Saksframlegg. ENDRING AV VISTESTØLEN FRA BOFELLESSKAP TIL INSTITUSJON K-kode: H34

Transkript

1 Saksframlegg Arkivsak: 15/ Sakstittel: Saken skal behandles av: Eldrerådet ENDRING AV VISTESTØLEN FRA BOFELLESSKAP TIL INSTITUSJON K-kode: H34 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kommunestyret Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Vistestølen bofellesskap endres fra bofellesskap til institusjon fra Bakgrunnen for saken: Vistestølen ble bygget og tatt i bruk som bofellesskap for personer med demens i I plan for helse- og omsorgstjenester (Aktiv omsorg) vektlegger kommunen at personer med store omsorgsbehov skal få botilbud i bolig med heldøgnsomsorg fremfor institusjonsplass. Bolig i bofellesskap gir en større individuell handlefrihet og selvstendighet enn å bo i institusjon, både for tjenestemottakeren og de pårørende. Tilskuddet fra Husbanken var i 2004 noe høyere til bofellesskap enn til institusjon/sykehjem, noe som også kan ha vært medvirkende til at Vistestølen ble etablert som bofellesskap og ikke institusjon. Selv om Husbankens tilskuddsordning nå gir noe høyere tilskudd til institusjonsplasser enn til bofellesskap, er det gode grunner for å opprettholde tanken om at bofellesskap har kvaliteter, som for mange brukere med behov for heldøgnsomsorg, er langt bedre enn en institusjonsplass. Når det gjelder demensomsorg, er det flere forhold som er endret siden Vistestølen bofellesskap ble tatt i bruk. For det første har beboerne som flyttet inn i 2004, som forventet, gjennomgått en utvikling og forverring av sin tilstand. Beboergruppen på Vistestølen fremstår i dag med vesentlig lavere funksjonsnivå enn beboergruppen gjorde i Mange av beboerne på Vistestølen har bodd der lenge, noen helt siden oppstarten. For det andre har kommunen satset på demensomsorg gjennom opprettelse av tverrfaglig demensutredning og hukommelsesteam. Dagsenterplasser blir prioritert for personer med kognitiv svikt eller demens. Flere bor lengre hjemme i egen bolig og behovet for heldøgnsomsorg utsettes. Dermed er de som er aktuelle for Vistestølen i dag langt dårligere enn det de var tidligere.

2 Beboergruppen på Vistestølen er i liten eller ingen grad i stand til å medvirke i daglige gjøremål som matlaging, innkjøp, husarbeid, betale regninger, osv. Det aller meste av dette må utføres av personalet i samarbeid med pårørende. Dette er en sårbar ordning både for beboeren, de pårørende og de ansatte. Ansvarsforholdet kan bli uklart når samarbeid med pårørende har vesentlig betydning for kvaliteten i tjenestetilbudet. Personer med demenslidelse er en sammensatt gruppe. Enkelte brukere krever høy grad av skjerming og reduserte stimuli, andre kan tåle mer. De fleste trives best i små fellesskap der miljøet oppleves kjent, trygt og forutsigbart. I et bofellesskap er det ikke mulig å flytte beboere slik at de får et mest mulig optimalt miljø. De har sine leiligheter med kontrakter hjemlet i husleieloven. Dermed kan det fra tid til annen være at beboergruppene er sammensatt på en måte som vanskeliggjør optimal miljøterapi og tjenesteyting. Noen personer med demenslidelse har tendens til å ville ut, og som for noen vurderes som uforsvarlig. Pasient- og brukerrettighetsloven hjemler bruk av tvang for personer som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, men rett til tilbakeholdelse er kun forbeholdt pasienter i institusjon og gjelder dermed ikke for beboere i bofellesskap. Selv om det unntaksvis er behov for å anvende tvungen tilbakeholdelse, er dette ett av argumentene som taler for å endre Vistestølen fra bofellesskap til institusjon. Sykepleierdekningen på Vistestølen er lav. Ved å endre driftsform fra bofellesskap til institusjon, blir det et mål at sykepleierdekningen blir høyere enn dagens nivå. Pleiefaktoren vil allikevel være uendret. På bakgrunn av dette er det ønskelig å endre Vistestølen fra bofellesskap til institusjon. Saksopplysninger: Leieavtalene Vistestølen bofellesskap har 21 leiligheter fordelt på tre avdelinger. Det inngås en treårig leieavtale ved innflytting. Kontraktene fornyes med inntil tre år etter behov. Pga. ulik innflyttingsdato vil det være ulike opphørsdato på kontraktene. De to kontraktene med lengst varighet løper ut hhv og Seks kontrakter løper ut i 2017, fire i 2016 og åtte i 2015 eller har allerede gått over dato. En leilighet brukes i dag som sykehjemsplass. Det betyr at leietakerne, dersom de ønsker det, kan beholde leilighetene fram til kontraktutløpsdato. Leietaker har generelt et meget sterkt oppsigelsesvern, jmf. husleielovens 9-5. I utgangspunkt er følgende begrunnelser godtatt som gyldige: utleier skal bruke boligen selv, rivning eller ombygging av boligen, mislighold av leieavtalen eller at «det foreligger annen saklig grunn til å si opp leieavtalen.» Hvorvidt en oppsigelse med begrunnelse i at leiligheten skal endres fra leilighet i bofellesskap til institusjonsplass kan anses som «saklig grunn», er pr. pr. nå ikke sjekket nærmere ut. Imidlertid er det ingenting i veien for at leietakerne inngår frivillig avtale om endring fra boligleie til sykehjemsplass.

3 Under forutsetning av kommunestyrets /hovedutvalgets godkjenning, vil alle beboere og deres pårørende få informasjon om bakgrunn for endringen, og hvilke faglige, økonomiske og praktiske konsekvenser endringen vil innebære. Det er grunn til å tro at de fleste støtter endringen. Hvis det allikevel skulle være en eller flere som ønsker å beholde sin nåværende leiekontrakt, må det tas opp til vurdering om disse kan utsette hele prosessen eller om endringen kan skje mot deres vilje. Det anses ikke som gjennomførbart å ha to ulike ordninger parallelt. Økonomiske konsekvenser for beboerne Husleien er i dag på 6 800,-. I tillegg kommer utgifter til strøm, kommunale avgifter, mat, medisiner og medisinsk utstyr/ hjelpemidler, praktisk bistand, trygghetsalarm, mm. Samla utgifter til dette varierer, og da særlig i forhold til kostnader knyttet til medisiner og medisinsk utstyr eller hjelpemidler. For fast plass på sykehjem betaler pasientene vederlag. Dette utgjør ca. 85 % av samlet inntekt (alderspensjon, uførepensjon, tilleggspensjoner, renteinntekter, o.a.) minus fradrag (skatt, renteutgifter, o.a.). Vederlag inkluderer i hovedsak alt som pasienten trenger. For den enkelte beboer, vil det være ulikt hvorvidt det er mest økonomisk gunstig å bo i bofellesskap eller bli vederlagsberegnet for institusjonsplass. Det avhenger av hvilke utgifter de har pr. i dag og hvilken inntekt vederlag vil bli beregnet ut fra. På generelt grunnlag regnes samla kostnader for beboere i bofellesskap og vederlag for pasienter på sykehjem å bli nokså likt. Økonomiske konsekvenser for kommunen Endring fra bofellesskap til sykehjem medfører ikke rett til støtte fra Husbanken. Det er heller ikke krav om å tilbakebetale deler av tilskuddet som ble gitt i Vistestølen er godt egnet som sykehjem. Det er ikke behov for bygningsmessige tiltak. Kommunens inntekter pr. beboer i bofellesskap er husleie på 6 800,- pr. mnd. og matabonnement på 3 950,-/mnd. Videre har kommunen inntekter på egenbetaling for praktisk bistand som varierer fra minstepris på 186,-pr. mnd. til max-pris på 2 615,- pr. mnd., og inntekter fra egenbetaling av trygghetsalarmer på 180,- pr. mnd. Forventet gjennomsnittsinntekt for vederlagsberegning er kr ,- pr. mnd. pr. pasient. Beløpet kan imidlertid variere fra under ,- til ,- som kommunen har satt som øvre tak. Beboerne eier nå sin egen seng. For å tilfredsstille de krav som stilles til sykehjem, må kommunen investere i 21 sykehussenger med nattbord. Beregnet kostnad ,- Personalet bistår i dag beboerne med vask av sengetøy og håndklær. Ved endring til sykehjem må det inngås en vaskeriavtale tilsvarende den som er for sykehjemmet på

4 Vardheim. Beregnet kostnad er ,- Beboere som har behov for forflytningsutstyr, kjøper/leier disse fra NAV/Hjelpemiddelsentralen. Ved endring til sykehjem må kommunen investere i nødvendig utstyr / dekke disse kostnadene. Flere av hjelpemidlene vil i sykehjem være til felles benyttelse, bl.a. personløfter. Beregnet kostnad ,- Beboerne i bofellesskap betaler selv for strømforbruk til egen leilighet. Ved endring til institusjon må strømutgiftene dekkes av kommunen. Beregnet kostnad ,- Kostnader til medisiner og medisinsk forbruksmateriell blir for sykehjemsdrift dekket av kommunen. Beregnet årlig beløp for 21 pasienter er ,- Personalgarderobe og vaskeriavtale for arbeidstøy må uansett på plass etter pålegg fra Arbeidstilsynet uavhengig av driftsform. Hvis vederlaget i gjennomsnitt er ,- vil endringen innebære en netto budsjetteffekt på rundt ,- i merkostnad i Endring fra bofellesskap til institusjon medfører også en del interne budsjettmessige endringer mellom tjenesteområdene Teknisk/Bygg og Eiendom og Helse og oppvekst (HOPP). Implikasjoner for plan/regulering Det må søkes om bruksendring fra bolig til institusjon. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til offentlig formål, mens det i reguleringsplan for Randaberg sentrum vest er regulert til boligformål. Det må derfor søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen. Faglige og driftsmessige betraktninger For institusjon er det krav om at det skal være tilknyttet en lege som har ansvar for den medisinske behandlingen. Slik som situasjonen er i dag, er det tilsatt en lege i 20% stilling, men formalitetene og ansvarsforholdet er ikke tilfredsstillende da beboerne fremdeles har sine respektive fastleger (Noen har, etter anmodning fra ledelsen på Vistestølen, byttet slik at de har legen på Vistestølen som sin fastlege, men dette gjelder ikke for alle). Det har også vært, og er fremdeles en lav sykepleiedekning på Vistestølen. Det er et mål om å øke dette. Pleiefaktoren er imidlertid tilfredsstillende på ca. 1,1 årsverk pr. beboer. Dette samsvarer med anbefalt norm for heldøgnsomsorg for personer med demens. For personalet vil institusjonsdrift effektivisere og rasjonalisere deler av arbeidet som ikke er ansikt-til-ansikt-tid (ATA-tid). F.eks. må personalet nå i forbindelse med administrasjon av beboerens medisiner, forholde seg til den enkeltes fastlege. I en institusjon blir medisiner bestilt inn til felles medisinrom der tilsynslegen har det medisinske ansvaret. Tilsvarende blir det for alt som har med hjelpemidler å gjøre. Erfaringsmessig går det med mye tid til administrativt arbeid relatert til hjelpemidler for beboere i bofellesskap (hjemmeboende). Pårørende samarbeider med personalet

5 om praktiske og økonomiske oppgaver, men samarbeidet er varierende både i omfang, kontinuitet og unntaksvis også kvalitet. De fleste beboerne vil beholde sine leiligheter, men da som et institusjonsrom. Kjøkkenkroken kan benyttes på samme måte som nå, dvs. mest av pårørende når de kommer på besøk. Et nytt sykehjem ville ikke blitt innredet med eget soverom og kjøkken, men når det først er der, vil det bare være et pluss. Hver beboer har nå egen vaskemaskin. Den kan benyttes til vask av privattøy, evt. selges eller overtas av pårørende. Vistestølen har uansett vaskemaskin for vask av privattøy for de som foretrekker det. Renhold av leilighetene er nå den enkelte beboer sitt ansvar. I praksis innebærer det at beboeren har vedtak på praktisk bistand i et gitt antall timer pr. uke som utføres av bo-assistenter eller hjemmehjelp. Øvrig renhold utføres av renholdsavdelingen (avd. Bygg og eiendom). Ved endring til sykehjem blir alt ansvar for renhold lagt til HOPP. Ansvaret for bygningsmessig vedlikehold blir uendret, men byggets alder tatt i betraktning, er det forventet at vedlikeholdsbehovet vil øke fremover. Stell og vedlikehold av uteområdet i kommunale utleieboliger er i utgangspunktet leietakers ansvar. For beboerne på Vistestølen har ikke dette vært aktuelt. I praksis har avd. Bygg og eiendom betalt for klipp av plener, luking, mm. i Sansehagen. Nye planter og oppgradering er sørget for av andre (sponsorer, dugnad, o.l.). Ved endring til institusjon må det settes av midler til dette i budsjettet for HOPP. Vistestølen er klassifisert som et særskilt brannobjekt. Endring fra bofellesskap til institusjon antas ikke å medføre nye krav til brannsikkerhet. Rådmannens vurdering: Tanken om å endre Vistestølen fra bofellesskap til institusjon har utviklet seg over tid i takt med endringer i beboernes tilstand og behov. Etter felles vurdering med ledere, ansatte og tillitsvalgt, finner rådmannen ingen faglige eller driftsmessige argumenter som tilsier at bofelleskap for beboerne på Vistestølen vil være bedre enn institusjon. Saksbehandler: Elisabeth Sortland Sande Tjenesteområdesjef: Svein Olav Kristensen Hvilke planer har dette konsekvenser for: Særutskrift: