Reduksjon av skoler i Sarpsborg

Transkript

1 Østfold fylkeskommune Reduksjon av skoler i Sarpsborg Delrapport til skolebruksplanen

2 Reduksjon av skoler i Sarpsborg Delrapport til skolebruksplanen Dokument nr.: Revisjon: Rev. Dato: 14/ Beskrivelse Delutredning til skolebruksplanen Utarbeidet junor Fagkontroll sista Godkjent sista Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 30

3 Reduksjon av skoler i Sarpsborg Delrapport til skolebruksplanen Dokument nr.: Revisjon: Innhold 1 Innledning Forkortelser som blir benyttet i notatet 6 2 Overordnete betraktninger om skolestrukturen i Sarpsborg Dagens situasjon - med et blikk fremover Skole- og tilbudsstrukturen i Sarpsborg Teknisk tilstand på skoleanleggene Samfunnsmessige forhold Stedsutvikling Transport og tilgjengelighet Verdiskaping / næring Lokalisering av utdanningsprogram med fokus på arealbehov 13 3 Borg vgs Samfunnsmessige forhold Vurdering av lokalisering Skolefaglige forhold Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Tilbudet ved Borg vgs Økonomiske konsekvenser 17 4 St. Olav Samfunnsmessige forhold Vurdering av lokalisering Skolefaglige forhold Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Tilbudet ved St. Olav Økonomiske konsekvenser 20 5 Greåker Samfunnsmessige forhold Vurdering av lokalisering Skolefaglige forhold Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Tilbudet ved Greåker Økonomiske konsekvenser 22 6 Kalnes Samfunnsmessige forhold Vurdering av lokalisering Skolefaglige forhold Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Tilbudet ved Kalnes videregående skole Økonomiske konsekvenser Side 3 av 30

4 Reduksjon av skoler i Sarpsborg Delrapport til skolebruksplanen Dokument nr.: Revisjon: 7 Avslutning/ anbefaling Struktur med to skoler: St. Olav/sentrumsskolen og Kalnes videreføres Struktur med tre skoler: Kalnes, St.Olav/sentrumsskolen og Greåker videreføres Side 4 av 30

5 1 Innledning Notatet er del av arbeidet med den fylkesomfattende skolebruksplanen for Østfold, og skal bidra til å danne grunnlag for å vurdere avvikling av en eller to av de i dag fire videregående skolene i Sarpsborg. Videreføring og/ eller nedlegging av skolene skal drøftes ut ifra skolefaglige-, samfunnsmessige- og økonomiske hensyn. Bakgrunnen for utredningen er fylkeskommunens anbefalinger om store og kombinerte skoler. Øfk har fastsatt som et sentralt kriterium i sitt styringsdokument, at de videregående skolene i fremtiden bør planlegges for mellom 750 og 2000 elever ("Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur", s.10). Dersom antall skolesteder i Sarpsborg reduseres, vil dette gi økt skolestørrelse i Sarpsborg, eventuelt ved andre skolesteder i fylket. Å konsentrere tilbudene om færre skolesteder, kan gi fylkeskommunen store økonomiske besparelser. Samtidig kan dette være et grep for å skape store og solide fagmiljøer for elever og lærere. Notatet er organisert som følger: I kapittel 1 vil vi avklare sentrale begreper og kriterier for denne utredningen. I kapittel 2 vil vi gjøre noen overordnete betraktninger om skolestrukturen i Sarpsborg relatert til samfunnsmessige forhold som stedsutvikling, tilgjengelighet og verdiskaping. I dette kapitlet vil vi også ta utgangspunkt i de utdanningsprogrammene som tilbys i Sarpsborg og se nærmere på arealbehovet til det det enkelte program basert på FEFarealmodell 1. I kapittel 3-6 vil vi presentere den enkelte skole og gjør mer konkret rede for fordeler og ulemper ift. videreføring/ nedlegging av skolen sett ut ifra skolefaglige-, samfunnsmessigeog økonomiske hensyn. I kapittel 7 gis våre anbefalinger om hvilke to og tre skoler som bør videreføres i fremtidig skolestruktur, og dermed hvilke skoler som bør avvikles. Utredningen skal ha fokus på skolestrukturen i Sarpsborg i et langsiktig perspektiv. Med langsiktig perspektiv tenker vi frem mot år Med skolestruktur menes skolenes geografiske lokalisering og hvor mange elever skolen har/ skal ha, altså skolestørrelse. Øfk har utviklet en rekke prinsipper og anbefalinger for utvikling av skolestruktur, som er samlet i dokumentet "Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur". Vi vurderer følgende temaer som særlig relevante: 1 FEF-arealmodell er en modell for dimensjonering av skolebygg for videregående opplæring, utviklet av Fylkeseiendomssjefenes forum (FEF). ØfkØfk ønsker å bruke denne som veiledende arealnorm i planlegging av fremtidige skoleanlegg Side 5 av 30

6 Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Geografisk lokalisering Samlokalisering-/flerbruksmuligheter Geografisk nærhet mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene Byutvikling og transporteffektivitet Avvikling/ videreføring av skolene skal også vurderes ut ifra økonomiske konsekvenser relatert til skolenes behov for tekniske og bygningsmessige tiltak. I denne utredningen mener vi det er viktig å vurdere muligheter for å gjøre endringer ved bygningsmassen samt vurdere utvidelsesmuligheter på skoletomten. Det forutsettes at skolen som legges ned overfører utdanningsprogram og elevplasser til andre skoler i Sarpsborg, eventuelt til andre skoler i fylket. Vi vil komme med noen tanker og forslag til sammenslåinger/ nye sammensetninger i denne utredningen, men tilbudsstruktur er et tema som drøftes og utdypes i delutredningen "Fordeler og ulemper ved ulike strukturmodeller". 1.1 FORKORTELSER SOM BLIR BENYTTET I ET Nedenfor presenteres forkortelser for utdanningsprogrammer. ST Studiespesialisering ID Idrett MDD Musikk, dans og drama BA Bygg- og anlegg DH Design- og håndverk EL Elektro HO Helse- og oppvekst MK Media og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon PÅ Påbygging YSK Yrkes- og studiekompetanse (tidligere Tekniske og allmenne fag, TAF) BTA Bruttoareal Side 6 av 30

