ELVEPROMENADE BRAMBANIS VEI - FORPROSJEKT ASPLAN VIAK

Transkript

1 ELVEPROMENADE BRAMBANIS VEI - FORPROSJEKT ASPLAN VIAK

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Prosjektfakta... 3 Forord og forutsetninger... 3 Kontekst og situasjon... 4 Mål og konsept...6 Referanser... 9 Formspråk og sammenheng Landskapsplan og snitt Plantekonsept Byggkonstruksjoner Kostnadsoverslag... 23

4 PROSJEKTFAKTA Oppdragsgiver: Bærum kommune Rapporttittel: Elvepromenade Brambanis vei Utgave/dato: Arkivreferanse: Lagringsnavn rapport: Elvepromenade Brambanis vei Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Forprosjekt Fag: Landskap og Bygg Rådgivende fag: EL, VEI og VA Leveranse: Plan, rapport, og kostnadskalkyle Utarbeidet av: Ragnhild Nessa, Gry Ringstad, Else Bingen Sande, Gabriele Kozderka Røkenes og Andreas Dørum Kvalitetskontroll Gabriele Kozderka Røkenes og Else Bingen Sande Asplan Viak AS www. asplanviak.no FORORD OG FORUTSETNINGER Asplan Viak har vært engasjert av Bærum kommune til å utarbeide skisse- og forprosjekt for elvepromenade langs Brambanis veg i Sandvika. Ole Johan Røstvold har vært kontaktperson i Bærum kommune. Ragnhild Nessa har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Landskapsplan og rapport er utarbeidet på grunnlag av skisseprosjekt datert og nytt skisseprosjekt datert Videre er utformingen basert på følgende forutsetninger: Geoteknisk rapport: - Det skal erosjossikres opp til kote 2,06 (NN 2000 høydesystem) - Eksisterende erosjonssikring rundt brofundament beholdes. - Det frarådes å påføre eksisterende brofundament tilleggslast. Bærum kommune: - Volumet i elven skal ikke minskes - Flomsikring til 200 års fl om, dvs kotehøyrde 2,06 (NN 2000 høydesystem) - De eksisterende bjørketrærne er vurdert av arborist og skal fjernes. 3

5 KONTEKST OG SITUASJON Prosjektområdet ligger i Sandvika sentrum, på nordøstsiden av Sandvikselva. Den eksisterende promendaden på vestsiden av Kadetttangen skal forlenges fra Rigmorkaia og frem til Musikkflekken i nordvest. Strekningen er på ca. 230 meter. Prosjektområdet fremstår i dag som slitt og med manglende kontakt med elven. Kjørevegen sammen med det smale fortauet oppleves i dag som dominerende, og gir et grått og lite trivelig inntrykk. Fortauet er skilt fra elven med gress og plastring eller bratte gresskråninger med mur. Stedvis står det bjørketrær som forsterker den visuelle avstanden til elven. Elvekantens tilstand viser stedvis sig av terreng og fl ere steder er det sprekker i murene. Selv om stabiliteten er funnet tilstrekkelig, er den estetiske verdien av varierende kvalitet. Området nedenfor rådhuset består av gressplen med vintergrønne buskplanter og enkelte blomsterbed. Trappen fra rådhuset ender i kjørevegen. Bjørketrærne langs elva er vurdert av arborist, og tilstanden medførers at de skal fjernes. Det ligger en lang flytebrygge langs elven som benyttes av småbåter. Strekningen omfatter passering under tre broer; Sandviksveien, Drammensveien E18 og Rådhustorget. Broene fremstår som barrierer både visuelt og støymessig. Særlig er det mye støy fra E18. Arealene under broene er mørke, slitte og utflytende og kan oppleves som utrygge soner. I dag brukes disse områdene til parkeringsplass bortsett fra området under broa til Rådhustorget. Området er svært solrikt med unntak av partiene under broene. Rådhuset er tegnet av Magnus Poulsson og er er en viktig del av Sandvikas identitet. Trær langs elva blokkerer kontakten med vannet Eksisterende murkant ned mot elva Ødslige, utfl ytende og grå asfaltarealer 4

6 KONTEKST OG SITUASJON Bro ved Musikkflekken -mørk passasje Rådhuset med sin fl otte fasade Prosjektområdet Broer skaper mørke utrygge soner Områdene under broene brukes i dag til parkeringsplass Bro nærmest Rigmorkaia er også en mørk passasje Rigmorkaia-prosjektets ende Eksisterende ny promenade med høy kvalitet i opparbeidelsen 5

