E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI"

Transkript

1 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som velges (energitiltak eller energiramme). Det er m.a.o. fortsatt viktig å beregne/bestemme bygningselementenes U-verdier. Det er verdt å merke seg at U-verdier for de ulike bygningselementene ofte kan hentes direkte fra produktdokumentasjonen eller fra for eksempel Byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk. Det er kun i de tilfeller slik dokumentasjon ikke er dekkende at U-verdien må beregnes. Metode for beregning av U-verdier er gitt i NS EN-ISO Standarden omfatter ikke dører, vinduer eller andre elementer som inneholder glass, og heller ikke komponenter som medfører varmeoverføring til grunnen, eller komponenter som luft skal kunne trenge gjennom. Metoden gjelder komponenter og elementer som består av termisk homogene sjikt og gir dessuten en tilnærmet metode som kan brukes på ikke-homogene sjikt. Varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) for en bygningskomponent beregnes etter: U = 1 / R T, (W/m 2 K) hvor R T (m 2 K/W) er den totale varmemotstanden til bygningskomponenten. U-verdien skal korrigeres for lufteåpninger, festemidler og omvendte tak, se kap Homogene materialsjikt: Regneeksempler er vist i kap og R T beregnes etter følgende uttrykk: R T = R si + R 1 + R R n + R se hvor R 1 + R R n er summen av varmemotstandene for de enkelte sjikt. Varmemotstanden til hvert av disse sjiktene beregnes etter R = d/λ, hvor d = sjiktets tykkelse (m) og λ = materialsjiktets varmekonduktivitet, dvs. varmeledningsevnen (W/mK). og R si = innvendig varmeovergangsmotstand R se = utvendig varmeovergangsmotstand Tabell E 3.1. Varmeovergangsmotstand (m 2 K/W). Varmestrømretning Overflate Oppover Horisontal Nedover R si 0,10 0,13 0,17 R se 0,04 0,04 0,04

2 26 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI Verdiene i tabellen ovenfor er anvendbar i de fleste tilfeller. For blanke overflater med lav emissivitet, bestemte utvendige vindhastigheter og ikke-plane overflater henvises det til NS EN-ISO Ikke-homogene materialsjikt Regneeksempel er vist i kap Vanligvis er bygningskomponenter bygd opp både av homogene sjikt og av sjikt som er sammensatt av flere materialer. I en bindingsverksvegg utgjør f.eks. innvendig og utvendig kledning homogene sjikt, mens isolasjon og bindingsverk er et sammensatt sjikt. I slike konstruksjoner vil varmen ikke bare strømme rett gjennom (én-dimensjonal varmestrøm), men også sideveis i f.eks. kledningsplatene og videre ut gjennom stenderne (to- eller tre-dimensjonal varmestrøm). For slike konstruksjoner angir NS-EN ISO 6946 en forenklet metode for beregning av varmemotstanden. R T beregnes etter følgende uttrykk: R T = R ' '' T +R T 2 hvor R T er den øvre grensen for den samlede varmemotstanden R T er den nedre grensen for den samlede varmemotstanden Øvre grense for samlet varmemotstand (R T ) Ved beregning av øvre grenseverdi deles bygningselementet parallelt med varmestrømmen i seksjoner med samme sjiktoppbygning (antatt endimensjonal varmestrøm vinkelrett på komponentens overflater og varmetette skott mellom seksjonene). 1 R T ' = f a R Ta + f b R Tb f q R Tq hvor: R Ta, R Tb,, R Tq f a, f b,, f q er den samlede varmemotstanden fra omgivelse til omgivelse for hver seksjon (beregnes som angitt i kap 3.1.1). er arealandel av hver seksjon. Nedre grense for samlet varmemotstand (R T ): Ved beregning av nedre grenseverdi forutsettes det at varmeledningsevnen er uendelig god sideveis i materialsjiktene. Det tilsvarer at de forskjellige materialene i et sjikt «legeres». Bygningselementet deles vinkelrett på varmestrømmen i sjikt med samme tykkelse, og det regnes ut arealvektet, gjennomsnittlig varmemotstand for hvert sjikt. Varmemotstanden i hvert sjikt, R j, beregnes av: 1 R j = f a R aj + f b R bj f q R qj Nedre grense for samlet varmemotstand beregnes deretter: R T = R si + ΣR j + R se