7 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika 2 Overordnete betraktninger om skolestrukturen i Sarpsborg Når skolestrukturen i Sarpsborg skal vurderes, er det viktig å se dette i sammenheng med skolestrukturen i Fredrikstad som sammen utgjør regionen Nedre Glomma. Greåker vgs. er lokalisert i Sarpsborg kommune, men henter ca halvparten av sine elever fra Fredrikstad. Nedre Glomma utgjør et felles inntaksområde og er et sammenhengende boområde ("Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur", s. 6). Avvikling av Greåker kan få konsekvenser for elevtallet og skole- og tilbudsstrukturen både i Sarpsborg og Fredrikstad. Dette blir nærmere omtalt i kapitlet om Greåker vgs. 2.1 DAGENS SITUASJON - MED ET BLIKK FREMOVER I dette avsnittet beskrives dagens situasjon i Sarpsborg knyttet til skole- og tilbudsstruktur, deretter med elevframskrivninger. Til slutt presenteres resultater fra teknisk tilstandsvurdering av skolene utført av Norconsult skoleåret Skole- og tilbudsstrukturen i Sarpsborg Tabellen nedenfor viser dagens skole- og tilbudsstruktur i Sarpsborg. VG1 + VG2 + VG3 Dagens struktur Sarpsborg Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Tabell 1: Dagens skole- og tilbudsstruktur i Sarpsborg Som man ser av tabell 1 er Borg og Kalnes små skoler sammenlignet med Øfk's anbefaling om elever. Greåker og Kalnes er derimot innenfor intervallet med over 900 elever hver. Som det påpekes i styringsdokumentet til Øfk kan det ikke utledes helt presise og udiskutable anbefalinger på skolestørrelse. Grunnen er at det mangler tilstrekkelig forskning og kunnskap på feltet, men basert på en rekke for- og motargumenter av foreliggende kunnskap, konkluderer fylkeskommunen likevel med at det er naturlig å anbefale at det planlegges for mellom elever i fremtiden. Intensjonen er at en skole med mellom Side 7 av 30

8 elever skal bidra med økonomiske stordriftsfordeler samt sikre store, robuste fagmiljøer for både elever og ansatte ved skolen. Basert på elevtallsprognoser og dagens skole- og tilbudsstruktur, kan skolestørrelsen i Sarpsborg se slik ut i skoleåret og : Skole: 2025/ /51 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Totalt elevtall Gj.snitt størrelse (ved 4 skoler) Gj.snitt størrelse (ved 3 skoler) Gj.snitt størrelse (ved 2 skoler) Tabell 2: Skolestørrelser i Sarpsborg skoleåret og Som man ser av tabell 2 over, vil ikke Borg og Kalnes ligge innenfor intervallet elever i skoleåret Borg er så vidt over 750 elever i skoleåret , og Kalnes er fortsatt under 750 elever med 621 elever i år Med reduksjon på en skole vil gjennomsnittlig skolestørrelse i Sarpsborg være omtrent 1100 elever i år og rundt 1200 elever ved skoleåret Med reduksjon av to skoler vil gjennomsnittlig skolestørrelse være 1641 elever i år og 1852 elever i Teknisk tilstand på skoleanleggene Ingen av skoleanleggene i Sarpsborg har en standard som svarer til det som kreves av dagens skolebygg med bl. a fleksible klasseromsløsninger, visuell åpenhet, universell utforming, arealeffektivitet og god IKT- infrastruktur. Dette er hovedkonklusjonen fra tekniske tilstandsvurderinger og befaringer av skoleanleggene, utført av Norconsult. Den tekniske gjennomgangen har vurdert nødvendig omfang av rehabilitering for å ivareta lovpålagte krav. Rapportene er av overordnet karakter, og er ikke en komplett tilstandsanalyse etter NS3424:2012. I spørsmålet om å renovere gamle bygg eller å bygge nytt, vil renovering ofte kunne framstå som et dårlig alternativ. Ved renovering blir man bundet av tidligere rammer og bygningstekniske valg, og det kan gi store utfordringer når det gjelder energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse eller for å ivareta kravet om universell utforming og inneklima. Ved tiltak på eksisterende bygninger må vi også ta hensyn til estetiske verdier og verneverdige bygninger. Det er med andre ord en rekke elementer som skal forenes for å oppnå en bærekraftig oppgradering av bygningsmassen. Ved renovering kan det imidlertid være miljøgevinster ved gjenbruk av bygningsmateriale samtidig som byggets karakteristiske uttrykk ivaretas Side 8 av 30

9 2.2 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Stedsutvikling Sambruk -/flerbruksmuligheter Østfold fylkeskommune har følgende anbefaling: Når det rent praktisk ligger til rette skal det tilstrebes samlokalisering med ungdomsskole, høyskole, annen fylkeskommunal virksomhet eller relevant arbeidsliv for faglig samarbeid ("Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur", s. 10). Vi forstår det også slik at eventuell sambruk/ samlokalisering skal bidra til effektiv arealbruk. Det betyr at eventuelt nye tomtevalg eller utvidelser av eksisterende skoler må vurdere sambrukog flerbruksmuligheter mot kommunale, fylkeskommunale og statlige skole- og tjenestetilbud. En samordning med kommunale ungdomsskoler krever at to ulike utdanningsbehov har sammenfallende utbyggingsbehov i tid og på sted. En samlokalisering mot ungdomsskoletrinnet trenger ikke innebære at det skal være en felles skoleledelse eller etablering av en 8-13 skole, men en kan like gjerne tenke seg at det etableres en «campus» - et mer sammenhengende skoleområde med flerfunksjonelle skoletilbud. Her kan det også etableres høyskoletilbud. Poenget er at felles lokalisering kan gi sambruk innen visse funksjoner, samtidig som sambruksløsninger kan fordele kostnader til flere aktører i et spleiselag på f.eks opparbeidelse av infrastruktur og andre fellesfunksjoner. Fremtidige skoleanlegg i Sarpsborg bør derfor vurdere lokaliseringer som gir muligheter for sambruk med andre skoletjenester, lokalsamfunn og næringsliv. Det er også fullt mulig å tenke seg en sammenkobling til andre kommunale tjenester innen idrett, kunst og kulturliv. Ofte vil slike løsninger begrense seg selv, fordi de ulike aktørene ikke har sammenfallende behov, mangel på tomteareal og ulike finansierings- og investeringsmuligheter. Skolene skal gi attraktivitet til nærmiljøet Framtidig lokaliseringsvalg må vurdere potensialet for skolens bruk og oppgave utover skoletid. Framtidige skolesteder skal styrke nærmiljøet rundt selve skolen. Fremtidige strukturelle skolevalg for Sarpsborg vil innebære færre og større skoler med en bredere og tydeligere programprofil. Det betyr at lokaliseringer med størst utviklingspotensial bør velges. St. Olav og Greåker vgs., er skoler som ligger i sentrum / sentrumsnære områder og er en del av et urbant miljø i Sarpsborg. En utbygging av St. Olav vil tilføre flere elever og flere ansatte til byen. Dette valget bidrar til å øke aktiviteten i sentrum og kan være med å vitalisere og styrke byen som et senter for unge voksne. Faren med å etablere offentlige tjenester utenfor sentrum og folketette områder, er at utviklingen i stor grad baseres på bilbasert transport kombinert med at offentlige funksjoner spres på store og mange områder i kommunen. Dette øker transportbehovet og «tapper» sentrum for aktivitet og innhold. Norconsult vurderer at hensynet til å sikre byutvikling og øke byen som et attraktivt møtested for unge voksne bør aktivt vurderes i eventuelle nye skole- og tilbudsstrukturer for Sarpsborg. Nye skoler eller utvidelse av eksisterende byskoler, bør inngå som en integrert del av et bymiljø og være motorer for videre byutvikling. Arealbruk og utbyggingsmønster Side 9 av 30

10 Ny tilbudsstruktur i Sarpsborg må på mange måter også vurderes opp mot Sarpsborg kommunes arealbruk og vedtatte utbyggingsmønstre. Hvor vil folk bo i fremtiden, hvilke grep skal sikre et levende sentrum, hvor vil næringslivet være lokalisert, hvor kommer knutepunktene, er noen spørsmål som framtidig tilbudsstruktur må ta hensyn til. I "Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur" står det følgende om transporteffektivitet som er av betydning for skolestruktur: "Nye videregående skoler skal primært lokaliseres sentralt i bybebyggelse for å bidra til byutvikling og fordi det i bysentre gjerne finnes etablerte kollektivknutepunkt" (s. 12). Videre står det at: "Videregående skoler skal ha kort avstand til gode og fleksible kollektivtransporttilbud" (s.12). Det gir mest fleksibilitet og flest muligheter for tomtevalg om kriteriet om nærhet til gode kollektivtilbud vektlegges enn skolelokalisering i bybebyggelsen, fordi det ofte kan være utfordrende å finne egnete skoletomter i sentrum Transport og tilgjengelighet I transportplanen for Østfold fram mot 2050 presenteres spesielle utfordringer knyttet til trafikksituasjonen i og omkring byene i Nedre Glomma (s. 25). Mye av trafikken på E6 gjennom Sarpsborg er lokal trafikk som benytter motorveien på grunn av dårlig fremkommelighet på det lokale veinettet, lokaltrafikken er betydelig i morgen- og ettermiddagsrush. Dette gir utfordringer i forhold til trafikksikkerhet, og vil på lengre sikt også kunne gi strekningsvise kapasitetsproblemer på riksveinettet. Slike transportutfordringer må tas i betraktning ved planlegging av skolestruktur. Reisevei og avstander i Sarpsborg Korte avstander skolene i mellom og mellom boområder i Sarpsborg/ Nedre Glomma, tilsier at hensyn til reiseavstand-/tid ikke trengs å vektlegges tungt i strukturen for Sarpsborg/ Nedre Glomma. Av samme grunn mener vi at ved hvilket skolested/-steder de enkelte utdanningsprogram plasseres, ikke vil ha noen vesentlig betydning for framtidig videreutvikling av samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. Kortest mulig avstand mellom områder der særskilte typer næringsliv er konsentrert og skolested med relaterte opplæringstilbud vil være en fordel, men ikke en forutsetning for samarbeid Side 10 av 30

11 Bilde 1: Kartutsnitt over de fire videregående skolene i Sarpsborg De fire videregående skolene i Sarpsborg ligger tett og er lokalisert på hver sin del av byen. Kalnes videregående skole på Grålum er den som ligger lengst fra sentrum og i et område med lite bebyggelse. Skoler som ligger i folketette boområder fungerer ofte som nærskoler for sine elever. Det sikrer at elever kan gå/sykle til skolen og er i seg selv et folkehelsefremmede og tiltak. Jo flere elever som kan gå eller sykle til skolen - jo færre elever vil ha behov for skyss, som igjen vil gi en miljømessig effekt gjennom redusert transportbehov. Reisetid for elevene dårlig framkommelighet i veinettet gjør at elever kommer for sent på skolen Når veinettet har kapasitetsproblemer påvirker dette også de kollektive reisemidlenes muligheter for å holde rutetidene. Dette gjenspeiles i at elever kommer for sent til undervisning. Framtidige lokaliseringsvalg må også vurdere utviklingen i veinettet og satsingen på kollektive reisemidler. E6 gjennom Sarpsborg er et effektivt transportsystem, men kapasiteten i tilførselsveiene gir også begrensninger på framkommeligheten. Sammensetningen av utdanningsprogrammer og den geografiske lokaliseringen av skolene i Østfold bør ha som mål å begrense behovet for lange elev- og personreiser. Enkelte «smale» utdanningsprogrammer vil selvsagt bare kunne være på enkelte steder, men tilbudsstrukturen må ta hensyn til transport- og skyssbehovet. Knutepunktutvikling Side 11 av 30

12 Østfold fylkeskommune arbeider kontinuerlig med å bedre kollektivtilbudet gjennom økt kapasitet, få bussene raskt fram og gjennom byområder, samt å utvikle mulighetene for sykkel ved holdeplasser og knutepunkt. Trafikkveksten skal tas gjennom kollektive reisemidler. Det innebærer også at fylkeskommunen har et mål om å avlaste de tyngst trafikkerte områdene og på den tiden av døgnet hvor trafikkbelastningen er størst. Det er derfor grunn til å tro at fremkommeligheten bygges ut og bedres i fremtiden i tråd med vedtatte strategier i NTP og regional transportplan for Østfold. En ny tilbuds- og skolestruktur for Sarpsborg bør vurderes i et langsiktig utviklingsperspektiv over år. Således bør valg av skolestruktur også ta inn over seg forventede endringer og utbedringer av transportsystemet i fylket og framtidige samferdselstiltak i Sarpsborg. Den kollektive utbyggingen må sees i sammenheng med byutviklingsprinsipper, kommunens arealbruk og utbyggingsmønster. Dersom det bygges ut på Kalnes, vil flere elever måtte transporteres med buss til / fra skolen. Konsekvenser for elever som mister programområder Alt etter hvilke alternativ som velges, vil det være elever som må bytte skole grunnet skolenedleggelse eller endring av utdanningsprogram. Skolene ligger såpass nær hverandre i dag, at dette ikke vurderes som en vesentlig ulempe for de elevene det gjelder. Flere elever må allikevel transporteres på buss jo mer sentralisert tilbudsstrukturen blir i Sarpsborg Verdiskaping / næring Kompetansebehovene i Østfold generelt og for Sarpsborg spesielt Næringslivet i Østfold ønsker en sterkere næringsorientering i hele den videregående opplæringen. Det er avgjørende at elever og lærlinger fullfører sine utdanningsløp innenfor normert tid. Redusert frafall kan utjevne sosiale helseforskjeller ved elever og med kompetanse øker sjansene for arbeid og selvstendig liv. Kompetansebygging gjennom utvalgte innsatsområder skal øke utdanningsnivået og gi en tydeligere næringsprofil i Østfold. Her er stikkord som entreprenørskap, teknologi/realfag, gjennomføring og næringsorientering bare noen av innsatsområdene. Dette er satsingsområder som skolene fokuserer på uavhengig av strukturalternativer, men færre skoler kan og gi fordeler til en mer samordnet og effektiv implementering av næringslivets mål og krav. Hvorvidt større organisasjoner i seg selv er en garantist for samhandling og innovasjonskraft, kan sikkert diskuteres med mange innfallsvinkler, men større og færre skoler kan enklere følges opp både politisk og administrativt. Det er særlig profilen i det samlede tilbudet av utdanningsprogrammene som må vurderes opp mot næringslivets behov. Privat tjenesteyting har økt antall arbeidsplasser med nesten 60 % de siste ti årene. Primærnæringer, transport og industri har hatt nedgang de siste årene. Handel, offentlig helse og omsorg og industri er de største bransjene i Østfold. Trenden viser at arbeidsplassveksten er størst i helse og omsorg Side 12 av 30

13 2.3 LOKALISERING AV UTDANNINGSPROGRAM MED FOKUS PÅ AREALBEHOV Skolens lokalisering og beliggenhet bør vektlegges når det skal tas stilling til valg av utdanningsprogram på de respektive skolene. Når man skal vurdere lokalisering av utdanningsprogram, har det stor betydning hvor mye plass og areal den enkelte skole har både i form av eksisterende areal og som utvidelsesmulighet på tomten. Som det pekes på nedenfor, er det som regel forskjellig arealbehov mellom utdanningsprogram, og vanligvis er dette relatert til behovet for spesialutstyrte arealer og lagerareal. Hvilke program skolen tilbyr og antall elever påvirker skolens arealbehov. Sambruk av arealer, internt mellom utdanningsprogram og/ eller med næringslivet, bidrar til mer effektiv arealbruk. Øfk ønsker i utgangspunktet at skolene skal ligge sentralt i bybebyggelse. Sett i forhold til nærhet til kollektivknutepunkt og tilgjengelighet er dette viktig, men det kan skape utfordringer/ begrensninger når det gjelder skolens utdanningstilbud. Det kan være utfordrende å plassere enkelte utdanningsprogram på en sentrumstomt hvis tilbudene er svært arealkrevende og det er begrenset med store nok tomter. I det følgende gjøres det en vurdering av hvilke arealbehov det enkelte utdanningsprogram behøver med utgangspunkt i FEF arealmodell. Det er sentralt å vise forskjellen mellom utdanningsprogram, men også hvor mye areal som reduseres på utdanningsprogrammet hvis elevtallet øker. Utdanningsprogram Brutto areal pr elev* STUDIEFORBEREDENDE Studiespesialisering ST 4,2 Studiespesialisering inkl formgiving STFOR 5,1 Påbygging 4,8 Idrettsfag ID 4,5 Musikk, dans og drama MD 11,2 SUM STUDIEFORBEREDENDE 6,6 YRKESFAG Bygg- og anleggsteknikk BA 16,0 Design- og håndverk DH 10,6 Elektrofag EL 9,8 Helse og oppvekstfag HO 8,1 Medier og kommunikasjon MK 5,9 Naturbruk NA (arealbehov vurderes pr skole) 4,4 Restaurant- og matfag RM 11,7 Service og samferdsel SS 11,8 Teknikk- og industriell produksjon TP 16,5 SUM YRKESFAG 10,6 * Areal per elev inkluderer teorirom, spesialrom, ansatterom, elevrom, konstruksjonsareal og trafikkareal. Idrettshaller og fellesfunksjoner som kantine, elevtjenester, administrasjon etc. er ikke inkludert. Tabell 3: Oversikt over utdanningsprogrammenes ulike arealbehov etter FEF-arealmodell Side 13 av 30

14 Tabell 3 ovenfor viser gjennomsnittlig areal per utdanningsprogram i FEF arealmodell, dimensjonert for 30 elever per utdanningsprogram. I tabellen ser vi at TIP og BA har det høyeste arealbehovet per elev basert på FEF arealmodell. I en midtposisjon kommer MDD, DH, EL, HO, RM og SS. Minst arealkrevende er ST, STFOR, PÅ, MK, ID og NA. Når det gjelder ID må tas i betraktning at idrettsarealer ikke har blitt inkludert i arealberegningen og arealet per ID- elev øker når idrettsareal iberegnes (7 BTA m2 per elev). NA fremstår også som et lite arealkrevende utdanningsprogram i modellen over, men det er fordi FEF ikke angir arealnorm for NA's behov for spesialarealer. NA's arealbehov vil samtidig variere etter hvilket programfag skolen tilbyr, men de fleste av disse regnes som svært arealkrevende. TIP og BA er utdanningsprogrammer som begge har behov for store verksteder med mye utstyr, og fagene regnes som arealkrevende. Det kan være krevende å få plass til disse utdanningsprogrammene på en (liten) sentrumstomt, men dette må selvsagt vurderes i det enkelte tilfelle. Når det gjelder tomtene i Sarpsborg sentrum, vil vi utfra en grovanalyse mene at tomtene er for små, men som sagt må det gjøres en nærmere utredning før man kan si noe helt konkret. Nedenfor presenteres forhold som man bør vurdere når det gjelder plassering av BA og TIP: BA og TIP er utdanningsprogram som gir økt trafikkbelastning på skolen og i nærmiljøet. Spesielt programfaget Kjøretøy (TIP, Vg2) øker trafikkbelastningen, men andre programfag krever også transport av utstyr og materiell, ofte med tungtransport. Trafikkareal for store kjøretøy er ofte knapt i sentrumsområdet med trange passasjer og uten snuplass. Med tanke på trafikksikkerhet er det ikke ønskelig å legge slik transport til sentrumskolen. Transporten krever også store asfalterte overflater i tillegg til skolens generelle utomhusarealer. Kjøretøyhaller må ligge på bakkeplan, og helst bør også andre TIP- og BA verksteder ligge her for enkel tilgang på vareleveranser, service på maskiner etc. Dette bidrar til en betydelig økning av skolens fotavtrykk og øremerker mye av fotavtrykket til utdanningsprogrammet TIP og/ eller BA. Det kan være vanskelig å få til en hensiktsmessig plassering av store lukkede volumer, som verksteder og lager ofte er, i et levende bymiljø. Dette kan gi lange gatestrekninger med passive fasader uten liv og karakter Side 14 av 30

