Orientering om prosjektet: To nye sykehjem i Porsgrunn kommune Funksjoner, rammer og krav

Transkript

1 Notat Sykehjem for framtida Orientering om prosjektet: To nye sykehjem i Porsgrunn kommune Funksjoner, rammer og krav Innhold 1 ORIENTERING BAKGRUNN RESULTATMÅL SUKSESSKRITERIER TOMTENE VESTSIDEN MULE KRAV OG FUNKSJONER GENERELT HJEMLIGGJØRING TILRETTELEGGING UT FRA MÅLGRUPPER ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE STRUKTUR OG INNHOLD TEKNOLOGI UNIVERSELL UTFORMING MILJØ AREALEFFEKTIVITET DRIFT OG VEDLIKEHOLD FUNKSJONSPROGRAM FUNKSJONER, GENERELT, FOR BEGGE SYKEHJEMMENE FUNKSJONER, SPESIELT FOR NYTT SYKEHJEM PÅ KLYVEJORDET FUNKSJONER, SPESIELT FOR NYTT SYKEHJEM PÅ MULE I. Øverli, Side 1 av 20

2 1 ORIENTERING Notatet beskriver bakgrunn, mål og behov for bygging av to nye sykehjem. Notatet gir en oppsummering av arbeidet så langt med å definere funksjoner, rammer og krav til de nye sykehjemmene. Innholdet er et resultat av en omfattende prosess med diverse delutredninger, møter og gjennomganger med ulike interessenter. Hensikten med notatet er å samle og formidle underlagsinformasjon om prosjektet i en tidlig fase. Notatet er i en foreløpig versjon og utvikles og oppdateres løpende fram til oppstart av prosjektering. 1.1 Bakgrunn Porsgrunn kommune har pr. i dag 320 sykehjemsplasser fordelt på 6 sykehjem og to mindre bokollektiv for demente, se tabellen nedenfor Sted Kapasitet Kommentar Brevik sykehjem 50 Mule 62 Herav trygghetsavdeling med 8 plasser St. Hansåsen sykehjem 96 Etter oppgradering. Frednes sykehjem 52 Doktorløkka 22 Borgehaven 25 Sum 307 Bokollektiv, heldøgn 13 6 i Vanntårnet og 7 i Klyvegt. (bokollektiv for demente) Sum plasser i alt 320 Behovene for sykehjemsutbygging i Porsgrunn er karakterisert ved: Dagens behov for sykehjemsplasser er dekket med dagens kapasitet Prognose for sykehjemsplasser viser moderat vekst de nærmeste årene. Bygningene ved to av sykehjemmene, Mule og St. Hansåsen har dårlig teknisk og funksjonell tilstand. Behovet for tiltak er vurdert å være størst for St. Hansåsen sykehjem. For å møte bebovene planlegges det for kommende 10 års periode en utbygging/utvikling av bygningsmassen i tre trinn: Trinn 1 Trinn 1 er et konkret prosjekt som er godkjent av bystyret for videre planlegging med sikte på ferdigstilling første halvår Utbyggingen i trinn 1 skal gi nok kapasitet til å avlaste St. Hansåsen sykehjem, slik at dette sykehjemmet kan erstattes, eventuelt rehabiliteres. Tiltaket omfatter derfor utbygging av om lag 96 nye plasser. Behovet planlegges løst ved parallelt å bygge to nye sykehjem med en samlet kapasitet på 96 plasser. Det ene sykehjemmet er planlagt bygd på Klyvejordet, Vestsiden. Det andre sykehjemmet planlegges oppført på Mule, på samme tomt som et eksisterende sykehjem. I. Øverli, Side 2 av 20

3 Trinn 2 Planene for Trinn 2 omfatter erstatning av St. Hansåsen sykehjem. Tiltaket kan igangsettes når trinn 1 er ferdig og St. Hansåsen er fraflyttet. Alternative løsninger er rehabilitering, sanering og erstatning eller annen anvendelse/salg og oppføring av nytt sykehjem annet sted. Antatt dimensjonering er om lag 64 plasser. Trinn 3 Planene for Trinn 3 omfatter erstatning av eksisterende hovedbygning ved Mule sykehjem. Størrelsen må vurderes nærmere, en kapasitet på omlag 48 plasser er foreløpig lagt til grunn. Tabellen nedenfor viser effekten av de planlagte tiltakene for hvert år. År Behov Plasser som utgår Nye plasser Kapasitet Over/underkapasitet Den nederste linja i tabellen viser verdier for over- eller underkapasitet. Underkapasitet er vist med minustegn. Midlertidig underkapasitet kan dekkes opp ved bruk av tosengsrom for korttidsopphold, omdisponeringer eller eventuelt ved leie av plasser. 1.2 Resultatmål Resultatmål for prosjektet: Gjennomføre trinn 1, det vil si å etablere tilsammen 96 sykehjemsplasser fordelt på to nye sykehjem, ett på Klyvejordet, Vestsiden og ett på Mule. Sikre at de nye sykehjemmene har riktig kvalitet med hensyn på funksjon og økonomi: Utvikle eller sørge for/sikre løsninger som bidrar til trivsel og riktig kvalitet for brukere og ansatte, kombinert med lavest mulig netto årskostnad pr. seng. Framdrift slik at de to nye sykehjemmene kan tas i bruk til noenlunde samme tidspunkt i første halvår Suksesskriterier Prosjektet er en suksess når det bidrar til at tjenestetilbudet: - samsvarer med behovene og bidrar til fornøyde brukere - tilfredsstiller krav til lovlighet og forsvarlighet - er kostnadseffektivt og utnytter ressursene på en god måte Et suksesskriterie er også at sykehjemmet oppleves som framtidsrettet og moderne. At det representerer et konsept der fysiske rammer, organisering og drift spiller sammen på en helhetlig måte og fremmer aktivitet og egenomsorg. Sykehjem som pårørende, ansatte og innbyggerne i Porsgrunn er stolte av og gjerne vil vise fram til andre. Men også sted for læring og utvikling, der det alltid er rom for vekst og kontinuerlig forbedring. I. Øverli, Side 3 av 20

4 2 Tomtene 2.1 Vestsiden Klyvejordet (gnr./bnr. 123/743) er vedtatt av bystyret som tomt for et nytt sykehjem på Vestsiden. Tomta er uten bebyggelse. Tomt og adkomst Tomtearealet er på 8338 m 2. Ved for eksempel en begrensning ut fra avstand til senter av riksveg 36 på 50 meter og en byggegrense på 4 meter fra naboeiendommene er det fortsatt et byggbart areal på nesten m 2. Planlagt utbygging Tomta er vurdert å kunne gi plass til et sykehjem med om lag 60 plasser, muligens noe mer ved maksimal utnytting. Valg av endelig størrelse skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av begge lokasjonene med hensyn på utnyttelse av tomt, plass til gode og avskjerma uteplasser samt andre funksjons- og driftsmessige forhold. Denne optimaliseringen er en del av konseptutviklingen. Hovedatkomsten til sykehjemmet vil antagelig være fra syd. Alternativt er det også mulighet for adkomst fra nord. Dagens adkomst og parkering for Vestsiden barnehage må bygges om og samordnes med adkomst og parkering for det nye sykehjemmet. Adkomstvegen fra syd passerer nær Vestsiden oppvekstsenter. Begge alternativene og går gjennom boligområder. Trafikksikringstiltak skal vurderes. Nærmeste busstopp er i Kirkegata, avstanden dit er ca. 500 meter. Reguleringsplan Tomta er vist på kommuneplanens arealdel som byggeområde for offentlig virksomhet. I reguleringsplanen, som ble vedtatt i januar 2002, er reguleringsformålet vist kombinert for offentlig og allmennyttig virksomhet. Planen ble i sin tid utarbeidet med sikte på at det skulle bygges en idrettshall på tomta. For å få en hensiktsmessig utnyttelse av tomta til sykehjem må det gjøres en endring av byggegrenser. Nåværende reguleringsplan viser en mindre flytting av gangveg og etablering av et «torg». Disse endringene antas å være lite aktuelle i forbindelse med sykehjemsutbyggingen og må vurderes. Endringene i forhold til reguleringsplan vurderes som små, men for å få en ryddig prosess er det valgt å gjennomføre en planprosess med utarbeidelse av ny plan for den aktuelle delen av gjeldende reguleringsplan. Andre forhold ved tomta Grunnundersøkelse i forbindelse med utbyggingen av Vestsiden barnehage (nabotomta mot sør) beskriver grunnforholdene i området slik: «Naturlige løsmasser i området består generelt av et par meter med siltig finsand over sandig silt som går gradvis over i silt og leirig silt med dybden». Forholdene antas å være noenlunde tilsvarende for tomta til sykehjemmet, men må undersøkes nærmere. Stabilitetsforhold, spesielt omkring skråningen mot Klyvebekken må vurderes. Vegvesenet står som eier av en 600 mm avløpsledning som krysser tomta. Ledningen fører vann fra en bekk og annet overflatevann ut i Klyvebekken. Det foreligger ingen kjent avtale som regulerer plikter og rettigheter for denne ledningen. Vegvesenet har på henvendelse fra kommunen svart at ledningen er i bruk og at den ikke kan bygges over, men må flyttes dersom utbygging krever dette. Skagerak Naturgass AS eier en gassrørledning som ligger langs tomta. Her foreligger avtale med kommunen som pålegger eier av rørledningen å bekoste flytting av ledningen dersom det skulle bli nødvendig. I. Øverli, Side 4 av 20

5 Trafikkstøy fra fylkesveg 354 kan være en utfordring, spesielt for oppholdsområder utendørs. Det må utføres støymålinger. Et sannsynlig tiltak er støyskjermer plassert på toppen av eksisterende støyvoll, muligens også heving av denne. Bygningene bør plasseres slik på tomta at det kan skapes gode og avskjerma utearealer. 2.2 Mule Dagens situasjon Tomteområdet på Mule inneholder i dag følgende bebyggelse/funksjoner: Mule sykehjem som er lokalisert i en hovedbygning og et anneks. Hovedbygningen har 54 sykehjemsplasser. Annekset inneholder trygghetsavdeling med 8 12 sengeplasser samt en dagavdeling med 8 plasser. Sykehjemmet er organisert som en kommunal virksomhet. Nystrand omsorgsboliger, bestående av i alt 64 omsorgsboliger fordelt på 4 bygg i to etasjer samt et servicebygg med kontorfunksjoner, kafeteria, lokaler for opphold, aktiviteter og velferdstiltak. Nystrand omsorgsboliger drives av hjemmetjenesten Eidanger som er en kommunal virksomhet. Bolighusene Mule 2, 4 og 6 med 8 leiligheter i hvert av husene. Husene som tilhører Porsgrunn kommunale boligstiftelse, er i dårlig forfatning, og plasseringen begrenser mulighetene for videre utbygging. Husene er derfor forutsatt revet. Styret i stiftelsen har vedtatt at eiendommen kan overføres til Porsgrunn kommune. Vedtaket er oversendt Lotteriog stiftelsestilsynet til godkjenning. Planlagt utbygging Utbyggingen på Mule er planlagt gjennomført i to utbyggingstrinn. Utbyggingstrinn I, heretter kalt «Mule I» og som er en del av dette prosjektet, har følgende hovedelementer: Oppføring av et nytt sykehjem. Valg av størrelse (antall plasser) må sees i sammenheng med hva som totalt er optimalt ut fra utnyttelse av tomt samt funksjons- og driftsmessige hensyn for Mule og Klyvejordet. Foreløpig antas en størrelse på sengeplasser. Løsning for samlokalisering av hjemmetjenesten Eidanger. Rivning av eksisterende boliger, Mule 2, 4 og 6. Nødvendig etablering/fornying av infrastruktur og fellesfunksjoner Mule sykehjem (dagens anlegg) skal være i drift under gjennomføringen av første utbyggingstrinn og fram til neste utbyggingstrinn. Omsorgsboligene og servisesenteret skal være i drift under utbyggingen og etterpå. Utbyggingstrinn II, heretter kalt «Mule II», er planlagt å skulle omfatte: Rivning av dagens sykehjem Oppføring av nytt sykehjem med om lag 50 plasser. Mule II skal ikke prosjekteres i denne omgang. Men for å få en helhetlig plan og sikre at alle hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt, skal løsninger for hele utbyggingen utvikles på konseptnivå og vises i en utbyggingsplan. Hensyn som må ivaretas i en slik plan er blant annet: I. Øverli, Side 5 av 20

