Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Transkript

1

2 Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige ii Tittel Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig John-Arne Røttingen, direktør Forfattere Hans Thomas Waaler ISBN ISSN Rapport 3 25 Prosjektnr 28 Antall sider 55 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt, nytte og kvalitet av metoder, virkemidler og tiltak innen alle deler av helsetjenesten. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet. Det har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo 25

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODER OBSERVASJONER HOVEDDIAGNOSER KREFT VOLDSOMME DØDSFALL TILLEGGSFIGURER FOR HJERTEKARSYKDOMMER KONKLUSJONER KONSEKVENSER VEDLEGGSTABELLER...35

4 1. INNLEDNING Dødeligheten målt med middellevetiden (e ) har i Norge utviklet seg positivt i flere hundre år. Middellevetiden (synonymer: forventede antall leveår, life expectancy) som er et summarisk dødelighetsmål, har økt over lang tid og øker fremdeles. Inntil for ca 3 år siden lå Norge på verdenstoppen, spesielt for kvinner. De siste årene har flere og flere land, ikke bare nådd opp til vårt nivå, men passert oss (Sverige, Island, Japan, Frankrike etc). Internasjonale sammenlikninger er interessante og bør kunne sette oss på sporet etter mangler, feilprioriteringer og forbedringsmuligheter. (Refs Waaler og Guldvog, 1) I denne rapporten ser jeg på forskjellene mellom Sverige og Norge, to land som er sammenliknbare på mange relevante områder: økonomisk, etnisk, kulturelt og politisk. Figur 1 gir utviklingen av e (middellevetiden for en nyfødt) i Sverige og Norge siden 184-årene. Figur 1: Forventet gjenstående levetid for nyfødte, N N S S Landene har fulgt hverandre i denne perioden med noen interessante unntak. Figur 2 gir differensen i e mellom Norge og Sverige i denne perioden.

5 Figur 2: Differens i middellevetid mellom Norge og Sverige, M(N)-M(S) K(N)-K(S) I perioden lå Norge betydelig over Sverige. En forskjell på 3 4 år svarer til en gjennomgående forskjell i dødelighet (alle aldere) på %. Det er en alminnelig observasjon gjeldende for de fleste land som ble tidlig industrialisert, at dødeligheten økte i industrialiseringens tidlige fase. Industrialiseringen startet med vekst av byene. Urbanisering uten drikkevanns- og avfallshygiene, liten forståelse av smittsomme sykdommer, proletarisering med 12 timers arbeidsdag og minimale lønninger etc, er noen av årsakene til denne utviklingen. På lengre sikt ga industrialiseringen store gevinster ved en økonomisk vekst, også for helsen. Da industrialiseringen tok fart i Norge ved århundreskiftet, var situasjonen annerledes: Kunnskapen om vann- og lufthygiene var bedre, mye av industrialiseringen i Norge fant sted utenfor byene etc og ga derfor ikke samme utslag. I perioden fram til 2. verdenskrig lå Norge likt med Sverige, men med noe høyere norske e -verdier for kvinner. Utslag av høyere dødelighet for menn i Norge under den andre verdenskrigen er også synlig. I de siste 3 årene har Sverige ligget bedre an enn Norge. Det er denne siste kontrasten som er grunnlaget for å lage denne rapporten. Dette er en kontrast som globalt sett er liten: Mange befolkninger har i dag dødelighetsrater som vi hadde for 15 år siden! Norge er i dag rikere enn Sverige, har flere leger per innbygger, har samme politiske likhetsfilosofi etc. Man kan med god grunn hevde at kontrasten til Sverige er urimelig ut fra økonomi, kultur, politikk og ressurser i helsetjenesten. Det enkle spørsmålet som jeg stiller, er: Hvilke dødsårsaker ligger bak?

6 2. MATERIALE OG METODER Jeg har valgt å se på fireårsperioden samlet, men ser ikke på tidstrender. Kilder er fra Norge SSB Dødsårsaker og fra Sverige Dödsorsaker fra Socialstyrelsen. Samlet antall døde i de to land i denne fireårsperioden er 48, ca 2/3 fra Sverige og 1/3 fra Norge. Dette er et stort nok antall til å analysere forskjeller for viktige dødsårsaksgrupper. Antall døde er satt i forhold til befolkningen per , dvs befolkningen midt i perioden. Jeg har valgt fem aldersgrupper: 14, 15 44, 45 64, 65 74, 75+ Dette er grove grupper dersom aldersfordelingen innenfor skulle være forskjellige. Den prosentvise fordelingen av befolkningene i de to land innenfor disse aldersgruppene er vist i figur 3 (se side 6). Figuren viser en tilfredsstillende ensartethet bortsett fra aldersgruppen 14, der andelen nyfødte i Norge er betydelige høyere enn i Sverige. Dette vil påvirke forskjellen i perinatal dødelighet, krybbedød og dødelighet av medfødte lidelser i aldersgruppen 14. Men denne aldersgruppen har, med generell lav dødelighet, relativt liten interesse for denne rapporten. Den spesifikasjonen av dødsårsaker som jeg har benyttet, fremgår av tabell 1 (side 7 8). En mer detaljert diagnoseliste ville gi mer informasjon om de små årsakene, men ville kunne domineres av tilfeldigheter. Forskjellen i dødelighet mellom landene kan studeres som: 1 Differensen og ratioen mellom dødelighetsrater Disse har epidemiologisk interesse, men vil ikke uten videre gi svar på spørsmål om dødsårsakens kvantitative betydning for forskjellen mellom de to landene. 2 Overskudd (eventuelt underskudd) av antall døde i Norge Dette målet kombinerer forskjellen i rater med antall personer i den gitte aldersgruppen og gir derfor direkte informasjon om årsakens kvantitative betydning. Analysen i denne rapporten er basert på det siste målet. Differensen mellom ratene er multiplisert med antall personer i aldersgruppen. Dette overskuddsdødsfallet er differansen mellom observert antall dødsfall i Norge og antall dødsfall vi ville ha hatt hvis vi hadde hatt samme dødelighet som svenskene.

