Sykehjem for framtida Orientering om prosjektet - funksjoner, rammer og krav

Transkript

1 Notat Sykehjem for framtida Orientering om prosjektet - funksjoner, rammer og krav Innhold 1 ORIENTERING BAKGRUNN RESULTATMÅL SUKSESSKRITERIER TOMTENE VESTSIDEN MULE KRAV OG FUNKSJONER GENERELLE KRAV HJEMLIGGJØRING TILRETTELEGGING UT FRA MÅLGRUPPER ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE STRUKTUR OG INNHOLD TEKNOLOGI UNIVERSELL UTFORMING MILJØ AREALEFFEKTIVITET DRIFT OG VEDLIKEHOLD FUNKSJONSPROGRAM mars 2012 Side 1 av 15

2 1 Orientering Hensikten med dette notatet er å samle og formidle underlagsinformasjon om prosjektet i en tidlig fase. Notatet er i en foreløpig versjon og oppdateres løpende fram til oppstart av prosjektering. 1.1 Bakgrunn Porsgrunn kommune har pr. i dag 320 sykehjemsplasser fordelt på 6 sykehjem og to mindre bokollektiv for demente, se tabellen nedenfor Sted Kapasitet Kommentar Brevik sykehjem 50 Mule 62 Herav trygghetsavdeling med 8 plasser St. Hansåsen sykehjem 96 Etter oppgradering. Frednes sykehjem 52 Doktorløkka 22 Borgehaven 25 Sum 307 Bokollektiv, heldøgn 13 6 i Vanntårnet og 7 i Klyvegt. (bokollektiv for demente) Sum plasser i alt 320 Behovene for sykehjemsutbygging er karakterisert ved: Dagens behov for sykehjemsplasser er dekket med dagens kapasitet Prognose for sykehjemsplasser viser moderat vekst de nærmeste årene. Bygningene ved to av sykehjemmene, Mule og St. Hansåsen har dårlig teknisk og funksjonell tilstand. Behovet for tiltak er vurdert å være størst for St. Hansåsen sykehjem. For å møte bebovene planlegges for kommende 10 års periode utbygging/utvikling av bygningsmassen i tre trinn: Trinn 1 (dette prosjektet) Utbyggingen i trinn 1 skal gi nok kapasitet til å avlaste St. Hansåsen sykehjem. slik at dette sykehjemmet kan erstattes, eventuelt rehabiliteres. Tiltaket omfatter derfor utbygging av 96 nye plasser. Behovet planlegges løst ved parallelt å bygge to nye sykehjem med en samlet kapasitet på omlag 96 plasser. Det ene sykehjemmet er planlagt bygd på Klyvejordet, Vestsiden. Det andre sykehjemmet planlegges oppført på Mule, på samme tomt som et eksisterende sykehjem. Trinn 1 er godkjent av bystyret for videre planlegging med sikte på ferdigstilling i Trinn 2 Trinn 2 omfatter erstatning av St. Hansåsen sykehjem. Tiltaket kan igangsettes når trinn 1 er ferdig og St. Hansåsen er fraflyttet. Alternative løsninger er rehabilitering, sanering og erstatning eller annen anvendelse/salg og oppføring av nytt sykehjem annet sted. Antatt dimensjonering er om lag 64 plasser. 21.mars 2012 Side 2 av 15

3 Trinn 3 Trinn 3 omfatter erstatning av eksisterende hovedbygning ved Mule sykehjem. Størrelsen må vurderes nærmere, en kapasitet på omlag 48 plasser er foreløpig lagt til grunn. Tabellen nedenfor viser effekten av de planlagte tiltakene for hvert år. År Behov Plasser som utgår Nye plasser Kapasitet Over/underkapasitet Den nederste linja i tabellen viser verdier for over- eller underkapasitet. Underkapasitet er vist med minustegn. Midlertidig underkapasitet kan dekkes opp ved bruk av tosengsrom for korttidsopphold, omdisponeringer eller eventuelt ved leie av plasser. 1.2 Resultatmål Resultatmål for prosjektet: Gjennomføre trinn 1, det vil si å etablere tilsammen omlag 96 sykehjemsplasser fordelt på to nye sykehjem, ett på Klyvejordet, Vestsiden og ett på Mule. Sikre at de nye sykehjemmene har riktig kvalitet med hensyn på funksjon og økonomi: Utvikle eller sørge for/sikre løsninger som bidrar til trivsel og riktig kvalitet for brukere og ansatte, kombinert med lavest mulig netto årskostnad pr. seng. Framdrift slik at de to nye sykehjemmene kan tas i bruk til noenlunde samme tidspunkt i første halvår Suksesskriterier Prosjektet er en suksess når det bidrar til at tjenestetilbudet: - samsvarer med behovene og bidrar til fornøyde brukere - tilfredsstiller krav til lovlighet og forsvarlighet - er kostnadseffektivt og utnytter ressursene på en god måte Et suksesskriterie er også at sykehjemmet oppleves som framtidsrettet og moderne. At det representerer et konsept der fysiske rammer, organisering og drift spiller sammen på en helhetlig måte og fremmer aktivitet og egenomsorg. Sykehjem som pårørende, ansatte og innbyggerne i Porsgrunn er stolte av og gjerne vil vise fram til andre. Men også sted for læring og utvikling, der det alltid er rom for vekst og kontinuerlig forbedring. 2 Tomtene 2.1 Vestsiden Klyvejordet (gnr./bnr. 123/743) er vedtatt av bystyret som tomt for et nytt sykehjem på Vestsiden. Tomta er uten bebyggelse. Tomt og adkomst Tomtearealet er på 8338 m 2. Mot fylkesveg 354 er det et avstandskrav på 50 meter til senter av vegen. Et areal begrenset ut fra avstandskravet til fylkesveg og en byggegrense på 4 meter fra naboeiendommene gir fortsatt et byggbart areal på nesten m mars 2012 Side 3 av 15

4 Tomta er vurdert å kunne gi plass til et sykehjem på ca. 60 plasser, muligens noe mer ved maksimal utnytting. Valg av endelig størrelse skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av begge lokasjonene med hensyn på utnyttelse av tomt samt funksjons- og driftsmessige forhold. Denne optimaliseringen er en del av konseptutviklingen. Hovedatkomsten til sykehjemmet vil antagelig være fra syd. Dagens adkomst og parkering for Vestsiden barnehage må bygges om og samordnes med adkomst og parkering for det nye sykehjemmet. Adkomstvegen passerer nær Vestsiden oppvekstsenter og går gjennom boligområder. Trafikksikringstiltak skal vurderes. Nærmeste busstopp er i Kirkegata, avstanden dit er ca. 500 meter. Reguleringsplan Tomta er vist på kommuneplanens arealdel som byggeområde for offentlig virksomhet. I reguleringsplanen, som ble vedtatt i januar 2002, er reguleringsformålet vist kombinert for offentlig og allmennyttig virksomhet. Planen ble i sin tid utarbeidet med sikte på at det skulle bygges en idrettshall på tomta. Sykehjem vil være et annerledes bygg og det kreves en planendring, eventuelt dispensasjon fra planen i forbindelse med byggesøknad. For å utnytte tomta til sykehjem må det gjøres en endring av byggegrensene. Dersom noe av sykehjemmet skal bygges i 3 etasjer må det gjøres en mindre justering av kravet til gesimshøyde. Endringene vurderes som relativt små, men for å få en ryddig prosess skal det gjennomføres en planendring. Utsnitt fra kommuneplan og reguleringsplan er vedlagt. Andre forhold ved tomta Grunnundersøkelse i forbindelse med utbyggingen av Vestsiden barnehage (nabotomta mot sør) beskriver grunnforholdene i området slik: Naturlige løsmasser i området består generelt av et par meter med siltig finsand over sandig silt som går gradvis over i silt og leirig silt med dybden. Forholdene antas å være noenlunde tilsvarende for tomta til sykehjemmet, men må undersøkes nærmere. Stabilitetsforhold, spesielt omkring skråningen mot Klyvebekken må vurderes. Vegvesenet står som eier av en 600 mm avløpsledning som krysser tomta. Ledningen fører vann fra en bekk og annet overflatevann ut i Klyvebekken. Det foreligger ingen kjent avtale som regulerer plikter og rettigheter for denne ledningen. Vegvesenet har på henvendelse fra kommunen svart at ledningen er i bruk og at den ikke kan bygges over, men må flyttes dersom utbygging krever dette. Skagerak Naturgass AS eier en gassrørledning som ligger langs tomta. Her foreligger avtale med kommunen som pålegger eier av rørledningen å bekoste flytting av ledningen dersom det skulle bli nødvendig. Trafikkstøy fra fylkesveg 354 kan være en utfordring, spesielt for oppholdsområder utendørs. Det må utføres støymålinger. Et sannsynlig tiltak er støyskjermer plassert på toppen av eksisterende støyvoll, muligens også heving av denne. Bygningene bør plasseres slik på tomta at det kan skapes gode og avskjerma utearealer. 2.2 Mule Dagens situasjon og plan for utvikling Tomteområdet på Mule inneholder i dag følgende bebyggelse/funksjoner: Mule sykehjem bestående av hovedbygning (om lag 54 plasser) og anneks (8 12 plasser samt dagavdeling) 21.mars 2012 Side 4 av 15

