Andre forslag. Forbundets virksomhet/struktur

Transkript

1 Andre forslag Forbundets virksomhet/struktur nr. 203 Forbundets møtevirksomhet Forbundsstyret bør se på møtevirksomheten og se om det er innsparing å hente på: - Landsmøtet. Programmet på landsmøtet reduseres slik at en kan korte av møtet med minst en dag. - Valgkomiteen. Denne velges på landsmøtets første dag og gjør arbeidet sitt under landsmøtet. - Representantskapets møter gjøres om til to dagers møte. Møtestedet må ligge sentralt slik at det ikke brukes for mye tid på reising. - Forbundsstyremøtene reduseres med to møter, eventuelle hastesaker tas som telefonmøte. et oversendes forbundsstyret. nr. 204 Region Indre Østland Fond for juridisk bistand Handel og Kontor oppretter et fond for dekning av kostnader i forbindelse med juridisk bistand til medlemmer. Handel og Kontor har i dag nedfelt i sine vedtekter i 2 Formål, punkt g) en bestemmelse om ytelse i forbindelse med juridisk bistand hvor det heter: Støtte medlemmene under godkjent arbeidsnedlegging samt yte rettshjelp i faglige tvister. Yte rettshjelp ved oppsigelse og andre tvistesaker i arbeidsforhold etter vurdering og forhåndstilsagn. Denne bestemmelse tilsier at forbundet og regionene må budsjettere med kostnader til juridisk bistand for hvert år. Problemet er at kostnadene til juridisk bistand varierer fra år til år, noe som gjør det meget vanskelig å foreta budsjettering. Vi har sett regioner som ikke har utgifter til juridisk bistand det ene året, for så det neste året å ha utgifter på flere hundre tusen kroner. Dette er den ene siden av problemet. Den andre siden er regionenes varierende økonomi. Noen regioner har en solid økonomi, mens andre sliter med likviditeten. Alle medlemmer har krav på likebehandling og det må ikke bli slik at de som tilhører regioner med dårlig økonomi, får en dårligere behandling enn de som tilhører regioner med god økonomi. Andre forslag Side 3

2 Ved å opprette et fond for disse kostnadene vil alle være sikret en lik behandling. et avvises. nr. 205 Region Indre Østland Distribusjon av forbundets vedtekter Forbundets vedtekter tas i sin helhet inn i HKs almanakk som distribueres til alle eksisterende og nye medlemmer. Forbundets vedtekter bør gjøres tilgjengelige for både nye og gamle medlemmer. Ved å ta disse inn i almanakken, vil medlemmene alltid ha siste versjon. Portoutgifter i forbindelse med utsendelser til nye medlemmer vil også reduseres betydelig. et oversendes forbundsstyret. nr. 206 Region Vest Organisasjon A Avdelingene nedlegges i sin nåværende form. B (trekkes hvis vårt forslag A får flertall) Kontingentandelen som overføres fra forbundet til regionene økes fra 0,35% til 0,40%. Denne andelen på 0,05% øremerkes til de regionale bransjegrupper, og skal forvaltes av regionstyret etter søknad fra bransjegruppene på bakgrunn av godkjent budsjett og handlingsplan. til forslag A og B For å sikre ein einsarta organisasjonsstruktur legges avdelingane ned i sin noverande form. Bransjegruppene må styrkas og skape sin identitet ovanfor medlemmane lokalt i organisasjonen. Medlemmane er i utgangspunktet opptatt av eigen yrkestilhørighet og vil derav ha ein større lojalitet til lokale, regionale og sentrale bransjekonstellasjoner som arbeider for faglege og politiske saker retta mot det enkelte bransjeområde. Ein vil og raskt kunne ta opp tverrfaglege problemstillingar opp i mot bransjane sine utfordringar. For å oppnå ein ens profil er det viktig å reindyrke bransjetilhørigheten og på denne måten fokusere ressursane mot medlemmane sine problemstillingar. Regionorganiseringa kan take ansvar for lokal politisk engasjement gjennom sin organisering i regionen gjennom stedsutvalg eller kontaktpersonar i lokalmiljøa. Bransjegruppene sine leiarar bør vidare danne delar av samansetjinga i regionstyret. Side 4 Andre forslag

3 et oversendes forbundsstyret og sees i sammenheng med prosessen knyttet til prosjektet Forbund1. nr. 207 Region Indre Østland Sletting av restanse, manglende betalt kontingent Medlemmer som på nytt ønsker innmelding i Handel og Kontor, må ha vært utmeldt i minst 12 måneder før restanse kan slettes. I motsatt tilfelle må, som et minimum, forsikringsandelen dekkes. HK har i dag en praksis på at medlemmer som melder seg inn på nytt i forbundet, etter å ha stått utmeldt en periode, får restansen slettet uten nærmere spørsmål. Dette er oftest medlemmer som har skiftet arbeidsplass/ikke arbeider en periode, uten å melde i fra til forbundet. Disse er så blitt utmeldt på grunn av kontingentrestanse etter 3 måneder. Forbundet har store utgifter hvert år ved at de må dekke forsikringsandelen av ubetalt kontingent og betaler på denne måten forsikringen til et stort antall medlemmer som vi melder ut etter 3 måneder. Vi ønsker ikke at medlemmer skal kunne spekulere i å få utestående slettet, og så lenge arbeidsledige og permitterte betaler forsikringsandelen, må vi kunne kreve av medlemmer som melder seg inn og ut og inn igjen at de dekker sin forsikring fullt ut. et avvises. Tariffavgift - skattefritak nr. 208 Region Indre Østland Handel og Kontor skal arbeide for at det blir lukrativt å være medlem av en fagforening. Det må skilles mellom organiserte og uorganiserte eks. et tarifftillegg eller andre måter. Det må bli et skille. Det er blitt et voksende irritasjonsmoment, ikke minst blant de tillitsvalgte som bruker tid og ressurser for at medlemmene skal få best mulig vilkår, at vi har så mange gratispassasjerer. Det må være et tankekors at man får de samme vilkår/ goder selv om man ikke betaler kontingent til en fagforening. Vi har ikke sterke kort på hånda når vi skal verve medlemmer ved at det er slik i dag. Andre forslag Side 5

4 nr. 209 Region Nord-Norge Handel og Kontor i Norge må arbeide aktivt og målrettet for at uorganiserte ikke automatisk skal få ta del i de samme rettigheter som de organiserte forhandler seg fram til. Medlemmene mener det er urettferdig at de skal betale for rettigheter som kommer uorganiserte til gode. Det burde være en selvfølge at rettigheter som de organiserte forhandlet frem, kun gjelder for dem. Handel og Kontor må sammen med LO og de andre forbundene finne frem til ordninger overfor arbeidsgivere som viser større forskjeller mellom organiserte og uorganiserte. Et tilbud kan være pensjonsordning (tjenestepensjon) for de LO-organiserte som forbundene/lo selv organiserer/utbetaler osv. nr. 210 Region Østlandet Sør Gratispassasjerer Det bør ses på muligheten til tariffavgift for arbeidstakere som nyter godt av tariffavtalen på grunn av HK-medlemmenes kamp. Medlemmene raser ut i bunn, og de ser ikke viktigheten av å være medlem da man får det samme uansett. nr. 211 Region Østlandet Sør HK skal arbeide for å forhandle frem goder kun til de som er organiserte. Medlemmene raser ut i bunn, og de ser ikke viktigheten av å være medlem da man får det samme uansett. Det er viktig å se på løsninger som - flere og bedre frivillige forsikringsordninger - pensjonsordninger TIL FORSLAGEN E NR ene oversendes forbundsstyret. nr. 212 Handel og Kontor må jobbe for full fradragsrett for fagforeningskontingenten nr. 213 Region Indre Østland Arbeide for at medlemmene får fullt skattefradrag på medlemskontingenten. Slik det er i dag har de som ikke er organisert ett til to lønnstrinn mer fordi de ikke betaler kontingent. Side 6 Andre forslag