7 Eksempelvis: Antall døde (gjennomsnitt for fire år) av 61 Fallulykker i aldersgruppen 75+ er: Norge: 298 menn og 472 kvinner Sverige: 162 menn og 181 kvinner Befolkningen i denne aldersgruppe er: Norge menn og kvinner Sverige: menn og kvinner. Dette gir følgende rater (per tusen): Norge: 2,3 for menn og 2,14 for kvinner Sverige:,53 for menn og,37 for kvinner. Ved å anvende de svenske ratene på den norske befolkningen får vi følgende antall hypotetisk døde i Norge: For menn:,53*129712/1 = 69 For kvinner:,37*2287/1 = 82 Overskudd av døde i Norge blir da: For menn: = 229 For kvinner: = 39 Den samme beregningen er gjort for alle diagnoser og aldersgrupper. Resultater er gitt i tabell (vedleggstabell 4) og i figurer for aldersgruppene 15+ for hoveddiagnosene og mer spesifisert for 6 Svulster og 58 Voldsomme dødsfall. Signifikanstesting I denne rapporten er der ingen spesielle hypoteser som er testet, men for hver undergruppe er null-hypotesen om like dødssannsynligheter i Norge og Sverige testet. For hver forskjell (65 diagnoser x 5 aldersgrupper x 2 kjønn) har jeg angitt en p-verdi fra en 2x2-tabell (2 land x død/ikke-død) (X 2 ). For alle forskjeller der antall døde (i fireårsperioden) er < 5 er det ikke angitt noen verdi. Materialets utsagnskraft blir videre styrket av konsistens i funnene etter alder. For øvrig er jeg tilhenger av utsagnet til Sir Bradford Hill: IF IT LOOKS SIGNIFICANT, IT IS, IF IT DOESN T, IT ISN T. Vedleggstabeller Vedleggstabell 1 Antall dødsfall Vedleggstabell 2 Dødelighet (per tusen) Vedleggstabell 3 Differens i dødelighet Vedleggstabell 4 Overskytende antall døde i Norge Vedleggstabell 5 p-verdier Vedleggstabell 6 Befolkning i Norge og Sverige etter alder og kjønn

8 Kodeforskjeller Internasjonale sammenlikninger av dødsårsaker er basert på en forutsetning om en noenlunde identisk koding. Klassifikasjon av dødsfallsårsaker følger derfor internasjonale klassifikasjoner. Dette har ikke forhindret at det vokser frem nasjonale modeller (manerer, vaner, skoler) som over tid festner seg. Det er et press på leger som skriver dødsattester, at de bør spesifisere en årsak. Det er lettest for legen å skrive en årsak enn å skrive: jeg vet ikke. Da vil hun få attesten tilbake. Det er f. eks. betydelig forskjeller i dødsraten for 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) mellom Norge og Sverige, med betydelige høyere verdier for Norge. (For eksempel i aldersgruppen 75+, menn, Norge: n=38; Sverige: n=179 til tross for mer enn dobbelt så mange svensker i denne aldersgruppen.) Dette kan bety en ærligere koding og/eller mer uvitende leger i Norge enn i Sverige. Jeg har ingen formening om hvilke reelle årsaker som mest sannsynlig ligger bak disse ukjente og uspesifiserte dødsfallene. Innen epidemiologisk hjerte-karforskning har man funnet indikasjoner på at en stor del av dødsfall med ukjent årsak skyldes hjerteinfarkt, i alle fall blant middelaldrende menn (ref Tverdal 1989, 2). Sammenhengen med kjente risikofaktorer er den samme som for hjerteinfarkt. En spesiell forskjell i kodetradisjon gjør seg gjeldende for overdosedødsfall. I Norge kodes disse under gruppe 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11 F16, F18 F19), mens i Sverige kodes de i gruppe 65 Skade der det er ukjent om årsaken er et uhell eller er påført med hensikt (Y1 Y34, Y87.2). Etter nye regler fra WHO vil disse dødsfallene fra 23 i Norge bli kodet under gruppe 62 Forgiftningsulykker (X4 X49). (Etter brev fra SSB.) Man observerer en dramatisk overdødelighet i Norge av fall hos eldre. SSB informerer om at dette kan skyldes en kodingsforskjell. Dersom fallet henger sammen med lårhalsbrudd (fractura colli femuri), kodes fallet under koden 61 (fallulykker) i Norge og under x59 (ulykker) i Sverige. Det kan også ligge ulike kodetradisjoner bak flere diagnoser som vi ikke har noen enkel måte å oppdage. Undersøkelser har vist store uoverensstemmelser mellom dødsattesters diagnose og patologers konklusjoner etter obduksjoner. Det er usikkert om i hvilken grad dette gjelder hovedgrupperinger av årsaker. Men verdiene for den totale dødelighet og samlet for de store dødsårsaker, antar jeg som ganske pålitelige. Kreft blandes vel neppe med ulykker, lungesykdommer, hjerteinfarkt! Sosial-og helsedirektoratet burde kontakte de statistiske kontorene i Norge og Sverige og be om en nærmere redegjørelse for forskjeller i kodingspraksis. Man bør også veie mot hverandre de kryssende interesser mellom nasjonal kontinuitet versus internasjonal sammenliknbarhet.

9 Figur 3: Prosentvis aldersfordeling innenfor de valgte aldersgruppene Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M 1 Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K Norge M Sverige M Norge K Sverige K

10

11 Tabell 1: Gruppering av dødsårsaker benyttet i rapporten. (Europeiske forkortede dødsårsakslister.) 1 Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99) 2 Tuberkulose (A15-A19,B9) 3 Meningokokkinfeksjon (A39) 4 AIDS (HIV-sykdom) (B2-B24) 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) 6 Svulster (C-D48) 7 Herav: ondartede svulster (C-C97) 8 Leppe, i munnhulen og svelget (C-C14) 9 Spiserøret (C15) 1 Magesekken (C16) 11 Tykktarm (C18) 12 Endetarmen etc. (C19-C21) 13 Lever, galleganger (C22) 14 Bukspyttkjertel (C25) 15 Strupen...lunge (C32-C34) 16 Malignt melanom i hud (C43) 17 Bryst (C5) 18 Livmorhals (C53) 19 Livmoren, annet (C54-C55) 2 Eggstokk (C56) 21 Blærehalskjertel (C61) 22 Nyre, unntatt nyrebekken (C64) 23 Urinblære (C67) 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96) 25 Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet (D5-D98) 26 Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9) 27 Sukkersyke (E1-E14) 28 Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99) 29 Alkoholbetingende psykoser/avhengighet av alkohol (F1) 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11-F16,F18-F19) 31 Nervesystemet og sanseorganene (G-H95) 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) 33 Sirkulasjonsorganene (I-I99) 34 Ischemisk hjertesykdom (I2-I25) 35 Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) 36 Karsykdommer i hjernen (I6-I69) 37 Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99)