3 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI Korreksjoner Regneeksempel er vist i kap Iht. NS-EN ISO 6946 skal varmegjennomgangskoeffisienten korrigeres der det er aktuelt slik at det tas hensyn til virkningen av: luftrom i isolasjonen ( U g ) nedbør på omvendte tak ( U r ) mekaniske festemidler som trenger gjennom isolasjonssjiktet ( U f ) Den korrigerte U-verdien bestemmes ved: U = (1 / R T ) + U (W/m 2 K), hvor U = U g + U f + U r Det kan ses bort fra korreksjoner for luftåpninger i isolasjonssjiktet i betongelementer, forutsatt at isolasjonen legges uten mulighet for gjennomgående luftlommer, for eksempel ved legging i to lag med forskjøvne skjøter. Se for øvrig NS-EN ISO Korreksjon for omvendte tak kan utføres ved å regne med λ-verdier for nedfuktet isolasjonsmateriale og for vann gjennom isolasjonslaget (vil bli medtatt i neste utgave av NS-EN ISO 6946). Korreksjon for mekaniske festemidler, som bindere mellom elementvanger og festepunkter i tak gjøres iht. følgende formel: U f = α λ f n f A f der U f = korreksjon (W/m 2 K) α = korreksjonskoeffisient (6 m 1 for binder mellom murvanger og 5 m 1 for festepunkt i tak) λ f = varmekonduktivitet for festemiddelet (W/mK) n f = antall festemidler pr. m 2 A f = tversnittarealet av festemiddelet (m 2 ) Varmemotstand til spesielle sjikt og konstruksjoner Varmemotstanden til spesielle sjikt og konstruksjoner, som luftsjikt, skråskårne sjikt, ikke-plane sjikt, dører, vinduer og andre elementer som inneholder glass, samt uoppvarmede rom gås ikke nærmere inn på her. For slike tilfeller henviser vi til NS-EN ISO 6946 og NS-EN ISO For komponenter som medfører varmeoverføring til grunnen, for eksempel golv på grunn, se kapittel I utvendige luftede kledninger utført i henhold til Byggforskseriens anvisninger skal man se bort fra varmemotstanden i luftsjiktet og materialene utenfor og i stedet benytte innvendig varmeovergangsmotstand (se tab. E 3.1) Konstruksjoner mot grunnen Beregningseksempel er vist i kap Utregnede verdier for forskjellige bygningsformer og grunnforhold er gjengitt i tabell E 3.4. Golvets totale varmemotstand er sammensatt av selve golvets varmemotstand og varmemotstanden i grunnen. Foruten selve golvkonstruksjonens U-verdi, avhenger gulvets totale U-verdi derfor av bl.a. av areal og bygningsform (randsoneandel) og grunnforhold. Dimensjonering av varmeisolasjonen for golv på grunnen kan gjøres etter NS-EN ISO og er kortfattet gjengitt nedenfor.

