FRISKLIVSSENTRAL I VADSØ KOMMUNE? Utredning av hvilke behov og ressurser som finnes i kommunen

Transkript

1 FRISKLIVSSENTRAL I VADSØ KOMMUNE? Utredning av hvilke behov og ressurser som finnes i kommunen 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 BAKGRUNN Helseutfordringer Fysisk aktivitet Kosthold Overvekt Psykiske lidelser Tobakk/alkohol Eldre Lover og nasjonale føringer Helseutfordringer i Vadsø kommune KOLS og tobakk Overvekt Lavere utdanningsnivå Ungdom: Dårlig trivsel i skolen, ensomhet, mobbing og mindre aktive i fritidsorganisasjoner Innvandring FRISKLIVSSENTRALEN Målgruppe Frisklivsresept Dokumenterte effekter SAMFUNNSØKONOMISK GEVINST RESSURSER Fagpersoner Samarbeid med andre kommuner? Natur og anlegg Frivillig sektor Andre mulige samarbeidspartnere... 21

3 4.6 Ressurser i en eventuell frisklivssentral Hvilke tilbud kunne vært en del av en frisklivssentral? HVA HAR ANDRE KOMMUNER FÅTT TIL? Eksempel fra Sør Varanger kommune: HVA ER VEIEN VIDERE? Økonomi KONKLUSJON REFERANSELISTE: VEDLEGG: Vedlegg 1: Oversikt over folkehelsearbeid / forebygging i HRO Vedlegg 2: Oversikt over frivillige lag / organisasjoner i Vadsø kommune Vedlegg 3: JuztMove 3

4 1.0 BAKGRUNN 1.1 Helseutfordringer Gjennom flere tiår med velstand og utvikling har helsetilstanden i Norge bedret seg betraktelig og både levestandard og leveralder har økt. Levevanene våre ser nå ut til å kunne true denne gode utviklingen (Helsedirektoratet, 2013a). Amerikanske barn er de den første generasjonen hvor barna står i fare for å få et kortere liv enn sine foreldre (Hamid, 2009). Tidligere skyltes hovedsaklig tidlig sykdom og død smittesomme sykdommer, mens årsaken til tidlig sykdom og død i dag stort sett er livsstilssykdommer. Faktum er at vi lever i en verden hvor flere dør av livsstilssykdommer enn av sult! Med unntak av Afrika, er livsstilssykdommer ledende dødsårsak på alle kontinent. I følge World Health Organization (WHO) er usunt kosthold og fysisk inaktivitet sammen med røyk- og alkoholforbruk de største underliggende risikofaktorene for tidlig sykdom og død (før fylte 75 år) (WHO, 2015 a). Så mye som 70 til 80 prosent av alle dødsfall i Norge kan tilskrives livsstilsrelatert sykdom ( Hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettlidelser, kroniske luftveissykdommer, kreft, diabetes og psykiske lidelser er noen eksempler på sykdommer som ofte oppstår som følge av livsstil. Sunn helseadferd og mestring av psykiske utfordringer kan i stor grad forebygge denne typen sykdom. Det estimeres at hele 80 % av tidlige dødsfall forårsaket av hjerte-/karsykdom og diabetes type 2, samt en tredjedel av alle krefttilfeller kan unngås om man endrer levevaner tilknyttet disse risikofaktorene (Helsedirektoratet, 2013) Fysisk aktivitet Til tross for at Norge er et av landene i Europa som bruker mest tid på idrett og friluftsliv, er vi blant de minst aktive dersom man ser på samlet aktivitet gjennom dagen (SSB, 2008). Bare 20 % av den voksne befolkningen tilfredsstiller anbefalingene om 30 minutt fysisk aktivitet daglig og tall viser at enkelte innvandrergrupper er enda mindre aktive. 90 % av seksåringene oppfyller anbefalingene om 60 minutter moderat aktivitet daglig, mens bare 50 % av 15 åringene oppfyller disse anbefalingene. Etter fylte 70 år er det bare 14 % som oppfyller anbefalingene om daglig fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2013a). Fysisk aktivitet er ikke lenger en nødvendighet i hverdagen slik som det tradisjonelt har vært. Bilbruk har mye av skylden for at vi er mindre aktive (SSB, 2008). En økning av fysisk aktivitet er et av tiltakene som vil ha størst positiv effekt på folkehelsen. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er svært effektivt i forebygging og behandling av en del 4

5 sykdommer og tilstander. Fysisk aktivitet ser ut til å ha gunstig effekt på helsen uavhengig av vekttap. Erfaring viser at dersom man har fokus på å øke sitt aktivitetsnivå blir man også mer bevisst på å endre andre levevaner, eksempelvis i forhold til kosthold og tobakk. I enkelte tilfeller kan fysisk aktivitet redusere behovet for medisiner og noen ganger erstatte medisinsk behandling (Bahr, 2009) Kosthold Bare en mindre andel av den norske befolkningen følger kostrådene. Norsk kosthold inneholder for lite frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter og for mye salt, sukker og mettet fett (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Det anslås at vi inntar cirka 10 g salt hver dag, dersom man reduserer inntaket med 3 g salt daglig reduseres risikoen for hjertesykdom og hjerneslag nevneverdig (Appel & Anderson, 2010). Reduksjon av saltinntak i befolkningen anses som et av de mest kostnadseffektive folkehelsetiltakene (WHO, 2015a). Man ser at forbruket av saft og brus er høyest blant lavt utdannede, mens inntaket av korn, grønnsaker, frukt og bær er høyest blant de med høy utdanning (Helsedirektoratet, 2013 a). Man vet at ca personer under 80 år brukte medisiner mot diabetes i 2011 (både type 1 og 2). Antallet med diabetes type 2 stiger og det antas at kanskje så mange som har en diagnostisert eller udiagnostisert diabetes type 2. Flere ulike studier viser at oppfølging av fysisk aktivitet og kosthold kan forebygge utvikling av diabetes type 2 (Helsedirektoratet, 2013 a) Overvekt Overvekt hos barn og unge er et utbredt problem i Norge og resten av Europa. Det er allment kjent at om energiinntaket er større enn energiforbruket vil det resultere i vektøkning. Inaktivitet, mer skjermtid og uheldige spisevaner øker risikoen for overvekt. Tall fra WHO viser at hele 1,9 milliarder voksne (2014) og 42 millioner (2013) barn under fem år lider av overvekt og fedme globalt (WHO, 2015 b ). Tall fra Norge viser at gjennomsnittlig 16 % av norske tredjeklassinger er klassifisert som overvektige og at omlag 4 % har fedme (FHI, 2015 c). Fedme er lettere å forebygge enn å behandle. Man vet at vekt allerede ved treårsalder er med på og predikere vekt senere i livet, og at risikoen for fedme er enda større om en eller begge foreldrene har fedme (Franks et. al, 2010). En av fem voksne lider av fedme og over halvparten av norske menn og kvinner er overvektige i en alder av førti. Man vet at om man er overvektig og går ned ti prosent av egen kroppsvekt reduseres risikoen for sykdom betraktelig. Kroppsstørrelsen og kroppsvekt sier ikke nødvendigvis noe om hvor utsatt man er 5