7 MÅL KONSEPT MUSIKKFLEKKEN RÅDHUSET RÅDHUSTORGET EKSISTERENDE PROMENADE E18 SANDVIKSVEIEN STYRKE FORBINDELSEN PÅ TVERS AV BROENE PROMENADENS FORHOLD TIL OMGIVELSENE Et overordnet mål for prosjektet har vært å styrke forbindelsen på tvers av broene med et sammenhengende promenadeløp som har et enhetlig uttrykk med soner for aktivitet og opphold. Det er viktig med en bevisst lyssetting langs hele promenadeløpet, særlig under broene for å skape trygghet og trivsel. Uttrykk, formspråk og materialitet på eksisterende promenade i sørvest forlenges i det nye promenadestrekket. Kontakten med rådhusets fl otte fasade styrkes ved å etablere en åpen plass nedenfor. Promenaden knytter seg til plassen ved Musikkflekken ved å videreføre samme formspråk og belegg. Langs hele strekket styrkes kontakten til vannet. 6

8 KONSEPT GJENNOMGANG OG KORTE OPPHOLD OPPHOLD OG REKREASJON GJENNOMGANG OG KORTE OPPHOLD AKTIVITET AKTIVITET GJENNOMGANG OG KORTE OPPHOLD BLOMSTRENDE BELTE PROGRAMMERING Gjennom hele prosjektet strekker det seg et blomstrende belte av stauder med ulike og avstemte farger som gir blomstring gjennom hele sesongen. Dette forskjønnende grepet vil skape en egen identitet til promenaden- og det vil være en gratis glede for alle! Strekket vil ha ulike soner for opphold, rekreasjon og aktivitet/lek. Området fremfor rådhuset er egnet for opphold og rekreasjon, mens områdene under og rundt broene i sør tilrettelegges for aktivitet. Øvrige områder er egnet for gjennomgåing og kortere opphold. Prosjektet skal tilfredstille krav til universell utforming. 7

9 KONSEPT - ÅPEN PLASS FREMFOR RÅDHUSET Rådhuset i Sandvika ble oppført i perioden etter tegninger av arkitekten Magnus Poulsson. Bygget er inspirert av middelalder- og renessanse-arkitektur. Poulsson utformet selv all dekorasjon på rådhusets fasader. Dette prosjektet ønsker å fremheve rådhusets vernede og ornamentelle fasade. Det etableres en åpen, romslig og rolig plass foran rådhuset. Plassen åpner seg mot elva. Det vil være mange sittemuligheter både mot rådhuset og nede ved vannet. I motsetning til mange andre eksisterende plasser i nærområdet vil denne plassen være av ukommersiellt art, noe som er et positivt bidrag til Sandvika. Plassens størrelse og fleksibiletet gir muligheter for store og små arrangementer. Etablering av et fondmotiv på andre siden av elva eller vannfontene i elva er fremtidige tiltak som kan styrke dette plassrommets attraktivitet og rolle. 8

10 REFERANSER - LOKALE REFERANSER SKAPER KONTINUITET OG IDENTITET Mønsteret på rådhusfasaden benyttes i dekket. Granittkanter som i promenaden på Kadettangen. Inspirasjon fra rådhusets fasade brukes i designet. Søylene på rådhuset brukes i form av lyse granittblokker som benker, murer og trapper. Mønsteret i rådhusfasaden benyttes som rubbelmønster i dekket. Vannrenne fra strandpromenaden til Kalvøya videreføres. Det benyttes samme type tredekke som på strandpromenaden til Kalvøya for å skape forbindelse mellom prosjektene De populære solstolene fra promenaden i sør benyttes. Lokal vegetasjon inngår i beplantingen 9

11 REFERANSER - EKSTERNE REFERANSER TILFØRER NOE NYTT Trapper ned mot elva for bedre kontakt med denne (Aker brygge, Filipstad). Åpen og fleksibel plass med sittekanter med treavdekking og gulv av granittheller (Knud Knudsens plass, Oslo) Lang benk med ryggstø og materialitet i samsvar med rådhuset Rubbelmønster i granittdekke på plassen foreslås, inspirert av rådhusets fasade. Sykkelstativ av flattstål knekkes til en bøyle og varmgalvaniseres. 10

12 REFERANSER - EKSTERNE REFERANSER TILFØRER NOE NYTT Elvepromenade med beplantning - Rotterdam, Piet Oudolf Fargerike staudebed Strandpromenade med beplantning - Sølvesborg, Piet Oudolf 11

13 REFERANSER - EKSTERNE REFERANSER TILFØRER NOE NYTT Trampoliner i bakken vil bli et populært innslag i strandpromenaden. Her fra havnepromenade i København. Prosjektet foreslår ulike aktivitetselementer i stål under broer. Elementene kan være frittstilte, andre kan spesialtilpasses og monteres på brokar. Farge tilpasses øvrig fargebruk i prosjektet. De foreslåtte elementene kan brukes på forskjellige måter og kan anses som parkour. Elementene har en slank og minimalistisk utforming og vil sammen skape et enhetlig uttrykk. Dette kan fungere som et testtiltak for ev. å utvikle videre. På den måten kan man få en formening av om området kan egne seg for utvidelse. Dersom kommunen vil satse på området under broene som et aktivitetsområde bør støyreduserende tiltak vurderes. En bør trolig også i forkant kontakte ev. brukere som kan vurdere områdets egnethet for for eksempel skating og parkour. Endelig valg av utstyr bør gjøres i samarbeid med utøvere både for testtiltaket og en ev. utvidelse av aktivitetsområdet. Falldekke av støpt gummidekke i en klar farge som lyser opp under bruene, f.eks. gult. Bildet er fra Furuset. 12

14 Forprosjekt - Elvepromenade Brambanis vei FORMSPRÅK OG SAMMENHENG AS P LAN V IAK AS 13 Formspråk og linjeføring for elvepromenadens søndre del vil ha et nært slektskap til den bygde promenaden sør for Rigmorkaia. Linjeføring, materialbruk, dimensjoner på materialer og type utstyr /møblering videreføres i det nye og forlengede strekket av promenaden. Promenadens nordre del vil knytte seg på fremtidig plass ved Musikkflekken med en forlengelsen av det nye plassgulvet utenfor Musikkflekken. Prosjektet er del av et lengre promenade-/byromsforløp. Det er viktig at denne nye tilføyelsen har et formspråk som knytter seg til både eksisterende og framtidige uterom i de tilgrensende sonene. Et overordnet prinsipp for Sandvikas byutvikling bør være at hele Sandvikas elvefront får et helhetlig uttrykk.

15 LANDSKAPSPLAN OG SNITT Utformingen av elvepromenaden har et helhetlig uttrykk som åpner for kontakt med elven. Sentralt i utformingen er den åpne plassen fremfor rådhuset med et trappearrangement med 0,8 meter brede trinn ned mot elven. På langsiden mot rådhusets fasade anlegges en lang benk med sitteflate i tre og stedvis ryggstø og armlene. Her kan man betrakte aktiviteten på og ved den åpne plassen. Rådhusets fasade er brukt som inspirasjon i utforming av beleggets mønster og farger. Den åpne plassen er omtrent 14 x 40 meter og kan brukes til temporære arrangement. Det er mulig å kjøre gjennom området, men plassen skal først og fremst framstå som en fl eksibel plass for møter og opphold av mennesker. På andre siden av elven foreslår vi at det anlegges noe som er fint å se på fra den åpne plassen, for eksempel fontene (der det er for grunt til å kjøre med båt), en skulptur, belysning, beplantning eller lignende. På denne måten får rådhuset en posisjon og verdighet Bærum rådhus bør ha i Sandvika sentrum. Den eksisterende kjørevegen er i hovedsak fl yttet to meter lenger nordøstover og har en bredde på fem meter sør for rådhuset. Mot nord er bredden fi re meter bred ved overgangen fra den åpne plassen. Også dette området utformes mer som en plass enn som en kjøreveg der det legges granittheller i fallende lengder som går 90 grader på muren i nord. Belegget bør videreføres ved Musikkflekken og disse prosjektene bør derfor samkjøres i detaljfasen. som har visfl ate 200 mm slik at biler ikke kan parkere langs kanten. Mot elven er granittkanten rundt staudebed i sittehøyder; 450 mm. Mot elven legges promenaden med tredekke som fl ukter med belegget lagt på den åpne plassen fremfor rådhuset. Den fl ytende trebryggen fl yttes lenger sør. Under broene foreslår vi at det anlegges et aktivitetsområde med buldrevegg og parkour/ treningsapparat lagt på gummidekke. Brokarene pusses, males og kles med trespiler der effektbelysningsbånd innfelles i trespilene slik at området blir både trygt og trivelig. To trampoliner i gummidekke kan bli et populært innslag langs promenaden. To steder langs promenaden er det lagt inn sykkelparkering på gruslagt område med plass til totalt 38 sykler. Solstoler, trebelegg, sikkerhetskant mot elven, søppeldunker, lysarmaturer, vannrenne, og granittmurer fra den eksisterende promenaden i sør videreføres. Mot den eksisterende parkeringsplassen legges en granittmur som tar opp høydeforskjellene. Langs rådhusets fasade og langs promenaden plantes stauder med strand-/engpreg med innslag av lokale arter. På begge sider av rådhusets langside plantes busker og trær. Langs hele promenaden mellom staudebed og kjøreveg legges en 300 mm bred granittkant Landskapsplan, ikke i målestokk 14

16 LANDSKAPSPLAN OG SNITT Snitt 1 Snitt 2 Snitt 3 15

17 PLANTEKONSEPT KONSEPT - ENG OG STRAND MED INNSLAG AV STEDEGNE PLANTER Konseptet for beplantningen skal ha en strandaktig vegetasjon fra Rigmorbrygga og langs elva opp til rådhuset for deretter å gå over i en mer engaktig vegetasjon langs rådhuset. Det skal benyttes innslag av lokale arter for å gi beplantningen en unik og lokal identitet. I beplantning med et engaktig preg benyttes mye gress og stauder med spir, skjerm og korgform i et organisk beplantningsmønster I beplantning med strandpreg benyttes blågrønnt gress og lokale strandplanter i et organisk beplantningsmønster 16

18 PLANTEKONSEPT KONSEPT - ENG OG STRAND MED INNSLAG AV STEDEGNE PLANTER Videre legges det vekt på følgende ved valg av planter og beplantningsmønster: Lokale planter Sesongvariasjon Beplantningsmønster Lokale planter skal bidra til å skape en egen identitet. Plantene skal hovedsakelig kunne skaffes tilveie på lokale planteskoler. Det kan også være aktuelt å fl ytte forekomster av ikke truede arter. Beplantningen skal ha noe som gir estetisk verdi hele sesongen i form av varierende struktur, bladverk, blomster, høstfarger og frukter. Det skal legges vekt på et robust beplantningsmønster der endring i plantenes vokseareal vil ha liten betydning og dermed lette skjøtsel. Mønsteret skal også gi et naturlig inntrykk. Nedenfor sees to beplantningsmønstere som kan være aktuelle for å oppnå et slikt uttrykk. Andre hensyn Det skal benyttes gode bunndekkere for å lette skjøtsel. Rett plante på rett plass- det skal tas hensyn til vokseforhold ved valg av planter. Unngå svartelistede planter og planter som er sneglemat. Farger Det skal foreslås å bruke en palett med hvite, rosa og blålige toner med innslag av syrlig gult og rødbrunt for å skape spenning. I den strandaktige beplantningen blir det lagt vekt på å bruke blågrønt bladverk. 17

19 PLANTEKONSEPT ENG - LOKALE ARTER Knollmjødurt - Filipendula nvulgaris Aksveronika - Veronica spicata Skogstorknebb - Geranium sylvaticum Ryllik - Achillea millefolium Dagfi ol - Hespris matronalis Steinnyperose - Rosa canina Sløke- Angelica sylvestris Strandkattehale- Lythrum salicaria 18

20 PLANTEKONSEPT ENG - ØVRIGE ARTER Deschampsia cespitosa Goldschleier Ryllik Moonshine - Achillea filipendula Moonshine Storbladet aster - Aster macrophyllus Twilight Høstfloks- Phlox paniculata `Rosa pastell` Kjempemolinia - Molinia caerulea ssp. arund. Transparent Kuletistel - Echinops banaticus Blue glowe Søtkirsebær Plena - Prunus avium Plena Øvrige forslag: Storstjerneskjerm - Astrantia major Hvit purpursolhatt - Echinacea purpurea Primadonna white Praktsolbrud - Helenium rubinzwerg Kjempemolinia Moorhexe - Molinia caerulea Moorhexe Ryllik Parkers variety - Achillea filipendula Parkers variety Knollmjødurt Multiplex - Filipendula nvulgaris Multiplex Pinselilje - Narcissus poeticus Kirgisløk - Allium ulike sorter Fagerrørkvein - Calamagrostis acutiflora Karl Foerster Fløyelsblad- Lychnis coronaria 19

21 PLANTEKONSEPT STRAND - LOKALE ARTER Fjærekoll- Armenia maritima Strandrug - Leymus arenarius Strandkål- Crambe maritima Strandkattehale- Lythrum salicaria Blodstorknebb - Geranium sanguineum Max Frei Strandarven - Honckenya peploides Strandtorn - Eryngium maritimum 20

22 PLANTEPLAN STRAND - ØVRIGE ARTER Fagerrørkvein - Calamagrostis acutifl ora Overdam Fjørekoll hvit - Armeria maritima Weiss* Hvitpil (Sericea )- Salix alba Sericea 21

23 BRYGGEKONSTRUKSJON Prosjekteringsforutsetninger: Levetiden for bryggekonstruksjonen settes til 50 år. Normalt vil en konstruksjon som dette være utsatt for en miljøbelastning fra sjøvann og potensiell kloridinntrengning. Det er derfor valgt primærkonstruksjoner i betong og tre med tilhørende pelefundamentering til fast berg som et tiltak som kan sikre god levetid. Bryggen er ikke lagt til rette for anløp av større båter. Det er kun lagt til rette for mindre fritidsbåter og fartøy med begrenset bevegelighet og tilhørende fortøyninger som bestemmes ut fra området. Bryggekonstruksjonen er med dette ikke dimensjonert for støtkrefter eller ulykkeslaster forårsaket fra skip i henhold til gjeldene standarder og forskrifter. Lastforutsetninger: Bryggeanlegget er dimensjonert for personlaster med jevnt fordelt vertikal nyttelast på 400 kg/m2. Materialer: Betongkonstruksjoner er i eksponeringsklasse XS3, B45 MF40 Armering B500 NC Stålkvalitet S355. Limtre konstruksjoner, kvalitet GL32C Stålkonstruksjoner, utførelse varmforsinket Øvrig: Vi ser for oss at utbygging av bryggeanlegget utføres i ett byggetrinn. Grunn og fundamentering: Det er gjennomført en grunnundersøkelse som viser løsmasser med middels til høy bormotstand. Løsmassene er svært lagdelt med lag av silt, sand og grus. Det er også registrert halvråtne trebiter i alle prøvesylindere ned til 10 m dybde. Basert på en registrering dybde fra 7-35meter til fast grunn/antatt fjell, har vi lagt til grunn en gjennomsnittslengde på pelene til 14 meter. For å sikre en stabil konstruksjon har vi valgt rammede spissbærende peler eller borede stålrørspeler gjennom fylling til bergkontakt. Det må påregnes å legge en stabil fylling fra land for å ramme peler. Peler som må rammes i vann forutsettes utført på fl åte som er egnet til dette formålet. Selve ramming av peler er forutsatt å gi så begrenset fare for oppvirvling av eventuelle forurensende sedimenter av masser at dette kan utføres uten ekstra miljøtiltak. Endelig valg av tiltaksløsning må ses i sammenheng med en geoteknisk anbefaling og stabilitetsvurdering i senere fase av prosjektet. Det må påregnes supplerende erosjonssikring av skråning langs elvebredden samt masseutskifting i forbindelse med pele og fundamenteringsarbeidet. Det er også medtatt bakenforliggende ringmur i betong som del av erosjonssikring. Viser for øvrig til utfyllende informasjon gitt i geoteknisk datarapport utarbeidet av Grunnteknikk for Bærum, strandpromenaden Brambanis vei. Overliggende bryggekonstruksjonen Hovedkonstruksjonen er tenkt utført med bjelker i armert betong med mulighet for bruk av elementer som er anlagt på disse. Betongbjelker ligger med senteravstand 4.0 m. Hvis det under ramming skulle bli forskyvninger av peler må overliggende betongkonstruksjon dimensjoneres for dette. Det er i denne omgang ikke medregnet at konstruksjonene skal bli utsatt for horisontale krefter. Sekundær bæring for brygge (dekke) er tenkt utført med overliggende tredekke med limtrekonstruksjoner L90 x 290 mm, cc 0,6 m som underlag for dekkeplank 48 x 148 (198). Bryggefront oppføres med bindingsverk med tilhørende stålkonstruksjoner for å oppnå tilstrekkelig styrke og stivhet mellom pelepunkter. Trapp langs elvekanten foran rådhuset er tenkt utført som plasstøpt betongkonstruksjon med langsgående kantbjelker anlagt på pelefundamenter til fjell. Bakenforliggende avlastningsplate i betong, dybde 2 m mot åpen plass for å hindre setninger. Vi har valgt å beholde eksisterende murer langs elvepromenaden i størst mulig grad for å minimalisere arbeider i og langs elvekanten. Nye bryggekonstruksjoner vil ligge over eksisterende murer som vil bli bygget inn (skjult) i ny brygge. Fundamentering og bærekonstruksjon for brygge langs eksisterende samferdselsbroer er forutsatt utført på samme måte som øvrige bryggekonstruksjoner. Prinsippsnitt for bryggekonstruksjon. Tredekke med sikkerhetskant fra den eksisterende promenaden benyttes. Skjørtekanten fra den eksisterende promenaden videreføres etter ønske fra kommunen. 22

24