Budsjett 2016 Handlingsprogram Rådmannens forslag 10. november 2015

Transkript

1 Budsjett 2016 Handlingsprogram Rådmannens forslag 10. november 2015

2 Grimstad kommune Postadresse: Postboks Grimstad Besøksadresse: Arendalsveien 23 Telefon Utarbeidet av Grimstad kommune. Bilder: Solveig Jentoft, Grimstad kommune Side 2 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

3 Kart og kompass i Grimstad kommune... 4 Sammendrag... 8 Kommuneplanen og utviklingstrekk... 9 Næringsstøtte Budsjettforutsetninger Økonomisk hovedoversikt Grimstad - en åpen, innovativ kommune Kultur- og oppvekstsektoren Helse- og omsorgssektoren Samfunns- og miljøsektoren Støttetjenestene Fellesområdet Kirke og trossamfunn Kommentarer til investeringer Budsjettabell Investeringsprogram Finansiering Vedlegg 1: Budsjettskjema 1 A driftsbudsjett Vedlegg 2: Driftsregnskap skjema 1 B Stikkordsregister Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 3

4 Kart og kompass i Grimstad kommune Budsjettet skal gi en oversikt over den økonomiske tilstanden i kommunen (kart over terrenget), men er også en handlingsrettet dokument der kommunen setter retning og formulerer mål på kort og lang sikt. Budsjettet viser i utgangspunktet en oversikt over kjente og estimerte inntekter og kostnader for kommende år og tre påfølgende år (handlingsprogram). Budsjettet viser også hvordan tilgjengelige midler er fordelt på ulike oppgaver og områder. Budsjettet gir grunnlaget for å realisere så vel lovpålagte oppgaver som politiske vedtatte satsinger. Slik sett er også budsjettet et redskap for politisk prioritering og satsinger. Budsjettet kan litt forenklet sies å gi uttrykk for kommunens strategi i økonomiske termer. I stor grad baseres derfor budsjettet på kommuneplanen, kommunedelplaner og andre vedtak kommunestyret har gjort. Imidlertid er kanskje de fleste disposisjoner i budsjettet gjort med utgangspunkt i lovpålagte oppgaver. Dette gjelder spesielt de store områdene pleie og omsorg, helsetjenester, grunnskole og barnehager. Kommunen må levere tjenester innenfor rammen av forsvarlige tjenester og andre lovkrav. En rekke av disse lovkravene er minstekrav, og det politiske handlingsrom ligger i hovedsak i å fordele midler ut over minstekravene. Det er ikke lov å levere tjenester i strid med lovkrav under henvisning til svak økonomi. Det betyr at kostnadsnivået i stor grad defineres av lovkrav. Imidlertid kan også den enkelte kommune påvirke eget kostnadsnivå gjennom effektiv drift, organisering, skolestruktur, god ledelse og evne til omstilling. Lovkrav til selve budsjettet I henhold til budsjettforskriften settes det en rekke formkrav til budsjettet, herunder at det må ha en driftsoversikt og en investeringsoversikt. Dette må også føres i fire obligatoriske skjema (1A og 1B for driften, og 2A og 2B for investeringene). Videre skal det vedtas budsjett for kommende år, og en handlingsplandel for de neste tre årene. Det er to grunnleggende krav til budsjettet: Årsbudsjettet skal stilles opp slik at alle forventede inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger samt utgifter, utbetalinger og avsetninger i året skal tas med uavhengig av om de kan påregnes å være betalt eller ikke ved budsjettårets utgang. Driftsbudsjettet skal settes opp i balanse, slik at alle inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger er endelig disponert eller ført opp til avsetning for bruk i senere budsjettperioder. Det første punktet kan leses som at kommunen plikter å sette opp et realistisk budsjett. Det innebærer at det ikke er anledning til å unnlate å føre opp inntekter eller kostnader som man med rimelig grunn må anta er der. Det andre punktet handler om at budsjettet må legges fram i balanse, både kommende budsjettår og for de tre neste årene samlet sett. Det er anledning til å legge fram et budsjett som viser et underskudd i et år, hvis det kan vises til en sannsynlig og realistisk inndekning i et annet år i handlingsplanperioden, eller det er midler på disposisjonsfond til å dekke underskudd. Budsjettbalanse og balansekunst Å få til en budsjettbalanse handler om en balansekunst mellom ulike hensyn, krav og behov. Det er flere slike balanseganger som må gjøres, blant annet å finne en riktig balanse mellom realisme i budsjettet og håndtering av usikkerhet, mellom kvalitet og kostnader og mellom innovasjon og risiko. Side 4 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

5 Realisme Kvalitet Innovasjon Balansekunst Usikkerhet Kostnad Risiko Hvordan håndtere krav om realistisk budsjettering under usikkerhet Hvis alle inntekter og kostnader var kjente og forutsigbare, er det i prinsippet enkelt å få til en realistisk budsjettering. Utfordringen knyttet til realistisk budsjettering er usikkerhet, både i forhold til inntekter og i forhold til kostnader. Det er ulike former for usikkerhet. Usikre anslag på inntekter og kostnader, for eksempel skattenivå kommende år, størrelsen på lønnsoppgjøret, eller hvor stort sykefraværet er. Usikkerheten er her knyttet til anslaget av inntekten/kostnaden, ikke om den inntreffer eller ei. Usikkerhet i forhold til nye behov og aktiviteter som ikke er kjente på det tidspunktet budsjettet legges. Åpenbare eksempler på dette er nye brukere innen pleie og omsorgssektoren, antall elever med vedtak om spesialundervisning eller nye omsorgsovertakelser i barnevernet. Et annet eksempel kan være nye krav eller oppgaver fra staten. I prinsippet skal disse være fullfinansierte, men ofte viser det seg at staten undervurderer kostnadene. Et tredje eksempel kan være plutselige hendelser eller kriser som må håndteres. Usikkerhet i forhold til hvordan og hvor raskt et merforbruk kan reduseres eller kostnadskutt kan realiseres. Når det vedtas kostnadsreduksjoner, vil dette i mange tilfeller kreve en nedbemanning. Dette er en tidkrevende prosess med lovmessige og avtalemessige krav til korrekt framgangsmåte. Det kreves også at forsvarlighet opprettholdes gjennom hele prosessen. Det vil derfor kunne være usikkerhet om hvor raskt en oppnår de økonomiske kravene som følge av en slik prosess. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har en enkel tommelfingerregel for å oppnå realistisk budsjettering; å undervurdere inntekter og overvurdere kostnader. Det kan en nok kanskje gjøre i en kommune som ligger over landsgjennomsnittet i skatteinntekter, men for en lavinntektskommune vil dette umiddelbart gi et budsjettert underskudd og slik sett ikke være i tråd med lovkrav. I Grimstad kommune må vi derfor akseptere en større usikkerhet og risiko for avvik mellom budsjett og regnskap enn det som kanskje hadde vært ønskelig. Realisme er imidlertid ikke det samme som fravær av usikkerhet, eller et budsjett som aldri sprekker. Realisme handler om at sikre inntekter og kostnader tas med i budsjettet, mens usikre inntekter og kostnader må gjøres til gjenstand for en vurdering. Ikke minst må det foretas en vurdering av hvordan usikkerheten håndteres. Det er i prinsippet tre måter å håndtere usikkerhet på i budsjettet: legge inn en sikkerhetsmargin i selve budsjettet. Det er å følge hovedprinsippet fra NKK om å undervurdere inntekter og overvurdere kostnader. Dette gjøres primært for anslag på skatteinntekter og for finansinntekter og kostnader. håndtere avvik mellom budsjett og resultat gjennom budsjettåret i forbindelse med tertialrapporter. Det gjøres primært for nye behov og aktiviteter som ikke er kjent på tidspunktet budsjettet legges. Det betyr at når det oppstår avvik mellom budsjett og regnskap fordi behovene har endret seg, så er normalen at dette håndteres som budsjettendringer underveis i året. ha disposisjonsfondet som en sikkerhet i forhold til uforutsette avvik mellom budsjett og regnskap. I prinsippet ligger dette alltid der som en mulighet i årsoppgjøret. Et merforbruk vil alltid føres mot disposisjonsfond. Helt uforutsette kriser og større hendelser vil ofte måtte finansieres opp mot disposisjonsfond siden andre disponible inntekter er anvendt gjennom budsjettvedtak. Men det er også mulig å tenke seg å bruke disposisjonsfondet aktivt, spesielt i forbindelse med større omstillingstiltak eller andre midlertidige kostnader. Å bruke disposisjonsfondet for varige kostnader vil i prinsippet ikke være mulig over tid. I dette budsjettforslaget er det derfor lagt til grunn å bruke en kombinasjon av de to første tiltakene. Når det gjelder kostnadene til Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 5

6 drift av de ulike områdene, er disse mest basert på så reelle og nøkterne vurderinger som mulig. Det innebærer at det ikke ligger inne vesentlige buffere i de ulike sektorenes budsjettrammer. Håndtering av regnskapsmessig merforbruk i budsjettet (inngangshastigheten) Den største utfordringen er håndtering av tidligere års merforbruk. Dette vies tradisjonelt lite oppmerksomhet i budsjettet, siden budsjett og handlingsprogram i større grad bygger på tidligere budsjettvedtak, enn på regnskapet. Imidlertid ligger disse kostnadene ute i sektorene som faktisk aktivitet som ikke er finansierte. Dette vil, uten tiltak eller finansiering, måtte føre til avvik mellom budsjett og regnskap. Både når det gjelder inntekter og kostnader, vil det være riktig å legge regnskapsresultater til grunn for vurdering av nivået (anslag på kostnader). Det innebærer at om regnskapsresultatene de siste årene ligger vedvarende over budsjetterte kostnader, så må det vurderes om ikke regnskapsresultatene er et bedre anslag for hva en tjeneste koster, enn det som har vært budsjettert. For Grimstad kommune er det kanskje spesielt kostnadene innen pleie- og omsorgstjenestene som i en årrekke har vært høyere enn det som opprinnelig var budsjettert. Det betyr at det er svært viktig å vurdere nøye om dette er kostnader som vi tror er direkte knyttet til behov og krav til forsvarlige tjenester, eller om det er kostnader vi mener kan kuttes gjennom effektivisering på kort eller lang sikt. I gjennomgangen av hvert enkelt tjenesteområde er det derfor gjort en nøktern vurdering av hvilke kostnader som må anses å være knyttet til en nødvendig aktivitet, og hvilke kostnader som gjennom stram styring og effektivisering kan kuttes. De som er knyttet til nødvendig aktivitet legges inn som konsekvensjusteringer for hver enkelt sektor, dersom det ikke er blitt håndtert gjennom tertialrapportene. Den delen av det som ligger som et regnskapsmessig merforbruk, som ikke legges inn som en konsekvensjustering, må derfor kuttes i tillegg til det som foreslås som kutt i dette budsjettforslaget. Det er primært innen helse- og omsorgssektoren og kultur- og oppvekstsektoren at vi har et regnskapsmessig merforbruk for Dette utgjør i størrelsesorden 5-10 millioner kroner for helse- og omsorgssektoren, og 5-6 millioner kroner for kultur- og oppvekstsektoren. Dette er litt avhengig av hvor mye av merforbruket man klarer å få redusert i Dette betyr at de reelle kuttene i de to sektorene er langt større enn det som framkommer av forslaget til budsjett. Kvalitet og kostnad Forholdet mellom kvalitet og kostnader forstås ofte som motsetninger, i det at kvalitet koster. Det innebærer at man i mange sammenhenger føler man må velge mellom kvalitet i tjenesten eller lavt kostnadsnivå. Lavere kostnader gir med andre ord lavere kvalitet. I mange sammenhenger er dette også riktig. Der det ikke brukes noen midler, er det også vanskelig skape resultater og kvalitet. Kvalitet målt som omfanget av tjenester, vil også ha en direkte sammenheng med kostnader. Hvis hjemmetjenesten utelukkende leverer nødvendig helsehjelp og forsvarlige tjenester, vil mange oppleve en tjeneste med lavere kvalitet, fordi det ikke er rom til andre oppgaver. Eller om kommunalteknikk ikke er behjelpelige med å tilrettelegge for arrangementer og festivaler, så vil kommunens servicenivå oppleves som kvalitetsmessig dårligere. I en kommune med stramme rammer og behov for å kutte i kostnader, må vi også ta stilling til hvilken kvalitet vi skal ha på ulike områder, og hvor det er akseptabelt å redusere på kvaliteten. Kvalitet må altså balanseres mot kostnader. Samtidig er det også slik at mangel på kvalitet i mange sammenhenger vil gi høyere kostnader og ikke omvendt. Når man gjør et for dårlig arbeid, vil det ofte medføre at man må korrigere i etterkant, eller gjøre arbeidet om igjen. God kvalitet handler også om å gjøre de riktige tingene riktig første gang. God kvalitet kan også handle om at vi lykkes med tidlig innsats og å med forebygge senere kostnadskrevende tiltak. Dette er ikke alltid så enkelt å vise i budsjettets tall og tabeller. Ikke desto mindre vil det være en viktig balansekunst å finne de riktige tiltakene som gir god effekt og derfor også lavere kostnadsnivå. Et eksempel fra årets budsjett er at vi dreier ressurser fra grunnskole til Side 6 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

7 barnehagesektoren. Dette gjøres både for å forebygge vedtak til barn i barnehagen med særlige behov gjennom økt grunnbemanning i barnehagen, og for å kunne forebygge senere vedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Det kan på sikt gi bedre kvalitet og lavere kostnader, som eventuelt kan brukes til andre formål. Slik sett er det mulig å spare seg til fant. Ett område som bør prioriteres, er å satse på kompetanseutvikling. Dette kan gi bedre kvalitet og lavere kostnader på sikt. Innovasjon og risiko I hovedsak dekker kommunens vekst i frie inntekter de faste kostnadsøkningene som følger av inflasjon (lønns- og prisvekst) og veksten i innbyggertall (som gir behov for flere oppgaver). Når kommunen investerer stadig mer, må renter og avdrag dekkes over den ordinære driften. Når innbyggere og andre ønsker nye tjenester, eller bedre tjenester, må dette skapes innenfor eksisterende rammer. I kommuneplanen er vi tydelige på at dette bare kan løses gjennom innovasjon. Vi kan ikke møte nye behov og nye krav gjennom å gjøre oppgavene på samme måte, og kanskje heller ikke engang gjennom å gjøre de samme oppgavene. Derfor må vi lete etter nye måter å gjøre ting på som oppleves så nyttige at de blir nyttiggjorte, enten av kommunens egne ansatte eller våre innbyggere. Det kan være å få til en elektronisk byggesaksbehandling som sparer tid og penger, eller hverdagsrehabilitering som øker den enkeltes mulighet for aktiv mestring og reduserer behov for passiv pleie. Imidlertid er det også slik at innovasjon innebærer risiko. Når en skal prøve ut nye tjenester og gjøre oppgavene på nye måter, vil en også kunne ende opp med at det ikke blir bedre eller billigere. Å satse på innovasjon innebærer at en må akseptere risiko. Risiko for feil eller økte kostnader. For en kommune med stram økonomi vil dette kunne være en utfordring, fordi det ikke enkelt kan avsettes midler til innovasjon eller til å dekke kostnadene for de forsøkene som ikke gikk som planlagt. Etter rådmannens vurdering er ikke alternativet å la være med å satse på innovasjon. Vi må akseptere risiko for høyere kostnader på kort sikt, for å få lavere kostnader på lengre sikt. Utfordringen ligger i å finne balansen mellom dristighet og risiko, og å håndtere feil når de oppstår på en slik måte at vi understøtter en læringskultur og ikke en skyldkultur i organisasjonen. Dette handler igjen om en støttende ledelse på alle nivå i organisasjonen. Per Kristian Vareide Rådmann Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 7

8 Sammendrag Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert med 1 519,4 mill. kroner i Dette er en økning på 32,7 mill. kroner (2,2 %) i forhold til opprinnelig budsjett for Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I 2014 utgjorde kommunens frie inntekter 1 025,3 mill. kroner. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2015 ble frie inntekter satt til 1 033,7 mill. kroner. Budsjett 2016 legger opp til en økning på 49,9 mill. kroner til 1 083,6 mill. kroner, en økning på 4,8 %. Det er budsjettert med 19,4 mill. kroner i utbytte fra Agder Energi. Dette er basert på et resultat etter skatt for selskapet på 834 mill. kroner. Det er budsjettert med å investere 216,6 mill. kroner i Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 4,9 % (inkludert deflator på 2,7 % og endrede oppgaver). Statsbudsjettet anslår de frie inntektene i Grimstad til å bli 1110,0 mill. kroner i Rådmannen har derimot budsjettert med 1 083,6 mill. kroner i frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Årsaken til differansen på 26,4 mill. kroner mellom statsbudsjettets anslag og rådmannens budsjett, er at statsbudsjettets anslag bygger på skatteinngangen i 2014 for Grimstad. Dette var et spesielt godt skatteår for kommunen. I rådmannens forslag til budsjett legges det til grunn et skatteanslag på 90 % av landsgjennomsnittet. Grunnlaget for deflatoren på 2,7 %, er en økning i årslønnsveksten på 2,7 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2,7 % for Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 2,7 % i Budsjett 2016 og handlingsprogram legger opp til et rentenivå på 2,6 % for lån og 2,0 % for innskudd. Det legges ikke opp til noen endringer i eiendomsskatten. Det legges opp til en reduksjon i de kommunale eiendomsgebyrene (VARF) i Side 8 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

9 Kommuneplanen og utviklingstrekk Noe av det siste kommunestyret gjorde i forrige valgperiode var å vedta ny kommuneplan ( ), og i løpet av periodens siste år ble det vedtatt (hele) syv kommunedelplaner. I tillegg er to strategisk viktige områdereguleringer av relativt ny dato; «havneplanen» og «campusplanen». Det er med andre ord lagt en rekke føringer for at «gjennomføring» kan prege valgperioden Kommunestyret besluttet i juni 2015 at Grimstad ikke skal fortsette arbeidet med kommunesammenslåing. Kommunestyret mente Grimstad har en størrelse, tjenestekvalitet og et vekstpotensial som gjør at kommunen kan ivareta fremtidige oppgaver på en god måte. Etter kommunestyrets vurdering vil en rekke av fordelene som kan begrunne en ny kommunestruktur, også kunne oppnås gjennom et tettere samarbeid store kommuner i mellom. Dette gjelder særlig i forholdet mellom Grimstad og Arendal. Befolkningsutvikling Sentrale kjennetegn ved befolkningsutviklingen og befolkningsstrukturen i Grimstad: God, stabil befolkningsvekst i over 50 år. Befolkningen har doblet seg på disse årene. I et «normalår» øker folkemengden i Grimstad med rundt 300. Nettoflyttingen gjelder unge barnefamilier. Kommunen har flere unge og færre eldre enn i mange andre kommuner. Relativt høy mobilitet (ut- og innflytting). En negativ nettopendling flere pendler ut fra Grimstad til arbeidsplasser i andre kommuner, og andelen er svakt økende. Usikkerhet og uro i arbeidsmarkedet, flyktningsituasjonen mv gjør det noe mer usikkert å fremskrive befolkningsutviklingen for Grimstad. Med slike forbehold, er det ikke usannsynlig at Grimstad vil passere innbyggere i perioden Kommuneplanens satsingsområder Kommuneplanen har fire satsingsområder: næringsutvikling, universitetsbyen, folkehelse og levekår, og kommunen som organisasjon og i tillegg er «klima» gjennomgående tema. Næring Det er skapt færre arbeidsplasser i privat sektor i Grimstad de siste 15 årene enn i andre kommuner i regionen som det er naturlig å sammenligne seg med. Det har skjedd parallelt med at kommunen har hatt en befolkningsøkning i perioden på innbyggere. Konsekvensen er blant annet økt utpendling fra Grimstad til arbeid i andre kommuner. Økt pendling må også sees i sammenheng med bedre kommunikasjon i regionen, ikke minst langs E18. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 9

10 Grimstad kommune har den senere tid endret og økt sine aktiviteter på næringsområdet, og profilen på arbeidet har fått en noe mer regional orientering enn tidligere. Oppgaver på næringsområdet som Grimstad næringsråd tidligere utførte for kommunen er tatt tilbake. Det er ansatt egen næringssjef, og kommunen har deltatt i arbeidet med og sluttet seg til Strategisk næringsplan for Østre Agder. Videre har samarbeidet med omkringliggende kommuner på næringsområdet, særlig med Arendal kommune, økt, likeså samarbeidet mellom kommunens administrasjon og Grimstad næringsforening. Grimstad kommune kjøper/får tjenester fra Etablerersenteret i Arendal. Etablerersenteret har fra 2015 ukentlige aktiviteter på Campus Grimstad for å stimulere og fange opp grundere i miljøene der. Universitetsbyen Grimstad kommune har Handlingsplan for universitetsbyen Grimstad ( ). På både politisk og administrativt nivå har UiA og Grimstad kommune årlige møter for å følge opp handlingsplanen, for gjensidig utveksling av informasjon og for muligheten til å ta nye initiativ. Sentrale saker er blant annet videre utvikling av campusområdet, Sørlandslab og Campus Grimstad Helse. Det viktigste potensial for videreutvikling av Grimstad, er trolig samspillet mellom forskningsog utviklingsmiljøene på Campus Grimstad og næringsmiljøene i regionen, herunder mulighetene for næringsetableringer i nærområdene til Campus Grimstad. Folkehelse og levekår Grimstad har, sammen med mange andre kommuner i Agder, over mange år hatt negative score på sentrale levekårsparametere som uføre, sosialhjelp, arbeidsledighet mv. Undersøkelser viser at over 50 % av de som blir uføre mellom 20 og 40 år, blir det på grunn av psykiske helseplager. Det har de senere år i vår region blitt rettet særskilt fokus på barn og unge, blant annet for å identifisere årsaker til levekårsutfordringene, og herunder skape et samlet tjenesteapparat for «tidlig innsats». Våren 2016 vil alle kommuner på Agder i samarbeid med forskere ved UiA gjennomføre Ungdata-undersøkelsen som vil kartlegge levekår for ungdom på trinn og første trinn på videregående skole. Kommunen som organisasjon Rådmannen har nylig gjennomført noen organisatoriske endringer på overordnet nivå, herunder med konsekvenser for sentrale støttefunksjoner. I tillegg ble det høsten 2015 satt i gang et treårig lederutviklingsprogram Åpen og innovativ ledelse som omfatter alle ledernivå i kommunen. Lederutviklingsprogrammet skal bidra til å videreutvikle og styrke lederkompetansen på person- og organisasjonsnivå for å kunne løse de ulike kortsiktige og langsiktige utfordringer som kommunen står overfor. Etikk og fokus på kommunens kjerneverdier åpenhet, redelighet, respekt og mot er gjennomgående tema i programmet. Klima Energi og klimaplanen til Grimstad kommune skal revideres i Grimstad kommune er definert som klimanøytral kommune. Dette oppnås dels gjennom ulike tiltak, dels ved kjøp av klimakvoter som for Grimstads del har en årlig kostnad på rundt kroner. I 2016 vil arbeidet med å miljøsertifisere alle enheter i Grimstad være fullført. Når flisfyringsanlegget på J.J.Ugland stadion om litt blir tatt i bruk, vil dette fjerne ca. 100 tonn CO2 i året. Kommunens bilpark er i en fase for overgang til elbiler. Mange innbyggere i Grimstad fjerner gamle oljefyranlegg og tanker. Kommunen har ugjorte oppgaver på dette området. Side 10 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

11 Næringsstøtte I dag ligger det flere virkemidler knyttet til næringsstøtte under rådmannens område. Det gjelder støtte til Grimstad Næringsforening (GNF tidligere Grimstad Næringsråd), Grimstad min by (GMB), Regionalt næringsfond, og andre tilskudd. I 2015 ble det opprettet en ny stilling som næringssjef. Kommunen tok dermed et strategisk valg om å ta tilbake en del av de oppgaver som tidligere var satt ut til Grimstad Næringsråd. Med opprettelsen av stillingen ble det også satt et tydeligere skille mellom næringslivet, representert ved Grimstad Næringsforening, og Grimstad kommune. Grimstad kommune kjøper tjenester fra Etablerersenteret IKS i Arendal. Etablerersenteret har fra 2015 ukentlige aktiviteter på UiA, Campus Grimstad, for å stimulere og fange opp gründere i miljøene der.førstelinjetjenesten i kommunen er dermed lagt til Etablerersenteret IKS. Når det gjelder videre oppfølging av gründere har man på Agder etablert et felles innovasjonsselskap, Innoventus Sør. Innoventus Sør ble etablert gjennom en sammenslåing av to inkubatorselskaper Coventure i Aust-Agder og Innoventus i Vest-Agder. Selskapet tilbyr blant annet inkubatortjenester, og vil være et naturlig sted for videre rådgivning og oppfølging for nystartede bedrifter. Innovasjonsselskapet er lokalisert i Grimstad. Næringssjefen vil ha kontakt med både nytt og eksisterende næringsliv. En av de viktigste oppgavene i så måte vil være å være et bindeledd mellom bedrifter og kommunen der hvor det er relevant. Kontakt med Grimstad Næringsforening og andre foreninger i kommunen vil være sentralt i næringssjefens arbeid. I tillegg til kontakt med næringsliv vil kontakt og oppfølging overfor Universitetet i Agder og andre forskningsinstitusjoner være en sentral del av næringssjefens arbeid. Det budsjetteres med likt beløp til Grimstad Næringsforening og Grimstad min by i Beløpet er i tråd med vedtatt budsjett for Begrunnelsen for reduksjon i støtte til Grimstad Næringsforening i forhold til 2015 er at de ikke lenger utfører så mange oppgaver som tidligere for kommunen, men de er fortsatt en viktig samarbeidspartner. Regionalt næringsfond for Arendal, Grimstad og Froland er en støtteordning med det formål å fremme etablering av ny virksomhet og videreutvikle eksisterende bedrifter. For å sikre kvalitet i saksbehandling og likebehandling av søkere er det f.o.m inngått avtale med ekstern saksbehandler. Søknader besluttes av et styre bestående av representanter fra deltagende kommuner, samt observatører fra andre offentlige organisasjoner. De deltagende kommunene finansierer 40 % av fondsmidlene, mens Aust-Agder fylkeskommune finansierer 60 %. Strategisk næringsplan for Østre Agder I 2015 sluttet Grimstad kommune seg til Strategisk næringsplan for Østre Agder Samtlige kommuner unntatt Froland er med i dette arbeidet. Bakgrunnen er at man i regionen har ett felles bo- og arbeidsmarked, og det er dermed naturlig også å samarbeide om næringsutvikling i regionen. Det er etablert et næringsnettverk hvor næringsmedarbeidere i de syv deltakende Østre Agder-kommunene jevnlig møtes. Et av punktene i Strategisk næringsplan er en felles regional etablerertjeneste med utgangspunkt i Etablerersenteret i Arendal, som nå eies av Arendal og Froland kommuner. Det forventes at Grimstad og Tvedestrand kommuner i 2016 inviteres inn som eiere av Etablerersenteret IKS, mens øvrige kommuner inviteres til å inngå samarbeidsavtaler om etablererveiledning. Et slikt eierskap vil eventuelt komme opp som sak for kommunestyret. Et annet punkt i Strategisk næringsplan er sammenslåing av de to næringsfondene i Østre Agder til ett fond. Næringsnettverket har foreslått at man avventer å gå videre med dette arbeidet. Det ene fondet ligger innenfor distriktspolitisk virkemiddelområde (DPV), mens Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 11

12 det andre fondet ikke gjør det. Det innebærer både at behovene i de to fondsregionene er forskjellige, og at regelverket for hva man har lov til å støtte er ulikt. En avklaring vedrørende næringsfondene forventes i løpet av Budsjett for næringsstøtte 2016 Budsjett Forslag 2016 Grimstad Næringsforening Grimstad Min By Etablerersenteret IKS Saksbeh. Regionalt næringsfond Forsøksringen (videreført) Frie midler næringsutvikling Sentrumsutvikling, GMB (prosjekt) Regionalt næringsfond UiA fadderordning/studiestart Sum næringsutviklingsmidler rådmannen Tabellen nedenfor gir et mer oversiktlig budsjett som er sammenlignbart med tidligere år. BUDSJETT Forslag 2016 Grimstad Næringsråd, ordinær støtte Grimstad Næringsråd, etablerertjenester Grimstad min by Arendal Etablerersenteret IKS/1.halvår (Østre Agder/næringsplan) NY etablerertj.2 halvår Tidl.Agderrådet: NY til Fylkeskommunen iht. innbyggertall Forsøksringen Frie midler næringsutvikling Sentrumsutvikling, Grimstad Min By Regionalt næringsfond UiA - fadderordning/studiestart Saksbeh. Regionalt næringsfond Ekstra etablerertj (20 saker) Sum næringsutviklingsmidler rådmannen Side 12 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

13 Østre Agder Grimstad kommune ble medlem av regionsamarbeidet Østre Agder i Østre Agder omfatter kommunene Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Froland og Grimstad. Regionsamarbeidet handler om felles løsninger om tjenesteoppgaver, felles prosjekter og samordning av ulike uttalelser og felles påvirkning mot regionale og sentrale myndigheter. Arendal kommune er vertskommune for regionsamarbeidets sekretariat. De tyngste og mest omfattende samarbeidet i Østre Agder har vært og er på helseområdet. Kommunene har hatt et omfattende samarbeid om samhandlingsreformen, blant annet med felles avtaler med Sørlandet sykehus HF. Kommunene har felles legevakt, Øyeblikkelig hjelp samarbeid (Grimstad ikke med), Østre Agder e-helse og velferdsteknologi, Østre Agder alternativ til vold og Østre Agder krisesenter. Grimstad kommunestyre gav våren 2015 sin tilslutning til Strategisk næringsplan for Østre Agder. Med midler gjennom et byregion-prosjekt som Arendal kommune deltar i, er det høsten 2015 ansatt egen prosjektleder for implementering og videreutvikling av næringsplan- og næringsarbeidet i regionen. Kommunene i Østre Agder, med unntak av Froland og Grimstad, gjennomfører for tiden en felles utredning om framtidig kommunestruktur innen Østre Agder samarbeidet. Utredningen vil være ferdig sent i Det har over noe tid vært arbeidet med spørsmål om felles krematorium for kommunene. Saken vil med stor sannsynlighet komme opp i kommunenes kommunestyrer i 2016 og er en sak med økonomiske følger for deltakerkommunene. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 13