6 - Relasjoner og tilknytningspunkter mellom sykehjemmet, omsorgsboligene og servisesenteret, mulighet for sambruk og felles funksjoner - Løsning for infrastruktur og fellesfunksjoner i de ulike fasene av utbyggingen - Adkomst og parkering for ansatte og besøkende - Logistikk- og andre servicefunksjoner - Potensialer for videre utvikling, fortetting og innplassering av komplementære funksjoner. Hjemmetjenesten Eidanger Denne virksomheten er i dag delt på to steder. Omsorgsboligene og funksjoner i tilknytning til disse er lokalisert på Mule. Øvrig del av virksomheten har tilhold i leide lokaler annet sted. Prosjektet omfatter utvikling av løsning for å samle hele virksomheten til Hjemmetjenesten Eidanger på Mule. Reguleringsplan Den aktuelle delen av tomta er vist på kommuneplanens arealdel som byggeområde for offentlig virksomhet. Området er i dag ikke regulert og prosjektet omfatter planprosess med utarbeidelse av reguleringsplan. Andre forhold ved tomta Den aktuelle delen av tomta for sykehjemsutbygging har et areal på ca m 2. Noen spesielle forhold som må ivaretas og vurderes spesielt er: - Relativt store høydeforskjeller. - Støysoner i forhold til veg, det er rød støysone langs E-18 og langs Nystrandvegen og det er gul støysone i det planlagte utbyggingsområdet. - Bekk gjennom tomta som i dag ligger i rør ønskes lagt åpent og sikret med hensyn på flom - Store gamle trær øst for nåværende bebyggelse. Lokaliteten er registrert og vurdert som viktig, grensende mot lokalt viktig. - Grunnforholdene er ikke undersøkt Det planlegges for ny E-18 gjennom Porsgrunn. Ingen av alternative traseer som er vist så langt kommer nærmere Mule enn slik det er i dag. Uformell kontakt med Statens vegvesen bekrefter at det er liten sannsynlighet for at nye E-18 vil ha konsekvenser for den planlagte utbyggingen på Mule, og at usikkerheten omkring dette er på et akseptabelt nivå. Adkomst Sykehjemmet og servicebygget har i dag en noe kronglete adkomst. Det er sett på en løsning med å etablere en ny adkomst med avkjøring fra Malmvegen lenger oppe. En slik løsning ville gi større friheter med hensyn på utnyttelse av tomt og drift av eksisterende funksjoner i anleggsperioden. Løsningen skal vurderes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og konseptutvikling. 3 KRAV OG FUNKSJONER 3.1 Generelt I dette avsnittet beskrives på overordnet nivå funksjons- og kvalitetskrav til de to nye sykehjemmene. Et mer detaljert funksjonsprogram er gitt i avsnitt 4. Kravene, funksjon- og romprogram skal utvikles videre av prosjekteringsgruppa i samarbeid med brukere og aktuelle fagmiljøer. Kravene må forankres i det som må være sykehjemmets primæroppgave: Å gi å et kvalitetsmessig godt bo- og behandlingstilbud. Elementer som understøtter dette er: - fysiske rammer som bidrar til hjemliggjøring og trivsel - tilrettelegging for behandling, aktivitet og omsorg i ulike livsfaser I. Øverli, Side 6 av 20

7 - gode og effektive arbeidsforhold og arbeidsmiljø for de ansatte - forsvarlig kostnadsnivå investering og drift - bærekraftige løsninger med hensyn på energi og miljø - bygninger med arkitektur som fungerer godt i forhold til omgivelsene - lokalisering som legger til rette for deltakelse og medvirkning Viktige spørsmål for utviklingen av kravene er: - Hvilke behov og forventninger har framtidas seniorgenerasjon til bo- og omsorgstilbudene? - Hvor og hvordan kan vi finne kunnskap om behov og løsninger? - Hva er handlingsrommet innenfor praktiske og økonomiske rammer? Ledetråder i arbeidet med disse spørsmålene er: - Morgendagens sykehjem krever morgendagens løsninger. For å klare de store framtidige utfordringene innen omsorg og boligetablering for eldre er det behov for å tenke nytt og annerledes, slik NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, sterkt peker på. - Kvalitet i sykehjem blir til i et samspill. Beboernes forventninger, det som i situasjonen skaper livskvalitet, må møtes ut fra en helhet der både de fysiske rammene og tjenestene virker inn, se figuren nedenfor. Kilder til kunnskap er erfaringer fra kommunens egne sykehjem, andre sykehjem og det som skjer av forskning og utvikling innen området omsorgsplasser. Konkrete tiltak er: - Det inviteres bredt til Innspill og erfaringer som løpende tas vare på og gjøres tilgjengelig for utviklingen av prosjektet gjennom en egen erfaringsdatabase. - - Porsgrunn kommune har med støtte fra Husbanken etablert et FoU prosjekt i samarbeid med Sintef 3.2 Hjemliggjøring En grunnleggende ide er sykehjemmet som hjem. Et hjem det flyttes til når tap av fysiske eller kognitive ferdigheter blir så stort at det må kompenseres med omfattende pleie og omsorg. En overgang som for mange, inkludert pårørende, oppleves som stor, vanskelig og ofte ikke reverserbar. Det danske Modelprogram for plejeboliger, I. Øverli, Side 7 av 20