12 38 Influensa (J1-J11) 39 Lungebetennelse (J12-J18) 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47) 41 Astma (J45-J46) 42 Fordøyelsesorganene (K-K93) 43 Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) 44 Kronisk leversykdom (K7,K73-K74) 45 Sykdom i hud og underhud (L-L99) 46 Skjelett-muskelsystemet og bindevevet (M-M99) 47 Leddgikt og artrose (M5-M6,M15-M19) 48 Urin- og kjønnsorganer (N-N99) 49 Nyre og urinleder (N-N29) 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99) 51 Perinatale perioden (P-P96) 52 Medfødte misdannelser (Q-Q99) 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q-Q7) 54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28) 55 Symptomer og ubestemte tilstander (R-R99) 56 Krybbedødsyndrom (R95) 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) 58 Voldsomme dødsfall I alt (V1-Y89) 59 Herav: Ulykker (V1-X59,Y85-Y86) 6 Transportulykker (V1-V99,Y85) 61 Fallulykker (W-W19) 62 Forgiftningsulykker (X4-X49) 63 Selvmord (X6-X84,Y87.) 64 Drap, overfall (X85-Y9,Y87.1) 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1-Y34,Y87.2)

13 3. OBSERVASJONER Figurene 4 og 5 viser totaldødeligheten etter alder og viser klart høyere verdier for Norge. Figur 4: Dødelighet (per 1) etter alder i Norge og Sverige Per 1 1 1,1 Norge Sverige, Alder 1 11 Figur 5: Dødelighet (per 1) etter alder i Norge og Sverige Per 1 1 1,1 Norge Sverige, Alder

14 Forskjellen i middellevetid (e ) mellom Norge og Sverige ser i dag beskjeden ut. Men de siste ti-år har den ligget jevnt på verdier mellom 1 og 1,5 år. Dette svarer til en forskjell i dødelighet gjennom hele livet på fra 1% til 15%. (Figur 6) Figur 6: Sammenheng mellom relativ dødelighet og middellevetidsforskjeller. Forskjell i middellevetid ,5,6,7,8,9 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Relativ dødelighet Dersom vi bruker henholdsvis norske og svenske dødsrater på den norske befolkning i 22, får vi overdødeligheten i Norge (beregnet kumulativt over alder) slik som vist i figur 7, dvs ca 17 dødsfall per år under 75 år. Jeg setter her en øvre grense på 75 år fordi et dødsfall mindre i én aldersgruppe nødvendigvis vil gi et dødsfall mer på et senere tidspunkt i en høyere aldersgruppe. Figur 7: Kumulativ overdødelighet i Norge versus Sverige. Absolutte tall opp til 75 år Dx Dx Alder

15 Dersom vi beregner ratio mellom de aldersspesifikke dødssannsynligheter, får vi et bilde som er gitt i figurene 8 og 9. Det viser store forskjeller mellom landene etter alder, med verdier fra 2 3% overdødelighet i yngre aldersgrupper (der dødeligheten riktignok er lav) til i nærheten identiske verdier for de eldste (der dødeligheten er størst). Små rateforskjeller i høyere aldersgrupper kan derfor reflektere et betydelig antall dødsfall, og betydelige rateforskjeller i yngre aldersgrupper kan reflektere små, men interessante forskjeller i antall døde. Figur 8: Ratio dødelighet Norge/Sverige 22.. Ratio Alder Figur 9: Ratio dødelighet Norge/Sverige 22.. Ratio Alder For de største og viktigste årsaksgrupper er det gitt figurer over overdødelighet uttrykt i absolutte antall for aldersgruppene over 15 år. Figurer er gitt for hovedgrupper (side 14 17) og mer spesifisert for undergruppene kreft (side 19 22) og voldsomme dødsfall (side 24 27).

16 Når disse absolutte tallene skal vurderes, må man huske at det dreier seg om gjennomsnittstall for fire år. En forskjell på f. eks. 5 dødsfall tilsvarer 2 dødsfall i fireårsperioden. Et overskudd eller underskudd av antall døde av en hovedårsak vil kunne dekke over betydelige forskjeller i underdiagnosene. Dette gjør seg spesielt gjeldende for voldsomme dødsfall, hjertekarsykdommer og for ondartede svulster. Jeg har forenklet framstillingen ved å gi figurer for hvert kjønn og for hver av de fire aldersgruppene over 15 år der dødsårsakene er rangert etter antall dødsfall i Norge som avviker fra det man ville ha fått med svenske dødelighetsrater. (Figurene 1 33.) Legg merke til at 55 Symptomer og ubestemt tilstander og 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker viser høye overskuddsdødsfall i Norge. Dette svekker mulighetene for detaljerte analyser. 3.1 HOVEDDIAGNOSER Aldersgruppen For begge kjønn domineres overskuddet av 28 Psykiske lidelser. Som nevnt ovenfor skyldes dette for det meste at overdosedødsfall plasseres i denne koden i Norge, men ikke i Sverige. Videre er det et markert overskudd av dødsfall under 58 Voldsomme dødsfall (for menn) og 6 Svulster. Aldersgruppen For menn observeres et betydelig antall overskuddsdødsfall av 6 Svulster. I kontrast til aldersgruppen er det på den annen side et underskudd av dødsfall under 58 Voldsomme dødsfall. Er risikoutsetting i ungdommen en beskyttelse mot risiko senere i livet? I denne aldersgruppen med høy dødelighet av hjertekarsykdommer er det også verd å merke seg et underskudd av dødsfall av menn i gruppen 33 Sykdommer i sirkulasjonsorganer. For kvinner er det også overskudd av 6 Svulster, men et nesten tilsvarende underskudd av dødsfall under 33 Sirkulasjonsorganer. Aldersgruppen Bildet for menn domineres av 6 Svulster, men også et betydelig overskudd av dødsfall i diagnosen 37 Sykdommer i åndedrettsorganene. For kvinner er det 37 Sykdommer i åndedrettsorganene som dominerer, sammen med svulster og 31 Nervesystemet og sanseorganene. Også i denne aldersgruppen nyter de norske kvinnene en fordel hva angår diagnosen 33 Sirkulasjonsorganene. Aldersgruppen 75+

17 Dødsfalloverskuddet for menn gjelder diagnosene 37 Åndedrettsorganer og 6 Svulster. På den annen siden har norske menn underskudd av dødsfall både av 28 Psykiske lidelser og 33 Sirkulasjonsorganer. De tilsvarende fordeler har også norske kvinner i denne aldersgruppen, men med et overskudd for 37 Åndedrettsorganer og 58 Voldsomme dødsfall. Tillegg: Dødelighetsgruppen 33 Sirkulasjonsorganer er sammensatt av 34 Ischemisk hjertesykdom, 36 Karsykdommer i hjernen og 35 Andre hjertesykdommer. Detaljer om disse tre gruppene er gitt i vedleggstabellene. I egne tilleggsfigurer (sidene 28 31) har jeg angitt overskytende tall på døde i disse gruppene etter alder og kjønn. Det framgår at dødeligheten av ischemisk hjertesykdom er lavere i Norge enn i Sverige. Siden dette er store dødelighetsgrupper, summeres det opp til et ikke ubetydelig antall dødsfall. Det framgår også at Andre hjertesykdommer går i motsatt retning, hvilket kan tyde på en forskjell i kodetradisjon. Jeg er ikke kvalifisert til å gi meg ut på nærmere spekulasjoner om dette er rimelig.

