SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

Transkript

1 Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret DEMENSLANDSBY Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok enstemmig den at «det foretas en mulighetsstudie knyttet til en demenslandsby med utgangspunkt i Såner ungdomsskole. Rapporten legges fram for HOM innen sommeren 2015». Før den konkrete vurderingen om Såner ungdomsskole er egnet for en demenslandsby, vurderes først behovet for sykehjem og omsorgsboliger med døgnbasert omsorg. 2. VURDERING 2.1 Utfordringen Demografien i Vestby er i utvikling, hovedsakelig i den forstand at vi får stadig nye innflyttere. Det er en fordel for kommuneøkonomien, og gir noe økt handlefrihet overfor et omsorgsbehov til eldre som ikke vokser som konsekvens av innflyttingen, men holder seg innenfor forventet, sterk vekst uavhengig av innflytting. De store gruppene som flyttet til kommunen på 70-tallet vil i perioden med stor sannsynlighet bli pleietrengende i et slikt omfang at kommunen vil få utfordringer. Normerende for pleiebehovet til gamle er vanligvis antallet innbyggere med alder over 80 år. I løpet av de siste 20 årene har dette tallet doblet seg, fra noe over 200 til noe over 400, og denne utviklingen har vært kjent og planlagt for hele denne perioden. Omsorgstilbudet i form av sykehjem og omsorgsboliger, samt utbygging av hjemmetjenestene i omfang har fanget opp dette behovet og vi er i dag i balanse. Utfordringen består i at antallet er forventet å dobles igjen ila de neste år til ca 900. Dette vil sette kommunens eldreomsorg på strekk og kreve ytterligere utbygging. Både hos oss og nasjonalt, vil det bli en utfordring å få dette til, og det vil være økonomisk nødvendig å se på de minst kostnadskrevende måter å løse utfordringen på. 2.2 Demenslandsby i Nederland En rekke norske kommuner har vært på studietur og latt seg inspirere av «demenslandsbyen» De Hogeweyk i byen Weesp, som ligger utenfor Amsterdam. Det er en liten landsby, eller som et kvartal i en liten by, med den viktige forskjellen at beboerne ikke fritt kan forlate området. Der bor det 152 demente beboere gruppert i boenheter med 6-7 beboere i hver.

2 Hver boenhet er sentrert rundt en felles dagligstue og felles kjøkken. Hver beboer har et mindre oppholdsrom og 3 beboere deler bad i hver boenhet. Hver boenhet er sammensatt etter beboernes tidligere livsstil. De Hogeweyk differensierer beboerne utfra 7 ulike livsstiler, som for eksempel: håndverkere, den urbane, overklassen, de kristne, de kulturelle. Det tilstrebes så kjente omgivelser som mulig. Hver boenhet har derfor ulik innredning etter hvilken livsstil beboerne er vant med fra tidligere. Hver boenhet har sin egen døgnrytme og daglige rutine. Det er ansatt i alt 250 fulltids- og deltidsansatte medarbeidere. I tillegg 140 frivillige. De Hogeweyks visjon: Pleie og omsorg i rette omgivelser slik at beboerne med demens kan få fortsette sine liv slik de var vant til å leve. Beboerne skal oppleve det som sitt eget hjem med dagligdagse gjøremål. Livet skal være så normalt som mulig preget av valgfrihet og en hverdag som muliggjør deltagelse i meningsfulle aktiviteter både innendørs og utendørs. 140 frivillige er tilknyttet de 25 forskjellige aktivitetsklubber som beboerne kan benytte mot betaling. Klubbene gir en bred variasjon i alt fra ulike musikk-klubber, baking, tur, litteratur, bingo, svømming, maleri til sykling. Landsbyen har eget supermarked der ansatte går sammen med beboerne og «handler» det de trenger av matvarer og utstyr til boenheten. Byen har også andre fellesarealer som bar, restaurant, teater, frisør, park, gatetorg mv. 2.3 Demenslandsbyer i Norge. Noen norske kommuner vurderer mulighetene for å bygge demenslandsbyer. I Oslo og Bærum planlegges det demenslandsby på Lille Tøyen og Dønski som skal stå ferdig i 2018 på henholdsvis 153 og 130 plasser. I Fredrikstad vurderer det det private selskapet Veum Smart City å utvikle tomten hvor byens psykiatriske sykehus i dag ligger, til også å inkludere en demenslandsby. I følge Husbanken har også Arendal og Sandefjord utviklingsprosjekter med tanke på å bygge demenslandsby. Oslo og Bærum ønsker å utvikle nye og bedre alternativer til de tradisjonelle sykehjemmene med lange korridorer og sterkt institusjonspreg hvor pasientene stort sett bare har en lang gang å bevege seg i. Boenhetene skal bestå av seks til åtte beboerrom med eget bad. Hver enhet vil ha felles oppholdsrom med kjøkken, stue og spiseplass som skal minne mest mulig om eget hjem samt mulighet for deltagelse i matlaging og husstell. Det blir videre kafé, hage og supermarked og en hovedgate hvor beboerne kan vandre fritt. 2.4 Situasjonen i Vestby Vestby sykehjem var en av de første i landet som opprettet egen demensenhet på midten av 80 tallet med 6 plasser. Etter utbyggingen av sykehjemmet i 2006 ble det opprettet to demensenheter. Hver boenhet med ti beboerrom med eget bad, fellesareal med stue, spiseplass og kjøkken. I tillegg er det adgang til en lukket sansehage. Fra mars 2015 stod tre nye demensenheter ferdig utbygd ved eksisterende sykehjem med totalt 24 plasser. Arkitekturen i de nye demensenhetene er i overensstemmelse med moderne prinsipper, slik