8 som er et verktøy for tidligplanlegging, har fokus på hvordan de fysiske rammene kan være med å skape opplevelse av hjem og hjemlighet, samtidig som der også skal være sunne og velfungerende arbeidsplasser. En viktig del av hjemliggjøringen er å motvirke passivitet og ensomhet. Det å legge til rette for medvirkning og aktiviteter, for noen kanskje bare betraktning kunne følge med på at det skjer noe. Eldre er ikke en homogen gruppe, der alle passer inn i samme løsning. Fleksibilitet i løsninger som åpner for tilpasning til den enkeltes behov og muligheter er derfor viktig. 3.3 Tilrettelegging ut fra målgrupper Planen innebærer at mer enn halvdelen av kommunens sykehjemsplasser blir nye. Utbyggingen gir derfor store muligheter for å tilrettelegge og disponere plassene ut fra ulike målgruppers spesielle behov. Føringer er: Korttid/langtid/rehabilitering: - Plasser av lavere standard i eksisterende sykehjem bør fortrinnsvis nyttes til korttidsopphold og rehabilitering - Nye plasser planlegges som langtidsplasser, samtidig som det opprettholdes fleksibilitet til å tilpasse bruken av plassene ut fra skiftende behov. - Ved behov for flere spesialiserte rehabiliteringsplasser kan det vurderes å omdisponere flere av sykehjemsplassene ved Borgehaven til rehabiliteringsplasser. Kognitiv svikt/atferd: - Demente skal i hovedsak ha egne bogrupper. - Nye plasser planlegges og tilrettelegges for bruk av demente. De nye sykehjemmene skal planlegges med løsninger som ivaretar behov for særlig skjerming av noen brukere innen gruppen med krevende adferd. En mulig løsning kan være at et par rom i hver bogruppe tilrettelegges for å kunne skjermes fra resten av området. En måte å tilrettelegge på kan være plassering i utkanten av bogruppen og med mulighet for å lage en entre som skille mellom beboerrom og korridor. En lignende løsning kan også brukes til å ivareta mulig behov for isolat i forhold til smittsom sykdom. 3.4 Organisering og arbeidsmåte Tryggheten ligger ikke først og fremst i institusjonsarkitekturen eller den hierarkiske organisasjonsstrukturen på sykehjemmet, men i at det hele tiden er et menneske i nærheten når en trenger det. Og at den som kommer har faglig bakgrunn for å gjøre det de gjør eller kan tilkalle noen som har det. (NOU 2011:11) Bygning og infrastruktur, de fysiske rammene skal utformes slik at det ligger til rette for optimal drift med hensyn på kvalitet, trivsel og økonomi. Omvendt har måten sykehjemmet organiseres på betydning for valget av bygningsmessig løsninger. Elementer i dette er: - Legge til rette for at arbeidsoppgaver kan konsentreres om det som gir kvalitet. Dette innebærer blant annet bruk av metoder og teknologi til å forenkle, overføre til andre eller ta bort oppgaver som ikke direkte bidrar til kvalitet for beboerne. - Legge til rette for medvirkning og betraktning, f.eks ved at arbeid flyttes dit hvor beboerne er. I. Øverli, Side 8 av 20

9 Grad av nærhet til beboer Lav Høy Funksjon, rammer og krav: Versjon pr Tilpasse bygget til valgt driftsform og struktur med hensyn på bogrupper, avdelinger og fellesfunksjoner. Figuren nedenfor viser en forenklet måte å analysere arbeidsoppgavene ved et sykehjem på. Velferd- og støttefunksjoner nær beboer (f.eks. aktiviteter, matlaging og renhold) Pleie og omsorg Logistikk, produksjon av varmmat. Vedlikehold, Felles administrasjon og ledelse Lav Høy Krav til sykehjemsfaglig kompetanse Pleie og omsorg er sykehjemmets kjernevirksomhet og bidrar sammen med velferd- og andre støttefunksjoner nær beboerne direkte til opplevd kvalitet. Oppgavene i nederste venstre rute er også viktige for driften av sykehjemmet, men innbefatter mindre grad nærhet til beboerne og kan kanskje organiseres på utsiden av det enkelte sykehjem. Den planlagte utbyggingen vil få betydning for driftsmessige forhold. Endringene i fysiske rammer og struktur er en anledning til å utvikle organisasjonen og kanskje prøve ut nye måter å innrette arbeidet på. 3.5 Struktur og innhold Sykehjemmet består av bogrupper og lokaler for ulike typer fellesfunksjoner som felles møteplasser, velferd, aktiviteter, logistikk, administrasjon og tekniske rom. For å imøtekomme varierende eller framtidige behov skal muligheten for fleksible romløsninger vurderes. Sykehjemmet kan ha en eller flere etasjer. Alt på bakkeplan innebærer lett tilkomst og tilgjengelighet til utearealer. Lavere bygg er mindre dominerende og det kan lages attraktive landsbyløsninger. Bygging i flere etasjer gir mer kompakt anlegg, bedre tomteutnyttelse, kortere interne avstander og større energieffektivitet. Tomten på Vestsiden og Mule er slik at de nye sykehjemmene her må bygges i flere etasjer. Beboerrom Beboerrommet, beboerens private område, boligen har over tid økt i standard og størrelse. Husbankens angir i sin veileder nå minimum 28 m 2 netto gulvflate, men anbefaler noe mer. I. Øverli, Side 9 av 20

