Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik

Transkript

1 RAPPORT Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik OPPDRAGSGIVER Jernbaneverket EMNE Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn DATO / REVISJON: 2. mai 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-003

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 2 av 18

3 Multiconsult RAPPORT OPPDRAG EMNE OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON KOORDINATER GNR./BNR./SNR. Kreosotforurensning under bathallen pa Nygarden, DOKUMENTKODE Malvik Sluttrapport for handtering av forurenset grunn TILGJENGELIGHET Jernbaneverket OPPDRAGSLEDER Kristin Skei UTARBEIDET AV SONE: 32V 0ST:5901 NORD: ANSVARLIG ENHET 554 I 15 I I Malvik RIGm-RAP-003 Begrenset Erling K. Ytteras 0ystein R nning Berge 3013 Midt Milj geologi SAMMENDRAG Fylkesmannen i S r-tr ndelag ga i 2015 palegg til Jernbaneverket om a utf re opprydding av kreosotholdige masser i omradet ved og under Bathallen pa Nygard en i Malvik kommune. Arbeidene er utf rt pa grunnlag av utarbeidet tiltaksplan (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-002 rev04) og palegget fra Fylkesmannen i S r-tr ndelag, gitt i brev av 14. august 2015 med saksnummer , samt i hen hold til utarbeidet graveplan og under tilsyn fra Multiconsult som milj geologisk radgiver. Gravearbeidene startet 23. september 2015 og ble avsluttet 15. desember Multiconsult utf rte i perioden daglig befaring ved utgraving av dypereliggende masser. All masse i tilstandsklasse 1-4 er gjenbrukt pa omradet. Underliggende kreosotforurenset masse i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» er Ievert til eksternt godkjent mottak. Massene i tilstandsklasse 5, totalt 1947,39 tonn, er Ievert til Franzefoss sitt mottak ilia i Trondheim. Farlig avfall, totalt 854,58 tonn, er Ievert til Miljobolaget i Svealand AB sitt mottak i Storfors, Sverige. Multiconsult sin vurdering er at gjenliggende PAH-forurensede masser pa omradet ikke utgj r noen helse- eller spredningsfare, jfr. vurderinger gjort i tiltaksplanen for arbeidene (Multiconsult-rapport RIGm-RAP- 002_rev04) og at man na har utf rt oppgravinglmasseutskifting i kildeomrade og omkringliggende omrader. _,.,.. (J(U) tl/2.. ~ (llystein R. Berge Elisabeth L. Rabben Erling K. Yttera/ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT I Sluppenveien 15 I Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim I Tlf I multiconsult.no NO MVA

4 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Områdebeskrivelse og omfang Styrende dokumenter Gjennomføring utgraving og massehåndtering Håndtering av avfall Mellomlagring Håndtering av lensevann Massehåndtering Gjenbruk av masser Ekstern disponering av masser Forurensningssituasjon etter saneringen Videre overvåking Sluttkommentar TEGNING RIGm-TEG-105_rev RIGm-TEG-106 Graveplan Situasjonsplan for gjenliggende masser VEDLEGG Vedlegg 1: Sammenstilling av jordprøver og sedimentprøver Vedlegg 2: Sammenstilling av vannprøver Vedlegg 3: Bekreftelse fra Børstad Transport AS Vedlegg 4: Mottaksbekreftelse Franzefoss Vedlegg 5: Mottaksbekreftelse Miljöbolaget i Svealand AB RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 4 av 18

5 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Jernbaneverket gjennomførte i 2011 en omfattende opprydding i forurenset grunn ved Nygården i Hommelvik. Forurensningen skyldtes drift av et kreosotimpregneringsverk på området, i perioden I forbindelse med at Cowi, på oppdrag fra Malvik kommune, gjennomførte en sedimentundersøkelse i Hommelvikbukta, ble det i juni 2013 registrert kreosot/olje i overflaten i fjæreområdet nedenfor Malvik Båtforenings lagerhall («Båthallen») på Nygården. Basert på undersøkelser og prøvetaking i fjæra gjennomførte Jernbaneverket i november 2014 oppryddingstiltak i området vest/nordvest for Båthallen. Etter oppryddingen ble det på nytt observert kreosot i fjæra, i området der det var foretatt masseutskifting. Ettersom områdene omkring i all hovedsak er ryddet, ble det vurdert at kilden til ny forurensning i fjæra lå under Båthallen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ga derfor i 2015 pålegg om opprydding av området ved og under Båthallen. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser og oppryddingsarbeider i 2015, under og omkring båthallen. 1.2 Områdebeskrivelse og omfang Figur 1 viser plasseringen av båthallen på Nygården i Hommelvik. Området ligger på gnr./bnr. 45/15 i Malvik kommune. Figur 1 Flyfoto som viser plasseringen av båthallen på Nygården i Hommelvik (markert med rød ring). Kilde: Norgeskart. Områdene nord og øst for båthallen ble masseutskfitet i 2011, mens kreosotoldige masser i strandsonen vest for båthallen ble fjernet i Skisse som viser prøvepunktene før oppryddingen utført i 2015, er vist i Figur RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 5 av 18