18 Figur 1: Hoveddiagnoser, menn Value Psyk. Lid. 58 Voldsomme df. 55 Symp og ubest. 6 Svulster 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 42 Fordøyelse 31 Nerve 52 Medfødt 1 Infeksjoner 45 Hud 46 Skjelett/ muskels. 51 Perin. 48 Urin & kjønnsorg. 25 Blodd. Imm.syst. 37 Åndedrett -5 Diagnose fork Figur 11: Hoveddiagnoser, kvinner Value Perin. 1 Infeksjoner 26 Indresekret. 37 Åndedrett 52 Medfødt 42 Fordøyelse 33 Sirk. Org. 45 Hud 25 Blodd. Imm.syst. 48 Urin & kjønnsorg. 28 Psyk. Lid. 6 Svulster 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 31 Nerve 46 Skjelett/ muskels. 5 Svangersk. -2 Diagnose fork

19 Figur 12: Hoveddiagnoser, menn Value Svulster 55 Symp og ubest. 28 Psyk. Lid. 31 Nerve 52 Medfødt 37 Åndedrett 26 Indresekret. 46 Skjelett/ muskels. 25 Blodd. Imm.syst. 51 Perin. 45 Hud 48 Urin & kjønnsorg. 1 Infeksjoner 42 Fordøyelse 58 Voldsomme df. 33 Sirk. Org. -1 Diagnose fork Figur 13: Hoveddiagnoser, kvinner Value Svulster 55 Symp og ubest. 37 Åndedrett 31 Nerve 46 Skjelett/ muskels. 52 Medfødt 1 Infeksjoner 26 Indresekret. 28 Psyk. Lid. 51 Perin. 5 Svangersk. 25 Blodd. Imm.syst. 45 Hud 42 Fordøyelse 48 Urin & kjønnsorg. 58 Voldsomme df. 33 Sirk. Org. Diagnose fork

20 Figur 14: Hoveddiagnoser, menn Value Svulster 55 Symp og ubest. 37 Åndedrett 31 Nerve 1 Infeksjoner 46 Skjelett/ muskels. 25 Blodd. Imm.syst. 51 Perin. 48 Urin & kjønnsorg. 58 Voldsomme df. 45 Hud 52 Medfødt 42 Fordøyelse 33 Sirk. Org. 26 Indresekret. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork Figur 15: Hoveddiagnoser, kvinner Value Åndedrett 55 Symp og ubest. 31 Nerve 6 Svulster 1 Infeksjoner 42 Fordøyelse 46 Skjelett/ muskels. 58 Voldsomme df. 45 Hud 51 Perin. 5 Svangersk. 25 Blodd. Imm.syst. 52 Medfødt 48 Urin & kjønnsorg. 28 Psyk. Lid. 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. -4 Diagnose fork

21 Figur 16: Hoveddiagnoser, menn Value Åndedrett 6 Svulster 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 31 Nerve 42 Fordøyelse 46 Skjelett/ muskels. 48 Urin & kjønnsorg Hud 1 Infeksjoner 51 Perin. 25 Blodd. Imm.syst. 52 Medfødt 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork Figur 17: Hoveddiagnoser, kvinner Value Åndedrett 55 Symp og ubest. 58 Voldsomme df. 42 Fordøyelse 6 Svulster 48 Urin & kjønnsorg. 1 Infeksjoner 46 Skjelett/ muskels. 31 Nerve 45 Hud 51 Perin. 5 Svangersk. 52 Medfødt 25 Blodd. Imm.syst. 26 Indresekret. 33 Sirk. Org. 28 Psyk. Lid. Diagnose fork

22 3.2 KREFT Aldersgruppen Dødsfall i denne aldersgruppen av kreft er totalt sett sjelden. For menn er det et lite overskudd for diagnosene 15 Strupe...lunge, 16 Maligne melanomer og 24 Lymfe. For kvinner er det i relasjon til Sverige et overskudd for de kjønnsspesifikke organer. Aldersgruppen I denne aldersgruppen er det for menn betydelig overskudd av dødsfall i gruppen 15 Strupe...lunge. For kvinner er det overdødelighet av kreft i de kjønnsspesifikke organer. Dertil et overskudd av kreft i 11 Tykktarm. Aldersgruppen For begge kjønn er det et klart overskudd av dødsfall av 15 Strupen...lunge. Videre er det for begge kjønn overskudd av dødsfall i mage-/tarmregionen (Kodene: 1, 11 og 12). For kvinner er det i denne aldersgruppen liten forskjell fra Sverige for den kjønnsorganspesifikke kreft. For alle aldersgrupper under ett er det en ganske systematisk underdødelighet i Norge for kreft i lever (kode 13), nyre (kode 22) og bukspyttkjertel (kode14). Aldersgruppen 75+ Samme bildet som i aldersgruppen I tillegg til p-verdier som er gitt i vedleggstabell, vil konsistensen etter alder og kjønn støtte resultatenes utsagnskraft.

23 Figur 18: Kreft, menn Value Strupe lu 16 Mal mel 24 Lymf. Blodd. 12 Endet. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 23 Urinbl. 8 Leppe etc 1 Mages. 13 Lever, galleg. 21 Blærehals 17 Bryst 9 Spiser. 11 Tykkt. 14 Buksp. -2 Diagnose fork Figur 19: Kreft, kvinner Value Bryst 11 Tykkt. 16 Mal mel 24 Lymf. Blodd. 1 Mages. 9 Spiser. 19 Livm. Annet 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lever, galleg. 23 Urinbl. 8 Leppe etc 14 Buksp. 18 Livm. Hals 2 Eggst. 12 Endet. 15 Strupe lunge Diagnose fork

24 Figur 2: Kreft, menn Value Strupe lu 16 Mal mel 12 Endet. 8 Leppe etc 11 Tykkt. 1 Mages. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 23 Urinbl. 24 Lymf. Blodd. 21 Blærehals 17 Bryst 14 Buksp. 9 Spiser. 13 Lever, galleg. -25 Diagnose fork Figur 21: Kreft, kvinner Value Tykkt. 2 Eggst. 12 Endet. 24 Lymf. Blodd. 15 Strupe lunge 18 Livm. Hals 17 Bryst 8 Leppe etc 16 Mal mel 23 Urinbl. 9 Spiser. 19 Livm. Annet 1 Mages. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 14 Buksp. 13 Lever, galleg. Diagnose fork

