistkontorets oppgaver er å gi informasjon til potensielle tilreisende, vertskapsfunksjon til turister, booking av guidede turer/gruppeturer, produktutvikling og markedsføring sammen med Visit Sørlandet. Spesielt arbeides det med å utvikle Grimstad - dikternes by, Sykkelbyen Grimstad og Skjærgårdsbyen Grimstad. Grimstad bibliotek er en lovpålagt oppgave. Biblioteket er en demokratisk grunnpilar som skal formidle gratis, allsidig og aktuell kunnskap og kultur. I Grimstad har vi hovedbibliotek og Fevik filial (midlertidig stengt p.g.a. utbyggingen av ny 1-10 skole). Biblioteket har også en forlenget arm i arbeidsplass- og beboerbibliotek på Frivolltun. Biblioteket inneholder boksamling, lydbøker og film. Biblioteket er også en informasjonssentral, et sted for litteraturformidling (bibliotek og dikterbysatsing), et møtested, et kunnskapssted, et sted for dialog, debatt og dypere innsikt og et sted for dataspill, film og musikk. Vi vil fylle kjernefunksjonene; beskrivelse og gjenfinning, formidling og verdiøkning, og skape en opplevelse rundt boken, forfatteren og lesing som gjør det mer attraktivt å lese og skaffe seg kunnskap. Nytt fra 2014 er at biblioteket i sterkere grad skal bidra til å oppfylle retten til ytringsfrihet og være en debattarena for ulike tema Nytt bibliotek innen 2016 Kommunestyret vedtok følgende i møte 24. september 2012 (K-sak 112/2012): 1) Nytt bibliotek i Grimstad sentrum skal realiseres i løpet av de neste tre årene og åpnes senest i forbindelse med Grimstads 200-årsjubileum i ) Rådmannen bes arbeide videre for å konkretisere aktuelle samarbeidsløsninger med private interessenter for å realisere nytt bibliotek sjønært ved Rutebilstasjonen. 3) Dersom pkt. 2) ikke fører fram, bes rådmannen arbeide for å realisere nytt bibliotek i øvre sentrum på kommunens tomt der biblioteket ligger i dag. Når budsjettet for 2014 legges fram er det ikke endelig avklart om det blir en løsning der kommunen kjøper egnede lokaler, eller om en går inn for en løsning med bibliotek i leide lokaler. Det er imidlertid gjennomført avklarende samtaler med BR-Gruppen som gjør at det er etablert en forhandlingsgruppe som har som mandat å kjøpe den nåværende post-/politigården med tanke på etablering av nytt bibliotek der. BR-Gruppen har utarbeidet en mulighetsstudie som viser at det vil være rom for et nytt bibliotek der post-/politigården ligger i dag, inkludert de arealene om er avsatt til offentlig bruk i områdeplanen for havneområdet. I rådmannens forslag til budsjett 2014 / handlingsprogram er midler til nytt bibliotek videreført. Rådmannen har imidlertid nå avsatt 0,5 mill. kroner (driftsmidler) til planlegging/ prosjektering av bibliotek i 2014 og 5,0 mill. kroner (driftsmidler) årlig fra Når det blir endelig 47

48 avklart om kommunen kjøper egnede lokaler eller leier arealer, vil budsjettet blir foreslått justert m.h.t. fordeling mellom investerings- og driftsmidler Automatisert utlån ved dagens bibliotek Folkevalgte og administrasjon i kommunen var i mai 2013 på studietur til Østfold og Danmark for å se på bibliotekløsninger i forbindelse med planleggingen av nytt bibliotek i Grimstad. Nye, moderne bibliotek på Nesodden i Randers og Hjørring ble besøkt. En av konklusjonene etter studieturen var at vi må automatisere utlånet av bøker og andre medier før det nye biblioteket står ferdig. Dette vil bidra til at personalet kan ha økt fokus på andre oppgaver enn å betjene utlånsskranken og også bidra til at det nye biblioteket kan få en utlånstid ut over dagens. I dag registreres bøkene på Grimstad bibliotek med strekkoder som skannes manuelt ved katalogisering, utlån og innlevering. Det er ikke knyttet noe alarmsystem til bøkene og strekkodene vil ikke kunne fungere i et selvbetjent system. Biblioteket må omregistrere hele samlingen av bøker for å få det til å fungere i et nytt bibliotek med selvbetjent utlån, innlevering og alarmsystem. Dette er et arbeid som med fordel kan gjøres i forkant av flytting til nytt bibliotek. Med tanke på innflytting i nytt bibliotek på Fevik januar 2014 vil det også være av stor betydning for aktiviteten at det settes i gang registrering med RFID (radiobrikker) på materialet som skal benyttes der. Det er flere grunner til det: 1) Materialet kan sikres mot tyveri 2) Det kan legges opp til et optimalt selvbetjent utlån 3) Investeringer i ut- og innlånsautomater, skrankefunksjoner og alarmporter vil være i tråd med nytt hovedbibliotek. Altså en investering som ikke trenger å endres ved bygging av hovedbibliotek. 4) Dette systemet gir mulighet for å bruke lokalet uten at personalet er tilstede, selvbetjent bibliotek. I et nytt bibliotek vil det være en selvfølge med automatisert utlån både fordi våre brukere ønsker å være selvhjulpne, men særlig fordi det er svært personalbesparende. Rådmannen har budsjettert med en investering på 0,4 mill. kroner i 2014 for å gå over til automatisert utlån på dagens bibliotek. Systemet vil da være innført før nytt bibliotek står ferdig og kan flyttes over i det nye biblioteket Sjøfartsmuseum i Hasseldalen Grimstad Bys Museer (GBM) fikk våren 2012 tilbud fra Trine og Atle Bergshaven om å disponere arealer i Hasseldalen vederlagsfritt til sjøfartsmuseum. Tilbudet vil medføre kostnader til ombygging av den aktuelle bygningen og etablering av utstilling samt drift av museet. GBM ba kommunen ta stilling til tilbudet. Kommunestyret behandlet saken i august 2012 (K-sak 93/2012) og vedtok: 1) Kommunestyret takker og ser positivt på tilbudet som Grimstad bys museer har fått fra Trine og Atle Bergshaven om å disponere arealer i Hasseldalen til sjøfartsmuseum. 2) Kommunestyret ber rådmannen om at tilbudet vurderes nærmere m.h.t. kommunens kostnader og mulighet for økt statlig/regionalt tilskudd til museumsdriften. 3) Kommunestyret tar endelig stilling til saken i desember 2012 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for

49 I vedtatt budsjett 2014 ble det bevilget 1,0 mill. kroner til inventar og utstyr i det nye museet (investeringsmidler). I februar 2013 godkjente kommunestyret avtalen mellom kommunen på vegne av Grimstad bys museer og Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum i Hasseldalen. Kommunestyret vedtok: 1) Kommunestyret godkjenner avtale mellom Grimstad kommune på vegne av Grimstad bys museer, og Hasseldalen AS om etablering av sjøfartsmuseum for Aust-Agder i Hasseldalen slik det fremgår av avtaleutkast datert 14. januar Avtalen gjelder fra 1. januar ) Kommunestyret godkjenner at Grimstad kommune går inn med følgende etableringstilskudd til sjøfartsmuseet i tillegg til de1,0 mill. kroner som er bevilget i budsjett 2013; 1,1 mill. kroner til nødvendige bygningsmessige tilpasninger, 0,2 mill. kroner til drift av lokalene fra 1. januar 2013 og fram til museet åpner våren 2014, 0,25 mill. kroner til prosjektlederstilling (se tabell i saksfremstillingen). 3) Kostnadene dekkes inn gjennom redusert budsjettert overskudd i Avtalen mellom kommunen og Hasseldalen AS ble underskrevet 11. februar Rådmannen har videreført midlene til Sjøfartsmuseet i.h.t. kommunestyrets vedtak. Det er budsjettert med 0,1 mill. kroner til driftskostnader fra 1. januar til 1. juli 2014 da Grimstad bys museer forutsettes å ta åpne det nye Sjøfartsmuseet og overta ansvaret for driften. I forslag til Statsbudsjett for 2014 forutsettes det at Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer konsoliderer til en ny museumsenhet. Regjeringen foreslår Sjøfartsmuseet skisse fra forprosjektet (SixSides 2013) en samlet økning til den nye museumsenheten på 4,0 mill. kroner fra Økningen forutsettes også å styrke driftsgrunnlaget for det nye museumsbygget i Arendal. I forslag til Statsbudsjett har Aust-Agder kulturhistoriske senter fått en økning på 2,3 mill. kroner, Setesdalsmuseet 0,18 mill. kroner og Grimstad bys museer har fått 1,55 mill. kroner. Tidligere har Setesdalsmuseet og Aust-Agder kulturhistoriske senter fått økt sine budsjetter med 1,5 mill. kroner hver for å gå videre i konsolideringsprosessen. At Grimstad bys museer nå får økt sitt budsjett tilsvarende, betyr ikke at disse midlene kan gå uavkortet til nytt Sjøfartsmuseum. De må ganske sikkert også dekke kostnader til etablering og administrasjon av den nye museumsenheten i Aust- Agder Ung Arena på Fagskolen Fra åpningen av UngArena 20. september 2013 Kommunestyret vedtok under behandlingen av budsjett 2013/ handlingsprogram å sette av investeringsmidler på 4,0 mill. kroner i 2013 til ferdigstilling av Fagskolen til bruk for Ung Arena. En del av arealene på Fagskolen vil være sambruk mellom kulturskolen og Ung Arena. Det ble også bevilget midler til driften av ungdomsklubben, dvs. til FDV-kostnader 49

50 og lønn til ½ årsverk inkl. driftsmidler, alt med halvårsvirkning i UngArena ble offisielt åpnet av ordføreren fredag 20. september Ung Arena blir drevet etter NonStop-prinsippet; dvs. at aktivitetstilbudet opprettholdes så lenge ungdommene ønsker det, men at klubbdemokratiet kan avgjøre om det skal erstattes med noe annet. Eksempler på aktiviteter er filmog fotokurs/bildebehandling, dansekurs, skateaktiviteter, dataspill i en sosial setting, teatersport, mekkekurs, rockeverksted, osv. I rådmannens budsjettforslag er driftsmidlene til UngArena videreført i 2014 og fremover. Fra 2014 er det budsjettert med 0,4 mill. i FDV-kostnader, 0,25 mill. kroner i lønnsmidler (1/2 årsverk) og 0,15 mill. kroner i driftsmidler Skolenes bruk av idrettslagenes anlegg I sitt budsjettforslag for 2013 hadde rådmannen budsjettert med at idrettslagene kompenseres for skolenes bruk av kunstgressbanene med kr. 76,- per time. Basert på skolenes foreløpige innrapporterte timer for bruk av banene tilsa dette at Lia i 2013 fikk tilskudd på kr ,- for Fjæreskolenes bruk av kunstgressbanen på Vik, at Express fikk et tilskudd på kr ,- for Fevik skoles bruk av kunstgressbanen på Fevik stadion og at Imås fikk et årlig tilskudd på kr ,- for Landvik skoles bruk av den nye kunstgressbanen på Landvik. Til sammen ble det budsjettert med kr ,- for å kompensere idrettslagene for skolenes bruk av de tre kunstgressbanene i Kommunestyret vedtok budsjettet med satsene foreslått av rådmannen. Idrettslagene og Grimstad idrettstråd har argumentert for at kompensasjonen for skolenes bruk av anleggene ikke på langt nær dekker reelle kostnader som klubbene har på driften av banene. Grimstad idrettsråd anbefalte at det ble lagt til grunn en timepris på kr. 188,- og at det i tillegg ble lag et fast beløp i bunnen. Idrettsrådet konkluderte med at klubbene burde på følgende driftstilskudd for å kompensere for skolenes bruk av anleggene: Lia kr kr. 188 x 530 timer = kr ,- Express kr kr. 188 x 80 timer = kr ,- Imås kr kr. 188 x 420 timer = kr ,- Eidekameratene kr = kr ,- På grunn av de lave satsene tillot ikke Imås at Landvik skole fikk bruke den nye kunstgressbanen vinteren FAU ved Landvik skole gikk inn og betalte Imås for at skolen skulle få benytte banen i perioden mellom vinterferien og påskeferien. Etter drøftinger mellom kommunen og Imås primo april 2013 ble det enighet om at Landvik skole skulle få bruke banen resten av året mot en leiepris på kr ,-. I drøftingene inngikk også enighet om kjøp av et areal til den nye banen og at kommunen dekket deler av Imås andel av kostnader til lysløypa på Dømmesmoen. Det var også forutsatt i avtalen mellom kommunen og Imås at leieprisen for skolenes bruk av idrettslagenes kunstgressbaner skulle drøftes på ny i forbindelse med kommunens budsjett for Med de foreslåtte innsparingstiltakene på kultur- og oppvekstsektoren i 2014 på over 10 mill. kroner, har ikke rådmannen funnet å kunne anbefale å øke kompensasjonen til idrettslagene for skolenes bruk av kunstgressbanene Idrettshaller Rehabilitering av Fevikhallen: Utbygging av den nye 1-10 skolen på Fevik har gått etter planen og elever og lærere vil ta skolen i bruk første skoledag i januar Kostnadsmessig ser det ut til at investeringsrammen på 220 mill. kroner vil holde. Fevikhallen ble bygd i Bygg- og eiendomstjenesten har utarbeidet en 50

51 tilstandsrapport for hallen datert juli Rapporten viser at det er et reelt behov for rehabilitering. I forbindelse med utbyggingen av den nye skolen på Fevik, er deler av veggflatene i hallen utbedret og etterisolert. Kommunestyret drøftet behov for rehabilitering av Fevikhallen i møte 7. oktober 2013 og vedtok følgende: 1) Kommunestyret vedtar at nye rømningsveier og nytt golvbelegg i dusjene i Fevikhallen gjennomføres høsten 2013 til en samlet kostnad på kr ,- eks. mva. 2) Kostnadene dekkes innenfor investeringsrammen på 220 mill. kroner for Fevik skole. 3) Øvrige rehabiliteringsarbeider på Fevikhallen vurderes nærmere i budsjettprosessen for Bygg- og eiendomstjenesten har beregnet kostnadene til nødvendig rehabilitering av Fevikhallen til 8,8 mill. kroner. Utbedring av hallen innebærer nytt tak, etterisolering av vegger og nye fasadeplater, oppgradering av ventilasjonsanlegg m.m. Ny flerbrukshall på Landvik: I vedtatt handlingsprogram ligger bygging av ny flerbrukshall ved Landvik skole inne med en investering på 23,6 mill. kroner i I budsjettdokumentet for 2014 står det: Skolen har i dag underkapasitet på arealer til gymnastikkundervisning og det er et sterkt engasjement i lokalmiljøet for bygging av flerbrukshall. I handlingsprogrammet som ble fremlagt i budsjett 2012 var en flerbrukshall på Landvik lagt inn med 24,6 mill. kroner (inkl. 7 mill. i spillemidler). Fra skolens side er ikke behovet for økte innendørsarealer til gymnastikk blitt redusert, og engasjementet fra lokalmiljøet for en flerbrukshall har heller ikke avtatt. Når rådmannen likevel har valgt å skyve bygging av en flerbrukshall fram til 2016, er det ut fra en samlet vurdering av kommunens økonomiske bæreevne i forhold til det totale investeringsnivået. Denne investeringen vil da også kunne sees i sammenheng med den totale gjennomgangen av grunnskolenes arealbehov (skolepakke 3). Det foreslås derfor at flerbrukshallen skyves til slutten av handlingsplanperioden. I august 2013 mottok kommunen brev fra Imås IL som ønsket å drøfte mulighetene for at Imås kunne stå som utbygger, eier og driftsansvarlig for den nye flerbrukshallen. Rådmannen meldte tilbake til Imås at dersom det i løpet av budsjettprosessen ikke så ut til å være realistisk å fremskynde byggingen av den nye flerbrukshallen til budsjettet for 2014, ville det være naturlig å avvente en prosess for å avklare mulighetene for at Imås kunne stå som utbygger og driftsansvarlig for den nye hallen. Friidrettshall / flerbrukshall - Campus Grimstad Arena : Kommunen mottok 8. oktober 2013 søknad fra Sørild Friidrett om støtte til etablering av ny friidrettshall / flerbrukshall Campus Grimstad Arena. Campus Grimstad Arena skal være et regionalt senter for innendørs friidrett i hele Agder. Friidrettsanlegg er planlagt med minimum firer rundløpsbaner, sprintbaner, hoppfelt, kastfelt, garderober, lager og klubbrom. I midten av rundløpsbanen er det planlagt en flerbruksflate på ca. 22 x 44 meter som kan benyttes til bl.a. fotball, håndball, basketball, volleyball m.m. Dersom det er markedsmessig grunnlag skal det i tillegg oppføres en næringsdel med funksjoner som bl.a. butikk, kontor og treningssenter tilknyttet hallen. I søknaden fra Sørild blir det påpekt at det vil være avgjørende for prosjektet at Grimstad støtter etableringen økonomisk. Det søkes om et engangs investeringstilskudd på 15,0 mill. kroner fra Grimstad kommune. Hallprosjektet er kostnadsberegnet til 92,23 mill. kroner som i sin helhet er tenkt finansiert gjennom spillemidler (13,2 mill. kroner) og tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner, stat, og næringsliv. Årlige driftskostnader for hallen er beregnet til 1,2 mill. kroner som vil balansere forventede inntekter fra utleie og reklame m.m. Det er en klar forutsetning for driftsøkonomien at hallen blir fullfinansiert 51