5 Mule bo- og servicesenter bestående av 64 omsorgsboliger fordelt på 4 bygg i to etasjer samt servicebygg med kafeteria, lokaler for hår- og fotpleie, kontorer med videre. Bo- og servicesenteret drives av hjemmetjenesten Eidanger som også har en del av sin base her. Bolighusene Mule 2, 4 og 6 med 8 leiligheter i hvert av husene. Husene som tilhører Porsgrunn kommunale boligstiftelse er i dårlig forfatning, og plasseringen begrenser mulighetene for videre utbygging. Det er igangsatt en prosess med sikte på at husene kan rives og eiendommen overtas av Porsgrunn kommune. Utbyggingen på Mule er tenkt i flere etapper. Første utbyggingstrinn omfatter oppføring av et nytt sykehjem. Valg av størrelse (antall plasser) må sees i sammenheng med hva som totalt er optimalt ut fra utnyttelse av tomt samt funksjons- og driftsmessige hensyn for de to lokasjonene. Denne optimaliseringen skal være en del av konseptutviklingen. Mule sykehjem (dagens anlegg) og Mule bo- og servicesenter skal være i full drift under og etter gjennomføringen av første utbyggingstrinn. I den videre utviklingen av Muleområdet (trinn 3) er dagens sykehjem planlagt revet og erstattet. Denne utbyggingen skal ikke prosjekteres i denne omgang. For å få en helhetlig plan og sikre at alle hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt, skal løsninger for hele utbyggingen utvikles på konseptnivå og vises i en utbyggingsplan. Hensyn som må ivaretas i en slik plan er blant annet: - Relasjoner og tilknytningspunkter mellom sykehjemmet og bo- og servicesenteret, mulighet for felles funksjoner - Løsninger for fellesfunksjoner i de ulike fasene av utbyggingen - Adkomst og parkering for ansatte og besøkende - Logistikk og andre servicefunksjoner - Teknisk infrastruktur - Potensialer for videre utvikling, fortetting og innplassering av komplementære funksjoner. Eksempel? Reguleringsplan Den aktuelle delen av tomta er vist på kommuneplanens arealdel som byggeområde for offentlig virksomhet. Området er ikke regulert og som en del av prosjekteringen skal det gjennomføres en reguleringsprosess. Andre forhold ved tomta Tomta er noe lang og smal og det er store høydeforskjeller. Deler av tomta ligger innenfor rød støysone. Dersom E-18 utvides slik at den kommer nærmere Mule vil det kunne ha konsekvenser for utnyttelse av tomta. Vi antar imidlertid at dette er lite sannsynlig. Undersøkelse av grunnforhold må gjøres som en del av prosjekteringen. 3 Krav og funksjoner 3.1 Generelle krav I dette avsnittet beskrives på overordnet nivå funksjons- og kvalitetskrav til de to nye sykehjemmene. Kravene, funksjon- og romprogram skal utvikles videre i prosjekteringsgruppa i samarbeid med brukere og aktuelle fagmiljøer. Kravene må forankres i det som må være sykehjemmets primæroppgave: Å gi å et kvalitetsmessig godt bo- og behandlingstilbud. Elementer som understøtter dette er: - fysiske rammer som bidrar til hjemliggjøring og trivsel 21.mars 2012 Side 5 av 15