25 Figur 22: Kreft, menn Value Leppe etc 21 Blærehals 9 Spiser. 16 Mal mel 17 Bryst 22 Nyre (ekskl. n. bekken) 15 Strupe lu 11 Tykkt. 12 Endet. 1 Mages. 23 Urinbl. 24 Lymf. Blodd Buksp. 13 Lever, galleg. Diagnose fork Figur 23: Kreft, kvinner Value Bryst 23 Urinbl. 2 Eggst. 16 Mal mel 8 Leppe etc 18 Livm. Hals 9 Spiser. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lymf. Blodd. 13 Lever, galleg. 19 Livm. Annet 14 Buksp. 15 Strupe lu 1 Mages. 11 Tykkt. 12 Endet. Diagnose fork

26 Figur 24: Kreft, menn Value Strupe lu 11 Tykkt. 12 Endet. 23 Urinbl. 1 Mages. 21 Blærehals 16 Mal mel 14 Buksp. 8 Leppe etc 17 Bryst 9 Spiser. 24 Lymf. Blodd. 22 Nyre (ekskl. n. bekken) Lever, galleg. Diagnose fork Figur 25: Kreft, kvinner Value Bryst 1 Mages. 23 Urinbl. 15 Strupe lunge 14 Buksp. 8 Leppe etc 16 Mal mel 22 Nyre (ekskl. n. bekken) -5 9 Spiser. 18 Livm. Hals 24 Lymf. Blodd. 13 Lever, galleg. 19 Livm. Annet 11 Tykkt. 2 Eggst. 12 Endet. Diagnose fork

27 3.3 VOLDSOMME DØDSFALL Aldersgruppen Bildet blir delvis forstyrret av et kode-problem. I Sverige kodes overdoser av narkotiske stoffer under 65 Skade, ukjent om uhell eller med hensikt. Det gir Norge et misvisende underskudd av dødsfall med denne koden. Norge har et overskudd av dødsfall både av 6 Transport (dvs trafikkulykker) og 63 Selvmord. Aldersgruppen Bildet endrer seg radikalt i denne aldersgruppen. Trafikkulykker gir fremdeles overskudd for Norge, men for selvmord er bildet snudd til et markert underskudd av dødsfall. Aldersgruppen Det er også i denne aldersgruppen et overskudd av dødsfall i trafikken, og selvmord gir underskudd. Men dødeligheten av 61 Fall gir i Norge et overskudd av dødsfall. Aldersgruppen 75+ Et bemerkelsesfunn er at i denne aldersgruppen er 61 Fall en årsak som dominerer den norske befolkningen i relasjon til Sverige. Mellom 6 og 7 flere dødsfall i Norge. En detaljert analyse av kodene samt en personlig kontakt med SSB (Gro Anne Pedersen), viser at forskjellen for det meste er misvisende og skyldes kodingsforskjeller. Hvis det foreligger lårhalsbrudd (fractura colli femori), kodes fallet i Norge under uspesifisert fall ( w19 ) mens det i Sverige blir kodet som Uspesifisert ulykke ( x59 ).

28 Figur 26: Voldsomme dødsfall, menn Value Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 63 Selvmord 6 Transport Diagnose fork Figur 27: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 63 Selvmord 6 Transport Diagnose fork

29 Figur 28: Voldsomme dødsfall, menn Value Skade uhell? 63 Selvmord 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 6 Transport Diagnose fork Figur 29: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 63 Selvmord 64 Drap 62 Forgiftn. 61 Fall 6 Transport Diagnose fork

30 Figur 3: Voldsomme dødsfall, menn Value Selvmord 65 Skade uhell? 62 Forgiftn. 64 Drap 61 Fall 6 Transport Diagnose fork Figur 31: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Skade uhell? 63 Selvmord 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork

31 Figur 32: Voldsomme dødsfall, menn Value Selvmord 65 Skade uhell? 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork Figur 33: Voldsomme dødsfall, kvinner Value Selvmord 65 Skade uhell? 64 Drap 62 Forgiftn. 6 Transport 61 Fall Diagnose fork

32 4. TILLEGGSFIGURER FOR HJERTEKARSYKDOMMER Tilleggsfigur 1: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Tilleggsfigur 2: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

33 Tilleggsfigur 3: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Tilleggsfigur 4: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

34 Tilleggsfigur 5: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år. Vedleggsfigur 6: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer år.

35 Tilleggsfigur 7: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer, karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer Tilleggsfigur 2: Overskytende antall døde i Norge: Ischemiske hjertesykdommer karsykdommer i hjernen og andre hjertesykdommer. 75+.

36 5. KONKLUSJONER Totaldødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Slik har det vært de siste 3 årene. Forskjellen er størst for menn. Forskjellen svarer til et totalt overskudd av antall døde i Norge på ca 2 dødsfall per år. Kulturelt og politisk står de to landene hverandre nær. Når Norge i dag er rikere enn Sverige, og Norge har 2% flere leger per innbygger, finnes det ingen umiddelbar grunn til den observerte forskjellen. Hovedforskjellen ligger i dødsårsakene voldsomme årsaker (trafikkulykker i ung alder og fall i eldre alder) og kreft (lungekreft for begge kjønn og kjønnsorganspesifikk kreft for kvinner). Underdødelighet i Norge av sykdommer i sirkulasjonsorganer (kardiovaskulære sykdommer) i aldersgrupper over 45 år er interessant. Har de siste dekaders kraftige nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge også funnet sted i Sverige? Denne rapporten bør følges opp med en undersøkelse av trender i dødeligheten for de største sykdomsgruppene. Dessverre viser det seg at dødelighet under sykdomsårsakskodene 55 og 57, som begge dekker usikkerhet om og mangel på kunnskap om dødsårsak, har et betydelig omfang i Norge. Dette forstyrrer og ødelegger delvis en årsaksspesifikk analyse. Systematiske kodetradisjoner i Norge og Sverige forstyrrer til en viss grad sammenlikningen. Meget forvirrende er forskjellene i koding av fall-dødelighet hos eldre når fallet er kombinert med lårhalsbrudd (fractura colli femori).

37 6. KONSEKVENSER 1. Det er ikke tilstrekkelig med internasjonale klassifikasjonssystemer. Dersom man skal ha nytte av det standardiserte klassifikasjonssystemet, må man også standardisere kodingen. Forskjellen i dødeligheten av fall hos eldre er meget markert, men sannsynligvis misvisende og skyldes koding av fall i forbindelse med lårhalsbrudd (fractura colli femori). Dette er et eksempel på en feilkilde i internasjonale sammenlikninger. 2. Det observerte dødsoverskuddet av kreft i Norge kan skyldes - Livsstil: Røyking etc - Screeningprogrammer Vi vet at Norge ligger bakut i tobakksbekjempelsen. Det er mulig å argumentere for den individuelle frihet (Fugelli-effekten), men kostnaden i dødsfall bør synliggjøres. Det er mulig at en radikal endring, tross alt, er i gang i alle fall for menn. Situasjonen blant kvinner er alvorlig. Det ligger i kortene at vi vil komme opp på dansk nivå (verdensrekord i lungekreftdødelighet) dersom det ikke skjer en radikal endring. Norge kom sent i gang med forskjellige screening-programmer. Det er mulig slike programmer har sine negative sider ved definisjon av friske mennesker som syke etc, men kostnadene ved denne innstillingen i form av antall dødsfall burde klargjøres. 3. Voldsomme dødsfall. Analysen bør følges opp med mer detaljerte analyser. Bildet er nok også et resultat av en dypereliggende holdningsforskjell hos de to nabofolk. I Norge har det vært fremhevet fra holdningsskapende hold (Arne Næss og andre) betydningen av at man som ung utfolder seg i risikofylt atferd. (Klatring, polferder, basehopping, barnelek i treklatring etc.) I Sverige har innsatsen vært på risikoforebygging: Sykkelhjelm for barn kom til Sverige lenge før Norge. Credo i Norge har delvis vært at risikoutsettelse i ung alder virker forebyggende på ulykker i eldre alder. Spor av denne kontrast kan kanskje sees i dette materialet. Kostnadene ved den norske hypotesen bør i det minste kvantifiseres og demonstreres.

38 7. REFERANSER 1. Waaler HT, Guldvog B. Utviklingen av dødeligheten i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: Tverdal A. A mortality follow-up on persons invited to a cardiovascular disease study in five areas in Norway. National Health Screening Service 1989.

39 8. VEDLEGGSTABELLER Vedleggstabell 1: Gjennomsnittlig antall dødsfall per år (gjennomsnitt for årene ) 1 Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99) 2 Tuberkulose (A15- A19,B9) 3 Meningokokkinfeksjon (A39) 4 AIDS (HIV-sykdom) (B2-B24) 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) 6 Svulster (C-D48) 7 Ondartet svulster (C-C97) 8 Ondartet svulst i leppe, i munnhulen og svelget (C-C14) 9 Ondartet svulst i spiserøret (C15) 1 Ondartet svulst i magesekken (C16) 11 Ondartet svulst i tykktarm (C18) Norge Sverige I alt I alt 1 1 1, I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt Ondartet svulst i endetarmen og endetarms- åpningen og analkanal (C19-C21) Ondartet svulst i lever og intrahepatiske galleganger (C22) I alt I alt Ondartet svulst i bukspyttkjertel (C25)

40 Norge Sverige Ondartet svulst i I alt strupen, luftrør, bronkie og lunge (C C34) Malignt melanom i hud (C43) 17 Ondartet svulst i bryst (C5) I alt I alt ,,,5,25 3,25,,25 3, 3, 5, Ondartet svulst i livmorhals (C53) Ondartet svulst i andre deler av livmoren (C54-C55) Ondartet svulst i eggstokk (C56) Ondartet svulst i blærehalskjertel (C61) Ondartet svulst i nyre, unntatt nyrebekken (C64) 23 Ondartet svulst i urinblære (C67) I alt I alt I alt Ondartet svulst i lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96) Sykdommer i blodet I alt og de bloddannende organer, forstyrrelser i immunsystemet(d5- D98) Indresekretoriske I alt sykdommer, ernærings- og stoffskifte sykdommer (E-E9) Sukkersyke (E1- E14) 28 Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99) 29 Alkoholbetingende psykoser/avhegighet av alkohol (F1) I alt I alt I alt I alt Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11- F16,F18-F19) Sykdommer i I alt nervesystemet og sanseorganene (G H95)

41 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) 33 Sykdommer i sirkulasjonsorganene (I-I99) 34 Ischemisk hjertesykdom (I2-I25) Norge Sverige I alt I alt I alt I alt Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) Karsykdommer i hjernen (I6-I69) 37 Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99) 38 Influensa (J1-J11) 39 Lungebetennelse (J12-J18) 4 Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47) 41 Astma (J45-J46) 42 Sykdommer i fordøyelsesorganene (K-K93) 43 Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) 44 Kronisk leversykdom (K7,K73-K74) 45 Sykdom i hud og underhud (L-L99) 46 Sykdom i skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99) 47 Leddgikt og artrose (M5-M6,M15-M19) I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt

42 48 Sykdommer i urinog kjønnsorganer (N-N99) 49 Sykdommer i nyre og urinleder (N-N29) Norge Sverige I alt I alt I alt ,,, 81 1,3,3, 51 Visse tilstander ved begynnelse i den perinatale perioden (P-P96) 45,,, 57 1,3,, 52 Medfødte misdannelser (Q- Q99) I alt I alt Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q- Q7) Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99) I alt I alt Plutselig død av ukjent årsak hos spedbarn (krybbedødsyndrom) (R95) Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99) 58 Voldsomme dødsfall I alt (V1-Y89) 59 Ulykker (V1- X59,Y85-Y86) 6 Transportulykker (V1-V99,Y85) 61 Fallulykker (W- W19) 62 Forgiftningsulykker (X4-X49) 63 Selvmord (X6- X84,Y87.) 64 Drap, overfall (X85- Y9,Y87.1) I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt I alt Skade der det er ukjent om årsaken er

43 Norge Sverige et uhell eller er påført med hensikt (Y1- Y34,Y87.2) Vedleggstabell 2: Døde per tusen etter alder, kjønn og diagnose i Norge og Sverige. Gjennomsnitt for Norge Sverige Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A-B99),9,11,13,7,48,36,297,181 1,193 1,9,8,5,12,8,6,34,177,153 1,164 1,2 2 Tuberkulose (A15-,2,38,135,2,21,12 A19,B9),26,69,25,73 3 Meningokokkinfeksjon,4,4,2 (A39),3,2,2 4 AIDS (HIV-sykdom),4,9,4,9 (B2-B24),2,2,2 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19),3,8,4,1,4,1,6,2,11,4,7,5,9,6 6 Svulster (C-D48),29,147 2,111 9,872 22,7,31,119 1,831 8,526 2,376,29,175 2,1 6,28 12,211,33,152 1,966 6,58 11,968 7 Herav: ondartet,29,145 2,87 9,714 22,138,28,116 1,86 8,4 19,391 svulster (C-C97),27,173 2,79 6,94 11,683,31,15 1,945 5,953 11,14 8 Leppe, i munnhulen,4,75,192,26,4,51,144,197 og svelget (C-C14),27,7,125,17,52,16 9 Spiserøret (C15),56,223,328,2,68,2,327,16,58,15,17,63,138 1 Magesekken (C16),5,96,556 1,176,5,88,395,88,7,51,255,564,6,55,169, Tykktarm (C18),6,154,839 2,143,7,139,641 1,495,9,172,593 1,682,7,116,516 1, Endetarmen etc.,4,14,516 1,174,3,73,334,7 (C19-C21),5,79,26,678,2,45,28,45 13 Lever, galleganger,3,22,9,254,2,65,254,536 (C22),2,14,7,119,2,34,152,31 14 Bukspyttkjertel (C25),4,134,493,954,5,14,576,936,3,1,45,97,4,119,491, Strupen...lunge,15,591 2,613 3,648,8,397 1,828 2,433 (C32-C34),14,387 1,198 1,4,11,36,98,97 16 Malignt melanom i,14,92,188,322,8,59,168,264 hud (C43),8,46,92,152,6,42,71, Bryst (C5),2,25,3,9,16,49,434,777 1,493,46,416,737 1, Livmorhals (C53),18,66,112,151,12,41,91, Livmoren, annet (C54-C55),45,188,34,2,47,236,353 2 Eggstokk (C56),11,181,459 1,,7,144,378, Blærehalskjertel (C61),122 1,441 6,117,123 1,417 5, Nyre, unntatt,4,8,244,443,3,73,285,545 nyrebekken (C64),2,34,127,278,2,46,164,39

44 Norge Sverige Urinblære (C67),2,43,346 1,324,42,288,932,17,11,376,17,79,36 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81-C96),11,9,26,13,177,141,829,477 1,723 1,138,12,11,2,12,176,18,78,526 1,735 1,19 25 Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet(d5- D98),2,2,2,2,12,9,43,27,225,223,4,3,9,9,4,28,243, Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9),13,9,3,12,151,72,552,283 1,592 1,735,1,9,2,13,145,7,62,361 2,16 1, Sukkersyke (E1-,2,13,451 1,368,16,116,535 1,789 E14),6,45,221 1,333,8,53,35 1, Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99),2,241,57,244,62,351,157 1,557 2,434,48,9,21,62,422,227 3,785 5, Alkoholbetingende psykoser/avhegighet av alkohol (F1),15,2,182,33,233,43,156,16,2,3,179,43,159,35,94,11 3 Avhengighet av stoff,224,54,2,27,9,2 eller medikamenter (F11-F16,F18-F19),52,19,4,2,4,3 31 Nervesystemet og sanseorganene (G- H95),3,18,37,22,139,13,723,586 2,55 1,769,15,13,33,17,123,14,498,435 1,74 1, Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G- G3),4,6,28,7,27,32,3,2,5,3,7,6,14,15 33 Sirkulasjonsorganene,8,113 1,755 1,649 46,43,9,16 1,895 1,696 48,319 (I-I99),6,49,61 4,55 38,22,9,48,7 4,712 4, Ischemisk,59 1,131 6,12 21,873,43 1,215 6,525 24,3 hjertesykdom (I2-I25),17,296 2,194 14,456,1,33 2,328 16, Andre hjertesykdommer (eksl. reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52),6,4,21,9,179,65 1,72,518 8,388 8,478,6,5,21,8,135,49,513,249 5,498 5, Karsykdommer i,19,243 1,964 1,645,18,28 1,923 1,26 hjernen (I6-I69),16,158 1,117 1,52,14,192 1,28 1, Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99),6,5,11,1,197,19 2,73 1,42 12,83 8,986,4,5,18,13,188,162 1,372,969 8,371 5,59 38 Influensa (J1-J11),2,3,23,283,3,27,379,21,342,4,23,37 39 Lungebetennelse,3,36,395 6,586,2,1,68,35 3,762 (J12-J18),2,17,232 5,929,5,35,129 2,844 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47),5,6,13,156 1,454 1,7 5,156 2,254,4,3,82,18,844,713 3,246 1, Astma (J45-J46),3,24,162,439,2,11,29,163,4,32,111,321,13,35, Fordøyelsesorganene,4,23,242,72 2,797,3,18,284,758 2,674 (K-K93),11,129,494 2,724,2,1,131,479 2, Sår i magesekk,,24,146,588,26,15,478

45 Norge Sverige tolvfingertarm og magesår (K25-K28),13,14,587,12,56,42 44 Kronisk leversykdom,12,156,185,135,8,162,265,234 (K7,K73-K74),6,73,88,12,3,68,145, Sykdom i hud og,5,158,2,18,122 underhud (L-L99),2,13,222,3,11,23 46 Skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99),2,2,6,19,37,121,157,399,615,2,4,16,27,85,142,292, Leddgikt og artrose,4,48,185,4,3,1 (M5-M6,M15-M19),11,75,315,8,66, Urin- og kjønnsorganer,2,15,22 2,13,2,25,221 2,48 (N-N99),2,13,11 1,43,2,19,128 1,27 49 Nyre og urinleder,2,13,18 1,422,2,18,151 1,137 (N-N29),11,9,862,14,98,65 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99),3,2 51 Perinatale perioden,115,97 (P-P96),11,71 52 Medfødte misdannelser,112,11,31,15,15,91,9,18,33,48 (Q-Q99),96,1,21,2,11,69,9,17,22,35 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q-Q7),19,15,3,1,1,2,2 54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28),44,35,7,4,6,5,5,4,4,7,28,22,5,4,4,3,8,8,1,13 55 Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99),43,34,67,22,32,1 1,46,424 3,939 4,263,27,26,26,8,17,47,38,145 1,887 3,73 56 Krybbedødsyndrom,29,17 (R95),19,15 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99),14,15,66,22,313,96 1,15,45 2,93 2,351,1,1,25,8,14,46,295,136,589, Voldsomme dødsfall,62,538,561,93 3,367,43,473,683,912 2,853 (V1-Y89),45,158,28,366 2,74,27,149,264,363 1, Herav: Ulykker (V1-,52,291,328,641 3,15,34,217,329,519 2,177 X59,Y85-Y86),38,7,11,286 2,687,21,52,94,211 1,633 6 Transportulykker,22,175,11,18,222,19,123,13,99,195 (V1-V99,Y85),21,41,36,65,98,13,33,28,47,72 61 Fallulykker (W-,2,19,58,247 2,299,8,58,167,531 W19),2,4,19,128 2,137,2,14,75, Forgiftningsulykker,27,48,18,21,5,61,37,24 (X4-X49),8,26,16,16,9,25,12,12 63 Selvmord (X6-,4,225,22,247,245,3,18,258,299,42 X84,Y87.),76,89,73,45,2,68,119,94,19 64 Drap, overfall (X85-,5,16,9,1,6,3,2,15,12,15 Y9,Y87.1),6,1,5,6,3,3,1,6,6,9 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1- Y34,Y87.2),5,2,3,3,5,6,2,53,18,71,41,41,35,43,27

46

47 Vedleggstabell 3: Differens i dødelighet per tusen etter alder, kjønn og diagnose. Differens Norge-Sverige Infektiøse inkl. parasittære sykdommer (A- B99),6 - -,11,2,119,27,29,88 2 Tuberkulose (A15-,17,33 A19,B9) -,4 3 Meningokokkinfeksjon,3 -,4 (A39),3-4 AIDS (HIV-sykdom) - - (B2-B24) - 5 Akutt hepatitt og kronisk virushepatitt (B15-B19) -,3, Svulster (C-D48) -,2,28,28 1,346 2,325 -,4,23,134,15,243 7 Herav: ondartet,29,28 1,314 2,747 svulster (C-C97) -,4,23,134,141,579 8 Leppe, i munnhulen,25,48,9 og svelget (C-C14) -,1,18,18 9 Spiserøret (C15) - -,12,23 - -,4 -,33 1 Magesekken (C16),8,161,296 -,4,85,98 11 Tykktarm (C18) -,15,198,648,2,56,77, Endetarmen etc.,32,182,474 (C19-C21),3,35,52, Lever, galleganger -,43 -,164 -,281 (C22) -,2 -,82 -, Bukspyttkjertel (C25) - -,6 -,82,18 - -,19 -,86,24 15 Strupen...lunge,8,194,785 1,216 (C32-C34),3,27,218,34 16 Malignt melanom i hud,6,33,21,57 (C43),2,4,21,18 17 Bryst (C5) -,2 -,7,9,3,18,39, Livmorhals (C53),6,25,21,25 19 Livmoren, annet (C54- C55) - -,2 -,48 -,13 2 Eggstokk (C56),4,37,81, Blærehalskjertel (C61),24,13 22 Nyre, unntatt,7 -,41 -,11 nyrebekken (C64) -,12 -,38 -,3 23 Urinblære (C67),58,392,31,7 24 Lymfatisk og bloddannende vev (C81- C96) - -,2,6,33,5 -,49 -,12 -,52

48 Differens Norge-Sverige Blodet og de bloddannende organer, immunsystemet(d5- D98) -,2,3,3 - -,18 -,34 26 Indresekret. ernærings- og stoffskifte (E-E9),3,1 -,2,6,2 -,68 -,78 -,424 -, Sukkersyke (E1-E14),4 -,13 -,84 -,421 -,2 -,8 -,84 -, Psykiske lidelser og atferdsmessige forstyrrelser (F-F99),192,48,43 -,72 -,7-2,228-2, Alkoholbetingende psykoser/avhengighet av alkohol (F1) -,4 -,3 -,1,74,7,62,5 3 Avhengighet av stoff eller medikamenter (F11- F16,F18-F19),196,48,45,16 -,4,2 31 Nervesystemet og sanseorganene (G- H95),15,4,4,5,16,27,225,151,35,53 32 Hjernehinnebetennelse (meningitt) (G-G3) -,21,13,16 33 Sirkulasjonsorganene -,7 -,14 -,48-1,916 (I-I99) -,3 -,99 -,28-2,61 34 Ischemisk,16 -,84 -,423-2,129 hjertesykdom (I2-I25) -,7 -,34 -,134-1, Andre hjertesykdommer (eksl. Reumatiske og hjerteklaffsykdommer) (I3-I33,I39-I52) -,44,16,558,268 2,89 3,64 36 Karsykdommer i - -,37,4,385 hjernen (I6-I69) - -,34 -,91 -, Sykdommer i åndedrettsorganene (J-J99),3 - -,6 -,2,9,29,72,451 4,432 3, Influensa (J1-J11),2 -,5 -,95 -,2 - -,28 39 Lungebetennelse - -,8 -,33,9 2,824 (J12-J18) -,4 -,17,12 3,85 4 Herav: Kroniske sykdommer i nedre luftveier (J4-J47),3,48,49,61,357 1,91, Astma (J45-J46),13,133,277,2,19,76,15 42 Fordøyelses-organene,2,5 -,42 -,38,122 (K-K93) -,2 -,3,15, Sår i magesekk, tolvfingertarm og magesår (K25-K28) -,2,41,48,11, Kronisk leversyk-dom,4 -,6 -,8 -,99 (K7,K73-K74) -,2,5 -,57 -,16 45 Sykdom i hud og -,13,36 underhud (L-L99) -,2,19

49 Differens Norge-Sverige Skjelettmuskelsystemet og bindevevet (M-M99),3,3,1,36,14,17,64 47 Leddgikt og artrose,18,85 (M5-M6,M15-M19),3,1,71 48 Urin- og -,1 -,2,54 kjønnsorganer (N-N99) - -,6 -,18, Nyre og urinleder -,5,29,286 (N-N29) - -,3 -,8,213 5 Svangerskap, under fødsel og i barselseng (O-O99),2 51 Perinatale perioden,18 - (P-P96),3 52 Medfødte,2,2,13 -,18 -,32 misdannelser (Q-Q99),27,4 -,2 -,24 53 Medfødte misdannelser i nervesystemet (Q- Q7),1,5 -,3 -,2-54 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet (Q2-Q28),16,12,3,2,2 -,3 -,4 -,6 -,6 55 Symtomer og ubestemte tilstander (R-R99),17,9,41,14,213,52,738,279 2,53 1,19 56 Krybbedødsyndrom,12 (R95),4 57 Ukjente og uspesifiserte årsaker (R96-R99),4,5,4,14,21,51,72,269 2,341 1, Voldsomme dødsfall I,19,65 -,122 -,9,514 alt (V1-Y89),18,9 -,56,3,85 59 Herav: Ulykker (V1-,18,75 -,122,928 X59,Y85-Y86),17,18,16,75 1,54 6 Transportulykker,3,52,7,81,26 (V1-V99,Y85),8,7,7,18,27 61 Fallulykker (W-,2,11,8 1,768 W19),2,2,4,54 1, Forgiftningsulykker - -,22 -,14 -,19 -,3 (X4-X49),4,3 63 Selvmord (X6-,45 -,37 -,52 -,158 X84,Y87.) -,2,7 -,3 -,22 -,64 64 Drap, overfall (X85-,2 -,4 -,6 -,2 -,9 Y9,Y87.1), ,5 65 Skade, ukjent uhell eller med hensikt (Y1- Y34,Y87.2) - -,48 -,16 -,69 -,38 -,36 -,33 -,37 -,27