14 Budsjettforutsetninger Det er budsjettert med 2,6 % rente på lån og 2,0 % rente på innskudd i bank. Dette er kommunale gjennomsnittlige rentebetingelser i henhold til låneavtaler inklusiv påslag for rentesikring. På innskudd er det budsjettert med 3 måneders NIBOR pluss 140 punkter fram til mai, da gjeldende bankavtale løper ut. Fra mai og ut året er det budsjettert med lavere innskuddsrente i tråd med markedet. Deflator er satt til 2,7 %, den samme satsen gjelder for lønnsstigning og prisstigning. Dette er i henhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for Alle tall i budsjett og handlingsplan oppgis i faste 2016-priser. Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør ca. 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter som kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunen. Hensikten med inntektssystemet er å jevne ut kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i kommunens kostnader (utgiftsutjevning). Omfordelingen skjer som følge av at utgifts- og skatteutjevning blir utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevning er grunngitt med demografiske og sosiale forhold, som gir strukturelle kostnadsforskjeller for kommunen. Dette uttrykkes i kostnadsindeksen som kommer til fradrag i innbyggertilskuddet. I handlingsplanperioden legges det til grunn en kostnadsindeks på 98,96 % og innbyggertall på 2015-nivå (per 1. juli). Dette ligger til grunn både på inntekts- og utgiftssiden. Kostnadsnivået vil imidlertid variere mer mellom sektorer. For en kommune som Grimstad, med en relativt sett ung befolkning, vil et forventet kostnadsnivå være høyere enn landsgjennomsnittet innen skolesektoren og lavere innen helse- og omsorgssektoren. Utviklingen viser at det er innbyggere i aldersgruppen og aldergruppen over 90 år som har hatt den relativt sett største veksten siden år 2000, se figuren på neste side. Andelen som er over 90 år har økt med 40 % de siste fire årene. Aldersgruppen år forventes å vokse kraftig de nærmeste årene. Det er uvisst hvor sterkt dette vil slå ut i tjenestebehov, da den generelle helsetilstanden i befolkningen har hatt en bedring de siste årene. Egenmestring og god helse kan bidra til at mange kan leve et selvstendig liv med lite behov for kommunale tjenester over lang tid. Imidlertid er disse demografiske endringene sentrale i utgiftsutjevningssystemet, og det vil få konsekvenser for beregnet rammeoverføring til kommunen. Telemarksforskning har på vegne av Grimstad kommune beregnet hvordan kostnadsindeksen som ligger til grunn for beregningen av rammetilskuddet er for de enkelte sektorer i perioden , som vist i den grafiske fremstillingen på neste side: Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Estimat 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Innbyggere per Innbyggere per Kostnadsindeks i % 97,87 98,28 98,86 98,89 98,96 98,96 Frie inntekter mill. kr. 908,5 965, , , , ,6 Side 14 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

15 ,87 98,28 98,86 98,89 98, Barnehage Administrasjon Grunnskole Pleie og omsorg Helse Barnevern Sosialhjelp Kostnadsindeks Vi kan se av figuren at kostnadsnivået for grunnskolen er forventet å ligge på 110 % av gjennomsnittet for landet (100 %) fram til 2014, og i 2015 og 2016 vil kostnadsnivået ligge 107,1 % av landsgjennomsnittet. Videre viser analysen at pleie- og omsorgstjenestene ligger på 87,1 % av landsgjennomsnittet i 2012, og kostnadsnivået vil øke til 91,2 % av landsgjennomsnittet i 2015 og Det er også verd å merke seg at sosialhjelp er forventet å øke opp mot 92 % av landsgjennomsnittet. De enkelte kostnadsindeksene som ligger til grunn i rammetilskuddet vil imidlertid kunne gi et mer robust sammenligningsgrunnlag, nettopp fordi de tar hensyn til strukturelle forskjeller mellom kommunene. Telemarksforskning har gjort en sammenligning av kostnadsnivået for Grimstad kommune opp mot normert kostnadsnivå når en sammenligner med landsgjennomsnittet og korrigerer for kostnadsindeksen. En slik beregning gir en indikasjon på om Grimstad kommune ligger høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet når vi korrigerer for demografi. Nedenfor viser vi resultatene for regnskapsåret Den første kolonnen viser kostnadsindeksen for den enkelte sektor, basert på kriteriene som ligger til grunn for tildeling av rammetilskuddet. De neste tre viser driftsutgifter per innbygger for landsgjennomsnittet, dernest for Grimstad og til slutt for hva et normert kostnadsnivå ville vært om vi lå på landsgjennomsnittet korrigert for demografi og andre strukturelle forhold. De to siste kolonnene viser da hvor kommunen har en mer- eller mindreutgift målt i forhold til landsgjennomsnittet og til et normert nivå der en korrigerer for strukturelle forhold. Det er viktig å ikke se på disse kostnadsindeksene som fasit for hvor store utgiftene til de ulike sektorene bør være. Både konkrete lokale forutsetninger og lokale prioriteringer vil spille en rolle. En vurdering av kostnadsnivået En vanlig måte å vurdere kostnadsnivået på, er å sammenligne kommunens kostnadsnivå mot andre kommuner, eller gjennomsnittet av norske kommuner. En direkte sammenligning av hvor mye som brukes per innbygger til skole, vil ikke ta tilstrekkelig hensyn til nettopp strukturelle forskjeller mellom kommunene. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 15

16 Beregnet utgiftsbehov 2014 Netto driftsutgifter 2014 Landssnitt Grimstad Grimstad "normert nivå" kr per innb Mer-/mindreutgift ift. Landssnitt "Normert utgiftsnivå" kr per kr per innb innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 1, Administrasjon 0, Grunnskole 1, Helse og omsorg 0, Kommunehelse 0, Barnevern 1, Sosialhjelp 0, Sum 0, I 2014 ser vi at Grimstad kommune driver med et kostnadsnivå som er over 27 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet av norske kommuner, Oslo kommune unntatt. Men siden kostnadsindeksen er lavere enn 1,0 forventes det også at Grimstad kommune skal drive rimeligere grunnet demografiske forhold. Når vi korrigerer for befolkningssammensetning og andre kulturelle forhold, viser analysen at kommunen fortsatt driftes nesten 12 millioner kroner rimeligere enn landsgjennomsnittet. Basert på disse analysene fra Telemarksforskning er det rimelig å konkludere med at dette er en klar indikasjon på at Grimstad kommune leverer tjenester til innbyggerne til et lavere kostnadsnivå enn andre kommuner. Det vil imidlertid kunne variere fra år til år hvordan disse indikatorene slår ut, så det kan være av interesse å se hvordan de tre største områdene varierer over tid. De klart største områdene i økonomisk forstand, er barnehageområdet, grunnskoleområdet og pleie og omsorg (som omfatter Feviktun, Frivolltun, Berge gård, hjemmetjenesten og boveiledertjenesten). For pleie og omsorgssektoren vises utviklingen siste tre regnskapsår slik: Netto driftsutgifter innen pleie og omsorg per innbygger (Kostra) Landet Grimstad Grimstad "korrigert" Den røde kurven viser kostnadsutviklingen per innbygger innen pleie- og omsorgssektoren for landets kommuner (gjennomsnitt). Den grønne kurven viser faktisk kostnad per innbygger for Grimstad kommune innen pleie og omsorg. Imidlertid har Grimstad kommune en relativt sett ung befolkning sammenlignet med gjennomsnittet i Norge. Når det korrigeres for befolkningssammensetning viser den blå kurven at Grimstad kommune fortsatt har et kostnadsnivå som er under landsgjennomsnittet og at det de tre siste årene har vært en lavere kostnadsvekst i Grimstad kommune enn for gjennomsnittet av norske kommuner. Disse tallene er også regnskapstall, og når avviket på helseog omsorgssektoren har vært stor i alle disse tre regnskapsårene, så er det en indikator på at budsjettrammene har vært for stramme i forhold til reelt behov. Dette understøttes av produktivitetsindikatorene for sektoren, se kapittelet for helse- og omsorgssektoren. Side 16 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

17 På barnehageområdet, ligger Grimstad kommune under landsgjennomsnittet, nabokommuner i Agder og kostragruppe 13, som vist i figuren nedenfor: Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år (Kostra Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger i alderen 1-5 år (Kostra) Landet uten Oslo Grimstad Arendal Lillesand Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Grimstad Arendal Lillesand Kostragruppe 13 På grunnskoleområdet viser oversikten over kostnader til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år at Grimstad kommune ligger over landsgjennomsnittet og over kostragruppe 13. Vi ser også at Arendal kommune har hatt en helt annen kostnadsutvikling enn Grimstad kommune. Imidlertid er det også grunn til å understreke at det var en helt bevisst og tydelig satsing på økt lærertetthet i grunnskolen i Grimstad i denne perioden. Tidligere handlingsprogram Handlingsprogrammet bygger på tidligere vedtatt handlingsprogram og kommunestyrevedtak gjennom Som følge av det negative resultatet i 2008, var kommunen uten disposisjonsfond fram til utgangen av Kommunens disposisjonsfond er forventet å være 36,2 mill. kroner ved utgangen av 2015 etter kommunestyrets disponeringer. Dette inkluderer vedtatte avsetninger til friidrettshall, bibliotek, havn, opprusting av sentrum og Solrik. Tidligere budsjetter har lagt opp til en økning av eiendomsskatt i Grimstad kommune. Handlingsprogram la opp til en videreføring av eiendomsskatten med en økning for nye eiendommer. Rådmannen foreslår derfor å holde seg til den økonomiske inntektsrammen for eiendomsskatt som er gitt i handlingsprogram , og beholde samme promillesatser som i Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 17

18 Budsjettet for 2016 er fortsatt stramt, og det forutsetter organisatorisk disiplin i gjennomføringen av driften, driftsreduksjoner og investeringer. Utfordringene i denne handlingsprogramperioden er å drifte investeringer som allerede er vedtatt: 1. Parkering i fjell 2. Bibliotek 3. Landvik skole Videre er det i en treårsperiode gitt et tilskudd på 5 mill. hvert år, til sammen 15 mill. kroner, til friidrettshall på Campus Grimstad. Det er avsatt midler i 2015, 2016 og 2017 som dekkes av disposisjonsfondet. Handlingsprogrammet legger opp til et brutto investeringsnivå på 462,3 mill. kroner. Dette fører til økt låneopptak slik at brutto lånegjeld beløper seg til ca 1,7 mrd. i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016 Regjeringen Solberg la fram forslag til statsbudsjett 2016 (Stortingsproposisjon 1 S) den 7. oktober Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering og kan søke flertall for statsbudsjettet i Stortinget. Regjeringen vil derfor legge fram endringer og vedta rammer i statsbudsjettet som vedtas i Stortinget den 26. november. Statsbudsjettet behandles og vedtas endelig av Stortinget den 15. desember. Rådmannen i Grimstads forslag til budsjett forholder seg til regjeringens forslag til budsjett som ble lagt fram 7. oktober og bruker dette for forutsetninger for Grimstad kommunes budsjett Endringer i statsbudsjettet som har betydning for Grimstad kommune vil det bli informert om til formannskapet og kommunestyret. Det er knyttet noe usikkerhet til økonomiske konsekvenser av endringer i statsbudsjettet fra 7. oktober til 15. desember. Det anbefales derfor at budsjettet korrigeres for disse endringene i 1. tertialrapport 2016 og ikke i den politiske budsjettsalderingen. Statsbudsjettet 2016 legger opp til en videreføring av aktivitetsnivået i kommunen justert for demografiutviklingen. Ifølge statsbudsjettet vil Grimstad kommune få en vekst i de frie inntektene på 4,9 % (inkludert deflator på 2,7 % og endrede oppgaver). Statsbudsjettet anslår de frie inntektene i Grimstad til å bli 1110,0 mill. kroner i Rådmannen har derimot budsjettert med 1 083,6 mill. kroner i frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Årsaken til differansen på 26,4 mill. kroner mellom statsbudsjettets anslag og rådmannens budsjett, er at statsbudsjettets anslag bygger på skatteinngangen i 2014 for Grimstad. Dette var et spesielt godt skatteår for kommunen. I rådmannens forslag til budsjett legges det til grunn et skatteanslag på 90 % av landsgjennomsnittet. Dette er et mer normalt skattenivå når en ser bort fra enkeltskatteytere som innbetaler store beløp år om annet. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2016 økes med 0,45 prosentpoeng fra 11,35 % til 11,80 %. Dette utgjør en økning på 4 %. Regjeringen legger med dette opp til en skatteandel på 40 %. Grunnlaget for deflatoren på 2,7 %, er en økning i årslønnsveksten på 2,7 % og en konsumprisvekst (KPI) på 2,7 % for Grimstad kommune har budsjettert med en årslønnsvekst på 2,7 % i 2016 etter føringene i statsbudsjettet. Som del av en samlet tiltakspakke på i alt 4 mrd. kroner, får kommunene 500 mill. kroner som et engangstilskudd for Disse midlene kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Midlene skal gå til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg, og må brukes i løpet av Tiltakene skal fremme sysselsetting på kort sikt, være midlertidige og innrettet slik at de lett kan reverseres. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Grimstads andel av denne øremerkede ordningen er ca. 2 mill. kroner. Side 18 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

19 Premiene som kommuner betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er en sterk lønnsvekst og lav rente (avkastning) som er hovedårsakene til et høyere pensjonspremienivå. Departementet har gjort et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2016 vil være i størrelsesorden 800 mill. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er svært usikkert. Grimstad kommune har økt pensjonskostnaden med 1,1 mill. kroner i Av veksten i frie inntekter til kommunene, er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 88 mill. kroner gitt i 2013, 180 mill. kroner i 2014 og 200. mill. kroner i For Grimstad kommunes del utgjør dette kroner for 2016 og er lagt til helsetjenestens budsjett. Videre bevilger regjeringen 400 mill. kroner til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Dette utgjør 1,6 mill. kroner for Grimstad kommune i Denne bevilgningen er lagt til sosialtjenestens budsjett og er med og delfinansiere tiltak på Ekelunden. Det foreslås 400 mill. kroner begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Dette er helårseffekten av tiltak innført i Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Grimstad har tidligere tilpasset seg dette regelverket, og bevilget midler til dette tidligere. Bevilgningen legges ikke til barnehagesektoren. Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Det ble bevilget 300 mill. kroner i Helårseffekten er 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 200 mill. kroner i Grimstads andel er kroner i I regjeringens realfagsstrategi foreslås det å øke timetallet i naturfag med én uketime på trinn fra høsten Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Grimstads andel av dette er kroner. Regjeringen foreslår videre å innlemme tilskudd til øyeblikkelig hjelp i rammetilskuddet. Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner til rammetilskuddet til kommunene. Grimstads andel av dette er kroner. Det foreslås igjen statliggjøring av skatteoppkreveren, inklusiv arbeidsgiverkontrollen. Dette foreslo regjeringen i mai (kommuneproposisjonen), og statliggjøringen ble avvist av Stortinget. Formålet med omleggingen er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, forenkling for skattytere og mer effektiv ressursbruk. Grimstads trekk i rammetilskuddet utgjør kroner og er en halvårseffekt. Innenfor barnehageområdet foreslås det at fra 2016 får ikke-kommunale barnehager 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Kommunene kompenseres ved en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Det gjøres videre endringer i forskriften om finansiering av ikkekommunale barnehager for å gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunen. Endringene er først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Dette gir isolert sett en innsparing på 338 mill. kroner som trekkes ut av rammetilskuddet. Dette, sammen med endrede betalingssatser og ordninger, gjør at Grimstads barnehager får et trekk i bevilgningen på kroner for Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 19

20 Vekst i frie inntekter en økt handlefrihet? Begrepet frie inntekter kan gi et inntrykk at dette er inntekter som kan anvendes til helt nye formål og oppgaver. Imidlertid er frie inntekter betegnelsen på inntekter som ligger i rammetilskudd og skatteinntekter og som ikke er øremerkede. De er ikke frie i den forstand at de er friske nye penger på toppen av andre inntekter. Når statsbudsjettet angir en vekst i frie inntekter på ca 4,9 %, så må dette også holdes opp mot forventede økninger i kostnader gitt dagens oppgaver og aktiviteter ,909 18,606 7,236 2,326 7,2 13,406 I figuren nedenfor er det satt opp de budsjettmessige anslagene på frie inntekter som vi har lagt til grunn for budsjettåret 2015 og det kommende budsjettår (2016). I våre vurderinger ligger en vekst i frie inntekter på 4,8%, som er litt lavere enn anslaget fra statsbudsjett. Videre har vil lagt til grunn forventede økninger i faste kostnader som må dekkes av veksten i frie inntekter , ,553 Det første er at vi anslår at lønns- og prisveksten (deflator) fra 2015 til 2016 vil utgjøre i underkant av 28 millioner kroner. Det andre er at innbyggerveksten i Grimstad kommune er høy nærmere 1,8%. Dette vil, gitt at kostnadene for veksten er lik som for befolkningen ellers, en kostnadsøkning på 18,6 millioner kroner. I tillegg endres befolkningssammensetningen seg slik at kostnadsindeksen (forventet kostnad per innbygger korrigert for demografi) vil nærme seg landsgjennomsnittet. Dette vil gi en beregnet kostnadsvekst på 7,2 millioner kroner. Til slutt ligger det inne nye oppgaver til kommunene med en forventet kostnadsvekst på 2,3 millioner kroner, og til slutt en rekke satsinger, blant annet helsesøster og rusomsorgen, men en forventet kostnadsvekst på 7,2 millioner kroner. Dette gjør at de forventede kostnadsøkningene ligger i overkant av 13 millioner kroner over forventet vekst i frie inntekter. Dette er et overordnet regnestykke, men det illustrerer at det til tross for en realvekst i frie inntekter ikke er rom for nye tiltak, men heller et innsparingskrav fordi kostnadene, alt annet likt, forventes å øke mer enn inntektene. Utbytte fra Agder Energi AS Grimstad kommune har en eierandel på 2,963 % i Agder Energi AS. Utbyttepolitikken ble endret i 2015 og Grimstad kommunestyre vedtok enstemmig i sak 54/15 en utbyttemodell for Agder Energi AS på 400 millioner kroner pluss 60 % av det overskytende av selskapets resultat etter skatt (NRS). Dette vedtaket var i tråd med arbeidsutvalgets Side 20 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

21 anbefaling. Alle eiere har fattet et tilsvarende vedtak. Dette vedtaket innebærer også at utbyttet beregnes på grunnlag av foregående års resultat, slik at eierne vil få mer forutsigbarhet med tanke på budsjettering av inntekter. Dette betyr at resultatet etter 2014 vil være beregningsgrunnlag for utbytte som utbetales i I 2014 hadde selskapet et resultat etter skatt på 834 mill. kroner (NRS). Dette resultatet er utbyttegrunnlag for årene 2015 og Det er videre budsjettert med dette i handlingsprogramperioden fram til Som fradrag på utbytte kommer kommunens bidrag til Agdereierne som utgjør ca kroner årlig. En av hensiktene med Agdereierne er å beholde flertallet av aksjene i Agder Energi AS, slik at de 30 Agderkommunene kan sikre at naturressursene blir forvaltet til det beste for landsdelen. Etter ny utbyttemodell for Agder Energi AS blir aksjeutbytte utbetalt to år etter opptjeningen, og etter vedtak i generalforsamling. Utbytte fra regnskapsåret 2014 i Agder Energi AS blir inntektsført i Grimstad kommunes regnskap i 2015 og Grimstad andel i 2015 ble 20,6 mill. kroner, mot 18,3 mill. kroner budsjettert. I forbindelse med framlegg av 3. kvartalsrapport 2015 for Agder Energi AS, er resultat etter skatt på 468 mill. kroner, mot 542 mill. kroner året før. Det er usikkert hva framtidig aksjeutbytte vil bli i handlingsplanperioden for Agder Energi AS. Resultatet og utbyttegrunnlaget for 2014 legges derfor til grunn i hele handlingsprogramperioden ( ). Utbytte fra Agder Energi AS Tall i mill. kroner Resultat (NRS) årene før Utbytte fra selskapet Grimstad kommunes andel Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ,0 700,0 834,0 834,0 834,0 834,0 700,0 620,0 660,0 660,0 660,0 660,0 20,6 18,3 19,4 19,4 19,4 19,4 Hvis det viser seg at utbyttet blir endret vesentlig i forhold til handlingsprogrammet, tas dette opp i de årlige budsjettene. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 21

22 Finanskostnader Grimstad kommune har et reglement for finansforvaltning som er vedtatt av kommunestyret. Dette reglementet legger opp til å binde renten for 70 % av langsiktige lån. Dette er med på å stabilisere renteutgiftene til kommunen slik at en blir mindre følsomme for svingninger i finansmarkedet. kommune 3,0 %. I 2014 var rentenivået 2,8 %, og en forventer at gjennomsnittlig rentenivå for 2015 blir 2,5 % av brutto lånegjeld. 4,00% 3,50% 3,00% Bokført rente 3 mnd NIBOR 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Figuren over viser kommunens bokførte rentekostnader for lån fra 2011 til 2015 (estimat). Bokført rente inkluderer margin til finansinstitusjoner og «forsikringspremie» til rentebinding. Renten har i perioden blitt redusert fra 3,7 % i 2011 til 2,5 % i Denne nedgangen følger den generelle markedsrente utviklingen i perioden (3 mnd NIBOR), som er redusert fra 2,9 % i 2011 til 1,3 % i SSB legger i sine prognoser en rente på 1,8 % (3 mnd. NIBOR med kredittinstitusjonenes påslag) til grunn for kommunesektoren. Grimstad kommune har historiske bindinger av renter på lån. Disse bindingene var gjort i et konkurranseutsatt marked på et tidspunkt da rentenivået var høyere enn dagens. I 2013 var gjennomsnittlig rentenivå for Grimstad Grafikken over er hentet fra figur 2.4a i Norges Banks pengepolitiske rapport 3/15 og viser Norges banks historiske styringsrente fra 2008 og utfallsrommet framover mot Dette viser stabil rente framover, med en styringsrente på 0,75 % og en økning fra 2017 til 2019 på 0,25 prosentpoeng til 1 %. Viften viser sannsynligheten for endringer i renten, og det er 90 % sannsynlig at styringsrenten vil ligge mellom - 1,7 % og +3,4 % i Side 22 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

23 3 mnd. NIBOR anslag for ,25 % Finansinstitusjoners margin 0,55 % Pris for flytende rente ,80 % Forsikring 5 år 70 % av lånemassen - historisk og framtidig 0,50 % Tillegg for finansiell risiko i perioden 2015 til 18 (vifte) 30 % 0,30 % Budsjettert rente i handlingsprogramperioden 2,60 % I 2014 viste regnskapet til Grimstad kommune at lånerentene ble 2,8 % i gjennomsnitt for året. De valgte nivåer på renten tar inn over seg Norges Banks forventning om gradvis stigende renter i årene fremover, samt muligheten for at rentebanen kan bli ytterligere hevet. Det er videre viktig å budsjettere renter med langsiktig perspektiv, siden de fleste nye lån tas opp med 40 års nedbetalingstid. Budsjett 2015 og handlingsprogram legger opp til et rentenivå på 2,6 % på kostnadssiden. Kommunens langsiktige gjeld R R R R R R E B B B B Grimstad kommune hadde en samlet lånegjeld på mill. kroner i I budsjett 2015 ble lånegjelden økt til mill. kroner og i slutten av handlingsprogramperioden (2019) vil gjelden ligge på ca mill. kroner. Fra 2009 til 2019 har lånegjelden i Grimstad økt med 80 %. Dette er en utvikling som ikke er bærekraftig selv med et lavt rentenivå. På lang sikt bør ikke årlige investeringer overstige avskrivninger eller avdrag på lån. Eiendomsskatt i Grimstad Kommunestyret vedtok i desember 2012 en ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad kommune, da eiendomsskatteloven gir mulighet for å gjennomføre en ny alminnelig taksering hvert 10. år. Ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad ble gjennomført i Den forrige takseringen av eiendommer som ble gjennomført var i år I løpet av 2015 vil alle klager være behandlet av kommunen og ny alminnelig taksering av alle eiendommer i Grimstad kommune anses som ferdig. Eiendomsskatt i mill. kroner Handlingsprogram ,2 66,6 67,0 67,4 Forslag til handlingsprogram ,2 66,6 67,0 67,4 67, Satser og effekter Bunnfradrag per boenhet ( kroner) Bolig og fritidseiendommer 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 (promille) Næring, verker og bruk (promille) 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 Skatt for en KOSTRA bolig (120m2) kr Priser på kommunale varer og tjenester i 2016 Nedenfor beskrives kort de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen ikke økes fra 2015 til 2016, og de varer og tjenester hvor rådmannen foreslår at prisen øker med mer eller mindre enn 3 %. I prisvedlegget er det utarbeidet en felles prisliste for varer og tjenester i Grimstad kommune. De som ikke er nevnt i dette vedlegget eller i dette dokumentet er regulert med 3 %. Gebyr for vann Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 23

24 Gebyret for vann reduseres med 5,0 % i Årsgebyret var i 2015 på kr. 2561,- (inkl.mva). Årsgebyret for 2016 blir da på kr. 2434,- (inkl.mva) for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er vann en selvfinansierende tjeneste.* Gebyr for avløp Gebyret for avløp reduseres med 8,0 % i Årsgebyret var i 2015 på kr 4348,- (inkl. mva). Årsgebyret for 2016 blir da på kr. 3999,50 (inkl. mva) for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er avløp en selvfinansierende tjeneste.* Tilknytningsgebyr for vann og avløp Dette er et engangsgebyr ved tilkobling til offentlig vann og avløp. Dette gebyret økes med 3 % for vann og 3 % for avløp. Gebyret for 2015 var kr (inkl. mva) for vann og kr (inkl. mva) for avløp. For 2016 vil gebyr for tilkobling til offentlig nett for vann være kr (inkl. mva) og for avløp kr (inkl. mva). Total kostnad per standard enebolig (KOSTRA-bolig) vil være kr (inkl. mva) i I Grimstad kommune er tilknytningsgebyr for vann og avløp en selvfinansierende tjeneste.* Renovasjonsgebyret Gebyret for renovasjon reduseres med 4,7 % i Årsgebyret for renovasjon var i 2015 på kr (inkl. mva). Årsgebyret for 2016 blir da på kr for en KOSTRA-bolig. I Grimstad kommune er renovasjon en selvfinansierende tjeneste.* Slamrenovasjonsgebyret Gebyret for slamrenovasjon økes med 13 % i Årsgebyret for et standardabonnement var i 2015 på kr 790 (inkl. mva). Årsgebyret for 2016 blir kr 893 (inkl. mva). Feiegebyret Feiegebyret for 2016 reduseres med 26,3 % i forhold til Årsgebyret for 2015 var på kr 628 (inkl. mva) for feie- og tilsyn på en KOSTRA-bolig. Årsgebyr for en KOSTRA-bolig blir da i 2016 på kr 460 (inkl. mva) I Grimstad kommune er feie og tilsynsgebyret en selvfinansierende tjeneste. Se egne retningslinjer for selvfinansierende tjenester på kommunenes hjemmesider. Gebyr i kroner inkl. mva Utgifter knyttet til kommunale eiendomsgebyrer for 2016 (Kostra-bolig) Vann 2 434,00 Avløp 3 999,50 Renovasjon 3 621,00 Feiertjenesten 460,00 Sum KOSTRA-bolig med avløp ,50 Gebyr i kroner inkl. mva Vann 2 434,00 Renovasjon 3 621,00 Slamrenovasjon 893,00 Feiertjenesten 460,00 Sum KOSTRA-bolig med slam 7 408,00 Husleie i kommunale boliger For eksisterende leieavtaler i kommunale boliger økes husleien i samsvar med KPI (konsumprisindeksen) jf husleieloven. For nye leietakere økes prisen 3 % i SFO-prisene i Grimstad kommune SFO-prisene øker med 3 % i En heltidsplass vil koste kroner per mnd. i En korttidsplass vil da koste kr per mnd. i Foreldrebetaling i kommunale og private barnehager Maksimalpris for en fulltidsplass i barnehage var i 2015 kr 2 580,-. Maksimalpris for en fulltidsplass i barnehage koster i 2016 kr For differensierte satser og matpenger, se prisvedlegg. Side 24 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

25 Økonomisk hovedoversikt Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Rammetilskudd Inntektsutjevning Skatt Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Sum inntekter Netto lønn Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum utgifter Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Netto finans og avsetning Årsresultat I 2014 hadde kommunen et mindreforbruk (resultat) på 25,9 mill. kroner. Hovedsaken til det positive resultatet var at kommunen mottok betydelige innbetalinger fra enkelte personlige skatteytere i Denne type innbetalinger er det ikke budsjettert med, og det legges derfor opp til et nullresultat i budsjett 2016 og handlingsprogram Kommunens samlede driftsinntekter er budsjettert med 1 519,4 mill. kroner i Dette er en økning på 32,7 mill. kroner (2,2 %) i forhold til opprinnelig budsjett for Rammetilskudd, inntektsutjevning og skatt utgjør kommunens frie inntekter. I 2014 utgjorde kommunens frie inntekter 1 025,3 mill. kroner. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2015 ble frie inntekter satt til 1 033,7 mill. kroner. Budsjett 2016 legger opp til en økning på 49,9 mill. kroner til 1 083,6 mill. kroner, en økning på 4,8 %. Hovedforklaringen til veksten i kommunens frie inntekter på 4,8 % er knyttet til demografisk utvikling, samt lønns- og prisstiging. Det er også noen oppgaveendringer som forklarer veksten. Dette utgjør ca. 5 %. Statsbudsjettet anslår de frie inntektene til 1110,0 mill. kroner i Årsaken til differansen på 26,4 mill. kroner mellom statsbudsjettets anslag og rådmannens budsjett, er at statsbudsjettets anslag bygger på skatteinngangen i 2014 for Grimstad, som var god. I forslag til budsjett legges det til grunn et skatteanslag på 90 % av landsgjennomsnittet. Dette er et mer normalt skattenivå, når en ser bort fra enkeltskatteytere som innbetaler store beløp år om annet. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 25