5 nr. 214 Region Midt-Norge Arbeide for at hele kontingenten blir fradragsberettiget Arbeidsgiverne får fullt fradrag for sin kontingent til arbeidsgiverorganisasjonene. nr. 215 Region Vest HK må arbeide for at fagforeningskontingenten i sin helhet igjen blir fradragsberettiget i skattesystemet. Vi må motarbeide de krefter som hele tiden vil ta fra oss de goder som vi har opparbeidet oss gjennom mange års arbeid i fagbevegelsen. Vi vet at medlemmene synes kontingenten er høy, og det å sette ned den fradragsberettigede delen av kontingenten er et forsøk på å svekke fagbevegelsen på sikt, noe vi må ta på alvor. Vi må derfor arbeide aktivt for at hele kontingenten blir fradragsberettiget. nr. 216 Region Øst Tariffavgift Jobbe for fullt fratrekk av fagforeningskontingent på selvangivelsen (skatten). TIL FORSLAGEN E Intensjonen i forslagene tiltres. ene oversendes forbundsstyret. Lønns- og arbeidsvilkår nr. 217 Handel og Kontor må jobbe for bedre forhold innen varehandelen. Det kan gjøres ved at garantitillegget videreføres og at all diskusjon på å fjerne dette avvises. Garantitillegget er et viktig virkemiddel for å sikre lønnsendringer i lavlønnsyrker. En må videre jobbe for å høyne UB-tillegget til høyeste sats fra kl på lørdager og UB-tillegget på søndager skal være 100%. Normalarbeidsdagen må opprettholdes og jobbes det utover den, skal tilleggene være gode. For at vi ikke skal få ville tilstander i forhold til åpningstider, mener vi det skal koste skikkelig å ha folk på jobb til tider som bør bevares som fridager. Normalarbeidsdagen må opprettholdes og 12 timers regelen for å få UB-tillegget må fjernes. Andre forslag Side 7

6 et oversendes forbundsstyret til vurdering i forbindelse med tariffrevisjonen. nr Arbeidstid Handel og Kontor må gjøre noe med arbeidstiden. Det er ingen kunst å plassere 37,5 timers uke (full jobb) innenfor normalarbeidsdagens grenser, men hvordan orke å ha full jobb (37,5 timers uke) med de åpningstidene vi i dag har i varehandelen. Fritid sammen med andre, dagslys, sosialt liv og familieliv blir minimalt. Dessuten er det blytungt å jobbe sent på kveld/natt med minimal bemanning, varetrykk og press for salg, bruttolønn m.m. Vi måles hele døgnet Big Brother tilstander. La oss i varehandelen få samme mulighet som i andre yrker som i helsevesen, industri med fordeling av arbeidstiden. Vi ønsker skift/turnus med full lønn for 33,5 timers uke som noen av disse har pluss turnus/skifttillegg og UB-tillegg som disse yrkesgrupper har. Vi må få dette definert i avtaleverket om hva som er dag og hvor mange kvelder som er maksimum om mulig da til 15/16 max 4 kvelder på 14 dager. 2. Lønn Ved mellomoppgjøret 2003 fikk høyeste sats (trinn 6) i overenskomsten med HSH ingenting. Vi kan ikke leve av at gjennomsnittet hos oss er over 85% av industriarbeiderlønn. Ingen av de på gulvet har det. Vi har tilnærmet flat minstelønnssats, men kanskje lite tillegg og dette er ikke til å leve av. Vi krever et løft som merkes på denne satsen, uavhengig av moderasjon ellers i samfunnet. - Vi er en lavlønnsgruppe - Vi har blytung jobb - Vi har liten eller ingen påvirkningskraft - Vi føler oss sjelden eller aldri sett på som en ressurs. Snarere som en kostnad som bør og skal kuttes - Vi har ingen mulighet med full jobb, svekket helse, lite fritid eller energi til å jobbe ekstra i andre jobber for å klare å betale regningene våre - Vi er avhengig av ei lønn å leve av Side 8 Andre forslag