6 for sykdom. Er man overvektig og i god form, er man ikke mer utsatt for sykdom enn normalvektige (FHI, 2015 d) Psykiske lidelser Psykiske lidelser er blant våre største folkehelseutfordringer. Halvparten av oss vil rammes en gang i løpet av livet og forskning viser at andelen med lav utdanning rammes hyppigst (Helsedirektoratet, 2013 a). Risikoen for angstlidelser er seks ganger større for mennesker med grunnskoleutdanning enn for dem med høyskoleutdanning (Helsedirektoratet, 2014 b). Usunn kost og lite fysisk aktivitet øker risikoen for psykiske plager og lidelser, mens nok søvn, mosjon og sunn kost vil virke beskyttende (Major, 2011). Det er dokumentert sammenheng mellom psykiske lidelser og forbruk av tobakk/alkohol, overvekt, usunn kost og inaktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). ). Til tross for dette ser man nå en økning av psykiske helseplager blant unge jenter som spiser sunt, trener mye og gjør det bra på skolen (Ungdata, 2013 a). Det er en tydelig sammenheng mellom levekår, sosialstatus og fysisk og psykisk helse (Helseog omsorgsdepartementet, 2013). Psykiske lidelser er sammen med muskel og skjellettlidelser de vanligste årsakene til trygdeytelser i Norge (FHI, 2010) mennesker er ikke i jobb som følge av psykiske lidelser (Helsedirektoratet, 2010). Faktum er at uførepensjon innvilges tidligere for psykiske lidelser sammenlignet med somatiske lidelser, noe som resulterer i flere tapte arbeidsår enn ved annen sykdom (Mykletun, Knudsen & Mathiesen, 2009). Hovedstrategien for å fremme psykisk helse ligger i å legge til rette for mestring og deltakelse på livets mange arenaer. Sosial støtte er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene mot psykiske lidelser (Helsedirektoratet, 2014 b). Insomni er en av de vanligste helseplagene her til lands det er også debutsymptom ved psykiske lidelser. Insomni gir like stor risiko for å bli ufør som depresjon (Overland et.al, 2008). Det er dokumentert at fysisk aktivitet hjelper mot søvnproblemer (NHI, 2013)og mild og moderat depresjon. Fysisk aktivitet kan både forebygge, behandle og redusere sjansen for tilbakefall av sykdom (Bahr, 2009) Tobakk/alkohol Det totale alkoholkonsumet i Norge har økt kraftig de siste 20 årene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013), mens andelen som røyker daglig i Norge er betydelig redusert. 13 % av landets befolkning røyker daglig og de fleste av dem som røyker er over 45 år. Hvert år dør 5100 personer i Norge som følge av røykning (Helsedirektoratet, 2013 b). Røyking er 6

7 assosiert med økt risiko for psykiske lidelser og dårligere psykisk helse (Lasser et al. 2000). Det er klar sammenheng mellom angst og depresjonssymptomer både hos dem med og uten forutgående psykisk sykdom. Studier viser at depresjon/angst symptomer avtar allerede en uke etter røykeslutt (Campion, Checinski & Nurse, 2008). Bruk av snus har derimot hatt en oppsving, spesielt blant unge. 9 % bruker snus daglig og blant unge er prosentandelen som bruker snus det dobbelte (SSB, 2015). Bruk av snus øker risikoen for kreft og har flere andre negative helseeffekter. Den norske legeforening foreslår nå å forby salg av tobakk til alle som er født etter år 2000 som et skritt mot et tobakksfritt samfunn (Dommerud, 2016) Eldre Grunnet økning i antall eldre kan man også forvente en økning i kroniske og sammensatte lidelser i tiden fremover. I 2060 vil vi ha 1,5 millioner voksne over 67 år sammenlignet med 0,6 millioner i 2009 (Brunborg & Texmon, 2010). Det er ingen hemmelighet at man allerede i dag er sterkt presset i helsevesenet. Skal man kunne håndtere eldrebølgen på en god måte vil det være et godt utgangspunkt å holde flest mulig lengst mulig friske og mobile. Det vil resultere i at flertallet kan bo hjemme lengst mulig, klare seg mest mulig på egenhånd og det vil være mindre behov for kommunale tjenester og sykehjemsplasser. Studier viser at lite aktivitet gjør eldre pleietrengende og at funksjonsproblemer viser seg å hindre dem i å delta i sosiale aktiviteter (Idland et.al, 2013). Økt deltakelse i samfunnet er en faktor som bidrar til at eldre kan bo lenger hjemme. Flere studier viser at styrketrening kan øke muskelstyrken hos eldre med mellom 50 og 200 prosent, også hos dem over 90 år (Latham et al, 2003). Fysisk aktivitet, røykestopp og riktig kosthold minsker risikoen for å utvikle demens og kan bremse symptomene på dem som allerede har fått en demenssykdom (Nasjonalforeningen for Folkehelse, 2015). 1.2 Lover og nasjonale føringer Samhandlingsreformen påpeker at det gjøres for lite for å begrense og forebygge sykdom og at dette på sikt vil få store konsekvenser både for samfunnet generelt og for enkeltindividene som rammes. I Stortingsmelding 16 ( ), Nasjonal helse- og omsorgsplan, beskrives frisklivssentraler som et viktig tiltak for å kunne forebygge mer og behandle mindre (Helsedirektoratet, 2013). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2012) plikter kommunene til å tilby forebyggende og helsefremmende tjenester. Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Målet er at kommunene drifter slik at man sikrer flest 7

8 mulig leveår med god helse for hver enkelt. Det kan med andre ord regnes som uforsvarlig dersom kommunen ikke iverksetter nødvendige tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutvikling (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2012). Frisklivssentralen er en måte å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester på som kan ivareta flere av kommunens lovpålagte plikter i henhold til helse og omsorgstjenesteloven. Målet med frisklivssentralene er lovpålagt, men ikke middelet. Hensikten er å gjøre det enklere for flere å ta gode helsevalg. Utfordringen er å se at kostnader i dag, gir effekt om mange år. Norge har også tilsluttet seg Verdens Helseforsamlings (WHA) mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med hele 25 % innen 2025 (Helsedirektoratet, 2012). Folkehelseloven fastslår at helse er et samfunnsansvar og at god helse hos befolkningen er en av samfunnets viktigste ressurser. Folkehelseloven skal være et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller, sikre bærekraftig utvikling, sørge for medvirkning, være føre var og tenke helse alt vi gjør i alle sektorer. Gjennom folkehelseloven har kommunene fått et større ansvar for forebyggende helsearbeid (Folkehelseloven, 2012). I Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark er et av delmålene at Flere tar sunne helsevalg. En av strategiene påpeker at: Fylkesmannen i Finnmark skal sikre at helsesektoren skal arbeide med forebyggende tiltak gjennom nasjonale programmer som friskliv. Det nevnes også at kommunene skal legge til rette for lavterskel aktivitet. I Regionalt handlingsprogram for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for Finnmark er et av hovedmålene at befolkningens aktivitetsnivå og deltakelse i idrett og friluftsliv skal økes og at alle skal kunne drive med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i sin hverdag der de bor. I rådmannens forslag til økonomiplan i Vadsø kommune nevnes regjeringens føringer om å styrke det forebyggende helsearbeidet som en av utfordringene for kommunen. I selve forslaget til økonomiplan er det ikke blant de prioriterte tiltakene dette på tross av at forebygging er nevnt som satsningsområde i HRO (Helse,rehabilitering og omsorg)- planen. En av hovedmålsettingene er å kunne la flest mulig bo lengst mulig hjemme og for å få til dette vil man satse på forebygging og rehabilitering (Rådmannens forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2016). En rehabplan er nå under planlegging og skal ferdigstilles til våren. Frisklivssentralen skal kunne inngå som en del av tiltaksforslagene i planen. 8