26 Skatteinntektene ble budsjettert til 91,6 % av landsgjennomsnittet for Prognosene for 2015 viser at kommunen trolig vil ligge på 93,5 % av landsgjennomsnittet for I 2016 er det budsjettert med skatteinntekter på 557,6 mill. kroner, og dette utgjør 90 % av landsgjennomsnittet. I handlingsprogram ble det vedtatt 66,2 mill. kroner som nivå på eiendomsskatten i 2015, dette skulle øke med 0,4 mill. kroner hvert år til 67,4 mill. kroner i Rådmannen har i denne sammenheng forholdt seg til kommunestyrets vedtak i handlingsprogram når det gjelder den økonomiske rammen. Når det gjelder promillesatsene og bunnfradraget er disse også holdt uforandret i forhold til tidligere vedtak. Andre driftsinntekter var på 403,6 mill. kroner i Det ble budsjettert med 386,9 mill. kroner i 2015 og budsjett 2016 legger opp til 369,2 mill. kroner i andre driftsinntekter. Differansen mellom regnskap 2014 og budsjett 2016 skyldes eksterne prosjekter hvor inntekten (og kostnaden) ikke var kjent under budsjetteringen. Dette er i hovedsak tilskudd som videreformidles til frivillige organisasjoner og kommunale prosjekter. I 2016 legges det opp til en generell prisstigning på kommunale tjenester på 3 % som er i tråd med prisstigningen. Det vises for øvrig til kommunens prisliste som er vedlagt budsjettsaken til kommunestyret. Netto lønnskostnader var 867,2 mill. kroner i I budsjett 2015 ble det budsjettert med 910,5 mill. kroner. Nettolønnsutgifter er budsjettert med 939,8 mill. kroner i I budsjett 2016 legges det opp til å øke antall faste stillinger med 31 årsverk, til Andre driftsutgifter ble budsjettert til 522,2 mill. kroner i Det legges opp til en økning på 3,3 mill. kroner til 2016 og 0,7 %. Budsjett for andre driftsutgifter er 525,7 mill. kroner i Netto finansutgifter var 54,1 mill. kroner i I budsjett 2015 var det budsjettert med 53,9 mill. kroner i netto finanskostnader og en rente på 3,0 %. Det er en fallende utvikling i rentemarkedet, og dette tilsier at kommunen kan redusere den budsjetterte rente til 2,6 %. Det er derfor budsjettert med 53,9 mill. kroner i netto finansutgifter for Oversikt sektorene Tall i 1000 kroner Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Støttefunksjoner Fellesområder Helse og omsorg Kultur og oppvekst Samfunn og miljø Kirke og trossamfunn Sum drift Finans Resultat eks. selvfinans Selvfinansierende Årsresultat Side 26 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

27 Grimstad - en åpen, innovativ kommune Grimstad kommune er en kunnskapsbedrift hvor medarbeiderne utgjør en viktig ressurs. Kommuneplanen setter mål for hvordan Grimstad kommune skal kunne tilby effektive tjenester av høy kvalitet til brukerne. Grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. Dette styrer også arbeidet med utviklingen av organisasjonen og kommunens arbeidsgiverpolitikk gjennom arbeid med ledelse, lederutvikling, visjon og verdier. Grimstad kommunes arbeidsgiverpolitikk tar utgangspunkt i kommunens visjon Med viten og vilje. Strategien skal bidra til å virkeliggjøre samfunnsoppdraget i Grimstad kommune. Formålet er å synliggjøre et medarbeiderskap preget av mangfold og arbeidsglede, og å sikre at alle ansatte bidrar til utviklingen av effektive tjenester av høy kvalitet. Kommunens arbeidsgiverpolitikk er et verktøy for å møte fremtidens utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, angi kurs og retning for lederskapet i Grimstad kommune, utvikle medarbeidernes kompetanse og bygge en felles organisasjonskultur. Organisasjonen Organisasjonskartet viser kommunens overordnede struktur, med sektorer, enheter og administrative støtteenheter. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunikasjon og digitalisering Ragnhild Sigurdsøn Helse- og omsorgssektoren Kultur- og oppvekstsektoren Samfunns- og miljøsektoren Virksomhetsstyring Berit Grønning Nielsen Bjørn Kristian Pedersen Guri Ulltveit-Moe Trond-Vegar Johansen 11 enheter 19 enheter 6 enheter 3 fagsjefer 2 enheter Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 27

28 Grimstad kommune har en desentralisert organisasjonsstruktur. Enhetslederne har en rolle med et helhetlig personal-, økonomi-, fag- og informasjonsansvar (PØFI). Enhetenes egenart og lokale utfordringer varierer, derfor varierer både organisering og delegering av oppgaver. Delegering av lederansvar til fagledere er i mange enheter en forutsetning for effektiv drift. Støttefunksjonene lønn, regnskap og dokumentsenter ivaretas av Agder kommunale støttetjenester (AKST). AKST ble opprettet fra som er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 med Arendal kommune. Det ble gjennomført en virksomhetsoverdragelse fra Arendal og Grimstad kommune til AKST på til sammen 41 årsverk. Av disse kom 14 årsverk fra Grimstad kommune. I 2016 ser vi i hovedsak for oss en stabil organisasjonsstruktur, som tilpasser seg rammevilkårene i budsjettet og de politiske vedtak. Innenfor helse- og omsorgssektoren vil bemanningstilpasninger være påregnelige, for å tilpasse aktiviteten til budsjettforutsetningene. Innenfor kultur- og oppvekstsektoren vil mindre bemanningstilpasninger også være påregnelige, både på bakgrunn av endret elev- og barnetall i skole og barnehager, og som en del av tilpasning av aktivitet til budsjett. Medarbeidere For kommunen samlet forventer vi stabilitet i brutto årsverk i det kommende året. Vi forventer kun en organisk vekst i enkelte enheter på bakgrunn av aktivitetsøkning, og konsekvenser av politiske vedtak. Både under den enkelte sektor, og den enkelte enhet, er eventuelle bemanningsforventninger og andre vesentlige forhold vedrørende medarbeidere forklart. Lønnsutgiftene utgjør en stor andel av kommunens løpende driftsutgifter. For kommunen som helhet er den ca. 60 prosent av løpende kostnader, for enkelte enheter utgjør lønnskostnadene over 90 prosent av rammen. Kommunen budsjetterer med 1246 faste årsverk for I 2014 var det budsjettert med 1225 faste årsverk, mens det for 2015 var budsjettert med 1208 faste årsverk. Økning av budsjetterte årsverk henger sammen med en økt aktivitet og tjenesteyting Personalbudsjett for kommunen og den enkelte enhet er utarbeidet. Personalbudsjettet tar utgangspunkt i antall faste årsverk som ligger til grunn i lønnsbudsjettet på bakgrunn av ressursfordelingsmodellen. Personalbudsjett 2016 Faste årsverk jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Antall faste årsverk Grimstad kommune Støtte og stab 40 Helse- og omsorgssektoren 516 Kultur- og oppvekstsektoren 535 Samfunns- og miljøsektoren 149 Fordeling av årsverk for den enkelte enhet finnes i vedlegget Personalbudsjett og faste årsverk I januar 2015 ble det utbetalt lønn for faste årsverk, mens det i september ble det utbetalt lønn for faste årsverk. Dette er et lavere antall årsverk enn hva det budsjetteres med. Årsak til avvik Side 28 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

29 mellom budsjetter årsverk og utbetalte årsverk er knyttet til bl.a. turnover, permisjoner og sykefravær. Faste årsverk vil i perioder kunne være bemannet med vikarer og timelønnet. Dette er grunnen til at vi i tertialrapportene viser totalt utbetalte årsverk (brutto årsverk) fordelt på faste, midlertidige og timelønnede årsverk. Det har de siste årene vært en økning i antall faste årsverk. Dette kommer som følge av aktivitetsøkning. Det er tatt høyde for økning i antall årsverk i konsekvensjustering av lønnsbudsjett. I tillegg til de driftstilpasninger som er nevnt ovenfor forventer vi en tilpasning til aktivitet og økonomiske rammer gjennom ordinær turnover og rekruttering. Administrasjonen arbeider for å få frem bedre rapporter og styringsdata. Hensikten er at det skal bli lettere både å forstå status og styre utvikling, for både enhetsledere, rådmann og politikere. Grimstad kommune ønsker gjennom arbeidsgiverpolitikken å fremme likeverdige arbeids, lønns- og utviklingsmuligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Grimstad kommune søker å tilby likeverdige muligheter for våre medarbeidere og aktivt arbeide for å fremme likeverd, inkludering og mangfold på alle nivå i organisasjonen. Ulikheter og mangfold ses på som en måte å oppnå kvalitet, nyskaping og innovasjon. Det er i dag nesten 80 prosent kvinner ansatt i kommunen, og det er en tradisjonell fordeling hvor vi har flest kvinner innen omsorgsyrkene. Det er ønskelig å arbeide for en vridning i kjønnsfordeling innen de ulike yrkesgrupper. Det er også innen de kvinnedominerte yrkene vi har flest deltidsansatte. Det vil i 2016 arbeides for å redusere bruk av ufrivillig deltid, samt å øke antallet hele stillinger i tråd med bestemmelsene i lov- og avtaleverk. Det er ønskelig å prøve ut alternativ organisering og arbeidstidsordninger innen pleie- og omsorgssektoren. Kompetanse Hovedsatsingsområde i kommunes organisasjonsstrategi er å utvikle, rekruttere og beholde riktig kompetanse. Målet er å sikre at kommunen og den enkelte medarbeider har den nødvendige kompetanse for å kunne møte dagens og fremtidens behov for tjenesteutøvelse. Kompetanse er et potensial som først får verdi når den blir mobilisert. Medarbeiderne som får utnyttet sin kompetanse blir mer motiverte, de gjør en større innsats og presterer bedre. Ønsket om å bidra til fellesskapet og til måloppnåelse blir sterkere, og lojaliteten, gleden og stoltheten over å jobbe i kommunen øker. Det er summen av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som utgjør den enkeltes kompetanse. Det er viktig å sikre gode utviklingsmuligheter for våre ansatte innen hele kompetanseområdets bredde. Virksomhetsstyring vil koordinere og samordne kompetanseutviklingen i kommunen, og kunne iverksette nødvendige kompetansehevende tiltak. I rådmannens forslag til budsjett er det avsatt midler til felles kompetansehevende tiltak. Ledelsesutvikling Ledelsesprogrammet En åpen og innovativ ledelse ble startet opp i Deltakere på programmet er ledere med personalansvar fra alle sektorene. Det gjennomføres totalt fem samlinger, hvor andre samling gjennomføres høsten Resten av samlingene gjennomføres våren Programmet har fokus på samfunnsoppdraget, medarbeiderskap og omstilling, og skal stimulere til en utviklingsorientert kultur med innovasjon og mestring som drivkraft. I ledersamlinger fokuseres det på erfaringsdeling og refleksjon, og det gjøres bruk av ulike typer metoder og verktøy. Vi ønsker å utvikle ledere som mestrer rollen sin og har fokus på de daglige lederoppgavene. Målet er at lederne har et endrings og utviklingsfokus, samt engasjerer og motiverer sine medarbeidere til å finne gode løsninger. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 29

30 Kommunen vil i 2016 som i 2015 ha et særlig fokus på lederutvikling for å sikre ledere som på alle nivå mestrer jobben og samtidig forankrer ledelsesperspektiv og ledelsesprinsipper ut i organisasjonen. Medarbeiderundersøkelse I 2016 vil det bli gjennomført en ny medarbeiderundersøkelse i hele organisasjonen. Medarbeiderundersøkelsen gir oss et godt grunnlag for utviklingsarbeid i organisasjonen. Undersøkelsen fokuserer på variabler som forskning viser er avgjørende for å oppnå gode resultater, såkalte drivere. På individuelt nivå kan driverne være motivasjon, mestring og bruk av egen kompetanse. For en gruppe kan det være evnen til å gi støtte og gjøre hverandre gode, og for ledere vil god rolleavklaring, tillit og riktig type støtte være viktige drivere. Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Grimstad kommune inngikk i 2015 ny intensjonsavtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale). Avtalen har et økt fokus på forebygging og inkludering. IA-avtalens overordnede mål er: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Gjennom et godt aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten, NAV Arbeidslivssenter og de tillitsvalgte vil det i 2016 være et økt fokus på det strategiske arbeidet med nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling for å oppnå delmålene i avtalen om reduksjon av sykefravær, inkludering av ansatte med nedsatt funksjonsevne og økning av avgangsalder. Oppfølging av ansattes fravær er et linjeansvar og dermed nærmeste leders ansvar. Virksomhetsstyring har ansvaret for både å utarbeide og sikre gode interne rutiner, og for samarbeid med eksterne aktører slik som bedriftshelsetjenesten, NAV Grimstad, NAV Arbeidslivssenter og Arbeidstilsynet. Sammen med disse og i tråd med føringer fra arbeidsmiljøutvalget vil kartlegging, risikoanalyser og tiltak være en del av arbeidet vi forsterker i perioden. Målet er å opprettholde et høyt nærvær i forhold til sammenlignbare kommuner, gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse, myndiggjorte medarbeidere, aktive tiltak som forebygger sykefravær og tiltak for rask tilbakeføring ved sykdom. Utvikling av sykefraværet gjøres rede for i tertialrapporter og årsmelding. Grimstad følger mønsteret for sykefraværsutvikling gjennom året, som gjelder på tvers av alle bransjer og sektorer i Norge, og vi har bedre resultater enn gjennomsnitt for kommunal sektor i hele landet. Tiltaket Raskere Frisk er iverksatt som et pilotprosjekt innen pleie- og omsorgstjenestene i Prosjektet skal evalueres og vurderes som et tiltak som iverksettes i hele kommune. Formålet med Raskere Frisk er å gi lederne et verktøy som de kan tilby ansatte som er sykmeldt eller står i fare for å bli sykmeldt, for å øke nærvær og inkludering. Dette tiltaket målretter innsatsen for sykemeldte og dem som står i fare for å sykemeldes, gjennom individuelt tilpasset og jobbrettet fysisk aktivitet, arbeidsmarkedsrettet coaching, tett dialog med leder samt undervisning og veiledning. Det vil settes ekstra fokus på enheter/avdelinger i hele kommunen som har utfordringer med lavt nærvær, eller som i en periode har hatt reduserte nærværstall. De aktuelle arbeidsstedene vil bli fulgt opp med tilbud om støtte og bistand fra sentrale aktører til dem som ønsker det. Side 30 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

31 Kultur- og oppvekstsektoren ,631 4,886 0,25 0,985 5, , ,35 3,5 0,18 454,845 Virkningen av lønnsoppgjøret 2015 Lønnsoppgjøret i 2015 utgjør 4,6 mill. kroner med helårsvirkning i Prisvekst 2016 Prisveksten fra 2015 til 2016 (2,7 %) er budsjettert med til sammen 4,9 mill. kroner. Av dette utgjør samlet prisvekst på barnehageområdet 4,3 mill. kroner. Budsjettrammen for tilskudd på kulturområdet (museer, Kilden, Kortfilmfestivalen, idrettslag, andre lag og foreninger m.m.) er økt med 0,2 mill. kroner som følge av prisveksten. Prisvekst for Grimstad kommunes elever på Langemyr, skoleskyss, betaling for gjesteelever i andre kommuner m.m. utgjør til sammen 0,8 mill. kroner. 400 Budsjettendringer vedtatt i tertialrapportene 2015 I 1. tertialrapport 2015 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere budsjettet til kultur- og oppvekstsektoren med kroner for å følge opp selskapsavtalen om drift av Aust-Agder museum og arkiv. Beløpet er videreført fra 2016 og videre i handlingsprogramperioden. Sammendrag og oppsummering av budsjett 2016 Kultur- og oppvekstsektoren omfatter 19 tjenesteenheter, 11 skoler (inkl. kvalifiseringstjenesten med voksenopplæringen), fem barnehager samt kulturtjenesten, bibliotektjenesten og veilednings- og utviklingstjenesten. I 2. tertialrapport ble budsjettet konsekvensjustert for få følge opp endringer i finansiering av barnehagene. Fra 1. mai 2015 ble det lovbestemt at foreldre med lav inntekt skulle få redusert betaling i barnehagene. Fra 1. august 2015 ble det i tillegg besluttet sentralt at barn av foreldre med lav inntekt skulle få gratis kjernetid i barnehagene. Til sammen ble barnehageområdet tilført 0,985 mill. kroner for å kompensere for økte kostnader. Tiltakene er videreført i budsjettet i 2016 med en helårsvirkning på til sammen 1,87 mill. kroner. Vedtatt netto driftsbudsjett 2015 for sektoren var på 442,5 mill. kroner. Rådmannen legger med dette fram et budsjett for kultur- og oppvekstsektoren for 2016 med en økning av budsjettrammen på 12,4 mill. kroner til 454,8 mill. kroner. Endringen i budsjettrammen fra 2014 til 2015 fremgår skissemessig av diagrammet over (i mill. kroner) og presenteres kort slik under. For mer informasjon vises til de følgende kapitlene. Konsekvensjusteringer 2016 Skonnerten Solrik Skonnerten Solrik Leie av flerbrukshall for Landvik skole Økte kostnader til barnehagebarn med særskilt behov Økt elevtall i grunnskolen 0,470 mill. kroner - 0,265 mill. kroner 0,625 mill. kroner 2,500 mill. kroner 2,600 mill. kroner Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 31

32 Ved inngangen til 2016 er det foretatt enkelte konsekvensjusteringer for at sektorens budsjettramme for 2016 skal være så realistisk som mulig. Summen av konsekvensjusteringene har økt budsjettrammen med til sammen 5,9 mill. kroner. Tilskudd til Skonnerten Solrik er fra 2016 budsjettert i sin helhet i kultur- og oppvekstsektoren (veilednings- og utviklingstjenesten) med en overføring til Foreningen Skonnerten Solrik på kroner ( kroner er internoverførte midler innen egen sektor mens kroner er overført fra helse- og omsorgssektoren). Kommunestyret har vedtatt å utlyse en funksjonsbasert konkurranse for ny flerbrukshall på Landvik som skolen skal leie av utbygger. Det er budsjettert med leiekostnader på 0,625 mill. kroner i 2016 økende til 1,5 mill. kroner fra Økt elevtall i grunnskolen har vanligvis ført til at grunnskolens samlede budsjettramme er økt tilsvarende elevtallsveksten. For 2016 er konsekvensøkningen tatt bort igjen som del av nødvendig innsparingstiltak, se under kostnadsreduksjoner. Fra 2017 er det lagt inn en konsekvensjustering som tilskudd til driften av ny friidrettshall Campus Grimstad Arena. Dette er lagt inn i handlingsprogrammet for å følge opp vedtak om driftstilskudd fra kommunestyret i Grimstad og bystyret i Arendal. Endringer i forhold til handlingsprogram Færre elever fra Grimstad på Langemyr skole Redusert bemanning på rådhuset Reduserte kostnader til IKT-program kvalifiseringstjenesten - 1,5 mill. kroner - 0,4 mill. kroner - 0,1 mill. kroner Våren 2016 er det seks elever fra Grimstad som er ferdig med grunnskolen på Langemyr skole. Det er lite sannsynlig at så mange vil begynne på skolen. Det er budsjettert med reduserte kostnader som følge av færre elever med 1,5 mill. kroner i 2016, i samsvar med vedtatt handlingsprogram. Kommunestyret vedtok i desember 2014 en reduksjon i bemanningen på rådhuset der alle funksjoner utenom helse- og sosialområdet skulle vurderes. Innsparingskravet var 0,33 mill. kroner i 2015 økende til 1,0 mill. kroner fra Nedbemanningen skulle løses ved naturlig avgang. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er det lagt inn en reduksjon på 0,8 årsverk i kulturtjenesten tilsvarende kroner. Det er ikke gjort noen endelig beslutning hvor bemanningsreduksjonen skal gjennomføres i forbindelse med budsjettet for Fra 2017 har kommunestyret vedtatt reduserte driftskostnader til skolene på 3,0 mill. kroner gjennom en mer effektiv skolestruktur, særlig m.h.t. ungdomsskolene. Kommunestyret vedtok også i handlingsplan en innsparing på 0,5 mill. kroner fra 2017 gjennom samordning av bibliotek, turistkontor og annen publikumsrettet virksomhet. Rådmannen har lagt disse innsparingskravene inn i forslag til handlingsprogram Nye tiltak Fjæreheia Amfi - tilskudd til årlig sommeraktivitet Byjubiléet i 2016 Grimstad 200 år Økt grunnbemanning i barnehagene Felles planleggingsdager i Grimstadskolen 0,2 mill. kroner 0,4 mill. kroner 0,65 mill. kroner 0,1 mill. kroner Kilden konsert- og teaterhus i Kristiansand og Kastellet kultursenter i Grimstad har inngått en intensjonsavtale med forpliktelse om at det hver sommer skal settes opp en produksjon i Fjæreheia Amfi. Det er en forutsetning for samarbeidet at både Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune bidrar. Rådmannen har budsjettert med en årlig støtte på kroner til Kastellet kultursenter fra Til Grimstads 200-årsjubileum i 2016 er det budsjettert med 0,5 mill. kroner. 0,1 mill. kroner lå i budsjettet for 2015 og er videreført til 2016 med tillegg av 0,4 mill. kroner. Barnehagene i Grimstad har lav grunnbemanning i forhold til de aller fleste andre kommuner. Rådmannen har foreslått å øke grunnbemanningen i de kommunale barnehagene noe for å nærme seg Side 32 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

33 den nye kommunedelplanens intensjon om en grunnbemanning på nivå med sammenlignbare kommuner. Det er lagt inn en økning på 0,65 mill. kroner i 2016 økende til 1,3 mill. kroner fra Økningen i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene vil få konsekvenser for tilskuddet til de private barnehagene som må økes med 2,6 mill. kroner i 2018 og ytterligere med 2,6 mill. fra Rådmannen hadde opprinnelig budsjettert med kroner for å kunne samle alle lærerne til én felles planleggingsdag. Tiltaket ble tatt bort igjen som følge av nødvendige innsparinger i salderingsprosessen. Kostnadsreduksjoner Ikke kompensasjon for elevtallsvekst i skolen Reduserte kostnader til gjesteelever i andre kommuner Redusert budsjett kulturtjenesten Redusert budsjett veilednings- og utviklingstjenesten Felles planleggingsdager i Grimstadskolen - 2,6 mill. kroner - 0,5 mill. kroner - 0,15 mill. kroner 0,15 mill. kroner - 0,1 mill. kroner Skolenes budsjettramme økes ikke med 2,6 mill. kroner som følge av økt elevtallsvekst. Både kulturtjenesten og veilednings- og utviklingstjenesten får et innsparingskrav på kroner og den påtenkte felles planleggingsdagen for lærerne får ikke kroner til lokalleie, forelesere og bevertning. Konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2016 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage 0,662 mill. kroner Økt makspris foreldrebetaling barnehage - 0,55 mill. kroner Gratis kjernetid i barnehage 0,223 mill. kroner Adm. utgifter for innføring av nasjonalt minstekrav - 0,177 mill. kroner foreldrebetaling barnehage i 2015 Likeverdig behandling av private og kommunale 0,744 mill. kroner barnehager ( %) Endret finansiering av ikke-kommunale barnehager (i mill. kroner hovedsak pensjon) Én ekstra naturfagtime på mellomtrinnet 0,321 mill. kroner Endringene i rammeoverføringen til kommunen i 2016 innebærer en samlet reduksjon på kroner. Endringene er nærmere omtalt i kapitlene om barnehage og skole. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 33

34 Kroner Grunnskolen Diagrammet under viser elevtallsutviklingen i Grimstadskolen fra 1997 til Etter en periode med sterkt vekst fra 1997 til 2006, har elevtallet de siste årene hatt en mindre vekst. GSI-rapporteringen per 15. oktober 2015 viste at elevtallet da var inkl. Grimstads elever på Langemyr skole og ekskl. elevene på Hesnes Montessoriskole og Drottningborg ungdomsskole. Det er en økning på 35 elever fra høsten En grov fremskriving av elevtall mot år 2030 viser at elevtallet i grunnskolene kan forventes å øke til ca de neste 15 årene (en økning på ca. 700 på barnetrinnet og ca. 200 på ungdomstrinnet) Elevtallsutvikling i Grimstadskolen ( trinn) Diagrammet under viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev for Grimstad sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13 (kommuner over innbyggere) og landet. Av nabokommunene har Arendal litt lavere elevkostnad enn Grimstad mens Lillesand har høyere Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Grimstad kommunes netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede netto driftsutgifter er imidlertid høyere (27,0 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 (24,0 %) og landet uten Oslo (23,4 %). Arendal bruker 22,6 % av budsjettet på skole mens Lillesand bruker 25,3 %. Årsaken til at Grimstad bruker en forholdsvis stor del av netto driftsutgifter på grunnskole er primært befolkningens alderssammensetning der Grimstad har forholdsvis flere innbyggere i grunnskolealder enn sammenlignbare kommuner. Grimstad kommune har de siste årene hatt noe lavere driftsutgifter per elev og lavere lærertetthet enn sammenlignbare kommuner. I 2014 var brutto driftsutgifter i Grimstad på nivå med kommunegruppe 13. Side 34 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

35 Prosent Antall elever Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,0 15,5 Grimstad kommune 15,0 Kostragruppe 13 14,5 14,0 Landet uten Oslo 13,5 Arendal kommune 13,0 Lillesand kommune 12, Diagrammet under viser gjennomsnittlig gruppestørrelse for trinn. Gruppestørrelse er et mål for lærertetthet og viser forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Lærertimene er det samlede antall timer lærerne underviser, dvs. ordinære lærertimer og individuelt tildelte timer til spesialundervisning. Grimstad hadde skoleåret 2014/2015 en gruppestørrelse for trinn på 14,4, mens snittet for kommunegruppe 13 var 14,6 og for landet utenom Oslo 13,8. Forskjellen i gruppestørrelse/lærertetthet mellom Grimstad og kommunegruppe 13 er de siste årene redusert betydelig på trinn. Dette har vært en ønsket utvikling i kommunen. Skoleåret 2014/2015 var gruppestørrelsen trinn i Grimstad litt lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Både på mellomtrinnet trinn og på ungdomstrinnet var lærertettheten skoleåret 2014/2015 tilnærmet den samme i Grimstad som gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 35

36 Antall elever Prosent 16,0 15,5 15,0 14,5 14,0 13,5 13,0 12,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Grimstad kommune 10 Kostragruppe 13 9 Landet uten Oslo 8 7 Arendal kommune 6 Lillesand kommune 5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Grimstadskolen hadde i årene fra 2005 til 2011 en betydelig vekst i antall elever med vedtak om spesialundervisning. Veksten i spesialundervisningen var en gjennomgående trend i hele landet, men veksten var større i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner. Prosjekt spesialundervisning hadde oppstart i februar 2012 og sluttrapporten ble lagt fram for kommunestyret i oktober Prosjektet hadde som langsiktig mål at antall elever med vedtak om spesialundervisning skulle være lavere enn 6 % høsten 2016 for kommunen samlet og lavere enn 8 % på ungdomstrinnet. Skolene har gjennom prosjektperioden og i tiden etterpå arbeidet målrettet for å redusere antall vedtak. Høsten 2012 var det 317 elever som hadde vedtak om spesialundervisning. Høsten 2014 var det 211 elever som hadde vedtak og høsten 2015 er det 197 elever som har vedtak. Diagrammet under viser utviklingen i antall vedtak fra høsten 2011 til høsten 2015 (innrapporterte tall til GSI, grunnskolens informasjonssystem). Når budsjettdokumentet skrives foreligger det ikke oppdaterte tall for sammenlignbare kommuner for Selv om antall elever med vedtak om spesialundervisning nå ikke er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner, har vi en utfordring i forhold til at andelen lærertimer til spesialundervisning i forhold til andelen lærertimer totalt er høyere i Grimstad enn i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-tall). Dette må vi vurdere nærmere for å finne årsaken til. Grunnskolenes samlede budsjettramme 2016 Skolene har i både i 2014 og i 2015 hatt betydelige utfordringer med å holde budsjettrammene. Selv om det gjennom 2015 har vært arbeidet aktivt for å redusere utgiftene, er den foreløpige prognosen at skolene vil få et samlet merforbruk ved årets slutt på 3-4 mill. kroner. Flere skoler gikk inn i budsjettåret 2015 med for høye utgifter etter merforbruk i Deler av skolenes reelle merforbruk i 2014 skyldes forhold relatert til lærerstreiken på høsten. På grunn av streiken fikk ikke lærerne sitt lønnsoppgjør før 1. september. Skolene fikk beholde ca. 2 mill. kroner som normalt ville vært utbetalt i lærerlønn i perioden maiseptember. Skolenes reelle merforbruk i 2014 var ca. 3,5 mill. kroner. I forhold til 2013 fikk skolene også redusert sitt samlede budsjett med 2,0 mill. kroner i Skolenes samlede budsjettramme var 203,5 mill. Side 36 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

37 kroner i 2015 (eks. kostnader til skoleskyss og kostnader til Grimstad kommunes elever på Langemyr skole). Foreløpige prognoser tilsier at Grimstad kommune vil få et samlet merforbruk i 2015 på mill. kroner. Det er økte driftskostnader i de to store sektorene helse- og omsorg og kultur- og oppvekst som er hovedårsaken til merforbruket. Kommunen har for store utgifter i forhold til inntektene og må redusere kostnadsnivået for flere tjenesteområdet i årene som kommer. Grimstad er en lavinntektskommune og må levere sine tjenester til innbyggerne rimeligere enn mange andre kommuner. Også skolene må sammenligne sine kostnader med kommuner som klarer å drive gode skoler med lavere kostnader enn Grimstad. I rådmannens budsjettforslag er det budsjettert med at skolene får samme nominelle budsjettramme som i 2015 med påslag for pris og lønnsvekst. Det innebærer at skolene ikke får kompensert for økt elevtallsvekst fra høsten 2014 til høsten 2015 (ca. 40 elever som normalt ville medført at budsjettet til skolene ville blitt konsekvensjustert med 2,6 mill. kroner) og at merforbruket i 2015 må håndteres slik at det ikke videreføres inn i Reelt sett betyr dette at skolene må drive med en reell budsjettramme som er 6 mill. kroner lavere i 2016 enn i Rådmannen vurderer dette som realistisk, men at det ikke vil være med en ytterligere budsjettreduksjon for skolene i I vedtatt handlingsprogram ba kommunestyret rådmannen om å utrede en mer hensiktsmessig skolestruktur i kommunen, særlig m.h.t. ungdomsskolene. Målet om en mer hensiktsmessig skolestruktur, der også kretsgrensene mellom skolene skal vurderes, skulle frigjøre midler til skolens innhold og fra 2017 også bidra til reduserte driftskostnader på 3,0 mill. kroner hvert år. Rådmannen har i henhold til vedtatt handlingsprogram budsjettert med en reduksjon i skolenes budsjettramme på 3,0 mill. kroner fra Fra 2018 er det budsjettert med en ytterligere reduksjon i den samlede budsjettrammen til skolesektoren på 4,1 mill. kroner. Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere Faglig høyt kvalifiserte lærere er en forutsetning for å oppnå målene for Grimstadskolen. Derfor er det ønskelig at kommunen fortsetter, og videreutvikler, arbeidet med etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. De siste årene har det vært en finansieringsordning med gode bidrag fra staten. Fra høsten 2015 har Grimstad kommune drøyt 20 lærere og skoleledere som tar videreutdanning. Dette arbeidet bør videreføres de neste årene. I rådmannens forslag til budsjett for 2016 er det lagt inn ressurser på samme nivå som i 2015 til videreutdanning av lærere. Diagrammet under viser antall lærere fra Grimstad som har tatt og tar videreutdanning Antall lærere fra Grimstad som har tatt og tar videreutdanning IKT i skolen Bruk av digitale verktøy har de siste årene fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnskoleopplæringen. Å kunne bruke digitale verktøy er, i henhold til Kunnskapsløftet, en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Kommunestyret vedtok i juni 2012 IKT-planen Digitale verktøy i barnehage og skole Planen ble revidert og vedtatt av kommunestyret i desember IKT-planens mål for PC-tetthet i skolene er tre elever per PC på barnetrinnet og to elever per PC på ungdomstrinnet. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 37

38 I tillegg skal alle pedagoger ha egen, bærbar PC og alle øvrige ansatte i skolen skal ha tilgang til PC. PC-er til elever med særlige behov 0,3 mill. kroner i 2016 (investering): Kommunen har plikt til å anskaffe PC og annet IKT-utstyr til elever som ut fra særlige behov har rett til dette i henhold til opplæringslovens 5-1. Behovet, antall maskiner, er basert på erfaringstall fra de tre siste årene. Rådmannen har budsjettert med 0,3 mill. kroner i 2015 (jf. kap. om investeringer). Utskifting av PC-er til elever og lærere (investering): Investeringen gjelder innkjøp/reanskaffelse av PC-er til elever og ansatte i grunnskolen for å erstatte utrangerte PC-er. Utskiftingstakten for PC-er i Grimstadskolen er fire år. Antall PC-er som skiftes ut hvert år vil variere. I 2015 var det ikke behov for utskifting av PC-er. I 2016 er det et utskiftingsbehov på totalt PC-er og nettbrett som ble anskaffet i Pris per PC er beregnet med utgangspunkt i makspris for standard skolepc-er i OFA-anbudet i 2015, kroner eks mva med tillegg for intern DVD-rom for pedagogmaskinene (utgjør 162 kroner eks mva). Kostnadene for utskifting av maskiner i 2015 er beregnet til 7,152 mill. kroner. I handlingsprogram vedtok kommunestyret at lånerammen skulle reduseres med 10 % for en rekke av de foreslåtte investeringsprosjektene. Utskifting av skolepc-er var ett av de investeringsprosjektene som skulle reduseres. Rådmannen har i henhold til kommunestyrets vedtak i desember 2014 redusert lånerammen med 10 % og budsjettert med 6,54 mill. kroner i 2016 til innkjøp av PC-er til elever og lærere. Reduksjonen i lånerammen innebærer at det må kjøpes inn færre PC-er og at levetiden til maskinene må økes. Den budsjetterte investeringskostnaden i 2016 på 6,54 mill. kroner inkluderer 0,1 mill. kroner til utskifting av nødvendige PC-er på kulturskolen. IKT-kostnadene i skolen er ikke budsjettert på kultur- og oppvekstsektoren, men på kommunens fellesområde for IKT, som administreres av kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen. Langemyr skole Langemyr skole er en interkommunal grunnskole for elever med nedsatt funksjonsevne. Skolen eies av Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Grimstad kommune har driftsansvaret for skolen. Skolen fakturerer eierog brukerkommunene i henhold til antall elever og om eleven går fulltid eller deltid på skolen. Diagrammet under viser utviklingen i antall elever fra Grimstad på Langemyr skole fra høsten 2001 til høsten Antall elever fra Grimstad på Langemyr skole H-01 H-02 H-03 H-04 H-05 H-06 H-07 H-08 H-09 H-10 H-11 H-12 H-13 H-14 H-15 Høsten 2015 har Langemyr skole til sammen 35 elever. 19 elever kommer fra Grimstad, seks fra Lillesand, fem fra Birkenes og fem fra Froland. I tillegg er det to elever som går videregående skole på Langemyr skole (på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune) og ett førskolebarn. Side 38 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

39 Kommunestyret behandlet i august 2013 forslag til retningslinjer for inntak av elever ved Langemyr skole. Intensjonen med de nye retningslinjene var bl.a. å få en større forutsigbarhet for antall elever på Langemyr og sikre en best mulig faglig vurdering av forholdet mellom elevens tilbud på nærskolen og behovet for å gå på Langemyr. Søknad om plass på Langemyr skole for elever fra Grimstad blir behandlet av et inntaksteam og det er en forutsetning at eleven er bosatt i Grimstad kommune før det sendes søknad om plass. Kommunestyret ønsket ikke å sette et absolutt tak på antall elever fra Grimstad kommune på Langemyr skole. Antallet elever på Langemyr skal bestemmes ut fra faglige vurderinger og behov. Våren 2016 er det seks elever fra Grimstad på Langemyr som går ut av 10. trinn. I handlingsprogram ble det budsjettert med en reduksjon i kostnadene til Grimstads elever på Langemyr skole med 1,5 mill. kroner i 2016 og 3,0 mill. kroner fra 2017 som følge av redusert elevtall på Langemyr skole. I forslag til budsjett for 2016 er budsjettet for Grimstads elever på Langemyr redusert med 1,5 mill. kroner i.h.t vedtatt handlingsprogram (halvårsvirkning av tre færre elever, netto). Fra 2017 er budsjettet til Langemyr redusert med 3,0 mill. kroner ut fra et forventet elevtall på 15 elever fra Grimstad. Prosjekt økt lærertetthet trinn I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 200 mill. kroner til en ny, øremerket tilskuddsordning for økt lærertetthet på trinn. Midlene er øremerket til lærerstillinger i kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet gruppestørrelse (gruppestørrelse 2, ordinær undervisning). 100 kommuner ligger over dette snittet (målt som gjennomsnitt for skoleårene 2012/2013, 2013/2014 og 2014/2015). Grimstad kommune er en av disse. I Grimstad ønsker man å benytte midlene til økt lærertetthet for tidlig innsats i lesing ettersom leseferdigheter i alle fag ansees å være den mest sentrale ferdighet for all læring i skoleforløpet. I Grimstad blir de ekstra ressursene innrettet mot lesekurs for elever på 2. og 3. trinn, og for de elevene på 4. trinn som fortsatt strever med lesing. Skolene får tildelt midlene, til sammen 3,5 årsverk lærerstilling, etter en fordelingsnøkkel for antall klasser og antall elever på den enkelte skole. PPT har flere rådgivere med god kompetanse for å øke elevenes leseferdigheter som vil være enkeltskolenes veiledere. I forslag til statsbudsjett for 2016 er det bevilget 434,4 mill. kroner til å videreføre prosjektet. Dette innebærer at Grimstad får anledning til å videreføre satsingen i 2016 på samme nivå som høsten Skonnerten Solrik Skonnerten S/S Solrik ble bygget på Lista i I 1996 ble Solrik kjøpt av Foreningen Skonnerten Solrik, en ideell forening av lokale krefter i Grimstad. I 1996 kan dermed foreningen feire 20-årsjubileum samtidig med at Grimstad feirer sitt 200-årsjubileum, Ibsenhuset feirer 100-årsjubileum og kulturskolen 40-årsjubileum. Grimstad kommune har i flere år benyttet skonnerten Solrik som alternativ læringsarena for ungdomsskolene, ikke som en egen skole, men som del av skolenes ordinære opplegg. Solrik er et tilbud med praktisk undervisningsopplegg med læringsarena både om bord i skuta og i lokalene på land. Det er kontaktlærer i samarbeid med rådgiver, sosiallærer og faglærere som koordinerer den enkelte skolens deltakelse mens det er Solriks skipper, Ben Brynildsen, som står for det praktiske opplegget. Tidligere hadde Foreningen Skonnerten Solrik og Grimstad kommune en samarbeidsavtale som gikk over flere år. For 2015 ble det inngått en ettårig avtale der Grimstad kommune betalte kroner av skuteskippers lønnskostnader. Det er p.t ikke inngått noen avtale med Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 39

40 Foreningen Skonnerten Solrik for 2016 og videre. Etter at det i løpet av november 2015 trolig blir endelig avklart at Solrik vil gjennomgå nødvendige utbedringsarbeider vinteren 2016, vil det bli utarbeidet ny avtale for å avklare rettigheter og plikter i det videre samarbeidet mellom kommunen og Foreningen Skonnerten Solrik. I rådmannens forslag til budsjett for 2016 er det budsjettert med en overføring på kroner til skonnerten Solrik. Rådmannen har økt budsjettet med kroner i forhold til 2015 for å kompensere for pris- og lønnsvekst de siste årene. Overføringen til Solrik er fra 2016 lagt inn som egen budsjettpost i veilednings- og utviklingstjenesten. Holvikaboligen som SFO-lokaler for Holviga barneskole Holvikaboligen har stått ubrukt de siste 1½ årene etter at beboerne i avlastningsboligen flyttet til Landviktun og elevene på Langemyr skole ikke lenger hadde bruk for lokalene da Langemyr skole var ferdig rehabilitert ved årsskiftet 2013/2014. Kommunestyret vedtok i juni 2015 å dele nåværende Holviga skole i en barneskole og en ungdomsskole. Delingen av skolen skal skje fra 1. januar Holviga skole har i lang tid ønsket å få benytte Holvikaboligen til skolefritidsordningen. I dag har skolen 138 elever i SFO. SFO binder opp arealer på skolen som gjør det vanskelig å gjennomføre undervisning i grupper i forhold til tilpasset opplæring, eller for å gjennomføre praktiske grep som en god og variert undervisning krever. Dagens lokaler er for små til det store antallet elever som går i SFO. Det er mange barn på et begrenset område og tilbudet blir uoversiktlig og vanskelig å organisere på en god måte. Ved å frigjøre dagens SFOarealer til undervisningsformål vil det være mulig å benytte skolens pedagogiske ressurser på en mer fleksibel og effektiv måte. Rådmannen legger opp til at Holviga barneskole skal få disponere Holvikaboligen til SFO. Dette vil være viktig for tilretteleggingen av undervisningen når skolen blir egen enhet. Holvikaboligen er i forholdsvis god stand, men noe maling og oppussing vil være nødvendig. Det er ikke lagt inn ekstra midler i budsjettet for Dersom nødvendig oppussing ikke kan gjennomføres innenfor disponibelt budsjett 2016, vil rådmannen komme tilbake til saken ved framleggingen av regnskapsrapporten for 1. tertial 2016 sammen med konsekvensjustering av FDV-kostnader (strøm, renhold). Omdisponeringen av Holvikaboligen til SFO er også omtalt i budsjettkommentarene til helse- og omsorgssektoren. Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett 2016 Forslag til statsbudsjett for 2016 inneholder ingen store endringer eller overraskelser for grunnopplæringen. Det legges stort sett opp til videreføring av eksisterende tiltak, og oppfølging av vedtak som forberedelser til innføring av lærerutdanningen som master. Strategien Kompetanse for kvalitet videreføres. Strategien skal først og fremst brukes for å hjelpe kommunesektoren med å kvalifisere lærere i tråd med nye kompetanseregler for undervisning, innenfor en tidsramme på ti år. Strategien legger imidlertid opp til en tredeling av kostnadene: statlige midler, kommunale midler og lærerens egeninnsats. KS har tidligere påpekt at de nye kompetansereglene er en statlig reform som må fullfinansieres, og at lærerens egeninnsats dermed må kompenseres. I budsjettforslaget er det ikke tatt høyde for dette. Det legges opp til å videreføre nivået på antall lærere som får videreutdanning inneværende skoleår, implisitt med gjeldende finansieringsordning. Når det gjelder Djupedalutvalget, står det bare at dette skal Kunnskapsdepartementet vurdere og komme tilbake til Stortinget på en dertil egnet måte. Det er imidlertid foreslått 30 mill. til oppfølging av utvalgets forslag. Grunnskole en ekstra naturfagtime på mellomtrinnet Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Det betyr spesielt at Regjeringen vil at færre elever presterer på lavt nivå og flere på høyt nivå. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av realfagsstrategien med 20 millioner kroner i Regjeringen foreslår også 80,5 millioner kroner til en ekstra time Side 40 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

41 naturfag på mellomtrinnet i grunnskolen. Det vil være opp til skoleeier om timene legges til 5., 6. eller 7. trinn. Rådmannen har budsjettert med kroner (Grimstads andel av 80,5 mill. kroner) i 2016 til en ekstra naturfagtime på mellomtrinnet i.h.t forslag til statsbudsjett. Skolebygg Det er en utfordring for kommunen å sikre tilstrekkelig kapasitet i skolebyggene samtidig som det settes av tilstrekkelige ressurser til innhold og kvalitet i skolen. Siden 1996 har Grimstad kommune investert 674 mill. kroner til rehabilitering og utbygging av skolebygg. Renter og avdrag på skoleinvesteringer belaster årlig driftsbudsjettet med betydelige beløp. Det er utfordrende å skulle opprettholde en god drift og forvaltning av skolene samtidig som det investeres betydelig. Oversikten på neste side viser skoleinvesteringer i Grimstad fra 1996 t.o.m. utbyggingen av Fevik skole i Landvik skole I september 2014 behandlet kommunestyret tilstandsrapporten for kommunale bygg og tok rapporten til orientering. I rapporten fremkom det at den eldste delen av Landvik skole var i dårlig forfatning og ble anbefalt revet. Elevtallet på Landvik skole vil øke betydelig de neste årene. Det dårlige inneklimaet medførte også at skolen sto i fare for å miste godkjenningen etter forskrift om miljørettet helsevern. Kommunestyret vedtok i møte 29. april 2015 å rive den eldste delen av Landvik skole og bygge nye undervisningslokaler til erstatning for de gamle og utvide skolens kapasitet til 500 elever. Planleggingsarbeidene er startet opp. Planlagt byggestart er sommeren 2016, med ferdigstillelse til skolestart i august Kommunestyret vedtok i oktober 2015 at de omtrent halvparten av elevene skal benytte leide undervisningslokaler i Grooseveien 36 mens utbyggingen av Landvik skole pågår. Rådmannen har budsjettert med en brutto investeringsramme på 49 mill. kroner inkl. merverdiavgift. Rådmannen har i driftsbudsjettet avsatt 2,1 mill. kroner til midlertidige skolelokaler i Grooseveien 36 (leies av Drottningborg ungdomsskole) fra skolestart høsten 2016 og fram til Landvik skole står ferdig ved skolestart høsten Skolepakke 1 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 1 Eide skole (1993) Paviljong (2002) 4,0 2 Fevik skole (1964) Tilbygg ( ) 12,7 3 Fjære barneskole (1957) Diverse (-2004) 3,1 4 Fjære ungdomsskole (1968) Rehabilitering etter brann (-2004) 44,8 5 Frivoll skole (1852) Paviljong (2001) 11,3 6 Grimstad ungdomsskole (1967) Diverse utbedring (-2002) 4,7 7 Holviga skole barnetrinn (1967) To paviljonger barnetrinn (1999) 21,6 8 Holviga skole ungdomstrinn (1982) Rehabilitering (2005) 40,3 9 Jappa skole (2000) Ny skole (2000) 60,8 10 Landvik skole (1962) Påbygg og gymsal ( ) 22,2 Sum skolepakke 1 225,5 Skolepakke 2 ( ) Skole Merknad Beløp i mill. kroner 11 Grimstad ungdomsskole Rehab. og utvidelse (2009) 111,0 12 Landvik skole Utvidelse (2009) 16,3 13 Landvik skole Utvidelse (2012) 25,4 14 Fjære barneskole Tilbygg til paviljong (2009) 4,7 15 Eide skole Paviljong (2009) 2,0 16 Fjære barneskole Rehabilitering (2011) 7,2 17 Kulturskolen Kjøp/rehab. av Fagskolen (2009) 25,6 18 Fevik 1-10 skole (2013) Ny skole ferdig des ,0 19 Voksenopplæringen (kval. tjenesten) Kjøp av tidl. Frivoll VGS (2012) 14,5 20 Langemyr skole Rehabilitering (2013) 15,5 21 Kvalifiseringstjenesten Rehabilitering (2013) 4,0 22 Fjære barneskole Klasseromsmoduler m.m. 4,0 Sum skolepakke 2 448,2 Sum skolepakke ,7 Skolefritidsordningen (SFO) - foreldrebetaling Rådmannen har ikke budsjettert med økte satser for foreldrebetalingen i SFO ut over ordinær prisvekst (3 %). Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 41

42 Antall 5-åringer Barnehagene Grimstad har full barnehagedekning. Høsten 2015 (per 1. oktober) var det til sammen barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 249 barn og de 27 private barnehagene hadde til sammen barn hvorav 47 gikk i familiebarnehager og 1004 i ordinære private barnehager. Høsten 2014 var det til sammen barn som gikk i barnehage. De fem kommunale barnehagene hadde til sammen 262 barn, og de 27 private barnehagene hadde til sammen barn. Av disse 51 gikk i familiebarnehager og i ordinære private barnehager. At det går 47 færre barn i barnehagen per 1. oktober 2015 enn i desember året før skyldes i hovedsak at det var et stort barnekull som gikk over fra barnehagen til skolen i høst. Antall barnehagebarn vil stige noe mot årsskiftet Årskull med 5-åringer Antall barn i barnehage Ordinære private barnehager (22) Ordinære kommunale barnehager (5) Private familiebarnehager (7) Totalt antall plasser Tabellen over viser utviklingen i antall barn i barnehagene i Grimstad fra 2008 til Tellingen er gjort per 15. desember hvert år, bortsett fra i 2015, da tellingen er per 1. oktober. Tabellen under viser hvordan årskullene med 5-åringer varierer fra 2010 til Grunnbemanningen i Grimstadbarnehagene Grimstad kommune er en lavinntektskommune og har, som på de fleste andre tjenesteområder, relativt lave kostnader på barnehageområdet. Barnehagene i Grimstad, både de private og de kommunale, har lav grunnbemanning i forhold til sammenlignbare kommuner samtidig som ressursbruken til barn med behov for ekstra ressurser etter barnehageloven og/eller opplæringsloven har økt betydelig de siste årene. I 2014 hadde de kommunale barnehagene i Grimstad en voksentetthet på 7,1 barn per årsverk. Sammenlignbare kommuner (landet og kommunegruppe 13) hadde 6,1 og 6,2 barn per årsverk. Få kommuner hadde en lavere voksentetthet i barnehagene enn Grimstad i 2014 (tall fra KOSTRA). Også de ordinære private barnehagene hadde en lavere voksentetthet enn i sammenlignbare kommuner (6,9 i Grimstad mot 6,3 i kommunegruppe 13 og landet). Lav grunnbemanning er, med stor sannsynlighet, en driver for at både private og kommunale barnehager søker om ekstraressurser etter både Side 42 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

43 Kroner opplæringsloven og barnehageloven. Vedtatt kommunedelplan for barnehagene , God start på livslang læring, anbefaler at grunnbemanningen i barnehagene bør økes til snittet i sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13). Diagrammet under viser utviklingen i antall barn per årsverk (basisvirksomhet) i kommunale og private barnehager i Grimstad fra 2004 til ,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Antall barn per årsverk til basisvirksomhet Private barnehager Kommunale barnehager De fem kommunale barnehagene har i 2015 et samlet budsjett på 25 mill. kroner. Rådmannen har budsjettert med en økning i rammen til de kommunale barnehagene på 0,65 mill. kroner i 2016 til 1,3 mill. kroner fra 2017 for å styrke grunnbemanningen. Økt grunnbemanning i de kommunale barnehagene vil medføre økt driftstilskudd til de private barnehagene etter gjeldende regelverk, men økningen vil komme to år senere siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes med bakgrunn i regnskapstallene til de kommunale barnehagene to år tilbake. Den foreslåtte økningen i rammen til de kommunale barnehagene på 0,65 mill. kroner i 2016 vil medføre en økning i tilskuddet til de private barnehagene på om lag 2,6 mill. kroner i 2018 økende til 5,2 mill. kroner fra Diagrammet under viser netto driftsutgifter til barnehage per innbygger 1-5 år. Det gjøres oppmerksom på at tabellene er basert på antall barn per 15. desember. Antall barn i barnehagene varierer over året. Antall barn per årsverk kan derfor være noe annerledes dersom barnetallet var basert på et snitt over året og ikke telling på en bestemt dato. Økte kostnader til barnehagebarn med særlige behov Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Barn med særlige behov er en sammensatt gruppe. Mange av disse barna har nedsatt funksjonsevne, som kan omfatte fysiske funksjonshemminger, utviklingshemminger, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. Samtidig trenger det ikke ligge en diagnose til grunn, for særlige behov kan innebære at barnet har et behov som er mer omfattende enn vanlig for alderen. Den vide definisjonen gjør det vanskelig å vurdere kvaliteten på det tilbudet barnehagen gir til barn som kan sies å ha særlige behov. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 43

44 Mill. kroner Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet i barnehageopptaket etter 3 i barnehageloven. Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp etter 5-7 i opplæringsloven. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. I Grimstad var det høsten 2015 ca. 30 barn med vedtak om ekstraressurser etter opplæringsloven og ca. 50 barn med vedtak etter barnehageloven. De samlede kostnadene til barnehagebarn med behov for ekstraressurser har økt hvert år de siste årene. Diagrammet under viser kommunens kostnader til barn med behov for særskilt tilrettelegging i perioden fra 2011 til For årene 2011 til 2014 viser diagrammet regnskapstall mens 2015 er basert på prognose over kostnadene ved årets slutt Kostnader til barnehagebarn med særlige behov mill. kroner. Prognosene for 2015 viser et forventet merforbruk ved årets slutt på 2,5-3,0 mill. kroner. Rådmannen har budsjettert med en økning på 2,5 mill. kroner i budsjettet for 2016 for å oppnå et realistisk budsjett for barn med behov for ekstraressurser. Fra 2017 er budsjettet redusert med 0,5 mill. kroner årlig. Dette må ses i sammenheng med at grunnbemanningen i de kommunale barnehagene foreslår økt noe fra 2016 og at det iverksettes tiltak i barnehagene for å redusere veksten i antall barn som trenger spesialpedagogisk hjelp. Antall barn med ekstra ressurser til styrket tilbud i barnehagene er ikke spesielt høyt i Grimstad i forhold til sammenlignbare kommuner. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager i 2016 Fra 2011 har det tidligere øremerkede statstilskuddet til drift av barnehager vært innlemmet i rammetilskuddet til kommunene og er dermed blitt et kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det offentlige tilskuddet har fra august 2014 utgjort minst 98 % av det kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass. Finansieringsmodellen fra 2011 er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital. Driftstilskuddet til private barnehager har fram til nå vært beregnet ut fra budsjettert kostnadsnivå i de kommunale barnehagene Fra og med 1. januar 2015 er grunnlaget for tilskuddet til driftskostnader og kapitalkostnader til private barnehager "kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Regnskapstallene fra 2014 i de kommunale barnehagene skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2015 og 2016 og danne grunnlaget for beregning av tilskuddet til de private barnehagene i I 2015 ble det budsjettert med en økning på 2,5 mill. kroner i kostnadene til barnehagebarn med ekstra ressursbehov basert på prognoser høsten Regnskapet for 2014 viste et merforbruk på 4,0 I Grimstad hadde vi i prinsipp løpende opptak av barn til barnehagene fra 2011 til og med 2014 da vi telte antall barn månedlig og alle barnehagene fikk justert sine tilskudd månedlig i henhold til barnetall og Side 44 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

45 barnas alder. Månedlig telling av barn ga god økonomisk forutsigbarhet for barnehagene, da de hele tiden fikk tilskudd i forhold til antall barn. Gjeldende forskrift om finansiering av private barnehager krever imidlertid bare telling av barn én gang per år og løpende opptak gir større utgifter for kommunen enn det som er lovens krav om antall opptak. For å redusere kostnader på barnehageområdet vedtok kommunestyret i møter 15. desember 2014 og 2. mars 2015 endringer i de kommunale retningslinjene for tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Grimstad. I 2015 har alle private barnehager fått sine tilskudd justert etter antall barn, barnas alder og oppholdstid i samsvar med statlig regelverk per 15. desember I tillegg ble det telt 1. august og 1. oktober. For 2015 var det også en overgangsordning med telling 1. april. I budsjettet for 2016 har rådmannen lagt opp til følgende telletidspunkt i kommunale retningslinjer: 15. desember, 1. august og 1. oktober. Barn i de kommunale barnehagene telles på samme tidspunkt som i de private barnehagene og de kommunale barnehagene får også justert sine budsjett i henhold til antall barn på telletidspunktene. Fra 2016 skal kommunens pensjonsutgifter ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor skal det legges på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. I 2015 ble det budsjettert med til sammen 169,3 mill. kroner til barnehageområdet i kultur- og oppvekstsektoren. I 2014 var det tilsvarende budsjettert med 162,8 mill. kroner. Midler til barnehageområdet i 2016 fordeler seg slik i rådmannens budsjettforslag: Grimstad kommune benytter nasjonale satser for alle kategorier unntatt ordinært driftstilskudd til private barnehager. I 2013 og 2014 var satsene for henholdsvis små og store barn i Grimstad som vist i tabellen nedenfor. Etter endringene i beregningsmåten for tilskudd til private barnehager skal ikke kommunestyret vedta satsene. Disse beregnes fra 2015 ut fra historiske regnskapstall fra to år tilbake, og ikke ut fra budsjettet til de kommunale barnehagene i tilskuddsåret. Tabellen under viser tilskuddsatsene til ordinære private barnehager i Grimstad for 2014 og Satsene for 2016 er ikke ferdig beregnet når rådmannens budsjettforslag går i trykken. Satser 2014 Satser 2015 Små barn per heltidsplass per år kr kr Store barn per heltidsplass per år kr Kr I henhold til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager skal kommunen fatte vedtak om satser til barnehagene innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Vedtaket skal følge reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Grimstad kommune driver ikke familiebarnehager eller åpne barnehager. Tilskuddsatsene for disse barnehagene skal derfor følge de nasjonale satsene. Kommunen har også besluttet at kapitaltilskuddet til ordinære private barnehager skal følge nasjonale satser. Telemarksforskning har foreslått overfor Kunnskapsdepartementet at følgende nasjonale barnehagesatser skal gjelde for ikke-kommunale barnehager i Departementet har ikke endelig fastsatt satsene når rådmannen legger fram sitt budsjettforslag. Område (beløp i mill. kr) Budsjett 2015 Budsjett 2016 Tilsynsmyndighet/barnehagetjenesten 1,657 2,129 Ekstraressurser til barn med spesielle behov 14,598 18,168 (kommunale og private barnehager) Kommunale barnehager 25,066 25,745 Private barnehager 128, ,571 Totalt budsjettert 169, ,613 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 45

46 Rådmannen har lagt inn 1,87 mill. kroner i sitt budsjettforslag for å kompensere for økte kostnader til gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling. Av dette er til sammen kroner helårsvirkningen i 2016 av innføring av gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling i 2015 i.h.t det som kommunen får tilført over statsbudsjettet for Resterende beløp er videreført fra revidert 2015-budsjett for Grimstad kommune. Konsekvenser av statsbudsjettet Gratis kjernetid og redusert betaling for familier med lav inntekt Regjeringen foreslår å bevilge 160 millioner kroner for å dekke helårsvirkningen av ordningen med rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Denne ordningen ble innført 1. mai 2015, og innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 prosent av samlet inntekt for en barnehageplass. I 2016 vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt ble gjennomført fra 1. august Denne ordningen vil også bli videreført. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen for å få gratis kjernetid foreslått satt til kroner. Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager: Regjeringen foreslår å bevilge 180 millioner kroner for å likebehandle private barnehager med de offentlige. Det betyr at tilskuddet til private barnehager økes fra 98 til 100 prosent av det de kommunale får. Samtidig vil Regjeringen gjennomføre endringer i beregning av tilskudd til pensjons- og kapitalkostnader for å få bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme reelle nivå som i Maksimalprisen for en heltidsplass blir da kroner per måned og kroner per år. Dette gjelder fra januar Endringer i blant annet beregningen av tilskudd til pensjons- og kapitalkostnader i finansieringsordningen for private barnehager vil gi en beregnet innsparing for kommunene. Fleksible barnehageopptak I 2015 ble det bevilget 333 mill. kroner over kommunerammen til mer fleksible opptak i barnehagene. I 2016 øker bevilgningene med 400 mill. for å dekke helårseffekten av satsingen. Regjeringen har beregnet at bevilgningen samlet sett skal gi flere småbarnsplasser i Det legges ikke opp til ytterligere statlige føringer, som innføring av to opptak, i statsbudsjettet for Rådmannen har ikke lagt opp til økt fleksibilitet i Grimstad kommune hadde i perioden svært høy fleksibilitet da kommunen hadde månedlige tellinger av barn. Også fra 2015 har Side 46 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

47 Grimstad høyere fleksibilitet i barnehageopptaket enn mange kommuner som bare har ett opptak i året. Samlet effekt av statsbudsjettet på barnehageområdet Tabellen under viser hvilke korreksjoner som er gjort i statsbudsjettet på barnehageområdet og som innebærer endringer i rammeoverføringen til kommunene. De seks korreksjonene på barnehageområdet gir Grimstad en samlet reduksjon på 0,5 mill. kroner fra 2015 til barnehageplassene skal være kommunale. I dag er i underkant av 20 % av barnehageplassene kommunale. Kommunestyret vedtok bygging av en ny kommunal sentrumsbarnehage under budsjettbehandlingen i desember Detaljreguleringsplan for fagskoleområdet ble vedtatt av kommunestyret i møte 25. mars I møte 25. juni 2015 vedtok kommunestyret at den nye sentrumsbarnehagen skulle plasseres på fagskoletomta. Planlegging/prosjektering av den nye barnehagen er iverksatt og oppstart av byggearbeidene vil etter planen skje sommeren Korreksjoner i 2016 (i 2015-kroner) Samlet for kommunene (i kroner) For Grimstad ( i kroner) Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage, helårseffekt Økt makspris foreldrebetaling barnehage, helårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt Adm. utgifter for innføring av nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage i Likeverdig behandling av private og kommunale barnehager ( %) Endret finansiering av ikke-kommunale barnehager (i hovedsak pensjon) Sum korreksjoner Utbygging av nye barnehager Grimstad har full barnehagedekning i.h.t lovverket. Det defineres som full barnehagedekning når kommunen kan gi barnehageplass til alle barn som det er søkt barnehageplass for innen fristen 1. mars samme år som barnet skal begynne i barnehagen, og at barnet fyller ett år innen utgangen av august samme år. Kommunestyret vedtok i oktober 2015 Kommunedelplan barnehage God start på livslang læring. De siste prognosene over behov for nye barnehageplasser fremover viser at det vil være behov for om lag 300 nye barnehageplasser fram mot år De neste 4-5 årene vil behovet være ca 100 nye barnehageplasser. Kommunedelplanen legger også opp til at det skal være en jevnere balanse mellom kommunale og private barnehageplasser fremover og at 30 % av Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 47

