Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten"

Transkript

1

2 Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige ii Tittel Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør Forfattere Hans Thomas Waaler ISBN ISSN Rapport 3 25 Prosjektnr 28 Antall sider 55 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Det har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo 25

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODER OBSERVASJONER HOVEDDIAGNOSER KREFT VOLDSOMME DØDSFALL TILLEGGSFIGURER FOR HJERTEKARSYKDOMMER KONKLUSJONER KONSEKVENSER VEDLEGGSTABELLER...35

4 1. INNLEDNING Dødeligheten målt med middellevetiden (e ) har i Norge utviklet seg positivt i flere hundre år. Middellevetiden (synonymer: forventede antall leveår, life expectancy) som er et summarisk dødelighetsmål, har økt over lang tid og øker fremdeles. Inntil for ca 3 år siden lå Norge på verdenstoppen, spesielt for kvinner. De siste årene har flere og flere land, ikke bare nådd opp til vårt nivå, men passert oss (Sverige, Island, Japan, Frankrike etc). Internasjonale sammenlikninger er interessante og bør kunne sette oss på sporet etter mangler, feilprioriteringer og forbedringsmuligheter. (Refs Waaler og Guldvog, 1) I denne rapporten ser jeg på forskjellene mellom Sverige og Norge, to land som er sammenliknbare på mange relevante områder: økonomisk, etnisk, kulturelt og politisk. Figur 1 gir utviklingen av e (middellevetiden for en nyfødt) i Sverige og Norge siden 184-årene. Figur 1: Forventet gjenstående levetid for nyfødte, N N S S Landene har fulgt hverandre i denne perioden med noen interessante unntak. Figur 2 gir differensen i e mellom Norge og Sverige i denne perioden.

5 Figur 2: Differens i middellevetid mellom Norge og Sverige, M(N)-M(S) K(N)-K(S) I perioden lå Norge betydelig over Sverige. En forskjell på 3 4 år svarer til en gjennomgående forskjell i dødelighet (alle aldere) på %. Det er en alminnelig observasjon gjeldende for de fleste land som ble tidlig industrialisert, at dødeligheten økte i industrialiseringens tidlige fase. Industrialiseringen startet med vekst av byene. Urbanisering uten drikkevanns- og avfallshygiene, liten forståelse av smittsomme sykdommer, proletarisering med 12 timers arbeidsdag og minimale lønninger etc, er noen av årsakene til denne utviklingen. På lengre sikt ga industrialiseringen store gevinster ved en økonomisk vekst, også for helsen. Da industrialiseringen tok fart i Norge ved århundreskiftet, var situasjonen annerledes: Kunnskapen om vann- og lufthygiene var bedre, mye av industrialiseringen i Norge fant sted utenfor byene etc og ga derfor ikke samme utslag. I perioden fram til 2. verdenskrig lå Norge likt med Sverige, men med noe høyere norske e -verdier for kvinner. Utslag av høyere dødelighet for menn i Norge under den andre verdenskrigen er også synlig. I de siste 3 årene har Sverige ligget bedre an enn Norge. Det er denne siste kontrasten som er grunnlaget for å lage denne rapporten. Dette er en kontrast som globalt sett er liten: Mange befolkninger har i dag dødelighetsrater som vi hadde for 15 år siden! Norge er i dag rikere enn Sverige, har flere leger per innbygger, har samme politiske likhetsfilosofi etc. Man kan med god grunn hevde at kontrasten til Sverige er urimelig ut fra økonomi, kultur, politikk og ressurser i helsetjenesten. Det enkle spørsmålet som jeg stiller, er: Hvilke dødsårsaker ligger bak?

6 2. MATERIALE OG METODER Jeg har valgt å se på fireårsperioden samlet, men ser ikke på tidstrender. Kilder er fra Norge SSB Dødsårsaker og fra Sverige Dödsorsaker fra Socialstyrelsen. Samlet antall døde i de to land i denne fireårsperioden er 48, ca 2/3 fra Sverige og 1/3 fra Norge. Dette er et stort nok antall til å analysere forskjeller for viktige dødsårsaksgrupper. Antall døde er satt i forhold til befolkningen per , dvs befolkningen midt i perioden. Jeg har valgt fem aldersgrupper: 14, 15 44, 45 64, 65 74, 75+ Dette er grove grupper dersom aldersfordelingen innenfor skulle være forskjellige. Den prosentvise fordelingen av befolkningene i de to land innenfor disse aldersgruppene er vist i figur 3 (se side 6). Figuren viser en tilfredsstillende ensartethet bortsett fra aldersgruppen 14, der andelen nyfødte i Norge er betydelige høyere enn i Sverige. Dette vil påvirke forskjellen i perinatal dødelighet, krybbedød og dødelighet av medfødte lidelser i aldersgruppen 14. Men denne aldersgruppen har, med generell lav dødelighet, relativt liten interesse for denne rapporten. Den spesifikasjonen av dødsårsaker som jeg har benyttet, fremgår av tabell 1 (side 7 8). En mer detaljert diagnoseliste ville gi mer informasjon om de små årsakene, men ville kunne domineres av tilfeldigheter. Forskjellen i dødelighet mellom landene kan studeres som: 1 Differensen og ratioen mellom dødelighetsrater Disse har epidemiologisk interesse, men vil ikke uten videre gi svar på spørsmål om dødsårsakens kvantitative betydning for forskjellen mellom de to landene. 2 Overskudd (eventuelt underskudd) av antall døde i Norge Dette målet kombinerer forskjellen i rater med antall personer i den gitte aldersgruppen og gir derfor direkte informasjon om årsakens kvantitative betydning. Analysen i denne rapporten er basert på det siste målet. Differensen mellom ratene er multiplisert med antall personer i aldersgruppen. Dette overskuddsdødsfallet er differansen mellom observert antall dødsfall i Norge og antall dødsfall vi ville ha hatt hvis vi hadde hatt samme dødelighet som svenskene.

7 Eksempelvis: Antall døde (gjennomsnitt for fire år) av 61 Fallulykker i aldersgruppen 75+ er: Norge: 298 menn og 472 kvinner Sverige: 162 menn og 181 kvinner Befolkningen i denne aldersgruppe er: Norge menn og kvinner Sverige: menn og kvinner. Dette gir følgende rater (per tusen): Norge: 2,3 for menn og 2,14 for kvinner Sverige:,53 for menn og,37 for kvinner. Ved å anvende de svenske ratene på den norske befolkningen får vi følgende antall hypotetisk døde i Norge: For menn:,53*129712/1 = 69 For kvinner:,37*2287/1 = 82 Overskudd av døde i Norge blir da: For menn: = 229 For kvinner: = 39 Den samme beregningen er gjort for alle diagnoser og aldersgrupper. Resultater er gitt i tabell (vedleggstabell 4) og i figurer for aldersgruppene 15+ for hoveddiagnosene og mer spesifisert for 6 Svulster og 58 Voldsomme dødsfall. Signifikanstesting I denne rapporten er der ingen spesielle hypoteser som er testet, men for hver undergruppe er null-hypotesen om like dødssannsynligheter i Norge og Sverige testet. For hver forskjell (65 diagnoser x 5 aldersgrupper x 2 kjønn) har jeg angitt en p-verdi fra en 2x2-tabell (2 land x død/ikke-død) (X 2 ). For alle forskjeller der antall døde (i fireårsperioden) er < 5 er det ikke angitt noen verdi. Materialets utsagnskraft blir videre styrket av konsistens i funnene etter alder. For øvrig er jeg tilhenger av utsagnet til Sir Bradford Hill: IF IT LOOKS SIGNIFICANT, IT IS, IF IT DOESN T, IT ISN T. Vedleggstabeller Vedleggstabell 1 Antall dødsfall Vedleggstabell 2 Dødelighet (per tusen) Vedleggstabell 3 Differens i dødelighet Vedleggstabell 4 Overskytende antall døde i Norge Vedleggstabell 5 p-verdier Vedleggstabell 6 Befolkning i Norge og Sverige etter alder og kjønn

8 Kodeforskjeller Internasjonale sammenlikninger av dødsårsaker er basert på en forutsetning om en noenlunde identisk koding. Klassifikasjon av dødsfallsårsaker følger derfor internasjonale klassifikasjoner. Dette har ikke forhindret at det vokser frem nasjonale modeller (manerer, vaner, skoler) som over tid festner seg. Det er et press på leger som skriver dødsattester, at de bør spesifisere en årsak. Det er lettest for legen å skrive en årsak enn å skrive: jeg vet ikke. Da vil hun få attesten tilbake. Det er f. eks. betydelig forskjeller i dødsraten for 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) mellom Norge og Sverige, med betydelige høyere verdier for Norge. (For eksempel i aldersgruppen 75+, menn, Norge: n=38; Sverige: n=179 til tross for mer enn dobbelt så mange svensker i denne aldersgruppen.) Dette kan bety en ærligere koding og/eller mer uvitende leger i Norge enn i Sverige. Jeg har ingen formening om hvilke reelle årsaker som mest sannsynlig ligger bak disse ukjente og uspesifiserte dødsfallene. Innen epidemiologisk hjerte-karforskning har man funnet indikasjoner på at en stor del av dødsfall med ukjent årsak skyldes hjerteinfarkt, i alle fall blant middelaldrende menn (ref Tverdal 1989, 2). Sammenhengen med kjente risikofaktorer er den samme som for hjerteinfarkt. En spesiell forskjell i kodetradisjon gjør seg gjeldende for overdosedødsfall. I Norge kodes disse under gruppe 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11 F16, F18 F19), mens i Sverige kodes de i gruppe 65 Skade der det er ukjent om årsaken er et uhell eller er påført med hensikt (Y1 Y34, Y87.2). Etter nye regler fra WHO vil disse dødsfallene fra 23 i Norge bli kodet under gruppe 62 Forgiftningsulykker (X4 X49). (Etter brev fra SSB.) Man observerer en dramatisk overdødelighet i Norge av fall hos eldre. SSB informerer om at dette kan skyldes en kodingsforskjell. Dersom fallet henger sammen med lårhalsbrudd (fractura colli femuri), kodes fallet under koden 61 (fallulykker) i Norge og under x59 (ulykker) i Sverige. Det kan også ligge ulike kodetradisjoner bak flere diagnoser som vi ikke har noen enkel måte å oppdage. Undersøkelser har vist store uoverensstemmelser mellom dødsattesters diagnose og patologers konklusjoner etter obduksjoner. Det er usikkert om i hvilken grad dette gjelder hovedgrupperinger av årsaker. Men verdiene for den totale dødelighet og samlet for de store dødsårsaker, antar jeg som ganske pålitelige. Kreft blandes vel neppe med ulykker, lungesykdommer, hjerteinfarkt! Sosial-og helsedirektoratet burde kontakte de statistiske kontorene i Norge og Sverige og be om en nærmere redegjørelse for forskjeller i kodingspraksis. Man bør også veie mot hverandre de kryssende interesser mellom nasjonal kontinuitet versus internasjonal sammenliknbarhet.

9 Figur 3: Prosentvis aldersfordeling innenfor de valgte aldersgruppene Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M 1 Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K

10

11 Tabell 1: Gruppering av dødsårsaker benyttet i rapporten. (Europeiske forkortede dødsårsakslister.) 1 Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99) 2 Tuberkulose (A15-A19,B9) 3 Meningokokkinfeksjon (A39) 4 AIDS (HIV-sykdom) (B2-B24) 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) 6 Svulster (C-D48) 7 Herav: ondartede svulster (C-C97) 8 Leppe, i munnhulen og svelget (C-C14) 9 Spiserøret (C15) 1 Magesekken (C16) 11 Tykktarm (C18) 12 Endetarmen etc. (C19-C21) 13 Lever, galleganger (C22) 14 Bukspyttkjertel (C25) 15 Strupen...lunge (C32-C34) 16 Malignt melanom i hud (C43) 17 Bryst (C5) 18 Livmorhals (C53) 19 Livmoren, annet (C54-C55) 2 Eggstokk (C56) 21 Blærehalskjertel (C61) 22 Nyre, unntatt nyrebekken (C64) 23 Urinblære (C67) 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96) 25 Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet (D5-D98) 26 Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9) 27 Sukkersyke (E1-E14) 28 Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99) 29 Alkoholbetingende psykoser/avhengighet av alkohol (F1) 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11-F16,F18-F19) 31 Nervesystemet og sanseorganene (G-H95) 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) 33 Sirkulasjonsorganene (I-I99) 34 Ischemisk hjertesykdom (I2-I25) 35 Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) 36 Karsykdommer i hjernen (I6-I69) 37 Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99)

12 38 Influensa (J1-J11) 39 Lungebetennelse (J12-J18) 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47) 41 Astma (J45-J46) 42 Fordøyelsesorganene (K-K93) 43 Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) 44 Kronisk leversykdom (K7,K73-K74) 45 Sykdom i hud og underhud (L-L99) 46 Skjelett-muskelsystemet og bindevevet (M-M99) 47 Leddgikt og artrose (M5-M6,M15-M19) 48 Urin- og kjønnsorganer (N-N99) 49 Nyre og urinleder (N-N29) 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99) 51 Perinatale perioden (P-P96) 52 Medfødte misdannelser (Q-Q99) 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q-Q7) 54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28) 55 Symptomer og ubestemte tilstander (R-R99) 56 Krybbedødsyndrom (R95) 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) 58 Voldsomme dødsfall I alt (V1-Y89) 59 Herav: Ulykker (V1-X59,Y85-Y86) 6 Transportulykker (V1-V99,Y85) 61 Fallulykker (W-W19) 62 Forgiftningsulykker (X4-X49) 63 Selvmord (X6-X84,Y87.) 64 Drap, overfall (X85-Y9,Y87.1) 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1-Y34,Y87.2)

13 3. OBSERVASJONER Figurene 4 og 5 viser totaldødeligheten etter alder og viser klart høyere verdier for Norge. Figur 4: Dødelighet (per 1) etter alder i Norge og Sverige Per 1 1 1,1 Norge Sverige, Alder 1 11 Figur 5: Dødelighet (per 1) etter alder i Norge og Sverige Per 1 1 1,1 Norge Sverige, Alder