6 - tilrettelegging for behandling, aktivitet og omsorg i ulike livsfaser - gode og effektive arbeidsforhold og arbeidsmiljø for de ansatte - forsvarlig kostnadsnivå investering og drift - bærekraftige løsninger med hensyn på energi og miljø - bygninger med arkitektur som fungerer godt i forhold til omgivelsene - lokalisering som legger til rette for deltakelse og medvirkning Viktige spørsmål for utviklingen av kravene er: - Hvilke behov og forventninger har framtidas seniorgenerasjon til bo- og omsorgstilbudene? - Hvor og hvordan kan vi finne kunnskap om behov og løsninger? - Hva er handlingsrommet innenfor praktiske og økonomiske rammer? Ledetråder i arbeidet med disse spørsmålene er: - Kvalitet i sykehjem blir til i et samspill. Beboernes forventninger, det som i situasjonen skaper livskvalitet, må møtes ut fra en helhet der både de fysiske rammene og tjenestene virker inn. - Morgendagens sykehjem krever morgendagens løsninger. For å klare de store framtidige utfordringene innen omsorg og boligetablering for eldre er det behov for å tenke nytt og annerledes, slik NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg, sterkt peker på. Det blir derfor viktig å hente erfaringer fra andre, få del i det som foregår av FoU innenfor utvikling av omsorgsplasser. Her er det mye å hente, samtidig som det synes å være en mangel på systematisk erfaringsoppsummering fra nyere sykehjem og omsorgsboliger. I den sammenheng har Porsgrunn kommune tatt initiativ overfor Husbanken og Sintef og fått etablert et FoU prosjekt med mål å samle inn, analysere og gjøre tilgjengelig slik kunnskap. Prosjektet er i startfasen, men vi håper at dette sammen med andre undersøkelser kan bidra til utvikling av gode løsninger basert på systematiske metoder for brukerdrevet innovasjon og erfaringstilbakeføring. 3.2 Hjemliggjøring En grunnleggende ide er sykehjemmet som hjem. Et hjem det flyttes til når tap av fysiske eller kognitive ferdigheter blir så stort at det må kompenseres med omfattende pleie og omsorg. En overgang som for mange, inkludert pårørende, oppleves som stor, vanskelig og ofte ikke reverserbar. Det danske Modelprogram for plejeboliger, som er et verktøy for tidligplanlegging, har fokus på hvordan de fysiske rammene kan være med å skape opplevelse av hjem og hjemlighet, samtidig som der også skal være sunne og velfungerende arbeidsplasser. En viktig del av hjemliggjøringen er å motvirke passivitet og ensomhet. Det å legge til rette for medvirkning og aktiviteter, for noen kanskje bare betraktning kunne følge med på at det skjer noe. Eldre er ikke en homogen gruppe, der alle passer inn i samme løsning. Fleksibilitet i løsninger som åpner for tilpasning til den enkeltes behov og muligheter er derfor viktig. 3.3 Tilrettelegging ut fra målgrupper Dersom utbyggingen gjennomføres som anbefalt blir over halvdelen av sykehjemsplassene nye. Utbyggingen gir derfor store muligheter for å tilrettelegge og disponere plassene ut fra ulike målgruppers spesielle behov. Føringer er: 21.mars 2012 Side 6 av 15

7 Korttid/langtid/rehabilitering: - Plasser av lavere standard i eksisterende sykehjem bør fortrinnsvis nyttes til korttidsopphold og rehabilitering - Nye plasser planlegges som langtidsplasser, samtidig som det opprettholdes fleksibilitet til å tilpasse bruken av plassene ut fra skiftende behov. - Ved behov for flere spesialiserte rehabiliteringsplasser kan det vurderes å omdisponere flere av sykehjemsplassene ved Borgehaven til rehabiliteringsplasser. Kognitiv svikt/atferd: - Demente skal i hovedsak ha egne bogrupper. - Nye plasser planlegges og tilrettelegges for bruk av demente. De nye sykehjemmene skal planlegges med løsninger som ivaretar behov for særlig skjerming av noen brukere innen gruppen med krevende adferd. En mulig løsning kan være at noen få rom i hver bogrupper tilrettelegges for å kunne skjermes fra resten av området. En måte å tilrettelegge på kan være plassering i utkanten av bogruppen og med mulighet for å lage en entre som skille mellom beboerrom og korridor. En lignende løsning kan også brukes til å ivareta mulig behov for isolat i forhold til smittsom sykdom. 3.4 Organisering og arbeidsmåte Tryggheten ligger ikke først og fremst i institusjonsarkitekturen eller den hierarkiske organisasjonsstrukturen på sykehjemmet, men i at det hele tiden er et menneske i nærheten når en trenger det. Og at den som kommer har faglig bakgrunn for å gjøre det de gjør eller kan tilkalle noen som har det. (NOU 2011:11) Bygning og infrastruktur, de fysiske rammene skal utformes slik at det ligger til rette for optimal drift med hensyn på kvalitet, trivsel og økonomi. Omvendt har måten sykehjemmet organiseres på betydning for valget av bygningsmessig løsninger. Elementer i dette er: - Legge til rette for at arbeidsoppgaver kan konsentreres om det som gir kvalitet. Dette innebærer blant annet bruk av metoder og teknologi til å forenkle, overføre til andre eller ta bort oppgaver som ikke direkte bidrar til kvalitet for beboerne. - Legge til rette for medvirkning og betraktning, f.eks ved at arbeid flyttes dit hvor beboerne er. - Tilpasse bygget til valgt driftsform og struktur med hensyn på bogrupper, avdelinger og fellesfunksjoner. Figuren nedenfor viser en forenklet måte å analysere arbeidsoppgavene ved et sykehjem på. 21.mars 2012 Side 7 av 15