4 28 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI Golvets karakteristiske dimensjon utregnes: B = A / (0,5 P), hvor A = golvets areal og P = golvets omkrets (lengde av yttervegger) Golvets totale ekvivalente tykkelse utregnes: d t = w + λ x (R si + R f + R se ), hvor w = total veggtykkelse, alle lag inkludert λ = grunnens varmekonduktivitet (tabell E 3.2) R si = innvendig overgangsmotstand (tabell E 3.1) R se = utvendig overgangsmotstand (tabell E 3.1) R f = selve golvkonstrusksjonens varmemotstand (jf. kap og ) Dersom (d t + 1 2z) < B (uisolert eller moderat isolert golv) regnes U- verdien som følger: U = 2λ πb' + d t + 0,5z ln z er golvets (middel-)dybde under terreng (for golv på grunn er Z = 0). Dersom (d t + 1 2z) B (godt isolert golv) regnes U-verdien som følger: U= λ 0,457B ' +d t + 0,5z πb' d t + 0,5z +1 hvor z er golvets (middel-)dybde under terreng (for golv på grunn er Z = 0). Tabell E 3.2 Grunnens varmekonduktivitet Grunnforhold Varmekonduktivitet, λ (W/mK) Leire 1,5 Annen løsmasse 2,0 Fjell 3,5 Kravene til lavt varmetap og behagelig golvtemperatur fører til stor isolasjonstykkelse i golvet. Tykkelsen på golvisolasjonen gjør at det blir lite varmetap til grunnen. For å unngå problemer med frostgjennomslag i ringmuren og telehiv på telefarlig grunn kreves det derfor riktig dimensjonering av ringmurs- og markisolasjon Kuldebroer Regneeksempel er vist i kap En kuldebro er en del av en bygningskonstruksjon som har vesentlig lavere varmemotstand enn konstruksjonen for øvrig. I slike partier oppstår en lokal, sterk varmestrøm og et ekstra varmetap. I isolerte bygningskonstruksjoner vil kuldebroer bestå av materialer med relativt høy varmekonduktivitet (varmeledningsevne), som f.eks. tegl, betong og metaller. Eksempler på kuldbroer er vist i fig. E 3.1 E 3.3. Det skilles mellom kuldebroer i tilslutningen mellom bygningsdeler, for eksempel mellom yttervegg og dekke, og mindre kuldebroer gjennom komponenter i en bygningsdel, for eksempel gjennom veggstendere i en bindingsverksvegg eller bindere i et sandwichelement. Den

5 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 29 sistnevnte typen er av betydning for den enkelte bygningsdel, og skal medregnes i selve bygningsdelens U-verdi (som vist i kap ). Slike kuldebroer er medregnet i de U-verdiene som er angitt i Byggdetaljblad fra SINTEF Byggforsk. Dette kapittelet omfatter derfor bare kuldebroer i tilslutningen mellom bygningsdeler. Elastisk fugemasse Figur E 3.1. Kuldebro ved grunnmur. Evt. isolasjonsremse Fugetetting Elastisk fugemasse Isolasjonsremse Til forskjell fra Tek 97, er normative U-verdier i revidert Teknisk forskrift verdier eksklusiv kuldebroer. Kuldebroer skal etter forskriften beregnes separat og tilfredsstille kravet til normalisert kuldebroverdi som er 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg, der m 2 angis i oppvarmet BRA. (jf. kap.1.2.1). Forenklet beregning av varmetap i kuldebroer kan utføres etter NS-EN ISO Standarden dekker de vanligste kuldebrotypene, og angir tilhørende normalverdier for lineær varmegjennomgangskoeffisient, Ψ (W/mK). Figur E 3.2. Kuldebro ved etasjeskiller. Samlet varmetap i kuldebroene beregnes etter Q = Ψ k l k (W/K), hvor: Ψ k = lineær varmegjennomgangskoeffisient for kuldebroen k (W/mK). = lengden av kuldebro k (m) l k Normalisert kuldebroverdi blir da Q / A (W/m 2 K), hvor A = bygningens oppvarmede bruksareal. Ψ k bestemmes ved hjelp av normalverdier i NS-EN ISO 14683, kuldebrotabeller i for eksempel Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk), eller beregnes ved hjelp av EN ISO For gulv i kjeller kan kuldebro ved overgangen mot kjellervegg neglisjeres. NS 3031 angir en forenklet metode for beregning av varmetap i kuldebro dersom dette ikke kan dokumenteres på annen måte: Q = Ψ k l k Ψ A (W/K), der A er bygningens oppvarmede bruksareal (m 2 ) og Ψ er standardverdi for normalisert kuldebro (W/m 2 K), gitt av tabell E 3.3.

6 30 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI Tabell E 3.3. Standardverdier for normalisert kuldebroverdi. Type bærekonstruksjoner Normalisert kuldebroverdi, Ψ (W/m 2 K) Bygg med bæresystem i betong, mur eller stål og 10 cm kuldebrobryter i fasadene 0,09 (se fig. E 3.5). Bygg med bæresystem i betong, mur eller 0,12 stål og 5 cm kuldebrobryter i fasadene Bruk av tabellverdiene gir et høyere varmetap gjennom kuldebroer enn det som forutsettes i forskriften. Bruk av denne forenklede metoden innebærer derfor at kompenserende energitiltak må gjennomføres (jf. kap og 3.8.1). Tabellverdiene gjelder bl.a. for bygninger med utfyllende bindingsverk i bærende betongkonstruksjoner, jf. fig. E 3.3. Varmeisolasjon Tresvill Kuldebrobryter Figur E 3.3. Kuldebro i bygg med bæresystem av betong og utfyllende bindingsverksvegg. Hulldekke Måling av U-verdi U-verdier målt etter NS-EN ISO 8990 kan legges til grunn i stedet for beregnede verdier. 3.2 ISOLASJONSMATERIALER For beregning av varmemotstand og U-verdier må en kjenne de enkelte materialenes varmekonduktivitet, λ (W/mK). Tidligere opererte man med isolasjonsklasser, f.eks. klasse 36 og 39. Klasseinndeling av isolasjonsmaterialer er ikke lenger aktuelt. U-verdiene er i stedet beregnet for utvalgte verdier for dimensjonerende varmekonduktivitet. Verdiene er representative for produkter på markedet. Dokumenterte verdier finner man bl.a. i NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifikat. Kapittel E6 gir en oversikt over ulike materialers varmekonduktivitet og varmemotstand. 3.3 U-VERDIER FOR GULV PÅ GRUNN U-verdier for gulv på grunn beregnes iht. kap Tabell E 3.4 gir en oversikt over nødvendig isolasjonstykkelse for å oppnå U-verdi 0,15 W/m 2 K for ulike golvstørrelser, grunnforhold og dybde under terreng. Tabellverdiene forutsetter følgende: isolasjon med varmekonduktivitet 0,037 W/mK, 200 mm tykk betong, jevntykk isolasjon (ikke ekstra tykkelse i randsonen). Det er ikke tatt hensyn til isolert ringmur eller horisontal markisolasjon. Kuldebro ved ringmur er ikke medregnet, fordi denne avhenger av grunnmurskonstruksjonen og fordi kuldebro skal dokumenteres særskilt iht. Teknisk forskrift.

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER)

3.6 U-VERDI FOR YTTERVEGGER (SANDWICHELEMENTER) 34 Korreksjoner (jf. kap 3.1.3): isolasjonen lagt i minst to lag med forskjøvne skjøter => ingen korreksjon ( U g = 0) rettvendt tak => ingen korreksjon ( U r = 0) 4 stk. festemidler (5 mm skruer av rustfritt

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5

NOTAT Notatnr.: 1 Side: 1 av 5 Side: 1 av 5 Til: Fra: SB Produksjon AS v/svein Berg Norconsult v/andreas Andersen og Bård Venås Dato: 30. juli 2010 VAMESTRØMSBEREGNING AV BALKONGINNFESTING MED CFD Det er utført 3D-beregninger for to

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner

Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Norsk bygningsfysikkdag Kuldebroer i høyisolerte konstruksjoner Noen betraktninger fra "the new kid on the block" Konsepter og beregningseksempler Halvard Høilund Kaupang, forskningsleder SINTEF Byggforsk

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer

Boliger med lavt energiforbruk- tekniske utfordringer Oppdragsgiver Boligprodusentene SINTEF Byggforsk Oslo Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo Telefon: 22 96 55 55 Telefaks: 22 69 94 38 E-post: byggforsk@sintef.no Internettadresse:

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Nye løsninger for varmeisolering og frostsikring av gulv på grunnen med ringmur

Nye løsninger for varmeisolering og frostsikring av gulv på grunnen med ringmur Per Gundersen, Jan Vincent Thue og Kim Robert Lisø Nye løsninger for varmeisolering og frostsikring av gulv på grunnen med ringmur 370 Prosjektrapport 2004 Prosjektrapport 370 Per Gundersen, Jan Vincent

Detaljer

U- verdi. Flate Tak. Juli 2012. glava.no

U- verdi. Flate Tak. Juli 2012. glava.no U- verdi Flate Tak Juli 2012 glava.no Beregningsforutsetninger: Innvendig/Utvendig overgangsmotstand Rsi+ Rse = 0,14 m 2 K/W R tettesjikt = 0,03 m 2 K/W, R diffusjonssperre = 0,05m 2 K/W, R betongdekke

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Energivurdering av Marienlyst skole

Energivurdering av Marienlyst skole Energivurdering av Marienlyst skole Sammendrag/konklusjon De foreløpige energiberegningene for Marienlyst skole viser at bygningen tilfredsstiller energikravene til passivhus i NS 3701:2012 gitt forutsetningene

Detaljer

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10 Til: PG Fra: Norconsult AS v/ Dennis Joseph Dato/rev.: 2014-11-24 TRØGSTADSKOLENE VURDERING AV ENERGIEFFEKTIVITET Bakgrunn Norconsult AS har på oppdrag fra Trøgstad Kommune utført energisimuleringer av

Detaljer

Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider

Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider Rambøll AS Prestebakke skole Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider 2012-03-13 INNHOLD: 20 BYGGNINGSMESSIGEARBEIDER ORIENTERING... 4 21 GRUNN- OG FUNDAMENTER... 4 22 BÆRESYSTEM... 5 25 DEKKER...

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 520 mm

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 520 mm SINTEF Certification Nr. 2602 Utstedt: 11.03.2009 Revidert: 08.03.2013 Gyldig til: 01.04.2018 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at Glava Ringmur 520 mm tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Nordic Ringmursystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Nordic Ringmursystem SINTEF Certification Nr. 2125 Utstedt: 05.11.2010 Revidert: Gyldig til: 05.11.2015 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at Nordic Ringmursystem tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon gitt i Plan-

Detaljer

Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn

Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn ZEB Project report 7 2012 Halvard Høilund-Kaupang, Peter Blom, Sivert Uvsløkk og Lars Gullbrekken Beregning av kuldebroverdier for golv på grunn A world where buildings do not contribute with greenhouse

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Vartdal Ringmur

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Vartdal Ringmur SINTEF Byggforsk bekrefter at Vartdal Ringmur SINTEF Certification Nr. 2398 Utstedt: 23.08.2004 Revidert: 11.02.2015 Gyldig til: 01.04.2020 Side: 1 av 5 er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller

Detaljer

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK GLASSGÅRDER OG GLASSTAK Glassgårder kan være areal mellom to bygninger eller deler av et bygg. Glassgårder har som oftest glasstak. For glassgårder gjelder byggeforskriftens regler. Likevel finnes det

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 450

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Glava Ringmur 450 SINTEF Certification Nr. 2337 Utstedt: 06.03.2002 Revidert: 08.03.2013 Gyldig til: 01.04.2018 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at Glava Ringmur 450 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: test ns3420-2012 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2013) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets trykkfasthet: 5 MPa Eksponering:

Detaljer

TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat. 151013 BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v. 5.503)

TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat. 151013 BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v. 5.503) Forside HENT AS ENERGINOTAT FORSIDE ENERGINOTAT PROSJEKT Rissa brann og ambulansestasjon Kontordel (passivhus) REVIDERT DATO 02.11.2015 ENERGIRÅDGIVER Lars Øystein G. Plassen (HENT AS) KONTROLLERT AV Torbjørn

Detaljer

Tiltak på fasader. Olav Aga. Etterisolering av yttervegger

Tiltak på fasader. Olav Aga. Etterisolering av yttervegger Etterisolering av yttervegger Olav Aga Bygg- og miljøteknikk (2 årig) Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Arvid Dalehaug, BAT Medveileder: Anders-Johan Almås, Multiconsult Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:

Detaljer

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven

Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven Kerto Bygg passivhus med gode løsninger fra Moelven IQUS Draget Kristiansund v/al Kristiansund Boligbyggerlag Moelven-produkter gir et robust og enkelt byggeri for passivhus Passivhusstandarden, eller

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Ekspandert Polystyren (EPS) i vegger og fasader