14 Forskjellen i middellevetid (e ) mellom Norge og Sverige ser i dag beskjeden ut. Men de siste ti-år har den ligget jevnt på verdier mellom 1 og 1,5 år. Dette svarer til en forskjell i dødelighet gjennom hele livet på fra 1% til 15%. (Figur 6) Figur 6: Sammenheng mellom relativ dødelighet og middellevetidsforskjeller. Forskjell i middellevetid ,5,6,7,8,9 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Relativ dødelighet Dersom vi bruker henholdsvis norske og svenske dødsrater på den norske befolkning i 22, får vi overdødeligheten i Norge (beregnet kumulativt over alder) slik som vist i figur 7, dvs ca 17 dødsfall per år under 75 år. Jeg setter her en øvre grense på 75 år fordi et dødsfall mindre i én aldersgruppe nødvendigvis vil gi et dødsfall mer på et senere tidspunkt i en høyere aldersgruppe. Figur 7: Kumulativ overdødelighet i Norge versus Sverige. Absolutte tall opp til 75 år Dx Dx Alder

15 Dersom vi beregner ratio mellom de aldersspesifikke dødssannsynligheter, får vi et bilde som er gitt i figurene 8 og 9. Det viser store forskjeller mellom landene etter alder, med verdier fra 2 3% overdødelighet i yngre aldersgrupper (der dødeligheten riktignok er lav) til i nærheten identiske verdier for de eldste (der dødeligheten er størst). Små rateforskjeller i høyere aldersgrupper kan derfor reflektere et betydelig antall dødsfall, og betydelige rateforskjeller i yngre aldersgrupper kan reflektere små, men interessante forskjeller i antall døde. Figur 8: Ratio dødelighet Norge/Sverige 22.. Ratio Alder Figur 9: Ratio dødelighet Norge/Sverige 22.. Ratio Alder For de største og viktigste årsaksgrupper er det gitt figurer over overdødelighet uttrykt i absolutte antall for aldersgruppene over 15 år. Figurer er gitt for hovedgrupper (side 14 17) og mer spesifisert for undergruppene kreft (side 19 22) og voldsomme dødsfall (side 24 27).

16 Når disse absolutte tallene skal vurderes, må man huske at det dreier seg om gjennomsnittstall for fire år. En forskjell på f. eks. 5 dødsfall tilsvarer 2 dødsfall i fireårsperioden. Et overskudd eller underskudd av antall døde av en hovedårsak vil kunne dekke over betydelige forskjeller i underdiagnosene. Dette gjør seg spesielt gjeldende for voldsomme dødsfall, hjertekarsykdommer og for ondartede svulster. Jeg har forenklet framstillingen ved å gi figurer for hvert kjønn og for hver av de fire aldersgruppene over 15 år der dødsårsakene er rangert etter antall dødsfall i Norge som avviker fra det man ville ha fått med svenske dødelighetsrater. (Figurene 1 33.) Legg merke til at 55 Symptomer og ubestemt tilstander og 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker viser høye overskuddsdødsfall i Norge. Dette svekker mulighetene for detaljerte analyser. 3.1 HOVEDDIAGNOSER Aldersgruppen For begge kjønn domineres overskuddet av 28 Psykiske lidelser. Som nevnt ovenfor skyldes dette for det meste at overdosedødsfall plasseres i denne koden i Norge, men ikke i Sverige. Videre er det et markert overskudd av dødsfall under 58 Voldsomme dødsfall (for menn) og 6 Svulster. Aldersgruppen For menn observeres et betydelig antall overskuddsdødsfall av 6 Svulster. I kontrast til aldersgruppen er det på den annen side et underskudd av dødsfall under 58 Voldsomme dødsfall. Er risikoutsetting i ungdommen en beskyttelse mot risiko senere i livet? I denne aldersgruppen med høy dødelighet av hjertekarsykdommer er det også verd å merke seg et underskudd av dødsfall av menn i gruppen 33 Sykdommer i sirkulasjonsorganer. For kvinner er det også overskudd av 6 Svulster, men et nesten tilsvarende underskudd av dødsfall under 33 Sirkulasjonsorganer. Aldersgruppen Bildet for menn domineres av 6 Svulster, men også et betydelig overskudd av dødsfall i diagnosen 37 Sykdommer i åndedrettsorganene. For kvinner er det 37 Sykdommer i åndedrettsorganene som dominerer, sammen med svulster og 31 Nervesystemet og sanseorganene. Også i denne aldersgruppen nyter de norske kvinnene en fordel hva angår diagnosen 33 Sirkulasjonsorganene. Aldersgruppen 75+

17 Dødsfalloverskuddet for menn gjelder diagnosene 37 Åndedrettsorganer og 6 Svulster. På den annen siden har norske menn underskudd av dødsfall både av 28 Psykiske lidelser og 33 Sirkulasjonsorganer. De tilsvarende fordeler har også norske kvinner i denne aldersgruppen, men med et overskudd for 37 Åndedrettsorganer og 58 Voldsomme dødsfall. Tillegg: Dødelighetsgruppen 33 Sirkulasjonsorganer er sammensatt av 34 Ischemisk hjertesykdom, 36 Karsykdommer i hjernen og 35 Andre hjertesykdommer. Detaljer om disse tre gruppene er gitt i vedleggstabellene. I egne tilleggsfigurer (sidene 28 31) har jeg angitt overskytende tall på døde i disse gruppene etter alder og kjønn. Det framgår at dødeligheten av ischemisk hjertesykdom er lavere i Norge enn i Sverige. Siden dette er store dødelighetsgrupper, summeres det opp til et ikke ubetydelig antall dødsfall. Det framgår også at Andre hjertesykdommer går i motsatt retning, hvilket kan tyde på en forskjell i kodetradisjon. Jeg er ikke kvalifisert til å gi meg ut på nærmere spekulasjoner om dette er rimelig.

18 Figur 1: Hoveddiagnoser, menn Value Psyk. Lid. 58 Voldsomme df. 55 Symp og ubest. 6 Svulster 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 42 Fordøyelse 31 Nerve 52 Medfødt 1 Infeksjoner 45 Hud 46 Skjelett/ muskels. 51 Perin. 48 Urin & kjønnsorg. 25 Blodd. Imm.syst. 37 Åndedrett -5 Diagnose fork Figur 11: Hoveddiagnoser, kvinner Value Perin. 1 Infeksjoner 26 Indresekret. 37 Åndedrett 52 Medfødt 42 Fordøyelse 33 Sirk. Org. 45 Hud 25 Blodd. Imm.syst. 48 Urin & kjønnsorg. 28 Psyk. Lid. 6 Svulster 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 31 Nerve 46 Skjelett/ muskels. 5 Svangersk. -2 Diagnose fork

19 Figur 12: Hoveddiagnoser, menn Value Svulster 55 Symp og ubest. 28 Psyk. Lid. 31 Nerve 52 Medfødt 37 Åndedrett 26 Indresekret. 46 Skjelett/ muskels. 25 Blodd. Imm.syst. 51 Perin. 45 Hud 48 Urin & kjønnsorg. 1 Infeksjoner 42 Fordøyelse 58 Voldsomme df. 33 Sirk. Org. -1 Diagnose fork Figur 13: Hoveddiagnoser, kvinner Value Svulster 55 Symp og ubest. 37 Åndedrett 31 Nerve 46 Skjelett/ muskels. 52 Medfødt 1 Infeksjoner 26 Indresekret. 28 Psyk. Lid. 51 Perin. 5 Svangersk. 25 Blodd. Imm.syst. 45 Hud 42 Fordøyelse 48 Urin & kjønnsorg. 58 Voldsomme df. 33 Sirk. Org. Diagnose fork