8 Grad av nærhet til beboer Lav Høy Funksjon, rammer og krav: Versjon pr Velferd- og støttefunksjoner nær beboer (f.eks. aktiviteter, matlaging og renhold) Logistikk, produksjon av varmmat. Vedlikehold, Pleie og omsorg Felles administrasjon og ledelse Lav Høy Krav til sykehjemsfaglig kompetanse Pleie og omsorg er sykehjemmets kjernevirksomhet og bidrar sammen med velferd- og andre støttefunksjoner nær beboerne direkte til opplevd kvalitet. Oppgavene i nederste venstre rute er også viktige for driften av sykehjemmet, men innbefatter mindre grad nærhet til beboerne og kan kanskje organiseres på utsiden av det enkelte sykehjem. Den planlagte utbyggingen vil få betydning for driftsmessige forhold. Endringene i fysiske rammer og struktur er en anledning til å utvikle organisasjonen og kanskje prøve ut nye måter å innrette arbeidet på. 3.5 Struktur og innhold Sykehjemmet består av bogrupper og lokaler for ulike typer fellesfunksjoner som felles møteplasser, velferd, aktiviteter, logistikk, administrasjon og tekniske rom. For å imøtekomme varierende eller framtidige behov skal muligheten for fleksible romløsninger vurderes. Sykehjemmet kan ha en eller flere etasjer. Alt på bakkeplan innebærer lett tilkomst og tilgjengelighet til utearealer. Lavere bygg er mindre dominerende og det kan lages attraktive landsbyløsninger. Bygging i flere etasjer gir mer kompakt anlegg, bedre tomteutnyttelse, kortere interne avstander og større energieffektivitet. De nye sykehjemmene på Vestsiden og Mule må antagelig ha flere etasjer. Beboerrom Beboerrommet, beboerens private område, boligen har over tid økt i standard og størrelse. Husbankens angir i sin veileder nå minimum 28 m 2 netto gulvflate, men anbefaler noe mer. Diagrammet viser arealet på beboerrom ved ulike sykehjem. Badene på Mule er felles for to rom. Økningen i areal opp til dagens standard har vært nødvendig ut fra ønske om bedre standard og tilstrekkelig plass for pleie og tilkomst med store hjelpemidler. 21.mars 2012 Side 8 av 15