9 1.3 Helseutfordringer i Vadsø kommune Lov om folkehelsearbeid pålegger kommunene å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke positive og negative faktorer som påvirker denne. Dette skal inngå som et grunnlag i kommunens planarbeid. Da det ikke forelå noen spesifikk oversikt er det tatt utgangspunkt i statistikker fra folkehelseprofilene og ungdata. Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker i folkehelseprofilen at det er finnes lite statistikk på levevaner som fysisk aktivitet, kosthold, bruk av alkohol, tobakk og rusmidler i Vadsø kommune. På bakgrunn av dette er det i tillegg innhentet informasjon fra samtaler med ulike yrkesgrupper, organisasjoner og andre mennesker i kommunen KOLS og tobakk Gjennom fagledermøte i helseenheten fremkommer det at flere og flere KOLS-pasienter har behov for helsehjelp og oppfølging. Det er dessverre ingen statistikk på KOLS fra kommunen, men Finnmark ligger over gjennomnittet i Norge når det kommer til antall personer som dør som følge av KOLS. Forskning viser at trening gir bedre livskvalitet, færre sykehusinnleggelser og økt toleranse for anstrengelse også for KOLS-pasienter (Ries et al, 2007, Griffiths, 2000). Finnmark og Vadsø ligger over landsgjennomsnittet i daglig bruk av tobakk blant voksne (FHI, 2015 a, b) i tillegg til at dobbelt så mange elever på ungdomstrinnet i kommunen røyker/snuser sammenlignet med ungdommer i resten av landet (Ungdata, 2013 b). Det er godt dokumentert at det har store helsegevinster å slutte med tobakk. Andelen som dør av hjerte karsykdom og kreft er høyere i kommunen en i resten av landet (Folkehelseprofilen, 2015). Det fremkommer også fra faggrupper i helseenheten at ME - pasienter er en gruppe med økende behov for kommunale helsetjenester. Det er fortsatt usikker hvilken behandling som kan hjelpe denne pasientgruppen Overvekt Folkehelseprofilen antyder at det er flere overvektige kvinner i kommunen sammenlignet med resten av landet (FHI, 2015b). I tillegg er hele 19 % av alle barn i Finnmark klassifisert som overvektige (Kokkvoll, Jeppesen & Julisson, 2012). I følge helsesøstrene i kommunen er tallene i Vadsø enda høyere. Barn med skilte foreldre har høyere sannsynlighet for å utvikle overvekt enn andre (FHI, 2015 c) og folkehelseprofilen fra Vadsø viser at andelen eneforsørgere i kommunen er stor (FHI, 2015 b). Samtidig vet man at barn i små kommuner har større risiko for å utvikle overvekt sammenlignet med barn i større kommuner (FHI, 2015 c). 9

10 1.3.3 Lavere utdanningsnivå I Vadsø kommune er andelen som har fullført høyere utdanning eller videregående skole (VGS) lavere enn landsgjennomsnittet. Frafallet fra videregående skole er 32 % i Vadsø mot 25 % på landsbasis. Utdanning er medvirkende til en rekke prosesser som bidrar til helse over tid. Frafall i videregående skole reduserer mulighetene for arbeid og øker risiko for uføretrygd, dårlig helse og levekår (FHI 2015 b). Man vet at sosioøkonomisk status påvirker vår helseadferd og dermed også helsen. Mennesker fra høyere sosiale lag, med høy utdanning lever lenger og har bedre helse sammenlignet med mennesker fra lavere sosiale lag, med lavere utdanning (Helsedirektoratet, 2013). Gjennom Program for bedre gjennomføring jobber man aktivt med å forebygge frafall i videregående skole i kommunen Ungdom: Dårlig trivsel i skolen, ensomhet, mobbing og mindre aktive i fritidsorganisasjoner Tall fra Ungdata (2013 b) viser at ungdommene i kommunen er mer ensomme, trives dårligere på skolen, opplever mer mobbing og depressivt stemningsleie enn gjennomsnittet i Norge. I tillegg viser dataene at de er mindre fornøyd med sitt sosiale liv. Trivsel er viktig for læring og god psykisk helse gjennom hele livsløpet. Videre viser tall fra Ungdata (2013 b) at ungdommen i kommunen er mindre aktive i fritidsorganisasjoner, trener mindre og bruker mer tid på dataspill sammenlignet med unge for øvrig. En studie fra fire kommuner i Finnmark viser at de som deltar i idrettslag er de barna som har minst skjermtid og er mest fysisk aktive. Samme studie viser også at det er flere barn som kjøres til skolen i Finnmark sammenlignet med i andre fylker, dette uavhengig av avstand (Bøthun, 2015). Organiserte aktiviteter er positivt for barns utvikling og for god fysisk og psykisk helse. Det er de dårligst integrerte i skolen, familien og på fritidsarenaen som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse. Over gjennomsnittet mange har prøvd hasj eller andre narkotiske stoffer og flere angir å ha mottatt trusler om vold. I henhold til Regjeringens Kriminalitetsforebyggende handlingsplan (2009) kan ulike fritidstilbud ha en forebyggende effekt fordi de kan skape identitet, sosial tilhørighet og livsmening for barn og unge. Gode og trygge nærmiljøer og møteplasser står sentralt i arbeidet med å forebygge vold og kriminalitet. Økt deltakelse i samfunnet vil bidra til mindre ensomhet, økt livskvalitet og bedre psykisk helse. En annen utfordring er at man i Finnmark generelt sett er mer utsatt for depresjon grunnet mørketid. Opptil fem til ti prosent rammes. 10