Ekspandert Polystyren (EPS) i vegger og fasader Ekspandert Polystyren (EPS) i vegger og fasader Fakta om EPS Ekspandert polystyren, EPS, er den vanligste skumplast-isolasjonen for isolering av bygningskonstruksjoner. EPS består av lukkede luftfylte

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd: Sivilingeniør UMB 1997 Erfaring som: -Byggteknisk konsulent -Prosjektleder

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Veiledere for glassfasader

Veiledere for glassfasader Norsk bygningsfysikkdag 24.11.2016 Veiledere for glassfasader Axel Bjørnulf, Faggruppeleder bygningsfysikk i Erichsen & Horgen AS Innhold: Prosjektet «Fasader i glass som holder hva vi lover» Utforming

Detaljer

523.127 Betongvegg mot terreng

523.127 Betongvegg mot terreng Page 1 of 8 0 Generelt Fig. 11 Bæresystem for betongvegger under terreng 01 02 Innhold Dette bladet omhandler dimensjonering og utførelse av plasstøpt betongvegg mot terreng i rom i kjellere eller underetasjer

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Velkommen til. Norsk murdag 2009

Velkommen til. Norsk murdag 2009 Velkommen til Norsk murdag 2009 12. mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag 2009 1 Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag 2009 2 Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg gtfyt DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i konstruksjoner og materialer med fordypning innen bygg Forfatter: Ingebjørg Strøm Berg Vårsemesteret,

Detaljer

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt SBF51 A06015 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Marit Thyholt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk November 2006 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk Vinduer og nye

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh.

Eksempler på poster med bruk av NS 3420 - N: (2012) Mur- og Flisarbeider Side 09-1. Postnr Poster basert på NS 3420 postgrunnlag Enh. Side 09-1 09 Murarbeider 09.23 Yttervegger 09.23.1 NB2.7173152 MURT FORBLENDING Murprodukt: Teglstein Murproduktets trykkfasthet: 35 MPa Overflatebehandling: - Med fuging side 1 - Uten behandling side

Detaljer

Takisolasjon. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Bredt produktspekter. Isolering av flate tak 1017

Takisolasjon. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Bredt produktspekter. Isolering av flate tak 1017 Takisolasjon Isolering av flate tak 1017 Kostnadseffektivt Lett å håndtere God totaløkonomi God isolasjonsevne Bredt produktspekter Energibesparende byggisolasjon - i grunnen er vi best! En del av Sunde-gruppen

Detaljer

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1. Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 03-1 03 Graving, Sprengning 03.1 DETTE KAPITTEL - Grunnarbeider og fundamenter 03.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument) 1.0: Rigg og drift

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Ringsaker Takelementer - elementsystemer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Ringsaker Takelementer - elementsystemer SINTEF Certification Nr. 2542 Utstedt: 25.05.2009 Revidert: 01.03.2011 Gyldig til: 25.05.2014 Side: 1 av 6 1. Innehaver av godkjenningen Ringsaker Takelementer AS Postboks 89 2381 Brumunddal Tlf. 62 33

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier

Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier Arild Gustavsen, jan Vincent thue, peter blom, arvid dalehaug, tormod aurlien, steinar grynning og Sivert Uvsløkk Kuldebroer Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk Prosjektrapport 25 2008

Detaljer

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en

Detaljer

Takplater. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. Trykkfasthet fra 60 til 400 kpa. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Tegning- og leggeanvisning

Takplater. Kostnadseffektivt. Lett å håndtere. Trykkfasthet fra 60 til 400 kpa. God totaløkonomi. God isolasjonsevne. Tegning- og leggeanvisning Takplater Isolering av flate tak 0111 Kostnadseffektivt Lett å håndtere Trykkfasthet fra 60 til 400 kpa God totaløkonomi God isolasjonsevne Tegning- og leggeanvisning Energibesparende byggisolasjon - i

Detaljer

Trevinduer for moderne bygg

Trevinduer for moderne bygg Prekestolhytta, bygg.no Trevinduer for moderne bygg Forsker Heidi Arnesen Norsk bygningsfysikkdag, Oslo 24.11.2009 Marilunden, Wilhelm Eder 1 Oversikt Vindusløsninger, energi og U-verdi Oppfyllelse av