10 Diagrammet viser arealet på beboerrom ved ulike sykehjem. Badene på Mule er felles for to rom. Økningen i areal opp til dagens standard har vært nødvendig ut fra ønske om bedre standard og tilstrekkelig plass for pleie og tilkomst med store hjelpemidler. Noen sykehjem har større beboerrom med kjøkken, entre, adskilt stue og soverom - mer lik standarden for omsorgsbolig. NOU 2011:11 peker da også på en trend der boenhetene i sykehjem og omsorgsboliger nærmer seg hverandre og blir like i størrelse og utforming. En slik utvikling er kostnadsdrivende og det kan stilles spørsmål ved om den er riktig for alle. For Porsgrunn sin del har sykehjemsplasser vært for de som trenger aller mest hjelp og pleie, der egen bolig ikke lenger er et alternativ. Vår vurdering er at for de fleste innen denne gruppen er husbanknormen på ca. 28 m 2 en god løsning og at størrelse og funksjoner ut over dette ikke nødvendigvis bidrar til økt kvalitet. Men eldre har ulike behov, også de som flytter inn på sykehjem. For å ivareta ulike gruppers behov skal mulighetene for fleksibilitet og differensierte løsninger vurderes i den videre planleggingen. Bogruppe og avdeling Et sentralt grep for å boliggjøre og bidra til økt trivsel er å dele sykehjemmet i små enheter - bogrupper. Husbankens anbefaling er 8 10 beboere i hver bogruppe (6-8 i bogrupper for demente). Men det er også eksempler på nye sykehjem som bygges med større bogrupper, noen ganger basert på en sammensetning av beboere med ulike pleiebehov. Utenom beboerrom skal hver bogruppe inneholde fellesrom for matlaging, spising og sosialt samvær i tillegg til dokumentasjonsrom for personale samt servicerom for renhold, lager og lignende. Bogruppene skal utformes og innredes slik at området kan oppleves som hjem mer enn som institusjon. Husbanken anbefaler 8 10 m 2 som felles oppholdsareal pr. beboer. For å medvirke til deltakelse vektlegger mange undersøkelser at bogruppa blir et sted med aktiviteter der beboerne, alt etter funksjonsnivå, kan delta eller i det minste kunne følge med i det som skjer. Det er påvist sammenhenger mellom hvordan bogruppene er utformet og beboernes trivsel og funksjon. Generelt anbefales oversiktlige og åpne løsninger der det er lett å finne fram samtidig som det er nødvendig avskjerming og skille mellom det som er felles og det private. Tradisjonelle løsninger med rom på begge sider av en lang korridor anbefales ikke. Sykehjemmet er tenkt organisert i avdelinger. Hver avdeling inneholder fysisk en eller flere bogrupper samt felles lokaler som kontor, samtalerom og servicerom. Et sykehjem på 54 plasser kan for eksempel inneholde 3 avdelinger som hver inneholder 2 bogrupper med 9 beboerrom. Inndelingen av sykehjemmet med endelig fastlegging av struktur og størrelse skal gjøres som en del av konseptutviklingen. Felles rom for aktivitet og velferd Det vil også være behov for mer spesialiserte funksjoner som eksempelvis hår- og fotpleie, trening, spa- og aromaterapi, sanserom, rom for data, hobby- og håndverksaktiviteter. Slike funksjoner kan trekkes inn i bogrupper/avdelinger eller de kan være felles for hele eller en større del av sykehjemmet. Tilgjengelighet, funksjonalitet og arealeffektivitet er bestemmende for valg av løsning. Tilbud av denne typen er viktige for å skape trivsel og motvirke passivitet. Samtidig er det krevende å utvikle og opprettholde slike aktiviteter. Det er mange eksempler på at velmente tilbud blir lite brukt fordi det mangler kapasitet og kompetanse. Behovene kan også være i endring, framtidas beboere har kanskje andre ønsker enn det vi tradisjonelt forbinder med velferdsaktiviteter ved sykehjem. I. Øverli, Side 10 av 20

11 Det kan også være behov for arealer der større grupper kan samles til kulturaktiviteter og sosialt samvær. Prioritering, fleksible løsninger og flerbruk er noen stikkord for videre planlegging. Funksjonsprogrammet i avsnitt 4 konkretiserer hva som er planlagt av innhold i de nye sykehjemmene på Vestsiden og Mule. Fleksibilitet Krav/ønsker til fleksibilitet er: - Mulighet for å skjerme av 1-2 rom i hver bogruppe ved behov. Skjermingen kan ivaretas ved at de aktuelle rommene ligger i utkanten av bogruppe, lengst fra oppholdsromdelen og at rommene kan skjermes fra korridor med en liten entre. - Mulighet for å endre rominndelingen slik at det noen steder kan bygges om til små leiligheter med adskilt soverom og kjøkkenkrok. - Løsninger tilrettelagt for flerbruk o Samme lokale kan ha flere funksjoner o Deling av oppholds- og møterom med foldeveggløsninger, der det er hensiktsmessig. Matforsyning og kjøkkendrift Maten er viktig for helse og trivsel ved sykehjemmet. I dag produseres varmmat ved det enkelte sykehjem med unntak av Doktorløkka som forsynes fra St. Hansåsen sykehjem og Borgehaven som får varm mat fra Scheen matservice. I forbindelse med den planlagte utbyggingen må det tas stilling til hvordan produksjon og forsyning, spesielt av varm mat, skal organiseres. Aktuelle alternativer er: - Dagens ordning med produksjonskjøkken ved det enkelte sykehjem opprettholdes. - Det etableres et sentralt produksjonskjøkken for Porsgrunn Kommune. - Det inngås avtale om levering av mat fra et annet produksjonskjøkken. Alle alternativene forutsetter at det er lokale kjøkken i tilknytning til hver bogruppe. Funksjoner for det lokale kjøkkenet kan være: - Tillaging av tørrmat - Mottak og servering av middager fra mottaks- eller direkte fra produksjonskjøkken - Tillaging av mat for spesielle behov, ekstra anledninger og lignende - Et sted for medvirkning og betraktning - Lagring av tørrmat og kjølevare Middager fra sentralt produksjonskjøkken vil normalt leveres som kjølevare. Ved det enkelte sykehjem må det da være mottakskjøkken som forestår lagring, oppvarming og fordeling av mat ut til avdelingene. Eventuelt kan lokale kjøkken i tilknytning til bogruppene fungere som mottakskjøkken. Utredning av alternative løsninger for matforsyning og kjøkkendrift er igangsatt som et eget prosjekt. Framdriften av dette arbeidet er planlagt slik at det kan gi nødvendig avklaring for prosjekteringen av de nye sykehjemmene. Andre servicefunksjoner Vaskeriet ved Frednes sykehjem betjener i dag hele kommunen. Ordningen forutsettes opprettholdt og de nye sykehjemmene kan planlegges uten egne vaskerifunksjoner. Senere, når det blir behovsvekst må dagens vaskerikapasitet vurderes nærmere. I. Øverli, Side 11 av 20