52 gjennom spillemidler og tilskudd. Forventede driftsinntekter vil ikke gi grunnlag for å betjene låneforpliktelser. Det er lagt opp til at det er Sørild Friidrett som skal eie og drifte hallen gjennom egen hallselskap. J.B. Ugland Eiendom AS vil bidra med prosjekt og prosjekteringskompetanse. En eventuell næringsdel samlokaliseres under samme tak, men med adskilt eier, driftsforhold og finansiering. Anlegget tenkes tatt i bruk første halvår For mer informasjon om Campus Grimstad Arena vises til søknaden fra Sørild Friidrett som følger vedlagt rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram. Vurdering og prioritering: Grimstad kommunes økonomiske situasjon tilsier at det vil være nødvendig med en stram prioritering av investeringsprosjekter fremover. Renter og avdrag på gjennomførte investeringer belaster allerede driftsbudsjettet med betydelige beløp. Store investeringer i 2013 innebærer en ytterligere rentebelastning fra I rådmannens forslag til budsjett for 2014 har det vært nødvendig med betydelige innsparingstiltak i tjenestetilbudet for å få fram et realistisk budsjett. Etablering av friidrettshall / flerbrukshall på campusområdet vil åpenbart være positivt for Grimstad på flere måter. Friidretten på Agder vil få flotte trenings- og konkurranseforhold også på vinterstid. Hallen vil gi økt hallkapasitet i kommunen også for andre idretter. For studentene ved UiA vil hallen gi gode muligheter for trening. Studentene opplever at det er vanskelig å få tilstrekkelig halltid i andre haller i kommunen. I vedtatt handlingsplan for universitetsbyen Grimstad gir både UiAs ledelse og Studentorganisasjonen i Agder (SiA) uttrykk for ønske om idrettshall/-anlegg, svømmehall og treningssenter nær Campus Grimstad. Handlingsplanen sier at Grimstad kommune skal belyse muligheten for etablering og finansiering av idrettshall/treningssenter i campusområdet. Rådmannen er klar over at Grimstad har behov for økt hallkapasitet både for å sikre gode treningsmuligheter for egne innbyggere og for studenter. I en stram økonomisk situasjon mener rådmannen likevel at utbedring/rehabilitering av eksisterende idrettshaller må prioriteres foran bygging av nye. I forslag til handlingsprogram har rådmannen lagt inn rehabilitering av Fevikhallen med 8,8 mill. kroner i Oppstart av ny flerbrukshall på Landvik er lagt inn med oppstart i 2017 (14,8 mill. kroner) og ferdigstilling i Rådmannen har ikke funnet det økonomisk forsvarlig å foreslå et investeringstilskudd på 15,0 mill. kroner til bygging av ny friidrettshall / flerbrukshall på campusområdet Konsekvenser av statsbudsjettet: Kulturskoletilbud i skole/sfo-tid: I statsbudsjettet for 2013 ble det innført én uketime med kulturskoletilbud i skole/sfo-tida for trinn fra høsten Kommunene blir kompensert for tiltaket tilsvarende én ny uketime med lærerlønn inkludert for og etterarbeid. Kulturskoletilbudet skal være et gratis, frivillig tilbud for elevene. I budsjettet for 2013 ble det lagt inn 0,3 mill. kroner tilsvarende det kommunen fikk tilført i økt rammetilskudd. I forslag til statsbudsjett for 2014 har kommunen fått økt rammetilskuddet med 0,45 mill. kroner for å videreføre kulturskoletilbudet med helårsvirkning fra Rådmannen har budsjettert med tilsvarende beløp. Innsparingskrav på kulturområdet : I rådmannens budsjettforslag i handlingsperioden ligger det inne krav om innsparingstiltak i kultur- og oppvekstsektoren på til sammen 21,2 mill. kroner. Innsparingstiltakene i 2014 utgjør til sammen 10,95 mill. kroner. Kulturtjenesten skal spare inn 0,2 mill. kroner og bibliotektjenesten 0,1 mill. i

53 Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS: Grimstad kommune gir årlig driftstilskudd til Kilden tilsvarende 1,0 mill. kroner. Tilskuddet indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator og var i 2013 på 1,033 mill. kroner. Avtalen mellom Grimstad kommune og Kilden ble sist revidert og godkjent av kommunestyret i april Kommunens intensjon med å bidra til driften av Kilden har vært forventning om økt aktivitet i Fjæreheia og ønske om å bidra til Kilden som et regionalt kulturhus for hele Sørlandet. Rådmannen har likevel funnet det nødvendig p.g.a. kommunens utfordrende økonomisk situasjon at Grimstad kommune sier opp avtalen med Kilden IKS fra Ifølge gjeldende avtale må det da gis skriftlig varsel innen utgangen av Kortfilmfestivalen i Grimstad: Grimstad kommune gir årlig driftstilskudd til Kortfilmfestivalen på 0,8 mill. kroner. Grimstad har vært vertskommune for Kortfilmfestivalen siden Festivalen har gjennom årene hatt stor betydning for kommunen både som kulturleverandør, som kjøper av tjenester fra næringsliver og i forhold til kommunens omdømme utenfor egen region. Rådmannen har likevel funnet det nødvendig p.g.a. kommunens utfordrende økonomisk situasjon at Grimstad kommune sier gjeldende avtale med Kortfilmfestivalen fra Avtalen med festivalen må sies opp med 18 måneders varsel og oppsigelse kan bare gjøres gjeldende fra årsskifte. 6.6 Voksenopplæring og integrering Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Tjenesten har som overordnet mål å gi mulighet for kunnskap og vekst, og å være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Mål og strategier bygger på verdiene trygghet, respekt og kvalitet. Voksenopplæringen har ca 230 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Flyktningtjenesten bosetter det antallet flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse. Diagrammet under viser antall bosatte flyktninger i Grimstad fra 2006 t.o.m. oktober

54 Kommunestyret vedtok i møte 28. oktober 2013 at Grimstad skal ta i mot 55 flyktninger i 2014, 45 flyktninger i 2015 og 45 flyktninger i Enslig mindreårige flyktninger er inkludert i kvoten. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Konsekvenser av statsbudsjettet: Integrering bosetting av flyktninger: Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner kroner. Økningen skal bidra til raskere bosetting i kommunene, samt bedre resultatene i introduksjonsprogrammet. I 2013 og 2014 er det behov for å bosette flere flyktninger enn det har vært i tidligere år. Antallet personer i mottak som venter på bosetting er på det høyeste nivået siden opprettelsen av Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). Dette innebærer at kommunene må ta i mot flere flyktninger enn tidligere, og at kapasiteten i introduksjonsprogrammet må økes. Økte utgifter til enslige mindreårige: I statsbudsjettet for 2014 foreslås en endring i refusjonen av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger fra 100 prosent 90 prosent etter egenandel. Reduksjonen vil påføre rundt 100 bosettingskommuner utgifter på til sammen 120 millioner kroner. Dette er et uheldig signal til kommunene som virkelig har tatt et skippertak for å gi enslige mindreårige et godt tilbud de siste årene. KS har innhentet tall fra en kommune med 20 personer i målgruppen, som viser til en ekstra utgift på 1,1 million for 2014 hvis forslaget iverksettes. Utgiftsøkningen kommer i tillegg til de øvrige utgiftene som ikke dekkes for enslige mindreårige. Beregningsutvalgets kartlegging av utgiftene i 2012 viser at det koster kommunene i gjennomsnitt mer per person i en 5-års periode enn det tilskuddene og refusjonen dekker. Som følge av stor økning i ankomster av enslige mindreårige fra 2009 og tilhørende økning i bosettingsbehovet, oppfordret staten kommunene til å iverksette omfattende barnevernstiltak for å sikre rask bosetting. Kompensasjonsordningen for barnevernsutgifter ble den gang brukt som argument for å motivere kommuner til å etablere omfattende tilbud, noe mange kommuner gjorde. Bakgrunnen for forslaget er at utgiftene til gruppen har blitt for høye. Alle kommuner som har fulgt opp anbefalingene som den gang ble gitt fra statlig hold, vil derfor bli straffet. I motsetning til øvrig bosetting, er det i dag god dekning for bosetting av enslige mindreårige. Det er svært uheldig hvis Regjeringen nå innfører tiltak som gjør at kommunene ikke kan påta seg oppgaven, noe som igjen vil bidra til lange opphold i asylmottak for en sårbar gruppe. Rådmannen har enda ikke oversikt over hvilke konsekvenser forslaget til endringer i refusjonen av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger vil få for Grimstad. Dersom forslaget blir vedtatt vil rådmannen komme tilbake til problemstillingen i løpet av 1. kvartal

55 6.7 Tiltak som det ikke er funnet plass til Grimstad barnehage Utbedring/fornying av uteområdet 0,1 mill. kroner Kulturtjenesten Økt timepris til idrettslagene for skolenes bruk 0,23 mill. kroner av idrettslagenes kunstgressbaner Kulturtjenesten Kortfilmfestivalen har søkt om økt støtte 0,2 mill. kroner Kulturtjenesten Prosjekt med talentutvikling og fordypning i 0,13 mill. kroner kulturskolen Kulturtjenesten Markering av grunnlovsjubileet ,1 mill. kroner Landvik skole Søppelbod 0,1 mill. kroner Grunnskolene Flere PC-er på ungdomstrinnet (i.h.t. IKT-plan), 0,08 mill. kroner økt drift Veilednings- og utv.tjenesten Økt stillingsbrøk for sekretær 0,1 mill. kroner Kulturtjenesten Kompensasjon for redusert egenbetaling i 0,38 mill. kroner kulturskolen Kulturtjenesten Sørnorsk filmsenter har søkt om tilskudd 0,25 mill. kroner 6.8 Sektormål for kultur- og oppvekst BUDSJETT 2014 / HANDLINGSPROGRAM MÅL Nærvær Kultur- og oppvekstsektoren skal i 2014 ha et samlet nærvær på minst 93 % og bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2014 enn i Miljøsertifisering 15 av 19 tjenesteenheter i Kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Innovasjon Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I løpet av 2014 skal tjenesteenhetene gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt (se KS sin hjemmeside under innovasjon) 4 Etikk Alle tjenesteenheter skal i løpet av 2014 ha fokus på etikk (kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av aktuelle, etiske problemstillinger. 5 Beredskap Alle barnehager og skoler har oppdaterte krisepermer (beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én beredskapsøvelse i løpet av Tidlig innsats Skoler og barnehager har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats. 7 Nasjonale prøver Grunnskolen i Grimstad har i 2014 færre elever på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet. 8 Spesialundervisning Antall vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være tre prosentpoeng lavere i oktober 2014 enn i oktober Læringsmiljø Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen høsten 2014 enn høsten Grunnskolepoeng Grimstadskolen har grunnskolepoeng våren 2014 på samme nivå som gjennomsnittet i landet. Gjennomgående mål for alle enheter. Gjennomgående mål for skoler og barnehager. Gjennomgående mål for alle grunnskolene. Gjennomgående mål for ungdomsskolene (og 55

56 11 Eksamensresultater Grimstadskolen skal i 2014 ha resultatene på skriftlig eksamen i engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå med gjennomsnittet i landet. 12 Kommunedelplan grunnskole Kommunedelplan for grunnskolen skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Tilsyn barnehage I løpet av 2014 skal det gjennomføres minst ti tilsyn etter barnehageloven i barnehagene. 14 Kommunedelplan barnehage Kommunedelplan for barnehagene skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av 3. kvartal Kommunedelplan kultur Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling innen utgangen av Sjøfartsmuseum Nytt sjøfartsmuseum i Hasseldalen åpnes sommeren Biblioteket Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved hovedbiblioteket i Storgata i løpet av Plan for flyktningearbeidet Revidere mål og strategier for kommunens flyktningarbeid innen utgangen av Bosetting av flyktninger Ta imot og bosette 55 flyktninger i løpet av 2014 i tillegg til familiegjenforeninger. MÅL Nærvær Kultur- og oppvekstsektoren skal innen utgangen av 2016 ha et samlet nærvær på minst 94 % og bidra positivt til at kommunens samlede når sitt mål om et nærvær på 93,8 %. 2 Spesialundervisning Andelen elever med vedtak om spesialundervisning i Grimstadskolen skal være lavere enn 6 % per oktober Miljøsertifisering Alle tjenesteenheter i Kultur- og oppvekstsektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Nytt bibliotek Realisere nytt folkebibliotek i Grimstad som åpnes senest i forbindelse med kommunens 200-årsjubileum i skoler ungdomstrinn) med Avhenger av statsbudsjettet for 2014 Avhenger av budsjettvedtak i kommunestyret desember

57 7 HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Helse- og omsorgssektoren ,27 9,638 12,459 2,8 0,25 6,97 3,6 6,5 391, Sammendrag og oppsummering av budsjett 2014 Opprinnelig vedtatt netto budsjett 2013 for helse- og omsorgssektoren var på 369,3 mill. kroner. Sektoren legger fram et budsjett med en økning på 22,7 mill. kroner, til 391,95 mill. kroner. Endringen av rammen presenteres slik (jf diagrammet over): - Lønnsoppgjøret for 2013 med justert etterslep fra lønnsoppgjøret 2011 utgjør 9,64 mill. kroner i Ved 1. kvartalsrapport 2013 ble det konsekvensjustert for organisk vekst i de hjemmebaserte tjenestene med til sammen 5,5 mill. kroner, og en ressurskrevende tjeneste med 1 mill. kroner, til sammen 6,5 mill. kroner. - Ved 2. kvartalsrapport ble det konsekvensjustert for vekst i antall omsorgsovertakelser i perioden (etterjustering av budsjett i forhold til økt aktivitet tidligere års budsjett ikke hadde tatt høyde for) på 3,6 mill. kroner. - Ved inngangen av 2014 er det foretatt en rekke konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme skal være så realistisk som mulig. Summen av disse konsekvensjusteringene er på ca 12,5 mill. kroner. Dette inkluderer justeringer for både økte og reduserte utgifter, inklusive konsekvenser av statsbudsjettet. Det er foretatt mange konsekvensjusteringer i sektoren, og en presenterer derfor en oversikt over alle justeringene. Disse blir ytterligere kommentert under Budsjettkommentarer fra sektoren. 57

58 o o o o o o o o Fellesområdet: Etterslep for krisesenter (utbetaling per innbygger): 0,2 mill. kroner. Justert prisendring krisesenter: 0,05 mill. kroner. Hjemmetjenesten og Berge gård sin andel av styrking: -0,5 mill. kroner. Økte inntekter justert ut til enhetene: 0,38 mill. kroner. Kontingent samhandlingsreformen Østre Agder: 0,32 mill. kroner. Reduserte kostnader samhandlingsreformen (medfinansiering og utskrivingsklare pasienter): -3,5 mill. kroner. Bortfall ressurskrevende tjeneste: 1 mill. kroner. Justert prisendring samhandlingsreformen: 0,68 mill. kroner. Frigjorte midler kommunal øyeblikkelig hjelp (Statsbudsjettet): -0,36 mill. kroner. Sosial og barnevern: Økte utgifter til kjøp av omsorgsplasser rus: 2,5 mill. kroner. Kompensasjon for inntektsbortfall Jobbsentralen: 0,25 mill. kroner. Økte kostnader til varige tilrettelagte arbeidsplasser: 0,2 mill. kroner. Ressurskrevende tjeneste i institusjon: 0,8 mill. kroner. Endringer i barnevernet (Statsbudsjettet): 0,75 mill. kroner. Overformynderiet over til staten (Statsbudsjettet): 0,28 mill. kroner. Økte inntektskrav: -0,03 mill. kroner. NAV Grimstad: Økte administrative kostnader: 0,3 mill. kroner. Økt økonomisk resultatkrav: 0,5 mill. kroner. Helsetjenesten: Kjøp av helsetjenester i EØS-land: 0,15 mill. kroner. Økt husleie Grimstad legesenter (turnuslege): 0,06 mill. kroner. Kostnader Helsenett: 0,18 mill. kroner. Krav om økte inntekter Brannstasjonen legesenter: -0,24 mill. kroner. Justering prisendring legevakten: 0,16 mill. kroner. Justering prisendring fastlegeavtaler: 0,3 mill. kroner. Styrket skolehelsetjeneste (Statsbudsjettet): 0,81 mill. kroner. Feviktun: Utgifter til kjøp av ekstern plass ved institusjon: 0,15 mill. kroner. Manglende utgiftskompensasjon tildelingsmodell: 0,7 mill. kroner. Frivolltun: Manglende kostnadsdekning nattjenesten ved omsorgsboligene: 1,3 mill. kroner 30 % stilling overført fra hjemmetjenesten: 0,14 mill. kroner. Velferdsteknologi (visningsleilighet) overført fra fellesomr: -0,05 mill. kroner. Manglende utgiftskompensasjon tildelingsmodell: 0,9 mill. kroner. Kompensasjon for ressursavdelinger: 0,36 mill. kroner. Berge gård: Uttrekk rehabiliteringsavdelingen lagt tilbake: 1,5 mill. kroner. Redusert aktivitet i Voss gate: -0,5 mill. kroner. Ressurskrevende tjeneste: 1 mill. kroner. Manglende utgiftskompensasjon tildelingsmodell: 0,46 mill. kroner. Hjemmetjenesten: Økte driftsutgifter (BPA, avlastning, biler etc.): 2,0 mill. kroner. 30 % stilling overført til Frivolltun: -0,14 mill. kroner. 58