6 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 2 Styrende dokumenter Figur 2 Plassering av prøvepunkter under og omkring båthallen. Farger viser høyeste påviste forurensningsnivå i analyserte prøver fra hvert punkt. Blå = TK 1, grønn = TK 2, gul = TK 3, oransje = TK 4, rød = TK 5 og lilla = farlig avfall. I punkter uten farge ble det ikke utført analyse av prøvene. Omtrentlig avgrensing og plassering av gammelt tankfundament er vist med rød sirkel. 2 Styrende dokumenter Grunnlag for arbeidene er tiltaksplanen (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-002 rev04) og pålegget fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, gitt i brev av 14. august 2015 med saksnummer 2007/ I henhold til vilkår 5 i pålegget skal masser over tilstandsklasse 4 fjernes fra området. Masser i tilstandsklasse 4 kan gjenbrukes dypere en 1 meter under ferdig terreng, men ikke dypere enn kote +1,0 (ref. NN2000). Masser i tilstandsklasse 2 og 3 kan gjenbrukes på området, men skal være overdekket med minimum 50 cm rene masser (tilstandsklasse 1). At oppryddingen har vært vellykket skal dokumenteres gjennom kjemiske analyser fra graveområdene. Etter at oppryddingsarbeidene er utført skal det, iht. vilkår 16, utarbeides en overvåkningsplan for tiltaksområdet. Overvåkingsplanen skal oversendes Fylkesmannen for vurdering og må samkjøres med / tas inn i eksisterende overvåkningsprogram. Arbeidene skal dokumenteres med en sluttrapport som beskriver og dokumenterer gjennomførte tiltak. Sluttrapporten skal sendes inn til Fylkesmannen. Sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av hvilke tiltak som er gjennomført, oversikt over forurensede masser som er håndtert under tiltaket og resultater fra analyser av gjenværende masser. Sluttrapporten skal også inneholde en oversikt over eventuelle avvik/uønskede hendelser eller avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 6 av 18

7 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering uheldig påvirkning på omgivelsene. Gjenbrukte masser på området skal dokumenteres med kart, med oversikt over lagdelingen av rene og forurensede masser i området. 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering Gravearbeidene er utført i henhold til de retningslinjer som er gitt i tiltaksplanen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine vilkår, samt i henhold til graveplan og under tilsyn fra Multiconsult som miljøgeologisk rådgiver. Gravearbeidene startet 23. september 2015 og ble avsluttet 15. desember Multiconsult utførte i perioden daglig befaring ved utgraving av dypereliggende masser. All masse i tilstandsklasse 1-4 er gjenbrukt på området. Underliggende kreosotforurenset masse i tilstandsklasse 5 og «farlig avfall» er levert til eksternt godkjent mottak. Gravearbeidene er utført i henhold til utarbeidet graveplan, jfr. tegning RIGm-TEG- 105_rev01. Utsnitt fra graveplanen er vist i Figur 3. Figur 3 Graveplan. Utsnitt fra Multiconsult-tegning RIGm-TEG-105_rev01. Topplagsmassene besto av fyllmasser av grus, sand, jord og leire i tilstandsklasse 2-4. Dypereliggende masser i tilstandsklasse 5/farlig avfall besto av kreosotholdige masse av mørk grusig sand. Disse massene ble påtruffet rett over original leire, eller direkte over fjell. Mengdene med forurenset masse som er håndtert i prosjektet ble større enn det som var antatt på forhånd. Dette skyldes både at det ble påtruffet masser med høyt innhold av kreosot over hele området, ikke bare på nordre del, og at en ved utgraving av det forurensede masselaget måtte håndtere et tykkere sjikt enn det som RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 7 av 18

8 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering teoretisk sett var forurenset over tilstandsklasse 4. Dette innebar at en større andel måtte karakteriseres som tilstandsklasse 5 / farlig avfall. Helt sør på området ble det påtruffet svart sand rett over leira, men dette sjiktet hadde ikke kreosotlukt og det var ikke utsig av kreosotolje av massene. Mektigheten av kreosotholdig masse var størst nordøst på området, spesielt i massene omkring det gamle tankfundamentet. Omtrentlig plassering av tankfundamentet er vist i Figur 2. I fjæra var det ca. 1 meter med sand og rundstein over leire, bortsett fra helt i sørvest (mot moloen) der det var fyllmasser bestående av leire/sand/grus og stedvis iblandet noe avfall. Bilder fra oppryddingsarbeidene er vist i Figur 4-Figur 21. Figur 4 Oppstart av gravearbeidene i felt 10. Bildet er tatt 23. september Figur 5 Kreosotholdige masser, rett over leira, i felt 10. De kreosotholdige massene var synlig forurenset (metallisk glans som vist til høyre i skuffa) og hadde sterk kreosotlukt. Bildet er tatt 23. september Figur 6 Graving i felt 8/10. Gropa lenses for å senke grunnvannet før videre graving. Bildet er tatt 5. oktober Figur 7 Utgraving av felt 6/8. Topplagsmasser (i tilstandsklasse 2-4) er fjernet og underliggende kreosotforurenset masse er synlig. Bildet er tatt 7. oktober RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 8 av 18