20 Figur 14: Hoveddiagnoser, menn Value Svulster 55 Symp og ubest. 37 Åndedrett 31 Nerve 1 Infeksjoner 46 Skjelett/ muskels. 25 Blodd. Imm.syst. 51 Perin. 48 Urin & kjønnsorg. 58 Voldsomme df. 45 Hud 52 Medfødt 42 Fordøyelse 33 Sirk. Org. 26 Indresekret. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork Figur 15: Hoveddiagnoser, kvinner Value Åndedrett 55 Symp og ubest. 31 Nerve 6 Svulster 1 Infeksjoner 42 Fordøyelse 46 Skjelett/ muskels. 58 Voldsomme df. 45 Hud 51 Perin. 5 Svangersk. 25 Blodd. Imm.syst. 52 Medfødt 48 Urin & kjønnsorg. 28 Psyk. Lid. 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. -4 Diagnose fork

21 Figur 16: Hoveddiagnoser, menn Value Åndedrett 6 Svulster 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 31 Nerve 42 Fordøyelse 46 Skjelett/ muskels. 48 Urin & kjønnsorg Hud 1 Infeksjoner 51 Perin. 25 Blodd. Imm.syst. 52 Medfødt 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork Figur 17: Hoveddiagnoser, kvinner Value Åndedrett 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 42 Fordøyelse 6 Svulster 48 Urin & kjønnsorg. 1 Infeksjoner 46 Skjelett/ muskels. 31 Nerve 45 Hud 51 Perin. 5 Svangersk. 52 Medfødt 25 Blodd. Imm.syst. 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork

22 3.2 KREFT Aldersgruppen Dødsfall i denne aldersgruppen av kreft er totalt sett sjelden. For menn er det et lite overskudd for diagnosene 15 Strupe...lunge, 16 Maligne melanomer og 24 Lymfe. For kvinner er det i relasjon til Sverige et overskudd for de kjønnsspesifikke organer. Aldersgruppen I denne aldersgruppen er det for menn betydelig overskudd av dødsfall i gruppen 15 Strupe...lunge. For kvinner er det overdødelighet av kreft i de kjønnsspesifikke organer. Dertil et overskudd av kreft i 11 Tykktarm. Aldersgruppen For begge kjønn er det et klart overskudd av dødsfall av 15 Strupen...lunge. Videre er det for begge kjønn overskudd av dødsfall i mage-/tarmregionen (Kodene: 1, 11 og 12). For kvinner er det i denne aldersgruppen liten forskjell fra Sverige for den kjønnsorganspesifikke kreft. For alle aldersgrupper under ett er det en ganske systematisk underdødelighet i Norge for kreft i lever (kode 13), nyre (kode 22) og bukspyttkjertel (kode14). Aldersgruppen 75+ Samme bildet som i aldersgruppen I tillegg til p-verdier som er gitt i vedleggstabell, vil konsistensen etter alder og kjønn støtte resultatenes utsagnskraft.

23 Figur 18: Kreft, menn Value Strupe lu 16 Mal mel 24 Lymf. Blodd. 12 Endet. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 23 Urinbl. 8 Leppe etc 1 Mages. 13 Lever, galleg. 21 Blærehals 17 Bryst 9 Spiser. 11 Tykkt. 14 Buksp. -2 Diagnose fork Figur 19: Kreft, kvinner Value Bryst 11 Tykkt. 16 Mal mel 24 Lymf. Blodd. 1 Mages. 9 Spiser. 19 Livm. Annet 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lever, galleg. 23 Urinbl. 8 Leppe etc 14 Buksp. 18 Livm. Hals 2 Eggst. 12 Endet. 15 Strupe lunge Diagnose fork

24 Figur 2: Kreft, menn Value Strupe lu 16 Mal mel 12 Endet. 8 Leppe etc 11 Tykkt. 1 Mages. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 23 Urinbl. 24 Lymf. Blodd. 21 Blærehals 17 Bryst 14 Buksp. 9 Spiser. 13 Lever, galleg. -25 Diagnose fork Figur 21: Kreft, kvinner Value Tykkt. 2 Eggst. 12 Endet. 24 Lymf. Blodd. 15 Strupe lunge 18 Livm. Hals 17 Bryst 8 Leppe etc 16 Mal mel 23 Urinbl. 9 Spiser. 19 Livm. Annet 1 Mages. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 14 Buksp. 13 Lever, galleg. Diagnose fork

25 Figur 22: Kreft, menn Value Leppe etc 21 Blærehals 9 Spiser. 16 Mal mel 17 Bryst 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 15 Strupe lu 11 Tykkt. 12 Endet. 1 Mages. 23 Urinbl. 24 Lymf. Blodd Buksp. 13 Lever, galleg. Diagnose fork Figur 23: Kreft, kvinner Value Bryst 23 Urinbl. 2 Eggst. 16 Mal mel 8 Leppe etc 18 Livm. Hals 9 Spiser. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lymf. Blodd. 13 Lever, galleg. 19 Livm. Annet 14 Buksp. 15 Strupe lu 1 Mages. 11 Tykkt. 12 Endet. Diagnose fork

26 Figur 24: Kreft, menn Value Strupe lu 11 Tykkt. 12 Endet. 23 Urinbl. 1 Mages. 21 Blærehals 16 Mal mel 14 Buksp. 8 Leppe etc 17 Bryst 9 Spiser. 24 Lymf. Blodd. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lever, galleg. Diagnose fork Figur 25: Kreft, kvinner Value Bryst 1 Mages. 23 Urinbl. 15 Strupe lunge 14 Buksp. 8 Leppe etc 16 Mal mel 22 Nyre (ekskl. n. bekken) -5 9 Spiser. 18 Livm. Hals 24 Lymf. Blodd. 13 Lever, galleg. 19 Livm. Annet 11 Tykkt. 2 Eggst. 12 Endet. Diagnose fork

27 3.3 VOLDSOMME DØDSFALL Aldersgruppen Bildet blir delvis forstyrret av et kode-problem. I Sverige kodes overdoser av narkotiske stoffer under 65 Skade, ukjent om uhell eller med hensikt. Det gir Norge et misvisende underskudd av dødsfall med denne koden. Norge har et overskudd av dødsfall både av 6 Transport (dvs trafikkulykker) og 63 Selvmord. Aldersgruppen Bildet endrer seg radikalt i denne aldersgruppen. Trafikkulykker gir fremdeles overskudd for Norge, men for selvmord er bildet snudd til et markert underskudd av dødsfall. Aldersgruppen Det er også i denne aldersgruppen et overskudd av dødsfall i trafikken, og selvmord gir underskudd. Men dødeligheten av 61 Fall gir i Norge et overskudd av dødsfall. Aldersgruppen 75+ Et bemerkelsesfunn er at i denne aldersgruppen er 61 Fall en årsak som dominerer den norske befolkningen i relasjon til Sverige. Mellom 6 og 7 flere dødsfall i Norge. En detaljert analyse av kodene samt en personlig kontakt med SSB (Gro Anne Pedersen), viser at forskjellen for det meste er misvisende og skyldes kodingsforskjeller. Hvis det foreligger lårhalsbrudd (fractura colli femori), kodes fallet i Norge under uspesifisert fall ( w19 ) mens det i Sverige blir kodet som Uspesifisert ulykke ( x59 ).