Detaljer

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner Virkemåte Bruksområder Begrensninger Sivert Uvsløkk Seniorforsker,, Byggematerialer og konstruksjoner Trondheim Foredrag ved Norsk bygningsfysikkdag

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING November 2014 Innledning Fasadesystemet ZP Systemet benyttes til utvendig påforing av eksisterende yttervegg av for eksempel betong. Det gir en god etterisolering

Detaljer

Varmetap gjennom festemidler i kompakte flate tak

Varmetap gjennom festemidler i kompakte flate tak SINTEF Byggforsk MARIUS KVALVIK, STEINAR GRYNNING, KNUT NORENG OG SIVERT UVSLØKK Varmetap gjennom festemidler i kompakte flate tak Laboratorieforsøk og beregninger Prosjektrapport 44 2009 SINTEF Byggforsk

Detaljer

SIMIEN Resultater vintersimulering

SIMIEN Resultater vintersimulering Sammendrag av nøkkelverdier for Barnehage Ny del Tidspunkt Min. innelufttemperatur 9,0 C 00:45 Min. operativ temperatur 9,4 C 07:00 Maks. CO konsentrasjon 48 PPM :00 Maksimal effekt varmebatterier: 5,7

Detaljer

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc

TILSTANDSANALYSE AV BYGGVERK Registrerings- og rapporteringsskjema med veiledning N:\501\39\ \NS3424\ NS3451 BY.doc Beskrivelse av objekt 21 Grunn og fundamenter Ikke vurdert. SUM TILTAK BYGG KR 910.000 22 Bæresystem Ikke vurdert. 23 Yttervegger Det er registrert fukt og fuktskader på innside av yttervegger. Brukere

Detaljer

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Høringsnotat 05.10.2017 Forslag til endring i i byggteknisk forskrift (TEK17) om energikrav til bygninger med laftede yttervegger Høringsfrist 17.11.2017 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612 Direktoratet

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 14-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 14-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 14-1 KAP. 14 ER I dette kapitlet er det medtatt Vindu i yttervegg Utvendige glassfelt Vindu i innervegg Spesifikasjon PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på

Detaljer

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS

Yttervegger. 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS Prosjekt: SAINT-GOBAIN BYGGEVARER-TEKSTER, NS 3420:2016 Side: 09a - 1 09a Yttervegger 09a.45 Leca Ringmur 35 cm med EPS 09a.45.1 NB2.2393332A (2016) MURT MASSIV VEGG Murprodukt: Lettklinkerblokk Murproduktets

Detaljer

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015 Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca 450.000 m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 0 9 0 9

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 0 9 0 9 Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 0 9 0 9 Stopper fukt Kapillærbrytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n En del av Sunde-gruppen

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C 262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.20.06 RADONMEMBRAN - GENERELT Radonmembran legges i forskjellige nivåer og navngis med bruksgruppe A, B eller C.

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Gyproc Håndbok Gyproc Systemer Gyproc THERMOnomic. Oppbygning av system Gyproc THERMOnomic. Systembeskrivelse. Systemets fordeler

Gyproc Håndbok Gyproc Systemer Gyproc THERMOnomic. Oppbygning av system Gyproc THERMOnomic. Systembeskrivelse. Systemets fordeler Yttervegger.11 Gyproc THERMOnomic Systembeskrivelse Gyproc Thermonomic er et ytterveggsystem med bindingsverk av slissede stålprofiler. Systemet er bygget opp av Glasroc H Storm Vindtettingsplate, Gyproc

Detaljer

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014 Den lille VVS En guide for isolering av VVSinstallasjoner 3 Mai 2014 Den første utgaven av «Den lille tekniske» kom ut i januar 2010. Siden den gang har brukerne av håndboken dratt nytte av både dimensjoneringstabeller

Detaljer

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg

Forord. Oslo, 14. mai 2014. Martin Hoberg i Forord Masteroppgaven er skrevet på mitt avsluttende semester ved utdanningen for Byggeteknikk og arkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet på Ås (NMBU). Oppgaven er utført i samarbeid

Detaljer