11 1.3.5 Innvandring Vadsø kommune er en av kommunene i Norge som bosetter flest flyktinger i forhold til folketallet. En stor andel av Vadsøs befolkning består av innvandrere og asylsøkere. Sytti flyktninger bosettes hvert år og det tas i mot 330 flyktninger i året. Evalueringer av folkehelsetiltak har vist at det kan være en utfordring å nå innvandrergrupper (Båtevik et. al, 2008). Forskning viser at innvandreres selvrapporterte helse er dårligere enn ellers i befolkningen. På bakgrunn av dette oppsøker innvandrere fastlegen hyppigere selv om man ikke har dokumentasjon som tilsier at forekomsten av sykdom nødvendigvis er større i denne gruppen. Andelen som aldri mosjonerer er over dobbelt så høy blant innvandrere og barna deres, som i befolkningen generelt. Innvandrerkvinner er overrepresentert når det kommer til overvekt og fedme (Pham, 2008). Man ser blant annet en høyere tendens til diabetes type 2 blant ikke etnisk norske. En undersøkelse fra 2005 om helse og levekår blant ti grupper innvandrere med minimums to års botid i Norge viser høyere forekomst av diabetes type 2 og psykiske lidelser. Det må tas høyde for forkjeller mellom ulike innvandrergrupper. I følge folkehelseprofilen (2015) for Vadsø er andelen diabetikere med diabetes type 2 som krever legemiddel behandling høyere enn i resten av landet. Diabetessykepleier i kommunen forteller også om stor økning i pasienter som trenger oppfølging av henne. Med bakgrunn i dette kan man se at Vadsø har og vil ha store helseutfordringer i fremtiden og at dersom man skal bremse denne utviklingen vil det være hensiktsmessig å sette i gang tiltak så snart som mulig. 11

12 2.0 FRISKLIVSSENTRALEN Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å være tilknyttet en frisklivssentral. Frisklivssentralen er et viktig tiltak for å kunne nå målene om å forebygge mer og bedre og samtidig bidra til å styrke broen mellom medisinsk behandling og egen mestring. Frisklivssentralen skal være et sted man kan få veiledning og støtte til å endre levevaner gjennom metoder med dokumentert effekt. Det skal være en forebyggende og helsefremmende helsetjeneste som skal bidra til fremming og mestring av både fysisk og psykisk helse. Man kan bli henvist eller man kan oppsøke frisklivssentralen på egenhånd for å få hjelp til å endre levevaner for å forebygge sykdom eller mestre allerede oppstått sykdom. Frisklivssentralens minimumstilbud skal være individuell veiledning innen kosthold, fysisk aktivitet og snus- og røykeslutt. Målet er å veilede deltakerne på en slik måte at de klarer å opprettholde endringene ved bruk av egne ressurser. Fokuset er på mestring av egen helse og helsefremmende faktorer. Bra Mat-kurs, snus- og røykesluttkurs og temabaserte samlinger er en del av minimumstilbudet sammen med gruppetrening (minimum to ganger per uke). Man vet at å organisere i grupper gir økt motivasjon i tillegg til å være kostnadseffektivt. Det kan være en fin måte å bygge seg et nettverk på, noe som er en av de aller viktigste beskyttelsesfaktorene mot psykiske plager. Aktivitetene bør være mest mulig overførbare til hverdagen etter reseptperioden, kreve minst mulig utstyr og kan gjerne foregå ute. Under perioden bør deltakerne bli informert om og eventuelt introdusert for lokale tilbud, turmuligheter og aktiviteter som de kan fortsette med på egenhånd etter reseptperioden. Dette kan være ulike treningstilbud, likemanns- og selvhjelpsgrupper, kurs og andre lærings og mestringstilbud. En av frisklivssentralens oppgaver er å ha en oversikt over aktuelle tilbud og samarbeidspartnere (Helsedirektoratet, 2013). Kompetanse og ressurser legger føringer for omfanget av tilbudet. Utviklingsområder kan være tilbud om hjelp til å endre usunt alkoholforbruk og mestring av psykiske utfordringer. Vanlige utviklingstilbud er Kurs i depresjonsmestring, Kurs i belastningsmestring og Søvnkurs. Det finnes egne depresjonsmestringskurs for ungdom. Andre tilbud som kommunen har bruk for kan også innlemmes i frisklivssentralen. Frisklivssentralen kan også være et tilbud i et behandlings- og rehabiliteringsforløp. Det vil være naturlig med et tett samarbeid med lærings- og mestringssenteret som har ulike tilbud til personer med kroniske lidelser. 12

13 Frisklivssentralen skal forsøke og utnytte de ressursene som allerede finnes i kommunen samt samarbeide med ulike frivillige organisasjoner og kommunens samarbeidspartnere. Målet er å hjelpe flest mulig med minst mulig bruk av ressurser og på denne måten sikre flere leveår med god helse i befolkningen samt mindre helseforskjeller mellom sosiale lag, etnisitet og kjønn (Helsedirektoratet, 2013 a). 2.1 Målgruppe Frisklivssentralen skal være et lavterkseltilbud til dem som ikke nås av eksisterende tilbud. Målgruppen er alle som ønsker å endre levevaner, har økt risiko for eller allerede har utviklet sykdom, og trenger oppfølging av helsepersonell. Frisklivssentralen kan omfatte tilbud til alle aldersgrupper. Erfaringsmessig vet man at ungdommer er vanskeligere å intervenere med da de er i opposisjon. Likevel er forebyggingstiltak som inneholder både økt fysisk aktivitet og et sunt kosthold viktig å sette inn så tidlig som mulig, da en sunn ung befolkning er et godt utgangspunkt for god folkehelse. Når barn / ungdom er deltakere er det viktig med nært samarbeid med helsestasjon, skolehelestjeneste og andre aktuelle instanser. Fordi voksne /foreldre er viktig rollemodeller og støttespillere for barn er det viktig å ha dem med på laget, både for barnas og deres egen skyld (Helsedirektoratet, 2013). Ser man på tall fra andre frisklivssentraler kan man anta at ca 120 stk kommer til å besøke frisklivssentralen i Vadsø løpet av et år, beregnet ut fra folketall. 2.2 Frisklivsresept 1. Bruker tar kontakt eller henvises fra lege, NAV eller annet helsepersonell. 2. Helsesamtale: Kartlegger motivasjon og lager en plan. Tilpasses hver enkelt deltaker. Eventuell fysisk test uker med trening /kostveiledning/ tobakkavvenning individuelt/gruppe etter behov. 4. Helsesamtale: Evaluering, plan videre. 5. Ny resept periode eller aktuelle tilbud i regi av private aktører eller frivillig sektor. 6. Oppfølging videre? Etter behov. Frisklivsresepten gir tilgang til et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstilbud for endring av levevaner. Man kan henvises av helsepersonell, NAV eller ta kontakt på egenhånd. Vanligvis er en reseptperiode på 12 uker, men erfaring tilsier at mange trenger lenger oppfølging da man vet at endring av levevaner kan være en krevende prosess (Helsedirektoratet, 2013 a). En nylig utført studie viser at flere av deltakerne i 13

14 frisklivssentralen hadde sosiale og psykiske plager som gjorde det vanskeligere å endre livsstil (Følling et. al, 2015). Det anbefales å følge opp deltakerne i minst et år etter påbegynt resept enten via telefon, møter eller skjema. Perioden startes og avsluttes med en helsesamtale hvor man legger en plan for perioden ut fra individuelle ønsker og behov (Helsedirektoratet, 2013 a). 2.3 Dokumenterte effekter - En evaluering fra fem fylker viser at frisklivssentraler treffer målgruppen og legene som henviser mener at det er et godt tiltak for dem som ikke kommer i gang med aktivitet på egen hånd (Båtevik et. al, 2008). - En annen rapport viser at oppfølging av fysisk aktivitet har bedre effekt enn kun rådgivning, også inntil tre måneder etter avsluttet oppfølging. I samme rapport fant man at røykestopp - oppfølging sammen med selvhjelpsmateriell kan øke avholdenhet fra røyking (Oldervoll & Lillefjell 2011). - En stor studie fra Sverige viste signifikante positive endringer på blodtrykk, midjemål, helserelatert livskvalitet og kondisjon etter tre måneder med strukturert gruppebasert kostholdsveiledning og trening (Eriksson et.al, 2010). - Henvisning og oppfølging på frisklivssentralen kan gi redusert vekt, økt selvopplevd helse og bedret fysisk form i følge en studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud. Femti prosent av deltakerne hadde fortsatt framgang et år etter avsluttet oppfølging (Helgerus & Eithun, 2010). - Bra mat kurs gir økt motivasjon til å endre levevaner, økt kunnskap om kosthold og gir positive endringer i forhold til fettinntak viser en studie fra fire ulike fylker (Mortensen, 2012). - Ved hjelp av veiledning og medikamentell støtte kan 40 % lykkes med røyeslutt på første forsøk (Statens folkehälsoinstitut, 2004). Slutter man å røyke vet man at man raskt reduserer faren for sykdomsutvikling og slutter man før man er førti er det ikke økt risiko for tidlig død (Doll et. al, 2004). - Kurs i mestring av depresjon reduserer depressive symptomer både hos ungdom og voksne. Det er 38 % mindre sannsynlighet for å utvikle alvorlig depresjon for dem som deltar på kurset sammenlignet med dem som ikke deltar (Dalgard & Bøen, 2007). Folkehelseinstituttet anbefaler kurset og mener det er et av de viktigste forebyggende tiltakende ved depresjon (Major, 2011). - Det har vist seg at kort utdanning, lav inntekt og helseproblemer kan være barrierer for 14

15 ulike former for deltagelse (Barstad & Sandvik, 2015). Likevel ser det ut til at frisklivssentralene når mange i målgruppen. Studier av norske frisklivssentraler viser at majoriteten av deltakerne er sykemeldte eller befinner seg utenfor arbeidslivet (Bjurholt, 2014 & Følling et,al, 2015). En større andel av deltakerne var plaget av muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og hele 80 % lider av overvekt (Følling et.al, 2015). De fleste deltakerne er kvinner. Allmennlegestudier viser at menn har større terskel for å spørre om hjelp til livsstilsrelatert sykdom. - En større studie av frisklivssentraler i Norge viser at en reseptperiode på 3,5 mnd økte aktivitetsnivået, bedret selvrapportert helse og helserelatert livskvalitet. Deltakere med høy kroppsmasseindeks (KMI), lav sosioøkonomisk status og personer som var inaktive fullførte i stor grad reseptperioden. Dette viser at Frisklivssentralen er et egnet tilbud for personer som statistisk sett har dårlig helse (Bjurholt, 2014). - Ferske tall fra Tromsøundersøkelsen viser en halvering av alvorlige hjerteinfarkt de siste femten årene. Doktorgraden viser at hele 70 % av nedgangen kan tilskrives bedre levevaner i befolkningen, dette tiltross for at tromsøværingene blir tyngre (Høydal, 2015). 15

16 3.0 SAMFUNNSØKONOMISK GEVINST Samfunnets økonomiske bæreevne trues av måten vi lever på. Det kan være mer samfunnsøkonomisk å sette inn tiltak tidlig i tiltakskjeden enn å behandle sykdom og kompensere for funksjonstap. Utfordringen med resultatmåling av forebyggende arbeid er at man forsøker å måle det som på grunn av dagens innsats ikke inntreffer i fremtiden. Livsstilssykdommer gir både direkte og indirekte velferdstap. Tap av livskvalitet og leveår, samt tap av arbeidskraft og kostnader til behandling i helsevesenet utgjør betydelige summer (Klepp, 2010). Et kvalitetsjustert leveår (QALY) er et vunnet leveår med god helse og er beregnet til en økonomisk verdi på kr i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser. På bakgrunn av dette viser beregninger fra helsedirektoratet at det er store penger å spare på å få mer fysisk aktive innbyggere. Stillesitting i seg selv er en stor risikofaktor for uhelse (Helsedirektoratet, 2014). Dersom en fysisk inaktiv 55 åring øker sitt aktivitetsnivå med 30 minutt moderat fysisk aktivitet daglig vil estimert gevinst være 4 QUALY, med andre ord 2 millioner kroner (Sælensminde & Torkilseng, 2010). Er man fysisk inaktiv, overvektig og røyker kan man oppleve et tap på leveår med god livskvalitet (Klepp, 2010). Sparte kostnader for produksjonsgevinst ved lavere sykefravær, helsetjenester og uføretrygd vil komme utenom (Helsedirektoratet, 2013). Rapporter fra Danmark viser at dersom inaktive blir moderat fysisk aktive vil dette årlig resultere i: - 2,6 millioner færre henvendelser til allmennpraksis - Om lag færre sykehusinnleggelser - 3, 1 millioner færre fraværsdager fra arbeid - Om lag 1266 færre tilfeller av førtidspensjon (Juel, Sørensen & Brønnum Hansen, 2006, Statens Institut for Folkesundhed, 2012). Samme rapport viser at røykere og tidligere røykere har 2, 7 millioner ekstra henvendelser til fastlegen per år, ekstra innleggelser og 2,5 millioner ekstra fraværsdager. Røyking gir et stort samlet samfunnsøkonomisk tap grunnet negativ påvirkning på sykefravær, førtidspensjon og for tidlig død (Statens Institut for Folkesundhed, 2012). Medisiner mot hjertekarsykdom utgjør den største gruppen av legemidler på blåresept. Behandlingen estimeres til å koste dobbelt så mye som kostholdsrådgivning gitt av klinisk 16

17 ernæringsfysiolog for å oppnå samme reduksjon i kolesterolnivå første år. De neste ni årene vil medisinering gi ni ganger så høy utgift som rådgivning (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008). 17

18 4.0 RESSURSER 4.1 Fagpersoner Det finnes mange ressurser i kommunen blant annet i form av fagpersoner. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og svangerskapsomsorg er viktige gratis lavterskeltilbud innenfor folkehelse i kommunen. De ulike instansene driver med noe forebygging og folkehelsearbeid på ulikt nivå (se vedlegg), men samtlige faggrupper er enige om at det er behov for en frisklivssentral. Faggruppene er positive til å bidra med sine fagkunnskaper om det blir opprettet et slikt tilbud eksempelvis gjennom foredrag på temakvelder og liknende. Det er enighet om at dersom man skal lykkes med å gjennomføre dette er det helt avgjørende at noen er ansatt til å koordinere og ha ansvar for tjenestene. All erfaring tilsier at dersom ingen har dette som en del av sin stillingshjemmel og har ansvaret, blir heller ingenting gjort. Erfaringer fra andre kommuner, blant annet Sør Varanger, viser det samme. De ulike faggruppene gir uttrykk for at de allerede har mange arbeidsoppgaver og at de ikke har mulighet til å påta seg flere. Flere etterlyser mer samhandling generelt innenfor helse. Kreftsykepleier ønsker å utvikle en temakafe for kreftpasienter og eventuelt andre passende grupper og tenker at det kunne vært mulig å få til i samarbeid med frisklivssentralen. I vår var det et gruppetilbud til brystkreftpasienter som ble godt mottatt. Kreftsykepleier er også instruktør i medisinsk yoga om kapasitet og behov kunne dette vært et tilbud i frisklivssentralen. Frisklivssentralen i Stavanger kan vise til gode erfaringer med medisinsk yoga. Tilbudet er svært populært og mange brukere har god nytte av dette. Forskning viser at leger etterlyser tilbud å henvise disse aktuelle pasientgruppene til, dette er også tilbakemeldingen fra legene her i kommunen. Fastlegene er viktige for å kunne identifisere deltakere og følge opp deltakerne medisinsk dersom det er behov. Tett samarbeid med fastlegene er en viktig suksessfaktor for å kunne gi et godt frisklivstilbud og få et godt resultat. Det er nødvendig å forankre tjenesten og etablere rutiner for samarbeid mellom fastlege og andre henvisere. Det er en utfordring at det ikke finnes en folkehelsekoordinator som er ansatt i kommunen og at ingen jobber spesifikt med folkehelsearbeid per dags dato. I følge tidligere helsekoordinator kan kommunen vise til flere prosjekter med gode resultat i forbindelse med folkehelsearbeid, for eksempel Liv og lyst i lys og mørke og Aktiv på dagtid. Utfordringen har vært at når prosjektmidlene tar slutt tar også prosjektene slutt, noe som understreker viktigheten av å få 18

19 helsetjenesten politisk forankret. Dette påpekes også av erfaringer fra andre kommuner og i helsedirektoratets veileder. Forebygging og helsefremming er en langsiktig investering og det er derfor mest hensiktsmessig å jobbe med dette over tid. En del helsepersonell i kommunen er kurset i Motiverende Intervju som er et sentralt virkemiddel i frisklivsarbeidet. To stykker er også kurset i røykestopp. Det ble arrangert røykestoppkurs i høst. Evalueringen viser at halvparten av deltakerne sluttet å røyke og at noen har trappet kraftig ned. Gruppeprosessen under kurset var god. Utfordringen for kursholderne var at det krevde mye tid og at dette dermed gikk på bekostning av deres ordinære arbeidsoppgaver. I konklusjonen fra evalueringen anbefales det å legge kurset til en eventuell frisklivssentral da kursholderne ikke har kapasitet til å holde flere kurs. Siden helsepersonellet gir uttrykk for at de allerede har nok oppgaver kan ikke deres kompetanse benyttes direkte, men det kan likevel være en ressurs for den som eventuelt blir ansatt i frisklivssentralen. I evalueringen kom det også frem at deltakerne ønsket en brukerrepresentant som kunne bidratt i kurset. Rus- og psykiatrienheten har en del etablerte tilbud som kan kombineres med frisklivssentralen. De er positive til et samarbeid. De kan allerede melde om gode resultater fra trim-/ friluftsgruppen og tilbyr å frigi personale her til frisklivsarbeid. De har også en pårørendegruppe som er åpen for alle og er i tillegg villige til å bidra med sin kompetanse på eventuelle kurs- /tema- og kompetansedager. Det er nylig ansatt en kommunepsykolog som det kunne vært hensiktsmessig for en eventuell frisklivssentral å etablere kontakt med. NAV vil også være en naturlig samarbeidspartner. 4.2 Samarbeid med andre kommuner? Det er også mulig å samarbeide med nærliggende kommuner. Både Tana og Sør - Varanger har godt etablerte frisklivssentraler. Koordinatoren i Tana er blant annet kurset i Bra mat kurs og er positiv til et eventuelt samarbeid. Telematikk kunne vært en måte å gjøre dette på. Lærings- og mestringssenteret i Kirkenes er veldig interessert i å opprette et samarbeid med frisklivssentralen om det blir en slik i kommunen. 4.3 Natur og anlegg Vadsø har store tilgjengelige friluftsområder og har nærhet både til fjell og hav. Noe av hensikten med aktivitetene i frisklivssentralen er å introdusere lokale tilbud og muligheter. Det finnes mange lett tilgjengelige grusveier, stier, tur - og skiløyper som kan brukes i et 19

20 eventuelt frisklivsarbeid. I tillegg har man et svømmebasseng med en del ledig kapasitet, spesielt på dagtid. Svømmehalltjenesten er svært interessert i å bidra til forebyggende arbeid og er positive til å samarbeide med en eventuell frisklivssentral. Erfaringer fra svømmehallen viser at for eksempel lørdagsbading er et svært populært tilbud og at tilbud i svømmehallen når andre grupper enn annen type trening. Svømmebassengtjenesten ønsker også å kunne samarbeide med et treningssenter om medlemskap som kan inkludere både basseng og treningssenter. Noen frisklivssentraler samarbeider om gunstige avtaler med treningssentre og dette kunne vært aktuelt også her i Vadsø. Det finnes også flere gymsaler i tilknytning til skolene som kan brukes kapasiteten varierer fra år til år. På helsesenteret er det gymsal samt et treningsrom som kunne vært brukt i frisklivsarbeidet. Fysioterapeutene opptar treningsrommet på dagtid, men rommet er disponibelt etter kl 15. Inn på tunet er også et tilbud som finnes i kommunen og som kunne vært mulig å samarbeide med. 4.4 Frivillig sektor Fordelen med å være en mindre kommune er at det er lettere å ha oversikt over frivillig sektor i kommunen og finne eventuelle samarbeidspartnere. Samarbeid med andre aktører er sentralt for å kunne nå målgruppene og bidra til langvarig endring og mestring. Et eventuelt samarbeid med frivillig sektor bør formaliseres gjennom skriftlige avtaler og være gjensidig forpliktende. Samarbeidsavtaler og kompetanseheving vil styrke alle parter (Helsedirektoratet, 2013 a). Resultater fra Sjumilssteget i Vadsø viser at det er for lite samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner og at utfordringene hovedsaklig bunner i dårlig samhandling og informasjonsflyt. De frivillige organisasjonene ønsker et tettere samarbeid med kommunen. De organisasjonene som har partnerskapsavtale med kommunen har gode erfaringer med dette. Erfaringsutveksling i en dialogkonferanse gjennomført i Vadsø våren 2015 viser at mange frivillige organisasjoner synes det er vanskelig å komme i kontakt med administrasjonen i kommunen og at det mangler en møteplass mellom frivilligheten og kommunen. Under dialogkonferansen kommer det også frem at ungdommer og voksne med innvandrerbakgrunn synes det var vanskelig å orientere seg om hvilke tilbud som finnes i kommunen og få innpass. Dette gjaldt spesielt enslige mindreårige og elever i videregående skole. Ungdommen etterlyser tilbud som kan fange opp flere og peker da spesielt på nyankomne flyktinger. Utfordringene ligger spesielt hos flerbarnsfamilier med svak økonomi, dette gjelder ofte innvandrerbarn og barn av enslige forsørgere. Et ønske etter konferansen var 20

21 at frivillig sektor ble mer integrert i kommunal virksomhet og at kommunen kunne se på de frivillige som en ressurs (Klokkerud et al. 2015). Noe av det som etterlyses i dialogkonferansen kan styrkes gjennom frisklivssentralen. Det finnes mange frivillige lag og organisasjoner (se vedlegg) med varierte tilbud i Vadsø kommune. De man har klart å komme i kontakt med er positive til å bidra i en eventuell frisklivssentral. Noen lag/organisasjoner har partnerskapsavtaler med kommunen. Frivillige organisasjoner er en viktig ressurs i folkehelsearbeid blant annet fordi det er nært brukerne og er en arena hvor en kan bli sett og verdsatt samtidig som man får oppleve mestring og sosialt samvær. Et av målene for frisklivssentralen er å få folk i allerede etablerte tilbud. Både bryteklubben og Vadsø turn er allerede engasjerte i og integrerer barn og unge med minoritetsbakgrunn i idretten. Helsesøster som bosetter flyktninger forteller at det også kunne vært nyttig med sykkelkurs og svømmekurs for de som bosettes. Golfklubben forteller at de har mye ledig kapasitet på dagtid og er positive til å samarbeide med frisklivssentralen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Astma- og allergiforbundet (NAAF) og Revmatikerforbundet (NRF) er svært interessert i å bidra i en frisklivssentral. Det finnes også turorientering som kunne vært brukt som en del av frisklivsarbeidet. Det er behov for samarbeid om lavterskeltilbud til målgrupper som mangler dette. I Modum har man blant annet startet opp Aktivitet for moro skyld som er et tilbud for unge fra 12 år og oppover. Her er det variert aktivitet i fokus og det samarbeides med ulike lag og foreninger for å arrangere ulike aktiviteter. Det er ikke oppmøteplikt og ingen prestasjonskrav. Leder i Ungdomsrådet i Vadsø påpeker at ungdommen savner tilbud lignende dette eller åpen hall. Det er behov for alkoholfrie møteplasser for ungdom som ikke stiller krav til prestasjoner. Frivillighetssentralen er også en ressurs i et eventuelt frisklivsarbeid. De besitter både lokaler og frivillige som eventuelt kan bidra ved behov. Finnmarks idrettskrets har arrangert treningskompiskurs. Treningskompisene skal kunne være en ressurs for frisklivssentralene. For eksempel kan treningskompisene være en ressurs når man skal ha deltakere videre ut i allerede etablerte tilbud. 4.5 Andre mulige samarbeidspartnere Vadsø videregående skole (vgs) ved helse og sosialfag er villige til et eventuelt samarbeid med frisklivssentralen. Praksis hos frisklivssentralen kan være en del av faget Helsefremmende arbeid i tillegg kan praksis i frisklivssentralen brukes for å nå noen av 21

22 målene i kroppsøvingslæreplanen. Tanken er at man kan ha en idemyldring sammen med lærere og elever angående hva man kunne samarbeidet om. Dette kan være en god arena å møte ungdom på og finne bedre løsninger på utforingene blant unge. På forhånd har man snakket om temadager på vgs og at elevene kan være med å ha ansvar i treningsgrupper på frisklivssentralen. Lærerne forteller at det finnes en del elever med minoritetsbakgrunn noe som kunne være en stor ressurs for frisklivssentralen for å få innspill til hvordan man kan få med seg deltakere med minoritetsbakgrunn. FysioNord er også interessert i samarbeid med en eventuell frisklivssentral. De ser behovet for et slikt tilbud og treffer daglig pasienter som kunne hatt utbytte av dette. FysioNord har kontorlokaler og eventuelt treningslokaler som frisklivssentralen kan leie ved behov. I tillegg har de en sekretær som eventuelt kunne tatt noen av arbeidsoppgavene fra frisklivskoordinatoren.. I samme lokaler finnes også ernæringsfysiolog. Det vil være muligheter for rabatter i treningsstudio for deltakere ved frisklivssentralen. Priser må avtales nærmere. FysioNord har allerede ni gruppetimer i uken og de har kapasitet til å ha flere. Gruppene er ikke diagnoserelaterte og personer med ulikt utgangspunkt kan ha like godt utbytte av timene. Disse ledes av fysioterapeuter med lang erfaring og som tilrettelegger for dem som har behov for det. I følge FysioNord skal det finnes muligheter i takstsystemet slik at deltakerne kan fases inn og henvises til dem via lege som et frisklivsstiltak. På denne måten kan man utnytte ressurser og tilbud som allerede finnes i kommunen. FysioNord påpeker at det vil være behov for at noen koordinerer tjenestene. Under utredningen av muligheter for frisklivssentral i Vadsø kommune har man kommet i kontakt med Juztmove som driver med online treningsalternativer (se vedlegg). Juztmove leverer et større antall varierte treningsvideoer online som er tilgjengelige på nett. Hensikten er at videoene skal være et tilbud til dem som ikke finner seg til rette på treningssenter eller idrettslag. Alt man trenger er lerret/tv eller lignende og et nettbrett man kan styre videoene i fra. Dette betyr at folk kan trene hjemme, i saler hvor utstyr er tilgjengelig eller på institusjoner. De har som mål å utvikle online frisklivssentraler. Andre frisklivssentraler både her i Finnmark og ellers i landet har hatt stor suksess med trimpoengkonkurranser, noe som også kunne vært aktuelt å arrangere her i kommunen enten på egenhånd eller i samarbeid med andre. 22

23 4.6 Ressurser i en eventuell frisklivssentral I Øvre Eiker har man gode erfaringer med å bruke tidligere deltakere som instruktører i allerede etablerte grupper eller i oppstart av nye tilbud. I forhold til ressursbruk vil dette være en vinn - vinn situasjon både for deltakeren, frisklivssentralen og for deltakerne som kan benytte seg av tilbudene. Likemannsgrupper etter endt frisklivsresept kan være en god støttefunksjon. Brukermedvirkning er viktig for å forbedre og kvalitetssikre tilbud slik at man kan bruke deres erfaringer til å yte best mulig helsehjelp. Brukermedvirkning har egenverdi og er et virkemiddel som gir økt treffsikkerhet i utforming og gjennomføring. Målet er å bidra til god kvalitet på tilbudet og bruker får innflytelse på egen livskvalitet. 4.7 Hvilke tilbud kunne vært en del av en frisklivssentral? - Fallforebyggende trening (fysioterapi) - Røykestoppkurs (helsesøster/fysioterapeut) - Trimgruppe og friluftsgruppe (rus- og psykiatrienhet) - Månedlig tema om passende tema (rus og psykiatrienhet) - Pårørendegruppe rus (rus- og psykiatrienhet) - Temakafe (samarbeid med kreftforening / kreftsykepleier) 23

24 5.0 HVA HAR ANDRE KOMMUNER FÅTT TIL? Her er en oversikt over hva nærliggende kommuner har fått til: - Tana Frisklivssentral 50 % frisklivskoordinator. - Båtsfjord kommune 50 % frisklivskoordinator. - Hasvik kommune: Ergoterapeut ansatt i 100 % stilling. Ca 20 % av stillingen brukes til frisklivsarbeid. - Sør-Varanger kommune: 50 % stilling som folkehelsekoordinator, 50 % frisklivskoordinator. - Hammerfest kommune: Skal ansette fysioterapeut i 100 % stilling. Mål om pedagog og ernæringsfysiolog etter hvert. Leier inn lokale ressurser til kurs. - Måsøy: Fysioterapeut er ansatt i 100 % stilling. Ca 15 % av stillingen er avsatt til frisklivsarbeid. Driftes av midler fra fylkesmannen. 5.1 Eksempel fra Sør Varanger kommune: Frisklivssentralen i Sør-Varanger kommune er godt etablert og forankret i kommunens planer og budsjett. Her har man valgt å gi et frisklivstilbud som hovedsakelig favner om fysisk aktivitet og kosthold. I en tre måneders periode følges inntil 15 deltakere opp i en gruppe gjennom frisklivssentralen. I disse tre månedene får gruppene kostholdskurs av dietetiker i tillegg til veiledet gruppetrening to ganger i uken. Det forventes at deltakerne i tillegg har en egentrening. Det føres aktivitetsdagbok som gjennomgås jevnlig. Tre måneders perioden startes og avsluttes med helsesamtale og kondisjonstest. Treningene foregår for det meste ute. Det er i tillegg noen økter i basseng og sal hvor det leies inn instruktører for å avlaste frisklivskoordinatoren. Frisklivssentralen har gode samarbeidsavtaler med treningssenteret og bassenget. Deltakeravgiften for en frisklivsresept er 1000 kroner; det har bare vært et par deltakere som ikke har hatt mulighet til å betale denne avgiften. Disse har fått utgiftene dekket av kommunen. Noen av deltakerne har hatt behov for lenger oppfølging og har derfor deltatt på flere grupper over lengre tid. Frisklivsstilbudet er blitt svært populært. De har foreløpig ikke arrangert røykestoppkurs da det ikke har vært etterspurt fra deltakernes side. Tuftepark og turperler har vært prosjekter med suksess i regi av frisklivssentralen. Erfaringer fra Sør Varanger: - Det er helt klart avgjørende at frisklivssentralen blir forankret i kommunen og at noen ansettes for å ha ansvaret for frisklivssentralen. 24

25 - Det er viktig at frisklivskoordinator ikke er frisklivssentralen alene. Gode samarbeidsavtaler med andre aktører er nødvendig for å avlaste frisklivskoordinator er avgjørende for et godt og varig tilbud. - Facebook - grupper har vært en suksessfaktor. Det gir enkel informasjonsflyt og det er god motivasjon for deltakerene. - Det kan være hensiktsmessig med oppfølgingstilbud etter at frisklivsresepten er gjennomført. Frisklivssentralen i Sør - Varanger har nylig startet opp eget tilbud om sirkeltrening til alle som har gjennomført kurs. 25

26 6.0 HVA ER VEIEN VIDERE? Folkehelse må ivaretas i all planlegging i og på tvers av alle sektorer. All erfaring tilsier at suksessfaktoren for å drive en frisklivssentral er at noen er ansatt for og har ansvar for frisklivsarbeidet. Veien videre vil være å søke midler fra fylkesmannen samt få frisklivssentralen politisk forankret i kommunens planer og budsjett for å sikre forutsigbar og varig drift. Den som eventuelt skal ansettes bør ha høgskole- / universitetsutdanning innen helsefag, fysisk aktivitet og ernæring. Det er også behov for tilgang til journalsystem da man er forpliktet til å dokumentere frisklivsarbeidet (Helsedirektoratet, 2013). Den nasjonale veilederen for kommunale frisklivssentraler vil være et godt verktøy i en eventuell etablering av frisklivssentral. Det vil være hensiktsmessig å starte i det små for så og eventuelt utvide tilbudet. Det vil være viktig å kontinuerlig evaluere tilbudet knyttet til frisklivssentralen og benytte seg av andres erfaringer med arbeidet. Evaluering inngår som en viktig del av systematisk folkehelsearbeid, dette for å sikre kontinuerlig forbedring og utvikling og av folkehelsearbeidet. Det pågår nå en del forskning på effekt av frisklivstiltakene og denne forskningen bør brukes aktivt i etableringen av ny frisklivssentral. Om man oppretter frisklivssentral vil lokal media kunne være en god støttespiller for å markedsføre tilbudet. Det anbefales å informere om frisklivssentralen i kommunestyret, politisk utvalg, fastleger, NAV og frivillig sektor. Det bør årlig rapporteres til politikere og administrasjon angående drift og resultat i tillegg til jevnlig kontakt med frivillig sektor og eventuelle private aktører. Det bør komme tydelig fram effekter av tiltak og gjerne vises til konkrete målinger. 6.1 Økonomi Det kommunale budsjettet skal i all hovedsak drifte frisklivssentralen. Det er også mulig å søke om midler fra Fylkesmannen i forbindelse med etablering og videreutvikling av frisklivssentraler (Helsedirektoratet, 2013). Jamfør Tom Olav Stavseth (Fylkesmannen) vil midlene mest sannsynlig bli tildelt Fylkesmannen på nyåret og fristen for å søke på disse vil vanligvis være utpå våren. Det er også mulighet til å søke om andre type prosjektmidler som kan innlemmes i frisklivssentralen for eksempel fra Gjensidige, IMDI, Extrastitelsen mfl. Lønn frisklivskoordinator: Budsjettet bør inkludere lønn for frisklivskoordinator i minimum 50 % stilling (ca ,-). Dersom den som ansettes er fysioterapeut kan man søke om 26