9 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering Figur 8 Forurenset masse ned til visuelt ren leire fjernet. Bildet er tatt 8. oktober Figur 9 Betongdragere påtruffet ved graving i område 1, 2 og 4. Bildet er tatt 15. oktober Figur 10 Omkring det gamle tankfundamentet (i felt 1) ble det påtruffet masse som var svært kreosotforurenset. Bildet er tatt 20. oktober Figur 11 Børstad Transport AS samlet opp kreosotolje som ble frigjort under graving ved tankfundamentet. Bildet er tatt 20. oktober Figur 12 Gjenfylling av vestre del av området med masser i tilstandsklasse 2-4. Bildet er tatt 22. oktober Figur 13 Siltskjørt som var etablert ved graving i masser ut mot sjøen. Bildet er tatt 3. november RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 9 av 18

10 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering Figur 14 Siltskjørt med sugelenser. Bildet er tatt 4. november Figur 15 Oppgraving av masser ut mot sjøen, i felt 12. Bildet er tatt 10. november Figur 16 Etablert overvåkingsbrønn (vertikalt drensrør), mellom felt 11 og 12. Bildet er tatt 12. november Figur 17 Oppgraving av masser i strandkanten i felt 19, ned til visuell ren leire. Det ble gravd så langt ut mot sjøen som praktisk mulig. Bildet er tatt 2. desember Figur 18 Oppgraving av masser i felt 17. Børstad Transport måtte igjen fjerne fri fase kreosot. Bildet er tatt 15. desember Figur 19 Oppsuging av fri fase kreosot. Bildet er tatt 15. desember RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 10 av 18

11 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering Figur 20 Hele området gravd opp og klargjort med grusdekke, for asfaltering våren/sommeren Bildet er tatt 17. desember Figur 21 Området ut mot sjøen, med reetablert steinplastring. Bildet er tatt 17. desember Håndtering av avfall I fyllmassene ble det stedvis påtruffet avfall, i hovedsak metallskrap og kreosotimpregnert treverk. I tillegg ble det i felt 1, 2 og 4 påtruffet betongkonstruksjoner. Avfallet ble sortert ut fra massene og levert til godkjent mottak. 3.2 Mellomlagring Masser i tilstandsklasse 2 ble mellomlagret i utgravingsområdet. Masser i tilstandsklasse 3 og høyere er mellomlagret på asfaltdekke nordøst for utgravingsområdet (båtoppstillingsplassen). For lagring av masser i tilstandsklasse 5, og «farlig avfall», ble det i tillegg etablert en lav massevoll omkring lagerområdet, og det ble lagt ut en presenning under massene, som ble ført ut over vollen. Som et ekstra tiltak ble det også lagt ut absorberende lenser rundt mellomlagrene. Massene ble tildekket med presenning i mellomlagringsperioden. Løsningen ble vurdert å gi tilsvarende sikkerhet mot forurensningsspredning som en «tett container», som i tiltaksplanen var beskrevet for lagring av farlig avfall. Bilder som viser massene lagret på båtoppstillingsplassen, er vist i Figur 22 og Figur RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 11 av 18

12 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 3 Gjennomføring utgraving og massehåndtering Figur 22 Mellomlagring av masser. Masser i tilstandsklasse 5 (til høyre) lagret på duk med voll rundt. Bildet er tatt 23. september Figur 23 Melllomlagring av masser. Masser klassifisert som «farlig avfall» er vist til høyre i bilde. Bildet er tatt 22. oktober Håndtering av lensevann Innsig av sjøvann, samt noe grunnvann, medførte at det ble behov for lensing for å holde graveområdene tørre. Lensevannet ble pumpet via et sedimentasjonsanlegg, bestående av 3 seriekoblede stålcontainere, etterfulgt av en oljeutskiller. Oljeutskilleren hadde utløp til sandfangskummen nord på området, som igjen har utløp i sjøen rett utenfor. Bilder som viser vannhåndteringen er vist i Figur 24 og Figur 25. For å redusere mengdene med kreosotolje som gikk gjennom systemet, ble vannet i graveområdet filtrert gjennom grusmasser før det ble pumpet opp. I tillegg ble det lagt ut absorberende lenser både i graveområdene og i sedimentasjonsanlegget, vist i henholdsvis Figur 26 og Figur 27. Figur 24 Lensing av vann fra utgravingsområde, via sedimentasjonsbasseng og oljeutskiller, til sandfangskum nord på området. Bildet er tatt 30. september Figur 25 Utløp fra oljeutskiller, til sandfangskum. Bildet er tatt 14. oktober RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 12 av 18

13 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 4 Massehåndtering Figur 26 Vannlensing. Det ble lagt ut grusmasser og lenser for å redusere tilførsel av (kreosot)olje. Bildet er tatt 19. oktober Figur 27 Det ble lagt ut lenser i sedimentasjonsbassengene for å suge opp mest mulig kreosotolje. Bildet er tatt 19.oktober I forbindelse med sluttbefaringen ble det registrert svak oljefilm på vannet i sandfangskummen. Kummen ble derfor tømt av Børstad Transport etter at oppgravingsarbeidene var ferdig. Børstad fjernet også fri fase kreosot i forbindelse med graving i feltene 1 og 17 (jfr. Figur 11 og Figur 19), samt at de tømte oljeutskilleren før den ble demobilisert. Totalt ca liter med væske er fjernet/sugd opp av Børstad, jfr. vedlegg 3. Sammenstilling av prøvene tatt av lensevann er gitt i vedlegg 2. Som det fremgår av sammenstillingen var det tidvis relativt høyt innhold av PAH-forbindelser i vannet. Høyt innhold av PAH- forbindelser lensevannet ble registrert ved graving i området der det var påvist mye kreosot i grunnen (område 1-6). 4 Massehåndtering 4.1 Gjenbruk av masser All masse i tilstandsklasse 2 4 er benyttet for tilbakefylling i graveområdet. Prinsipp for gjenbruk av masser er vist i Figur 28. Denne oppbygningen er benyttet i landdelen av prosjektet, jfr. området med grå skravur i Figur RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 13 av 18

14 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 4 Massehåndtering Figur 28 Skisse som viser lagdeling/gjenbruk av forurenset masse på området. Kilde: Implenia. Figur 29 Skisse som viser hvor det er gjenbrukt forurenset masse i prosjektet. På landsiden (grå skravur) er det gjenbrukt forurensede masser som skissert i Figur 28. I strandkanten (brun skravur), samt den ytterste meteren ut mot sjøen, er det kun gjenbrukt tilført, ren masse RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 14 av 18

15 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 5 Forurensningssituasjon etter saneringen 4.2 Ekstern disponering av masser All masse i tilstandsklasse 5, og masser definert som «farlig avfall», er levert til eksterne godkjente mottak. Masser i tilstandsklasse 5 er levert til Franzefoss sitt mottak i Lia i Trondheim. Totalt 1947,39 tonn er levert til Franzefoss, jfr. mottaksbekreftelse gitt i vedlegg 4. Farlig avfall er levert til Miljöbolaget i Svealand AB sitt mottak i Storfors, Sverige. Totalt 854,58 tonn er levert, jfr. mottaksbekreftelse i vedlegg 5. 5 Forurensningssituasjon etter saneringen I forbindelse med oppryddingen i 2015 er det utført analyse av 14 prøver for å dokumentere forurensningstilstanden i gjenliggende masser. Prøvene er analysert med hensyn på PAH. I tillegg er det utført analyse med hensyn på PAH, olje og PCB i påviste betongkonstruksjoner i felt 1, 2 og 4. Analysene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. En oversikt over massebeskrivelser og analyseresultater er gitt i vedlegg 1. Resultatene er sammenlignet med og fargelagt i henhold til tilstandsklassene som er gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009, «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn». De samme fargekodene er brukt i Figur 30 og vedlagte tegning RIGm-TEG-106. Plasseringen til prøver som representerer gjenliggende masser er vist i Figur 30, som er et utsnitt fra vedlagte tegning RIGm-TEG-106. Figur 30 Prøver som representerer gjenliggende masser, etter at oppryddingstiltak er utført. Prøvepunktene er fargelagt iht. Miljødirektoratets "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" (publikasjon TA- 2553/2009). I prøvepunkter uten farge er det ikke utført analyse ettersom det var åpenbart (basert på lukt og utseende) at massene ikke var over tilstandsklasse 4. I tegningen er også omtrentlig avgrensing av området som er masseutskiftet vist, med grå skravur. Eksiterende brønn og sandfang, samt brønner etablert i 2015, er også vist i tegningen. Utsnitt av tegning RIGm-TEG RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 15 av 18

16 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 5 Forurensningssituasjon etter saneringen Omfang av utskiftet masse, innmålt etter at oppryddingstiltaket er utført, er vist i Figur 30. Det er generelt gravd ned til 3-4 meter under terreng i området som har blitt masseutskiftet. Mot nord og nordøst ble fjell påtruffet ca. 2,5 meter under terreng. Sør på området var dybden til leire større (ca. 4,5 meter under terreng). Prøver av underliggende leire i området som er masseutskiftet, viser tilstandsklasse 2 og 3. Mot øst er det masseutskiftet til fjell, mens det vestover er masseutskiftet til visuelt ren leire. Det ble generelt gravd ca cm ned i antatt ren leire. Helt i sør på området, i prøvepunkt NB13 vist i Figur 30, ble det påvist svartfarget sand i tilstandsklasse 5, i sjiktet rett over leira. Det var kun svak kreosotlukt i massene, og det var ingen tegn til fri frase kreosot i massene. Bilde av disse massene er vist i Figur 31. Figur 31 Bilde som viser prøve av svartfarget sand registrert i prøvepunkt NB13 3,8-4 meter. Bildet er tatt 22. oktober 2015 I sjøkanten mot vest ble tiltaksarbeidene avsluttet i masser i tilstandsklasse 3 og 4. Det var heller ikke i disse massene tegn til fri fase kreosot. I prøvepunktet ONB21 er det registrert original sand i tilstandsklasse 4, mens det i prøvepunktene ONB26 og ONB30 er påvist fyllmasser i tilstandsklasse 4. I forbindelse med graving i sjøkanten ble det ikke registrert (kreosot)olje, og det var ingen tegn til fri fase kreosot i massene. Bilde som viser prøvene ONB23 og ONB26 er vist i Figur 32 og Figur RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 16 av 18