9 Noen sykehjem har større beboerrom med kjøkken, entre, adskilt stue og soverom - mer lik standarden for omsorgsbolig. NOU 2011:11 peker da også på en trend der boenhetene i sykehjem og omsorgsboliger nærmer seg hverandre og blir like i størrelse og utforming. En slik utvikling er kostnadsdrivende og det kan stilles spørsmål ved om den er riktig for alle. For Porsgrunn sin del har sykehjemsplasser vært for de som trenger aller mest hjelp og pleie, der egen bolig ikke lenger er et alternativ. Vår vurdering er at for de fleste innen denne gruppen er husbanknormen på ca. 28 m 2 en god løsning og at størrelse og funksjoner ut over dette ikke nødvendigvis bidrar til økt kvalitet. Men eldre har ulike behov, også de som flytter inn på sykehjem. For å ivareta ulike gruppers behov skal mulighetene for fleksibilitet og differensierte løsninger vurderes og tas inn i den videre planleggingen. Bogruppe og avdeling Et sentralt grep for å boliggjøre og bidra til økt trivsel er å dele sykehjemmet i små enheter - bogrupper. Husbankens anbefaling er 8 10 beboere i hver bogruppe (6-8 i bogrupper for demente). Men det er også eksempler på nye sykehjem som bygges med større bogrupper, noen ganger basert på en sammensetning av beboere med ulike pleiebehov. Utenom beboerrom skal hver bogruppe inneholde fellesrom for matlaging, spising og sosialt samvær i tillegg til dokumentasjonsrom for personale samt servicerom for renhold, lager og lignende. Bogruppene skal utformes og innredes slik at området kan oppleves som hjem mer enn som institusjon. Husbanken anbefaler 8 10 m 2 som felles oppholdsareal pr. beboer. For å medvirke til deltakelse vektlegger mange undersøkelser at fellesrommene i bogruppa blir et sted der beboerne, alt etter funksjonsnivå, kan delta eller i det miste kunne følge med i det som skjer. Det er påvist sammenhenger mellom hvordan bogruppene er utformet og beboernes trivsel og funksjon. Generelt anbefales oversiktlige og åpne løsninger der det er lett å finne fram samtidig som det er nødvendig avskjerming og skille mellom det som er felles og det private. Tradisjonelle løsninger med rom på begge sider av en lang korridor anbefales ikke. Sykehjemmet er tenkt organisert i avdelinger. Hver avdeling inneholder fysisk en eller flere bogrupper samt felles lokaler som kontor, samtalerom og servicerom. Et sykehjem på 54 plasser kan for eksempel inneholde 3 avdelinger som hver inneholder 2 bogrupper med 9 beboerrom. Inndelingen av sykehjemmet med endelig fastlegging av struktur og størrelse skal gjøres som en del av konseptutviklingen. Felles rom for aktivitet og velferd Det vil også være behov for mer spesialiserte funksjoner som eksempelvis hår- og fotpleie, trening, spa- og aromaterapi, sanserom, rom for data, hobby- og håndverksaktiviteter. Slike funksjoner kan trekkes inn i bogrupper/avdelinger eller de kan være felles for hele eller en større del av sykehjemmet. Tilgjengelighet, funksjonalitet og arealeffektivitet er bestemmende for valg av løsning. Tilbud av denne typen er viktige for å skape trivsel og motvirke passivitet. Samtidig er det krevende å utvikle og opprettholde slike aktiviteter. Det er mange eksempler på at lokaler av denne typen blir lite brukt fordi det mangler kapasitet og kompetanse. Behovene kan også være i endring, framtidas beboere har kanskje andre ønsker enn det vi tradisjonelt forbinder med velferdsaktiviteter ved sykehjem. Det kan også være behov for arealer der større grupper kan samles til kulturaktiviteter og sosialt samvær. Prioritering, fleksible løsninger og flerbruk er noen stikkord for videre planlegging 21.mars 2012 Side 9 av 15

10 Fleksibilitet Krav/ønsker til fleksibilitet er: - Mulighet for å skjerme av 1-2 rom i hver bogruppe ved behov. Skjermingen kan ivaretas ved at de aktuelle rommene ligger i utkanten av bogruppe, lengst fra oppholdsromdelen og at rommene kan skjermes fra korridor med en liten entre. - Mulighet for å endre rominndelingen slik at det noen steder kan bygges om til små leiligheter med adskilt soverom og kjøkkenkrok. - Løsninger tilrettelagt for flerbruk, muligheter for å dele oppholds- og møterom med foldeveggløsninger, der det er hensiktsmessig. Matforsyning og kjøkkendrift Maten er viktig for helse og trivsel ved sykehjemmet. I dag produseres varmmat ved det enkelte sykehjem med unntak av Doktorløkka som forsynes fra St. Hansåsen sykehjem og Borgehaven som får varm mat fra Scheen matservice. I forbindelse med den planlagte utbyggingen må det tas stilling til hvordan produksjon og forsyning, spesielt av varm mat, skal organiseres. Aktuelle alternativer er: - Dagens ordning med produksjonskjøkken ved det enkelte sykehjem opprettholdes. - Det etableres et sentralt produksjonskjøkken for Porsgrunn Kommune. - Det inngås avtale om levering av mat fra et annet produksjonskjøkken. Alle alternativene forutsetter at det er lokale kjøkken i tilknytning til hver bogruppe. Funksjoner for det lokale kjøkkenet kan være: - Tillaging av tørrmat - Mottak og servering av middager fra mottaks- eller direkte fra produksjonskjøkken - Tillaging av mat for spesielle behov, ekstra anledninger og lignende - Et sted for medvirkning og betraktning - Lagring av tørrmat og kjølevare Middager fra sentralt produksjonskjøkken vil normalt leveres som kjølevare. Ved det enkelte sykehjem må det være mottakskjøkken som forestår lagring, oppvarming og fordeling av mat ut til avdelingene. Eventuelt kan lokale kjøkken i tilknytning til bogruppene fungere som mottakskjøkken. Utredning av alternative løsninger for matforsyning og kjøkkendrift er igangsatt som et eget prosjekt. Framdriften av dette arbeidet er planlagt slik at det kan gi nødvendig avklaring for prosjekteringen av de nye sykehjemmene. Andre servicefunksjoner Vaskeriet ved Frednes sykehjem betjener i dag hele kommunen. Ordningen forutsettes opprettholdt og de nye sykehjemmene kan planlegges uten egne vaskerifunksjoner. Senere, når det blir behovsvekst må dagens vaskerikapasitet vurderes nærmere. Logistikkfunksjoner Ordninger for forsyning av medisiner, medisinsk forbruksmateriell og andre rekvisita er viktig for at sykehjemmet skal fungere. Det samme gjelder oppsamling, sortering og transport av avfall. Sykehjemmene skal planlegges slik at disse funksjonene kan ivaretas på en sikker og effektiv måte. Noen ordninger som skal vurderes nærmere: - Samle oppfølgingen av logistikk og andre fellesfunksjoner som ikke er direkte relatert til beboerne, til ett sted. Eksempelvis ved å organisere dette i en felles funksjon for hele kommunen. 21.mars 2012 Side 10 av 15

11 - Forsyningskjede som sikrer at riktig materiell i riktig mengde alltid er tilgjengelig nær forbruksstedet. Praktiske løsninger i dette kan være avtale med leverandør om å opprettholde og drifte lokale lagre i boenhetene (floorstock) - Effektive systemer for oppsamling og behandling av avfall. Uterom Tilrettelagte og lett tilgjengelige uterom er en viktig kvalitet, ikke minst for gruppen demente. Arealet bør helst ligge direkte i tilknytning til fellesarealene i den enkelte bogruppe og være avgrenset og tilrettelagt slik at beboerne kan gå ut uten følge og uten fare for å gå seg bort. Store verandaer og takterrasser er et alternativ ved sykehjem i flere etasjer der bogruppene ikke ligger i plan med bakken. Klimaet vårt begrenser bruken av uterom. Regn, kulde, snø gjør det lite attraktivt å oppholde seg ute, ikke minst for beboerne på sykehjem. Dersom deler av hagerommet legges inne i en glassgård/- halvklimatisert sone utvides bruksområdet vesentlig og hagen kan brukes hele året. I det svenske boligkonseptet, Bovieran omkranser boligene en innglasset vinterhage. Løsningen har bygningsmessige utfordringer, men bør vurderes, kanskje i noe mindre skala. Sykehjemmet må ha tilstrekkelig med plass til parkering og andre utefunksjoner. Utnyttelse av kjellerområder uten vinduer til parkering kan være en mulighet. Tilknytning/relasjoner til andre funksjoner/virksomheter Begge de nye sykehjemmene ligger noe avsides til i forhold til bydels/sentrumsfunksjoner. Det er en utfordring å finne fram til tiltak som kan kompensere for dette og bidra til deltakelse og aktiviteter fra og for lokalmiljøet. Vestsiden barnehage og Vestsiden oppvekstsenter er plassert nær nytt sykehjem på Vestsiden og har meldt interesse for samarbeid. Tilsvarende muligheter vurderes for Mule. Mule blir med den foreslåtte utbyggingen er stort bo- og omsorgssenter med om lag 150 plasser/boliger. Dette gir muligheter for å utvikle et helhetlig senter med differensierte og gode tjenestetilbud også ut over det som er primærtilbudene. 3.6 Teknologi Velferd-/omsorgsteknologi er begrep som knyttes til utviklingen av framtidas omsorgstjenester. Grovt sett kan bruken av teknologi bidra til: økt trygghet og mestringsevne gjøre jobben lettere spare ressurser for de som utførere tjenesten Innføring av ny teknologi har potensialer for å bedre kvalitet og effektivitet. Området er i rask utvikling. Vi tror en god tilnærming er å ta utgangspunkt i arbeidsprosessene på sykehjemmet og analysere disse ut fra de endringsmulighetene som ligger i bruk av ny teknologi. Begrensningene ligger etter vår vurdering ikke så mye i hva teknologien kan klare, men mer i det å være i stand til å se mulighetene for endringer. Samtidig er det viktig å ha fokus på hva som bidrar til kvalitet og på etiske problemstillinger. Anvendelse av velferdsteknolog vil være et sentralt tema i planleggingen av sykehjemmene. 3.7 Universell utforming Tilgjengelighet i vid forstand, for beboere, besøkende og ansatte ved sykehjemmet er et grunnleggende krav til design av et nytt sykehjem. I tillegg til kravene fra sentrale myndigheter, gjelder egne anbefalinger som er utarbeidet for Porsgrunn kommune. For beboerne ved sykehjem som ofte har reduserte muligheter for sanseinntrykk, er det spesielt viktig med godt planlagte løsninger. Ikke minst gjelder dette for demente. Eksempelvis er det erfaringer 21.mars 2012 Side 11 av 15