15 3 Borg vgs 3.1 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Vurdering av lokalisering Borg vgs. ligger 7 km utenfor Sarpsborg sentrum med beliggenhet på Borgenhaugen. Skolen ligger skjermet og i et boligområde. Tilgjengelighet (trafikkforhold og kollektivtilbud) Dagens kollektivtilbud til/fra Borg vgs. og Sarpsborg sentrum vurderes å være tilstrekkelig godt med bussavgang-/ankomst ca. hver halvtime. Utenom skolebussen som stopper utenfor skolen, har flere av bussrutene stoppested ved Skjeberg rådhus, ca. 3 min fra skolen på gangvei, eller fra Iveco fv. 111, ca. 5 min gangvei fra skolen. Borg har grei tilgjengelighet fra hele Nedre Glomma. Skolen vurderes å ligge usentralt sett ut ifra nærheten til Sarpsborg togstasjon 2. Kort avstand til togstasjonen bedrer tilgjengeligheten for elever fra andre byer og regioner. Østfold kollektivtransport vurderer Borg som å være i en mellomposisjon når det gjelder tilgjengelighet for flest elever i fremtiden. Det er lagt til rette for gang-/sykkelvei til og fra Borg vgs. og Sarpsborg sentrum. Sambruk -/flerbruksmuligheter Vi vurderer ikke skoletomten som spesielt attraktiv når det gjelder samlokalisering med andre aktører (næringsliv, kulturskole etc.) pga. lokalisering i villabebyggelse og noe begrenset tilgjengelighet og nærhet til publikumsfunksjoner. 3.2 SKOLEFAGLIGE FORHOLD Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Borg har utvidelsesmuligheter, men tomten er ikke regulert for maksimal utnyttelse eller høyder Tilbudet ved Borg vgs Borg tilbyr utdanningsprogrammene BA, EL, HO, PÅ og TIP. Borg videregående skole er en lite kombinert skole, med en overvekt av yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen har i dag også en overvekt av «guttedominerte» fag. 2 Kjørestrekningen fra Sarpsborg stasjon til Borg videregående skole er ca. 4,3 km/ 7 min Side 15 av 30

16 Borg har en spesialtilpasset base for elever med multifunksjonshemning og elever med moderat til alvorlig psykisk utviklingshemning. Basen vurderes av skolen som å være svært godt lagt til rette for elevenes behov for fysisk tilrettelegging (takheissystem, sanserom etc.). Basen ligger i bygg E som har noe avstand til resten av skolen og felles funksjoner. Vi mener at avdelingen ideelt sett bør ha en lokalisering med enkel kommunikasjon til de funksjoner som vil benyttes ut over eget areal. Det bør legges vekt på oversiktlige løsninger som gir elevene forutsigbarhet og orden. Ved eventuell nedleggelse av Borg bør den spesialtilpassete basen flyttes til St. Olav, eventuelt Greåker. Vi anbefaler ikke å legge basen til Kalnes fordi skolen allerede har en relativt stor spesialenhet med fagkompetanse innen autismespekteret. Ut fra Øfk's kriterier er det samtidig ønskelig å fordele spesialkompetanse innen spesialpedagogisk arbeid på ulike skoler (jfr. begrepet "kompetansesenterskolen", Høringsnotat 5). Borg er den eneste skolen i Sarpsborg som tilbyr utdanningsprogrammet TIP, og skolen har gode TIP-arealer (store TIP-haller og eget lakkeringsverksted). Dersom Borg legges ned kan det være aktuelt å overføre TIP og BA til en skole utenfor Sarpsborg sentrum (Kalnes vgs., eventuelt Greåker). Dette fordi det kan være krevende å få plass og tilpasse disse utdanningsprogrammene på en av de aktuelle sentrumstomtene, men dette må det vurderes nærmere for. Sett sammen med Fredrikstad, tilbyr Glemmen vgs. også TIP, og et alternativ kunne vært å sammenslå TIP på Glemmen. I følge fylkeskommunen er det imidlertid viktig at TIP fordeles mellom Sarpsborg og Fredrikstad av hensyn til transport samt nødvendig fordeling av ressurskrevende yrkesfagelever. Utdanningsprogrammet TIP er viktig å opprettholde i Nedre Glomma for å kunne rekruttere nødvendig arbeidskraft til industrien i regionen. Når det gjelder BA, har Øfk satt en grense på at minimum en skole i regionen Nedre Glomma må tilby BA. I regionen Nedre Glomma, tilbys utdanningsprogrammet i dag på Borg i tillegg til Greåker og Kalnes. BA og TIP anbefales derfor å flyttes til Kalnes og/ eller Greåker. Borg er den eneste skolen i fylket som tilbyr programfaget Overflateteknikk (BA, Vg2) og programfaget Bilskade, lakk og karosseri (TIP, Vg2). Lakkboksen som benyttes er flyttbar. Kostnader til flytting av lakkboksen er imidlertid ikke utredet. Her kunne det imidlertid vært aktuelt å vurdere samarbeid med lokalt næringsliv om lakkboksen. Det anbefales ikke å videreføre Borg i fremtidig skolestruktur. Arealmessig passer alle utdanningsprogram inn på Borg (unntaksvis NA), men det er lite utvidelsesmuligheter og bygningsmassen er lite tilpasningsdyktig. Med tilpasningsdyktighet menes her for eksempel at verkstedhallene på Borg ikke kan bygges om til andre funksjoner som undervisning eller kontor, fordi etasjene ikke vil få takhøyder som er godkjente for undervisning/kontor. Dersom Borg består for skolevirksomhet, bør ikke hallene rives fordi de er i god teknisk tilstand. En verkstedfløy kan for eksempel ut- og ombygges til kroppsøvingsareal, men dette vil ikke tilfredsstille krav til håndballbanestørrelse. Dersom elevtallet på BA og/ eller TIP øker må det bygges flere haller, og det bør diskuteres om det skal bygges større volumer tett inn mot boligfeltet på Borgenhaugen. Dersom Borg består i fremtidig skolestruktur, er det sentralt å gjøre skolen mer kombinert og kjønnsmessig balansert. Det kan være aktuelt å bytte ut noen av "guttefagene" med "jentefag" fra de andre skolene. For eksempel kan BA overføres til Greåker BA, og Greåker HO legges til Borg HO. Dette vil styrke fagmiljøene og kjønnsbalansen, men gjør ikke skolen mer kombinert. Dersom man skal bytte utdanningsprogram mellom Greåker og Borg må man samtidig være oppmerksom på at flere av elevene på Greåker er fra Fredrikstad og får lengre reisevei. Vi vurderer det heller ikke som aktuelt å legge MDD til Borg fordi dette er et utdanningsprogram som bør ha en sentral Side 16 av 30

17 lokalisering ift. elever fra andre regioner/ Fredrikstad, men også for at lokalene/lokaliseringen skal være attraktiv for eventuell sambruk med eksterne aktører. 3.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Store deler av bygningsmassen er 30 år gammel og bør oppgraderes innen en 12 til 15 års periode, med unntak av bygg F bygget i Kostnadene som er medtatt for oppgradering av skolen er i henhold til lovpålagte krav/akseptabelt nivå og ikke oppdatert til dagens krav i TEK 10. Grovt kostnadsoverslag for rehabilitering og oppgradering av bygningsmassen til dagens lovkrav: 210 MNOK eks. MVA, marginer og usikkerhet Side 17 av 30