7 Garantiordning Garantiordning beholdes og forbedres. Bør være 100% av industriarbeiderlønn. Vi har like tøff jobb og bør være like mye verd. UB-tillegget følger normalarbeidsdagen og utbetales for arbeid etter kl AFP Er klar over Pensjonskommisjonens forslag, men mener at det bør være mulig. Å tjene 1 G uten avkortinger er mer riktig enn nå kun ca. kr ,- pr. år i tillegg til AFP. Industriansatte sier: AFP uten gavepensjon. Det er folk med vanlige inntekter og de som går av før fylte 67 år som blir taperne ved Pensjonskommisjonens forslag. Vi er skremt over at avtalefestet pensjon skal fjernes. De som går av med AFP gjør dette på grunn av at forholdene i arbeidslivet, aktivt bidrar til å støte eldre arbeidstakere ut. Dersom man på toppen blir straffet for å gå av før tiden er det noe alvorlig galt med vårt system. Før valget het det så fint Slå ring om avtalefestet pensjon mener vi i HK fremdeles ikke det samme. Bedriftene sier at det er så dårlig at ingen av dem kan benytte AFP. Hva med oss arbeidstakere. Vi får ingen gavepensjon fra bedrifter i varehandelen. Vår eneste mulighet til en ekstra slant er å få tilbake muligheten som alle andre har å kunne tjene 1 G ekstra i året uten avkorting. Vi er utslitte, men det er stor forskjell på å være i fast jobb utover 62 år, mot å jobbe enkelte lørdager i året, eller å inneha et betalt verv eller to. Pensjonsordning med tjenestepensjon for alle tariffestes lik den i offentlig sektor. Søndagsstengte butikker i 14 dager før jul Sentrale tillegg (Vi har ikke reelle lokale forhandlinger) Korte velferdspermisjoner Permisjon uten lønn ved barns planleggingsdager og andre uforutsette hendelser et oversendes forbundsstyret til vurdering i forbindelse med tariffrevisjonen. nr. 219 Region Øst Overtid Arbeide for å øke overtidstillegget i tariffavtalene, og senke grensen for antall timer det er lov å jobbe. et oversendes forbundsstyret til vurdering i forbindelse med tariffrevisjonen. Andre forslag Side 9

8 nr. 220 Region Østlandet Sør Hovedavtalen HK skal jobbe for sterke avtaletekster rundt fri for tillitsvalgte. Arbeidsplasser blir mindre og mindre bemannet, mens de i utgangspunktet gjør samme jobben som tidligere. Dette fører til at tillitsvalgte har vanskeligere med å få fri enn tidligere. Hvis tillitsvalgte får fri fra arbeidsgiver, har ofte de tillitsvalgte problemer med å rettferdiggjøre dette overfor de andre arbeidstakerne, da disse ofte må gjøre den tillitsvalgtes jobb. Utviklingen rundt dette ser ut til å gå fra ille til enda verre, og er noe HK må presse hardt for å finne en løsning på. nr. 221 Region Østlandet Sør HK skal jobbe for at begrepet ungdomskontakt forandres til ungdomstillitsvalgt alle steder i Hovedavtalen. Pr. i dag har ungdomskontakter ingen reell mulighet for fri fra arbeidet for å utøve fagforeningsarbeid. Dette burde forbundet fokusere på da mange av HKs medlemmer er unge, og det er de unge som skal overta plassen da den eldre garde trer av. Det er utrolig viktig at unge som utøver tillitsvalgtarbeid blir omtalt som tillitsvalgte og ikke kontakter. TIL FORSLAGEN E 220 OG 221 ene oversendes forbundsstyret til vurdering i forbindelse med Hovedavtalerevisjonen. Pensjon - trygdeordninger nr. 222 Handel og Kontor vil slå ring om en offentlig basert pensjonsordning som sikrer alle en trygg og verdig alderdom. Av hensyn til sterkt voksende pensjonistgrupper som lever lenger og av hensyn til fremtidige generasjoner er det behov for å finne bærekraftige pensjonsordninger. Det er bare økt verdiskapning som kan sikre fremtidens offentlige pensjoner. Det må derfor legges bedre til rette for at flere kan komme i arbeid og kan jobbe lenger. Hovedstrategien må derfor være å arbeide for full sysselsetting og et mer inkluderende arbeidsliv. En slik hovedstrategi vil fremstå som et alternativ til en ordning hvor ulikhetene blir større og pensjonene mindre for mange. Handel og Kontor mener at avkastningen fra Oljefondet også kan bidra til å sikre fremtidens pensjonsordninger. Handel og Kontor vil ikke utelukke at det kan være nødvendig å vurdere økt skattenivå for å sikre alle en anstendig pensjon i fremtiden. Samtidig vil større pensjonistgrupper som lever lenger, være betydelige skatteytere. Side 10 Andre forslag