12 med at tiltak som kompenserer for nedsatt hørsel kan ha positiv effekt på funksjonsnivå og trivsel, spesielt for denne gruppen. Velferdsteknologi anvendt på riktig måte antas å være et sentralt virkemiddel for å oppnå målene med universell utforming. 3.8 Miljø Porsgrunn er en del av samarbeidet Fremtidens byer. I dette inngår å være i front med hensyn på løsninger som ivaretar miljøet. Noen momenter: - Materialer; det skal velges byggematerialer som ikke avgir skadelige stoffer til innelufta og som i et livsløpsperspektiv gir lav belastning på miljøet. - Energi; det skal velges løsninger som gir lavt energiforbruk og utslipp av CO2. Lavenergi/passivhus skal vurderes. - Avfall; sykehjem er en stor forbruker av ulike typer engangsmateriell. Mulighetene for å kunne velge produkter som er nedbrytbare og som er tilrettelagt for kildesortering bør vurderes. Det skal etableres hensiktsmessige systemer og rutiner for kildesortering. 3.9 Arealeffektivitet Kostnadene ved å bygge og drifte sykehjemmet er i vesentlig grad knyttet til areal. Undersøkelser viser at det er til dels store forskjeller i arealbruk. Det er heller ingen entydig sammenheng mellom bruk av areal og kvalitet. Nøktern arealbruk og flerbruk av lokaler skal tilstrebes så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Et mål er å oppnå bedre resultat enn gjennomsnittet av tilsvarende bygg. Måltall skal etableres som en del av prosjekteringen Drift og vedlikehold Utviklingen av prosjektet og valg av løsninger skal gjøres med hensyn på framtidig drift og vedlikehold og optimalisering av LCC kostnader. 4 Funksjonsprogram Funksjon Kommentar V M Beboerrom med bad og entredel 96 rom fordelt på to sykehjem Bogruppe - Beboerrom Antall/funksjon må defineres for hver bogruppe - Oppholdsrom - Spiserom - Kjøkken med lager for tørrmat og kjølerom Mulighet for å åpne mellom rommene, eventuelt også mellom tilsvarende funksjon i tilstøtende bogruppe. Mulighet for medvirkning/betraktning - Rom for dokumentasjon Avdeling - Lager - Skyllerom Spesifiseres 21.mars 2012 Side 12 av 15

13 - Samtalerom - Kontor - Personaltoalett Felles funksjoner for alle bogruppene - Aktiviteter/velferd Spesifiseres - Administrasjon Spesifiseres - Lager Spesifiseres - Personalrom Spesifiseres Andre funksjoner - Spesifiseres V = Vestsiden, M = Mule 21.mars 2012 Side 13 av 15

14 Vedlegg 1. Tomt for nytt sykehjem på Klyvejordet, Vestsiden, gnr./bnr. 123/ mars 2012 Side 14 av 15

15 Vedlegg 2. Tomt for nytt sykehjem på Mule, gnr./bnr. 59/1 21.mars 2012 Side 15 av 15