17 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 6 Videre overvåking Figur 32 Bilde som viser prøve ONB23. Massene besto av svartfarget grusig sand (antatt original). Det var svak/ingen kreosotlukt i massene og ingen tegn til kreosotolje/fri fase kreosot. Massene ble påvist å være i tilstandsklasse 3 med hensyn på PAH. Bildet er tatt 8. desember Figur 33 Bilde som viser prøve ONB26 bestående av fyllmasser av leire/sand/grus som stedvis var svartfarget og hadde svak kreosotlukt. Massene ble påvist å være i tilstandsklasse 4 med hensyn på PAH. Bildet er tatt 9. desember Mot nord og øst strakte graveområdet seg inn mot arealer som ble masseutskiftet i Mot nordvest er det utført graving ut til massene som ble masseutskiftet i Mot sør er det avsluttet i henhold til den opprinnelige planen. Det var i dette området ikke mulig å fortsette graving i tørr grop som følge av innsig av mye vann fra omliggende masser sør og øst for området, selv på lavvann. Mot vest er det utskiftet i strandsonen så langt som det var mulig for maskinen å grave fra land, mens det mot sørvest er masseutskiftet fram til moloen. De høyeste registrerte PAH-konsentrasjonene i gjenliggende masser, er i sørøst 164 mg/kg PAH (prøve NG13) og i vest/sørvest 79,8-104 mg/kg PAH (prøvene ONB21-ONB30). Dette tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse 5 og 4. Gjenliggende forurensning er dermed i disse sidene høyere enn det som var gitt i vilkår 5 i pålegget fra Fylkesmannen, der det var forutsatt opprydding til tilstandsklasse 4. Grunnen til at disse massene ikke ble fjernet er at det ikke var fysisk gjennomførbart, grunnet innsig av vann og rekkevidde på maskiner (som nevnt over). Det bør også påpekes at forurensningsnivået i massene er lavere enn tiltaksgrensene som ble benyttet i forbindelse med oppryddingen i 2011 (300 mg/kg PAH). 6 Videre overvåking Forslag til overvåkingsprogram for området er tatt med i årsrapporten for 2015, for overvåkning ved Nygården og Mostadmark, jfr. brev fra Multiconsult av 8. mars Begge brønnene som ble etablert i 2015 ble prøvetatt i januar 2016, og resultatene er medtatt i nevnte årsrapport RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 17 av 18

18 Kreosotforurensning under båthallen på Nygården, Malvik Sluttrapport for håndtering av forurenset grunn multiconsult.no 7 Sluttkommentar 7 Sluttkommentar Oppryddingen er utført i henhold til vilkår gitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Multiconsult sin vurdering er at gjenliggende PAH-forurensede masser på området ikke utgjør noen helse- eller spredningsfare, jfr. vurderinger gjort i tiltaksplanen for arbeidene (Multiconsult-rapport RIGm-RAP-002_rev04) og at man nå har utført tilstrekkelig oppgraving/masseutskifting i kildeområde og omkringliggende områder. Påvist forurensning i strandsonen ligger både dypt (dypere enn 0,9 meter under terreng) og nivåene er relativt lave RIGm-RAP mai 2016 / 00 Side 18 av 18

19

20

21 Jernbaneverket Nygård, Malvik kommune Sammenstilling av analyseresultater og massebeskrivelse Multiconsult ASA Multiconsult rapport RIGm RAP 003 Vedlegg 1 Prøvepunkt Dybde (m) Kote (NN2000) TOC Verdier i mg/kg PAH Sum16 B(a)P Beskrivelse PR , Grusig jordig sand, svak kreosotlukt. 1,5 Stein innsmurt i kreosot. Vann ved 1,5m. PR ,5 3,4 0,3 Grusig jordig sand. Ingen lukt. 2, Leire. Sterk kreosotlukt. PR ,5 Grusig sand/grov sand ,4 Silt/leire, grå/mørk over i silt med kreosot over fjell. PR ,5 Grusig sand, brun. Ingen lukt. Ingen prøve. 0, ,7 Finsand, grå, med rundstein. Noen klumper med silt/kreosot. Moderat lukt. PR ,5 2,9 0,25 Grusig jordig sand. Ingen lukt. 2, ,65 Silt, grå/sort. Fuktig. Ingen lukt/lukt av sjøbunn. PR ,9 grusig jordig sand, brun/mørk lilla 2-2, finsand/sand/stein, sort og glinser 2,5- fjell, ikke prøve PG ,25 0,8 0,07 Siltmasser. Mørk grå/svart farge. Ikke lukt, film på vannet 0,25-0,2 0,019 Leire, plastisk, ikke lukt eller farge PG ,3 1,39 0,097 Mørke siltmasser, ikke kreosotlukt, sjølukt 0,3- Leire, plastisk, ikke lukt eller farge PG ,5 Mørke siltmasser. Sjølukt, Film på vannet. Mye vann i gropa PG ,5 6,61 0,2 Mørke siltmasser. Sjølukt,. Ikke oljefilm. PG ,2 4,68 0,17 Mørke silt/sandmasser. Markert kreosotlukt ved graving. 0,2- Leire, plastisk. Mye vann i gropa. PG ,4 0,85 0,064 Sandige masser, mye stein og grus. Ikke farge el lukt. GV står høyt PG ,5 Sand, med en del stein. Ikke farge eller lukt. Ikke vanninnsig PG ,2 1,26 0,087 Mørke masser, sand/silt, mye vann i gropa. Ikke lukt eller film. PR1 0-0,1 10 cm med mørke masser over leire. Ikke prøve PR2 0-0,05 1 0,07 5cm med mørke masser med oljelukt, over leire PR3 Frifase kreosot registrert i overflate/på tang. Ikke prøve PG100 0,5-2,2 21 0,62 Fyllmasse, sand, jord, rester og tegl og sviller 2,2-2,5 35 0,43 Svarte fuktige masser, ikke sterk lukt, Markert endring i massetype 2,5-3, ,6 Svarte masser, tydelig frifase kreosot, sterk lukt PR ,5 2 0,14 Topplagsmasser. Ca 3-4 lass. 0-0,5 m langs hele vestsiden av hallen PR102 0,5-2,5 4 0,25 Blandprøve, masse 0,5-2,5m. Det meste lagt tilbake igjen. PR103 0,9 6,13 0,24 Masser på mellomlager - Nygården - antatt klasse lass PR104 0,9 14,3 0,21 Masser på mellomlager - Nygården - antatt klasse 4 PG ,71 0,18 PR105 Mørke kreosotmasser, ca. 3 m ut. Lastet i container 4-29,6 0,46 PR106 Mørke kreosotmasser ca. 4 m - container PR107 0,15 <0,01 Leire - bunnprøve. Leire, ikke lukt eller farge PR108 i.p <0,01 Leire - bunnprøve. Leire, ikke lukt eller farge. Nordre avgrensning. PR109 2,75 0,12 Svarte masser i fjæra, 0,5-1m ut, ikke lukt eller film PR110 1,88 0,11 Svarte masser i fjæra, 0,5-1m ut, ikke lukt eller film PR ,13 prøvegrøft. 2,5m midt under lerig fyllmasse, innslag av svart PR ,55 prøvegrøft. Ca 3m ut, like nedenfor plastring, helt svart lag, ikke lukt, tyudelig svart på steiner, ca 0,3-0,5 mektighet PR113 6,5 0,24 Svarte masser midt under drivstoffledning PR114 1,63 0,084 Masser inni gammel drivstoffledning. Sterk lukt, oljefilm PR115 6,11 <0,01 Leire/siltmasser under svart lag, ikke farge, ca 3m ut PR116 16,5 0,21 haug med svarte masser, ca 20m3 PR117 7,4 0,32 haug med svarte masser, ca 20m3 PR118 0,9 5,21 0,29 haug med mindre svarte masser, va 20m,3 PR119 5,1 0,21 haug med mindre svarte masser, va 20m,3 PR120 7,2 0,15 haug med masser fra 0,5-3, lagt tilbake i grøfta PG121 0,5-1,7 6,43 0,45 Brune fyllmasser, rester av avfall, ikke lukt eller farge 1,7-3,7 61,4 0,48 Leirige masser, omrørt, svak lukt av sjakta, små lommer med mørke masser 3,7- Bunnprøve, omrørt leire, samme som over. Kommer ikke lengre ned PG ,73 0,32 Fyllmasser, sand, rester av tegl, stein, ikke lukt eller farge ,8 Lerige masser, omrørt, ikke farge eller lukt 3-3,5 Leirige masser, som over, omrørt, 3,6-37,1 0,31 Mørke masser i nedre side av sjakta, kreosot, ikke film, svak lukt Normverdi 2 0,1 Tilstandsklasse 1 <2 <0,1 Meget god Tilstandsklasse 2 <8 <0,5 God Tilstandsklasse 3 <50 <5 Moderat Tilstandsklasse 4 <150 <15 Dårlig Tilstandsklasse 5 <2 500 <100 Svært dårlig Farlig avfall >2 500 >100 Farlig avfall Side 1 av 3