28 Figur 26: Voldsomme dødsfall, menn Value Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 63 Selvmord 6 Transport Diagnose fork Figur 27: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 63 Selvmord 6 Transport Diagnose fork

29 Figur 28: Voldsomme dødsfall, menn Value Skade uhell? 63 Selvmord 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 6 Transport Diagnose fork Figur 29: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 63 Selvmord 64 Drap 62 Forgiftn. 61 Fall 6 Transport Diagnose fork

30 Figur 3: Voldsomme dødsfall, menn Value Selvmord 65 Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 6 Transport Diagnose fork Figur 31: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 63 Selvmord 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork

31 Figur 32: Voldsomme dødsfall, menn Value Selvmord 65 Skade uhell? 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork Figur 33: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Selvmord 65 Skade uhell? 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork

32 4. TILLEGGSFIGURER FOR HJERTEKARSYKDOMMER Tilleggsfigur 1: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Tilleggsfigur 2: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

33 Tilleggsfigur 3: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Tilleggsfigur 4: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

34 Tilleggsfigur 5: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Vedleggsfigur 6: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

35 Tilleggsfigur 7: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer Tilleggsfigur 2: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer. 75+.

36 5. KONKLUSJONER Totaldødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Slik har det vært de siste 3 årene. Forskjellen er størst for menn. Forskjellen svarer til et totalt overskudd av antall døde i Norge på ca 2 dødsfall per år. Kulturelt og politisk står de to landene hverandre nær. Når Norge i dag er rikere enn Sverige, og Norge har 2% flere leger per innbygger, finnes det ingen umiddelbar grunn til den observerte forskjellen. Hovedforskjellen ligger i dødsårsakene voldsomme årsaker (trafikkulykker i ung alder og fall i eldre alder) og kreft (lungekreft for begge kjønn og kjønnsorganspesifikk kreft for kvinner). Underdødelighet i Norge av sykdommer i sirkulasjonsorganer (kardiovaskulære sykdommer) i aldersgrupper over 45 år er interessant. Har de siste dekaders kraftige nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge også funnet sted i Sverige? Denne rapporten bør følges opp med en undersøkelse av trender i dødeligheten for de største sykdomsgruppene. Dessverre viser det seg at dødelighet under sykdomsårsakskodene 55 og 57, som begge dekker usikkerhet om og mangel på kunnskap om dødsårsak, har et betydelig omfang i Norge. Dette forstyrrer og ødelegger delvis en årsaksspesifikk analyse. Systematiske kodetradisjoner i Norge og Sverige forstyrrer til en viss grad sammenlikningen. Meget forvirrende er forskjellene i koding av fall-dødelighet hos eldre når fallet er kombinert med lårhalsbrudd (fractura colli femori).

37 6. KONSEKVENSER 1. Det er ikke tilstrekkelig med internasjonale klassifikasjonssystemer. Dersom man skal ha nytte av det standardiserte klassifikasjonssystemet, må man også standardisere kodingen. Forskjellen i dødeligheten av fall hos eldre er meget markert, men sannsynligvis misvisende og skyldes koding av fall i forbindelse med lårhalsbrudd (fractura colli femori). Dette er et eksempel på en feilkilde i internasjonale sammenlikninger. 2. Det observerte dødsoverskuddet av kreft i Norge kan skyldes - Livsstil: Røyking etc - Screeningprogrammer Vi vet at Norge ligger bakut i tobakksbekjempelsen. Det er mulig å argumentere for den individuelle frihet (Fugelli-effekten), men kostnaden i dødsfall bør synliggjøres. Det er mulig at en radikal endring, tross alt, er i gang i alle fall for menn. Situasjonen blant kvinner er alvorlig. Det ligger i kortene at vi vil komme opp på dansk nivå (verdensrekord i lungekreftdødelighet) dersom det ikke skjer en radikal endring. Norge kom sent i gang med forskjellige screening-programmer. Det er mulig slike programmer har sine negative sider ved definisjon av friske mennesker som syke etc, men kostnadene ved denne innstillingen i form av antall dødsfall burde klargjøres. 3. Voldsomme dødsfall. Analysen bør følges opp med mer detaljerte analyser. Bildet er nok også et resultat av en dypereliggende holdningsforskjell hos de to nabofolk. I Norge har det vært fremhevet fra holdningsskapende hold (Arne Næss og andre) betydningen av at man som ung utfolder seg i risikofylt atferd. (Klatring, polferder, basehopping, barnelek i treklatring etc.) I Sverige har innsatsen vært på risikoforebygging: Sykkelhjelm for barn kom til Sverige lenge før Norge. Credo i Norge har delvis vært at risikoutsettelse i ung alder virker forebyggende på ulykker i eldre alder. Spor av denne kontrast kan kanskje sees i dette materialet. Kostnadene ved den norske hypotesen bør i det minste kvantifiseres og demonstreres.

38 7. REFERANSER 1. Waaler HT, Guldvog B. Utviklingen av dødeligheten i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: Tverdal A. A mortality follow-up on persons invited to a cardiovascular disease study in five areas in Norway. National Health Screening Service 1989.

39 8. VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1: Gjennomsnittlig antall dødsfall per år (gjennomsnitt for årene ) 1 Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99) 2 Tuberkulose (A15- A19,B9) 3 Meningokokkinfeksjon (A39) 4 AIDS (HIV-sykdom) (B2-B24) 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) 6 Svulster (C-D48) 7 Ondartet svulster (C-C97) 8 Ondartet svulst i leppe, i munnhulen og svelget (C-C14) 9 Ondartet svulst i spiserøret (C15) 1 Ondartet svulst i magesekken (C16) 11 Ondartet svulst i tykktarm (C18) Norge Sverige I alt I alt 1 1 1, I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt Ondartet svulst i endetarmen og endetarms- åpningen og analkanal (C19-C21) Ondartet svulst i lever og intrahepatiske galleganger (C22) I alt I alt Ondartet svulst i bukspyttkjertel (C25)

40 Norge Sverige Ondartet svulst i I alt strupen, luftrør, bronkie og lunge (C C34) Malignt melanom i hud (C43) 17 Ondartet svulst i bryst (C5) I alt I alt ,,,5,25 3,25,,25 3, 3, 5, Ondartet svulst i livmorhals (C53) Ondartet svulst i andre deler av livmoren (C54-C55) Ondartet svulst i eggstokk (C56) Ondartet svulst i blærehalskjertel (C61) Ondartet svulst i nyre, unntatt nyrebekken (C64) 23 Ondartet svulst i urinblære (C67) I alt I alt I alt Ondartet svulst i lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96) Sykdommer i blodet I alt og de bloddannende organer, forstyrrelser i immunsystemet(d5- D98) Indresekretoriske I alt sykdommer, ernærings- og stoffskifte sykdommer (E-E9) Sukkersyke (E1- E14) 28 Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99) 29 Alkoholbetingende psykoser/avhegighet av alkohol (F1) I alt I alt I alt I alt Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11- F16,F18-F19) Sykdommer i I alt nervesystemet og sanseorganene (G H95)

