VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Rapport. Bilde PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082. VERSJON Endelig 2 av 17

Transkript

1

2 VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Endelig Rapport Bilde PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 2 av 17

3 1 Bakgrunn Sohlberg & Toftenes as har på vegne av Studentskipnaden i Oslo gitt SINTEF Byggforsk i oppdrag å gjøre en bygningsteknisk vurdering av løsninger for fasader og yttervegger samt utarbeide en rapport med bakgrunn i en "synfaring", basert på NS 3424 nivå 1. Oppdraget omfatter ikke vurderinger med hensyn til antikvariske verdier men er rene bygningsfysiske vurderinger med hensyn til varmetap og fuktsikring samt angi u-verdier u-verdiberegninger basert på erfaringstall. Vurderingene baseres på alternative forslag utarbeidet av HRTB v. siv. ark. Paul Woodville. Oppdraget omfatter ikke vurdering av tekniske installasjoner, som nytt ventilasjons- og elektriske anlegg eller plassering og utforming av nye våtrom eller tilbygg. Det er ikke bestilt tetthetsmålinger, termografering eller statiske beregninger. Bekreftelse på befaring ble gitt i e-post fra Sohlberg & Toftenes den 21. oktober 2011 og revidert rammetilbud for timeforbruk ble bekreftet den 22. oktober Høyblokken, Hus H, på Sogn studentby brukes i dag som studentboliger. I forbindelse med en ombygging skal Hus H bygges om fra studentleiligheter, som deler baderom og kjøkken, til 1-roms hybelleiligheter. Det er sendt inn rammesøknad før sommerferien i juni I den forbindelse er det ønske om utnyttelse den øverste etasjen til formål for studentleiligheter, innbygging av balkonger (toaletter og bad) og tilbygg i bygningens forlengelse mot syd. 2 Konstruksjon Høyblokken hus H, ligger i Rolf E. Stenersens allé 9 i Sogn studentby i Oslo. Bygningsmassen for hus H ble bygget i 1960 og består av totalt 10 etasjer inkl. en teknisk etasje. Husets opprinnelige konstruksjon er søyler og dekker utført i in situ betong med teglgavler- og forblendinger mellom søyler på langfasadene. 3 Befaring og vurdering av eksisterende konstruksjon Arbeidsgang for vurdering Vurderinger foregår i 3 trinn: 1. Befaring og møte ble gjennomført den 22. okt Det foreligger ingen egen befaringsrapport 2. Innsamling av nødvendig underlag: planer, snitt, fasader, detaljer av eksisterende konstruksjon, historisk beskrivelse og forslag til utbedringer av eksisterende fasader. 3. Utarbeidelse av kortfattet rapport med tilhørende forslag til tiltak for fasaderehabilitering, tegninger og u- verdier. 3.1 Befaring Befaring og oppstartmøte er utgangspunktet for den bygningsfysiske vurderingen. Befaringen og oppstartmøte omfattet kun utvendig visuell inspeksjon. Befaringen fant sted 22. oktober Følgende personer var til stede i både møte og på befaringen: Tor Flesaker, Ingeniør og byggeleder, Sohlberg & Toftenes as Paul Woodville, siv. ark. HRTB A/S Trond Bøhlerengen, Seniorforsker, Energi og Arkitektur, SINTEF Byggforsk. Sofie Mellegård, Forsker og Arkitekt, Energi og Arkitektur, SINTEF Byggforsk Under befaringen var vaktmester fra SiO til stede. Referat fra møte ble ført i penn av Tor Flesaker (ikke mottatt). PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 3 av 17

4 3.1.1 Opplysninger Enkelte rom (leiligheter) var på forhånd plukket ut av SiO som grunnlag for befaringen. Bakgrunn for utvalgte rom er at de har vært utsatt for fuktproblemer. De fleste rommene har nylig blitt utbedret med maling på innside yttervegg. I disse rommene kan en i dag ikke se omfanget av fuktskadene. Opplysninger fra vaktmester bekrefter at rommene med fuktrelaterte problemer har hatt behov for hyppig rengjøring og maling på grunn av tilvekst av svertesopp og/eller mugg. Klager fra beboere har kommet fra rom som ligger ut mot gavlvegger fra 5. etasje og oppover. Vaktmester har ikke registrert at klager har kommet fra rom med samme plassering i etasje 2 4. Om vinteren kan en på utsiden, tydelig se et skille mellom våt og tørr tegl på øvre delen av gavlveggen. Det vokser "mose" på den øvre fuktige delen. Observasjoner for fasader i direkte forbindelse med det aktuelle rommet er skrevet under samme punkt. Øvrig observasjoner av fasader generelt står under et eget punkt. Rommene er notert i den rekkefølgen de ble undersøkt på befaringen. Alle rom har en høytsittende veggmontert lufteventil i langfasaden og en radiator plassert under vindu. Gjennomførte utbedringer omfatter antatt utskifting av vinduer til 2 lags vinduer i juli Frostskader på tegl i øvre del av gavl vegg mot nord har allerede medført nødvendig utskifting av tegl i øverste del (ca. 2,5 meter). Rom fra 5. etasje og oppover, mot gavlvegger har hatt problemer med fukt på vegger og i tak Observasjoner E 8, rom H0804: For bilder se vedl. H Observasjoner rom: Rommet føles fuktig og "innestengt". Ventil i vegg er lukket. I dette rommet har det vært synlige fuktskader i form av misfarging (sannsynligvis svertesopp) på yttervegg i garderobeskap i hjørnet ut mot balkong på gavl. Se foto H i fotobilag. Opplysninger rom: Det har noen ganger vært så fuktig i rommet at det har dryppet vanndråper fra himlingen i hjørne i garderobeskapet. Dette har ikke vært på grunn av noen kjente vannlekkasjer men skyldes kondensering på yttervegg og betonghimling i hjørnet. Observasjoner fasade: Fra balkong mot nord ble det registrert at yttervegg utenfor garderobeskap m/fuktproblemer er kledd med profilerte metallplater, sannsynligvis fordi det tidligere er foretatt innkledning for å stanse ev. vannlekkasjer, se foto H i fotobilaget. Vinduer sitter innenfor ½ steins tegl mur (utvendig teglvange) dvs. hele tegl vangen er synlig på utsiden av vinduer, kan ses på foto H i fotobilaget. Vinduer er 2 lags glassvinder med forsegling av typen Nordan og er datert Det antas at vinduer er skiftet ut sommeren E 8, rom H0805: For bilder se vedl. H Observasjoner rom: Rommet føles fuktig og "innestengt". Ny ventil i vegg. Malingsblæring på yttervegg mot nord (balkongside) bak seng i høyde med sengeramme (ca cm over ferdig gulv), se foto H Opplysninger rom: Rommet er malt i år. Når det skal males må radiator settes på og stå på i flere dager for at malingen skal feste på veggen og ikke renne. Rommet har ikke hatt synlige vanndråper på innside yttervegg. Prøver: Det blir tatt prøve av maling fra vegg for analyse, som vist at det er benyttet maling med polyvinylacetat/ akrylat som bindemiddel ( vanlig innendørs maling). Det er mindre sannsynlig at årsaken her kan være kondensering alene. Mulig medvirkende årsak er vanninntrengning ved overgang mellom teglvange og betongvegg i hjørnet mot nordøst, se foto H i fotobilag, eller fra overgang balkonggolv/yttervegg i overliggende etasje. Observasjoner fasade: Malingen på vertikal betongsøyle i hjørne mot nordøst flasser. Horisontale jevnlige sprekker i søylen er synlige, se samme foto som over. Prøver: Det blir tatt prøve av maling fra søyle for analyse. Analyse viste at det er benyttet takrylat-maling (diffusjonsåpen type). E 9 Rom H0904: For bilder se vedl. H Observasjoner rom: Rommet føles mindre fuktig og "innestengt" enn de foregående rommene. Ventil i vegg er lukket. Malingsblæring og kraftig tilvekst av svertesopp på innside yttervegg både opp mot himling og ned mot golv inne i garderobeskapet. Synlige fuktflekker i hjørner /overgang mellom vegg og tak i møte mellom gavlvegg PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 4 av 17

5 og langvegg og i garderobe. Det er satt inn ventil i garderobevegg noe som kan tyde på at det har vært fuktig over lengre tid. Se fotoene H til H i fotobilaget. Opplysninger: Her dannes vanndråper i taket i klesskapet. Det har ikke vært bobling bak maling men klærne blir meget fuktige. E. 8., rom H813og et. 7, rom H0704 : For bilder, se fotoene H og H0704 til H Observasjoner rom: I rom 813 og rom 704 ble ingen synlige skader observert. Romluften føltes heller ikke fuktig. E 5., rom H504: For bilder se vedl. H Observasjoner rom: Ventil i vegg er åpen. Synlige fuktflekker og tegn på begroing av svertesopp i hjørner/ overgang mellom vegg og tak og hjørne ned mot golv i møte mellom gavlvegg og langvegg og i garderobe. E 5, rom H511: For bilder se vedl. H Observasjoner rom: Rommet føles mer fuktig enn noe annet rom. Ventil i vegg er lukket. Veggflater i øvre del av garderobeskap var rene (nylig rengjort og malte?), men det ble påvist kraftig begroing på veggflater i nedre del av skapet, se foto H og -05. Utvendige observasjoner og opplysninger Fasader: Observasjoner: Vertikale betongsøyler på både vest- og østsiden har synlige og regelmessige horisontale sprekker, sannsynligvis støpeskjøter (vanskelig å se på bilder, se foto Fasade Vest-03). Øvre del av gavl både mot syd og nord har ny teglforblending i øverste del mot gesims i en høyde av 2,5 m, se fotoene Fasade Syd-01 og Fasade Nord-01. På 2. søylerekke mot øst regnet fra høyre er en synlig betongskade på søyle i nivå med 2. etasje. I mørtelfugen mellom 2 og 3 teglskift i hver etasje er synlige dreneringsrør for hver 3dje sten langs hele fasaden mot vest og øst. Vinduer: Observasjoner: vinduer er plassert innenfor teglforblending. Vinduer har utvendig belegg. Opplysninger: På bakgrunn av observasjoner er det gjort en antagelse at vinduer ble skiftet i juli Vi kjenner ikke til hvilken U-verdi disse vinduene har. Med utgangspunkt i at de ble montert i 2006 bør man kunne anta normal U-verdi på det tidspunkt, nemlig U = 1,6 W/m²K. 3.2 Vurdering eksisterende bygg Generelt: I forbindelse med en totalrehabilitering av eksisterende bygg bør man stille krav til forventet levetid. Ved omfattende inngrep bør den tiltenkte løsning etter vår mening ha en forventet teknisk levetid på minst år. Valg av kvalitet (herunder varmetap og fuktsikring) bør gjøres ut fra dette perspektiv. Mottatte detaljtegninger av yttervegger er primært konstruksjonstegninger (armeringstegninger). Selv om tegningene er svært detaljerte, inneholder de ikke eksakte opplysninger om ytterveggenes sjiktvise oppbygging. Vi har derfor vært nødt til å anta oppbygging og tilhørende isolasjonsevne. Fra tegningene fremkommer det imidlertid at kuldebroer av betong, som vi finner i både søyler og betongdekker avsluttet ut i yttervegger, overalt skal ha en kuldebrobryter av 30 mm EPS (ekspandert polystyren) og 40 mm innenfor betongbjelker over vinduer. Det er på tegning beskrevet isolasjon av 150 mm lettbetong. Vi kjenner ikke til om dette er lettklinker eller porebetong. Oversikt over de forskriftskrav til varmeisolering som var gjeldende da bygningen ble oppført i 1960 er gjengitt i vedlegg. For klimasone II (Oslo) var kravet til k-verdi for yttervegger av mur eller betong tilsvarende U-verdi på ca. 1,16 W/m²K. Det er derfor grunn til å anta at ytterveggene har en U-verdi i størrelsesorden 1,0 1,2 W/m²K, det vil i praksis si at det sannsynligvis er benyttet porebetong. PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 5 av 17

6 Bygningsdel Eks. løsning U-verdi Kommentarer Langfasader Se skisse vedlegg 2A Antatt skallmur av tegl med 50 mm isolasjon eller indre vange av 150 mm porebetong. Antatt U-verdi ca. 1,15 W/m²K Mangelfull opplysning om veggens oppbygging på tegning. Datidens krav til varmeisolasjon tilsier U-verdi i størrelsesorden 1,0 1,2 W/m²K (krav var 1,16 W/m²K). Over vinduer er det betongbjelke, med 40 mm EPS som kuldebrobryter. Gjennomsnittlig U-verdi er trolig ca. 1,15 W/m²K. Utvendig tegl har ingen synlige skader. Gavlvegg Se skisser i vedlegg 1 og vedlegg 4 Teglvegg: Tegl 200 mm betong 150 mm porebetong Betongvegg mellom balkonger: 200 mm betong 150 mm porebetong U-verdi ca. 0,9 W/m²K U-verdi ca. 0,9 W/m²K Teglforblendet vegg er sammenhengende og uten vinduer. Øvre del er tidligere skiftet ut pga. skader. Kun innvendig etterisolering vil øke faren for fremtidige fuktskader i tegl, da den sannsynligvis ikke er drenert. Her har vegger kuldebroer i forbindelse med balkongene. Tak over 9. etasje (teknisk etasje) ikke kjent Vinduer 2 lags-glass U-verdi ca. 1,6 W/m²K? Forutsetning er at eksisterende tak skiftes ut med et kompakt tak med tett kledning i henhold til gjeldende forskrifter. Vinduer skiftet i juli Antatt u-verdi for eksisterende vinduer, som er 5,5 år, er U=1,6 W/m 2 K, som var gjeldende krav (normal kvalitet) i 2006 Hvis det er benyttet vinduer av dårligere kvalitet (U-verdi opp mot ca. 2,4 W/m²K) bør vinduene vurderes skiftet ut med nye som har U-verdi ned mot ca. 1,0 W/m²K. Balkonger Kuldebroer Se skisse i vedlegg 2B Utkraget betongdekke. Betongsøyler i langvegger med 30 mm kuldebrobryter av EPS. Utkraget dekke har ikke kuldebrobryter. Innvendige golv forutsetter derfor å være nedkjølt, men det er ikke opplyst om klager på dette, eller kondensering på golv eller himling i underliggende etasjer. Gjennomgående betongkonstruksjon (søyler og dekker) og minimalt med isolasjon gir alvorlige kuldebroer. Bygningskroppen til hus H er i dag er 51 år og viser tegn på rehabiliteringsbehov av synlige betongsøyler. Hus H har overgangsdetaljer som gjenspeiler isolasjonskravene som var gjeldene da bygget ble oppført. Eksempler på dette er gjennomgående betongdekker (fra innvendig til utvendig), 30mm skumplastisolasjon på innsiden av bærende søyler Ved etterisoleringstiltak bør effekten av kuldebroene begrenses ytterligere. PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 6 av 17

7 4 Vurdering foreslåtte løsninger Det er foreslått ulike utbedringsalternativer for langveggene av arkitekten. Disse har betegnelsene Alt.1. Alt. 7, se oversikt over de foreslåtte prinsippløsningene i vedlegg 5. Av de syv alternativene, har vi sett nærmere på alt. 2 og alt. 7. Bygningsdel Ny løsning U-verdi Foreslått tiltak med kommentar Langfasader Skisser i vedlegg 2A Alt. 2. Innvendig etterisolering med 50 mm isolasjon og randisolering i U = ca. 0,5 W/m²K For å unngå unødig risiko for fuktskader i eksisterende teglvange bør innvendig isolering begrenses. Varmetapet gjennom veggflate vil nær halveres. For å unngå risiko for kondens i himling pga. kuldebro via dekke, isoleres himlingen. Skisser i vedlegg 2B himling. Se skisse i Tilsvarende isolering av golv er neppe realistisk, hvilket kan vedlegg 1 (viser gi for lav overflatetemperatur på golv langs yttervegg. løsning over vindu med betongbjelke). Løsningen er enkel å gjennomføre. I tillegg anbefales det å gjennomføre tilstandskontroll samt etterfølgende reparasjon av utvendige betongsøyler. Dersom tiltak ikke gjennomføres nå, vil betongskader akselereres og mer omfattende reparasjoner kan bli nødvendig om ikke lenge (noen år). Det anbefales derfor å isolere søylenes utside, slik, det er skissert på tegning i vedlegg 2B. Skisse i vedlegg 3A Skisse i vedlegg 3B Alt. 7. Full utskifting av vegg. Se skisse i vedlegg 4, som viser snitt gjennom søyler over vinduer. U = ca. 0,23 W/m²K Alt 7 innebærer full utskifting av eksisterende vegg. Løsningen innebærer at også betongsøyler kles med isolasjon og puss, slik at videre skadeutvikling hindres, og kuldebro reduseres til et minimum. Over vindu vil betongbjelke begrense isolasjonstykkelse til ca. 100 mm, mens det under vinduene kan isoleres med opp til ca. 250 mm. Gjennomsnittlig isolasjon kan bli ca mm. Løsningen er omfattende og vil endre utseendet på fasaden. Gavlvegger Skisser i vedlegg 1. Teglvegg: 100 mm utvendig etterisolering med puss på isolasjon eller murplate og ny teglforblending. U = ca. 0,3 W/m²K Teglveggen er uten vinduer. Her er utvendig etterisolering i et kontinuerlig sjikt mulig. Alle kuldebroer elimineres. Eksisterende teglvange fjernes. Hvis teglutseende ønskes kan det etableres ny forblending. Med 10 med mer isolasjon vil varmetapet reduseres til 1/3 av det opprinnelige. Skisser i vedlegg 4. Betongvegg: Utvendig 100 mm isolasjon med puss. U = ca. 0,3 W/m²K Der det i dag er betongvegger, kan også disse påføres puss på 100 mm isolasjon slik at dagens utseende i stor grad beholdes. Tak ikke kjent Vinduer Trevinduer med 2- lags ruter. U=ca. 1,6 W/m²K. Hvis det er brukt vinduer med gammel U-verdi, bør disse skiftes ut til vindu med U 1,2 W/m²K eller enda bedre. Vinduer utgjør en betydelig del av fasadene, og forbedring av U-verdi (halvering av varmetap hvis U-verdi er ca. 2,4 W/m²K) vil gi stort bidrag til redusert varmetap i fasadene. PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 7 av 17

8 5 Oppsummering av alternative løsninger for etterisolering og fuktsikring av fasadene på Hus H, Rolf E. Stenersens Alle 9, Sogn Gavlvegger: Veggene er bygget av 200 mm støpt betong som kompakte vegger med utvendige overflater av tegl eller pusset betong. De er isolerte på innvendig side, trolig med ca. 150 mm porebetong eller tilsvarende. Dette gir U-verdi på ca. 0,9 W/m²K. (dersom det er lettklinkerbetong, vil U-verdien være ca. 1,2 W/m²K). Det har vært skader, trolig frostskader, i øvre del av teglkledningen på begge gavlene. Videre skadeutvikling må forventes. Ved ev. innvendig isolering vil dette etter all sannsynlighet gi rask skadeutvikling i teglvegg. SINTEF Byggforsk fraråder en slik løsning. Vi anbefaler sterkt at disse veggene etterisoleres på utvendig side. På den måten vil man redusere kuldebroene i forbindelse med overgang etasjeskillere/yttervegg (med unntak av der det er balkonger). Det samme gjelder også kuldebro i utvendige hjørner der betongskiven stiller ut av fasadeliv. Når først etterisoleringstiltak i verksettes, bør det isoleres med minimum 100 mm. Dette gir en U-verdi på ca. 0,3 W/m²K, og dermed en reduksjon av veggens varmetap til en tredjedel av dagens varmetap. Langveggene: Langveggene har noe ulik oppbygging over og under vinduer. Over vinduene er det en betongbjelke kuldebroisolert innvendig med 40 mm EPS. Under vinduene er det isolert med 150 mm lettbetong, men oppbygging er noe usikker. Uansett antas veggens U-verdi å ligge mellom 1,0 W/m²K og 1,2 W/m²K, sannsynligvis ca. 1,15 W/m²K. Her er det foreslått ulike utbedringsalternativer fra arkitekten. Som nevnt har vi fokusert på to hovedprinsipper, benevnt som hhv. Alt. 2 og Alt. 7 i arkitektens forslag (se skissene i hhv. vedlegg 2A/B og vedlegg 3 A/B). Alt. 2 Innvendig etterisolering (vedlegg 2 A/B). Dersom det ikke er mulig å gjennomføre tiltak fra utvendig side (estetiske eller vernemessige hensyn?) kan dette være en mulig nødløsning. Løsningen vil altså innebære at eksisterende utvendig kledning av tegl beholdes som den er. For å unngå unødvendig høy risiko for skadeutvikling i utvendig tegl bør isolasjonstykkelsen begrenses, for eks. til 50 mm. Dette vil også stjele minimalt med golvareale inne i leilighetene. Løsningen vil gi veggen en U-verdi på ca. 0,5 W/m²K, altså omtrent en halvering av veggflatens varmetap. Denne løsningen reduserer ikke ekstra varmetap gjennom kuldebroer (søyler, dekkekanter). Det relative varmetapet i kuldebroene vil derimot øke vesentlig. Det kan gi uønsket lav golvtemperatur i randsonen ut mot yttervegg, samt fare for skadeutvikling i utvendige betongsøyler. Som minimum anbefales det derfor å samtidig isolere utenpå/rundt utvendig side av betongsøylene, slik at ev. skadeutvikling hindres og kuldebroeffekt reduseres. PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 8 av 17

9 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 9 av 17

10 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 10 av 17

11 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 11 av 17

12 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 12 av 17

13 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 13 av 17

14 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 14 av 17

15 Vedlegg 5 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 15 av 17

16 Vedlegg 6 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 16 av 17

17 FOR nr 0000: Byggeforskrift 1949 bind I Byggeforskrift av 15. desember 1949, bind I B.- Generelle tekniske forskrifter, Kap. 5. Varme- og lydisolasjon. Vedlegg 7 For Oslo gjelder klimasone II Beregninger i kcal/m 2 h C (brukt i 1949) Klimasone I II III IV Yttervegger i: k k k k a) Bygninger av mur eller annet brannfast materiale med grunnflate større enn 200 m 2 1,1 1,0 0,9 0,8 b) Do. med grunnflate mindre enn 200 m 2 1,0 0,9 0,8 0,7 c) Trebygninger 0,9 0,8 0,7 0,6 Yttertak over oppvarmet rom 0,9 0,8 0,7 0,6 Loftsgolv over oppvarmet rom 1,0 0,9 0,8 0,7 Kjellervegger ned til frostfri dybde 1,6 1,4 1,2 1,0 1) Beregninger omgjort til W/(m 2 K) brukt i dagens forskrifter Klimasone I II III IV Yttervegger i: W/(m2 K) W/(m2 K) W/(m2 K) W/(m2 K) a) Bygninger av mur eller annet brannfast materiale med grunnflate større enn 200 m 2 1,28 1,16 1,94 0,93 b) Do. med grunnflate mindre enn 200 m 2 1,16 1,04 0,93 0,81 c) Trebygninger 1,04 0,93 0,81 0,70 Yttertak over oppvarmet rom 1,04 0,8 0,81 0,70 Loftsgolv over oppvarmet rom 1,16 1,04 0,93 0,81 Kjellervegger ned til frostfri dybde 1,86 1,62 1,39 1,16 PROSJEKTNR 3B RAPPORTNR SBF2011F0082 VERSJON Endelig 17 av 17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 Teknologi for et bedre samfunn