3 som vi har sett i Nederland. Hver boenhet har åtte romslige beboerrom med eget bad og tilgang til felles kjøkken, spiseplass og stue. Boenhetene er alle på bakkeplan med stort felles uteareal samt tilgang til egen stor sansehage. Beboerne har i tillegg tilgang på frisør, fotpleie samt all aktivitet og underholdning som skjer på sykehjemmet forøvrig. Driften av demensenhetene ved Vestby sykehjem er, som ved De Hogeweyk, basert på opplysninger om beboerens livshistorie, vaner, verdier, behov, ønsker og preferanser. De Hogeweyks system med å sortere beboerne etter en rekke ulike livsstiler og status har ikke vært vurdert og vil heller ikke være mulig uten å ha et større befolkningsgrunnlag. De Hogeweyk har over 150 beboere. Tallet 150 demente er ikke svært langt fra det totale antall demente vi vil ha så sent som Det sier noe om muligheten for sortering etter prinsippene fra Nederland. Hos oss som i resten av landet, er det en målsetting for helse og omsorgstjenesten at innbyggerne skal få bo i sitt eget hjem så lenge det er forsvarlig, uavhengig av alder, funksjonshemning eller diagnose. Dermed er de pasientene som kommer til sykehjemmet i dag mye sykere enn det de var før. Behovet for lang botid i demenslandsby vil reduseres av denne trenden. Vestby sykehjems miljøarbeid skal bedre livskvaliteten for det enkelte individ her og nå. Blant annet legges det vekt på at sykehjemmet: Bidrar til at pasientene bevarer sin identitet, egenverd og selvstendighet så lenge som mulig. Gir pasientene mulighet til å fungere på et høyest mulig nivå, dvs nærest opp til den grensen hjerneskaden gir. Gir informasjon, råd og støtte til pasientens pårørende. Være lydhøre ovenfor de pårørende og samarbeide med dem. Har fokus på pasientenes egne ressurser. Tilrettelegger for at de kan bevare sine ferdigheter så lenge det går i forhold til sykdomsutviklingen. Beboerne beslutter selv, når han/hun vil stå opp, legge seg, delta i aktiviteter, ha besøk osv. Det er en bred variasjon av både planlagte og spontane aktivitetstilbud, som beboerne fritt kan delta i, og det er høy grad av medbestemmelse i aktivitetsplanleggingen. Beboerrommene er innredet med personlig stil med beboerens egne møbler, bilder og gjenstander. Dagliglivets aktiviteter som personlig stell, tannpuss etc har stort fokus. Utviklingen i sykdommen gjør at personalet må kompensere for det den syke selv ikke klarer ved hjelp av muntlig veiledelse, håndledelse, og etter hvert overta der pasienten ikke mestrer dette lenger. Pasientene har tilbud om å gå tur ute og inne. For de som mestrer det er det mulighet å gå til nærbutikken med personalet. Det er en rekke aktivitetstilbud til dem på sykehjemmet. Sang er en viktig aktivitet, sangtekster er noe som sitter hos de eldre og selv om språket blir borte kan de synge. Trim, dans, lesestunder, samtaler om gode minner etc. Måltider er også en viktig aktivitet, noen klarer å smøre maten selv, noen kan med god tilrettelegging få det til. Personalet har hele tiden fokus på at det pasienten klarer å gjøre selv skal de få gjøre. For de som klarer/ ønsker det er de jo også med på på/avdekking av bordet, oppvask, støv tørking etc. 2.5 Planer for utviklingen av eldreomsorgen i Vestby

4 I øyeblikket er det drøyt 20 ledige plasser i Vestby sykehjem, og 16 av plassene er foreløpig ikke planlagt tatt i bruk. Det er rimelig å anta at disse plassene ikke er påkrevet åpnet før om ett til tre år. Det er planlagt utbygging av boliger/institusjon for eldre og/eller demente på Solhøy, i to byggetrinn med til sammen ca 35 plasser. Innenfor eksisterende og planlagte bygningsmasser har vi dermed drøyt 50 plasser å spille på. Det tilsvarer erfaringsmessig behovet som utløses av en vekst i befolkningen over 80 år på ca 250 personer. Dette skulle være tilstrekkelig frem mot Kommunen vil bygge på de prinsipper man hittil har fulgt. Dette innebærer at omsorgstrappen tas i bruk for nye omsorgstrengende, slik at man først tilbyr hjelp og bistand i eget hjem, gjerne med avlastning for pårørende i form av dag eller døgntilbud. Senere kan flytting til bolig med bistand eller til institusjon komme på tale. Å arbeide etter dette prinsippet innebærer at den omsorgstrengende bor hjemme så lenge som mulig og at den omsorgsressursen som ligger i de pårørende forsøkes utnyttet optimalt. Dersom dette er vellykket, vil mange demente kunne bo helt eller delvis hjemme lenge, og når de trenger høyere omsorgsnivå, vil det ofte gå kort tid før de er i behov av fulle sykehjemsfasiliteter, fordi progresjon i sykdomsutvikling er kommet langt. Behovet for rene boenheter for demente, uten fulle sykehjemsfasiliteter, vil dermed ikke bli svært stort. 2.6 Såner, sted og bygningsmasse Tidligere Såner ungdomsskole er kjent for det politiske miljø. Stedet ligger avsides uten kommunikasjoner, uten infrastruktur og uten butikker eller noe annet i nærheten. Bygningen er en tidligere skole med rominndeling deretter, de fleste rom er klasserom. Bad og våtromsfasiliteter er det svært lite av. Slik tilstanden til bygget er nå, er det neppe egnet til bruk som skole, sykehjem, omsorgsboliger eller demenslandsby. Det er mulig at strukturen i bygget kan gjenbrukes, men tomtens plassering strider mot det meste av tankegangen om demenslandsbyer. 2.7 Oppsummering Vestby kommune er i god rute med planlegging av eldreomsorgen for de nærmeste seks til åtte år. I perioden vil det antakelig bli behov for nye og muligens store grep. Tidligere Såner ungdomsskole vurderes i dette perspektivet. Ut fra de prinsipper vi har arbeidet etter hittil, og som er tuftet på nasjonale og til dels internasjonale anbefalinger, samt meget gode lokale resultater, er bygningsmassen på Såner uaktuell for bruk innen eldreomsorgen, spesielt dersom bygningene skal stå tomme ytterligere ti år. Selv om man kunne startet umiddelbart med ombygging, er det grunn til å tro at riving og nybygg ville være gunstigere både økonomisk og særlig for formålet. Det har også tidligere vært vurdert å bruke bygningene til helse/rehabilitering/omsorgstjenester. Det er neppe tilfeldig at dette er forkastet. Tomten er heller ikke gunstig. Totalt fravær av infrastruktur som transport, sosiale tilbud, forretninger og nærmiljø, gjør den lite egnet til formål i nærheten av det som er ønsket vurdert. Rådmannen er av den oppfatning at dersom tomten og bygningene ikke hadde ligget der de ligger, er det neppe slik at man ville tenkt på tomten som velegnet til kommunale funksjoner. Rådmannen er også av den oppfatning at overkapasitet innen eldreomsorgen ikke er gunstig. Dersom man ønsker å bygge demenslandsby på Såner, bør man derfor antakelig utsette prosjektet på Solhøy. 3. ALTERNATIVER Kommunestyret står fritt i denne saken.

5 4. KONKLUSJON Demensenhetene ved Vestby sykehjem har på mange måter allerede innført elementer fra demenslandsbyens ideologi og driftsform ved at det tilbys mindre boenheter med mindre institusjonspreg samt bidrar til at pasientene opplever normale hverdagslige aktiviteter og mening i hverdagen. De foreliggende planer for utbygging tar denne ideologien og praksisen opp i seg. Rådmannen mener at de nærmeste seks til åtte årene er tilstrekkelig og trygt planlagt i så måte. I perioden etter ca 2025 vil det bli behov for ny utbygging. Dersom det da viser seg at kommunen bør endre prinsippene for demensomsorg, vil vurdering av demenslandsby slik som beskrevet ovenfor kunne være et alternativ. Det bør da planlegges i andre bygninger enn tidligere Såner ungdomsskole, og på et annet sted enn denne skolen lå, hvis intensjonene for en demenslandsby skal ligne på det man har sett i Nederland. RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering. Vestby, Sjur Authen Rådmann