22 Jernbaneverket Nygård, Malvik kommune Sammenstilling av analyseresultater og massebeskrivelse Multiconsult ASA Multiconsult rapport RIGm RAP 003 Vedlegg 1 Prøvepunkt Dybde (m) Kote (NN2000) TOC Verdier i mg/kg PAH Sum16 B(a)P Beskrivelse NB ,6 5,35 0,36 Grus/sand/jord, lillafarget. Oljelukt. 1-2 Ikke prøve. Antatt som over. 2-2,2 Ikke prøve. Antatt som over. 2,2-2,8 1, Mørk grusig sand. Kreosot. 2,8-3 Leire. IP. 3-3,15 Leire/sand. 3,15- Antatt fjell. NB ,61 2,91 0,24 Grus/sand/jord/leire. 1-2 Grus/sand/jord/leire. 2-2,7 Silt/leire med sand/grus. GV=2,2m. 2,7-3, Mørk grusig sand. Kreosot. 3,1-3,4 Leire. IP. 3,4-4 <0,2 13,2 0,018 Leire, seig. Kreosotlukt. 4-5 Silt/finsand/leire. 5- Antatt fjell. NB3 0-1 Grusig jordig sand ,61 4,14 0,078 Grusig jordig sand. 2- Stopp i stein. NB4 0-1 Grusig sand. 1-2 Grusig jordig sand, blågråfarget ,3 16,2 0,54 Silt/leire med sand, svak kreosotlukt. GV=2,1m. 3-3,3 1, ,6 Mørk grusig sand. Kreosot (mye). 3,3-4 0, ,26 Leire over sand/silt. NB ,66 5,39 0,27 Grus/sand/jord, med tegl. 1-2 Grus/sand/jord ,62 2,4 0,12 Grus/sand/jord. GV=2,9m. 3-3,5 0, ,7 Mørk grusig sand, silt i bunn. Kreosot. 3,5- Antatt fjell. NB6 0-0,1 Pukk, sprengstein 0,1-1 Grus/sand/jord, litt leire. 1-2 Sand/jord/leire, enkelte trebiter. Lukter svakt kreosot. 2-3 Finsand m/humus og leire. En del småkvist og treverk. GV 2,10m 3-3,2 sand m/grus 3,2-3,7 0, ,7 Mørk grusig sand med kreosot 3,7-4 Leire,m tynne finsandlag, lukter kreosot 4-4,4 Leire m finsand, lukter kreosot NB7 0-1 Sprengstein. 1-2 Silt/grus/sand, svak kreosotlukt ,61 7,97 0,21 Silt med sand/gurs, svak kreosotlukt. GV=2,7m. 3-3,5 0,48 6,13 0,19 Silt/sand/grus, mulig stedvis kreosot. Treverk i topp. 3,5- Antatt fjell. NB8 0-1 Grus/sand/jord over sprengstein. 1-2 Grusig/sand/silt, svak kreosotlukt ,5 68,3 0,88 Leire med sand/grus, svak kreosotlukt. 3-3,5 Leire med sand/grus, svak kreosotlukt. IP. GV=3,3m. 3,5-4 0, ,91 Leire med sand/grus, kreosot og organisk lukt. NB9 0-1 Grusig sand, sprengstein, teglbiter og jord 1-2 Grusig sand m teglbiter, treverk, litt leire. 2-3 Grusig sand med leire. Lukter svakt kreosot. 3-3,3 0, Grus med kreosot. Mørk farge 3,3-4 0,2 47,6 0,33 Leire, antatt original. 4-5,5 Leire, antatt original. 5,5- Antatt fjell. NB Grusig sand med leire og jord. 1-2 Grusig sand med leire og jord. 2-3 Grusig sand med leire, noe jord. Observert treverk. 3-3,9 0,59 18,3 0,11 Grusig sand med leire, noe jord. Observert treverk. 3,9-4,3 0, ,48 Mørk grusig sand. Kreosot. 4,3-4,6 0,21 39,8 0,11 Leire, antatt original. 4,6- Antatt fjell. NB Sandig grus, sprengstein, jord, noe leire. 1-2 Sprengstein m jord, leire, ståltråd 2-3 0,32 80,2 1,7 Grusig sand m leire. Noe treverk, humus, teglbiter. Kreosot ved 2,9, 0,1m ,81 0,25 Grusig sand m teglbiter. Svak kreosotlukt. Antatt berg på 4m. NB Sprengstein m jord, leire 1- Antatt grovblokking stein Normverdi 2 0,1 Tilstandsklasse 1 <2 <0,1 Meget god Tilstandsklasse 2 <8 <0,5 God Tilstandsklasse 3 <50 <5 Moderat Tilstandsklasse 4 <150 <15 Dårlig Tilstandsklasse 5 <2 500 <100 Svært dårlig Farlig avfall >2 500 >100 Farlig avfall Side 2 av 3