59 o o Manglende utgiftskompensasjon tildelingsmodell: 0,96 mill. kroner. Boveiledertjenesten: Bortfall av tjeneste, flytting til annen kommune: -1,0 mill. kroner. Økte utgifter i tjenesten (organisk vekst): 2,4 mill. kroner Redusert kompensasjon ressurskrevende tjenester: 0,93 mill. kroner. Økte inntekter: -0,015 mill. kroner Kjøkkentjenesten Økte inntekter: -0,323 mill. kroner. Det er ingen konsekvensjusteringer i bestillerenheten. - Virkningene av vedtatt Handlingsprogram er lagt inn i budsjettet for 2014 med til sammen -2,8 mill. kroner. Her ligger uttrekk på 1,05 mill. kroner til tidligere leieavtale til helsestasjonen, Familiesenteret og PMTO ved Oddensenteret, 1,5 mill. kroner knyttet til nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen ved Berge gård, 0,2 mill. kroner til prosjektledelse Meldingsløftet (E-link) og 0,05 mill. kroner til visningsleilighet. - Det er lagt inn ett nytt tiltak for sektoren, og det er sikkerhetsalarmer i boliger i boveiledertjenesten på 0,25 mill. kroner. - Helse- og omsorgssektoren har foreslått å gjennomføre en helhetlig omstillingsstrategi for å redusere kostnadene i handlingsprogramperioden på ca 22,5 mill. kroner. Av disse er ca 7 mill. kroner budsjettert i De omstillingstiltakene som foreslås i handlingsprogrammet for er preget av en innovativ profil. Dette skjer som en erkjennelse av at det i liten grad er mulig å stramme inn uten at dette får alvorlige konsekvenser for tjenester, eller at denne type tiltak ikke lar seg gjennomføre. De tiltakene som foreslås er i stor grad preget av tidlig innsats. Et viktig element i omstillingsprofilen er at det på flere områder investeres i ressurser for å oppnå økonomiske effekter på sikt. I det følgende presenteres tiltakene som ligger inne i den foreslåtte omstillingsstrategien. Tiltakene blir ytterligere kommentert under Budsjettkommentarer fra sektoren. o Legge ned rehabiliteringsavdelingen ved Berge Gård: -4,5 mill. kroner. o Opprette innsatsteam for hverdagsrehabilitering: 2,7 mill. kroner. o Effekt av hverdagsrehabilitering: 2 mill. kroner. o 50 % stilling til forebyggende hjemmebesøk: 0,3 mill. kroner. o Reduksjon i pleiefaktor ved sykehjemmene: -2,6 mill. kroner. o Økning i faglederressurs ved sykehjemmene: 1,3 mill. kroner. o 100 % stilling i bestillerenheten (kapasitetsstyring): 0,43 mill. kroner. o Nedleggelse av 7 plasser ved Feviktun: -1,2 mill. kroner. o Buffer på sektorens fellesområde knyttet til omstilling i enhetene i helse og omsorg: 1,05 mill. kroner. o Redusere kjøp av omsorgsplasser til rusmiddelmisbrukere: -2,5 mill. kroner. o Styrke rusfeltet med 2 hele stillinger i miljøtjeneste: 0,8 mill. kroner. o Styrke barnevernet med 1 hel stilling miljøtjeneste: 0,4 mill. kroner. o Reduksjon i kontorstillinger sosial og barnevern: -0,75 mill. kroner. o Styrke Familiens hus med 1 hel stilling psykolog med gradert statlig dekning: 0,3 mill. kroner. o Økte utgifter i NAV knyttet til arbeidsavklaringspenger: 0,8 mill. kroner. o Økt stilling (80 %) gjeldsrådgiving i NAV: 0,3 mill. kroner. 59

60 o o Innsparingseffekt gjeldsrådgiving ved NAV: -1 mill. kroner. Resultatkrav NAV knyttet til iverksatte tiltak: -1,3 mill. kroner. Det er viktig å understreke at det er tiltak som ikke gir, eller bare delvis gir effekt i Eksempel på dette er styrking av miljøtjenesten (tiltak i familier) i barnevernet som først gir forventet effekt fra 2015 og framover. Oppsummert er dette et omstillingsprogram som omfatter tjenester i helse og omsorg, tjenester til barn, unge og familier (helsetjenesten, sosial og barnevern), samt NAV Grimstad. Dette er en helhetlig pakke hvor ulike tiltak innenfor disse tjenesteområdene står i et avhengighetsforhold til hverandre. Velger en ikke å øke ressursene til eksempelvis gjeldsrådgiving ved NAV, vil en heller ikke få den forventede årlige innsparingseffekten. På samme måte er tiltak i Familiens hus og i barnevernet en langsiktig strategi for å redusere antall omsorgsovertakelser med effekt i handlingsprogramperioden. Konsekvensen av å ta vekk tiltak, er at en tar vekk forventede effekter. 7.2 Innledning Omstillingsbehov Helse- og omsorgssektoren omfatter 10 tjenesteenheter; 3 institusjoner, hjemmetjenesten, boveiledertjenesten, kjøkkentjenesten, bestillerenhet, sosial- og barnevernstjenesten, helsetjenesten og NAV Grimstad. Sektoren har ca 425 faste årsverk som utgjør i underkant av 900 ansatte. Flere enheter i sektoren har de siste årene hatt avvik mellom budsjett og regnskap. Rådmannen engasjerte derfor Deloitte 2013 til å gjennomføre prosjektet Analyse av avvik mellom budsjett og resultat for Helse- og sosialsektoren i perioden Analysen viser at sektoren samlet sett ikke bruker mer penger enn den kommunale finansieringsordningen tilsier. Imidlertid brukes det mer til sosialhjelp og barnevern enn finansieringsordningen legger til grunn. De analysene som Deloitte har gjort, viser at merforbruket i sektoren i hovedsak skyldes tre forhold (jf rådmannens redegjørelse i kommunestyret ): - Underbudsjettering på lønn. - Underbudsjettering knyttet til kjente aktiviteter, eksempelvis innenfor sosial- og barnevernstjenesten (omsorgsovertakelser) og hjemmetjenesten (blant annet BPA 1, avlastning, biler). - Enheter bruker mer ressurser enn det som ligger i budsjettet. Rådmannen har lagt til grunn de analyser og funn Deloitte har presentert som årsaker til avvik mellom budsjett og regnskap de siste årene, og har i sitt budsjettforslag eliminert disse årsakene til avvik. Det foreslås derfor realistiske, men meget stramme økonomiske rammer for enhetene i sektoren. I likhet med Devold peker også Deloitte på at kostnadene i sektoren må reduseres for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling av tjenestene. I sin oppsummering av analysen legger derfor Deloitte fram en rekke anbefalinger til omstillings- og utviklingstiltak som kan bidra til å redusere kostnadene i sektoren. Rådmannen har valgt å legge disse anbefalingene til grunn for sine forslag til kostnadsreduserende tiltak i sektoren. De omstillingstiltakene som foreslås i handlingsprogrammet for er preget av en innovativ profil. Dette skjer som en erkjennelse av at det i liten grad er mulig å stramme inn uten at dette får alvorlige konsekvenser for tjenester, eller at denne type tiltak ikke lar seg gjennomføre. De tiltakene som foreslås er i stor grad preget av tidlig innsats, jf vedtatte planprogram for Kommunedelplan for 1 Brukerstyrt personlig assistent 60 Månedens tur, september 2013

61 helse og omsorg hvor nettopp tidlig innsats er ett av tre satsingsområder. Dette gjelder tiltak i eksempelvis barnevernet, Familiens hus, NAV Grimstad, hjemmetjenesten og sykehjemmene. Det handler både om økonomisk bæreevne og velferd for enkeltmennesker. Et viktig element i omstillingsprofilen er at det på flere områder investeres i ressurser for å oppnå økonomiske effekter på sikt. Mest verdifulle er de helsefremmende og forebyggende tiltakene som settes inn overfor barn og deres nærmeste omgivelser familien. Jo yngre barna er, desto mer lønnsomt. Det har nobelprisvinner i økonomi James Heckman dokumentert i et av verdens fremste vitenskapelige tidsskrifter, Science. Nå tar Grimstad kommune denne utfordringen på alvor. Samtidig er det rådmannens vurdering at den omstillingen som beskrives for sektoren er risikofylt. Det handler om en rekke tiltak som krever stor gjennomføringskraft, og det er en viss usikkerhet knyttet til om de økonomiske effektene blir av en slik karakter som er forutsatt. I tillegg er det en usikkerhet med hensyn til hvor raskt effektene vil komme. For å styrke kapasiteten til omstilling i sektoren, går i begynnelsen av 2014 enhetsleder for helsetjenesten inn som assisterende kommunalsjef. Denne stillingen skal ha særlig ansvar for å drive omstilling i sektoren, i tillegg til ansvaret for kommunedelplanarbeidet. Stillingen skal i første omgang vare i to år, og mot slutten av toårsperioden skal det vurderes på nytt hvordan sektoren skal ledes. Rådmannen vil så spesifikt som mulig rapportere opp mot politisk nivå på effekten av omstillingstiltakene i ulike deler av sektoren. Kommuneoverlegen de tre siste årene sluttet i stillingen høsten Fra begynner ny kommuneoverlege, som også blir ny enhetsleder i helsetjenesten. Sektoren har mange deltidsansatte, og dette gjelder spesielt innenfor enhetene i helse og omsorg. Det er et langsiktig mål at sektoren ikke skal ha stillinger under 60 % Nærværet i sektoren Nærværet i sektoren hadde en fin utvikling i perioden Imidlertid har nærværet gått ned gjennom 2013, og er per 3. kvartal 2013 på i underkant av 90 %. Dette vurderes som urovekkende, særlig når en samtidig erfarer at det jobbes godt med arbeidsmiljøet, og at rutinene for oppfølging av sykmeldte blir fulgt opp i enhetene. Utfordringen i 2014 blir å gjenvinne den gode utviklingen sektoren hadde for 2-3 år siden. Målet i 2014 er et samlet nærvær i sektoren på 92 %, mens det langsiktige målet for planperioden er 94 % Livsgledesykehjem Frivolltun bo- og omsorgssenter 10. juni 2013 ble Frivolltun sertifisert som Sørlandets 2. livsgledesykehjem. Målet med livsgledesertifisering av sykehjem er å skape nye rutiner og rytmer gjennom dagen for både de eldre og ansatte, slik at sekundære behov også blir tilfredsstilt, nemlig de kulturelle, åndelige og sosiale behov. Målet er at Feviktun skal sertifiseres i løpet av høsten

62 7.2.4 Kommunedelplan for helse- og omsorgssektoren I henhold til vedtatt planstrategi (PS 72/12), ble det i 2013 politisk vedtatt planprogram for Kommune-delplan for helse- og omsorgssektoren Kommunedelplanen skal være politisk vedtatt i løpet tredje tertial Helse- og omsorgsutvalget (PS 112/12) skal være politisk styringsgruppe for dette planarbeidet. Planen skal trekke opp de langsiktige strategiene for sentrale tjenesteområder de neste årene, og har følgende strategiske innsatsområder: tidlig innsats, aktiv brukerrolle og kunnskapsbasert praksis og kvalitet Kriseteamet Grimstad kommune har et kriseteam som har til oppgave å hjelpe mennesker i akutte situasjoner som i alvorlig grad rammer liv og helse. Kriseteamets rolle er å være en ekstra ressurs når det er påkrevd med tidlig innsats i en akutt fase inntil andre hjelpesystemer kan tre i funksjon. Det er nå utarbeidet en vaktordning med beredskap som vil innebære en betydelig kvalitetssikring av tjenesten. Dagens tjeneste er veldig sårbar i ferietider og høytider da den bygger på frivillighet. Forslaget om vaktordning med responsplikt vil medføre en betydelig kvalitetssikring og styrking, samt profesjonalisering av tjenesten. En vaktordning er kostnadsberegnet til 0,4 mill. kroner. I rådmannens forslag til budsjett er denne ordningen lagt inn fra Samhandlingsreformen Fra 1. januar 2012 ble Samhandlingsreformen realisert. Med denne reformen fikk kommunene et medfinansieringsansvar for innbyggernes medisinske innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten. I 2012 var det et negativt avvik på ca 1,5 mill. kroner mellom forventet kostnad og beregnet kostnad for kommunal medfinansiering. Per 3. kvartal i 2013 ligger Grimstad 11,1 % under landsgjennomsnittet når det gjelder kronebeløp per innbygger. Videre viser tabellen til høyre at Grimstad ligger 14,7 % under Aust-Agder, og 13,1 % under kommuner med innbyggere. Dette gir en positiv prognose for 2013 på 2,2 mill. kroner. Midler til Samhandlingsreformen ligger for 2014 i rammeoverføringen. Selv om Grimstad synes å få et mindre forbruk på medfinansiering i 2013, velger rådmannen å ta utgangspunkt i tildelingen i 2013 på 22,8 mill. kroner, og kpi-regulere dette beløpet med ca 0,7 mill. kroner som grunnlag for budsjett Per 3. kvartal 2013 har Grimstad blitt fakturert for 2-3 overliggende døgn for utskrivingsklare pasienter. På årsbasis vil et slikt resultat bety en besparelse på ca 1,6 mill. kroner. Selv om rådmannen foreslår å redusere kapasiteten ved å legge ned rehabiliteringsavdelingen ved Berge Gård, og en avdeling med 7 plasser ved Feviktun (se avsnittet Helse og omsorg), legger rådmannen til grunn at kommunen skal kunne ta i mot utskrivingsklare pasienter i 2013 med kun marginale kostnader til fakturerte døgn for overliggere. Med utgangspunkt i en positiv utvikling i 2013 med hensyn til medfinansiering og håndteringen av utskrivingsklare pasienter, foreslår rådmannen å saldere budsjettet for 2014 med til sammen 3,5 mill. kroner fra Samhandlingsreformen. Det er en viss risiko forbundet med dette, og rådmannen vil derfor legge opp til en månedlig rapportering på økonomien i Samhandlingsreformen i formannskapet. 62

63 Antall brukere Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for kommunal øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp (KØH) skal gradvis etableres i løpet av perioden på frivillig basis, men er lovpålagt fra Som et pilotprosjekt i Østre Agder-samarbeidet ble det etablert 2 KØH-senger ved Myratunet i Arendal fra Antallet ble fra økt til 5 senger, og er tilgjengelig for alle kommunene. Det er rådmannen sin vurdering at en hadde for lite erfaringer fra pilotprosjektet i Østre Agder (Myratunet) til å fremme en politisk sak innen utgangen av 2013 med en anbefaling om hvordan etablering av et KØH-tilbud i Grimstad bør skje. Imidlertid legges det opp til at en slik anbefaling fremmes i en egen politisk sak i løpet av 2. kvartal Etableringen av et KØH-tilbud foreslås plassert på Feviktun, og knyttes til omgjøring av en avdeling med ordinære sykehjemsplasser (se også avsnittet Helse og omsorg). Det er i Statsbudsjettet gjort et uttrekk av frigjorte midler ved utbetaling av øyeblikkelig hjelp som er beregnet til 0,36 mill. kroner for Grimstad. Dette er lagt inn i budsjettet. 7.3 Helse- og omsorg Rune Devold AS gjennomførte i 2012 en drifts- og ressursanalyse av helse og omsorg i kommunen. I sin rapport konkluderer Devold med at kapasiteten er rimelig god samlet sett. Devold konstaterte at det er effektiv drift i de fleste deler av omsorgstrappa, men det gjenstod å optimalisere effektiviteten i et par ledd. Omsorgstrappa har per i dag en total kapasitet som er tilstrekkelig for befolkningens behov og de kriteriene for tildeling av tjenester kommunen benytter med følgende presisering: kapasiteten er effektivt dimensjonert totalt sett, svært effektiv for hjemmetjenestens del, noe mindre effektiv innen heldøgns omsorgstjenester (HDO) og sykehjem. Med dette menes at kapasiteten kunne vært mindre på toppen av trappa (sykehjem og HDO) dersom kapasiteten var større i hjemmetjenesten. I så fall ville hele trappas kapasitet vært mer effektiv enn den er per i dag. I praksis betyr dette at antall plasser i HDO og sykehjem kunne vært færre. Disse vurderingene støttes av Deloitte. Figuren under er hentet fra Devold sitt analysemateriale, og viser endring i antall nye brukere med uendret strategi (samme tildelingskriterier og konstante brukerbehov). Veksten i nye brukere i hjemmetjenesten er her ca 20 per år fram til , og tilsvarende ca 6 brukere i heldøgns omsorgsbolig (HDO)/sykehjem. Fra 2019 øker antallet brukere med behov for hjemmebaserte tjenester betydelig. Det første året med ca 120. Det betyr at Grimstad fra 2020 står foran store demografiske utfordringer Endring i antall nye brukere med uendret strategi Hjemmetjenester BDO/Sykehjem Totalt

64 Rådmannen foreslår i dette handlingsprogrammet å redusere kapasiteten i omsorgstrappa ved å legge ned Rehabiliteringsavdelingen ved Berge gård, og stenge en avdeling med 7 plasser ved Feviktun boog omsorgssenter. Dette er midlertidige tiltak fram mot 2020, og har som formål å frigjøre ressurser til å iverksette en alternativ strategi, jf Devold AS, og for å redusere kostnadene innenfor helse og omsorg. Disse to strukturelle grepene må ses i lys av en rekke andre tiltak som iverksettes i samme periode. Nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen ved Berge gård gir en netto årlig innsparing på 5 mill. kroner. 3 mill. kroner på årsbasis benyttes til å bygge opp et innsatsteam som skal ha ansvaret for hverdagsrehabilitering, jf utredningen Aktiv i eget liv (PS 13/92). Basert på erfaringer fra Danmark og kommuner i Norge (blant annet Arendal), er det økonomisk beregnet kostnadsbesparelser på henholdsvis 2 mill, 8 mill, 10,6 mill. og 12,5 mill. kroner i perioden Plan for hverdagsrehabilitering skal være iverksatt innen Rådmannen foreslår å opprette en 50 % stilling for å videreføre prosjektet Forebyggende hjemmebesøk 2. Forskning fra blant annet Danmark viser at dette tiltaket har positive effekter på de eldres helse og velferd, samtidig som det reduserer kostnadene til kommunale tjenester. Dette arbeidet er linket opp mot et annet nasjonalt prosjekt som også er etablert i Grimstad: "Lyst på livet". Dette er et initiativ som rettes mot seniorer, og som også er forebyggende helsearbeid. Lyst på livet tilbyr studiesirkler til personer som er 65+. I 2013 har Grimstad prøvd ut en såkalt demenspakke for brukere med demenssykdom. Demenskoordinator foretar det første kartleggingsbesøket. Hjemmetjenesten tar så den månedlige oppfølgingen av den enkelte bruker. Gjennom systematiske observasjoner vil hjemmesykepleien lettere kunne forebygge underernæring, dehydrering, infeksjoner, forvirringstilstander etc. Dette gir bedre grunnlag for adekvate tiltak, og forhindrer eksempelvis unødige sykehusinnleggelser. Sammen med den satsingen Grimstad allerede gjør på dette fagområdet med bred kompetansebygging, demensteam, pårørendeskoler og dagtilbud, styrker innføring av demenspakken kvaliteten i forhold til brukergruppen. Tiltak på demensområdet bidrar til å øke livskvaliteten til personer med demenssykdom og nære pårørende, samtidig som kommunale kostnader reduseres, jf forskning initiert av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Det er rådmannens vurdering at forebyggende hjemmebesøk og demenspakken videreføres i 2014 som viktige tiltak under paraplyen tidlig innsats Korttidsplasser Erfaringer viser at kommuner som lykkes godt med å redusere etterspørselen etter tjenester på de øverste to trinnene i omsorgstrappa (HDO og langtids sykehjemsplasser) har relativt mange korttidsplasser. Rådmannen vil derfor øke antallet korttidsplasser ved sykehjemmene til i underkant av 30 innen utgangen av To avdelinger ved Frivolltun, inklusive de to visningsleilighetene, blir korttidsplasser. Til sammen utgjør dette 22 plasser. I tillegg blir en avdeling med 7 plasser på Feviktun korttidsplasser. Naboavdelingen til denne blir i 2014 omgjort til plasser for kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH-plasser). KØH finansieres av eksterne midler fra Helsedirektoratet/sykehuset, slik at denne omgjøringen reduserer kommunens kostnader med 2,8 mill. kroner på årsbasis ved Feviktun (1,2 mill. kroner i 2014). Det er viktig å understreke at korttidsplassene er tiltenkt personer som 2 I Danmark er det lovfestet at alle over 75 år har krav på tilbud om to forebyggende hjemmebesøk i året. Prosjektet i Grimstad har i løpet av 2012 og 2013 besøkt til sammen 130 personer. 64

65 trenger opptrening etter sykdom eller som har behov for nærmere utredning. I tillegg vil korttidsoppholdet ha som formål å prøve ut ulike typer velferdsteknologi og/eller tekniske hjelpemidler (Frivolltun). Korttidsopphold skal således være et målrettet og tidsavgrenset opphold både på Feviktun og Frivolltun. Et korttidsopphold skal være fleksibelt, og kan således være døgnopphold, dagopphold og nattopphold Pleiefaktoren ved sykehjemmene Ved de ordinære sykehjemsavdelingene har Grimstad en pleiefaktor på 0,8. Denne pleiefaktoren danner grunnlaget for bemanningsplan og turnus ved den enkelte avdeling 3. Rådmannen foreslår å redusere denne pleiefaktoren med 0,1 ned til 0,7. Natten er holdt utenfor, og bemannes som i dag. Dette vil på årsbasis redusere kostnadene ved våre to sykehjem med ca 5,4 mill. kroner. Konsekvensene av lavere bemanning er noe redusert tjenestenivå og større arbeidsbelastning på ansatte. Imidlertid er det rådmannens vurdering at dette vil være forsvarlig. En rekke sykehjem i andre kommuner drives med en pleiefaktor på 0,7. Ved kommunens omsorgsboliger har Grimstad en pleiefaktor på ca 0,3. Samtidig med at pleiefaktoren reduseres, foreslår rådmannen å styrke ledelsen ved de to sykehjemmene. I dag er det satt av 20 % av fagledernes arbeidstid til administrasjon og ledelse, mens resten av tiden (80 %) benyttes i turnus. Rådmannen foreslår at fagledernes administrasjonstid blir økt til 40 % for at lederne skal få mer tid til å følge opp den generelle driften og ivareta en god personalledelse. Kostnaden med dette tiltaket er ca 1,3 mill. kroner. De strukturelle tiltakene rådmannen foreslår for helse og omsorg (redusert kapasitet) vil gi noe større behov for tjenester i hjemmetjenesten. Rådmannen har derfor tatt deler av kostnadsreduksjonene og lagt disse på sektorens fellesområde som en buffer, til sammen 1,05 mill. kroner i 2014 og 2,1 mill. kroner i de resterende årene i handlingsprogramperioden. Hjemmetjenesten har kostnader som ikke har ligget inne i budsjettet for 2013 (økte utgifter til BPA, avlastning, biler, samhandlingsreformen etc.). Dette er beregnet til ca 2 mill. kroner. Rådmannen har lagt inn dette beløpet i budsjettet til enheten i Velferdsteknologi Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2013 å sette av kr ,- til utvikling av visningsleilighet med velferdsteknologi. Det er i tråd med vedtaket etablert to leiligheter ved Frivolltun bo og omsorgssenter. Rådmannen foreslår å sette av 0,5 mill. kroner i investeringsbudsjettet i 2014 til videre satsing på velferdsteknologi. Dette har også sammenheng med at Grimstad blir sentral i Østre Agder sin satsing på velferdsteknologi. Østre Agder har søkt Helsedirektoratet om prosjektmidler over det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Grimstad vil delta i et nettverk med andre kommuner. Intensjonen er at Grimstad gjennom sin deltakelse i pilotene skal skaffe seg erfaring med bruk og drift av velferdsteknologi og nødvendige organiseringstilpasninger med mål om forbedringer i kommunenes tjenestetilbud. Det eksisterer en bred oppfatning om at velferdsteknologi kan bli et sentralt verktøy for kommunene i møte med de fremtidige helse- og omsorgsutfordringene: 3 I en avdeling med 10 senger og en pleiefaktor på 0,7 blir bemanningsplanen 7 årsverk (10x7). 65

66 Nye yngre brukergrupper Flere eldre med hjelpebehov Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov Knapphet på personell Utfordringer med samhandling mellom kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten og medisinsk oppfølging. Utfordringene er for omfattende til at de kan løses med å gjøre mer av det samme som allerede gjøres i helse- og omsorgssektoren. Kommunene er fra sentrale myndigheter oppfordret til å jobbe strategisk, og på alternative måter for å bedre effektiviteten. I tillegg skal tjenestekvaliteten bevares og den forebyggende innsatsen i helse- og omsorgstjenestene økes. Gjennom Stortingsmeldinger, rapporter fra Teknologirådet og en rekke forskningsmiljøer, pekes det på økende bruk av teknologi som en løsning. For å sikre at Grimstad har tilstrekkelig med ressurser til en satsing på velferdsteknologi, mener rådmannen at det er nødvendig å sette av egne midler til å investere i nye teknologiske løsninger. Primært vil trygghetspakker som inkluderer nattilsyn være prioriterte tiltak i Grimstad. Rådmannen vil tidlig i 2014 fremme en politisk sak som konkretiserer denne satsingen nærmere. En kostnad på 1,3 mill. kroner til nattjeneste ved omsorgsboligene på Frivolltun har ikke ligget inne i budsjettet for Disse midlene er lagt inn i enhetens budsjett. Det er så beregnet at et eget prosjekt hvor det etableres nattilsyn ved hjelp av velferdsteknologiske løsninger vil gi en tilsvarende innsparingseffekt på 1,3 mill. kroner i kommunen fra Det er et mål i 2014 at ca halvparten av de ansatte i helse og omsorg skal få en omvisning i visningsleilighetene ved Frivolltun, og på den måten få økt sin innsikt i hva velferdsteknologi er, og hvordan denne teknologien kan benyttes helse og omsorgssektoren Kapasitetsstyring Rådmannen vil påpeke at kommunen totalt sett har god kapasitet øverst i omsorgstrappen for å møte behovene begrunnet i den demografiske utviklingen de neste 5-6 årene, selv om kapasiteten reduseres i tråd med forslag i dette budsjettopplegget. Satsing på blant annet hverdagsrehabilitering, økning i antall korttidsplasser og velferdsteknologi vil kompensere for redusert kapasitet. I tillegg vil det nå være viktig å få sluttført arbeidet med et reglement for kapasitetsstyring som sikrer at det er optimalt samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenester og kvaliteten på tjenestene, jfr Deloitte sitt forslag til å profesjonalisere tildeling av tjenester (s 186). Deloitte understreker at bestillerenheten vil spille en avgjørende rolle i arbeidet med å oppnå økonomisk balanse for helse- og omsorgstjenestene i Grimstad. Dette gjelder både bestillerenhetens rolle i å sikre samsvar mellom tildelingspraksis og økonomiske rammer, og bestillerenhetens rolle i å sikre at BEON-prinsippet 4 etterleves i tildelingen av tjenester. Deloitte understreker at skal Grimstad lykkes i å dreie sitt helse- og omsorgstilbud mot mer forebyggende arbeid og mot at flere tjenester skal ytes i hjemmet, må bestillerenheten ha en tildelingspraksis som bygger opp under dette. På bakgrunn av dette var Deloitte sine anbefalinger at: Det skilles tydeligere mellom forvaltning og tjenesteproduksjon og at alle forvaltningsoppgaver (også vederlagsberegning og brukerbetaling) legges til bestillerenheten. Dette krever en styrking av bestillerenhetens kapasitet og kompetanse og en overflytting av oppgaver (og medarbeidere) som i dag er organisert andre steder. Det utarbeides standarder for hver deltjeneste som gjør det klart hva kommunen kan tilby og hvor tjenestenivået er avstemt med sektorens økonomiske rammer. 4 Beste effektive omsorgsnivå. 66

67 Bestillerenhetens økonomiske ansvar er klart definert og at utøvelsen av faglig skjønn er avstemt med tilgjengelige økonomiske rammer. Det utarbeides kriterier for tildeling av tjenester som klart definerer hvilke forhold som må være oppfylt for å ha rett til en tjeneste og hvilke tjenester som skal være utprøvd før tjenester på høyere nivå i omsorgskjeden tilbys. Også kriteriene for tildeling må være avstemt mot sektorens økonomiske rammer. Det utvikles en budsjetteringsmodell som tar hensyn til de reelle kostnadene i driften og sikrer at det er samsvar mellom tildelt plass/tildelte timer og tilgjengelige ressurser hos de tjenesteproduserende enhetene. Det innarbeides kontrollmekanismer som sikrer at det er samsvar mellom tildelte tjenester og utførte tjenester. Dersom dette ikke er tilfellet må det undersøkes hva som er årsakene til dette (er summen av vedtak mer omfattende enn det de utførende enhetene har ressurser til å utføre, er ikke effektiviteten hos utfører så høy som budsjettmodellen forutsetter, eller er årsaken en kombinasjon av disse faktorene?) Rådmannen vil i løpet av første tertial legge fram til politisk behandling forslag til et slikt reglement som Deloitte foreslår. Her vil det bli gjort økonomiske vurderinger av de effekter som forventes av dette tiltaket. Deloitte vurderer at tiltaket vil kunne ha en effekt på over 3 mill. kroner i handlingsplanperioden. Reglementet vil inkludere psykisk helse og rus. Rådmannen foreslår at det legges inn 1 årsverk i Bestillerenheten i 2014 for å styrke enhetens kapasitet og kompetanse som en forberedelse til at et politisk vedtatt reglement innføres. Deloitte foreslår som et element i arbeidet med å innføre et politisk vedtatt reglement for kapasitetsstyring, at det jobbes med å avstemme innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet. Rådmannen vil derfor innen utarbeide en strategisk informasjonskampanje hvor formålet er å avstemme innbyggernes forventninger til kommunens tjenestetilbud. Her vil en ta utgangspunkt i en justert kapasitet i omsorgstrappa. Rådmannens vurdering er at en nedjustert kapasitet i toppen av omsorgstrappa de 5-6 neste årene er forsvarlig, og at dette også vil bidra til å redusere innbyggernes forventninger til tjenester på dette nivået. Denne vurderingen underbygges av Kommunal Rapports papirutgave fra Her presenteres helt nye tall for hvor mye eldre mennesker bruker helse- og omsorgstjenester i kommunene. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at mens 8 prosent av de mellom 80 og 84 har en plass på institusjon, har 31 prosent av de over 90 år en slik plass. Statistisk sentralbyrå har ikke tidligere splittet tallene for helse- og omsorgstjenester til eldre over 80 år opp i flere aldersgrupper. Forskjellen i bruken av helse- og omsorgstjenestene har derfor tidligere ikke vært kjent. I Grimstad har henholdsvis 6 % av de mellom 80 og 84 år plass på institusjon, mens 32 % av de over 90 år har sykehjemsplass. 14 % av de mellom år har sykehjemsplass i Grimstad. For å ha samme dekningsgrad i Grimstad som landsgjennomsnittet, trenger vi i dag 98 plasser, 6 nye plasser i 2015 og ytterligere 15 plasser i 2020, gitt befolkningsprognosene til SSB. Dette indikerer at Grimstad har relativ god dekningsgrad på sykehjemsplasser, og at en justering av kapasitet og innretning på tilbudet (flere korttidsplasser) er forsvarlig. 67

68 Kapasiteten vil måtte øke igjen fra 2019/2020. Da har kommunen skaffet seg et handlingsrom på Berge gård. I tillegg vil omsorgsboligene på Landviktun kunne tas i bruk til det opprinnelige formålet, samtidig som kommunen også har kapasitet til å etablere hel døgns omsorgstilbud i omsorgsboligene i Storgata. Dette vil kunne bety at kommunen har god kapasitet av boliger med hel døgns omsorgstilbud (sykehjemsplasser og omsorgsboliger) til langt inn på 2020-tallet. Dette vil imidlertid underlegges grundigere analyser i forbindelse med arbeidet med Kommunedelplanen for helse og omsorg som skal skje i Konsekvensjusteringer Ved beregning av kostnaden per turnusbelagte årsverk i helse- og omsorg, er det plusset på 10 % som skal dekke ferieavvikling og 2 % som skal dekke korttids sykefravær. Rådmannen erfarer at denne delen av modellen gir lite rom for å leie inn ekstra ved økt pleiebehov (eksempelvis terminale pasienter), personalmøter, kurs og kompetansehevende tiltak, opplæringsvakter etc. Rådmannen legger derfor inn ytterligere ressurser gjennom et påslag på 2 % for å styrke denne type aktiviteter, til sammen ca 3 mill. kroner i enhetene som omfattes av modellen. Rådmannen vil i begynnelsen av året gjøre en mer konkret analyse av hva denne type aktiviteter/hendelser koster, og vil komme tilbake til temaet i første tertialrapport. Videre legges det inn et påslag på 4 % av netto kostnad for årsverkene ved våre 2 spesialavdelinger ved Frivolltun (ressursavdelingen for mennesker med demenssykdom og avdelingen for palliasjon), 0,36 mill. kroner. Medarbeidere ved disse avdelingene benyttes som ressurspersoner i hele helse og omsorg, og rådmannen finner det derfor riktig å kompensere for de merutgifter dette medfører. Berge Gård (i Voss gate) har fått en økt kostnad med hel års virkning på 1 mill. kroner. Dette er lagt inn i budsjettet til enheten i Samtidig har enheten noe redusert aktivitet i andre deler av virksomheten (Voss gate og omsorgsboligene) som gjør at rådmannen foreslår å legge inn et økonomisk resultatkrav på 0,5 mill. kroner. Feviktun belastes med 0,15 mill. kroner for en ekstern tjeneste som ikke har ligget i budsjettet. Dette legges nå inn i budsjettet Meldingsløftet I løpet av 2013 sluttføres prosjektet Meldingsløftet. Det ble satt av 0,2 mill. kroner til ledelse av dette prosjektet. Formålet med meldingsløftet er utbredelse av effektiv, helhetlig og fungerende utveksling av elektronisk informasjon mellom kommunehelsetjenesten og samarbeidsparter. I dette inngår legekontor, helse- og omsorgsektoren, sykehus og helsestasjoner. Dette skal bidra til bedre informasjonsflyt og økt kvalitet på pasientforløp. Figuren under illustrerer hvordan meldingsutveksling fungerer i praksis mellom fagsystemene i kommunen, Norsk helsenett, helseforetak og leger. Meldinger og kvitteringer for at meldinger er sendt og mottatt er illustrert her. 68

69 Den elektroniske utvekslingen mellom de ulike samarbeidspartene og kommunen er krever overvåking og oppfølging for å minimalisere risikoen for feil og svikt. Erfaringer fra andre kommuner dokumenterer at det må settes av ressurser til å ivareta det lokale systemansvaret. Feil og svikt i informasjonsutvekslingen vil medføre fare for liv og helse. Rådmannen har ikke lagt inn ressurser for å ivareta dette systemansvaret, og legger til grunn at dette løses innenfor de ressurser sektoren har til rådighet Organisatoriske tilpasninger i hjemmetjenesten Hjemmetjenesten er i dag en stor enhet med liten ledelseskapasitet. En velfungerende hjemmetjeneste er nødvendig for en bærekraftig pleietjeneste i Grimstad, og viktig for framtidig omstilling innen sektoren. Rådmannen har derfor bedt om en utredning som vurdere nærmere både organisering, plassering og ledelse av hjemmetjenesten. Denne utredningen blir ferdig i løpet av høsten 2013, og det er et mål at organisatoriske tilpasninger av hjemmetjenesten skal være iverksatt innen Rådmannen vil komme tilbake med en orientering om disse tilpasningene i 1. tertialrapport Hjelpemiddellageret på Berge Gård Kapasiteten ved kommunens hjelpemiddellager på Berge gård er sprengt. I dag spres hjelpemidler over flere steder, og som ikke egner seg. Det står hjelpemidler ute, under trapper, ved inngangspartier og på loft. Antall oppdrag for hjelpemiddelmontørene har økt med 500 fra 2009 til Hjelpemidlene er større og krever mer plass pga økning av flere motoriserte og elektroniske hjelpemidler. For å skape effektivitet og bedre arbeidsforhold for dem som jobber med hjelpemidler, foreslår derfor rådmannen å utvide kapasiteten på lageret. I tillegg til økt lagerkapasitet, legges det inn i prosjektet et våtrom der man kan bruke en varmtvanns høytrykksspyler til rengjøring. Prosjektet ferdigstilles i Helsetjenester Tidlig innsats Helsetjenestene har forsterket det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende fokus de siste årene. Tidlig innsats til gravide, barn, unge og deres familier er viktig innsatsområder for tjenestene. I tillegg er fokus på brukernes egne ressurser for å mestre eget liv en tilnærming med stadig økende forankring i tjenestene. Rådmannen hadde Tidlig innsats som tema i andre kvartalsrapport i Denne presentasjonen gir en helhetlig og god oversikt over alle iverksatte tiltak og samarbeidende innstanser som er engasjert i dette viktige arbeidet. Aktiv på dagtid Prosjektene TIGRIS og Barn i rusfamilier har hatt gravide og småbarnsfamilier som målgruppe. Begge prosjektene har gått over i drift og videreføres gjennom arbeid i Ressursgruppen for barn som bekymrer. Ressursgruppen har hatt 69

70 opplæring i den nødvendige samtalen for personalet i familiebarnehagene og i fem barnehager. Det er foreløpig gjort avtale med ytterligere to barnehager og dette arbeidet fortsetter i Dette bidrar til å gi barnehageansatte verktøy for å kunne handle tidlig enten i barnehagene eller i samarbeid med helsetjenestene, barnevern og PPT, når de er bekymret for barn. Kvellomodellen er i 2013 innført i fire barnehager i Grimstad. Modellen har som målsetning at barn som er utsatt skal oppdages tidlig. Det er etablert tverrfaglige observasjonsteam som reiser ut og observerer barna i barnehagene. Modellen bygger på et nært samarbeid mellom barnevern, barnehage, helsesøster, PPT, fysio- og ergoterapitjenestene. Flere nye barnehager har vært på opplæring i Det er utarbeidet en fremdriftsplan for innføring av modellen i de barnehagene som ønsker å delta. Arbeidet videreføres i Foreldreveiledning er fortsatt et prioritert satsningsområde der foreldre og andre omsorgspersoner er målgruppene. ICDP som kollegaveiledning vil også tilbys til barnhagene i Veiledningsgrupper til foreldre vil også bli gjennomført. PMTO foreldrerådgivning tilbys i foreldregruppe. Det er nylig startet opp gruppe som vil fortsette over i I tillegg tilbys også PMTO til ansatte i barnhager og skoler. Første fase i arbeidet med å innføre modell for Familiens hus (PS 77/12) er iverksatt, og høsten 2013 ble helsetjenestene samlokalisert på Dømmesmoen. Her er PPT og barnevern til stede til avtalte tider. ABUP er fast til stede i Familiens hus en gang i måneden. Tjenestene samarbeider om aktuelle kompetansehevende tiltak f.eks. når det gjelder taushetsplikten i Familiens hus og å samtale med barn og familier i vanskelige livsfaser. Innføring av Kvellomodellen, arbeidet i Ressursgruppen for barn som bekymrer og foreldreveiledning er samarbeid Åpning av Familiens hus mellom tjenestene i Familiens hus. Denne sammenhengen skal tydeliggjøres fremover. Statlige myndigheter har lagt føringer for at kommunene må utarbeide rutiner for hvordan alvorlig syke barn og barn som pårørende (barnepalliasjon) skal følges opp. Dette arbeidet legges til Familiens hus. Utviklingssenteret og sykehuset er viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Det er et mål at relevante tjenester skal samlokaliseres i Familiens hus innen utgangen av Hverdagsrehabilitering foreslås innført i 2014 for at hjemmeboende med rehabiliteringspotensial skal få mulighet til å mestre livet sitt hjemme lengst mulig. Det foreslåtte innsatsteamet som skal ha ansvaret for hverdagsrehabiliteringen, legges organisatorisk til Helsetjenesten (Fysio- og ergoterapitjenesten). Det vises for øvrig til utdyping under avsnittet Helse og omsorg, og til utredningen Aktiv i eget liv (PS 13/92). Psykisk helsetjeneste har startet et målrettet arbeid innen tidlig innsats og livsmestring. Grimstad har mange unge som faller ut av arbeidslivet og blir uføre. Forebyggende arbeid på dette området må prioriteres fremover. Brukere som har hatt tilbud gjennom flere år uten endring i helsetilstand blir avsluttet og får eventuelt tilbud om andre tjenester. Ungdom, unge voksne og omsorgspersoner til barn vil i økende grad prioriteres i

71 7.4.2 Folkehelse Ny folkehelselov forplikter kommunene til å ivareta helseperspektivet i all kommunal planlegging, og til å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og faktorer som påvirker helsen. Dette arbeidet ble ikke prioritert i 2013, men vil bli fulgt opp i 2014 som ledd i arbeidet med rullering av kommuneplan og Kommunedelplan for helse- og omsorgssektoren. Tre medarbeidere i sektoren fullførte utdanningen Helse og omsorg i plan i 2013, og to nye medarbeidere vil fullføre den samme utdanningen i Dette blir en viktig kompetanse inn i sektorens og kommunens planarbeid i årene framover Frisklivssentralen Frisklivssentralen (FLS) er et viktig bidrag for å forebygge og bekjempe livsstilsykdommer, og har mange tilbud til befolkningen innen fysisk aktivitet, psykisk helse, kosthold og røykeslutt. De fleste tilbudene er lokalisert på Dømmesmoen, i låven. Tilbud til barn er nå godt etablert med Full rullegruppe og Barn og hund-gruppe. Disse gruppene er bl.a. koblet til oppfølging etter veiing av elever på 3. trinn. Tilbudene er til barn med overvekt, inaktive barn eller barn som ikke finner seg til rette i andre tilbud. Samarbeidet med hundeklubben ble avsluttet i 2013, men det er rekruttert 7-8 frivillige som stiller opp med hundene sine. SMIL gruppe (gruppe for barn av psykisk syke og foreldre med rusproblem) har vist seg å være svært vanskelig å rekruttere deltakere til. Rekrutteringsarbeidet fortsetter og målet er å starte opp gruppe på nyåret. Aktiv på dagtid startet opp høsten 2013 og er i etableringsfasen. Dette er samarbeid mellom Aust-Agder Idrettskrets (AAIK), kommunen og NAV. Tilbudet er koblet tett opp mot FLS, og målgruppen er personer mellom 18 og 67 år som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Gruppetilbudene i Aktiv på dagtid er fysisk aktivitet. Det satses videre på dette i Det er en viktig folkehelsesatsing. Det generelle folkehelsearbeidet i regi av folkehelsekoordinator har fokus på fysisk aktivitet. Ulike turtilbud blir videreført og sykle- og gåaksjonen i ungdomskolene vil også gjennomføres i Terrengkarusellen i samarbeid med kulturtjenesten og Bedriftsidrettskretsen har kommet for å bli og det var stor økning i antall deltakere fra oppstartsåret 2012 til Det arbeides for å øke deltagelsen ytterligere i 2014 ved å rekruttere deltagere fra livsstilstilbudene og fra bedrifter blant annet. Nasjonale myndigheter ønsker en utvidelse av arbeidet i FLS mot rusfeltet. FLS vil etablere kontakt med deler av rusfeltet i 2014 for å starte dette arbeidet. Frisklivssentralen er avhengig av at de ansatte som arbeider med brukerne kan følge opp, men brukerne kan i større grad enn i dag inkluderes i tilbudene. Måten FLS arbeider på i forhold til motivasjons- og endringsarbeid kan være med å gi en positiv effekt for brukerne Fastlegene Fastlegesituasjonen har bedret seg betydelig med to nye fastleger i 2012 og Det er nå ledig listekapasitet i kommunen. Det er et mål å utarbeide plan for legetjenesten i kommunen i 2014/2015. Det vil være viktig å vurdere om det er behov for mer kommunale legetjenester i forbindelse med Kommunal øyeblikkelig hjelp tilbud (KØH). Kommunen må etablere dette tilbudet innen Det er for tiden prosjekt i Østre Agder samarbeidet og behovet for legetjenester i dette tilbudet vil også tydeliggjøres i prosjektet (se også avsnittet Helse og omsorg). Kostnader til legevakt og fastlegeavtaler er KPI-regulert, noe som til sammen utgjør ca 0,46 mill. kroner. 71

72 7.4.5 Innsparingskrav Den økonomiske situasjonen i 2013 gjorde at helsetjenesten fikk et innsparingskrav i rådmannens budsjettforslag på 1 mill. kroner. Gjennom kommunestyrets behandling ble dette kravet redusert til 0,5 mill. kroner. Enhetsleder har håndtert dette ved å holde stillinger innenfor psykisk helse og i Voss bakke dagsenter delvis ledig gjennom året (jf 1. kvartalsrapport 2013). Resultatkravet på 0,5 mill. kroner videreføres i 2014, og enhetsleder må håndtere dette gjennom tilsvarende kostnadsreduksjoner som i Helsestasjonen og Familiens hus Nasjonale myndigheter satser på helsesøstertjeneste og skolehelsetjeneste og kommunen får tilskudd til dette i rammeoverføringene for Kommunen ligger lavt når det gjelder helsesøsterressurser. Rådmannen foreslår at enheten får overført denne summen til styrking av helsesøstertjenesten. Dette vil bli gjort ved å styrke merkantil ressurs og helsesøsterressurs. Helsesøstrene gjør i dag merkantile oppgaver tilsvarende rundt 50 % stilling. Denne ressursen vil frigjøres ved å styrke merkantilfunksjonen. Styrkingen vil hovedsakelig gjøres i skolehelsetjenesten i grunnskolen. Som ledd i kommunens satsing på tidlig innsats foreslår rådmannen å legge inn en psykologstilling i Helsetjenesten/Familiens hus med gradert dekning av midler fra Helsedirektoratet over 3-6 år. Tilskuddsordningen som modellforsøk - psykologer i kommunehelsetjenesten - ble etablert i 2009 som et virkemiddel for å rekruttere flere psykologer til kommunene, og prøve ut ulike modeller for psykologers arbeid der. En av modellene var psykologer inn i familiesentre/familiens hus. Det lyses nå ut tilskuddsmidler i størrelsesorden 60 mill. kroner. Det gis følgende støtte: 1. driftsår: , 2. driftsår: , 3. driftsår: og driftsår: per år. Psykologen skal være en del av Grimstad kommunes lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Det vil si at psykologens arbeid omfatter forebygging av psykiske/ og eller rusproblemer og lidelser, samt tidlig intervensjon og behandling. Psykologene skal samarbeide tett med fastlege, spesialisthelsetjenesten, samt andre relevante aktører i kommunen som PPT, barnevernstjenesten, Familiesenteret, Kunnskapsdepartementets satsning med Ny GIV sammen med skolehelsetjenesten, Rask psykisk helsehjelp og NAV med flere. Det er viktig å påpeke at tilskuddet skal understøtte samhandlingsreformens målsetting om økt vektlegging av kommunenes ansvar og kompetanse for et bedre tilbud til mennesker med psykiske problemer og/eller rusmiddelproblemer. 7.5 Boveiledertjenester Boveiledertjenesten har i 2013 hatt en vekst i tjenester ut over vedtatte budsjettrammer. Dette er eksempelvis økte kostnader til omsorgslønn, støttekontakt, avlastning, dagsentertilbud og et tjenestetilbud til en bruker. Rådmannen velger å konsekvensjustere disse økte kostnadene på 2,4 mill. kroner. I 2013 ble budsjettet redusert med 0,7 mill. kroner på grunn av bortfall av en ressurskrevende tjeneste. Helårs effekten i 2014 er netto på 2 mill. kroner. Disse er trukket ut av budsjettet. I tillegg er det trukket ut 1 mill. kroner fordi en bruker flytter ut av kommunen i begynnelsen av Tilskuddet til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for 2013 endres. Innslagspunktet økes fra kr ,- til kr ,-. Økningen tilsvarer beregnet lønnsvekst i kommunene på 3,5 %. I tillegg reduseres kompensasjonsgraden fra 80 til 77,5 prosent. Dette innebærer en viss innstramming av ordningen. Dette får konsekvenser for både regnskapet for 2013, og for budsjetteringen for Rådmannen har lagt effekten for Boveiledertjenesten som er beregnet til kr ,- inn i budsjettet. Boveiledertjenesten har et godt tilbud om aktiviteter på dagsenteret på Dømmesmoen. Det er en viktig målsetting at alle voksne utviklingshemmede skal ha mulighet til dagaktivitet en eller flere dager i uka. Siktemålet er at dette skal bidra til at brukerne får/opprettholder et så høyt funksjonsnivå som 72

73 mulig. Enheten vil følge opp at NAV og videregående skole tar sitt ansvar for arbeids- og skoletilbud. Det er et mål at alle skal vurderes til arbeid før tilbud om kommunal dagaktivitet aktualiseres. Det er en ambisjon å få opprettet kommunale arbeidstreningsplasser. Imidlertid forutsetter dette tilgang på eksterne prosjektmidler. Arbeidsmiljø, sykefravær og å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse, vil fortsatt ha stort fokus også de neste 4 årene. Det er en ambisjon å ha et lavt sykefravær og å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Et langsiktig mål for handlingsprogramperioden er å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse fra nåværende nivå på 63 % til 70 %. Grimstad kommune har en timepris på kr. 97,75 til støttekontakter og avlastere. Dette er godt under det nivået som nabokommunene ligger på (Arendal kr 149,- og Lillesand kr 119,-). En økning til kr. 122,75 per time ville økt kostnadene på denne tjenesten i Grimstad på ca 0,8 mill. kroner. Rådmannen har ikke funnet plass til å prioritere dette tiltaket i Tiltaket er imidlertid lagt inn i handlingsprogrammet fra Fasilitetene til personalet i Markveien 5 er ikke tilfredsstillende. I dag er det 1 dagvakt, 3 kveldsvakter og 1 hvilende nattvakt. Kontoret er på ca 7m2. Det er ikke gjort endringer siden bygget ble tatt i bruk i Personalressursene har i samme tidsrom økt en del, blant annet fordi det er kommet til flere leiligheter med beboere som har generert økt bemanning. Lokalitetene er også preget av 21 års bruk. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen å gjennomføre en ombygging som gir personalet et kontor på m2, et soverom for nattevakten, og tilfredsstillende toalett og dusjforhold. Prosjektet ferdigstilles i NAV, sosial og barnevern Nav Grimstad NAV Grimstad ble etablert i De kommunale arbeidsoppgavene består av økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet, samt råd og veiledning. For å betjene disse oppgavene har enheten fått tildelt 7,8 faste stillingshjemler. Kommunens andel av lønnsog driftsutgifter til NAV Grimstad har økt med 0,3 mill. kroner siden oppstarten uten at dette har blitt kompensert. Rådmannen legger disse økte kostnadene inn i enhetens budsjett. Enheten har 20 % stilling til gjeldsrådgiving. Dette vurderes som ikke tilstrekkelig for å gi forsvarlig rådgiving. Enheten har kontinuerlig mange ubehandlede søknader, og ventetiden er opp mot 12 måneder for å få behandlet disse. Per 3. kvartal 2013 hadde NAV 33 løpende gjeldssaker under behandling, i tillegg til 26 saker hvor enheten har bedt kreditor stille kravet i bero inntil et år. På bakgrunn av denne situasjonen foreslår rådmannen å øke stillingsressursen til gjeldsrådgiving med 80 %, noe som koster 0,4 mill. kroner. Det legges inn et årlig resultatkrav i handlingsplanperioden på 1 mill. kroner, slik at nettoeffekten på dette tiltaket blir årlig på 0,6 mill. kroner. Økningen i utbetalt økonomisk sosialhjelp var betydelig i 2011, og rådmannen la inn 2 mill. kroner for å styrke enhetens budsjett i Parallelt foretok rådmannen en driftsgjennomgang av enheten i overgangen 2011/2012, og en rekke tiltak ble i begynnelsen av året iverksatt for å redusere kostnadsutviklingen. Disse tiltakene hadde god effekt. Etter forslag fra rådmannen vedtok kommunestyret i budsjettbehandlingen å redusere rammen til NAV Grimstad på 1. mill. kroner i Enheten har også i 2013 hatt en meget positiv økonomisk utvikling, og har per 3. kvartal et positivt resultat på 1,7 mill. kroner. Rådmannen foreslår derfor å redusere rammen ytterligere med 1,3 mill. kroner i

74 Den 1. mars i 2014 er det ca 300 personer som mister sin stønad til arbeidsavklaringspenger (AAP). NAV har iverksatt et oppfølgingsprosjekt i 2013 for tettere oppfølging av de som mister AAP fra første mars. Imidlertid er det sannsynlig at noen på AAP vil måtte gå over på økonomisk sosialhjelp. Rådmannen foreslår derfor å legge inn i budsjettet til NAV 1 mill. kroner for å møte denne situasjonen Barnevern Sosial- og barnevernstjenesten har de siste 2-3 årene hatt betydelige budsjettoverskridelser. Det er nå gjennomført en grundig analyse av årsakene til avvikene. I 2. kvartalsrapport 2013 foreslo rådmannen å konsekvensjustere inn 3,6 mill. kroner til barnevernet, noe som ble vedtatt av kommunestyret. Figuren under ble i kvartalsrapporten benyttet for å illustrere avviket som hadde utviklet seg mellom budsjett og reelle kostnader i perioden fra 2009 til Denne utviklingen har ført til at tiltak i familien ikke har blitt prioritert, noe som gir vil kunne føre til en økning i antall omsorgsovertakelser. Rådmannen foreslår derfor å styrke barnevernet med et årsverk som skal benyttes til miljørettede tiltak i familien. I tillegg vil barnevernet flytte ressurser over til forebyggende arbeid. Som en konsekvens av denne omleggingen, legges det inn i handlingsplanprogrammet et forventet økonomisk resultatkrav på færre omsorgsovertakelser på 0,8 mill. kroner i 2015, 1,6 mill. kroner i 2016 og 2,4 mill. kroner i Rådmannen legger inn Statsbudsjettets forutsetninger om styrking av økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjon, samvær under tilsyn og statlig tilsyn med barn i fosterhjem, til sammen 0,75 mill. kroner. Enheten har de 2 siste årene hatt en kostnad i barnevernet på 0,8 mill. kroner til tjenester i en institusjon som ikke er lagt inn i budsjettet. Tilsvarende beløp legges derfor inn i enhetens budsjett i Det foreslås å redusere refusjonen for kommunenes barnevernsutgifter til enslige mindreårige. Kommuner som har fulgt statens oppfordring om å bygge opp gode tiltak til enslige mindreårige skal nå straffes ved å måtte ta en større del av utgiftene selv (KS). Sitatet ovenfor er hentet fra KS sine hjemmesider, og er knyttet til at det i statsbudsjettet for 2014 foreslås en endring i refusjonen av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger fra 100 prosent 90 prosent etter egenandel. Reduksjonen vil påføre rundt 100 bosettingskommuner utgifter på til sammen 120 millioner kroner. Hvis forslaget iverksettes, kan dette bety en ekstra utgift for 74

75 Grimstad kommune på ca 1 mill. kroner. Grimstad vil ikke kunne bruke integreringstilskuddet til å dekke dette inntektstapet. Rådmannen vil i forbindelse med 1. tertialrapport komme tilbake med forslag til hvordan disse ekstrautgiftene skal håndteres viss forslaget iverksettes Sosialtjenesten Gjennomgangen av rusområdet viser at enheten har et avvik på kjøp av omsorgsplasser for rusmiddelmisbrukere i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten på 2,5-3,0 mill. kroner. Økt kjøp av denne type tjenester har til en viss grad sammenheng med at kommunen selv har et for svakt tjenestetilbud. Rådmannen foreslår å redusere kjøp av omsorgsplasser med 2,5 mill. kroner, samtidig som miljøtjenesten styrkes med 2 årsverk (1,2 mill. kroner med hel års virkning). Dette skal også sikre at lavterskeltilbudet Bli med kan opprettholdes i årene framover. I tillegg legger rådmannen inn henholdsvis 0,25 mill. kroner til å dekke bortfall av inntekter etter at Jobbsentralen ble engasjert til arbeidsoppgaver på Dømmesmoen, og 0,2 mill. kroner for å dekke opp økte kostnader til VTA-plasser (varige tilrettelagte arbeidsplasser). Overformynderiet ble overført til Fylkesmannen fra Dette fikk ikke økonomiske konsekvenser for kommunene i Konsekvensen av denne overføringen på 0,28 mill. kroner fra 2014 trekkes ut av budsjettet til sosial og barnevern. Budsjettet for krisesenteret ligger i sosial/barnevern. Grimstad sin kostnad til krisesentret har ikke blitt regulert de siste årene (utbetaling per innbygger). Rådmannen foreslår derfor å regulere budsjettet med 0,25 mill. kroner på dette punktet. Budsjettet til seilskuta Solrik på 0,41 mill. kroner ligger i sosial- og barnevernstjenesten. Det har blitt avholdt et møte med Foreningen Skonnerten Solrik. Kostnadene de har til drift av seilskuta, inklusive lagerbygning og leie av kai, utgjør til sammen 0,55 mill. kroner. Rådmannen har imidlertid ikke funnet rom til å prioritere større tilskudd til drift av Solrik enn det som ligger inne i dagens budsjett Boliger til bostedsløse Grimstad kommunen har i dag omtrent 30 bostedløse som i ulik grad har eller har hatt psykiske helseproblemer, gjerne i kombinasjon med rusmiddelproblemer. Kommunestyret ba rådmannen i sak PS 13/90 om å vurdere om bygging eller kjøp av både små boliger til utleie, og mer permanente boliger for bostedsløse, kunne innarbeides i Budsjett for 2014 og Handlingsprogram (jf. Boligsosial handlingsplan). Rådmannen foreslår i investeringsbudsjettet å etablere følgende to konsept til disse to formålene: Mybox som akuttboliger (2014) Småhus ( Fra bostedsløs til sjef i egen bolig ) (2015) Mybox er et konsept rådmannen foreslår benyttet til bostedsløse med akutte behov for en bolig. Dette er i prinsippet containere innredet til studentboliger, og er på 25 kvadratmeter. Disse kan også benyttes til andre formål enn til studenter. Mybox er enkle moduler som prefabrikkeres og monteres på få dager. Disse er godkjente som permanente bygg, og tilfredsstiller krav i plan og bygningsloven. Det legges vekt på høy kvalitet og brukeropplevelse, smarte løsninger og lav vedlikeholdskostnad. Det 75

76 er lagt også vekt på at leilighetene skal tilfredsstille standard for universell utforming. Leilighetene har eget bad. Leilighetene kan settes opp som permanente bygg, men kan enkelt flyttes til nye lokasjoner takket være et solid modulskrog. Rådmannen foreslår at det oppføres 4 Mybox-er lokalisert til samme tomt. Tilsyn med disse boligene gjennomføres av sosialtjenesten sin miljøtjeneste. Rådmannen foreslår å oppføre 4 småhus til bostedsløse med mer permanent behov for bolig. Disse oppføres to og to i ordinære boligfelt. Oppføring av disse boligene organiseres som et eget prosjekt etter modell fra tilsvarende konsept i Nøtterøy, og får navnet Fra bostedsløs til sjef i egen bolig. Grunnideen er at dette tilbudet skal bidra til å gi personer med rus- og psykiatriproblematikk ikke bare tak over hodet, men også selvtillit over å mestre noe. Bærende metode skal være at beboerne selv skal delta både i planprosess og bygging. Prosjektet skal også gi involverte kunnskap og kompetanseutvikling i kommunal boligplanlegging og drift. Tilsyn med disse boligene gjennomføres av sosialtjenesten sin miljøtjeneste. Rådmannen her lagt inn 30 mill. kroner til startlån i Nye retningslinjer for utlånspraksis ble utarbeidet og lagt fram for politisk behandling i Enhetsleder for sosial- og barnevernstjenesten gjennom mange år gikk av 1. juli Rådmannen konstituerte ny enhetsleder og iverksatte et arbeid med å vurdere hvordan enheten skal organiseres. Her er det betydelig behov for å se på hvordan enheten kan driftes på en økonomisk bærekraftig måte. Deloitte sine analyser peker på at enheten har et relativt høyt kostnadsnivå. Utredningsarbeid som avsluttes høsten 2013 skal gi en anbefaling for ny organisering av sosial- og barnevernstjenesten. Det er et mål at ny organisering av sosial- og barnevernstjenesten skal være iverksatt innen Rådmannen vil orientere om dette i 1. tertialrapport. 7.7 Tiltak og konsekvensjusteringer det ikke er funnet plass til: Boveiledertjenesten: Trådløst nett for ansatte og brukere ved Markveien, Tønnevoldsgate, Holteveien og Aktivitetshuset på Dømmesmoen. Utgiftsdekning for støttekontakter/avlastere, 0,36 mill. kroner. 40 % stilling for å sikre rekruttering av støttekontakter og avlastere, 0,21 mill. kroner. Renhold av fellesarealer i boenheter og avlastning. Renhold gjøres av egne ansatte. Feviktun: Kjøp av 4 heiser/traverser, 0,2 mill. kroner. Berge gård: Trygghetsalarmer, 0,15 mill. kroner. Frivolltun: Medisinsk utstyr knyttet til hele helse og omsorg knyttet til Samhandlingsreformen, 0,6 mill. kroner. Ombygging av arealer for hjemmetjenesten, 0,2 mill. kroner. Helsetjenesten: 100 % stilling merkantil funksjon i Familiens hus, 0,5 mill. kroner. 50 % stilling i Frisklivssentralen, 0,3 mill. kroner. Styrke stillingen som folkehelsekoordinator med 40 %, 0,25 mill. kroner Øke opp 4 50 % driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter, 0,75 mill. kroner. 76

77 Bestillerenheten: 50 % stilling som merkantil støtte, 0,24 mill. kroner. Kjøkkentjenesten: Øke andelen økologisk mat til 15 %, 0,45 mill. kroner. 77

78 7.8 Målsetninger Sektorens målsetninger for budsjett 2014 Mål Strategier og tiltak Forankring 1 Ca 25 % av sengeplassene ved Beskrive strategien, kortfattet og Rapportene til våre to sykehjem skal være hvordan målsetningen skal Devold og Deloitte. korttidsplasser innen utgangen av gjennomføres Plan for hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten skal være iverksatt innen Feviktun bo- og omsorgsenter sertifiseres som livsgledesykehjem innen utgangen av 3. kvartal Innen utgangen av 1. tertial skal det være utarbeidet og politisk vedtatt et reglement for tildeling av helse- og omsorgstjenester, inklusive psykisk helse og rus, som sikrer samsvar mellom økonomiske rammer, kriterier for tildeling av tjenester og kvaliteten på tjenestene. 5 Det skal innen utarbeides en strategisk informasjonskampanje hvor formålet er å avstemme innbyggernes forventninger til kommunens tjenestetilbud. 6 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal organisatoriske tilpasninger av hjemmetjenesten være iverksatt innen I løpet av 2014 skal 50 % av de ansatte i helse og omsorg fått en omvisning i visningsleilighetene for velferdsteknologi som er utviklet ved Frivolltun bo og omsorgssenter. 8 Basert på en utredning initiert av rådmannen høsten 2013, skal ny organisering av sosial- og barnevernstjenesten være iverksatt innen Alle med arbeidsplikt skal gjennom NAV Grimstad overføres til et arbeidstilbud i løpet av 3 virkedager. Strategien for iverksetting av Kommuneplanen s hverdagsrehabilitering er beskrevet i Aktiv i eget liv 24, delmål P. Vedtak i KS PS 13/92. Kommuneplanen s 24, delmål O og P. Utarbeides av Bestillerenheten i samarbeid med enhetene i sektoren. Skal politisk behandles. Utarbeides i samarbeid mellom sektoren og Administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Utredningen utarbeides på grunnlag av et konkret mandat. KS vedtok i budsjettet for 2013 at visningsleilighet for velferdsteknologi skulle etableres i Grimstad. Denne er etablert på Frivolltun. Benyttes som arena for kompetanse- og kulturbygging blant ansatte i sektoren. Utredningen utarbeides på grunnlag av et konkret mandat. Hovedstrategien er å benytte Jobbsentralen aktivt, og utvide sentralens kapasitet. Rapportene til Devold og Deloitte. Kommuneplanen s 24, delmål O. Rapportene til Devold og Deloitte. Rapportene til Devold og Deloitte. Budsjett 2013 vedtatt av KS. Kommuneplanen s 17, delmål E og s 24, delmål P. Rapportene til Devold og Deloitte. Rapporten Deloitte. Kommuneplanen s 24, delmål P. 10 Nærværet i sektoren skal i 2014 Alle enheter følger opp Kommuneplanen s 78

79 være på minst 92,0 %. 11 For å styrke det forebyggende arbeidet i barnevernet, skal ressurser tilsvarende 2 årsverk innen utgangen av 2014 være flyttet fra saksbehandling til forebyggende miljøtiltak i familie og nærmiljø. 12 I løpet av 2014 skal enhetene i sektoren gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet BLT og ha prøvd ut verktøyet på et konkret prosjekt (jf KS sin hjemmeside under innovasjon). kommunens rutiner for oppfølging av sykmeldte. Iverksette kompetanseplaner på sektor og enhetsnivå. Gjennomføre medarbeidersamtaler. Analyser til årsaker i den enkelte enhet. En større andel av personalressursene overføres til å jobbe med tiltak i familien. Styrke og videreutvikle samarbeidet med andre relevante enheter og fagmiljø. Metodikken til KS benyttes: Prosjektene initieres av den enkelte enhet. 22, delmål J. Rapporten Deloitte. Kommuneplanen 24, delmål O. s Sektorens målsetninger for Handlingsprogram : Mål Strategier og tiltak Forankring 1 Bolig til mennesker med psykiske Gjennomføres etter manualen Investeringstiltak helseproblemer og spesielt for investeringsprosjektene. vedtatt i budsjettet for utagerende atferd skal være etablert innen første halvår Alle enhetene i sektoren skal være miljøfyrtårnsertifisert innen utgangen av Det skal være etablert et tilbud om Kommunal øyeblikkelig hjelp innen Innen utgangen av 2015 skal relevante tjenester samlokaliseres i Familiens hus. 5 Helse og sosialsektoren skal innen utgangen av 2016 ha et samlet nærvær på minst 94 %. 6 Innen utgangen av 2017 bør ingen stillinger være mindre enn 60 %, med unntak av studentstillinger og med mindre arbeidstaker særskilt ønsker det, eller har søkt og ikke fått større stilling. Viser til egen plan for sertifisering av kommunens enheter. Beskrive strategien Familiens hus er etablert på Dømmesmoen. Fase 2 er å fullføre full etablering av tiltaket. Alle enheter følger opp kommunens rutiner for oppfølging av sykmeldte. Iverksette kompetanseplaner på sektor og enhetsnivå. Gjennomføre medarbeidersamtaler. Flere enheter har jobbet aktivt med dette i 2013, og oppnådd gode resultater. Stillinger slås sammen når det gis mulighet til dette i alle enheter. Kommuneplanen s 23, delmål N. Samhandlingsreformen. Delavtale med Sørlandet sykehus. Vedtak i KS, PS 12/142. Vedtak i KS, PS 12/77. Kommuneplanen s 22, delmål J. Lokale retningslinjer for redusert bruk av uønsket deltid. Kommuneplanen s. 22, delmål J. 79

80 8 SEKTOR FOR SAMFUNN OG MILJØ Samfunn og miljø ,169 2,125 1,25 0 3,396 3,24 0,3 3,512 91, Sektor for samfunn og miljø legger fram et budsjett med en økning av rammen på 6,8 mill. kroner. Endringen i rammen kan presenteres slik: - Lønnsoppgjøret utgjør kr. 2,1 mill. - Ved 1. kvartalsrapport 2013 ble det konsekvensjustert for drift av utearealene på Dømmesmoen, samt bortfall av leieinntekter på Landviktun bo- og omsorgssenter, til sammen kr. 1,25 mill. - Ved 2. kvartalsrapport 2013 ble det ikke foretatt noen konsekvensjusteringer for samfunns- og miljøsektoren. - Ved inngangen til 2014 er det foretatt en rekke konsekvensjusteringer. (I tabellen over benevnt som Konsekvensjusteringer ) på til sammen kr. 3,4 mill. For branntjenesten er det justert for prisendringer for 110-sentralen og nødnett, samt at det ihht. statsbudsjettet er lagt inn midler til utdanning for brannmenn som arbeider deltid. Til sammen er det lagt inn kr. 0,3 mill. på branntjenesten. På plansiden ligger det inne en stilling til overordnet planlegging. Denne stillingen ble tilsatt fra 1. august I tillegg er det lagt inn midler til regulering av Grømheia vei og til det pågående arbeidet med reguleringsplan for Fjære kirkegård. Det er også lagt inn midler til å fullføre utbyggingsavtalen med Campus Grimstad. Til sammen utgjør dette kr. 1,37 mill. som er fordelt ut til de enhetene som får ansvaret for gjennomføring. For kommunalteknikk er det lagt inn midler til drift og vedlikehold av nye boligfelt som overtas. Konsekvensjusteringen innholder i tillegg til de boligfelt som vil bli overtatt i 2013, også tre boligfelt (Borgåsen, Kafeheia, Grømheia) som ble overtatt i 2011 og 2012, som det 80

81 ikke ble konsekvensjustert for i budsjettet den gang. Til sammen tilføres kommunalteknikk kr. 0,57 mill. for disse overtakelsene. For bygg- og eiendomstjenesten er det gjort en overordnet opprydding når det gjelder FDVkostnader for bygg der enheten har overtatt drift og vedlikehold, og for bygg som er solgt og/eller ikke lenger skal driftes av kommunen. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av FDV-kostnadene på Dømmesmoen ut fra den bruk som nå er planlagt (Dette kommenteres mer utfyllende lengre ned i sektorens budsjettkommentar). Til sammen konsekvensjusteres FDV-kostnader med kr. 1,25 mill. Utover dette er det flere små endringer som inneholder mindre økninger og reduksjoner i samsvar med endring i aktivitet fra år til år. - I henhold til handlingsprogrammet overtar bygg- og eiendomstjenesten Fevik skole fra nyttår. Forvaltning, drift og vedlikehold er beregnet til 4,3 mill. kroner. Samtidig skal driften på Fevik midlertidige skole avsluttes og de leide brakkene skal rigges ned. Kostnadene for Fevik midlertidige skole reduseres dermed med kr. 1,1 mill. i 2014, og faller helt bort i Disse to bygningene sammenholdt utgjør dermed en netto endring på kr. 3,24 mill. - For sektoren er det i praksis ikke funnet rom for nye tiltak. Det er lagt inn kr. 0,3 mill. til reguleringsarbeid for å følge opp Handlingsplan for trafikksikkerhet. - Sektoren har fått krav om kutt (effektiviseringsgevinst) på til sammen kr. 1,75 mill. Det ligger ingen kutt på gebyrområdene, men det er lagt inn krav om kostnadsbesparende tiltak innenfor bygg- og eiendomstjenesten (kr. 1,15 mill), Kommunalteknikk (kr. 0,4 mill) og plan, miljø og landbruk (kr. 0,2 mill). For de to førstnevnte vil kuttet innebære reduksjon av ressursbruk og kvalitet innenfor vedlikehold av bygninger og utearealer. For plan, miljø og landbruk er det et kutt i rammen ut fra prognose for På inntektssiden legges det opp til en økning i leieinntektene av kommunale bygg. Økningen begrenses av allerede inngåtte avtaler, men det legges til grunn at nye avtaler i gjennomsnitt skal kunne økes med 10 %. Det legges til grunn at økte husleier innenfor bygg- og eiendomstjenesten kan gi kr. 1,2 mill, mens økte inntekter på kommunalteknikk kan gi 03, mill. Det legges også opp til en økning i parkeringsinntektene. Plan-, byggesaks- og oppmålingsgebyrer økes med 4 %. Til sammen er det lagt til grunn en økning i inntektssiden på kr. 1,75 mill. Oppsummeringsmessig, hvis en ser bort fra lønnsoppgjøret, er hovedårsaken til kostnadsveksten på sektoren primært FDV-kostnader på grunn av økte arealer ved at både Dømmesmoen og Fevik skole nå går inn i en driftsfase, og at det er foretatt en gjennomgang av overtatte og solgte hus i forhold til drift og vedlikehold. Det er imidlertid på disse områdene det også er lagt inn størst krav om effektiviseringsgevinst og innsparing. 8.1 Budsjettkommentarer fra sektoren Organisasjon Sektor for samfunn og miljø består av seks tjenesteenheter: Bygg- og eiendomstjenesten Kommunaltekniske tjenester, inklusiv havneområdet, vann og avløp Brann- og feiertjenesten Oppmålingstjenesten Byggesakstjenesten Plan, miljø og landbruk 81

82 I tillegg til tjenesteenhetene har sektor for samfunn og miljø en mindre gruppe spesialrådgivere som rapporterer direkte til kommunalsjefen. Spesialrådgiverne arbeider særskilt med overordnet planlegging, regionalt samarbeid, samfunnsplanlegging, kommuneplan og kommunedelplaner. 8.2 Fokusområder i 2013 Ut over den løpende driften på tjenesteenhetene og de pågående prosjektene innenfor kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten, har sektoren i 2013 hatt fokus på en del prioriterte områder. I denne sammenheng kan nevnes blant annet: Arbeid med revisjon av kommuneplanen Arbeid med kommunedelplanene Realisering av parkering i fjell Realisering av et fremtidig bibliotek i Grimstad Arbeid med avklaring av havnekapitalen Arbeid med miljøfyrtårnsertifisering Kommuneplanens satsingsområder Grimstads kommuneplan har fem overordnede satsingsområder: næringsutvikling, universitetsbyen, levekår og folkehelse, kommunen som organisasjon og klima og miljø. I denne sammenheng kommenteres tre av satsingsområdene. Grimstad har en strategisk plassering i Agderbyen mellom kommunene Kristiansand og Arendal. Næringsutviklingen i Grimstad vil være påvirket både av globale, nasjonale og regionale utviklingstrekk. Gjennom god koordinert samhandling mellom næringsliv og kommune kan en lokalt bidra med å legge til rette for en ønsket utvikling innenfor de ulike segmenter av næringslivet (for eksempel: landbruk, handel, kompetansebedrifter, maritim virksomhet osv.). Etter at kommunen i 2013 har blitt medlem av Østre Agder, vil en i denne sammenheng være med å utvikle en næringsplan for østregionen. En lokal næringsplan er satt på vent inntil denne er ferdig. Satsingsområdet universitetsbyen har gitt seg utslag i en Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad. Planen legger opp til et strukturert samarbeid mellom de ulike aktører i campusområdet der det skapes arenaer for samhandling og utvikling. Som universitetsby vil Grimstad kommune være avhengig av at det avsettes ressurser dersom en skal kunne følge opp handlingsplanen. Et strategisk trekantsamarbeid mellom kommune, næringsliv og universitet vil kunne bidra til en positiv utvikling for alle parter, og rådmannen vil forsøke å finne ressurser for å styrke et slikt utviklingssamarbeid fra 2015 (Se for øvrig eget kapitel i budsjettet om kommuneplanen). 82

83 Satsingsområdet klima og miljø er konkretisert ytterligere i en kommunal energi- og klimaplan. Denne ble revidert av kommunestyret i februar I denne planen ble det konkretisert noen prioriterte tiltak for perioden Utrede og planlegge tiltak for energieffektivisering i eksisterende kommunale bygg. Starte Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter. Utrede og planlegge utfasing av gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgressbane. Utrede muligheten for nærvarmeanlegg basert på grunnvarme til kommunale bygg og anlegg på Landvik. Gjennomføre holdningskampanje om miljøkunnskap for kommunens ansatte. Opprette egne sider for klima og miljø på kommunens hjemmeside. Av de seks punktene er arbeid i gang på flere områder: - Det er avsatt årlige ressurser til ENØK-tiltak i eksisterende kommunale bygg (Se kapittelet for investeringer) - Det er avsatt ressurser til miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale enheter. Arbeidet er i gang og først enhet sertifiseres i november Det er lagt opp en plan som innebærer at alle enheter er sertifisert innen Gjennom dette arbeidet vil en også øke de ansattes kunnskap om miljø og klima og forhåpentligvis endre ikke bare adferd, men også holdninger. - Arbeidet med å utfase gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgress er i gang, og det fremmes forslag til nytt anlegg med en kostnadsramme på kr. 7 millioner i investeringsbudsjettet for Arbeidet med å utrede mulighet for nærvarmeanlegg basert på grunnvarme på Landvik er i gang, og det ble i oktober bevilget penger til prøveboring og prøvepumping. Det fremmes forslag til nytt grunnvarmeanlegg med en kostnadsramme på kr. 8 millioner i investeringsbudsjettet for Kommunedelplanene Grimstad kommune har gjort vedtak om å gjennomføre en rekke kommunedelplaner. Sektor for samfunn og miljø har et koordinerende prosessansvar for planene, men har også et prosjektansvar for Kommunedelplan for grøntstruktur og Kommunedelplan for samferdsel i sentrum. Det er avsatt ressurser i inneværende års budsjett for å ivareta arbeidet med disse to planene Parkering i fjell og nytt bibliotek De to nevnte prosjektene har i flere år vært gitt høy prioritet uten at en har klart å komme fra planleggingsfase til etableringsfase. I budsjettet for 2014 er det lagt til grunn at disse to hovedsatsningene for byen nå skal realiseres. Parkering i fjell presenteres som eget investeringsprosjekt i investeringsprogrammet. Det er planlagt påbegynt i 2014 og ferdig til bruk i Dette er en stor investering for byen som vil kunne få konsekvenser både for næringsutvikling, byutvikling, samferdsel og miljø. BR-gruppen har utarbeidet en mulighetsstudie som viser at det vil være rom for et nytt bibliotek der post/politigården ligger i dag inkl. de arealer som i områdeplanen er avsatt til offentlig bruk. 83

84 Nytt bibliotek i sentrum er det andre store investeringsprosjektet de neste årene. Når budsjettet legges fram er det enda ikke avklart om en vil gå for en løsning der en kjøper egnede arealer hvor biblioteket kan bygges, eller om en går inn for en løsning med bibliotek i leide lokaler. Det er imidlertid gjennomført avklarende samtaler med BR-gruppen som gjør at det er etablert en forhandlingsgruppe som har som mandat å kjøpe den nåværende post/politigården med tanke på etablering av nytt bibliotek der. Kommunestyret har også blitt orientert om at rådmannen starter reguleringsarbeidet i Vesterbukt (arealet ved post/politigården og Sorenskrivergården). (Nytt bibliotek er også omtalt under kapittelet til sektor for kultur og oppvekst) Havnekapitalen og Grimstad havn Arbeidet med å få avklart eierskapet mellom Grimstad havn og Grimstad kommune når det gjelder arealer i havneområdet har pågått over lengre tid. Det har vært et krevende arbeid der en har brukt betydelig både interne og eksterne jurister. Hensikten med dette arbeidet har vært å skape et tilstrekkelig grunnlag for å søke departementet om å få frigitt havnekapitalen til utvikling av havneområdene i Grimstad. Dette arbeidet er sluttført denne høsten og søknad om frigivelse av havnekapital er sendt. Grimstad kommune er første søker til departementet der en ihht havne- og farvannslovens mulighet for frigivelse av havnekapital sender søknad om dette. En har dermed ikke hatt noen oppgåtte spor å gå etter i dette arbeidet. I den siste fasen har det vært et nært og konstruktivt samarbeid med Kystverket når det gjelder å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til eiendomsforhold og økonomi som må fremkomme i søknaden. Avklaring av havnekapitalen vil ha avgjørende innvirkning på hvordan en kan utvikle de sjønære arealene i Grimstad sentrum, og en avgjørelse fra departementet er nødvendig før en evt. kan selge arealer i havneområdet. I oktober 2013 etablerte kommunestyret et eget aksjeselskap og valgte et eget styre. Dette selskapet vil være den sentrale aktør i forbindelse med utvikling av havneområdet. Svaret fra departementet når det gjelder frigivelse av havnekapitalen vil kunne føre til at hele området som i dag benevnes som Grimstad havn opphører som eget område i regnskap og budsjett. I påvente av denne avklaringen har ikke rådmannen funnet grunnlag i dette års budsjett for å gjøre noen vesentlige endringer innenfor havneområdet. Det er imidlertid helt klart at området Grimstad havn vil måtte bli gjenstand for en totalgjennomgang og vurdering når svaret fra departementet foreligger. Prosjektene Historiens største byggeprosjekt i Grimstad, Fevik skole, går over i driftsfase fra nyttår. Prosjektet, som har hatt en kostnadsramme på kr. 220 mill, har blitt gjennomført ihht fremdrift og i tråd med den økonomiske rammen som ble lagt til grunn for prosjektet. Landviktunprosjektene er gjennomført ihht prosjektplanene, og brukere av bygningene er på plass. For Landviktun bo- og omsorgssenter er det en midlertidig ordning at beboerne i Holvikaboligene og Langemyr skole bruker bygningsmassen. Langemyr skole er under rehabilitering. Arbeidet skal etter planen gjennomføres i løpet av året. Uforutsette forhold har medført at prosjektet har blitt dyrere enn antatt (jfr. 3. kvartalsrapport 2013). Dette innebærer at prosjektet er splittet i to, og at rehabilitering av bassengdelen fremmes som eget prosjekt i budsjett 2014 (jfr. også 2. kvartalsrapport). 84

85 I tillegg til disse prosjektene nevnes at det i løpet av året har vært gjort en betydelig rehabilitering av det gamle hovedhuset på Berge Gård, det har vært gjort grunnleggende arbeid mht. stabilisering av Ibsenhuset, det har vært gjennomført et ombyggingsprosjekt for et Familiens hus på Dømmesmoen, og det har blitt gjennomført et byggeprosjekt for Ung Arena på Fagskolen. På veisiden vil broa over Hesneskanalen blir erstattet i Denne har vært moden for utskifting i flere år, men en har utsatt investeringen ved å gjennomføre midlertidige tiltak. Det kommunale boligområdet Ramshaugveien i Homborsund er ferdig utviklet og 22 tomter ble sist sommer lagt ut for salg. Hittil er det solgt én tomt. Arbeidet med å utvikle tomteområdet i Sauehaven er pågående, og det ventes å kunne legge ut 22 byggeklare eneboligtomter i dette området ved Myråsen neste år. Broa over Hesneskanalen har vært dårlig i mange år. Nå byttes den ut. 8.3 Driften på enhetene Oppmålingstjenesten Oppmålingstjenesten har i 2013 som første kommune i Agder fullført et omfattende adresseringsprosjekt. Prosjektet må karakteriseres som meget vellykket da det bare førte til en klagesak, og enheten gjennomførte prosjektet uten ekstra bevilgninger eller ressurser. Fristen for prosjektet var fra Statens kartverks side satt til Oppmålingstjenesten driver for øvrig sitt arbeid innenfor gitte rammer og det er ikke lagt opp til noen endringer for Byggesakstjenesten Byggesaksenheten har i 2013 registrert en nedgang i antall byggesaker. Samtidig har enheten hatt noen langtidssykemeldinger og permisjoner som har medført vakanser med de belastninger det medfører for de øvrige medarbeiderne. Byggesaksenheten er ett av de tjenesteområdene i kommunen med høyest eksponering både politisk og mediemessig og de blir jevnlig utsatt både for ros og ris. Ressursmessig har ikke byggesaksenheten klart å prioritere tilsyn og ulovlighetssaker slik det var lagt opp til dersom en hadde hatt fullt mannskap. En har i første omgang måttet konsentrere seg om behandling av innkomne saker innenfor gjeldende frister. I all hovedsak har enhetene klart å fullføre saksbehandlingen innenfor gjeldende lovverk der det er frister for saksbehandlingstid. Den siste tiden har det vært gjennomført en rekke reguleringsplaner i kommunen. Videre har oppmålingstjenesten hatt en rekke oppdrag innenfor nye boligområdet. Den framtidige arbeidsmengden for byggesak vil avhenge av hvorvidt disse tilrettelagte arealene vil realiseres og det igjen blir en oppsving i antall byggesaker. For å sikre bemanningen i en labil personalsituasjon har rådmannen besluttet at det skal tilføres et nytt årsverk på denne enheten. Utover dette er det ikke lagt opp til endringer innenfor byggesaksenheten i budsjettet for

86 8.3.3 Plan, miljø og landbrukstjenesten Innenfor plan, miljø og landbruk har det også i 2013 vært langtidssykemeldinger og vakanser. I hovedsak har enheten likevel klart å fullføre sine oppgaver. I tillegg til å behandle reguleringsplaner har planavdelingen en sentral rolle i forbindelse med kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for grøntstruktur. De er også sentrale i forhandlingene om utbyggingsavtale for Campus Grimstad. Endringene som ble gjort i 2011 der bl.a. stabsavdelingen ble nedlagt og overordnet planlegging ble overflyttet til teknisk sektor (nå samfunn og miljø) har medført at en på en langt bedre måte enn tidligere får koordinert planarbeidet innad i organisasjonen. Ressursene til overordnet planlegging har over flere år vært redusert på grunn av langtidssykemeldinger og vakanser. Rådmannen valgte sist sommer å sikre ressursene på dette området ved å tilsette et årsverk. Når denne situasjonen forlenges inn i 2014, er det fordi det er mange kommunedelplaner under arbeid, og at en ser på ressursbruken samlet mellom enheten plan, miljø og landbruk og de overordnede samfunnsplanleggerne ved at disse bidrar inn på hverandres arbeidsområder etter behov. Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering som startet opp i 2013, vil gå over flere år. At det er sikret personellressurser til dette, bidrar til et sterkere klima- og miljøfokus og en tydelig framdrift for dette arbeidet. Utover at det sommeren 2013 ble tilført et årsverk knyttet til overordnet planlegging, noe som innebærer at en har ressurser som kan utveksles mellom enheten og sektorens spesialrådgivere for samfunnsplanlegging, er det ikke gjort noen vesentlige endringer innenfor plan, miljø og landbruksenheten i budsjettet for Brann- og feiertjenesten Brann- og feiertjenesten operer med stramme driftsrammer. Det er lite rom for uforutsette kostnader knyttet til ekstraordinære reparasjoner, høyt sykefravær med påfølgende nødvendige vikarer, overtid mm. Det vurderes imidlertid slik at en ikke kan budsjettere med buffere rundt på den enkelte enhet, men Brann- og Feiertjenesten er den enheten på sektor for samfunn og miljø som er høyest eksponert for budsjettoverskridelser dersom en får et høyt sykefravær siden en er avhengig av tilstrekkelig mannskap for å kunne være operativ. De kompenseres i budsjett 2014 med økte kostnader knyttet til nødnett og 110-sentralen. Kr er også tillagt rammen som konsekvens av statsbudsjettet (utdanning brannmenn deltid). Brann- og feiertjenesten har meldt behov for utskifting av to feierbiler. Rådmannen har ikke fått tatt den nødvendige gjennomgangen av bilparken med tanke på fornyelse. En vil derfor komme tilbake til dette behovet i løpet av neste driftsår. Feiertjenesten har meldt ønske om å ta inn en læring fra neste år. Rådmannen har ikke funnet rom til dette innenfor budsjettet. Utover de punktene som er nevnt, er det ikke gjort noen endringer for brann- og feiertjenesten i budsjettet for

87 8.3.5 Kommunaltekniske tjenester Som meldt gjennom tidligere temarapporter, har Grimstad kommune et etterslep på vedlikehold av vei. Det er ikke budsjettmessig grunnlag for å legge et etterslep i størrelsesorden kr. 8 mill. inn i budsjettet for En har imidlertid lagt inn kr. 0,57 mill. i konsekvensjustering for overtakelse av veier i nye boligfelt. Det er flere år siden slik konsekvensjustering har vært foretatt. Samtidig har rådmannen sett seg nødt til å stille krav til effektivisering og kvalitetssenking av det generelle vedlikeholdet knyttet til vei og park samlet på kr. 0,4 mill. Deler av dette vil i 2013 tas inn i form av redusert nyasfaltering. Veivedlikehold. I budsjettet/handlingsplan for 2013 ligger første tiltak i Handlingsplan for trafikksikkerhet først i 2015 med planlegging og 2016 for gjennomføring. I dette budsjettforslaget legges det opp til at en årlig avsetter kr til reguleringsarbeid på de tiltak Handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak legger opp til, og at en vil komme tilbake til de konkrete investeringene når regulering er gjennomført. Handlingsplanen har en klar prioritering, men det er samtidig slik at det for en del av tiltakene vil være nødvendig med en avklaring med Statens Vegvesen og fylkeskommunen. Etter konsekvensjustering 1. kvartal 2013 vurderes de midler som er avsatt til drift av utearealene på Dømmesmoen som tilstrekkelige. Enheten har bedt om kr. 1 mill. for å rette opp en forurensningssak på Morholt. Her har det vært utarbeidet tiltaksplan og det vil etter hvert komme et pålegg fra Fylkesmannen om denne saken. Rådmannen har lagt inn midler til å gjennomføre dette i Rådmannen har ikke funnet nye midler (kr ) for å gjennomføre sikringstiltak av murer på Kongeveien. En vil måtte forsøke å omdisponere ressurser innenfor enhetens ramme for dette tiltaket. Rådmannen har ikke funnet midler til opprensing av en fyllplass i Reddal (kr ). En vil måtte forsøke å omdisponere ressurser innenfor enhetens ramme også for dette tiltaket. Rådmannen har ikke funnet midler til oppgradering av anleggene i Kirkeheia (kr ). Rådmannen har heller ikke funnet midler til å bygge en kulvert under Terje Løvaas vei som ivaretar turdraget fra Groos til Morholt. I forbindelse med en framtidig utbygging av Tønnevoldskogen boligfelt er det lagt inn rekkefølgekrav om å etablere en rundkjøring på Terje Løvaas vei med en arm inn mot Tønnevoldskogen og en arm inn Peter Dahls vei. For å etablere en slik rundkjøring må Terje Løvaas vei heves betydelig og det ville vært behov for en kulvert som ivaretar fremkommelighet langs turdraget. Kulverten under veien, som ligger utenfor planområdet til Områdeplan for Campus, ligger ikke inne som en del av rekkefølgebestemmelsene. Det er 160 m ned til nærmeste fotgjengerovergang, og allerede i dag er det mange som tar snarveien over Terje Løvaas vei på dette stedet. De foreløpige kostnadsestimater for dette prosjektet er på kr. 4 mill. Denne veien er heller ikke kommunal, så kostnadene vil etter all sannsynlighet måtte tas på drift. Det er rådmannens oppfatning at dette er et for stort løft for kommunen alene, men at en vil gå i dialog med regionale myndigheter for å finne en løsning i fellesskap dersom en skal realisere en slik kulvert. Det er i budsjettet lagt inn tre prosjekter på havneområdet. Det gjelder utskifting av flytebrygge i sentrum, utvidelse av Holvika småbåthavn og etablering av nye småbåtplasser ut fra Torskeholmen, 87

88 ihht vedtak i formannskapet. (Om Grimstad havn, se under avsnittet Havnekapitalen og Grimstad havn, over) Oppsummeringsmessig innebærer rådmannens budsjettforslag at kommunalteknikk vil ha en drift kommende år som er på nivå med Det fremsettes som en overordnet målsetting for sektoren at kommunalteknikk, som en av de to store enhetene på sektoren, i løpet av våren 2014 gjennomfører en innovasjonsdag der de ansatte deltar i en prosess for å løfte fram effektiviseringsløsninger og alternative driftsmodeller for ytterligere å spare kostnader i tiden framover Bygg- og eiendomstjenesten Bygg- og eiendomstjenesten har i 2013 hatt et sterkt fokus på store byggeprosjekter, ombyggingsprosjekt og vedlikeholdsprosjekter. Fremdriften på Fevik skole har vært vesentlig for at skolen skal kunne flytte tilbake fra en midlertidig tilværelse fra nyttår. Utbyggingen på Fevik skole har skjedd ihht fremdriftsplan og budsjettrammer. Både prosjektledelse og oppfølging på byggeplass har vært utført av kommunens egne ressurser. Overtakelsen av Dømmesmoen og etablering av Familiens hus har medført betydelige ombyggingskostnader. Prosjektledelse og oppfølging på byggeplass har vært utført av kommunens egne ressurser. Berge gård er en av de eldste gårdene i Grimstad. På 1500-tallet var gården i kongens eie. Hovedhuset har i 2013 blitt rehabilitert utvendig. I tillegg til disse prosjektene har det vært gjennomført en utvendig rehabilitering av hovedhuset på Berge Gård, rehabilitering av Langemyr skole og en ombygging på Fagskolen for Ung Arena. Det har også vært lagt ned et betydelig arbeid for å stabilisere Ibsenhuset. Bygg- og eiendomstjenesten har også ledet arbeidet med anbudsrunden for parkering i fjell. Rehabilitering og ombygging av gammel bygningsmasse er krevende, og rent arbeidsmessig stilles en foran helt andre faglige utfordringer ved rehabilitering av gamle bygg enn ved nybygg. Det er en erkjennelse etter årets drift at bygg- og eiendomstjenesten har vært nødt til å bruke en større andel av egne ressurser inn mot disse prosjektene enn det en har forutsett. Dette er også hovedforklaringen på at enheten ikke har klart å holde den ønskede framdriften når det gjelder å sluttføre tilstandsrapporter for alle bygg, samt en sak om framtidig bruk av kommunale boliger med stort oppgraderingsbehov (jfr. tekstvedtak i budsjett 2013). Det har vært av vesentlig betydning for å holde kostnadene nede at en har klart å holde fremdriftsplanene både på Fevik skole og på Dømmesmoen. 88

89 Med tanke på driften i 2014 vil det måtte bli en økning i antall årsverk innenfor FDV-området. Bygg- og eiendomstjenesten overtar fra nyttår Fevik skole på kvm, det vil etter ombygging i sommer og innflytting av Familiens hus nå være full drift på Dømmesmoen hvor det er et samlet totalareal på kvm. Ung Arena på Fagskolen er også i drift fra høsten Selv om en gjennomfører effektivitetstiltak og kvalitetsreduksjoner slik at kostnadene per kvm. reduseres, vil en ikke kunne unngå at de totale FDV-kostnadene med påfølgende personellbehov vil øke, ikke minst innenfor renholdsområdet. I budsjett 2014 er det lagt inn FDV-midler for Fevik skole. Nivået på de forvaltnings/drift/vedlikholdsmidler som er lagt inn, tilsvarer ca. 50 % av den såkalte Holte-nøkkelen. Endring i bruk av Landviktun bo- og omsorgssenter ihht opprinnelige planer gjør at en tidligere planlagt leieinntekt fra beboere på kr. 1,2 mill. er falt bort. I 1. kvartalsrapport og budsjett 2014 er det konsekvensjustert for denne realiteten. I sommer kunne Grimstad Adressetidende melde om nye sitteplasser på Wenzells plass. For bygg- og eiendomstjenesten er det i forbindelse med budsjettarbeidet gjort en overordnet opprydding når det gjelder FDV-kostnader for kommunale bygg. De siste årene har enheten overtatt drift og vedlikehold for noen bygg som det ikke har blitt konsekvensjustert for i budsjettene. Samtidig er noen bygg solgt slik at de ikke lenger skal driftes av kommunen. Totalregnestykket for dette arbeidet viser at det må tilføres kr til drift og vedlikehold av overtatt bygningsmasse. I tillegg er det i forbindelse med at Familiens hus på Dømmesmoen fra høsten 2013 vil være i full drift, foretatt en gjennomgang av FDV-kostnadene ut fra den bruk som det nå er lagt til rette for på Dømmesmoen. Beregninger som er gjort av bygg- og eiendomstjenesten, konstaterer at de avsatte midlene i budsjett 2013 rekker til å dekke strøm, forsikring og daglig drift (vaktmestertjeneste, nødvendige årskontroller, forbruksmateriell), men at det ikke vil være midler til renhold og vedlikehold når en går over i en driftsfase. I inneværende år har en i liten grad hatt renholds- og vedlikeholdskostnader på Dømmesmoen fordi en har vært i en ombyggings- og etableringsfase, men fra 2014 og framover vil en også måtte legge inn midler til renhold og vedlikehold. Ut fra de beregninger som bygg- og eiendomstjenesten har gjort, vil en på sikt måtte regne med en FDV-kostnad på i overkant av kr. 4 mill. for bygningsmassen på Dømmesmoen med den bruk det nå er lagt til rette for. Rådmannen ser ikke mulighet for å kunne kompensere dette fullt ut i Ut fra en helhetlig vurdering er bygningsmassen på Dømmesmoen i god stand, og en blir nødt til å skyve vedlikeholdet fram i tid, samtidig som en legger til rette for en opptrappingsplan av FDV-kostnadene over flere år. I budsjettet for 2014 har rådmannen lagt inn en økning på kr i driftsbudsjettet for Dømmesmoen. Når dette likevel ikke er tilstrekkelig for å dekke opp kostnadene ut fra beregningene som er gjort av enheten, innebærer det at en generelt i kommunale bygg der det er lovlig mulighet for det må senke standarden og kvaliteten slik at en totalt sett holder seg innenfor driftsrammen. Når bygg- og eiendomstjenesten samtidig som enheten får konsekvensjustert for overtatte bygg og reelle kostnader, får et krav til kutt på kr. 1,15 mill. i 2014, er dette et insitament til at enheten må gjennomgå sine tjenester med sikte på økt effektivitet og riktig kvalitet ut fra de gitte rammevilkår. Det fremsettes som en overordnet målsetting for sektoren at bygg- og eiendomstjenesten, som en av de to store enhetene på sektoren, i løpet av våren 2014 gjennomfører en innovasjonsdag der de ansatte deltar i en prosess for å løfte fram effektiviseringsløsninger og alternative driftsmodeller for ytterligere 89