18 4 St. Olav 4.1 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Skolen ligger sentralt og nær bykjernen. I nærheten er det parkområde med grøntarealer og beplantning Vurdering av lokalisering Mulighetsstudie lokalisering St. Olav Det er vedtatt at skolen skal bygges ny, enten på eksisterende tomt i Dronningens gate 51 eller i Kirkegata /Kulturkvartalet. Det pågår i dag en prosess der en ser på mulighetene for å lokalisere skolen på de to aktuelle tomtene. For nærmere detaljer og beskrivelser av prosjektet vises det til foreløpig rapport "Mulighetsstudie St. Olav vgs. Analyse" av Tegn3 arkitekter. Vi ser det ikke som aktuelt å vurdere avvikling av St. Olav vgs./ sentrumsskolen i Sarpsborg på grunn av sentral beliggenhet, enten i Dronningens gate eller Kirkegata. Tilgjengelighet (trafikkforhold og kollektivtilbud) Begge tomtealternativene har kort avstand til kollektivknutepunkt 3 og er relativt lett tilgjengelig for elever fra andre byer og regioner gjennom kollektivnettet. St. Olav vgs. er den eneste skolen i Sarpsborg som har nærhet til togstasjonen. Regiontoget Østfoldbanen går til og fra Sarpsborg hver time i retning Halden og Oslo, og har stoppesteder Fredrikstad, Råde, Rygge, Moss og Ski før Oslo. Reisetiden mellom Sarpsborg og de andre togstasjonene i Østfold ligger mellom tidsintervallet min 4, der Fredrikstad har kortest reisetid og Moss lengst. St. Olav vgs. vurderes av Østfold kollektivtrafikk å være godt egnet for å ta imot flere elever fra et større omland og ha regions- eller fylkesdekkende tilbud ("Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur", s. 8). Dersom St. Olav øker i størrelse ved nedlegging av en eller to skoler i Sarpsborg, vil dette medføre økt trafikkbelastning i sentrum og på E6. Her må man ta i betraktning de trafikale utfordringene knyttet til økt belastning på E6. 3 Avstand til bussterminalen i Sarpsborg fra: 1) Dagens tomt: 500 m 2) Alternativ tomt i Kirkegata: 700 m. Avstand til Sarpsborg togstasjon fra: 1) Dagens tomt: 1,2 km 2) Alternativ tomt i Kirkegata: 650 m. 4 Reisetid mellom Sarpsborg og de andre togstasjonene i Østfold: 1) Sarpsborg- Halden: 20 min, 2) Sarpsborg- Fredrikstad: 10 min, 3) Sarpsborg- Råde: 25 min, 4) Sarpsborg- Rygge:30 min, 5) Sarpsborg- Moss:40 min Side 18 av 30

19 Sambruk -/flerbruksmuligheter Dersom St. Olav etableres i Kulturkvartalet har det blitt foreslått samlokalisering- og flerbruksordninger med Sarpsborg kommune om kulturskolen Etter vår oppfatning er det aktuelt å gå videre med Kulturkvartalet som alternativ for samlokalisert skole og kulturskole. Aktivitetene i en kulturskole henvender seg til alle grupper i samfunnet, og har stort potensiale til å være en viktig møteplass og et nav som genererer aktivitet til nærområdet. Tomten har en fordel ved at den har en sentral plassering i byen og nærhet til andre publikumsfunksjoner. Generelt sett synes vi at sentrumstomt virker attraktivt for samlokalisering med forskjellige typer aktører/ funksjoner. 4.2 SKOLEFAGLIGE FORHOLD Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Tegn 3 har undersøkt om tomtene i Dronningens gate og Kirkegata, har fysisk kapasitet til en skole for rundt 1300 elever (basert på enkel areal- og funksjonsbeskrivelse utarbeidet av Norconsult). Studien viser at begge tomtene har fysiske forutsetninger for ny skole og at det finnes flere måter å løse arealbehovet på. Tegn 3 konkluderer med at det beste alternativet foreløpig er Kirkegata med hensyn til rammebetingelser, areal og kontekst, men påpeker at det videre arbeidet med mulighetsstudien vil vise hvilken løsning som samlet gir det beste resultatet. I Kirkegata legger tomtens størrelse, kvartalsstruktur og høydeprofil opp til mange muligheter og innbyr til å tenke både fem og seks etasjer i enkelte situasjoner, noe som Tegn 3 skal vurdere i neste fase av studien. Når det gjelder Dronningens er det mulig med 5 etasjer på skolen, men det stilles spørsmål om dette er ønskelig med hensyn til den lave bebyggelsen og karakteren i tilsluttende arealer Tilbudet ved St. Olav St. Olav vgs. tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Service og samferdsel og Idrett. Skolen er Sarpsborgs største studiespesialiserende skole, og skolens satsningsområder er internasjonalisering og forskning og realfag. Skolen tilbyr fylkets eneste offentlige toppidrettslinje. St. Olav er i dag en lite kombinert skole med en overvekt av elever på studieforberedende utdanningsprogram. Utfra Øfk's kriterier om kombinerte skoler, bør det i fremtidig tilbudsstruktur arbeides for at forholdet mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram blir mer balansert og kombinert. I det følgende vurderes hvilke utdanningsprogram som kan være aktuelle å legge til en sentrumsskole i Sarpsborg. St. Olav har et sterkt idrettsmiljø med både idrettslinje og toppidrettslinje. Som det også diskuteres senere, kan det være aktuelt å overføre idrettselevene til Kalnes. En grunn er at det oppføres et stort utendørs idrettsanlegg på Kalnes i regi av Sarpsborg kommune som er høyaktuelt for sambruk og aktiv bruk i undervisningstilbudet til idrettselevene. Sentrumsskolen har ikke tilgang på utendørsareal som ballspillbane og terrengløyper i umiddelbar nærhet, men er derimot nærmere anlegg som svømmehall og ishall. Ulempen ved å ha avstand til ulike typer idrettsanlegg, er økt ressursbruk i form av tid og kostnader for transport av elever. Hva slags type anlegg det er behov for og hvor ofte, vil selvsagt variere etter utdanningsprogram-/programfag og kompetansemål. På toppidrettslinjen er for eksempel tilbudet fortrinnsvis innen fotball, håndball og ishockey, i tillegg til noen individuelle idretter Side 19 av 30