23 Jernbaneverket Nygård, Malvik kommune Sammenstilling av analyseresultater og massebeskrivelse Multiconsult ASA Multiconsult rapport RIGm RAP 003 Vedlegg 1 Prøvepunkt Dybde (m) Kote (NN2000) TOC Verdier i mg/kg PAH Sum16 B(a)P Beskrivelse NB13 0-3,5 2,7- Fyllmasser av grus/sand/leire, svak kreosotlukt. 3,5-3,8 Strandsand, lys. Svak/ingen lukt. 3,8-4, ,1 Svart strandsand, mørk. Svak lukt. 4,0-4,2-1,3 2,94 0,052 Leire, ingen lukt. NB14 0-1,8 Sprengstein. 1,8-2,6 Fyllmasse, TK2. 2,6-2,8 Finsand over grusig sand med krosot. 2,8- Fjell. NB15 0-1,5 Sprengstein (ny). 1,5-2,5 Fyllmasser, antatt TK2. 2,5- Ren strandstand over fjell. Ingen lukt. NB Sprengstein (ny). 1-2,5 Fyllmasse, svak kreootlukt. Noe avfall. 2,5- Antatt fjell, evt. stor stein. Innsig ved ca. 1,5 MUT, ikke oljefilm på vannet. NB17 0-2,6 Fyllmasse, antatt TK2. 2,6-3 5,33 0,3 Ren strandsand. Ingen lukt. 3- Antatt fjell. NB18 0-3,5 Fyllmasse, tk2-3. 3,5-4 35,2 0,39 Mørk grusig sand, svak kreosotlukt og lukt av sjøbunn. 4- Leire, svak/ingen kreosotlukt. ONB1 3,3-3, ,37 Leire, planum. (Gravd bort, jfr. ONB2) ONB2 3-3,1 6,11 <0,01 Leire, planum. ONB3 7 0,22 Betong. Innenfor normvedi mgp. PCB og olje. ONB4 3,5-2,56 <0,01 Leire/sand/grus, planum. BP12-3 3,0-3,1 18,2 <0,01 Leire, planum. Svak kreosotlukt. BP12-4 3,3-3,4 2,05 <0,01 Leire, svak kreosotlukt. ONB10 3,5-3, ,6 Svart grusig sand, kreosotholdig i bunn. 3,6-4 12,7 <0,01 Leire, svak kreosotlukt. ONB19 0-0,9 Grusig sand, brun. Ikke lukt. 0,9-1,1 11 0,32 Grusig sand, svart. Mulig svak kreosotlukt. 1,1- Leire. IP. ONB21 0-0,9-0,3-1,2 Grusig sand, brun. Ikke lukt. 0,9-1,1-1,2--1,4 79,8 0,6 Grusig sand, svart. Stedvis kreosotlukt. 1,1- -1,4 Leire. IP. ONB22 1,1-1,2 2,97 <0,01 Leire, brent lukt. OBN23 0,9-1,1 27 0,37 Grusig sand, svart. Svak/ingen kreosotlukt. ONB26 1,2-1,4-1,7-1, ,82 Fyllmasse av leire/sand/grus, stedvis svart med svak lukt. Observert bildekk. ONB30 2-4,7 0, ,75 Fyllmasse av leire/sand/grus. Svak lukt. 4,7-5,1-2--2,4 46,1 0,55 Grusig sand, svart. Svak lukt. Normverdi 2 0,1 Tilstandsklasse 1 <2 <0,1 Meget god Tilstandsklasse 2 <8 <0,5 God Tilstandsklasse 3 <50 <5 Moderat Tilstandsklasse 4 <150 <15 Dårlig Tilstandsklasse 5 <2 500 <100 Svært dårlig Farlig avfall >2 500 >100 Farlig avfall Side 3 av 3

24 Jernbaneverket Nygården, Malvik kommune Overvåking av lensevann Multiconsult ASA Multiconsult rapport RIGm RAP 003 Vedlegg 2 Prøve Dato PAH-forbindelser Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen Krysen Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren Dibenso(ah)antracen Benso(ghi)perylen Indeno(123cd)pyren Sum PAH-16 Beskrivelse LNB1 LNB1 2 LNB1 3 LNB1 4 LNB1 5 LNB1 6 LNB1 7 LNB ,06 0,052 0,16 0,109 2,11 0,042 <0.030 <0.030 µg/l 0,703 1,82 6,67 9,51 9,99 0,637 1,68 0,453 µg/l 19,7 68, ,2 46,8 16,2 µg/l 7,04 55,2 94, ,9 1,01 0,113 µg/l 5,59 56,3 71,8 68,3 99,2 0,382 0,392 0,049 µg/l 0,573 8,46 7,68 5,52 14,2 2,14 < ,05 µg/l 1,96 73,4 18, ,9 10,1 21,9 10,2 µg/l 1,24 44,8 9,69 15,7 23,5 5,05 0,891 0,123 µg/l 0,301 10,6 0,725 1,94 3,95 0,888 1,92 0,423 µg/l 0,291 8,3 0,62 1,56 3,89 0,763 1,5 0,367 µg/l 0,21 6,23 0,184 0,56 0,922 0,54 0,877 0,298 µg/l 0,056 1,91 0,071 0,273 0,496 0,18 0,226 0,083 µg/l 0,106 3,15 0,12 0,379 0,934 0,333 0,47 0,091 µg/l < ,294 < ,013 < ,033 0,038 <0.010 µg/l 0,034 0,759 0,019 0,055 0,078 0,135 0,118 0,037 µg/l 0,041 0,979 0,018 0,062 0,063 0,127 0,153 0,049 µg/l µg/l Relativt klart. Noe kreosotlukt Klart. Noe kreosotlukt. Klart. Lite kreosotlukt. Litt grumsete. Kreosotlukt. Grumsete. Svak Kreosotlukt. Klart. Svak kreosotlukt. Klart. Svak kreosotlukt. Enhet Klassifisering av tilstand i vann Miljødirektoratet veileder TA 2229/2007 Klasse I Bakgrunn Klasse II God Klasse III Moderat Klasse IV Dårlig Klasse V Svært dårlig

25

26

27

28

29

30

31

32