9 For å sikre oppslutning om offentlige ordninger må det være rimelig sammenheng mellom det den enkelte betaler i skatt og det som mottas i pensjon. Dette må imidlertid ikke være til hinder for en garantert minstepensjon som sikrer alle nødvendig trygghet. Handel og Kontor mener AFP-ordningen må beholdes og videreutvikles som en mulighet for arbeidstakere som har behov for tidligpensjon. Det vises til faglige og politiske mål. nr. 223 Sammenslutningen av landsomfattende avdelinger SLA henstiller til forbundsstyret om at pensjonsreformen blir en egen sak på Handel og Kontors landsmøte. Det vises til landsmøtets dagsorden. nr. 224 Dagpengeordningen for de arbeidsledige må forbedres. Det har de siste år blitt vedtatt en hel del endringer i dagpengeordningen. Ordningen har blitt vesentlig forringet. Handel og Kontor krever at: a) ferietillegg på dagpenger gjeninnføres b) antall karensdager før en kommer inn på dagpengeordningen settes ned til 3 (fra 5) c) ordning med graderte dagpenger ved reduksjon av arbeidstid endres. Det må gis dagpenger ved reduksjon av arbeidstid på 30% eller mer (er for tiden fra 50% eller mer) d) terskelen for å komme inn på dagpengeordningen settes ned til 1G (grunnbeløpet i folketrygden) for arbeidsledige som må legge inntekt i siste kalenderår til grunn for dagpengesøknaden e) det må innføres faste utbetalingsdager (for dagpenger) f) korteste dagpengeperiode settes tilbake til 78 uker (fra 52 uker) et oversendes forbundsstyret. Andre forslag Side 11

10 nr. 225 Ordningen med graderte dagpenger må forbedres Regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok før jul i 2002 betydelige kutt i dagpengeordningen for de arbeidsledige. Blant annet ble det vedtatt en forringelse av ordningen med graderte dagpenger som i mange tilfeller medfører en helt uholdbar situasjon for de som for eksempel får redusert arbeidstiden på grunn av nedbemanning på jobben. Endringen medfører i praksis at det i en god del tilfeller ikke lønner seg å jobbe deltid i forhold til for eksempel å være 100% arbeidsledig. Når en blir helt arbeidsledig, så medfører det for dem det gjelder, et tap i bruttoinntekt på ca. 40%. En må nå ha en reduksjon av arbeidstid på minst 50% for å få dagpenger for den tiden en ikke jobber. I praksis kan en person som har jobbet full tid og som får en reduksjon i ukentlig arbeidstid på 19 timer, få dagpenger for 19 timer og lønn for 18,5 timer. Da får en altså utbetalt ca. 50% lønn pluss dagpenger i tillegg. Dersom en ukentlig jobber 19 timer, så vil en ikke få dagpenger i tillegg, en blir sittende igjen med bare 50% lønn. I praksis vil dette oppleves som at en taper inntekt. Her ligger nemlig et tilleggstap i bruttoinntekt på minst 10%. Når en i utgangspunktet har tapt så mye som 40% av bruttoinntekten, da blir en sittende i en meget anstrengt økonomisk situasjon, og en god del arbeidsledige vil antakelig i all stillhet takke nei til å jobbe deltid rett og slett fordi det ikke svarer seg. Enda en bivirkning av dette vedtaket er at arbeidsgivere i enkelte bransjer spekulerer i å ansette flere arbeidsledige på deltid i stedet for å ansette noen få på heltid. På denne måten kan useriøse arbeidsgivere skalte og valte med ansatte og arbeidsforhold slik de finner det for godt. Ordningen med graderte dagpenger må endres slik at det ikke er tvil om at det vil svare seg for den enkelte arbeidsledige å komme seg ut i jobb, og derved vil en også få en forbedring som medfører at dagpengeregelverket ikke så lett kan utnyttes av useriøse arbeidsgivere. FORBUNDSSTYRES INNSTILLING et oversendes forbundsstyret. nr. 226 For høye terskler inn til trygdeordningene Tersklene for å komme inn på trygdeordninger som sykepenger og dagpenger er blitt for høye. Eksempelvis får bare to av tre arbeidsledige dagepenger. For å komme inn på disse trygdeordningene må en ha en minsteinntekt som beregnes ut fra grunnbeløpet i Folketrygden (G). Dette grunnbeløpet har blitt justert opp en hel del i det siste blant annet på grunn av at en har tatt igjen etterslep fra tidligere år for å holde tritt med lønnsutviklingen. Side 12 Andre forslag

11 For å ha krav på sykepenger må en ha en årsinntekt på minst ½ G. Når grunnbeløpet justeres kraftig opp, vil enda flere deltidsarbeidende stå helt uten inntekt når de blir sykmeldte (Minste årsinntekt v/50% av G = ,- er kr ,- dvs. per. måned kr ,-). For at en arbeidsledig skal kunne komme inn på dagpengeordningen så må arbeidsinntekten siste kalenderår ha vært på ca ,- eventuelt kan en de siste 3 kalenderår ha hatt et snitt på minst 1G. Hvis en er nødt til å benytte forrige års inntekt som beregningsgrunnlag, så ble kravet her i tillegg hevet fra januar 2003 fra 1,25G til 1,5G. Når grunnbeløpet er høyt, blir det også vanskeligere å oppnå (mange) pensjonspoeng av inntekten, noe som på sikt medfører lavere pensjonsutbetalinger, og som igjen i stor grad rammer de lavlønte. Agder og Rogaland Handel og Kontor mener det er på høy tid at en ser nærmere på beregningsmåtene til de forskjellige trygdeytelsene, slik de fungerer nå er tersklene for høye for å komme inn på de forskjellige ytelsene. FORBUNDSSTYRETS INNSTILLIN G et oversendes forbundsstyret. Forsikringsspørsmål nr. 227 Region Indre Østland Leverandør forsikringer Hele avtalen med Sparebank1 må revurderes. Handel og Kontor skal innhente tilbud på de kollektive forsikringsordninger vi i dag tilbyr våre medlemmer, fra flere aktører i markedet. Ved valg av leverandør skal forbundet legge til grunn pris og service. Vi opplever stadig oftere at våre medlemmer reagerer på prisen på dagens forsikringsordninger, og det er flere tilfeller der medlemmer har mottatt bedre tilbud som privatpersoner enn gjennom den ordningen forbundet tilbyr i dag. Det er også vanskelig å markedsføre et produkt som varierer fra region til region, siden dagens leverandør opererer med forskjellige tilbud alt etter hvor i landet man bor. Stadig oftere opplever vi at medlemmer får svært dårlig service og at dagens leverandør er lite villig til å forbedre sine tjenester overfor forbundet og medlemmene. et oversendes forbundsstyret. Andre forslag Side 13

12 nr. 228 Region Østlandet Sør HK skal arbeide for at det utarbeides flere gode forsikringsordninger. Vi som er en stor organisasjon med nesten medlemmer bør kunne forhandle frem prosentsats for medlemmer som samler sine forsikringer i en bank. Dersom medlemmene hadde fått 15% rabatt på alle sine forsikringer, hadde dette tjent både medlemmet og Sparebank1 som ville fått flere kunder. Dette ville kanskje vært et så godt tilbud at det kunne trukket medlemmer for HK. et oversendes forbundsstyret. Diverse forslag nr. 229 Inntektspolitisk samarbeid LO bør stå utenfor et inntektspolitisk samarbeid med regjeringen hvis denne ikke stopper raseringen av arbeidsfolks rettigheter. Et samarbeid må bære i seg at arbeidsfolk har noe å hente, og utviklingen under sentrum/høyreregjeringen har vist det motsatte. En samlet høyreside med NHO og regjeringen i første rekke legger opp til en kraftig konfrontasjon mot fagbevegelsen. Vi vil ikke godta - Uthuling av sykelønnsordningen - Svekkelse av dagpengeordningen - Rasering av stillingsvernet - Adgang til utvidet midlertidig ansettelse - Svekkelse av overtidsreglene - Endringer i AFP-ordningen Fagbevegelsens viktigste jobb er å opprettholde/forbedre ordninger som vi har kjempet for i mange år. et oversendes forbundsstyret. nr. 230 Kommuneøkonomi Ved høstens budsjettbehandling har mange opplevd store kutt i kommunene. Kommuner har fått mindre å rutte med, og verken innbyggerne eller politikere er Side 14 Andre forslag

13 tilfreds med dette. Innbyggerne er utrygge på hva dette vil bety for tjenestene og kvaliteten som skal utføres. Får en mindre midler fra sentralt til kommunen, sier det seg selv at en må foreta kutt. Dette blir lite mottakelig og forståelig når en opplever at det er spesielt innenfor pleie og omsorg kuttene foretas. Samarbeidsavtalen i regjeringen med Sentrum, Høyre og Arbeiderpartiet førte til at kommunene fikk litt større midler. Lokale og sentrale politikere må legge press sentralt for at kommuneøkonomien skal bli bedre. Hvis ikke kan en stå i fare for at kommunen rett og slett blir konkurranseutsatt, og hva skal vi da med lokaldemokratiet. Vi vil ha en sterk kommune med en sterk kommuneøkonomi slik at innbyggerne opplever kommunen som god og trygg. En kommune en vil barna skal vokse opp i, og hvor en siden kan bli gammel i. Det er lokalbefolkningen og deres folkevalgte som vet hvor skoen trykker lokalt, og de behovene som trengs. Ikke ta valg hvor lokalbefolkningen får mindre innflytelse og lokaldemokratiet får mindre å si! et oversendes forbundsstyret. nr. 231 Region Øst Stillingsvern ved konkurs Dersom bedrifter gjenåpnes etter konkurs med samme eierstruktur, må de ansattes rettigheter likestilles med virksomhetsoverdragelse. et oversendes forbundsstyret. nr. 232 Region Midt-Norge Vedtekter for LOs lokalorganisasjon 9 Kontingent Til dekning av lokalorganisasjonens utgifter utlignes en kontingent på de tilsluttede fagforeninger/avdelinger som fastsettes av årsmøtet. Kontingenten skal være på minimum kr. 0,30 pr. heltidsarbeidende medlem og maksimum på kr. 1,00 pr. uke. For deltidsarbeidende medlemmer betales halv kontingent av den til en hver tid vedtatte sum. Kontingenten gjelder pr. yrkesaktivt medlem og den innbetales til lokalorganisasjonen minst en gang pr. kvartal. Årsmøtet kan søke Landsorganisasjonen om adgang til å nytte en høyere kontingent. Ved eventuell søknad til sekretariatet må budsjettforslag, regnskapsutdrag, årsmelding og årsmøteprotokoll foreligge. Andre forslag Side 15

14 Mange avdelinger innen de typiske kvinneforbund som Handel og Kontor og Hotell og Restaurantarbeiderforbundet har et meget stort antall deltidsarbeidende medlemmer. Dette betyr at kontingenten for disse medlemmene til avdelingen er lavere enn for heltidsarbeidende. Allikevel må disse avdelingene betale full kontingent til LO-avdelingene. Dette betyr at de forbund som har størst utfordring i henhold til verving og til å øke organisasjonsgrad innen bransjen, har svært lite eller ikke noe økonomi igjen til å drive aktivitet. Mesteparten av inntektene går med til å betale stedlige kontingenter. Målet med forslaget er å skape en større rettferdighet i innebetaling av kontingent. De forbund som har en høy andel fulltidsarbeidende medlemmer har også gjerne medlemmer med ganske høye inntekter. Det er derfor naturlig at disse betaler en høyere sum pr. medlem enn de som har en høy andel deltidsarbeidende medlemmer og som ofte også har en lavere lønn. Fra en hver etter evne, til en hver etter behov Oversendes til LO-kongressen. et oversendes forbundsstyret til vurdering i forbindelse med LOkongressen. Side 16 Andre forslag