20 Som nevnt over, er det aktuelt med samlokalisering med kulturskolen i Sarpsborg. Kulturskolen tilbyr i dag kurs innen visuelle fag/ formgivning, dans, teater, sirkus og musikk. Vi mener derfor at MDD og DH kan være aktuelle utdanningsprogram å legge til St. Olav for sambruk av spesialarealer med kulturskolen for mer effektiv arealbruk. Utdanningsprogrammene DH og MDD kan også bidra til en profilering av skolen innen kultur og kulturformidling. St. Olav er den eneste skolen i Sarpsborg som tilbyr Service og samferdsel, og vi mener det kan være aktuelt å videreføre SS på skolen. SS er et av de mindre arealkrevende utdanningsprogrammene av de yrkesfaglige og er godt egnet hvis skoletomten er liten. Andre mindre arealkrevende yrkesfaglige utdanningsprogram som kan passe inn på St. Olav er HO og EL. Som det ble diskutert i kapittel 2, vil vi i utgangspunktet ikke anbefale å legge utdanningsprogrammer som TIP og BA til sentrum av Sarpsborg hvis tomtene er små og trafikkforholdene ikke ligger til rette. 4.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Teknisk vurdering av St. Olav i Dronningens gate konkluderte med behov for innvendig- og utvendig totalrehabilitering som vil gi en begrenset bygningsmasse, bl.a. pga. av bæresystem og liten fleksibilitet, og lave takhøyder. Det er derfor anbefalt nybygg. Investeringskostnaden er grovt estimert til 300 MNOK eks MVA, ny tomt og usikkerhetsmarginer. Bygningsmassen i Kirkegata er under utredning, men det foreligger ingen konklusjon Side 20 av 30

21 5 Greåker 5.1 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Vurdering av lokalisering Greåker vgs. ligger i et boligområde 7 km utenfor Sarpsborg sentrum, på grensen til Fredrikstad kommune. Tilgjengelighet (trafikkforhold og kollektivtilbud) Rett utenfor skolen er det bussholdeplass som benyttes av rute-/skolebussen (langrute 316 og lokalrute 2371). Langrute 316 mellom Fredrikstad og Moss kjører forbi Greåker vgs., med ankomst fra Fredrikstad kl , og avgang til Moss kl Ellers er det ankomst fra Moss ved holdeplass Fv109 Kirkestien med rute 316, kl Bussrute 2371 har retning Sarpsborg bussterminal og ankomst/avgang fra stoppested Greåker vgs., er kl og kl Fra kl er det ankomst/avgang hver andre time frem til kl i retning Sarpsborg bussterminal. Det ligger en rekke bussholdeplasser med ulike bussruter langs Fv. 109, ca. 15 min gange fra skolen (rute 200,2450,460). Det er overgang på Fv. 109 til/fra Glommaringen for reisende til/fra Fredrikstad og Sarpsborg. Glommaringen har avganger hvert 15. minutt. Det er like lang reisetid med buss mellom Sarpsborg bussterminal og Fredrikstad bussterminal (ca. 10 min), og slik sett er skolen like sentral fra Fredrikstad sentrum som Sarpsborg sentrum. Skolen er sentral og tilgjengelig i Nedre Glomma, og det virker som et relativt godt kollektivtilbud ved fv Spørsmålet her er imidlertid hvor langt man kan forvente at elevene skal kunne gå mellom bussholdeplass og skolen (gangtid) for at reisetiden skal være akseptabel? Med reisetid menes den tiden som går med til reise frem og tilbake mellom skolen og hjemmet. Sambruk-/ flerbruksmuligheter Beliggenheten på Greåker vurderes som mindre attraktiv for samlokalisering med eksterne aktører i lokalt næringsliv, kulturskole etc. pga. lite sentral plassering i et boligområde uten andre samfunnsformål enn privat bebyggelse. 5.2 SKOLEFAGLIGE FORHOLD Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Det er mulighet for utvidelse av hovedbygget på skolens tomt. Totalt kan det bygges to ekstra etasjer, totalt BTA 4900 m Side 21 av 30

22 5.2.2 Tilbudet ved Greåker Litt over halvparten av elevene som går på Greåker bor i Fredrikstad ("Kriterier for fremtidig skoleog tilbudsstruktur", s. 5). Det er derfor viktig å se eventuell nedlegging av Greåker i sammenheng med Fredrikstad. Avvikling av Greåker vil mest sannsynlig få konsekvenser for elevtall og skole- og tilbudsstruktur i begge kommunene. En nedleggelse av Greåker vil bety nedleggelse av BA og MDD, som er utdanningsprogram som ikke tilbys i Fredrikstad. Dette kan medføre redusert valgfrihet og økt reisevei for enkeltelever fra Hvaler/Fredrikstad. Dersom Greåker legges ned, kan det være naturlig å fordele elever fra Greåker mellom Fredrikstadskolene og Sarpsborgskolene. Dette vil være med på å redusere transportbehovet og gir både miljø- og folkehelsemessige gevinster. Greåker vgs. tilbyr utdanningsprogrammene BA, HO, MDD, PÅ og ST. Skolen har fylkets eneste tilbud om ST Sciencelinje. Greåker er den eneste skolen i Nedre Glomma som har MDD, og skolen knytter i stor grad sin identitet til dette utdanningsprogrammet. Ifølge Øfk kan det være aktuelt å samle MDD på en skole i Østfold hvis det er som programfag i Vg2 og Vg3 på ST ("Matrisen" Øfk). Greåker ligger utenfor sentrum, og peker seg ikke ut som et naturlig sted for samling av tilbudet. Dersom MDD skal videreføres i Sarpsborg, ev. også bli et fylkesdekkende tilbud, foreslår vi at dette etableres på sentrumsskolen i Sarpsborg, St. Olav. Greåker vgs. er en knutepunktskole for blinde og svaksynte elever i fylket. Skolen er fysisk lagt til rette for blinde og svaksynte, og skolen har egen synspedagog som har ansvar for oppfølging og tilrettelegging for elevene. Skolen har tilbud om internat for opptil tre elever i den gamle vaktmesterboligen på skolen. Hvis skolen avvikles, må funksjonen flyttes. Vi mener en slik funksjon kan ligge på de fleste skoler fordi elevenes behov for fysisk tilrettelegging ikke relateres til areal-/ bygningstekniske forhold. Behovene for fysisk tilrettelegging vil variere ut fra den unges synsfunksjon, alder og eventuelle tilleggsvansker, men relateres i hovedsak til behovet for visuelle og fysiske markeringer i tillegg til behovet for et godt lydmiljø. 5.3 ØKONOMISKE KONSEKVENSER En oppgradering av skolen til TEK10-standard vil kreve inn- og utvendig totalrehabilitering av store deler av dagens bygningsmasse. I praksis ville det medføre at deler av eksisterende skole fra 1977 må strippes ned til bæresystemet / bærevegger / etasjeskillere. Kostnadene for en slik totalrehabilitering antas å ligge i et omfang som er større enn for et nybygg. Det anbefales derfor å rive alle bygg fra 1977 med unntak av bygg E hvor det er utført/utføres rehabilitering/tilbygg i 2013/2014. Grovt kostnadsoverslag for rivning av bygningsmassen fra 1977: 37,2 MNOK eks. MVA. En ombygging eller nybygg er grovt kostnadsberegnet til mellom 260 til 300 MNOK avhengig av plassering og hva som er med av idrettsareal. Overslag er eks. MVA, tomt, usikkerhet og marginer Side 22 av 30

23 6 Kalnes 6.1 SAMFUNNSMESSIGE FORHOLD Kalnes videregående skole ligger i et landlig område omtrent 7 km utenfor bysentrum av Sarpsborg. Skolen ligger rett ved E6 og har adkomst via lokalveier fra E6 ved Grålum. Nærmeste nabo er det nye Østfold fylkessykehus som skal stå ferdig i Skolen samler elever fra hele fylket, men flesteparten er fra Sarpsborg og Fredrikstad Vurdering av lokalisering Ifølge Østfold kollektivtransport, er Kalnes en av de skolene i Østfold som er best tilgjengelig for flest elever i fremtiden gjennom kollektivnettet ("Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur"). Her må man merke seg ordet fremtiden for slik det er i dag, har Kalnes et begrenset kollektivtilbud basert på reiseplanleggeren på I transportplanen for Østfold fram mot 2050 er Øfk opptatt av å utvikle og sikre nytt sykehus på Kalnes god adkomst fra alle deler av fylket. Konkrete tiltak kun på kort sikt (2017), er å utbrede tilførselsveier og legge til rette for kollektivbetjening av nytt fylkeshus på Kalnes (s.7). Dette gir grunn til å tro at tilgjengeligheten og kollektivtilbudet til skolens brukere også vil bli forbedret. Det er kun buss som går forbi Kalnes og det er ca. 6 km til togstasjonen i sentrum. Det er opparbeidet gang- og sykkelvei langs Sandtangen fra fylkesvei 118 og fram til skolen. Sykkelnettet fra Sarpsborg sentrum og fra omkringliggende boligområder er av god karakter og er godt utbygd. Dersom Kalnes blir en av de store skolene i Sarpsborg, vil dette øke trafikkbelastningen på Fylkesvei 118 og/eller E6. Her skal man ta i betraktning at en av største transportutfordringene i fylket er knyttet til bruk av E6 til lokaltrafikk (spesielt i Sarpsborg), som skyldes fremkommelighetsproblemer på det lokale veinettet (Øfk Transportplan, s. 25). Dette gir utfordringer i forhold til trafikksikkerhet, og vil på lengre sikt også kunne gi strekningsvise kapasitetsproblemer på riksveinettet. Å løse de lokale transportutfordringene (og bedre kollektivtilbudet) langs E6 kan derfor være av stor betydning før eventuell utvidelse av Kalnes. 5 Nærmeste bussholdeplass for ordinær buss i rute er fylkesvei 118 som ligger i underkant av 1 km fra skolen. Her går langruten 206 mellom Mysen og Sarpsborg. Bussruten betjenes kun skoledager med adkomst kl og avgang kl Langrute 400 mellom Moss- Sarpsborg- Halden har stoppested Kalnes, ca. 900 meter fra skolen. Det går daglig fem avganger i hver retning (retning Moss og retning Halden), men kun mandag til fredag. Seneste avgang er kl og kl Kalnes har et skolebusstilbud som kjører innom skolen to ganger om dagen (morgen og ettermiddag). Det er etablert snuplass for skolebussen rett vest for skolebygningene Side 23 av 30

24 Lokaliseringen til Kalnes kan i utgangspunktet ikke sies å tilfredsstille Øfk's anbefaling om at videregående skoler bør ligge i bybebyggelse nær kollektivknutepunkt, men vi mener likevel at skolen kan ha en gunstig lokalisering for en stor skole forutsatt at tilgjengeligheten og kollektivtilbudet forbedres i stor grad. 6.2 SKOLEFAGLIGE FORHOLD Skolestørrelse og utvidelsesmuligheter Kalnes har stor tomt og gode muligheter for utvidelse. "Den lille skolen" Fra Inntakskontoret til Øfk har vi fått vite at enkelte elever velger Kalnes fordi det er en liten skole. Det kan være ulike grunner til at noen elever ønsker å gå på en liten skole, men felles er kanskje behovet om trygghet og forutsigbart som igjen forbindes med "den lille skolen". Vi har ikke grunnlag for å si noe om hvilke elever dette gjelder, men for oss fremstår Kalnes som en skole som ikke må bli for stor og uoversiktlig av hensyn til disse elevene. Vi stiller spørsmål om hvilke elever dette gjelder, og om det gir grunn til å stille Kalnes i en særposisjon i forhold til de andre skolene hva gjelder skolestørrelse. Med liten skole forstår vi ut ifra Øfk's kriterier om skolestørrelse, til å være under 750 elever. Forutsatt videreføring av dagens skole- og tilbudsstruktur, er estimert elevtall i skoleårene 2025/26 og hhv. 550 elever og 621 elever på Kalnes. Ved eventuell reduksjon av antall skolesteder i Sarpsborg, anbefaler vi å beholde Kalnes og øke skolestørrelsen, i det minste til minimumsgrensen på 750 elever. Dersom Øfk vil beholde en skole som «den lille skolen» av hensyn til en relativt liten elevgruppe, kan det stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å legge denne type skole til Kalnes som har store utvidelsesmuligheter. Først bør det kanskje gjøres en nærmere vurdering av hvilke behov disse elevene har, og hvorvidt skolestørrelsen kan ha betydning. Som det påpekes i "Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur", er det lite kunnskap om sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes læringsmiljø. Tankegangen om "skoler i skolen" fremheves i styringsdokumentet forbindelse med "store" skoler (s. 9). Med "skoler i skolen" menes å skape mindre enheter innenfor samme bygningsmasse som deler på noen funksjoner, og det handler i stor grad om å skape gode små miljøer innenfor den store helheten. Hvordan skolen gjennom sitt arbeid med elevene bidrar til et trygt og godt læringsmiljø for alle elever, har ifølge forskning større betydning enn størrelsen på skolen (Hattie 2009). Elever må lære å forholde seg til andre mennesker og et normalsamfunn, og skolen er en viktig og naturlig læringsarena. For mange den aller viktigste. Uansett hvilken størrelse på skolene som velges, må skolene utbygges/ tilpasses med tanke på alle Tilbudet ved Kalnes videregående skole Kalnes tilbyr utdanningsprogrammene BA, DH, ID, NA og PB. Kalnes har relativt god plass og dermed passer alle utdanningsprogram inn her med tanke på areal. Den varierte naturen i gangavstand rundt Kalnes innbyr til utstrakt bruk innenfor en rekke fagområder (biologi, naturfag, historie, kroppsøving etc.). Kalnes har et fylkesdekkende NA-tilbud. Fagmiljøet er stort og robust og estimert elevtall i er 237 elever. Av de 11 skolene i fylket, kan NA kun tilbys på Kalnes på grunn av tilgang på stall, Side 24 av 30