12 Logistikkfunksjoner Ordninger for forsyning av medisiner, medisinsk forbruksmateriell og andre rekvisita er viktig for at sykehjemmet skal fungere. Det samme gjelder oppsamling, sortering og transport av avfall. Sykehjemmene skal planlegges slik at disse funksjonene kan ivaretas på en sikker og effektiv måte. Noen ordninger som skal vurderes nærmere: - Effektive løsninger for varemottak, distribusjon og lagerhold - Forsyningskjede som sikrer at riktig materiell i riktig mengde alltid er tilgjengelig nær forbruksstedet. Praktiske løsninger i dette kan være avtale med leverandør om å opprettholde og drifte lokale lagre i boenhetene (floorstock) - Effektive systemer for oppsamling og behandling av avfall. - Samle oppfølgingen av logistikk og andre fellesfunksjoner som ikke er direkte relatert til beboerne, til ett sted. Eksempelvis ved å organisere dette i en felles funksjon for hele kommunen. Uterom Tilrettelagte og lett tilgjengelige uterom er en viktig kvalitet, ikke minst for gruppen demente. Arealet bør helst ligge direkte i tilknytning til fellesarealene i den enkelte bogruppe og være avgrenset og tilrettelagt slik at beboerne kan gå ut uten følge og uten fare for å gå seg bort. Store verandaer og takterrasser er et alternativ ved sykehjem i flere etasjer der bogruppene ikke ligger i plan med bakken. Klimaet vårt begrenser bruken av uterom. Regn, kulde, snø gjør det lite attraktivt å oppholde seg ute, ikke minst for beboerne på sykehjem. Dersom deler av hagerommet legges inne i en glassgård/- halvklimatisert sone utvides bruksområdet vesentlig og hagen kan brukes hele året. I det svenske boligkonseptet, Bovieran omkranser boligene en innglasset vinterhage. Løsningen har bygningsmessige utfordringer, men bør vurderes, kanskje i noe mindre skala. Sykehjemmet må ha tilstrekkelig med plass til parkering og andre utefunksjoner. Utnyttelse av kjellerområder uten vinduer til parkering kan være en mulighet. Tilknytning/relasjoner til andre funksjoner/virksomheter Begge de nye sykehjemmene ligger noe avsides til i forhold til bydels/sentrumsfunksjoner. Det er en utfordring å finne fram til tiltak som kan kompensere for dette og bidra til deltakelse og aktiviteter fra og for lokalmiljøet. Vestsiden barnehage og Vestsiden oppvekstsenter er plassert nær nytt sykehjem på Vestsiden og har meldt interesse for samarbeid. Tilsvarende muligheter vurderes for Mule. Mule blir med den foreslåtte utbyggingen er stort bo- og omsorgssenter med om lag 150 plasser/boliger. Dette gir muligheter for å utvikle et helhetlig senter med differensierte og gode tjenestetilbud også ut over det som er primærtilbudene. 3.6 Teknologi Velferd-/omsorgsteknologi er begrep som knyttes til utviklingen av framtidas omsorgstjenester. Overordna mål for bruk av teknologi er: gi økt trygghet og mestringsevne til de som bor på sykehjemmet gjøre jobben lettere og sikrere spare ressurser for de som utførere tjenesten Innføring av ny teknologi har potensialer for å bedre kvalitet og effektivitet. Området er i rask utvikling. Vi tror en god tilnærming er å ta utgangspunkt i arbeidsprosessene på sykehjemmet og analysere disse ut fra de endringsmulighetene som ligger i bruk av ny teknologi. Begrensningene ligger etter vår vurdering ikke så mye i hva teknologien kan klare, men mer i det å være i stand til å se I. Øverli, Side 12 av 20

13 mulighetene for endringer. Samtidig er det viktig å ha fokus på hva som bidrar til kvalitet og på etiske problemstillinger. Anvendelse av velferdsteknolog vil være et sentralt tema i planleggingen av sykehjemmene. 3.7 Universell utforming Tilgjengelighet i vid forstand, for beboere, besøkende og ansatte ved sykehjemmet er et grunnleggende krav til design av et nytt sykehjem. I tillegg til kravene fra sentrale myndigheter, gjelder egne anbefalinger som er utarbeidet for Porsgrunn kommune. For beboerne ved sykehjem som ofte har reduserte muligheter for sanseinntrykk, er det spesielt viktig med godt planlagte løsninger. Ikke minst gjelder dette for demente. Eksempelvis er det erfaringer med at tiltak som kompenserer for nedsatt hørsel kan ha positiv effekt på funksjonsnivå og trivsel, spesielt for denne gruppen. Velferdsteknologi anvendt på riktig måte antas å være et sentralt virkemiddel for å oppnå målene med universell utforming. 3.8 Miljø Porsgrunn er en del av samarbeidet Fremtidens byer. I dette inngår å være i front med hensyn på løsninger som ivaretar miljøet. Noen momenter: - Materialer; det skal velges byggematerialer som ikke avgir skadelige stoffer til innelufta og som i et livsløpsperspektiv gir lav belastning på miljøet. - Energi; det skal velges løsninger som gir lavt energiforbruk og utslipp av CO2. Lavenergi/passivhus skal vurderes. - Avfall; sykehjem er en stor forbruker av ulike typer engangsmateriell. Mulighetene for å kunne velge produkter som er nedbrytbare og som er tilrettelagt for kildesortering bør vurderes. Det skal etableres hensiktsmessige systemer og rutiner for kildesortering. 3.9 Arealeffektivitet Kostnadene ved å bygge og drifte sykehjemmet er i vesentlig grad knyttet til areal. Undersøkelser viser at det er til dels store forskjeller i arealbruk. Det er heller ingen entydig sammenheng mellom bruk av areal og kvalitet. Nøktern arealbruk og flerbruk av lokaler skal tilstrebes så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Et mål er å oppnå bedre resultat enn gjennomsnittet av tilsvarende bygg. Måltall skal etableres som en del av prosjekteringen Drift og vedlikehold Utviklingen av prosjektet og valg av løsninger skal gjøres med hensyn på framtidig drift og vedlikehold og optimalisering av LCC kostnader. 4 Funksjonsprogram 4.1 Funksjoner, generelt, for begge sykehjemmene Funksjon Beboerrom Kommentar - Kombinert sove- og oppholdsrom, avskjermet entre. - Bad med dusj, vask, WC og oppbevaringsskap med dører - Takheis - Installert/tilrettelagt systemer for velferdsteknologi - Tilkoblingspunkt for TV, telefon og data. I. Øverli, Side 13 av 20

14 Bogruppe - Mulighet for plassering av kjøleskap - Samlet nettoareal ca. 28 m beboerrom i hver bogruppe, antall/funksjon må defineres for hver bogruppe beboerrom i (hver) bogruppe med mulighet for skjerming - Oppholdsrom, inndelt i flere soner/rom etter følgende funksjoner: o spising o se på TV o samtale/aktivitet o besøk av pårørende, tilgang til minikjøkken. Kan også brukes til skjerming o.a. på dagtid, etter behov o bruk av mobile vegger vurderes (også mot tilstøtende bogruppe) - Kjøkken med mulighet for matlaging sammen med beboere og besøkende - Dokumentasjonsstasjoner som ivaretar taushetsplikten (erstatter vaktrom i bogruppen). Avdeling Fysisk og organisatorisk enhet som omfatter 2-3 bogrupper samt fellesareal i tiknytning til disse. Kan også inbefatte fellesfunksjoner for flere avdelinger/hele sykehjemmet. Kontorareal o Kontor for avdelingsleder o Samtale-, arbeids- og møterom o Kontorteknisk utsyr og rekvisita Lager o Kjølerom o Tørrmat o Tøy o Medisinsk forbruksmateriell Skyllerom Plass/system for oppsamling av avfall Vaskerom med vaskemaskin/tørketrommel (privattøy til beboere) Personaltoalett Toalett for besøkende 4.2 Funksjoner, spesielt for nytt sykehjem på Klyvejordet Kontor og andre driftsfunksjoner Mottaksfunksjon er sykehjemmets «ansikt» ut og skal være en funksjon som kan svare på spørsmål, ta i mot henvendelser og veilede pårørende, besøkende og andre. Funksjonen skal være lett tilgjengelig og sentralt plassert i forbindelse med hovedinngang. En løsning der mottaksfunksjonen ivaretas av og samlokaliseres med merkantil funksjon skal vurderes. Løsningen skal ha visuell åpenhet mot inngang samtidig som behov for skjerming av arbeidsplass ivaretas. Alternativt, for å prioritere plass på inngangsplan til beboere, kan det også tenkes løsninger basert på elektronisk informasjon/veivisning. Innenfor hovedinngang skal det være plass til sittegruppe. Virksomhetsleder: Standard cellekontor, kan være uten møtefunksjon dersom det er lett tilgang til annet møterom. Kontor for merkantil funksjon: Kontor med to arbeidsplasser, mottaksfunksjon. I. Øverli, Side 14 av 20

15 Arkiv: Lite rom/eventuelt skap for oppbevaring av dokumenter, brann- og innbruddssikkert, nært til kontorene. Lege: Behov for kontorplass, kan deles med andre. Laboratorium: Økende behov. Rom på ca. 10 m 2 i tilknytning til medisinrom. Lager/oppbevaring/logistikk/drift Medisinrom: Tilsvarende rom på St. Hansåsen er ca. 10 m 2. Rommet kan være litt mindre enn dette. Senger, hjelpemidler: Behov for noe lagerplass til utstyr som midlertidig ikke er i bruk (i kjellerareal, eventuelt uisolert lager). I tillegg behov i bogruppe eller avdeling til steder å kunne «parkere» diverse hjelpemidler, traller, stativer og annet utstyr. Søppel: Ordninger/systemer for effektiv avfallsbehandling må utredes. Skittentøy: Ordninger/systemer for effektiv behandling av tøy må utredes. Varemottak: Ordninger/systemer for effektiv varehandtering må utredes. Reingjøringssentral: En felles sentral for hele anlegget i tillegg til lokale bøttekott med utslagsvask og plass for lokalt utstyr. Rom for teknisk drift. Aktivitet/velferd Fot- og hårpleie. Antas å være aktuell funksjon, forutsettes samlokalisert. Bad/spa. Ett rom med utstyr/innredning omtrent som på St. Hansåsen, men litt større og mer vekt på trivsel. Kan også brukes av andre enn beboerne på sykehjemmet (dagavdeling og andre). Kafeteria/kiosk. Aktuell funksjon. Personalrom Garderobe: Felles garderobe, sentralt plassert i tillegg til låsbare «veskeskap» i avdeling eller bogruppe. Lagerplass for rent og skittent arbeidstøy Spiserom for ansatte. Andre funksjoner Dagavdeling o 5 plasser for yngre demente: Arealbehovet er noe mindre enn det er i dag på St.Hansåsen o 12 plasser for demente: Arealbehovet er noe mindre enn det er i dag på St.Hansåsen. o Felles toalett, dusj og hvilerom. Overnattingsrom for pårørende, bruke hvilerom i dagavdeling? Flerbruksrom for møter, undervisning, arrangementer, aktiviteter og lignende. Arealeffektive løsninger og høy bruksgrad skal etterstrebes med løsninger basert på sambruk og fleksibilitet. Temaet må utvikles, men noen funksjoner/lokaler som kan tenkes inngå i løsningen er kafeteria, spiserom for ansatte, gang, stuer i dagavdeling, møte- og undervisningsrom. Kjøkken, ikke avklart, utredning pågår. Ute For å kunne fungere må alt det vi anlegger ute være lettstelt, enkelt og praktisk! Barnehagen er en viktig partner å trekke inn i planleggingen av utearealene. I. Øverli, Side 15 av 20