41 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) 33 Sykdommer i sirkulasjonsorganene (I-I99) 34 Ischemisk hjertesykdom (I2-I25) Norge Sverige I alt I alt I alt I alt Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) Karsykdommer i hjernen (I6-I69) 37 Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99) 38 Influensa (J1-J11) 39 Lungebetennelse (J12-J18) 4 Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47) 41 Astma (J45-J46) 42 Sykdommer i fordøyelsesorganene (K-K93) 43 Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) 44 Kronisk leversykdom (K7,K73-K74) 45 Sykdom i hud og underhud (L-L99) 46 Sykdom i skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99) 47 Leddgikt og artrose (M5-M6,M15-M19) I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt

42 48 Sykdommer i urinog kjønnsorganer (N-N99) 49 Sykdommer i nyre og urinleder (N-N29) Norge Sverige I alt I alt I alt ,,, 81 1,3,3, 51 Visse tilstander ved begynnelse i den perinatale perioden (P-P96) 45,,, 57 1,3,, 52 Medfødte misdannelser (Q- Q99) I alt I alt Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q- Q7) Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99) I alt I alt Plutselig død av ukjent årsak hos spedbarn (krybbedødsyndrom) (R95) Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) 58 Voldsomme dødsfall I alt (V1-Y89) 59 Ulykker (V1- X59,Y85-Y86) 6 Transportulykker (V1-V99,Y85) 61 Fallulykker (W- W19) 62 Forgiftningsulykker (X4-X49) 63 Selvmord (X6- X84,Y87.) 64 Drap, overfall (X85- Y9,Y87.1) I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt Skade der det er ukjent om årsaken er

43 Norge Sverige et uhell eller er påført med hensikt (Y1- Y34,Y87.2) Vedleggstabell 2: Døde per tusen etter alder, kjønn og diagnose i Norge og Sverige. Gjennomsnitt for Norge Sverige Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99),9,11,13,7,48,36,297,181 1,193 1,9,8,5,12,8,6,34,177,153 1,164 1,2 2 Tuberkulose (A15-,2,38,135,2,21,12 A19,B9),26,69,25,73 3 Meningokokkinfeksjon,4,4,2 (A39),3,2,2 4 AIDS (HIV-sykdom),4,9,4,9 (B2-B24),2,2,2 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19),3,8,4,1,4,1,6,2,11,4,7,5,9,6 6 Svulster (C-D48),29,147 2,111 9,872 22,7,31,119 1,831 8,526 2,376,29,175 2,1 6,28 12,211,33,152 1,966 6,58 11,968 7 Herav: ondartet,29,145 2,87 9,714 22,138,28,116 1,86 8,4 19,391 svulster (C-C97),27,173 2,79 6,94 11,683,31,15 1,945 5,953 11,14 8 Leppe, i munnhulen,4,75,192,26,4,51,144,197 og svelget (C-C14),27,7,125,17,52,16 9 Spiserøret (C15),56,223,328,2,68,2,327,16,58,15,17,63,138 1 Magesekken (C16),5,96,556 1,176,5,88,395,88,7,51,255,564,6,55,169, Tykktarm (C18),6,154,839 2,143,7,139,641 1,495,9,172,593 1,682,7,116,516 1, Endetarmen etc.,4,14,516 1,174,3,73,334,7 (C19-C21),5,79,26,678,2,45,28,45 13 Lever, galleganger,3,22,9,254,2,65,254,536 (C22),2,14,7,119,2,34,152,31 14 Bukspyttkjertel (C25),4,134,493,954,5,14,576,936,3,1,45,97,4,119,491, Strupen...lunge,15,591 2,613 3,648,8,397 1,828 2,433 (C32-C34),14,387 1,198 1,4,11,36,98,97 16 Malignt melanom i,14,92,188,322,8,59,168,264 hud (C43),8,46,92,152,6,42,71, Bryst (C5),2,25,3,9,16,49,434,777 1,493,46,416,737 1, Livmorhals (C53),18,66,112,151,12,41,91, Livmoren, annet (C54-C55),45,188,34,2,47,236,353 2 Eggstokk (C56),11,181,459 1,,7,144,378, Blærehalskjertel (C61),122 1,441 6,117,123 1,417 5, Nyre, unntatt,4,8,244,443,3,73,285,545 nyrebekken (C64),2,34,127,278,2,46,164,39

44 Norge Sverige Urinblære (C67),2,43,346 1,324,42,288,932,17,11,376,17,79,36 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96),11,9,26,13,177,141,829,477 1,723 1,138,12,11,2,12,176,18,78,526 1,735 1,19 25 Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet(d5- D98),2,2,2,2,12,9,43,27,225,223,4,3,9,9,4,28,243, Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9),13,9,3,12,151,72,552,283 1,592 1,735,1,9,2,13,145,7,62,361 2,16 1, Sukkersyke (E1-,2,13,451 1,368,16,116,535 1,789 E14),6,45,221 1,333,8,53,35 1, Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99),2,241,57,244,62,351,157 1,557 2,434,48,9,21,62,422,227 3,785 5, Alkoholbetingende psykoser/avhegighet av alkohol (F1),15,2,182,33,233,43,156,16,2,3,179,43,159,35,94,11 3 Avhengighet av stoff,224,54,2,27,9,2 eller medikamenter (F11-F16,F18-F19),52,19,4,2,4,3 31 Nervesystemet og sanseorganene (G- H95),3,18,37,22,139,13,723,586 2,55 1,769,15,13,33,17,123,14,498,435 1,74 1, Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G- G3),4,6,28,7,27,32,3,2,5,3,7,6,14,15 33 Sirkulasjonsorganene,8,113 1,755 1,649 46,43,9,16 1,895 1,696 48,319 (I-I99),6,49,61 4,55 38,22,9,48,7 4,712 4, Ischemisk,59 1,131 6,12 21,873,43 1,215 6,525 24,3 hjertesykdom (I2-I25),17,296 2,194 14,456,1,33 2,328 16, Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52),6,4,21,9,179,65 1,72,518 8,388 8,478,6,5,21,8,135,49,513,249 5,498 5, Karsykdommer i,19,243 1,964 1,645,18,28 1,923 1,26 hjernen (I6-I69),16,158 1,117 1,52,14,192 1,28 1, Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99),6,5,11,1,197,19 2,73 1,42 12,83 8,986,4,5,18,13,188,162 1,372,969 8,371 5,59 38 Influensa (J1-J11),2,3,23,283,3,27,379,21,342,4,23,37 39 Lungebetennelse,3,36,395 6,586,2,1,68,35 3,762 (J12-J18),2,17,232 5,929,5,35,129 2,844 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47),5,6,13,156 1,454 1,7 5,156 2,254,4,3,82,18,844,713 3,246 1, Astma (J45-J46),3,24,162,439,2,11,29,163,4,32,111,321,13,35, Fordøyelsesorganene,4,23,242,72 2,797,3,18,284,758 2,674 (K-K93),11,129,494 2,724,2,1,131,479 2, Sår i magesekk,,24,146,588,26,15,478

45 Norge Sverige tolvfingertarm og magesår (K25-K28),13,14,587,12,56,42 44 Kronisk leversykdom,12,156,185,135,8,162,265,234 (K7,K73-K74),6,73,88,12,3,68,145, Sykdom i hud og,5,158,2,18,122 underhud (L-L99),2,13,222,3,11,23 46 Skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99),2,2,6,19,37,121,157,399,615,2,4,16,27,85,142,292, Leddgikt og artrose,4,48,185,4,3,1 (M5-M6,M15-M19),11,75,315,8,66, Urin- og kjønnsorganer,2,15,22 2,13,2,25,221 2,48 (N-N99),2,13,11 1,43,2,19,128 1,27 49 Nyre og urinleder,2,13,18 1,422,2,18,151 1,137 (N-N29),11,9,862,14,98,65 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99),3,2 51 Perinatale perioden,115,97 (P-P96),11,71 52 Medfødte misdannelser,112,11,31,15,15,91,9,18,33,48 (Q-Q99),96,1,21,2,11,69,9,17,22,35 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q-Q7),19,15,3,1,1,2,2 54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28),44,35,7,4,6,5,5,4,4,7,28,22,5,4,4,3,8,8,1,13 55 Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99),43,34,67,22,32,1 1,46,424 3,939 4,263,27,26,26,8,17,47,38,145 1,887 3,73 56 Krybbedødsyndrom,29,17 (R95),19,15 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99),14,15,66,22,313,96 1,15,45 2,93 2,351,1,1,25,8,14,46,295,136,589, Voldsomme dødsfall,62,538,561,93 3,367,43,473,683,912 2,853 (V1-Y89),45,158,28,366 2,74,27,149,264,363 1, Herav: Ulykker (V1-,52,291,328,641 3,15,34,217,329,519 2,177 X59,Y85-Y86),38,7,11,286 2,687,21,52,94,211 1,633 6 Transportulykker,22,175,11,18,222,19,123,13,99,195 (V1-V99,Y85),21,41,36,65,98,13,33,28,47,72 61 Fallulykker (W-,2,19,58,247 2,299,8,58,167,531 W19),2,4,19,128 2,137,2,14,75, Forgiftningsulykker,27,48,18,21,5,61,37,24 (X4-X49),8,26,16,16,9,25,12,12 63 Selvmord (X6-,4,225,22,247,245,3,18,258,299,42 X84,Y87.),76,89,73,45,2,68,119,94,19 64 Drap, overfall (X85-,5,16,9,1,6,3,2,15,12,15 Y9,Y87.1),6,1,5,6,3,3,1,6,6,9 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1- Y34,Y87.2),5,2,3,3,5,6,2,53,18,71,41,41,35,43,27

46

47 Vedleggstabell 3: Differens i dødelighet per tusen etter alder, kjønn og diagnose. Differens Norge-Sverige Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A- B99),6 - -,11,2,119,27,29,88 2 Tuberkulose (A15-,17,33 A19,B9) -,4 3 Meningokokkinfeksjon,3 -,4 (A39),3-4 AIDS (HIV-sykdom) - - (B2-B24) - 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) -,3, Svulster (C-D48) -,2,28,28 1,346 2,325 -,4,23,134,15,243 7 Herav: ondartet,29,28 1,314 2,747 svulster (C-C97) -,4,23,134,141,579 8 Leppe, i munnhulen,25,48,9 og svelget (C-C14) -,1,18,18 9 Spiserøret (C15) - -,12,23 - -,4 -,33 1 Magesekken (C16),8,161,296 -,4,85,98 11 Tykktarm (C18) -,15,198,648,2,56,77, Endetarmen etc.,32,182,474 (C19-C21),3,35,52, Lever, galleganger -,43 -,164 -,281 (C22) -,2 -,82 -, Bukspyttkjertel (C25) - -,6 -,82,18 - -,19 -,86,24 15 Strupen...lunge,8,194,785 1,216 (C32-C34),3,27,218,34 16 Malignt melanom i hud,6,33,21,57 (C43),2,4,21,18 17 Bryst (C5) -,2 -,7,9,3,18,39, Livmorhals (C53),6,25,21,25 19 Livmoren, annet (C54- C55) - -,2 -,48 -,13 2 Eggstokk (C56),4,37,81, Blærehalskjertel (C61),24,13 22 Nyre, unntatt,7 -,41 -,11 nyrebekken (C64) -,12 -,38 -,3 23 Urinblære (C67),58,392,31,7 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81- C96) - -,2,6,33,5 -,49 -,12 -,52

48 Differens Norge-Sverige Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet(d5- D98) -,2,3,3 - -,18 -,34 26 Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9),3,1 -,2,6,2 -,68 -,78 -,424 -, Sukkersyke (E1-E14),4 -,13 -,84 -,421 -,2 -,8 -,84 -, Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99),192,48,43 -,72 -,7-2,228-2, Alkoholbetingende psykoser/avhengighet av alkohol (F1) -,4 -,3 -,1,74,7,62,5 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11- F16,F18-F19),196,48,45,16 -,4,2 31 Nervesystemet og sanseorganene (G- H95),15,4,4,5,16,27,225,151,35,53 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) -,21,13,16 33 Sirkulasjonsorganene -,7 -,14 -,48-1,916 (I-I99) -,3 -,99 -,28-2,61 34 Ischemisk,16 -,84 -,423-2,129 hjertesykdom (I2-I25) -,7 -,34 -,134-1, Andre hjertesykdommer (eksl. Reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) -,44,16,558,268 2,89 3,64 36 Karsykdommer i - -,37,4,385 hjernen (I6-I69) - -,34 -,91 -, Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99),3 - -,6 -,2,9,29,72,451 4,432 3, Influensa (J1-J11),2 -,5 -,95 -,2 - -,28 39 Lungebetennelse - -,8 -,33,9 2,824 (J12-J18) -,4 -,17,12 3,85 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47),3,48,49,61,357 1,91, Astma (J45-J46),13,133,277,2,19,76,15 42 Fordøyelses-organene,2,5 -,42 -,38,122 (K-K93) -,2 -,3,15, Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) -,2,41,48,11, Kronisk leversyk-dom,4 -,6 -,8 -,99 (K7,K73-K74) -,2,5 -,57 -,16 45 Sykdom i hud og -,13,36 underhud (L-L99) -,2,19

49 Differens Norge-Sverige Skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99),3,3,1,36,14,17,64 47 Leddgikt og artrose,18,85 (M5-M6,M15-M19),3,1,71 48 Urin- og -,1 -,2,54 kjønnsorganer (N-N99) - -,6 -,18, Nyre og urinleder -,5,29,286 (N-N29) - -,3 -,8,213 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99),2 51 Perinatale perioden,18 - (P-P96),3 52 Medfødte,2,2,13 -,18 -,32 misdannelser (Q-Q99),27,4 -,2 -,24 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q- Q7),1,5 -,3 -,2-54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28),16,12,3,2,2 -,3 -,4 -,6 -,6 55 Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99),17,9,41,14,213,52,738,279 2,53 1,19 56 Krybbedødsyndrom,12 (R95),4 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99),4,5,4,14,21,51,72,269 2,341 1, Voldsomme dødsfall I,19,65 -,122 -,9,514 alt (V1-Y89),18,9 -,56,3,85 59 Herav: Ulykker (V1-,18,75 -,122,928 X59,Y85-Y86),17,18,16,75 1,54 6 Transportulykker,3,52,7,81,26 (V1-V99,Y85),8,7,7,18,27 61 Fallulykker (W-,2,11,8 1,768 W19),2,2,4,54 1, Forgiftningsulykker - -,22 -,14 -,19 -,3 (X4-X49),4,3 63 Selvmord (X6-,45 -,37 -,52 -,158 X84,Y87.) -,2,7 -,3 -,22 -,64 64 Drap, overfall (X85-,2 -,4 -,6 -,2 -,9 Y9,Y87.1), ,5 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1- Y34,Y87.2) - -,48 -,16 -,69 -,38 -,36 -,33 -,37 -,27