48 Kroner Prosent Kultur og bibliotek Kulturtjenesten Kulturtjenesten har til sammen ca 14,5 årsverk, og det er 24 personer ansatt i tjenesten. Enheten har fire hovedarbeidsområder: kulturkontoret (3,2 årsverk), Ung Arena (1 årsverk), kulturskolen (7,5 årsverk) og turistkontoret (2,6 årsverk). Kulturkontoret arbeider innen hele kulturfeltet med arrangement, tilbud til ulike grupper, festivaler, saksforberedelse for politiske utvalg, planarbeid, tilskuddsformidling, m.m. Ung Arena er nyetablert ungdomsklubb på Fagskolen med fokus på aktiviteter og arrangement. Kulturskolen holder til på Fagskolen, og gir for tiden undervisning i musikk, kunst og teater. Det er ca 320 elevplasser. Lavterskeltilbudet gratis Kulturlørdag arrangeres sju ganger per år. Enkeltelever deltar på talentprogrammet Lørdagsskolen og orkesterprosjektet Stryk på Sørlandet. Kulturskolen er aktiv i Den kulturelle spaserstokken, og Den kulturelle skolesekken, og har i tillegg ett tett samarbeid med korpsene og medvirker i lokale arrangement. Turistkontoret formidler informasjon om Grimstad til fastboende og gjester, booking av guidede turer/gruppeturer, produktutvikling og markedsføring sammen med Visit Sørlandet. Spesielt arbeides det med å utvikle Grimstad - Dikternes By, Sykkelbyen Grimstad og Skjærgårdsbyen Grimstad. Bibliotektjenesten Biblioteket er en lovpålagt oppgave. Biblioteket skal formidle gratis, allsidig og aktuell kunnskap og kultur. I Grimstad har vi et hovedbibliotek i Grimstad sentrum og en filial på Fevik. Biblioteket har også en forlenget arm i arbeidsplass- og beboerbibliotek på Frivolltun. Biblioteket inneholder boksamling, lydbøker og film. Biblioteket er også en informasjonssentral, et sted for litteraturformidling (bibliotek og dikterbysatsing), et møtested, et kunnskapssted, et sted for dialog, debatt og dypere innsikt og et sted for dataspill, film og musikk. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Som på de fleste tjenesteområder bruker Grimstad kommune også på kulturområdet relativt sett mindre enn sammenlignbare kommuner. Diagrammet over viser andelen av kommunens samlede netto driftsutgifter som brukes på kulturområdet. Diagrammet på neste side viser netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Grimstad kommune Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal kommune Lillesand kommune Side 48 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

49 Kommunale tilskudd på kulturområdet 2015 Tabellene under viser hvilke tilskudd Grimstad kommune i 2015 har utbetalt på de ulike delene av kulturområdet. I tillegg kommer ca kroner i tilskuddsmidler som tildeles etter søknad til ulike kulturarrangementer m.m. Funksjon 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Beløp Aktivitetstilskudd til barn og unge Aktivitetstilskudd til barn og unge, idrettslag Tilskudd til Fevik-klubben Til sammen Funksjon 3750 Museer Beløp Driftstilskudd Grimstad bys museer, jfr. avtale Til sammen Funksjon 3770 Kunstformidling Beløp Kilden konsert- og teaterhus IKS Kortfilmfestivalen Teaterets Venner, Musikkens Venner, Kunstforeningen, Ibsen og Hamsun i Grimstad Kompensasjon utleie i kulturhuset, jfr. leieavtale KinoSør Til sammen Funksjon 3800 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Beløp Faste anleggstilskudd til idrettslagene Kapitalutgifter til Imås, Express og Lia sine kunstgressbaner Div avtaler; Grimstad idrettsråd, Amazon, løypemaskiner, Imås PUH Kompensasjon for skolenes bruk av lagseide kunstgressbaner Til sammen Funksjon 3850 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Beløp Driftstilskudd Mental helse og LPP mai arrangement i byen og på skolene Driftstilskudd historielag med mer Stiftelsen Arkivet og Barnevandrerstien Håbestad grendehus Til sammen Nytt bibliotek på Rutebilstasjonen i 2017 Kommunestyret vedtok i møte 24. februar 2014 (k-sak 24/2014) å kjøpe eiendommen Storgaten 3, post-/politigården, og ba rådmannen innarbeide kostnadene i investeringsbudsjettet for I møte 1. september 2014 (k-sak 143/2014) vedtok kommunestyret en samlet brutto investeringsramme for nytt bibliotek på 75 mill. kroner. Kommunestyret besluttet også finansieringsplan for det nye biblioteket med 60 mill. kroner i låneopptak, 8,5 mill. kroner i momskompensasjon og 2,5 mill. kroner i forventet tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune. Kommunestyret vedtok i budsjettsaken for 2015 å samordne bibliotek, turistkontor og annen publikumsrettet virksomhet fra og med Det ble forventet at dette ville gi en årlig driftsinnsparing på 0,5 mill. kroner. Byggingen av nytt bibliotek ble sendt ut på totalentreprise i november I kommunestyrets møte 29. april 2015 ble det orientert om innkomne tilbud. Vinner av konkurransen ble AF-gruppen som sammen med arkitektfirmaet Helen & Hard vil stå for utforming og bygging av det nye biblioteket. Grunnarbeidene for ny politistasjon øst for rådhuset ble påbegynt medio oktober Bygget er forventet å stå ferdig sommeren Så snart politiet flytter inn i det nye bygget vil byggearbeidene med nytt bibliotek på rutebilstasjonen starte opp. Fjæreheia amfi tilskudd til fast årlig aktivitet Kommunestyret vedtok i februar 2011 å tre inn som deltaker i Kilden Teater- og konserthus IKS sammen med Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Aust- Agder fylkeskommune. Kommunens deltakelse var primært begrunnet i ønsket om fortsatt utvikling og drift av Fjæreheia amfi som landsdelens utendørsarena. I selskapsavtalen er det Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 49

50 nedfelt i formålsparagrafen at Kilden skal eie, utvikle og drive Fjæreheia amfi i Grimstad som landsdelens utendørsarena for musikk, teater og tilgrensende kunst- og kulturinntrykk. Kilden IKS og Kastellet kultursenter AS har i 2015 inngått en intensjonsavtale om et forpliktende produksjonssamarbeid i Fjæreheia amfi. Samarbeidet innebærer at Kastellet skal være produksjonsansvarlig for oppsetninger i Fjæreheia amfi annet hvert år og dermed alternere mellom Kildens egne produksjoner. sommeraktivitet i Fjæreheia Amfi i aktivt samarbeid med Kilden, Aust- Agder fylkeskommune og lokale kulturaktører. Oppsetningen av Nasaréeren i Fjæreheia i 2016 har et totalbudsjett på 4,6 mill. kroner. Rådmannen har budsjettert med et tilskudd til Kastellet kultursenter AS på kroner årlig i handlingsprogramperioden fra og med 2016 for å sikre årlig sommeraktivitet i Fjæreheia Amfi. Idrettshaller Kultur- og miljøutvalget vedtok følgende i møte 10. juni 2015 (sak 40/2015): 1) Kultur- og miljøutvalget bevilger kr til Kastellet kultursenter til planlegging av musikalen Nasareeren for oppsetning i Fjæreheia amfi sommeren ) Rådmannen bes ta opp spørsmålet om årlig tilskudd for årene i forbindelse med budsjett 2016 og handlingsprogram Aust-Agder fylkesting vedtok følgende i møte 23. juni 2015: 1) Aust-Agder fylkeskommune bidrar med et tilskudd til Kastellet på kroner i 2015 for planlegging for oppsetning av musikalen Nasaréeren i Fjæreheia Amfi i ) Tilskudd for 2016 med kroner innarbeides i økonomiplan og budsjett for Det er en forutsetning at Grimstad kommune deltar på samme nivå. 3) Med bakgrunn i evaluering etter 2016-sesongen vil en vurdere engasjement i årene 2018 og 2020 Tiltaket er også forankret i kommunedelplan for kultur som ble vedtatt av kommunestyret i møte 31. august 2015 under kapittelet kulturopplevelser, der det står at vi skal være bidragsyter til Friidrettshall/flerbrukshall Campus Grimstad Arena. Kommunestyret besluttet i februar 2014 å bidra med et investeringstilskudd til Sørild friidrett på 15,0 mill. kroner til bygging av friidrettshall. I møte 29. oktober 2014 vedtok kommunestyret i tillegg å bevilge et årlig driftstilskudd til friidrettshallen på kr (5 % av de årlige driftsutgiftene til friidrettshallen i 20 år), da dette var en forutsetning for at Sørild kunne oppnå ekstra spillemidler på 4,17 mill. kroner. Kommunestyret vedtok bl.a. følgende (sak 159/2014): 1) Grimstad kommune yter et investeringstilskudd på samlet 15,0 mill. kroner til etableringen av Campus Grimstad Arena, interkommunal Side 50 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

51 friidrettshall i Grimstad. 3) Grimstad kommune yter et årlig driftstilskudd til friidrettshallen på kr i 20 år fra det året hallen settes i drift. Arendal kommune vedtok i desember 2014 å bidra med 4,5 mill. kroner i investeringstilskudd til friidrettshallen og yte et årlig driftstilskudd til hallen på 5 % av årlige driftsutgifter i 20 år fra det året hallen settes i drift. Bystyret i Arendal forutsatte at Grimstad kommune bidrar med et tilsvarende årlig kronebeløp i driftstilskudd til kunstisbanen og andre idrettsanlegg i Arendal som benyttes av innbyggerne i Grimstad. Campus Grimstad Arena vil etter planen stå ferdig tidlig i Som en konsekvens av vedtakene i Grimstad kommunestyre og Arendal bystyre har rådmannen budsjettert med kr i driftstilskudd til friidrettshallen fra og med Gymnastikksalen ved Grimstad ungdomsskole har i dag ikke kapasitet til at elevene får tilstrekkelig tid til kroppsøving innendørs. Da skolen ble rehabilitert og utbygget i 2009 ble utvidelsen av gymsalen utsatt til et byggetrinn 2 i påvente av at det skulle bli bygget en ny svømmehall/badeland i kommunen. Det er i dag ingen konkrete planer om ny svømmehall og skolen har behov for bedre fasiliteter til kroppsøving. Frivoll skole har i dag ikke en gymsal med tilstrekkelig størrelse og kapasitet på dusjanlegg. Skolen har i flere år hatt ønske om å få en større hall med dusjanlegg som er tilpasset elevtallet ved skolen, men så langt er ikke dette prioritert i investeringsprogrammet. Både Grimstad ungdomsskole og Frivoll skole ligger så nær den nye hallen at de kan benytte den uten bruk av buss. Skolene må imidlertid legge til rette med dobbelttimer for å redusere tiden mellom hallen og skolen, men inntil skolene får anledning til å utbedre sine egne anlegg, vil bruk av den nye hallen være et godt alternativ. Også andre skoler kan i perioder ha behov for å kunne benytte fasilitetene i den nye friidrettshallen til deler av undervisningen. Prisen for leie av tilsvarende haller på dagtid andre steder i lander ligger på rundt kroner per time. Det er lagt opp til å leie hallen i 200 timer i Skolene har ikke budsjett for selv å betale for leie av den nye hallen. Ingen andre skoler betaler heller for leie av arealer til kroppsøving. Rådmannen har budsjettert med å leie hallen til skoleformål 200 timer per år fra Flerbrukshall på Landvik Kommunestyret behandlet 22. juni 2015 en sak om ny idrettshall ved Landvik skole og mulig avtale med idrettslaget Imås om Landvik skoles bruk av hallen. Kommunestyret vedtok følgende: 1) Kommunestyret ser positivt på tilbudet fra Imås om at idrettslaget kan stå som utbygger, eier og driftsansvarlig for den nye hallen, med Grimstad kommune som leietaker. 2) Kommunestyret ber rådmannen inngå avtale med Imås om kommunens bruk av hallen i henhold til fremlagte avtale, forutsatt at en finner en løsning som ikke er i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte, eller kommer i konflikt med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. 3) I forhold til påkopling av vann og avløp legges til grunn samme ordning som ved GTIF-hallen. 4) Eventuelle endringer i veier, fortau eller annen infrastruktur, skal ikke belastes hallprosjektet. Kommunestyret behandlet ny sak om flerbrukshall på Landvik 31. august 2015 for å avklare alternative utbyggingsmodeller og unngå konflikt med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kommunestyret vedtok: a) Grimstad kommune gjennomfører en funksjonsbasert konkurranse for bygging av ny hall der også drifts- og vedlikeholdsoppgavene Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 51

52 inkluderes i konkurransen. b) Rådmannen innarbeider leiekostnadene for ny idrettshall i budsjett 2016 og handlingsprogram I opprinnelig utkast til leieavtale med idrettslaget Imås var leiekostnadene for kommunen satt til 1,5 mill. kroner per år ekskl. merverdiavgift. Dersom hallen står klar til bruk 1. august 2016 og leiekostnaden blir tilsvarende, vil leiekostnadene for kommunen blir kroner i 2016 stigende til 1,5 mill. kroner fra Rådmannen har budsjettert med kroner i leiekostnader i 2016 og deretter årlig 1,5 mill. kroner. Rådmannen har ikke budsjettert med eventuelle kostnader til endringer i vei, fortau eller annen infrastruktur i forbindelse med bygging av ny flerbrukshall på Landvik. Grimstad kulturhus KF Grimstad kulturhus sto ferdig i 1985 og ble drevet av kommunen fram til Fra 2005 overtok KinoSør AS driften gjennom en leieavtale med Grimstad kommune. Kommunestyret vedtok høsten 2014 at kommunen igjen skulle overta kulturhuset fra 1. januar 2015 og at det skulle etableres et kommunalt foretak (KF) som skal ha ansvar for driften. opphøre og at brannvarslingsanlegget må utføres på en slik måte at det ikke utløses av scenerøyk. Det bør installeres nytt brannvarslingsanlegg på kulturhuset for å lukke avvik fra tilsynet. Rådmannen har budsjettert med kroner til nytt brannvarslingsanlegg på kulturhuset i Grimstad 200 år i 2016 I 2016 feirer Grimstad 200 år samtidig som Ibsenhuset feirer 100 år. Det er behov for midler i 2015 til planlegging av jubileumsåret og i 2016 til gjennomføring. En jubileumskomité har begynt arbeidet med program for jubileumsåret. I handlingsprogram er det lagt inn kroner til byjubileet. Det er utarbeidet et foreløpig program for jubileet. Kostnadene for programpostene er beregnet å koste 1,5 mill. kroner. Rådmannen har ikke funnet rom for å kunne øke budsjettet til byjubileet ut over de kroner som er bevilget i vedtatt handlingsprogram. Grimstad kulturhus KF vil legge fram sitt budsjettforslag for 2016 til behandling i kommunestyret. Rådmannen har i sitt budsjettforslag budsjettert med de samme overføringene til kulturhusdriften som i budsjettet for 2015, justert for pris- og lønnsvekst. Dette er i samsvar med det som KF et har lagt inn i sitt budsjettforslag. Nytt brannvarslingsanlegg på kulturhuset Det har vært gjennomført branntilsyn på kulturhuset. Brannvesenet er tydelige på at brannvarslingsanlegget skal være prosjektert i forhold til forventet bruk av bygget. Brannvarslingsanlegget på kulturhuset er fra 1985 da kulturhuset var nytt. Det har vært praksis at branndetektorene på scene, i orkestergrav, i sal og rømningsveier har vært koplet ut ved bruk av scenerøyk i Catilina. Etter tilsynet er kommunen pålagt at denne praksisen må Side 52 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

53 Voksenopplæring og integrering Kvalifiseringstjenesten består av flyktningtjenesten og voksenopplæringen. Tjenesten har som overordnet mål å gi muligheter for kunnskap og vekst, og å være brobygger mellom enkeltmennesker og kulturer. Mål og strategier bygger på verdiene trygghet, respekt og kvalitet. Voksenopplæringen har ca 240 elever fordelt på norskopplæring for innvandrere, grunnskoleopplæring og spesialundervisning for voksne. Flyktningtjenesten bosetter det antallet flyktninger kommunestyret vedtar, samt familiegjenforente med disse. 22. juni 2015 behandlet Grimstad kommunestyre forespørselen fra statsråd Solveig Horne av 22. mai om økt bosetting av flyktninger. Kommunestyret vedtok å ta i mot til sammen 71 flyktninger (eks. familiegjenforente) i 2015 og 59 flyktninger i Kommunestyrets vedtak er i samsvar med anmodningen fra statsråden. Diagrammet under viser antall bosatte flyktninger i Grimstad fra 2006 t.o.m. oktober Kvalifiseringstjenesten har per oktober 2015 bosatt til sammen 77 flyktninger hvorav fire enslige mindreårige (EM) over 15 år og 22 familiegjenforente Antall bosatte flyktninger Familiegjenforeninger Enslig mindreårige Bosetting totalt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev av 20. august 2015 anmodet Grimstad kommune om å ta imot minst 85 nye flyktninger 2016 og 2017 hvorav minst ti mindreårige barn og unge. I begynnelsen av november vil Nasjonalt utvalg for bosetting avgjøre hvor mange flyktninger det er behov for at kommunene bosetter neste år. Flyktningstrømmen til Norge gjør at tallet vil øke kraftig. Grunnen til at det ikke allerede nå er mulig å anslå bosettingsbehovet for kommende år, er at tallanslagene fortsatt er svært usikre: De avhenger både av hvor mange asylsøkere som kommer, og hvor raskt de får søknadene behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). UDIs forutsetninger for rask saksbehandling blir nærmere avklart i begynnelsen av november. Når bosettingsbehovet er avklart vil IMDi sende nytt brev til kommunene med økt anmodning for 2016 og Rådmannen vil legge fram sak for kommunestyret om bosetting i 2016 og 2017 så snart som mulig etter at bosettingsbehovet til kommunene er nærmere avklart. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 53

54 Konsekvenser av statsbudsjettet (med tilleggsproposisjon om flyktningsituasjonen) I september mottok Norge flere asylsøknader enn i hele første halvår. 30. oktober la Regjeringen fram en tilleggsproposisjon som en konsekvens av den sterke tilstrømningen av flyktninger til Norge. Regjeringen legger til grunn at det både i 2015 og 2016 ankommer om lag asylsøkere til Norge. Tilleggsproposisjonen inneholder forslag som har betydning for statstilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Sammenlignet med opprinnelig forslag til statsbudsjett (Gul bok) foreslår Regjeringen å øke bevilgningene som følge av økte asyladkomster med 9,5 milliarder kroner. Diagrammene under viser den store økningen i asylsøkere til Norge samlet (øverst) og antall enslig mindreårige (nederst). Tall fra UDI. Tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet inneholder bl.a. følgende forslag som har betydning for statstilskuddene til kommunene: Integreringstilskuddet Det foreslås ingen endringer i integreringstilskuddet ut over en volumvekst som følge av økningen i antall flyktninger som må bosettes i 2015 og Regjeringen anslår behovet i 2016 å være 441,5 mill. kroner høyere enn opprinnelig lagt til grunn i statsbudsjettet. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Regjeringen foreslår å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslige, mindreårige flyktning som bosettes i Hele beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av bosettingstidspunkt. Regjeringen vil også utrede en modell der kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80 % refusjon ut over kommunal egenandel, eller en stykkpris. En slik modell kan gi kommunene større fleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektiv tiltaksbruk. Side 54 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

55 Tilskudd til utleieboliger Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger med 211 mill. kroner slik at det i 2016 kan gis tilsagn om tilskudd til utleieboliger. Dette er 350 flere enn opprinnelig statsbudsjett ga rom for. Flyktningene skal være en prioritert gruppe for tilskuddet. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er det lagt til grunn de vedtak som kommunestyret har gjort m.h.t. mottak av flyktninger i 2015 og Det vil være viktig å følge situasjonen tett når det gjelder den store økningen i asylsøknader til Norge, både i forhold til hvordan en praktisk skal håndtere flere flyktninger i Grimstad og med hensyn til den økonomiske situasjonen. Når rådmannens budsjettforslag legges fram 10. november vil det fortsatt være uklart hvordan kommunens økonomiske situasjon vil være i forhold til økt mottak av flyktninger. Tiltak som det ikke er funnet plass til: Innspill fra Beskrivelse Kostnad 1 Veilednings- og Ressurser til økt oppfølging av prosjekter og utviklingstjenesten tilsyn kr Veilednings- og Økt merkantil ressurs fra 60 % til 100 % til for å utviklingstjenesten overta saksbehandling skoleskyss kr Kulturtjenesten Økt tilskudd til lag og foreninger kr Kulturtjenesten Kompensasjon for reduserte inntekter p.g.a. søskenmoderasjon og redusert elevtall kr Kulturtjenesten Søknad fra Aust-Agder idrettskrets om tilskudd til bokverk om kretsens historie kr Kulturtjenesten Opprettholde månedlige kulturlørdagen på Fagskolen kr Bibliotektjenesten Økt støtte til barnebokfestivalen kr Kulturtjenesten Økt tilskudd til markering av Grimstads 200- årsjubileum kr Kulturtjenesten Økt støtte til Kortfilmfestivalen kr Grunnskolene Ressurs til oppfølging av prosjekt økt lærertetthet på trinn kr Kommunestyret vedtok i juni 2013 (K-sak 91/2013) at ubrukte midler fra integreringstilskuddet for første bosettingsår kunne settes av på fond til bruk i siste bosettingsår. I 2014 ble det satt av 4,3 mill. kroner til en slikt bufferfond. Rådmannen tar også i 2015 sikte på å avsette midler til fond. Ellers legges det opp til at kommunens kostnader til det samlede flyktningarbeidet skal holdes innenfor de økonomiske rammer som overføringene fra staten legger opp til. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 55

56 Økonomisk risikovurdering Rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram er i utgangspunktet vurdert å være stramt, men realistisk. Selv om budsjettet er utarbeidet med grunnlag i erfaring og kjent kunnskap, vil det i løpet av budsjettåret normalt inntreffe uforutsette hendelser og nødvendige kostnader som kan være utfordrende å håndtere ved omprioriteringer innenfor vedtatte budsjettrammer. I diagrammet under er det skissert ulike risikofaktorer som kan inntreffe. Det er også gitt en kort beskrivelse av de ulike faktorene. Antall elever fra Grimstad på Langemyr skole Kostnadene i 2016 for Grimstads elever på Langemyr skole er budsjettert i.h.t de elevene som går på skolen høsten 2015 og det som er kjent om antall elever som slutter til våren og nye som begynner til høsten. Elevkostnaden på Langemyr er betydelig høyere enn i ordinære grunnskoler og en elevøkning på bare en eller to elever har store konsekvenser for kostnadene. Det er problematisk å omfordele budsjettmidler innen sektoren fra ordinære grunnskoler til Langemyr. Etableringen av inntaksnemd og beslutningen om at man må være bosatt i Grimstad før det kan søkes om opptak på Langemyr skole, har medført økt forutsigbarhet og redusert risiko for kostnadsøkning. Siden det er hele seks elever fra Grimstad som går ferdig grunnskolen på Langemyr våren 2016, bør det være relativt liten budsjettrisiko selv om budsjettet til Langemyr er redusert som følge av elevtallsnedgangen og vi enda ikke har oversikt over hvor mange nye elever skolen vil få til høsten. Barnehagebarn med ekstra ressursbehov Antall barnehagebarn som har behov for ekstra ressurser etter opplæringsloven og/eller barnehageloven, har økt jevnt de siste årene med tilhørende økte kostnader. Grimstad kommunes utgifter på området er likevel noe lavere enn i sammenlignbare kommuner. Rådmannen har foreslått å øke med 2,5 mill. kroner i 2015 for å få et mer realistisk budsjett er merforbruket i Selv om det iverksettes tiltak for å redusere veksten i antall barn med ekstra ressurser, og det foreslås å øke grunnbemanningen noe i de kommunale barnehagene, er det likevel en viss risiko for at kostnadene også i 2016 vil øke, siden inngangsfarten på nyåret er relativt høy. Økning i antall barnehagebarn De kommunale barnehagene får sine budsjetter basert på en stykkpris per barn. De private barnehagene får sine tilskudd basert på tilskudd per barn. Budsjettrammen for 2016 til private og kommunale barnehager er basert på det man vet om antall barn og barnas alder når budsjettet utarbeides og prognoser for utviklingen fremover. Dersom antall barn i Side 56 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

57 barnehagene øker mer enn forutsatt i budsjettet, vil dette medføre økte kostnader for kommunen. En økning på ti små barn mer enn forutsatt utgjør en ekstra kostnad på 1,5-2,0 mill. kroner på årsbasis. Elever i fosterhjem i andre kommuner Når barnevernet overtar omsorgen for barn og unge og bosetter dem i fosterhjem i andre kommuner, er det den opprinnelige hjemkommunen som har det økonomiske ansvaret for barnas skolegang. Dersom elevene har vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven og antall elever i fosterhjem øker mer enn stipulert, vil kommunens kostnader øke tilsvarende. Tilsvarende gjelder for barnehagebarn fra Grimstad i fosterhjem i andre kommuner. I 2015 hadde kommunen noe lavere kostnader enn budsjettert og budsjettet for 2016 er dermed redusert med 0,5 mill. kroner. Dersom det likevel blir flere barn fra Grimstad som er gjesteelever i andre kommuner, kan det bli utfordrende å holde budsjettrammen. Elever som går på private skoler og har vedtak om spesialundervisning Det er kommunen som i.h.t opplæringsloven har det økonomiske ansvaret for elever på private skoler som har vedtak om spesialundervisning. En økning i antall elever med spesialundervisning medfører økte kostnader for kommunen. Etter at vi i tillegg til Hesnes Montessoriskole også har fått Drottningborg ungdomsskole i Grooseveien, vil risikoen for at kommunens kostnader til elever med vedtak om spesialundervisning i private skoler kunne øke fremover. Grunnskolenes samlede budsjettramme Grunnskolene hadde i 2014 et samlet, reelt merforbruk på 3,5 mill. kroner. Merforbruket i 2015 er forventet å bli på samme nivå. Selv om skolene utover året har redusert sine lønnskostnader for å starte budsjettåret 2016 på et riktigst mulig utgiftsnivå, vil det være risiko for overskridelse av budsjettet også i At skolene heller ikke får kompensert for elevtallsveksten fra høsten 2014 til høsten 2015 er også en faktor som kan ha betydning. Finansiering av flyktningområdet Kommunens samlede kostnader til bosetting av flyktninger er budsjettert på kvalifiseringstjenesten. De største utgiftspostene er lønn til introduksjonsdeltakerne og utgifter til økonomisk sosialhjelp hvor ressursene overføres til NAV Grimstad i.h.t medgåtte kostnader. Integreringstilskuddet fra staten er lagt opp slik at det er mer økonomisk for en kommune å bosette familier enn enslige, mens det er størst behov for bosetting av enslig voksne som er betydelig mer kostnadskrevende for bosettingskommunen. Statens refusjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger ble redusert med 20 % i statsbudsjettet i 2014 og ble videreført i Realistisk budsjettering på flyktningområdet er utfordrende, og elementene nevnt over gir en relativt stor økonomisk risiko. Risikoen reduseres ved at kommunen har anledning til å legge seg opp bufferfond i.h.t kommunestyrets vedtak. Flyktningssituasjonen, med den store økningen i antall asylsøkere til Norge fra høsten 2016, og usikkerhet om statens overføringer til kommunene for å håndtere den økte bosettingen øker imidlertid den økonomiske risikoen. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 57

58 Sektorens målsettinger for budsjett Alle elever i grunnskolen skal, ut fra sine forutsetninger, oppnå høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter og fag. Mål Strategi Tiltak I lesing og regning skal elevene i de ordinære grunnskolene ha høyere skår på nasjonale prøver enn gjennomsnittet i landet. Elevene som går ut av den ordinære grunnskolen i Grimstad skal etter 10. trinn gjennomsnitt oppnå høyere skår i norsk, engelsk og matematikk enn gjennomsnittet i landet. Elevene som går ut av den ordinære grunnskolen i Grimstad skal etter 10. trinn gjennomsnitt oppnå høyere skår på grunnskolepoeng enn gjennomsnittet i landet. Grunnskolene i Grimstad har høy kvalitet på den ordinære opplæringen. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning overstiger ikke 6 % (GSI-tall oktober 2016). Være en tydelig skoleeier både på administrativt og politisk nivå. Økt satsing på ledelse på alle nivå fra klasserom til skoleleder og skoleeier. Utarbeide felles flytskjema for Grimstadskolen for å bidra til at alle skolene har implementert gode rutiner for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 18 lærere fullfører videreutdanning våren 2016 i.h.t godkjent plan. Fire skoleledere fullfører samtidig Utdanningsdirektoratets rektorskole. Aktiv bruk og oppfølging av internkontrollsystemet no. Gjennomføre en prosess for å definere begrepet Grimstadskolen og tydeliggjøre skoleeiers rolle. Utarbeide en plan for kompetanseutvikling med vekt på kollektiv kompetanse innen læringsledelse. Aktiv deltakelse i felles skoleprosjekt NUBAS (nettverkslæring for utvikling av bevisst og ansvarlig skoleeier). Videreføre samarbeidet mellom UiA og ungdomsskolene (bl.a. innen SKU = skolebasert kompetanseutvikling) for å øke den kollektive kompetansen på læringsledelse. Planlegge/arrangere en skoleutviklingskonferanse i Grimstad. Alle skolene tar i bruk nytt skoleadministrativt system i løpet av Iverksette lyttevennprosjektet i to skoler fra høsten Alle elever i grunnskolen opplever å bli verdsatt, ivaretatt og inkludert. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er lavere enn gjennomsnittet i landet og lavere høsten 2016 enn høsten Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet Være en tydelig skoleeier både på administrativt og politisk nivå. Økt satsing på ledelse på alle nivå fra klasserom til skoleleder og skoleeier Utarbeide felles flytskjema for hvordan skolene skal håndtere saker som angår elevenes psykososiale miljø (opplæringsloven 9a-3). Utarbeide forslag til hvordan elevene i Grimstadskolen skal oppnå 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Etablere miljøteam ved alle ungdomsskolene for å bidra til et godt og trygt skolemiljø. Utarbeide mal/veileder for hvordan vi skal lukke og følge opp tilsyn og lære av hverandre. Utarbeide en informasjonsveileder med enkle oversikter over rettigheter og plikter som foreldre/foresatte har i forhold til barn som er elever i grunnskolen. 3 Barnehagene i Grimstad videreutvikler god pedagogisk kvalitet Velfungerende samarbeid med foreldre/foresatte og med andre barnehager Kommunalt foreldreutvalg for barnehagene (FUB) etableres i løpet av første halvår Brukerundersøkelse gjennomføres i alle barnehagene første halvår Ha tilbud om foreldreveiledning til alle som ønsker det (PMTO, ICDP). Side 58 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

59 4 Familier i Grimstad opplever at tidlig innsats er en grunnleggende satsing i alle barnehagene Mål Strategi Tiltak Videreutvikle samarbeidsarenaer og deltakelse i forskningsprosjekt. Felles basisteam for alle barnehagene videreføres og utvides ved behov. Tre kommunale barnehager og sju private barnehager deltar i forskningsprosjektet Agderprosjektet. (Kan økt stimulering siste året i barnehagen sikre at barn i større grad har likt læringsgrunnlag ved skolestart?) 5 Barn og unge i Grimstad har tilgang til gode kulturopplevelser og har mulighet til å delta på kulturelle fritidsaktiviteter 6 Flyktninger som kommer til Grimstad opplever at det legges til rette for en positiv og naturlig integrering i lokalsamfunnet og mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv Deltakerne i norskopplæringen og grunnskoleopplæringen oppnår resultater på landsgjennomsnittet eller bedre Elever i grunnskolen for voksne tilbys svømmeundervisning 70 % av flyktningene er enten i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram God samhandling mellom kommunen og lag og foreninger Organisere flyktningarbeidet slik at det best mulig fremmer målet om integrering og tilrettelegge for nettverksbygging gjennom god dialog med frivillige organisasjoner og næringsliv m.fl. Alle barnehagene har kompetanse i bruk av kartleggingsverktøy (Alle med / Tras) Invitere skoleklasser og ungdom ellers til å arrangere konserter og forestillinger på Fagskolen. Bedre informasjonen til lag og foreninger om aktuelle tilskuddsordninger. Kartlegge behovet for øvingsarenaer og utstyr. Markere kulturskolens 40-årsjubileum gjennom gjennomføring av konserter og utstillinger. Arrangere Kulturnatt Grimstad høsten Støtte samarbeidet mellom Kilden konsert- og teaterhus og lokale aktører for å sikre årlig sommeraktivitet i Fjæreheia Amfi. Planlegge det nye biblioteket på Rutebilstasjonen slik at det blir et attraktivt værested for barn og ungdom. Videreføre ordningen med Kulturkortet for barn og unge. Utarbeide en fireårig plan for bosetting. Utarbeide lokale måleindikatorer for introduksjonsdeltakere etter ett, to og fem år etter avsluttet introduksjonsprogram i samarbeid med IMDi. Tilby svømmeopplæring og sykkelopplæring til flyktninger. Innføre obligatorisk undervisning i introduksjonsprogrammet om boligkarriere i Norge. Videreutvikle ordningen med vennekontakt og mentor for flyktninger. Øke antall språkpraksisplasser i kommunen. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 59

60 Sektorens målsettinger for handlingsprogram Alle elever i grunnskolen skal, ut fra sine forutsetninger, oppnå høy kompetanse i grunnleggende ferdigheter og fag. Mål Strategier Tiltak Økt fokus på skoleeierrollen. Være en synlig skoleeier både på administrativt og politisk nivå. Ca. 20 lærere fullfører videreutdanning våren 2017 i.h.t godkjent plan. I lesing og regning skal elevene i de ordinære grunnskolene ha høyere skår på nasjonale prøver enn gjennomsnittet i landet. Elevene som går ut av den ordinære grunnskolen i Grimstad skal etter 10. trinn i gjennomsnitt oppnå høyere skår i norsk, engelsk og matematikk enn gjennomsnittet i landet. Elevene som går ut av den ordinære grunnskolen i Grimstad skal etter 10. trinn i gjennomsnitt oppnå høyere skår på grunnskolepoeng enn gjennomsnittet i landet. Grunnskolene i Grimstad har høy kvalitet på den ordinære opplæringen. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning overstiger ikke 6 % (GSI-tall oktober 2016). 2 Alle elever i grunnskolen opplever å bli verdsatt, ivaretatt og inkludert. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er lavere enn gjennomsnittet i landet og lavere høsten 2016 enn høsten Elevene i Grimstadskolen trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i landet Økt fokus på ledelse på alle nivå fra klasserom til skoleleder og skoleeier. Økt fokus på skoleeierrollen. Være en synlig skoleeier både på administrativt og politisk nivå. Økt fokus på ledelse på alle nivå fra klasserom til skoleleder og skoleeier. 3 Barnehagene i Grimstad har god pedagogisk kvalitet Velfungerende samarbeid med foreldre/foresatte og med andre barnehager. 4 Familier i Grimstad opplever at tidlig innsats er en grunnleggende satsing i alle barnehagene Videreutvikle samarbeidsarenaer og delta i forskningsprosjekt. 5 Barn og unge i Grimstad har tilgang til gode kulturopplevelser og har mulighet til å delta på kulturelle fritidsaktiviteter 6 Flyktninger som kommer til Grimstad opplever at det legges til rette for en positiv og naturlig integrering i lokalsamfunnet og mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv Deltakerne i norskopplæringen og grunnskoleopplæringen oppnår resultater på landsgjennomsnittet eller bedre Elever i grunnskolen for voksne tilbys svømmeundervisning 70 % av flyktningene er enten i arbeid eller utdanning etter gjennomført introduksjonsprogram God samhandling mellom kommunen og lag og foreninger Organisere flyktningarbeidet slik at det best mulig fremmer målet om integrering og tilrettelegge for nettverksbygging gjennom god dialog med frivillige organisasjoner og næringsliv m.fl. Aktiv bruk og oppfølging av internkontrollsystemet no. Aktiv deltakelse i felles skoleprosjekt NUBAS (nettverkslæring for utvikling av bevisst og ansvarlig skoleeier). Planlegge/arrangere en skoleutviklingskonferanse i Grimstad. Utvide lyttevennprosjektet til å omfatte fire skoler fra høsten 2018 Tre kommunale barnehager og sju private barnehager deltar i forskningsprosjektet Agderprosjektet. (Kan økt stimulering siste året i barnehagen sikre at barn i større grad har likt læringsgrunnlag ved skolestart?) Side 60 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

61 Helse- og omsorgssektoren ,194 3,9 6,352 8,21 6,919 0,463 Budsjettendringer vedtatt i tertialrapportene 2015 I 1. tertialrapport 2015 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere budsjettet til helse- og omsorgssektoren med til sammen 7,455 mill. kroner. Justeringene gjaldt følgende forhold (noen endringer er budsjettnøytrale, men tas med for samlet oversikt): Konsekvensjusteringer 1. tertial ,455 2,493 Feil i ramme hjemmetjenesten Midler for Charlottenlund flyttet fra sosialtjenesten kr kr ,15 6,81 431,382 Midler for Charlottenlund flyttet til Berge gård kr Midler for kriseteam flyttet fra fellesområdet kr Midler for kriseteam flyttet til helsetjenesten kr 50 % årsverk flyttet fra rådmannens ansvar til bestillerenheten kr Overføringer fra buffer fellesområdet kr Kompensasjon for økt aktivitet Berge gård - 3,8 årsverk kr mill. fra buffer Kompensasjon for økt aktivitet hjemmetjenesten 2,5 mill. fra kr buffer Kompensasjon for økning i timer BPA (brukerstyrt personlig kr assistent) hjemmetjenesten Netto effekt kr Sammendrag og oppsummering av budsjett 2016 Opprinnelig vedtatt netto driftsbudsjett 2015 for helse- og omsorgssektoren var på 402,2 mill. kroner. Sektoren legger fram et budsjett for 2016 med en økning i budsjettrammen på 29,2 mill. kroner, til 431,4 mill. kroner. Endringen i budsjettrammen fra 2015 til 2016 fremgår av diagrammet over og presenteres kort slik: Virkning av lønnsoppgjør 2015 Lønnsoppgjøret i 2015 utgjør 6,8 mill. kroner med helårsvirkning i Tidlig i 2015 ble det påvist en feil i budsjettet for hjemmetjenesten på 6 mill. kroner. Dette ble korrigert som en konsekvensjustering etter 1. tertial. I budsjett 2015 ble det lagt inn en buffer på 4,5 mill. kroner på fellesområdet for helse og omsorg for å kunne kompensere for aktivitetsvekst innen pleie og omsorg i løpet av året. Bufferen ble brukt etter 1. tertial til å øke bemanning i hjemmetjenesten tilsvarende 2,5 mill. kroner og til økt bemanning ved Berge gård tilsvarende 2,88 mill. kroner. Beløpet til Berge gård ble delfinansiert med resten av bufferen (2 mill. kroner) fra fellesområdet. Økte timer til brukerstyrt personlig assistent (BPA) i hjemmetjenesten ble kompensert med kroner. I 2. tertialrapport 2015 vedtok kommunestyret å konsekvensjustere budsjettet til helse- og omsorgssektoren med til sammen kroner: Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 61

62 Konsekvensjusteringer 2. tertial 2015 Kompensasjon for økning i timer BPA (brukerstyrt personlig assistent) hjemmetjenesten Boveiledertjenesten: støttekontakter Boveiledertjenesten: omsorgslønn Boveiledertjenesten: nytt enetiltak Boveiledertjenesten: nytt enetiltak Boveiledertjenesten: utvidet bemanning enkeltbruker Feviktun: enkelttiltak kjøp av helsetjenester Netto effekt kr kr kr kr kr kr kr kr ytterligere effekt av hverdagsrehabilitering på 2 mill. kroner for hjemmetjenesten i Konsekvensjusteringer 2016 Prognose for sektorens regnskap per september 2015 er et merforbruk på ca. 20 mill. kroner. Avvik med bakgrunn i nye tiltak i 2015 (nye brukere eller endrede vedtak for enkeltbrukere) samt avvik som skyldes generell aktivitetsøkning i hjemmetjenester og som ikke allerede er kompensert i løpet av 2015, er lagt inn som konsekvensjusteringer i budsjett 2016: Hjemmetjenesten har fått kompensert økt antall timer til BPA (brukerstyrt personlig assistent) med kroner. Boveiledertjenesten har hatt betydelig økning på flere områder, og har fått kompensert merforbruk knyttet til støttekontakter ( kroner), omsorgslønn ( kroner) og tiltak for to nye brukere, til sammen kroner. Ett tiltak har også fått økt bemanning fra 1:1 til 2:1, og har fått konsekvensjustering på kroner. Feviktun har fått konsekvensjustert merkostnad knyttet til kjøp av helsetjenester for en enkeltbruker med kroner. Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for var effekt av nattilsyn lagt inn med - 1 mill. kroner. Denne effekten er vanskelig å hente ut uten at den ses i sammenheng med organisering av bemanning på natt, og er foreslått reversert for Det er imidlertid initiert et gevinstrealiseringsarbeid av nattilsynsprosjektet i regi av Østre Agder-samarbeidet som vil konkluderes i NAV Grimstad har et resultatkrav for gjeldsrådgivning i 2016 på kroner. Boveiledertjenesten fikk et særskilt tilskudd på kroner i 2015 for å sette inn tiltak på Landviktun. Disse midlene gjaldt kun for Det er lagt inn nye midler for Landviktun i 2016, knyttet til nye vedtak for enkeltbrukere. Helsetjenesten fikk et engangstilskudd til jobbsentralen på kroner i Dette er trukket ut i Samtidig tilføres enheten kroner til kommunepsykologstilling, slik at nettoeffekten på helsetjenesten er kroner. Det er lagt inn Konsekvensjusteringer budsjett 2016 Lisens Gerica (løpende kostnad som ikke har ligget i budsjett 2015) Reversering av effektivisering nattilsyn (velferdsteknologi) Barnevern: økte kostnader fosterhjem m.m. Boveiledertjenesten: støttekontakter, omsorgslønn, nye tiltak helårseffekt 2016 Helsetjenesten: Helfo-oppgjør til andre EØS land; behandling i utlandet Feviktun: enkelttiltak kjøp av helsetjenester Hjemmetjenesten: økt antall timer / nye brukere BPA (brukerstyrt personlig assistent) Berge gård: driftsutgifter sjåfører Berge gård: vakttillegg Vossgate Netto effekt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Forslag til statsbudsjett for 2016 gir følgende midler til helse- og omsorgssektoren: til helsestasjon/skolehelsetjenester kr og rusomsorgen kr Disse midlene går til å styrke jordmor- og helsesøstertjenesten, samt til å dekke kostnader knyttet til heldøgnsbemanning innen sosialtjenesten. Midler til kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) videreføres i 2016 med 4,692 mill. kroner, og overføres til interkommunalt samarbeid om KØH i Østre Agder. Ny ordning for brukerstyrt personlig assistent (BPA) trådte i kraft Statsbudsjettet for 2016 gir ytterligere kr til Side 62 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

63 finansiering av den nye ordningen (det ble avsatt kroner i statsbudsjettet for 2015). Ekstra ressurskrevende brukere kan utløse 80 % refusjon for lønnskostnader utover innslagspunktet, som i 2016 er satt til kroner. Prisvekst fra 2015 til 2016: det er kun de store kontraktene innen sektoren som er kompensert med prisvekst på 3 %. Det er i tillegg justert for prisvekst på inntekt for oppholdsbetaling i sykehjemmene. Det er flyttet kroner fra helsetjenesten til veilednings- og utviklingstjenesten knyttet til Solrik. Nye tiltak Følgende nye tiltak er lagt inn i budsjett 2016: Stilling for RS (ressursstyringsverktøy) halvt års effekt 2016 Sosialtjenesten: heldøgnsbemanning for to enkeltbrukere Helsetjenesten: dagberedskap på legevakt Helsetjenesten: ny stilling ergoterapeut Helsetjenesten: finansiering av stilling på Jobbsentralen (har ikke ligget i budsjett tidl.) Frivolltun: 1 årsverk til ressursavdeling for demente Bestillerenheten: driftsmidler til velferdsteknologi (lisenser m.m.) Omstillingsmidler: utgifter til prosjekter samt håndtering av merforbruk inn i 2016 Netto effekt nye tiltak kr kr kr kr kr kr kr kr kr Endringer i forhold til handlingsprogram I handlingsprogram 2016 til 2019 er det lagt inn et effektiviseringskrav på 1 mill. kroner knyttet til nattilsyn (bruk av velferdsteknologi). Dette kravet er inntil videre reversert, men det vil i løpet av 2016 utarbeides en gevinstrealiseringsplan for nattilsyn, sett i sammenheng med organisering av nattevaktordningene i kommunen, på tvers av enhetene. For budsjett 2015 ble det avsatt kroner til særskilte tiltak ved Landviktun. Disse midlene gjaldt kun for 2015, men med bakgrunn i vedtaksendringer ved Landviktun, blir i praksis disse midlene videreført, men nå som en direkte konsekvens av vedtak. Helse- og omsorgssektoren har hatt et betydelig merforbruk i 2015, i hovedsak knyttet til lønnskostnader og kjøp av helsetjenester/vikartjenester. Det blir lagt stor vekt på støtte til ressursstyring og bruk av relevante verktøy (RS, Agresso m.m.) for å sikre at ledere på alle nivåer har mulighet for å holde løpende oversikt over ressursbruk. Sektoren får derfor tilført en egen stilling som skal være systemansvarlig for turnusplanleggings-/ressursstyringsverktøy samt være ansvarlig for opplæring og veiledning innen arbeidstidsplanlegging. Stillingen legges inn med halvårseffekt for Heldøgnsbemanning for å sikre forsvarlig tjeneste overfor to enkeltbrukere som p.t. bor på Ekelunden tar utgangspunkt i at det gis refusjon for to ekstra ressurskrevende brukere. Tilleggsmidler til rusomsorgen i statsbudsjettet er lagt inn i dette tiltaket, og reduserer totalkostnadene med 1,6 mill. kroner. Helsetjenesten har fått nye midler til å dekke pålagt dagberedskap i tilknytning til legevakt i Arendal kroner. Det er også lagt inn ny stilling for ergoterapeut. Kommunen har for dårlig kapasitet innenfor dette området, noe som har fått konsekvenser for tildeling av hjelpemidler. Det er utarbeidet nye krav fra NAV om at ergoterapeut skal ha utredet og signert søknad om flere typer hjelpemidler, og Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 63

64 manglende kapasitet er blitt en flaskehals for å få på plass nødvendige hjelpemidler for personer med behov for rullestoler m.m. Satsingen på at folk skal bo lenger i egen bolig er også avhengig av ergoterapitjenester for å tilrettelegge hjemmesituasjonen best mulig. Jobbsentralen har en viktig rolle i å tilby aktivitet og jobbtrening, men har manglet finansiering til ett årsverk i budsjett Dette legges inn som nytt tiltak i Rådmannen anser at det er viktig å videreføre jobbsentralen, særlig med økende arbeidsledighet og forventet økning i bosetting av flyktninger i Ressursavdelingen for personer med demenssykdom ved Frivolltun får tilført ett årsverk for å sikre nok bemanning gjennom hele døgnet. Avdelingen har hatt flere uønskede hendelser både i forhold til beboere og ansatte. Det er nødvendig med minimum tre ansatte til enhver tid på dag/kveld for å kunne håndtere vanskelige situasjoner. En del av merforbruket ved Frivolltun i 2015 har sin bakgrunn i innleie utover tildelt pleiefaktor for å sikre forsvarlig bemanning. I handlingsprogrammet er det lagt inn kroner årlig til investeringer innen velferdsteknologi. Rådmannen legger inn kroner til drift (lisenser m.m.) i budsjett 2016 for å sikre at iverksatte tiltak kan videreføres. Det er lagt inn omstillingsmidler i størrelsesorden 2,5 mill. kroner på sektorens fellesområde. Disse midlene er tenkt brukt til å kjøpe eksterne tjenester til prosjekt tjenestedesign i hjemmetjenesten, og til evt. prosjektkostnader knyttet til omstilling i boveiledertjenesten. Det er også risiko knyttet til hvor fort en skal redusere merforbruket i sektoren, denne kan også håndteres med disse midlene. Kostnadsreduksjoner Merforbruket i sektoren har vært betydelig i løpet av 2015, og det har vært jobbet målrettet siden sommeren med å avklare årsaker og sette inn tiltak for å bremse merforbruk innenfor områder der det er mulig. Det er imidlertid behov for ytterligere kostnadskutt også inn i 2016 for å unngå forbruk ut over de gitte rammer. Sektoren har i utgangspunktet fått et samlet effektiviseringskrav for 2016 på 12 mill. kroner. Kostnadsreduksjonene er forsøkt fordelt på de ulike enhetene, men omfattende kutt i pleie- og omsorgsdelen av sektoren før prosjektperioden for omstilling ( ) er over, anses å være svært risikofylt. Det samme gjelder for boveiledertjenesten, der det er foretatt en kartlegging i 2015 og det forberedes en gjennomgang/omstilling i For boveiledertjenesten og de fire enhetene som er knyttet til pleie og omsorg (Feviktun, Frivolltun, Berge gård og hjemmetjenesten) er derfor krav om kostnadsreduksjoner skjøvet ut i tid. Helårseffekt er i handlingsprogrammet lagt til 2018, men dette forutsetter at tiltakene iverksettes i løpet av Kostnadsreduksjoner for 2017 og 2018 må forberedes i løpet av Krav til kostnadsreduksjoner er fordelt mellom enhetene: Kostnadsreduksjoner helse- og omsorgssektoren (1 000 kr) Sosialtjenesten Barneverntjenesten netto effekt av Hjemme hos innsats 2 årsverk, 1,1 mill. kroner NAV Boveiledertjenesten Avvikling av avlastningstiltak Birketveit (2016) Bemannet bolig på Fevik (2017) Helsetjenesten Feviktun - generell nedbemanning/redusert pleiefaktor (2018) Frivolltun - flytting av beboere på Bølgen (helårseffekt 2016) Frivolltun - generell nedbemanning/redusert pleiefaktor (2018) Hjemmetjenesten Effekt av prosjekt tjenestedesign (hjemmetjenesten) Berge gård - kostnadsreduksjon ikke pleie (2016) Bestillerenheten generell kostnadsreduksjon Bestillerenheten bruk av midler ny BPAordning 2 025* Netto innsparinger *Midler til ny, rettighetsfestet BPA-ordning i statsbudsjettene for 2015 og 2016 er i utgangspunktet satt av i påvente av evt. ny(e) bruker(e) sum kroner. I løpet av 2015 har det ikke kommet bruker med Side 64 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

65 krav på disse midlene, og de benyttes derfor i budsjett 2016 til å kompensere for konsekvensjusteringer av økte kostnader til BPA etter gammel ordning: kroner til hjemmetjenesten og kroner til boveiledertjenesten, i tillegg til noe av konsekvensjusteringene knyttet til støttekontakter og avlastningsoppdrag. Risikoen ved en slik disponering er av økonomisk art: en bruker som har krav på BPA etter ny ordning vil få sine tjenester, men avsatte midler er brukt til å kompensere vekst i den ordinære BPA-virksomheten. Kjøkkentjenesten har ikke fått krav om kostnadsreduksjoner. Dette skyldes at enheten ikke fått priskompensasjon for Siste priskompensasjon for kjøkkenet ble gitt i Dette utgjør en effektivisering av enheten på 13,5 % 1 i løpet av perioden Kommentarer til sektorens budsjett Helse- og omsorgssektoren omfatter 11 enheter: tre institusjoner, hjemmetjenesten, helsetjenesten, boveiledertjenesten, sosialtjenesten, barnevern, bestillerenheten, NAV Grimstad og kjøkkentjenesten. Sektoren har 516 årsverk i budsjett KOSTRA-tall for sektoren I det følgende er noen nøkkeltall for pleie og omsorg hentet fra KOSTRA databasen, og satt opp til sammenligning med nabokommunene Lillesand og Arendal, med KOSTRA-gruppe 13 og med landet (uten Oslo) Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (KOSTRA-tall) Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Grimstads netto utgifter til pleie og omsorg har ligget lavere enn de kommunene vi sammenligner oss med i 2013 og Tall for 2015 foreligger ikke. Vi forventer at det har skjedd en relativ økning, men ikke at vi ligger på snittet for KOSTRA-gruppe 13 eller landet uten Oslo. 1 Fra SSBs priskalkulator. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 65

66 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere år (prosent) Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 67 år, ligger nærmere snittet for sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13). Grimstad har et relativt sett høyt antall mottakere av hjemmetjenester i gruppen år. Side 66 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

67 Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere 80 år og over (prosent) Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over (prosent) , , , , , , , , , , Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand 14,0 13,0 12, For gruppen over 80 år ligger Grimstad svært mye høyere enn de kommunene vi sammenligner oss med. Hjemmetjenester til beboere i heldøgn omsorgsboliger er inkludert. Dette antas å ha sammenheng med antall institusjonsplasser: Grimstad ligger lavest når det gjelder plasser i institusjon (sykehjem) for den samme aldersgruppen: Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Antall institusjonsplasser kan synes lavt i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med, men når vi inkluderer HDO (heldøgns omsorgsboliger) synes kommunen å ha betydelig større antall plasser enn de øvrige kommunene i sammenligningen (tallet for Grimstad i 2013 er feil. Det ble rapportert på alle omsorgsboligene, ikke bare HDO). Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 67

68 Andel plasser i institusjon og HDO i prosent av befolkninng 80 år og over Samhandlingsreformen Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Tall for bruk av spesialisthelsetjenester (kilde: Helsedirektoratet) viser at antall pasienter er ganske stabilt i forhold til samme periode (1. tertial) i Antall innleggelser per innbyggere ligger nesten på landsgjennomsnittet. For akuttinnleggelser ligger Grimstad noe lavere enn landssnittet for innleggelser per innbyggere, men øker samtidig mer enn landsgjennomsnittet. Barnevernet i Grimstad koster en del mer per innbygger enn i kommuner vi sammenligner oss med. Kostnadene er betydelig høyere enn i nabokommunene, og har også økt mer i perioden Side 68 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

69 Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger (kroner) Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger (kroner) Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Grimstad Kostragruppe 13 Landet uten Oslo Arendal Lillesand Arendal Lillesand Kostnader til sosialtjenester per innbygger har ligget lavere enn for Arendal, men t.o.m på et høyere nivå enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. I 2014 er kostnadsnivået likt med Lillesand, som i hele femårsperioden har ligget lavest i kostnader til sosialtjenester per innbygger. Bestillerenheten Grimstad kommune har en bestiller/utfører-modell for tjenesteyting, og bestillerenheten har en nøkkelrolle ved at denne enheten mottar alle søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester for kartlegging, vurdering og vedtak. Bestillerenheten har ansvaret for all saksbehandling innen helse- og omsorgstjenestene, sosialtjenesten og boveiledertjenesten. Vedtak formidles til utførerenhetene for gjennomføring. Bestillerenheten er kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet har som målsetting å sikre koordinerte tjenester til dem som trenger det. Enheten skal være et sted å henvende seg til for tjenestemottakere, tjenesteytere og samarbeidspartnere. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 69

70 jan-15 feb-15 mar-15 apr-15 mai-15 jun-15 jul-15 aug-15 sep-15 okt-15 nov-15 des-15 Pleie- og omsorgstjenestene Status omstilling Kartlegging av pleie- og omsorgstjenestene i Grimstad viste at kommunen har for stor andel av pleie- og omsorgstjenester i sykehjem og i omsorgsboliger. Målet er at en større del av tjenestene må gis på et lavere omsorgsnivå, og følgende delmål ble nedfelt for omstillingsprosjektet, som har vært gjennomført i : 1. Flere skal bo hjemme lengre og mestre sin egen hverdag 2. De økonomiske resultatkrav som er vedtatt i budsjett- og handlingsprogram skal realiseres Hovedtrekk for omstillingen etter september måned 2015, er at omstillingen har lykkes godt i forhold til at flere kan bo hjemme lenger og at dimensjonering av langtids- og korttidsplasser har vært riktig i forhold til dagens behov. Samtidig har det i 2015 vært et betydelig merforbruk i forhold til budsjett i flere av enhetene, og det forberedes oppfølgingsprosjekter i 2016 for å utrede hvilke tiltak som kan være nødvendige for å ivareta målsettingene på et lavere kostnadsnivå. Utvikling i antall sengeplasser Mål for antall senger i Grimstad kommune er 70 langtidsplasser og 27 korttidsplasser. Belegget på langtidsplasser holdt seg stabilt i perioden april til august 2015, og bruk av senger for langtids og korttidsplasser synes å være riktig dimensjonert. Det er god fleksibilitet mht korttidsplasser, og hjemmeboende får rask hjelp med korttidsopphold dersom helsetilstand og/eller funksjonen forverres Avdelingen Bølgen på Frivolltun har vært en særskilt ordning for tidligere beboere av Landvik aldershjem. Bare en av de tre beboerne på Bølgen i 2015 hørte til denne gruppen, og i løpet av høsten 2015 er de tre innlemmet i de ordinære langtidsplassene ved hhv Frivolltun og Feviktun. 2,7 årsverk er omplassert og inngår nå i den ordinære bemanningen ved øvrige poster på Frivolltun. Årsaken til økningen i langtidsplasser i september er denne overflyttingen. Aktivitetsutvikling Utvikling i antall sengeplasser Langtidsplasser Korttidsplasser Visningssenger (2) Mål langtidssenger Mål korttidssenger Utvikling i bestilte timer hjemme hos bruker (i egen bolig eller heldøgns omsorgsbolig) har vist en betydelig økning de to siste årene (tallene er angitt i timer/dag): Side 70 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

71 JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Timer/dag Timer/dg 450 Sum bestilte timer - alle tjenester eks. psykisk helse Utvikling i bestilte timer hjemmebaserte tjenester pr. dag Sum bestilte timer/dag eks. Psyk Sum bestilte timer/dag eks. Psyk Sum bestilte timer/dag eks. Psyk Sum bestilte timer/dag eks. Psyk Sum bestilte timer/dag eks. Psyk GROM Berge gård Hjemmetjenest en Alle timer (timer/dag) Diagrammet viser en vekst i bestilte timer i hjemmetjenester på nesten 30 % siden oppstart av omstillingsprosessen i januar 2014 fram til september Utvikling per enhet er vist i neste diagram: Størst relativ vekst har det vært på Berge gård i perioden (+33 %), men veksten har også vært betydelig for GROM: + 22 %. Det var estimert en demografisk vekst på 7 % årlig for hjemmetjenesten. Veksten har vært + 15 %, som er noe høyere enn forventet, ettersom demografisk vekst skulle korrigeres ned for effekt av hverdagsrehabilitering. Dette understøtter effekten av omstillingen: de hjemmeboende har lavere funksjonsnivå og behov for mer tjenester enn tidligere. På bakgrunn av aktivitetsnivået mot inngangen til 2015 ble GROM tildelt 0,85 mill. (1,27 årsverk) og Berge gård ble tildelt 1 mill. (1,34 årsverk) i budsjett for På bakgrunn av vekst i 2015 har Berge gård fått ytterligere konsekvensjustering på 2,88 mill. i 1. tertial Hjemmetjenesten fikk tilført 3 mill. i budsjett for 2015 og 2, 5 mill. ble overført fra buffer i 1. tertial Aktivitetsnivå ved inngangen til 2015, forventet vekst (+7 %) samt effekt av hverdagsrehabilitering i 2015 ble lagt til grunn. Dette utgjør ca. 7,3 årsverk helårseffekt og kompenserer for vekst t.o.m. september Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 71

72 Hverdagsrehabilitering Som en del av omstillingsprosessen ble sengene ved Berge gård rehabiliteringsavdeling lagt ned. I stedet ble det etablert et innsatsteam for hverdagsrehabilitering og rehabiliteringsplassene ble flyttet til korttidsavdelingene ved institusjonene. Gjennom målrettet innsats skal den enkelte hjemmeboende tjenestemottaker få aktiv hjelp til egenmestring, og i snitt redusere behovet for hjelp med 2 timer per bruker per uke. Resultatene av hverdagsrehabilitering per september 2015 er i tråd med forventningene. For handlingsperioden er det lagt inn årlig effekt på 5,5 mill. kroner. Når prosjektfasen av omstillingen innen pleie og omsorg er ferdig etter 2015 og skal evalueres, må også resultater og framtidig utvikling innen hverdagsrehabilitering tas med i evalueringen. Kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Som en del av samhandlingsreformen er det fra lovpålagt å ha et kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud. Gjennom samarbeidet i Østre Agder er det etablert et felles kommunalt øyeblikkelig hjelp-tilbud i regionen: 10 KØH-senger ved Myratunet i Arendal, ambulerende KØHteam (siden april 2015) og to KØH-senger ved Feviktun (fra ). For å sikre god legedekning ved KØH-sengene på Feviktun og bidra til felles legeberedskap innen Østre Agders samlede KØH-tilbud, er det tilsatt til sammen to leger i Grimstad kommune. Oppgavene inkluderer sykehjemsansvaret, etter at fastlegers årsverk for tilpliktede offentlige oppgaver er omgjort til en 100 % stilling. Tilskudd i statsbudsjettet på 4,692 mill. kroner overføres til felles prosjekt i Østre Agder. Grimstad kommune får finansiert to KØH-senger ved Feviktun fra dette budsjettet i Østre Agder. Demensutfordringen Forekomsten av demens i samfunnet er økende. Kommunen har innført demenspakken til hjemmeboende, pårørendeskole, utredning i regi av demensteamet og kompetanseheving innen demensfeltet. Demenspakken skal følge personer med demens på en strukturert måte. Sektoren har en demenskoordinator i 60 % stilling med en nøkkelfunksjon i forhold til opplæring og oppfølging. Arbeidet med kartlegging har vært organisert gjennom etablering av demensteam på tvers av enhetene. Dette arbeidet finansieres på timebasis gjennom egne midler til dette formålet, i tillegg til arbeid utført av demenskoordinator. For å bedre kontinuitet og kvalitet i arbeidet vurderes det for 2016 å utvide demenskoordinatorstillingen med 20 % ved bruk av disse midlene. Da vil utredningsarbeidet i større grad legges til demenskoordinator i stedet for at mange personer utfører utredningsoppdrag på timebasis. Erfaringen er at dette i dag er for fragmentert. Det ligger en sum på kr på ressursavdelingen til utadrettet virksomhet. Ved å legge flere oppdrag til demenskoordinator flyttes kr til bestillerenheten og demenskoordinatorstillingen kr vil fortsatt ligge på ressursavdelingen til utadrettet virksomhet. Det er viktig at utredningsarbeidet gjøres av flere personer for at tilbudet ikke skal bli sårbart, og for å utnytte demenskompetansen i sektoren. Kommunen har fått midler fra Helsedirektoratet for å opprette aktivitetstilbud for personer med demenssykdom. Det er opprettet til sammen 59 aktivitetsplasser for hjemmeboende med demenssykdom: 10 ved Berge gård, 6 ved Feviktun og 39 ved Frivolltun. På Frivolltun er 13 av plassene på kveldstid. Alle plassene har tilbud 5 dager/uke. I tillegg har Helsedirektoratet i oktober 2015 godkjent 10 plasser som kommunen har søkt om på vegne av Instituttet Øygarden, en forening som gir dagtilbud til 10 personer med lettere demens 4 dager/uke. Prosjektmidlene vil bli benyttet til drift i 2016, mens videre drift er foreslått lagt inn i handlingsprogrammet for årene Dette tiltaket har imidlertid ikke nådd opp i prioriteringene for budsjett 2016/handlingsprogram Dagaktivitetstilbud til demente er varslet lovfestet fra 2020 i statsbudsjettet for Kommunen har også inngått avtale med Nasjonalforeningen for folkehelse om å bli Demensvennlig samfunn, og opplæring i hva dette innebærer startet høsten Side 72 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

73 Boveiledertjenesten Boveiledertjenesten har hatt et betydelig merforbruk i 2015, og har fått konsekvensjustert kostnader knyttet til støttekontakter og omsorgslønn samt nye tiltak med til sammen 2,245 mill. kroner. Videre har det blitt etablert nye tiltak og justert vedtak i andre tiltak. Dette har medført økte kostnader som også er konsekvensjustert for Samlet konsekvensjustering for budsjett 2016 er 4,241 mill. kroner. Hvorvidt økningene skyldes økte behov eller større grad av oppfølging av eksisterende vedtak er ikke endelig avklart dette inngår som en del av en større gjennomgang og omstilling som planlegges gjennomført i Helsetjenesten Helsetjenesten er en enhet innen helse- og omsorgssektoren som omfatter svært mange fagområder. For 2016 er enheten tilført et årsverk for jordmor samt noe styrking av helsestasjon, til sammen kroner, gjennom tildeling i statsbudsjettet. Enheten har også fått ett årsverk ergoterapeut ( kroner). Kommunen har i dag kun 2 ergoterapeuter, og det er ikke lenger kapasitet til å bistå med nødvendige utredninger og søknadsprosesser for å sikre riktig tilpassede hjelpemidler til brukere raskt nok. Jobbsentralen får tilført kroner for å dekke lønn. Sentralen er en viktig samarbeidspartner for NAV. Det er videre lagt inn midler til nye kostnader knyttet til dagberedskap for interkommunal legevakt i Arendal, kroner. Innsatsteamet for hverdagsrehabilitering har ikke hatt eget driftsbudsjett etter etablering, og får kroner til drift. Dette gjelder særlig kostnader til transport. Det konsekvensjusteres også for økte kostnader for helsebehandling i andre EØS-land med kroner. Sosial- og barneverntjenesten Sosial- og barneverntjenesten ble organisatorisk delt i to enheter 1. april Jobbsentralen ble flyttet til helsetjenesten fra , og drift av Charlottenlund ble lagt administrativt under Berge gård da SON trakk seg ut og kommunen etter hvert overtok driftsansvaret i Sosialtjenesten Bestillerenheten har tatt over saksbehandlingsansvaret for sosialtjenesten i 2015, og dette har medført noe økt antall vedtakstimer knyttet til nødvendig helsehjelp for personer med rusproblemer. Det har også blitt gjort vurderinger av forsvarlighet for to enkeltbrukere, og det har blitt satt inn døgnbemanning for å skjerme disse. Brukerne bor på Ekelunden, og bemanningen har medført at det midlertidig er heldøgnsbemanning på Ekelunden. Dette har gitt tilleggseffekter ved at det er mindre uro i miljøet, og at det oppleves tryggere for både beboere og naboer generelt. Tiltaket var midlertidig, men videreføres i 2016 fordi det ikke er funnet andre, egnede boliger for de to personene. De to personene anses som ekstra ressurskrevende brukere, som utløser statlig refusjon. Satsingsmidler i statsbudsjettet for 2016 (1,6 mill. kroner) til psykiatri og rus benyttes til å saldere kostnadene på 2,8 mill. kroner. Mangel på egnede botilbud er en stor utfordring for sosialtjenesten. Fra november 2015 står imidlertid fire nødboliger for bostedsløse klar til bruk, og framdrift i prosjektet «Sjef i egen bolig» er i henhold til plan. Det arbeides også med å finne tomtealternativer for et bemannet bofellesskap for rusmisbrukere, slik at arbeidet med å få på plass egnede boliger for ulike kategorier vanskeligstilte er i framgang. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 73

74 Kirkens bymisjon fikk tildelt oppstartmidler kroner høsten 2014 for å etablere et kafétilbud for rusmisbrukere. Tiltaket fikk imidlertid ikke nødvendig finansiering for videre drift, og ble lagt ned i mai Barneverntjenesten Etter å ha blitt en separat enhet , har arbeidet internt i enheten blitt delt opp i tre arbeidsgrupper: separate team for mottak av meldinger, utredninger samt tiltak. Mål for inndelingen er å kvalitetssikre arbeidet innenfor hvert oppgavesegment samt å sikre forsvarlig saksbehandlingstid. Barnevernet har få stillinger per barn 0 18 år sammenlignet med andre kommuner, samtidig som kostnadsnivået ligger høyere per innbygger enn i kommuner vi sammenligner oss med. Det er foreslått gjennomføring av tiltaket Hjemme hos i 2016 ved å etablere et toårig prosjekt med to årsverk som skal ha ansvar for hjemmebesøk/tidlig innsats for å forebygge omsorgsovertakelser. Det ble allerede i budsjettet for 2014 innvilget ett årsverk til dette formålet, men dette årsverket har gått med til de øvrige oppgavene i enheten. Prosjektet skal være selvfinansierende gjennom innsparing av kostnader knyttet til beredskapshjem, fosterhjem og institusjonsplasser samt kjøp av private barnevern- og juridiske tjenester. I handlingsprogrammet er det lagt inn forventet økonomisk resultatkrav på færre omsorgsovertakelser på 0,8 mill. kroner i Dette er ikke innfridd. NAV NAV Grimstad fikk utvidet årsverk for stilling som gjeldsrådgiver i 2014, fra 20 til 100 %. Fra å ha over 100 løpende saker per er det redusert til 35 løpende saker. Mange saker som var stilt i bero er avsluttet. Ventetid for samtale med gjeldsrådgiver er redusert fra 12 mnd til 3 uker. Det har vært vanskelig å beregne faktisk effekt av stillingen, men parallelt er det reduksjon i utbetalinger til sosialhjelp også fordi brukere har fått hjelp til å håndtere sin gjeld. Brukerne er i tillegg mer fornøyd. Sykefraværet i sektoren 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Oversikt over fraværet i helse- og omsorgssektoren per september 2015 Sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er en stor utfordring, og ligger etter 2. tertial 2015 på nesten 10 %. Størst fravær (over 10 %) har enhetene Feviktun, barnevern og boveiledertjenesten. Siste tertial i 2015 har sektoren vært pilot for prosjektet Raskere frisk i regi av bedriftshelsetjenesten. Resultatene foreligger ikke ennå, men de første signalene er at sykefraværsprosent i gjennomsnitt er noe redusert. Mål for prosjektet er en samlet reduksjon i fravær på 50 %. Det planlegges også andre prosjekter i sektoren med en målsetting om å påvirke fraværstallene i positiv retning. Både gjennomgang av arbeidstidsordninger og av nattjenesten i sektoren står på tiltakslisten for Side 74 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

75 Prosjekter i 2016 Det etableres flere prosjekter i Mål for prosjektene er både å redusere kostnadsnivået på tjenestene og på den måten unngå merforbruket i sektoren, og å organisere tjenestene på en måte som kan være i forkant i forhold til framtidig forventet vekst i behov for tjenester. Hjemmetjenesten - tjenestedesign Pleie- og omsorgstjenestene i Grimstad kommune har gjennom de to siste årene gjennomført en betydelig omlegging av tjenestene for å møte morgendagens utfordringer. Antall langtidsplasser i sykehjem er redusert, antall korttidsplasser er økt for å håndtere flere medisinske tilstander i kommunens helsetjeneste, og et økende antall eldre skal ha tjenester i egne hjem eller i heldøgns omsorgsboliger. Hjemmetjenestene representerer tjenester til innbyggerne på det laveste omsorgsnivået, hjemme hos den enkelte, og er i kontinuerlig endring. Målet er at vekst i tjenester i framtiden først og fremst skal skje på dette nivået. Oppdragene varierer fra dag til dag, både i innhold og omfang. Dette utfordrer flere aspekter av tjenestene: bemanning, logistikk, fag og hensynet til kontinuitet i tjenestene for den enkelte bruker. Brukernes forventninger skal også håndteres innenfor de rammer som er gitt. Hjemmetjenesten er den enheten i helse- og omsorgssektoren som har hatt størst merforbruk i 2015, og det er nødvendig å se om det er mulig å utføre tjenestene på en ny og mer kostnadseffektiv måte. Sektoren ønsker konsulentbistand til å tenke nytt rundt tjenesteyting hjemme hos mennesker som trenger helse- og omsorgstjenester. Målet er en helhetlig tilnærming til hvordan oppgavene skal løses, med utgangspunkt i tjenestemottakernes behov og opplevelser. Det er nødvendig med verktøy for å håndtere løpende endringer i oppdrag, behov for fleksibilitet i tjenesteleveranser og logistikkutfordringer. Planlegging av bemanning, både i forhold til arbeidstidsordninger og kompetanse, er sentralt for å løse disse utfordringene. Design av tjenester og tjenesteinnovasjon skal skje i nært samarbeid mellom ansatte, brukere, designere, samarbeidende fagmiljøer og ledere av tjenestene. Omstilling boveiledertjenesten Boveiledertjenesten har gjennomført en kartlegging i løpet av 2015, og konkludert med at det er svært mange områder som trenger ytterligere gjennomgang og fornyelse: Gjennomgang av arbeidsplaner: vurdering av hvilende vakter, langvakter, delte dagsverk Kartlegging av tjenester ved gjennomgang av vedtak og tiltaksplaner for den enkelte bruker. Vurdering av framtidig bemannings- og kompetansebehov Rekruttering, sykefraværsoppfølging, kompetanseutvikling Ledelse Etablere ordning for aktivitetsregistrering etter modell av pleie- og omsorgstjenestene i kommunen Etablere rutiner for fortløpende registrering/prognose for ekstra ressurskrevende brukere Organisering av boveiledertjenesten: hvilke brukere og tjenester hører hjemme i tjenesten? Er det aktuelt med alternativ organisering? Transportbehov: mulighet for nye ordninger som er mer kostnadseffektive? Aktivitetstilbud og VTA (varig tilrettelagte arbeidsplasser): kartlegge behov og vurdere nye måter å tilby differensiert og variert aktivitetstilbud Boligsituasjonen for brukere i boveiledertjenesten: gjennomgang av dagens boligmasse og utnyttelse. Etablere plan for framtidig utnyttelse og nye muligheter for bofellesskap i helt/delvis privat regi. Gjennomgang kjøp av private tjenester. Få etablert rammeavtaler. Det etableres en omstillingsprosess i boveiledertjenesten i 2016, etter modell av omstillingen som har skjedd i pleie og omsorg. Målet er å få oversikt over vedtak, etablere aktivitetsstatistikk og utarbeide bemanningsmodeller i tråd med ressursstyringsmodellen som er innført for pleie og omsorg. Videre skal kompetansenivå kartlegges og nødvendig kompetanse knyttet til ulike tiltak beskrives. Arbeidstidsplanlegging skal skje i nært samarbeid med RS-ansvarlig i kommunen (eget tiltak fra 2016). Dette skal sikre at planleggingen både Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 75

76 er lovlig i henhold til arbeidsmiljøloven og at bemanning er forsvarlig etter helse- og omsorgslovgivning. Eventuelle engangskostnader knyttet til omstillingsprosjektet belastes fellesområdet i sektoren. Bofellesskap i et samarbeid mellom kommunen og private Flere pårørende i boveiledertjenesten har meldt interesse for å planlegge boligfellesskap for sine barn. De pårørende ønsker at barna skal eie sine egne boliger, men at disse skal planlegges og bygges i et samarbeid med kommunen. Boveiledertjenesten planlegger et boligseminar i samarbeid med enhet for bygg og eiendom og Grimstad bolig- og tomteutvikling KF m.fl. på nyåret i Tilsvarende prosjekter fra andre kommuner vil bli presentert. Husbanken og NAV hjelpemiddelsentrals boliggruppe vil bli invitert til å komme med innlegg, og tanken er at seminaret skal være et møtested for pårørende som ønsker informasjon og vil melde sin interesse for å delta i et slikt prosjekt. Holvikaboligen Holvikaboligen har inntil for 1 ½ år siden vært brukt som avlastningsavdeling for boveiledertjenesten. Da Landviktun 16 sto ferdig, flyttet avlastningsavdelingen dit, blant annet fordi Holvikaboligen trengte oppussing. Avlastningsavdelingen har anledning til å fortsette sin virksomhet på Landvik i en femårsperiode (PS 15/84), og det har vært vurdert at Holvikaboligen kunne være et tilbud om bofellesskap til en gruppe yngre som trenger egen bolig i løpet av de neste årene fordi kommunen ikke har hatt andre, egnede tilbud. Dersom det viser seg at interessen for bofellesskap med privat eide boliger blir realisert, vil ikke boveiledertjenesten ha det samme behovet for Holvikaboligen. Dette vil kunne åpne for en omdisponering av boligen til SFO for Holviga skole. Velferdsteknologi og organisering av nattevakttjenester Grimstad kommune har hatt en aktiv rolle i utprøving av velferdsteknologi. Målet er å kunne demme opp for framtidig vekst i behov for tjenester og for bemanning gjennom bruk av velferdsteknologi. Det vil i løpet av 2016 utarbeides en gevinstrealiseringsplan for velferdsteknologi knyttet opp mot nattilsyn. Dette vil innebære at også organisering av nattjenesten på tvers av enhetene i kommunen må gjennomgås for å se om det er mulig å optimalisere organiseringen. Nattjenesten, på tvers av de ulike enhetene, har et betydelig merforbruk i Merforbruket skyldes i stor grad sykefravær og dyr innleie. Rådmannen ønsker å se om andre måter å organisere tjenesten på, sammen med bruk av velferdsteknologi, kan gi en mer robust nattjeneste i kommunen. Boligkontor Det synes klart at mange utfordringer knyttet til å etablere tiltak for enkeltpersoner, både innen sosialtjenesten og boveiledertjenesten, er knyttet til mangel på egnede boliger. Rådmannen har besluttet å prosjektorganisere et boligkontor fra En prosjektgruppe skal beskrive oppgaver, mandat og samarbeidsarenaer for et boligkontor. Rådmannen har ikke funnet budsjettmidler for en prosjektstilling til å lede kontoret, og prosjektgruppen har derfor også fått i oppdrag å finne ressurser til en leder for boligkontoret gjennom samordning av dagens ressurser til bolighåndtering. Flyktningtjenesten i kommunen er også delaktige i arbeidet med å etablere et boligkontor. Mottak av flyktninger har økt betydelig de siste månedene, og ytterligere økning i 2016 tilsier at det vil være viktig også for denne tjenesten med en bedre samordning og koordinering av kommunens boliger. Barnevern prosjekt Hjemme hos Tiltaket Hjemme hos prosjektorganiseres fra Det etableres et 2- årig prosjekt med 2 årsverk som skal ha ansvar for hjemmebesøk/tidlig innsats for å forebygge omsorgsovertakelser. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe for prosjektet. Side 76 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

77 Økonomisk risiko budsjett 2016 I dette kapitlet presenteres vurdering av risikoområder i budsjettet, spesielt knyttet til kostnadsreduksjoner som er lagt inn i handlingsprogrammet For tiltak som ligger i rødt eller gult risikoområde er det lagt inn forslag til risikoreduserende tiltak. sluttfasen, og ytterligere reduksjoner krever grundig gjennomgang og planlegging for å sikre forsvarlighet i tjenestene. Risikoen inntrer først i når kostnadsreduksjoner i henhold til handlingsplanen skal iverksettes. Risikoreduserende tiltak: Hjemmetjenesten har hatt store økonomiske utfordringer i Det planlegges et eget prosjekt med tjenestedesign som metodikk for å få en helhetlig tilnærming til hvordan oppgavene skal løses. Utgangspunktet skal være tjenestemottakernes behov. For pleievirksomheten for øvrig vil det bli gjort en systematisk vurdering og sammenligning opp mot andre kommuner for å se på bl.a. pleiefaktor og organisering. Omstilling i boveiledertjenesten Boveiledertjenesten har mange og sammensatte utfordringer. Det er usikkert hvorvidt den planlagte gjennomgangen/omstillingen i 2016 vil bidra til en mer kostnadseffektiv virksomhet eller om tjenesteleveransene er underestimert i forhold til behov. Den økonomiske risikoen vurderes derfor som høy. Risikoen er fordelt over perioden Risikoreduserende tiltak: Strukturert gjennomgang av hele tjenesten. Berge gård kostnadsreduksjon utenom pleie Berge gård har fått krav om kostnadsreduksjon i virksomhet som ikke omfatter direkte pleie. Dette vil utfordre kapasiteten i forhold til ulike oppgaver som ligger til enheten. Risikoreduserende tiltak: Mulighet for økt bruk av elektroniske verktøy til merkantile oppgaver. Nedbemanninger innen pleie Høyest risiko har kostnadsreduksjoner knyttet til pleie. Dette gjelder både for langtidsavdelingene og for heldøgns omsorgsboliger. Bemanningsfaktorer og påslagsnøkler slik de er definert i ressursstyringsmodellen for pleie og omsorg oppleves i utgangspunktet stramme. Prosjektperioden for omstillingen innen pleie og omsorg er i Bruk av BPA-midler ny ordning Ny ordning for brukerstyrt personlig assistent (BPA) trådte i kraft Statsbudsjettene for 2015 og 2016 gir til sammen 2,025 mill. kroner til finansiering av den nye ordningen. Bruk av midlene til å konsekvensjustere for merforbruk av BPA etter gammel ordning innebærer at det ikke er økonomisk dekning dersom kommunen skulle Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 77

78 få bruker med krav på BPA etter ny ordning. Risikoen er moderat, da det hittil i 2015 ikke har kommet brukere med rett til BPA etter ny ordning. Risikoreduserende tiltak: Sektoren må be om konsekvensjustering dersom det kommer bruker med rett til BPA etter ny ordning. Kostnadsreduksjon helsetjenesten Kostnadsreduksjon i helsetjenestene er ikke knyttet til noe bestemt fagområde eller tiltak, og må konkretiseres av enheten selv. Risikoen er knyttet til at det er mange, ulike fagområder i enheten, og at de hver for seg er sårbare. Risikoreduserende tiltak: I stedet for varig reduksjon i årsverk, kan krav om kostnadsreduksjon delvis håndteres gjennom å holde enkelte stillinger vakante i korte perioder ved ledighet. Dette er imidlertid kortvarige tiltak. Barnevern prosjekt Hjemme hos Reduksjon i omsorgsovertakelser i barnevernet gjennom tiltaket Hjemme hos er allerede omtalt i budsjett 2015, men har ikke blitt gjennomført pga høyt sykefravær i tillegg til en generelt lav bemanning, sammenlignet med andre kommuner. Risiko for det planlagte toårige prosjektet Hjemme hos i ligger i kravet om resultater: prosjektet skal gi effekt i kostnadsreduksjoner knyttet til beredskapshjem og fosterhjem tilsvarende de to årsverkene som tildeles i prosjektperioden, pluss ytterligere kroner. Risikoreduserende tiltak: Prosjektet vil følges tett opp av rådmannens ledergruppe, som vil være styringsgruppe. Kostnadsreduksjon sosialtjenesten Det allerede gjort betydelige kutt i sosialtjenestens budsjett for kjøp av tjenester, men effekten er ikke så stor som forventet selv om generelt kjøp av private omsorgsplasser er betydelig redusert. Mye av årsaken til dette er mangel på egnede botilbud for vanskeligstilte med utfordringer innen psykisk helse og rus. Risikoreduserende tiltak: Opprettholde trykk på ulike boligprosjekter til vanskeligstilte. Kostnadsreduksjon kjøkkentjenesten Kjøkkentjenesten har ikke fått konkrete kostnadskutt, men har i en årrekke hatt effektiviseringskrav som følge av at det ikke er gitt priskompensasjon. Kjøkkenet har store innkjøp av matvarer, og har klart å kompensere ved å selge tjenester (catering). Risiko er knyttet til at det er en begrensning i forhold til hvor stort vekstpotensial det er for salg av tjenester innenfor dagens kostnadsrammer. Risikoreduserende tiltak: Brukerbetaling for mat på dagsentrene kan tilføres kjøkkentjenesten, som i dag bærer disse kostnadene. Kostnadsreduksjon NAV NAV har fått et kostnadskutt på kroner. Risiko er knyttet til økte kostnader knyttet til indeksregulering av grunnbeløp og til økte utfordringer knyttet til stor arbeidsledighet og økt tilflytting av flyktninger. Risikoreduserende tiltak: Overføring fra integreringstilskudd for flyktninger. Overflytting fra Bølgen Overflytting av tre faste beboere på avdelingen Bølgen på Frivolltun er gjennomført høsten Risiko for å realisere netto kostnadsreduksjon på 1,7 mill. kroner regnes derfor som moderat. Kostnadsreduksjon i bestillerenheten Innsparingskrav på kroner er en risiko fordi enheten har stor arbeidsbelastning og press for å sikre rask og forsvarlig saksbehandling. Side 78 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

79 Sektorens målsettinger for budsjett 2016 Mål Strategi Tiltak 1 Alle vanskeligstilte i Grimstad kommune skal ha et sted å bo Bygge og utvikle nye boligtyper til målgruppen Få vedtatt boligsosial handlingsplan Ferdigstille bygging av 4 småhus i prosjekt Fra bostedsløs til sjef i egen bolig Gjennomgå rammer og kriterier for etablering av boligkontor Starte prosjekter for bygging og kjøp av nye boliger Prosjektere bemannede boliger for personer med rusproblemer 2 God kvalitet og kompetanse i tjenesteleveransene Mål om kvalitet i vedtak: ingen klager til Fylkesmannen skal føre til omgjøring. Mål om kvalitet i tjenestene («Gode pasientforløp»): innføre og følge opp sjekklister for alle brukere i målgruppen. 3 Ivareta visjon om «En meningsfylt hverdag for alle» gjennom aktivitetstilbud både til personer som får tjenester i kommunen og der det er mulig å forebygge behov for tyngre tjenester. Regelmessig gjennomgang av kvalitet og kompetansebehov i sektoren Samarbeid på tvers for å utvikle ulike alternativer for dagaktiviteter og/eller arbeid Gjennomgå boligstruktur i boveiledertjenesten. Definere kompetansebehovet ut fra brukergruppe Tilrettelegge for opplæring og kompetanseutvikling: sørge for at det er mulig for ansatte å få nødvendig kompetanse, bl.a. gjennom hensiktsmessig verktøy for e-læring Følge opp tiltak i strategiplan for kompetanseutvikling innen pleie og omsorg. Kartlegge status og behov for kompetansebygging i tjenestene for øvrig. Strukturere kvalitetsarbeidet innenfor sektoren Øke ansattes kompetanse ift lovverk om tvang Konkretisere kvalitetsindikatorer og mål for sektoren. Videre satsing på jobbsentralen, som brukes som NAVs «lavterskeltilbud» og for å opprettholde arbeidsplikten. Alle skal ha arbeidsrettet språkpraksis de siste 6 mnd. i introduksjonsprogrammet. Etablere tverrgående aktivitetstilbud for personer med demens gjennom samarbeid på tvers. Kartlegge hva som er viktig for personer som trenger dagaktiviteter Rekruttere flere frivillige. Bruke tilførte demensmidler, slik at brukerne opplever å få det bedre. Etablere systematiske møter mellom de aktuelle tjenestene; jobbsentralen, NAV boveiledertjenesten, 9te9 koordinerer dette Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 79

80 Mål Strategi Tiltak 4 Sykefravær lavere enn 8 % Tett oppfølging av enheter der sykefraværet er mer enn 10 % Følge opp sykmeldte etter gjeldende retningslinjer i kommunen. Aktiv bruk av bedriftshelsetjenesten Gjennomføre tilpasninger for å redusere sykefraværet: 5 Mål om at personer skal få bo hjemme lengst mulig. Grimstad kommune skal ha et nivå på 70 sykehjemsplasser, 27 korttidsplasser; 2 KØH-senger Omstillingsprosjekt innen pleie og omsorg videreføres som en del av ordinær drift Tilrettelegging av turnus Bruke tekniske hjelpemidler for avlastning Veilede sykemeldte til egnede oppgaver/stillinger Følge opp arbeidsrutiner i gode pasientforløp Holde tett dialog mellom bestillerkontor og utførende enheter innen pleie og omsorg for riktig plassering av personer med behov for tjenester 6 Gjennomføre nødvendige omstillinger i boveiledertjenesten Bruke kartlegging våren 2015 som utgangspunkt for satsningsområder i enheten Gjennomføre plan for å utvikle Grimstad som et demensvennlig samfunn Sikre samsvar mellom vedtak og tjenesteutøvelse Følge opp rutine for månedlig gjennomgang av vedtak og melde fra til Bestillerenheten ved endringer. Sørge for regelmessig gjennomgang av tiltaksplaner slik at disse samsvarer med innholdet i vedtakene Kompetansebygging spesielt fokus på ufaglærte; personell som skal håndtere tvangsvedtak Satsing på lederutvikling i enheten gjennom kommunens lederutviklingsprogram. 7 Grimstad skal være en foregangskommune innen velferdsteknologi Være en nasjonal aktør for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Delta i nasjonale satsinger innen velferdsteknologi Utvide bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler Delta i følgeforskning knyttet til velferdsteknologi Samarbeide med UiA og private aktører om Campus Grimstad Helse 8 Bærekraftig økonomi Håndtere økte behov og forventninger i sektoren, uten tilsvarende vekst i økonomien. Lede prosjekt Living Lab i regi av Helsedirektoratet Nytenkning og innovasjon i tjenesteleveransene; finne minst ett område for forbedring i Arbeide sammen med enhet for virksomhetsstyring for å videreutvikle verktøy for holde løpende oversikt over aktivitet, personell og økonomi for den enkelte enhet. Holde tett opp følging av enheter med spesielt store økonomiske utfordringer: Hjemmetjenesten Boveiledertjenesten Barnevern Sosialtjenesten Arbeide for effektivisering og god/forsvarlig drift gjennom Side 80 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

81 Mål Strategi Tiltak nytenking og aktiv leting etter nye løsninger. Lederutvikling for alle ledernivåer. Sektorens målsettinger for handlingsprogram Mål Strategi Tiltak 1 Alle vanskeligstilte i Grimstad kommune skal ha et sted å bo Bygge og utvikle nye boligtyper til målgruppen Bygge bemannede boliger for personer med rusproblemer Iverksette samarbeidsprosjekt med private aktører for unge personer med behov for boliger i boveiledertjenesten Gjennomføre tiltak i tråd med helhetlig plan for vanskeligstilte personer som trenger kommunal bolig. 2 God kvalitet og kompetanse i tjenesteleveransene Løpende oppdatering av strategisk kompetanseplan for Definere kompetansebehovet ut fra brukergruppe 3 En meningsfylt hverdag for alle Samarbeid på tvers for å utvikle ulike alternativer for dagaktiviteter og/eller arbeid Tilrettelegge for kompetanseheving Sikre god rekruttering gjennom Krav til fagkompetanse Økte stillingsbrøker Opprettelse av aktivitetshus for alle som trenger dagtilbud Videreutvikling av dagens tilbud; større integrering på tvers av enheter og sektorer. 4 Sykefravær 8 % Tett oppfølging av enheter der sykefraværet er > 10 % Følge opp sykmeldte etter gjeldende retningslinjer i kommunen. Gjennomføre tilpasninger for å redusere sykefraværet: 5 Mål om omsorg på lavest mulig nivå; 70 sykehjemsplasser, 27 korttidsplasser; 2 KØH-senger Omstillingsprosjekt innen pleie og omsorg videreføres som en del av ordinær drift Tilrettelegging av turnus Bruke tekniske hjelpemidler for avlastning Veilede sykemeldte til egnede oppgaver/stillinger Følge opp arbeidsrutiner i gode pasientforløp Holde tett dialog mellom Bestillerkontor og utførende enheter innen pleie og omsorg for riktig plassering av personer med behov for tjenester Gjennomføre plan for å utvikle Grimstad som et demensvannlig samfunn 6 Få på plass en mer hensiktsmessig struktur av oveiledertjeneste Følge tiltaksplan med utgangspunkt i kartlegging i 2015 Satsing på: Kompetanse Mer hensiktsmessig boligstruktur Bedre utnyttelse av personalressurser 7 Grimstad skal være en foregangskommune innen velferdsteknologi Delta i nasjonale satsinger innen velferdsteknologi Utvide bruk av velferdsteknologiske hjelpemidler Delta i følgeforskning knyttet til velferdsteknologi Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 81

82 Mål Strategi Tiltak Samarbeide med UiA og private aktører om Campus Grimstad Helse Lede prosjekt Living Lab i regi av H.dir Bærekraftig økonomi Få oversikt kontroll identifisere nye tiltak for å sikre økonomi i balanse Få bedre løpende oversikt over økonomi i sektoren gjennom: Samarbeid med Virksomhetsstyring for å få på plass hensiktsmessig verktøy for løpende kontroll, inkl. bruk av RS Opplæring av ledere Holde oversikt over aktivitet innen alle enheter Arbeide for effektivisering og god/forsvarlig drift gjennom nytenking og aktiv leting etter nye løsninger. Side 82 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

83 Tiltak det ikke er funnet plass til Følgende tiltak er meldt inn fra enhetene, men er ikke funnet plass til i budsjett 2016/handlingsprogram : Tiltak og konsekvensjusteringer det ikke ble funnet rom for i budsjettet (1 000 kr) Bestillerenheten/FOU: kreftkoordinator (20 % stilling) fra 2017 Felles for sektoren: Aktivitetstilbud for demente videreføring fra 2017 når prosjektmidler er brukt opp fra 2017 E-helsekoordinator 50 % i 2016; deretter 100 % stilling fra 2017 Velferdsteknolog: 50 % stilling som skal installere/demontere velferdsteknologisk utstyr hos hjemmeboende; evt. i samarbeid med vaktmestertjeneste? Frivillighet bemanning 9te9 50 % stilling Hjemmetjenesten: ny bil Hjemmetjenesten: 2 årsverk sykepleiekonsulent/støtte for fagledere Hjemmetjenesten: 3 årsverk kveld i turnus Hjemmetjenesten: ombygging pga aktivitetsvekst/flere årsverk Kjøkkentjenesten: priskompensasjon for innkjøp matvarer Nattjeneste: Berge gård Hjemmetjenesten: bil praktisk bistand Felles for sektoren: endre påslagsmodell for nattjeneste Berge gård: 1 årsverk som sykepleiekonsulent/støtte for fagleder Mer om de forskjellige innspillene: Kreftkoordinator (fra 2017): 20 % koordinatorstilling er foreslått fra Kommunen har i dag koordinator for lindrende behandling, men et økende antall hjemmeboende pasienter er i aktiv behandling mot kreft, og det er behov for fagkompetanse knyttet til dette området. Aktivitetstilbud for demente (fra 2017): Kommunen har fått tilført betydelige midler fra Helsedirektoratet for å starte opp ulike aktivitetstilbud for demente. De fleste av tiltakene skal videreføres i kommunal regi når prosjektperioden med tilskuddsmidler er over Det er avsatt midler på fond som sikrer drift i 2016, men fra 2017 mangler driftsmidler. Velferdsteknologi: Kommunen er i skjæringspunktet mellom utprøving og vanlig utbredelse av flere velferdsteknologiske hjelpemidler (elås, nattilsyn, GPS, trygghetspakke m.m.) Dette er en viktig satsing for å bremse opp framtidige behov for tjenester, og bestillerenheten vurderer nå alle søknader om tjenester også i forhold til om det finnes velferdsteknologiske hjelpemidler som kan erstatte eller supplere ordinære tjenester. Når vedtak er fattet, er det viktig å ha en velferdsteknolog som kan iverksette bestillinger. Velferdsteknolog er en funksjon som skal ivareta praktisk installasjon, evt. reparasjoner og senere demontering av ulike velferdsteknologiske hjelpemidler, og er nødvendig for å sikre at løpende bestillinger effektueres og at pasienter f.eks. ikke blir liggende lenger enn nødvendig på sykehus fordi velferdsteknologiske hjelpemidler ikke er på plass. Oppgavene med installasjon hos hjemmeboende har hittil blitt ivaretatt ved kjøp av tjenester fra firmaer og hjelp fra brann- og feiertjenesten og vaktmestertjenesten. Med ytterligere utbredelse, anses det mer kostnadseffektivt å ha egen funksjon i kommunen. Stillingen som velferdsteknolog kan vurderes opp mot brann- og feiertjenesten, eventuelt vaktmestertjenesten i kommunen, men det må sikres at tilgjengelighet for helsetjenesten ivaretas. ehelsekoordinator skal være pådriver for arbeid med velferdsteknologi i hele sektoren, samt følge opp ulike utprøvinger og prosjekter som kommunen er involvert i. Frivillighet: Som et ledd i arbeidet for å koordinere samarbeidet mellom kommunen og frivillige organisasjoner, ble 9te9 opprettet som et kontaktpunkt. Det har vært knyttet en 50 % stilling til 9te9 gjennom 2015, men dette har skjedd gjennom bruk av midler fra Helsedirektoratet der kommunen har fått omdisponere midler tildelt andre prosjekter, samt noe ledige lønnsmidler pga sykefravær uten innleie av vikar. Det mangler p.t. plan for finansiering av stillingsressurs i 2016, men det er sterkt ønsket å videreføre arbeidet som skjer i tilknytning til 9te9. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 83

84 Nattjeneste: Samlet sett har nattjenestene i Grimstad kommune et merforbruk på 1,3 mill. kroner etter 2. tertial 2015, og det har kommet innspill om å endre nøkkeltall i ressursstyringsmodellen som er utarbeidet for pleie og omsorg m.h.t. stillinger knyttet til nattarbeid. I dag har hvert årsverk et påslag på 10 % for ferieavvikling, 2 % for vikarbehov ved korttidsfravær samt 2 % for opplæringsvakter, kurs o.l. Det er foreslått at påslaget for sykefravær bør være 4 %. Bakgrunnen for dette er at sykefraværet er noe høyere for ansatte i nattarbeid enn for øvrige turnusarbeidere, at det alltid må inn vikar for nattjenester og at det er vanskelig å få inn vikarer. Ved fravær på kort varsel må ofte vikarbyrå bistå med vikar. Hjemmetjenesten: Det er spilt inn behov for ny bil til praktisk bistand samt økte kostnader til bildrift som følge av økning i årsverk i enheten. Imidlertid har enheten hatt et betydelig høyere forbruk av årsverk enn budsjettert, og forslaget om å utvide antall biler er satt på vent i påvente av å få ned årsverksforbruket. I 2014 ble det politisk godkjent to årsverk innenfor budsjett (en fagleder og en merkantil stilling) i hjemmetjenesten for å bistå med innleie av personell og øke ledertettheten. Stillingene skulle bidra til å redusere merforbruket på innleie og overtid, og viste gode resultater i De to årsverkene ble videreført som to sykepleiekonsulenter i 2015, men lå fortsatt ikke i budsjettet. Resultatene for 2015 har uteblitt kostnadene er svært høye, og stillingene er derfor ikke prioritert i budsjett Hjemmetjenesten har benyttet flere årsverk enn budsjettet/aktivitetsvekst skulle tilsi for å dekke behov for tjenester på kveldstid, og har bedt om 3 nye årsverk i tillegg til de stillinger som er tildelt etter ressursstyringsmodellen. Stort merforbruk i forhold til budsjett har medført tett oppfølging og gjennomgang av både stillinger og arbeidsplaner etter sommeren 2015, og det forventes at enheten skal tilpasse arbeidsplaner til å dekke behovet innenfor de budsjettrammer som er gitt. Det er ikke funnet rom for nye årsverk til enheten i budsjett Berge gård: Det er søkt om ett årsverk som sykepleiekonsulent som støtte for fagleder på Berge gård. Fagleder har ansvaret for en stor personalgruppe og trenger merkantil støtte til oppfølging, arbeidstidsplanlegging, innleie m.m. Det er ikke funnet rom for slik stilling i budsjett Side 84 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

85 Samfunns- og miljøsektoren ,741 1, ,7 1,3 0,62 3,5 1,1 86, Parkering i fjell Fyllplass Morholt Gang- og sykkelveier Kutt stilling rådhuset Murer Kongeveien Byggesak, effektivisering Avfallsdunker sentrum Div I handlingsprogrammet var det lagt opp til å avsette kr til gang- og sykkelveier. Disse er fra 2016 trukket tilbake. Konsekvensjusteringer Svømmehall forlenget åpningstid Utvidet renhold og drift Levermyr Byromsprosjektet, driftkonsekvenser Geodatasamarbeid med Arendal Flytting av to årsverk til rådmannens område Sammendrag og oppsummering av budsjett 2016 Samfunns- og miljøsektoren legger fram et driftsbudsjett med reduksjon på 8,2 millioner kroner. Endringen i rammen kan presenteres slik: Virkning av lønnsoppgjøret 2015 Lønnsoppgjøret for 2015 utgjør 1,8 millioner kroner ekskl. selvfinansområdet (VA). Dette inkluderer overhenget fra 2015 til Lønnsoppgjøret for 2016 er avsatt på kommunens fellesområde. Handlingsprogram I handlingsprogrammet for som kommunestyret vedtok i desember 2014 ble det fattet vedtak som hadde økonomiske konsekvenser for budsjett Dette utgjør en reduksjon på 4,7 millioner kroner. Ved inngangen til 2016 er det foretatt konsekvensjusteringer som til sammen reduserer rammen til sektoren med 1,3 millioner kroner. Disse justeringene bygger på endring i aktivitet eller organisasjon som følge av vedtak, eller tilpasninger i driften. Nye tiltak Nye tiltak innenfor sektoren utgjør til sammen 0,6 millioner kroner Vikhallen Fortau Roresanden Nye tiltak i sektoren er overtakelse av drift av Vikhallen hvor det er budsjettert med en innsparing på kr Videre er det lagt inn en kommunal andel av bygging av fortau ved Roresanden. Dette er et tiltak som i hovedsak dekkes av Statens vegvesen og som vil kunne redusere kommunens behov for skoleskyss. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 85

86 Driftsreduksjoner Redusert drift og vedlikehold innenfor bygg- og eiendomstjenesten og kommunalteknikk med til sammen 3,5 mill. Dette omtales nærmere under de enkelte enhetene. Prisøkninger Prisene økes i 2016 med ca 3 % i forhold til For sektoren samlet sett utgjør dette 1,1 mill. kr Kommentarer Det arbeides med å la de delene av plan, miljø og landbruksenheten, byggesaksenheten og oppmålingstjenesten som kan være selvfinansierende gå i denne retningen. Selvkostberegninger bygger på faktiske resultater og ikke tidligere års budsjetter. I henhold til selvkostprinsippet vil selvkostberegningen føre til en økning i gebyrgrunnlaget for disse tjenestene. Etter en vurdering har rådmannen valgt å legge inn en gebyrøkning både for byggesak og plan på 3 %. Denne økningen er likevel ikke større enn at den ordinære kommunale driften til en viss grad fortsatt subsidierer behandlingen av bygge- og plansaker. Oppmålingsgebyrene styres av Statens kartverks indeks for kart- og oppmålingsarbeider. Ut fra denne indeksen ser oppmålingsgebyrene ut til å øke med 3,94 % fra 2015 til Det er en målsetting av oppmålingstjenesten da kan være selvfinansierende. Parkeringshuset Arresten åpnet 1. juli Ansvaret for driften av parkeringshuset er fordelt på bygg- og eiendomstjenesten og kommunaltekniske tjenester, med størsteparten av driftsansvaret på bygg- og eiendomstjenesten. Til grunn for budsjettet ligger de kalkyler som ble vedtatt av kommunestyret i en tidligere fase. Det er budsjettert med 4,78 millioner kr i parkeringsinntekter. Dette må sees i sammenheng med hele det kommunale parkeringsregimet i sentrum. Det er mye som tyder på at inntektsbudsjettet er høyt, og rådmannen vil komme tilbake i løpet av 2016 med en egen sak som evaluerer parkeringsdriften i sentrum. Det er budsjettert med en økt driftskostnad på 1 million kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av parkeringshuset. Totalt for sektoren reduseres rammen fra ca. 94,9 millioner kroner i 2015 til 86,6 millioner kroner i Side 86 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

87 Kommentarer til sektorens budsjett Organisasjonen Sektor for samfunn og miljø består av seks tjenesteenheter: bygg- og eiendomstjenesten kommunaltekniske tjenester, inklusiv havneområdet, vann og avløp (renovasjon ligger på faktura- og gebyrseksjonen) brann- og feiertjenesten oppmålingstjenesten byggesakstjenesten plan-, miljø- og landbruksenheten I tillegg til tjenesteenhetene har samfunns- og miljøsektoren noen områder som rapporterer direkte til kommunalsjefen. Dette gjelder områder som overordnet planlegging, samfunnsplanlegging, kommuneplan, kommunedelplaner, miljøfyrtårn, folkehelse og sykkelby/trafikksikker kommune. Der er tilsatt ny kommunalsjef i sektoren, Guri Ulltveit-Moe, som tiltrådte 1. november Fokusområder i 2015 Ut over den løpende driften på tjenesteenhetene og de pågående prosjektene innenfor kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten, har sektoren i 2015 hatt fokus på en del prioriterte områder. I denne sammenheng nevnes blant annet: arbeidet med revisjon og ferdigstillelse av kommuneplanen arbeidet med kommunedelplanene realisering av et fremtidig bibliotek på rutebilstasjonsområdet i Grimstad arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering tilstandsrapporter for kommunale bygg Kommuneplanens satsingsområder Grimstad kommune har vedtatt ny kommuneplan i Den viderefører de samme fem satsingsområdene som kommuneplanen tidligere har hatt: næringsutvikling, universitetsbyen, folkehelse og levekår, kommunen som organisasjon og klimautfordringen. Kommunens folkehelsekoordinator ble i 2014 overført til samfunns- og miljøsektoren. Folkehelsekoordinatoren har i denne forbindelse fått ansvar for Sykkelbyen Grimstad og prosjektet Trafikksikker kommune. Dette vurderes som en bedret koordinering av oppgaver, som i sin tur kan gi gode synergieffekter. Arbeidet med miljøsertifisering av kommunens enheter har fortsatt gjennom Etter planen skal alle enheter i kommunen være sertifisert innen I denne forbindelse er det også utarbeidet en plan for energimerking av kommunale bygg, noe som er et lovkrav for alle kommuner og en forutsetning for å kunne bli miljøfyrtårnsertifisert. Arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering i kommunen følger den oppsatte fremdriftsplanen. Kombinert med dette arbeidet er det også opprettet egne sider for klima og miljø på kommunens nettside, og det gjennomføres holdningskampanjer om miljøkunnskap blant kommunens ansatte. Arbeidet med å utfase gass som grunnlast til undervarme på Levermyr kunstgress er pågående. I investeringsbudsjettet er det lagt inn midler for etablering av flisfyringsanlegg i Arbeidet med et nærvarmeanlegg basert på grunnvarme på Landvik har blitt utredet, men prosjektet er avsluttet da det viste seg at gjennomføring av prosjektet ville fått liten effekt i forhold til etableringskostnadene, jf kommunestyresak av Kommunedelplanene Grimstad kommune gjorde i planstrategien vedtak om å utarbeide en rekke kommunedelplaner innenfor sektorene. Samfunns- og miljøsektoren har hatt et koordinerende ansvar for planene, men også et prosjektansvar for Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, og Kommunedelplan for samferdsel i sentrum. I tillegg kommer prosjektansvaret for selve kommuneplanen. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 87

88 Kommuneplanen og Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv ble sluttbehandlet i kommunestyret Ressurssituasjonen i sektoren har ført til at kommunedelplan for samferdsel er utsatt. I hver nye kommunestyreperiode, senest ett år etter valget, skal det utarbeides en samlet planstrategi for prioritering av kommunens overordnede planer. Det vil være naturlig at kommunedelplan for samferdsel i sentrum vurderes i denne sammenheng. Egne selskaper Kommunestyret har opprettet to selskaper, Grimstad Eiendomsutvikling AS og Grimstad tomte- og boligselskap KF. Eiendomsutviklingsselskapet har fått et særskilt ansvar for salg av eiendommer i havneområdet og utviklingen der. Det er til nå solgt 3 eiendommer i Oddenområdet. Det er ikke lagt inn driftsmidler til dette selskapet i budsjettet. Tomte- og boligselskapet ble etablert i 2014 og har ansatt daglig leder for selskapet. Selskapet har fått overført kommunale bolig- og næringstomter. Selskapet leverer videre budsjett 2016 og handlingsprogram for til kommunestyret. Driften på enhetene Oppmålingstjenesten Oppmålingstjenesten driver sitt arbeid innenfor gitte rammer. Utover en økning i gebyrene på 3,94 % er det ikke lagt opp til noen endringer for denne enheten i Det er en målsetting at oppmålingstjenesten skal være selvfinansierende på den delen av tjenesten som er gebyrbelagt. Byggesakstjenesten Byggesakstjenestens oppgaver og arbeidsmengde, som bl.a. gjelder saksbehandling etter plan- og bygningsloven og forurensingsloven, gjenspeiles av aktiviteten i markedet. Delegasjonsreglementet for Grimstad kommune forutsetter at en forholdsvis høy andel av alle sakene skal behandles politisk. Dette gjelder blant annet alle søknader om tiltak i regulert område som krever dispensasjon fra plan. I og med at det i den siste lovendringen er satt 12-ukersfrist for behandling av saker som involverer dispensasjon, medfører dette økte krav til framdrift i saker som involverer politisk behandling. Tjenestens oppgaver kan til tider være krevende både i forhold til det ansvaret og den eksponering som følger med. I tillegg til saksbehandling består oppgavene i veiledning og betjening av kunder ved byggesakstorget, ulovlighetsoppfølging, gjennomføring av tilsyn og føring av matrikkelens B-del. Enheten klarer for en stor del å ivareta sine oppgaver innenfor de rammer og frister som følger av lov og forskrift, men har likevel slitt med å få avsatt nødvendig tid til gjennomføring av tilsynsoppgaver. Dette vil bli prioritert i tiden som kommer. For øvrig kan det nevnes at den siste lovendringen, med utvidet adgang til fritak fra søknadsplikten for mindre tiltak, ikke har vært spesielt merkbar m.h.t. reduserte saksbehandlingsoppgaver eller økte veiledningsoppgaver som følge av dette. På bakgrunn av at tjenesten skal finansieres v.h.a. gebyrregulativets satser og antall saker som kommer inn til behandling, må en i stor grad basere seg på de erfaringstallene som foreligger fra tidligere. Etter at det i 2014 ble gjennomført en selvkostberegning for tjenesten, inkl. kostnader til støttefunksjonene, ble det funnet nødvendig å øke byggesaksgebyrene med 9 % i 2015 for å dekke tjenestens budsjetterte kostnader. Ettersom inntektene både følger av gebyrregulativets satser og antall saker som kommer inn til behandling, vil begge deler påvirke det endelige resultatet. De siste års erfaring tilsier at gebyrregulativet samlet sett ligger på et forsvarlig kostnadsnivå, men at en omfordeling av gebyrinntektene i forhold til de ulike tiltakene er nødvendig. Hvorvidt den nevnte økningen av byggesaksgebyret for 2015 har gitt full dekning av selvkost, vil framkomme når det endelig resultatet foreligger. Enheten har ikke lagt opp til endringer av egen drift i Plan-, miljø- og landbrukstjenesten Arbeidet med kommuneplanen, kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv og ny utomhusnormal for kommunen har krevd store ressurser Side 88 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

89 av denne enheten i Konsekvensen av dette er at løpende oppgaver knyttet til behandling av reguleringsplaner i perioder der store kommunale planer har fokus, blir satt under press. I budsjettforslaget for 2016 er enheten tilført kroner for å finansiere en ny samarbeidsavtale med Arendal om Geodatatjenester. I likhet med oppmålings- og byggesaksenheten har det vært gjennomført selvkostberegning for den del av enheten som utfører det forvaltningsmessige planarbeidet. Beregningene viser at gebyrene ikke dekker opp kommunens kostnader. Det er likevel ikke valgt å legge opp til en økning av gebyrene utover pris og kostnadsvekst (3 %), da det vurderes slik at et gebyrnivå som innebærer selvfinansiering, vil medføre en gebyrvekst som kan få negative konsekvenser for samfunnsutviklingen. Den gebyrbelagte delen av planavdelingen står dermed med en manglende inndekning på kroner. Dette betyr at den øvrige driften bærer ca. 25 % av kostnadene for de gebyrbelagte tjenestene. Brann- og feiertjenesten Brann- og feiertjenesten har over flere år operert med svært stramme driftsrammer. Denne enheten er den innenfor sektoren som er høyest eksponert for budsjettoverskridelser dersom en får et høyt sykefravær, siden en er avhengig av tilstrekklig mannskap for å kunne være operativ. På investeringssiden legges det opp til en utskifting av et av enhetens kjøretøy, samt helt nødvendig oppgradering av brannstasjonen. Budsjettet legger opp til innkjøp av vaske- og tørkeutstyr for brannuniformer. Dette vil bidra til å bedre HMS-rutinene og forebygge kreft som oppstår på grunn av eksponering for røyk og sot i brukte brannuniformer. Kommunaltekniske tjenester Det er i budsjettet lagt opp til en driftsreduksjon innenfor kommunaltekniske tjenester på 1,5 mill. kr. En driftsreduksjon på 1,5 mill. kr vil i 2016 delvis gjennomføres ved at enkelte delte stillinger, som blir ledige gjennom året ikke erstattes, men at oppgavene omfordeles mellom enhetens ansatte. Øvrige driftsreduksjoner vil for 2016 måtte berøre enhetens drifts- og vedlikeholdsoppgaver, og noen av kuttene vil det være vanskelig å få full effekt av fra Kutt i 2016 er: Inndragning av fagarbeiderstilling 50 % Reduksjon ingeniørstilling 20 % Redusert brøyteberedskap høst og vår Stoppe brøyting av kunstgressbaner utenom arbeidstid Redusere kvalitet på brøyting og strøing Innføre behandlingsgebyr for gravetillatelse Overføre kommunale veier til private, halvårsvirkning Til sammen For å tilpasse driftsnivået til kommende budsjettutfordringer i 2017 og fremover anbefaler rådmannen at det settes i gang et omstillings- og innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjektet må undersøke om det er mulig å hente ut effektiviseringsgevinster i form av reduserte kostnader, eller gjennom endret drift og organisering av enheten for å sikre et best mulig kvalitetsnivå innenfor gitte rammer. Prosjektet må være avsluttet innen 2.tertial 2016, slik at virkningene kan legges inn i budsjettet for Kommunen drifter mange veier utenfor tettbebyggelsen som ikke er en vesentlig del av et samfunnsnyttig og regionalt veinett. I de tilfellene slike veier har en lav trafikkbelastning og ikke dekker allmenne brukerinteresser eller andre offentlige formål eller virksomheter, kan veiene overføres til private. Overføring av kommunale veier til private bør organiseres som et eget prosjekt som inneholder en prioritering av hvilke strekninger som er aktuelle og en gjennomføringsplan etter veilovens bestemmelser for saksgang/prosess. Prosjektet må gjennomføres første halvår 2016 for å få halvårsvirkning i budsjettåret og med helårsvirkning fra Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 89

90 Utbedring av vei for gående og syklende langs FV404 ved Roresanden blir hovedprosjektet i 2016 for trafikksikkerhet. Prosjektet vil få oppstart 1.april Arbeid med regulering av gang-sykkelvei/turvei i Frivolldalen er igangsatt. Både i budsjett 2016 og i handlingsprogrammet ligger det inne midler til utskifting av spesialbiler og kjøretøy, for at en skal sikre en hensiktsmessig maskinpark med tanke på en effektiv drift. I handlingsprogrammet er det for 2016 og årene framover avsatt 3 millioner kroner årlig til vedlikeholdsinvesteringer på kommunale veier. En tidligere temarapport har vist et etterslep på veivedlikeholdet. Behovet for oppgradering synliggjøres på denne måten i handlingsprogrammet. Når det gjelder investeringssiden for øvrig, henvises det til de enkelte prosjekter og kommentarene til disse. Oppgradering av J.J. Ugland stadion er igangsatt i forbindelse med at Jerv har rykket opp til 1. divisjon. Gjenstående arbeid med belysning gjennomføres i 2016 og Det vil etter hvert være behov for utskifting av kunstgressdekke på Levermyr. Dekket er ikke 10 år gammelt før i Utskifting av dekke før dette medfører tap av ca kr i tippemidler. Bygg- og eiendomstjenesten For bygg- og eiendomstjenesten har også 2015 vært et år med sterkt fokus på driften og investeringsprosjektene. Ferdigstillelsen av Arresten parkeringshus, rehabilitering av Ibsenhuset og oppfølging av vannskaden på Fevik skole har fått stor oppmerksomhet i året som har gått. Åpningen av Arresten parkeringshus gikk etter planen, og prosjektet utviklet seg i tråd med fremdriftsplan og budsjett. Kommunen har arbeidet med bibliotekplaner over mange år. I løpet av 2015 har det vært avviklet prosjektkonkurranse og det er valgt entreprenør. Oppstart av bygging forventes sommeren Innenfor bygg- og eiendomstjenesten er det lagt til grunn en KPIjustering på 3 % på inntektsområdene (utleie). Bygg- og eiendomstjenesten har i 2015 ferdigstilt tilstandsrapporter for alle kommunale bygg, og det er videre laget en vedlikeholdsstrategi. Bygg- og eiendomstjenesten har iverksatt energimerking av kommunale bygg i Det er tidligere vedtatt å bruke 1,2 mill. til oppgaven, fordelt over tre år. Tilstandsrapportene viser et etterslep i vedlikeholdet per mai 2014 på ca. 126,5 millioner kroner. Etterslepet er endret ved å ta ut deler av Landvik skole som nytt investeringsprosjekt. Bygg- og eiendomstjenesten utarbeider nå vedlikeholdsplaner basert på tilstandsrapportene for de kommunale byggene som skal danne grunnlag for vedlikeholdsarbeidet i årene som kommer. Det er tidligere vedtatt 6 mill. kr over tre år for å starte arbeidet med etterslep av vedlikehold for kommunale bygg. Det er opprettet en egen post for vedlikehold av kommunale bygg i handlingsprogrammet fra 2016 for vedlikeholdsinvesteringer. De avsatte årlige midlene er ikke tilstrekkelig til å dekke vedlikeholdsetterslepet som har fremkommet i tilstandsrapporten, men er i denne omgang ment som et insitament for å holde fokus på et jevnt vedlikehold i årene som kommer. Budsjettet for drift og vedlikehold innenfor bygg- og eiendomstjenesten er redusert med til sammen 2,0 mill. kr Driftsreduksjonen blir gjennomført ved omprioriteringer/effektivisering innenfor enheten i rammen for Bygg- og eiendomstjenesten jobber med sak om effektivisering og endret drift av tjenestene, jf egen sak til kommunestyret. Når det gjelder investeringssiden for øvrig henvises det til de enkelte prosjekter og kommentarene til disse. Side 90 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram

91 Økning av inntektene Som det fremgår av prislisten som følger rådmannens budsjettforslag, legges det opp til at alle avtaler hvor det er mulig (utleie, parkering med mer) justeres med KPI, tilsvarende 3 %. Selvfinansområdene For selvfinansområdene (VARF) legges det opp til et stabilt nivå på gebyrene i forhold til Gebyrnivået for vann, avløp, renovasjon og feiing foreslås uendret. Ved inngangen til 2015 hadde selvfinansområdene følgende fond: Vann 4,5 millioner kroner Avløp 4,3 millioner kroner Renovasjon 2,9 millioner kroner Slamrenovasjon 1,2 millioner kroner Feiing 0,7 millioner kroner For driftsåret 2015 viser foreløpige prognoser at alle områder vil gå med overskudd, dvs. at det bygges fond i løpet av året. Dette danner grunnlag for at en kan bruke fra fond til å stabilisere gebyrene på dagens nivå uten at det går vesentlig ut over størrelsen på de enkelte fond. I budsjett 2016 er det lagt opp til følgende fondsbruk inn i driften: Vann 0,879 millioner kroner Avløp 1,823 millioner kroner Renovasjon 2,913 millioner kroner Slam 0,303 millioner kroner Dersom de enkelte områder, i likhet med estimater for 2015, går ut med et bedre resultat enn budsjettert, reduseres behovet for fondsbruk tilsvarende. Kommunens gravplasskapasitet Arbeidet med å øke gravplasskapasiteten øst i kommunen er pågående. I budsjettet er det bevilget midler til Kirkelig fellesråd for å få gjennomført prosjektet med opprydding av gravplassene på Fjære kirkegård. (Se for øvrig pkt. 22 under kommentarene til investeringer). Videre er arbeidet på reguleringsplan for området rundt Fjære kirke og grunnerverv pågående. I forbindelse med kommuneplanarbeidet la rådmannen fram en sak om gravplasskapasiteten i kommunen sett i lys av den tidligere utredningen Ny kirke og kirkegård på Fevik og de varslede endringer i gravferdslovgivningen. Rådmannen fikk i oppdrag å legge fram to alternativer til ny gravplass øst i kommunen innen mai De to presenterte alternativene var Skardsdalen på Fevik og Bjørkedalen på Moy i prioritert rekkefølge. Kommunestyret vedtok at arbeidet med lokalisering av ny gravplass øst i kommunen videreføres med Skardsdalen som prioritert område, jf kommunestyrets vedtak Risikoområder Den totale budsjettrammen for samfunns- og miljøsektoren vil bli strammere i 2016 enn den har vært i Slik sett ligger det en økt risiko knyttet til selve driften. Det er i liten grad tatt høyde for at noe uforutsett skal skje. Utover dette pekes det på følgende konkrete risikoområder: Feiing er budsjettert med bruk av fond, da prognosene tyder på at området i løpet av året vil ha opparbeidet et fond på kroner. Feiervesenet har i dag en lærling i full opplæring. Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram Side 91

92 svært begrenset, og en vil ikke kunne gi noe vesentlig bidrag til økt aktivitet i byggenæringen ved å tilføre kommunale midler fra andre sektorer for å redusere gebyrene. Parkering i fjell er et nytt tiltak i kommunen. Det er i forprosjektet estimert en driftsinntekt for parkeringshuset på 4,78 millioner kroner. Inntektene i parkeringshuset er avhengige av faktorer som at befolkningen bruker tilbudet fremfor å dra andre steder, hvordan tilgjengeligheten er for gratisparkering eller mer hensiktsmessig parkering i nærheten. Inntektene har vært lavere enn budsjettert i de første driftsmånedene av anlegget. Det forventes en lavere inntekt enn budsjettert også i de første månedene i Dette forventes endret ved at befolkningen blir bedre kjent med tilbudet etter litt tid i tillegg til at tilgangen på gratis p-plasser blir redusert når utbyggingsprosjekter på Oddenområdet igangsettes. Ombygging og utvidelse av Oddensenteret er sannsynligvis det første prosjektet som igangsettes i området, da detaljreguleringsplan foreligger og byggeprosjekt er under planlegging. Det er lagt opp til et stramt budsjett for branntjenesten, der det ligger inne et lavt risikonivå når det gjelder antall branner/ulykker. Hvis det ikke skjer ekstraordinært store/mange hendelser, er denne risikoen like fullt håndterbar. Byggebransjen i landet preges av mange permisjoner og få oppdrag. Dette vil kunne gi en svikt i de forventede gebyrinntektene innenfor forvaltningstjenestene (oppmåling, byggesak og plan). Det er likevel slik at den kommunale forvaltningens påvirkning av denne situasjonen er Risikobildet for samfunns- og miljøsektoren vurderes ut fra dette å være innenfor 4-5 % av totalrammen. Side 92 Grimstad kommune rådmannens forslag til budsjett 2016 og handlingsprogram