16 Gode oversiktlige og avskjerma uteplasser Avskjerma mindre uteplasser, eventuelt verandaer, til hver bogruppe. Vinterhage fint, men kanskje for krevende å vedlikeholde? Sansehage med vanningssystem behovet må vurderes nærmere. Gangvei for gåturer/turer med rullestol Bålplass. Parkering for ansatte og besøkende Tilrettelagt for taxi/minibuss og HC parkeringsplasser ved inngang 4.3 Funksjoner, spesielt for nytt sykehjem på Mule For å finne fram til optimale løsninger for utbyggingen på Mule må blant annet følgende spørsmål avklares: Hvordan avgrense og organisere arealene på Mule I i forhold til eksisterende sykehjem og i forhold til senere utbyggingstrinn, Mule II? Det er flere grunner til ikke å forskuttere løsninger i Mule I, samtidig som det også er grunner til det motsatte for å oppnå effektive og helhetlige løsninger når hele utbyggingen er ferdig. Hovedinngang og kjøkken er eksempler på funksjoner som det kan være aktuelt å etablere i Mule I, dimensjonert for hele utbyggingen. Hvordan lage gode løsninger for Hjemmetjenesten Eidanger og som samtidig åpner for sambruk av lokaler og synergieffekter i forhold sykehjemmet der dette er hensiktsmessig? Hvordan utnytte/utvikle dagens servisebygg på en optimal måte? Funksjoner som skal ivaretas er: Hovedinngang/mottaksfunksjon/ansikt ut for besøkende og andre Det skal være en funksjon som kan svare på spørsmål, ta i mot henvendelser og veilede besøkende. Funksjonen skal være lett tilgjengelig, sentralt plassert i forbindelse med hovedinngang. Det er ønskelig å han en hovedinngang/mottaksfunksjon som kan ivareta både sykehjemmet og Hjemmetjenesten Eidanger/servisesenteret. Hovedinngangen til dagens sykehjem forutsettes opprettholdt så lenge dagens sykehjem er i drift. Kontor og andre driftsfunksjoner Virksomhetsleder: Standard cellekontor, kan være uten møtefunksjon dersom det er lett tilgang til annet møterom. Kontor for merkantil funksjon: Kontor med to arbeidsplasser, mottaksfunksjon. Arkiv: Lite rom/eventuelt skap for oppbevaring av dokumenter, brann- og innbruddsikkert, nært til kontorene. Lege: Behov for kontorplass, kan deles med andre. Laboratorium: Økende behov. Rom på ca. 10 m 2 i tilknytning til medisinrom. Lager/oppbevaring/logistikk/drift Medisinrom: Tilsvarende rom på St. Hansåsen er ca. 10 m 2. Rommet kan være litt mindre enn dette. I. Øverli, Side 16 av 20

17 Senger, hjelpemidler: Behov for noe lagerplass til utstyr som midlertidig ikke er i bruk (i kjellerareal, eventuelt uisolert lager). I tillegg behov i bogruppe eller avdeling til steder å kunne «parkere» diverse hjelpemidler, traller, stativer og annet utstyr. Søppel: Ordninger/systemer for effektiv avfallsbehandling må utredes. Skittentøy: Ordninger/systemer for effektiv behandling av tøy må utredes. Varemottak: Ordninger/systemer for effektiv varehåndtering må utredes. Reingjøringssentral: En felles sentral for hele anlegget pluss lokale bøttekott med utslagsvask og plass for lokalt utstyr. Rom for teknisk drift. Aktivitet/velferd Fot- og hårpleie. Det er lokaler for dette i dagens servicebygg, funksjonen forutsettes opprettholdt. Bad/spa. Ett rom med utstyr/innredning omtrent som på St. Hansåsen, men litt større og mer på trivsel. Kan også brukes av andre enn beboerne på sykehjemmet (dagavdeling og andre). Kafeteria/kiosk: Det er kafeteria i dagens servicebygg, funksjonen forutsettes opprettholdt. Personalrom Garderobe: Felles garderobe, sentralt plassert i tillegg til låsbare «veskeskap» i avdeling eller bogruppe. Lagerplass for rent og skittent arbeidstøy Spiserom for ansatte. Andre funksjoner Eksisterende dagavdeling i annekset forutsettes oppretthold Eksisterende trygghetsavdeling i annekset forutsettes oppretthold Overnattingsrom for pårørende, forutsettes løst ved sambruk av andre lokaler Flerbruksrom for møter, undervisning, arrangementer, aktiviteter og lignende. Arealeffektive løsninger og høy bruksgrad skal etterstrebes med løsninger basert på sambruk og fleksibilitet. Temaet må utvikles, men noen funksjoner/lokaler som kan tenkes inngå i løsningen er kafeteria, spiserom for ansatte, gang, stuer i dagavdeling, møte- og undervisningsrom. Kjøkken, ikke avklart, utredning pågår. Hjemmetjenesten Eidanger Prosjektet skal utvikle løsning for å samle denne virksomheten på Mule. Tabellen nedenfor viser skisse til romprogram for personaltilknytta funksjoner. I tillegg kommer omsorgsboligene, oppholdsrom og lignende i tilknytning til disse. Hjemmetjenesten Eidanger - skisse til romprogram Funksjon, rom Antall NTA pr. rom NTA totalt Kontor for virksomhetsleder Kontor for fagleder/avd.leder Kontor for merkantil funksjon Kontor for leder utviklingssenter Kontor prosjektleder demensfyrtårn *) 10 0 Kontor kreftsykepleier *) 10 0 I. Øverli, Side 17 av 20

18 Kontor aktivitør *) 10 0 Arbeidsrom for arbeidslag, personer Medisinrom Lager for sykepleierekvisita 1 7,5 7,5 Lager for kontorrekvisita og kontormaskiner Møte-/spise-/undervisningsrom pers Garderobe herrer Garderobe damer *) Forutsettes løst innenfor areal avsatt til arbeidsrom for arbeidslagene Ute For å kunne fungere må alt det vi anlegger ute være lettstelt, enkelt og praktisk! Gode oversiktlige og avskjerma uteplasser Avskjerma mindre uteplasser, eventuelt verandaer, til hver bogruppe. Vinterhage fint, men kanskje for dyrt å vedlikeholde? Sansehage med vanningssystem behovet må vurderes nærmere. Gangvei for gåturer/turer med rullestol Parkering for ansatte og besøkende Tilrettelagt for taxi/minibuss og HC parkeringsplasser ved inngang I. Øverli, Side 18 av 20

19 Vedlegg 1. Tomt for nytt sykehjem på Klyvejordet, Vestsiden, gnr./bnr. 123/743 I. Øverli, Side 19 av 20

20 Vedlegg 2. Tomt for nytt sykehjem på Mule, gnr./bnr. 59/1 I. Øverli, Side 20 av 20