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren

Detaljer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening 16. Oktober 2003 Hans Th Waaler (Pensjonist, dr. philos, seniorforsker, syklist ) Hvor gamle blir vi? Perspektiver og konsekvenser Eldrebølgens dynamikk Redusert

Detaljer

Bedret folkehelse siste 30 år

Bedret folkehelse siste 30 år Bedret folkehelse siste 3 år Mye tyder på at vi i dag har bedre helse enn for 3 år siden. I levekårsundersøkelsene om helse svarer fire av fem at de har meget god eller god helse. Vi lever i gjennomsnitt

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

100 år med redusert spedbarnsdødelighet

100 år med redusert spedbarnsdødelighet 100 år med redusert spedbarnsdødelighet I 2000 døde 226 barn før fylte ett år. I løpet av 1900-tallet har det vært en dramatisk nedgang i slike dødsfall. De 226 barna tilsvarer 3,8 barn per 1 000 levendefødte.

Detaljer

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå. V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene

Detaljer

Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF

Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF Pasientsikkerhet i Norge Ut av Tornerosesøvnen? Anders Baalsrud Avdelingssjef ISE/Helsefaglig støtte Rikshospitalet HF Ut av tornerosesøvnen? 2 En slags oppvåkning 1984 Krav om internkontroll i Tilsynsloven

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014 Resultater for Drammen DPS PasOpp-rapport Nr. 5 2014 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2014. Resultater for Drammen

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 80/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 978 OSLO 980 ISBN 85790 ISSN 08 FORORD Denne publikasjonen inneholder statistikk

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 11.04.2016 Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Linda Leivseth SENTER FOR KLINISK DOKUMENTASJON OG EVALUERING (SKDE) 0 Innhold Bakgrunnsinformasjon

Detaljer

Strategiske satsinger på Helsefak

Strategiske satsinger på Helsefak Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,

Detaljer

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde

Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater. Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Fastlegers vurdering av kvaliteten ved distriktspsykiatriske sentra i 2006 Institusjonsresultater Institusjonsresultater Psykiatrisk klinikk Førde Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere Fastlegers vurdering

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2013-2014 Helsedirektoratet 18.11.2013 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2014 og relevante for norske

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

I0 77/2,5,22. juli 1977 ØMI - STATISTIKK 1975 FOR ALMINNELIGE SOMATISKE SYKEHUS I NNHOLD. Side 1 Omfang og definisjoner 2 Tabellregister 3

I0 77/2,5,22. juli 1977 ØMI - STATISTIKK 1975 FOR ALMINNELIGE SOMATISKE SYKEHUS I NNHOLD. Side 1 Omfang og definisjoner 2 Tabellregister 3 I0 77/2,5,22. juli 977 ØMI STATISTIKK 975 FOR ALMINNELIGE SOMATISKE SYKEHUS I NNHOLD Side Omfang og definisjoner 2 Tabellregister 3, Ikke for offentliggjøring. Dette notat er et arbeidsdokument og kan

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Notater. Anne Gro Pedersen. Sammenligning av manuell og automatisert metode ved koding av dødsårsak. 2004/1 Notater 2004

Notater. Anne Gro Pedersen. Sammenligning av manuell og automatisert metode ved koding av dødsårsak. 2004/1 Notater 2004 2004/1 Notater 2004 Anne Gro Pedersen Notater Sammenligning av manuell og automatisert metode ved koding av dødsårsak Avdeling for personstatistikk/seksjon for helsestatistikk Emnegruppe: 03.01.10 Innhold

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-98

Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-98 Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 95-98 SHUS-rapport nr 3/200 Aage Tverdal, Ellen Nelson 2 Relativ risiko Hjerneslag 08 06 04 Magekreft 02 0 95-55 56-60 6-65 66-70 7-75 76-80 8-85 86-90 9-95

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Lev sunt men hvordan?

Lev sunt men hvordan? Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er

Detaljer

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten

Aktivitet i spesialisthelsetjenesten Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2015 For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF Oppdatering av «Aktivitet i spesialisthelsetjenesten 2011-2014 - For bosatte i opptaksområdet til Nordlandssykehuset

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten

Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Senter for psykisk helse Ofoten PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske

Detaljer

INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember 1990. Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1. 22 Dødsårsakene, 1989 2

INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember 1990. Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1. 22 Dødsårsakene, 1989 2 Nr. 49/90 5. desember 1990 INNHOLD Emne Side 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1 22 Dødsårsakene, 1989 2 22 Dødelighet omkring fadselen og i ferste leveår, 1989 6

Detaljer

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet

Reiseklinikken. Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Reisevaksiner og betalingsvillighet: Hva er verdien av et statistisk liv? Vaksinedagene 2014, Folkehelseinstituttet Gunnar Hasle, MD,PhD Reiseklinikken Conflicts of interest Jeg lever av å drive Reiseklinikken

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter?

Kvinners og menns helse flere likheter enn ulikheter? flere likheter enn ulikheter? Kvinners og menns helse Kvinner rapporterer flere symptomer på sykdom og bruker flere helsetjenester enn det menn gjør. Men er det sykdommer og symptomer som leder til den

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite Folkehelseprofil 2018 Helse- og omsorgskomite 16.1.19 heidi.rustand@asker.kommune.no Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE Muskel og skjelett (unntatt brudd/skader)

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i Resultater for Indre Sogn DPS. PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Resultater for Indre Sogn DPS PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008

Detaljer

Læringsmål. Rodrigo de Jerez. Tobakkens epidemiologi. Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt

Læringsmål. Rodrigo de Jerez. Tobakkens epidemiologi. Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt Tobakkens epidemiologi Pål Romundstad Læringsmål Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt Kunnskap om skadelige effekter av røyking Tobakkens epidemiologi Pål Romundstad

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK?

INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? INFORMASJON VED UTSKRIVELSE ER VI GODE NOK? Samhandlingsseminar 04.06.19 Torunn Nesset, Samhandlingsrådgiver, Diakonhjemmet Sykehus DETTE HAR JEG TENKT Å SI LITT OM: PLO-kommunikasjon generelt Utskrivningsrapporter

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM

STATISTIKK FRA DET ØKONOMISKE OG MEDISINSKE INFORMASJONSSYSTEM RAPPORTER FRA STATISTIS SENTRALBYRÅ 9/0 STATISTI FRA DET ØONOISE OG EDISINSE INFORASJONSSYSTE ALINNELIGE SOATISE SYEHUS 9 OSLO 99 ISBN 8098 FORORD Vedlagte tabeller er utarbeidd på grunnlag av anonymiserte

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016

Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016 Halvårsplan/årsplan i norsk for 1. trinn 2015/2016 Uke Læremiddel sider V F L 33 35 37 38 Kan leke, improvisere og eksperimentere med rim og rytme BOKSTAVTEST eksperimentere med rim, rytme og språker språker

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer