INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, Retting til SU nr. 47, Dødsårsakene,

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Nr. 49/90 5. desember 1990. Side. Emne. 21 Framskriving av folkemengden, 1990-2050. Retting til SU nr. 47, 1990 1. 22 Dødsårsakene, 1989 2"

Transkript

1 Nr. 49/90 5. desember 1990 INNHOLD Emne Side 21 Framskriving av folkemengden, Retting til SU nr. 47, Dødsårsakene, Dødelighet omkring fadselen og i ferste leveår, Dødelighet av hjerte- og karsykdommer og av ondartede svulster, Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap, Lønnsindeks for arbeidere i industrien, 3. kvartal Utvalsteljinga for landbruket. Førebels tal, Elektrisk kraft, produksjon og forbruk, oktober Industristatistikk. Foreløpige tall, Produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, oktober Byggekostnadsindeks for boliger, november Byggevirksomheten, oktober Ordrestatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, 3. kvartal Ordrestatistikkforferdighusindustrien, 3. kvartal Utenrikshandelen med varer, januar-oktober Handelsflåten og skip i opplag, 30. september Regnskapsstatistikk for norske luftfartsselskaper, Kvartalsvis nasjonalregnskap, 3. kvartal Skatteregnskap. Innbetalt og fordelt skatt, januar-oktober Publikasjoner utsendt i oktober Publikasjoner under utsending i november Statistikk som ventes publise rt i kommende uke 92 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt.

2 1 (SU nr. 49, 1990) Retting til SU nr. 47, 1990 FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDEN Rettingen gjelder årene 1995 og 2000 i første del av tabell 3. Tabell 3. Folkemengde 1. januar. Registrert Framskrevet Fylker Fylke Registrert folkemengde 1990 Framskrevet folkemengde Alternativ HS1 Alternativ KM]. Alternativ KM2 Alternativ 1, , Absolutte tall i 1000 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Prosent Hele landet 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Østfold 5,6 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 5,6 5,5 5,5 Akershus 9,8 10,2 10,6 11,3 10,2 10,5 11,2 10,1 10,3 10,9 10,2 10,5 11,2 Oslo 10,8 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,9 10,6 10,4 9,9 10,9 10,9 10,9 Hedmark 4,4 4,3 4,3 4,2 4,3 4,3 4,2 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 Oppland 4,3 4,2 4,1 4,0 4,2 4,2 4,0 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,0 Buskerud 5,3 5,3 5,3 5,4 5,3 5, ,3 5,4 5,4 5,3 5,3 5,3 Vestfold 4,7 4,7 4,7 4,9 4,7 4,8 4,9 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 4,8 Telemark 3,8 3,8 3,7 3,6 3,8 3,7 3,6 3,8 3,8 3,8 3,8 3,7 3,6 Aust-Agder 2,3 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 2,4 2,3 2,4 2,4 2,3 2,3 2,4 Vest-Agder 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 3,5 3,5 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 3,5 Rogaland 7,9 8,1 8,2 8,5 8,1 8,2 8,5 8,2 8,4 8,7 8,1 8,2 8,5 Hordaland 9,6 9,7 9,8 9,9 9,7 9,8 9,9 9,7 9,7 9,7 9,7 9,8 10,0 Sogn og Fjordane 2,5 2,5 2,4 2,4 2,5 2,4 2,4 2,5 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 More og Romsdal 5,6 5,5 5,5 5,3 5,5 5,5 5,3 5,6 5,5 5,5 5,5 5,5 5,3 Sør-Trøndelag 5,9 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 5,9 5,9 5,8 Nord-Trøndelag 3,0 2,9 2,9 2,8 2,9 2,9 2,8 3,0 3,0 3,0 2,9 2,9 2,8 Nordland 5,7 5,5 5,3 5,0 5,5 5,3 5,0 5,6 5,5 5,3 5,5 5,3 5,0 Troms 3,5 3,4 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2 3,5 3,4 3,4 3,4 3,3 3,2 Finnmark 1,7 1,7 1,6 1,5 1,7 1,6 1,5 1,7 1,7 1,7 1,7 1,6 1,5

3 2 (SU nr. 49, 1990) Dødsårsakene i 1989 Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker viser at det i 1989 døde personer, en nedgang på 163 dødsfall sammenliknet med I alt menn og kvinner døde av sykdom, mens menn og kvinner døde som følge av ulykker, skader, selvmord og drap i Mønsteret i dødsårsaker i Norge i 1989 viser små endringer sammenliknet med tidligere år. Nær 80 prosent av alle dødsfall i 1989 var forårsaket av følgende tre sykdomsgrupper: Hjerte- og karsykdommer (46,8 prosent), ondartede svulster (21,7 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9,8 prosent). Dødsfall som skyldtes ulykker, skader, selvmord og drap utgjorde 6,2 prosent av alle dødsfall. Nær 4 prosent av alle dødsfall ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt tilstand. Tabell 1. Dødsfall etter årsak Dødsfall i alt Hjerte- og karsykdommer Ondartede svulster Sykdommer i åndedrettsorganene Andre sykdommer Ulykker/skader Selvmord Drap Tabell 2. Dødsfall etter kjønn og årsak Dødsårsak I alt I alt I alt Prosent Menn Kvinner I alt , Alle dødsfall av sykdom , Tuberkulose, inkl. senfølger , Alle andre infeksjonssykdommer , Ondartede svulster , Hjerte- og karsykdommer , Sykdommer i åndedrettsorganene , Sykdommer i fordøyelsesorganene , Sykdommer i urin- og kjønnsorganene , Medfødte misdannelser , Alle andre kjente sykdommer , Alderdomssvakhet len a , Plutselig død i.n a , Annen ubestemt eller ukjent årsak , Voldsomme 698 dødsfall i alt , Ulykker/skader , Selvmord , Drap ,

4 3 Dødeligheten målt pr innbyggere var for alle sykdomsdødsfall og 66 for gruppen voldsomme dødsfall i Tilsvarende tall for menn var og 84 og for kvinner 962 og 49. Blant befolkningen i alderen 1-40 år var dødeligheten av sykdommer lav både for menn og kvinner i 1989, som i tidligere år. Menns overdødelighet i aldersgruppene mellom 1 og 40 år skyldtes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 Ar var ulykker årsak til 46 prosent av alle dødsfall i Blant menn i alderen år var trafikkulykker årsak til 32 prosent av alle dødsfall i 1989, mens selvmord var årsak til 26 prosent og sykdom til 25 prosent i denne gruppen. Videre viser dødsårsaksstatistikken for 1989 at blant menn i alderen år forårsaket sykdom 43 prosent av dødsfallene, mens 26 prosent av dødsfallene var selvmord og 8 prosent var trafikkulykker. Etter 40-årsalderen var hjerte- og karsykdommer den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn og den vesentligste årsak til mennenes overdødelighet. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer viste nedgang for menn i aldersgruppene og år sammenliknet med 1988 og for kvinner i aldersgruppen over 50 år. Fra omkring 1970 og fram til 1989 har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer vist nedgang i aldersgruppen over 40 år. Blant menn i alderen år døde det i perioden ,7 pr innbyggere av hjerte- og karsykdommer, mens tallet i perioden var 432,0 og i ,2. Tilsvarende tall for kvinner i alderen år var 128,6, 104,2 og 84,8. Ondartede svulster var årsak til mer enn halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 40 og 60 år, og først etter 70-årsalderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste årsak blant kvinner. Ondartede svulster var årsak til 22 prosent av alle dødsfall blant menn i 1989 og 21 prosent blant kvinner. Dødeligheten av ondartede svulster viste nedgang fra 1988 til 1989 blant menn og kvinner i aldersgruppene mellom 50 og 79 år. I 1989 ble det registrert 468 dødsfall blant barn i første leveår, og spedbarnsdødeligheten var 7,9 pr levendefødte. Spedbarnsdødeligheten har vært relativt konstant på 1980-tallet. I 1989 døde 142 spedbarn av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet).

5 4 Tabell 3. DOdsfall etter kjonn, alder og årsak Ar DOdsårsak I alt I alt I Under og alt 1 år år Ar år år år år år over I alt M K Alle dodsfall av M sykdom K Tuberkulose, inkl. M senfolger... K Alle andre infek- M sjonssykdommer K Ondartede svulster M K _ Hjerte- og karsyk- M dommer K Sykdommer i ånde- M drettsorganene K Sykdommer i for- M doyelsesorganene K Sykdommer i urin- M og kjonnsorganene K Medf0dte misdan- M nelser K Alle andre kjente M sykdommer K Alderdomssvakhet M _ K _ Plutselig dd,m i n a K Annen ubestemt M angitt eller uoppgitt årsak K Ulykker/skader M K Selvmord M K Drap M K

6 - Tabell 4. Dddsfall etter kjdnn, alder og årsak. Pr innbyggere ICD 9.rev. I alt I alt Under 1 år1-14 år år år M K _ M K M K M K K I alt 1070,3 1131,3 1010,6 901,8 702,2 30,2 17,7 93,7 31,8 137,5 70, Alle dddsfall av sykdom 1004,0 1047,1 961,8 891,8 698,6 16,0 11,9 26,6 14,2 70,6 44, , Tuberkulose, inkl 137 senfdlger 1,7 2,2 1, , , Alle andre infek- 138,139 sjonssykdommer 5,4 4,5 6,2-10,6 1,1 2,5 1,4 0,4 0,3 0, Ondartede svulster 231,9 254,3 209,9 10,1-3,2 1,7 7,5 4,8 15,6 23, Hjerte- og karsykdommer 501,2 523,8 479, ,8 0,6 3,8 1,3 22,5 9, Sykdommer i åndedrettsorganene 105,2 102,1 108,3 26,8 14,1 0,3 0,8 0,6 0,6 2,5 0, Sykdommer i forddyelsesorganene 33,1 32,3 33,9 3,4 7,1 0,5-0,8 0,8 3,4 1, Sykdommer i urin- og kjdnnsorganene 14,4 14,6 14, ,5-0,2 0,4 0, Medfddte misdannelser 4,8 5,3 4,4 217,9 218,8 3,4 2,2 1,4 1,1 0,9 1,3 Rest Alle andre kjente sykdommer 67,9 65,2 70,6 305,1 275,2 5,0 3,9 8,3 3,8 19,7 7,9 797 Alderdomssvakhet 10,5 6,8 14,1 - _... _ Plutselig dd, i.n.a. 21,6 28,5 14,8 321,8 162,3 0,5 0, ,3 0,3 Rest Annen ubestemt an gitt eller uoppgitt årsak 6,3 7,7 4,9 6,7 10,6 0,8-2,6 1,1 3,8 E800-E999 Voldsomme dddsfall I alt 66,3 84,2 48,8 10,1 3,5 14,2 5,8 67,1 17,6 66,9 25,8 E800-E949, 3,5 E880-E999 Ulykker/skader 13,9 49,4 59,7 39,4 6,7 5,2 39,9 8,4 40,0 11,6 E950-E959 Selvmord 15,6 23,0 8,4 - E960-E969 Drap 1,3 1,5 1,1 3,4 5-0,3 0,6 25,8 7,7 23,8 12, ,4 1,5 3,1 2, år år år år 80 år oa over K K K K K I alt 294,1 154,7 829,5 418,8 2293,6 1062,2 5623,9 3048, , , Alle dddsfall av sykdom 208,5 135,2 736:1 384,5 2192,0 1022,1 5460,1 2966, , , , Tuberkulose, inkl. 137 senfdlger - 2,1 0,5 7,6 4,1 10,4 6,0 23,2 6, , , Alle andre infek- 138,139 sjonssykdommer 1,4 1,1 2,1 3,1 5,1 5,5 20,8 18,5 69,5 60, Ondartede svulster 66,1 87,6 235,1 231,5 680,8 428,9 1407,3 746,8 2575,8 1358, Hjerte- og karsykdommer 79,2 22,1 354,2 84,8 1107,9 388,3 2873,1 1566,0 7509,3 6093, Sykdommer i Andedrettsorganene 3,2 1,9 24,1 11,5 116,2 55,2 487,6 229,0 2261,1 1691, Sykdommer i forddyelsesorganene 14,6 5,6 29,9 11,5 55,6 31,9 158,6 94,6 453,8 424, Sykdommer i urin- og kjdnnsorganene 1,1 2,3 3,7 1,6 15,2 8,7 65,2 37,5 332,1 200, Medfddte misdannelser 2,5 1,5 3,2 1,6 2,5 0,9 0,7 1,6 7;7 2,0 Rest Alle andre kjente sykdommer 28,4 10,1 48,8 27,6 124,3 73,5 269,7 199,6 704,8 747,4 797 Alderdomssvakhet - - 1,0-4,5 5,4 258,7 284,9 798 Plutselig did, i.n.a 6,4 1,1 25,2 8,3 59,1 19,2 136,4 47,3 245,2 117,1 Rest Annen ubestemt an gitt eller uoppgitt årsak 5,7 1,9 7,9 2,6 16,7 5,9 25,9 13,6 59,9 47,8 E800-E999 Voldsomme dddsfall i alt 85,6 19,5 93,4 34,3 101,6 40,2 163,8 82,7 598,6 488,9 E800-E949, E880-E999 Ulykker/skader 47,6 10,9 60,3 19,3 72,3 26,9 132,7 69,1 563,8 482,0 E950-E959 Selvmord 35,5 7,9 30,4 13,0 29,3 12,3 30,4 13,1 32,8 5,9 E960-E969 Drap 2,5 0,8 2,6 2,1 0,9 0,7 0,5 1,9 1,0

7 6 (SU nr. 49, 1990) DØDELIGHET OMKRING FODSELEN OG I FORSTE LEVEÅR 1989 Statistisk sentralbyrås dødsårsaksstatistil& viser at det i 1989 var 468 dødsfall blant barn i første leveår, 269 gutter og 199 piker. Av de 468 dødsfallene var 464 forårsaket av sykdom. Sett i forhold til tallet på levendefødte i 1989 (59 303) var spedbarnsdødeligheten 7,9 pr , mot 11,6 i perioden , 8,4 i 1987 og 8,3 i Av alle dødsfall i første leveår i 1989 skjedde halvparten i den neonatale periode, dvs. i de fire første leveukene. I 1989 døde 142 spedbarn av plutselig død av ukjent årsak (krybbedødsyndromet) mot 122 i 1988 og 102 i Dødeligheten av plutselig ukjent spedbarnsdød synes økende og ble registrert mer enn Ire ganger hyppigere i 1989 enn for 20 år siden. Antall krybbedødsfall pr levendefødte var i perioden ,6, i ,8, i ,1 og i ,4. Den perinatale dødelighet, som er dødfødte (svangerskapsvarighet over 28 uker) pluss døde i første leveuke sett i forhold til alle fødte, var 7,6 i 1989, mens tall for 1988 og 1987 var 7,8 og 7,9 Tabell 1. Dødeligheten omkring fødselen og i første leveår Døde pr fødte Døde pr levendefødte År Dødfødte Dødfødte + døde Under under 24 1 uke timer Under Under luke 4 uker 4 uker - I alt under under 1 Ar 1 Ar 22, ,3 8,3 16,1 21,3 18,1 39, ,2 32,6 7,3 12,7 18,4 18,9 37, ,5 30,0 7,0 12,6 16,0 15,1 31, ,3 26,1 6,0 11,0 13,1 9,5 22, ,3 24,5 5,8 10,4 12,4 7,5 19, ,4 22,5 5,7 10,2 12,0 5,1 17, ,1 20,1 5,3 9,1 10,3 3,6 13, ,1 16,4 4,5 7,4 8,4 3,2 11, ,1 12,0 2,8 4,9 5,9 3,2 9, ,7 9,5 2,3 3,8 4,6 3,5 8, Gutter Piker 5,8 9,6 2,5 3,9 4,8 3,1 7,9 5,1 8,9 2,3 3,8 4,4 4,0 8,3 5,2 9,1 2,3 3,9 4,7 3,8 8,5 4,8 8,0 2,1 3,3 4,2 3,7 7,9 4,2 7,9 2,3 3,7 4,7 3,7 8,4 4,3 7,8 2,3 3,6 4,5 3,8 8,3 4,5 7,6 2,1 3,1 3,9 4,0 7,9 3,9 7,0 2,0 3,1 4,0 4,9 8,8 5,1 8,2 2,2 3,1 3,9 3,0 6,9 Tall for dødfødte og dodfødte + døde under 1 uke for 1987 og 1988 er rettet fra SU nr. 50, Dødfødslene bygger på meldinger fra Medisinsk fødselsregister.

8 Figur 1. Dødelighet i forste levear pr levendefødte 7

9 8 (SU nr. 49, 1990) DØDELIGHET AV HJERTE- OG KARSYKDOMMER OG AV ONDARTEDE SVULSTER I 1989 I alt døde personer av hjerte- og karsykdommer og personer av ondartede svulster i Dette fremgår av Statistisk sentralbyrås statistikk over dødsårsaker. Av de døde av hjerte- og karsykdommer i 1989 var menn og kvinner. Dødsfall av hjerteog karsykdommer har i de siste årtier utgjort omtrent halvparten av alle dødsfall. I 1971, 1980 og 1989 svarte dødsfallene av hjerte- og karsykdommer for henholdsvis 51, 49 og 47 prosent av alle dødsfall. En sammenlikning av dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i perioden med perioden viser en klar nedgang. Den reduserte forekomst av hjerte- og kardødelighet har fortsatt i senere år. Mer enn halvparten (52,3 prosent) av alle dødsfall av hjerte- og karsykdommer i 1989, skyldtes ischemisk hjertesykdom (bl.a. hjerteinfarkt) og 26 prosent skyldtes karlesjoner i sentralnervesystemet. I 1989 døde menn og kvinner av ondartede svulster. Det ble registrert 23 dødsfall av godartede svulster og 163 dødsfall av svulster med usikker utvikling og svulster av uspesifisert art. Ondartede svulster var årsak til 21,7 prosent av alle dødsfall i Fordeling etter primærsete viser at kreft i fordøyelsesorganene var den hyppigste årsak, både blant menn og kvinner (31 prosent av alle kreftdødsfall). Kreft i åndedrettsorganene var årsak til 15 prosent (21 prosent blant menn og 9 prosent blant kvinner). Menns overdødelighet var her stor i alle aldersgrupper. Blant menn utgjorde antall dødsfall av lungekreft 19 prosent av alle kreftdødsfall. Tilsvarende tall for kvinner var 9 prosent. Dødeligheten av lungekreft har i det siste tiåret økt sterkere blant kvhiner enn blant menn og kan bl.a. sees i sammenheng med at kvinners tobakksforbruk har Økt i forhold til menns. Leukemi og andre kreftsykdommer i blodet og de bloddannende organer utgjorde 9 prosent av kreftdødsfall i Blant kvinner utgjorde dødsfall av brystkreft 17 prosent av alle kreftdødsfall.

10 Tabell 1. Dddeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. DOde pr innbyggere 9 Alle aldere Alder HJERTE- OG KARSYKDOMMER I ALT Menn ,9 6,5 139,0 457, , , , ,5 6,2 127,0 453, , , , ,5 6,8 107,2 432, , , , ,8 6,3 114,7 397, , , , ,5 6,7 95,0 414, , , , ,1 6,9 94,4 368, , , , ,8 7,6 79,2 354, , , ,3 Kvinner ,3 3,2 36,1 128,6 534, , , ,2 3,1 29,8 114,9 471, , , ,5 2,7 22,7 104,2 404, , , ,6 2,9 24,6 104,5 398, , , ,5 2,2 26,3 102,6 402, , , ,5 2,8 18,2 92,4 402, , , ,1 3,2 22,1 84,8 388, , ,5 Tabell 2. Dddsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjdnn, alder og diagnose ICD-9 ( ) I alt Prosent Alder M , I alt K , Revmatisk hjerte- M 38 0, sykdom K 74 0,7-1 _ M , Hjerteinfarkt, ferskt K , ,412 Hjerteinfarkt, gammelt- M , koronarsykdom ellers K , ,414.8 Annen ischemisk M 510 4, sykdom K 526 5, ,404 Hjertesykdom med M 73 0, hypertoni K 96 0, Sykdommer i M 80 0, lungekretsldpet K 100 1, Annen og ubestemt M , hjertesykdom K , ,403, Hypertoni uten nevnt M 115 1, hjertesykdom K 97 0, Karlesjoner i sentral- M , nervesystemet K , Sykdommer i M 621 5, arteriene K 451 4, Sykdommer i vener og andre sykdommer i M 46 0, sirkulasjonsorganene. K 68 0,

11 Tabell 3. DOdsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjdnn, alder og diagnose Alder ICD-9 Total ( ) I alt MKMKM K M K M K I alt ,2 523,8 479,1 7,6 3,2 79,2 22,1 354,2 84,8 1107,9 388,3 2873,1 1566,0 7509,3 6093,5 Revmatisk hjertesykdom 2,7 1,8 3,5 0, ,4 1,1 4,0 2,7 11,1 14,7 23,2 39,0 Hjerteinfarkt, ferskt 176,9 213,7 141,0 2,7 0,7 40,1 7,1 186,8 33,3 575,2 167,9 1225,0 585,8 2266,9 1440,2 Hjerteinfarkt, gammelt, koronarsykdom ellers... 60,9 74,5 47,6 0,9 0,3 15,6 3,0 73,5 9,4 186,5 47,0 398,0 161,6 882,4 571,8 Annen ischemisk sykdom 24,5 24,4 24,6 0,1-2,8 1,1 9,4 2,6 37,4 13,2 122,3 69,6 471,1 352,2 Hjertesykdom med hypertoni... 4,0 3,5 4, ,6 0,5 6,1 2,3 21,5 13,6 56,0 63,4 Sykdommer i lungekretslopet. Annen og ubestemt hjertesykdom... Hypertoni uten nevnt hjertesykdom Karlesjoner i sentralnervesystemet Sykdommer i arteriene Sykdommer i vener og andre sykdommer i sirkulasjonsorganene 4,3 3,8 4,7 0,2 0,2 0,7-0,5 1,0 5,1 6,4 18,5 15,8 77,2 51,7 64,7 56,7 72,5 1,6 0,9 8,2 2,6 29,9 7,3 83,4 31,0 245,3 151,8 1139,2 1142,6 5,0 5,5 4,5 0,1-0,4 0,8 3,7 1,6 16,2 4,6 29,6 20,1 65,7 43,9 130,1 107,9 151,9 1,5 1,1 8,5 6,4 33,6 23,9 137,5 93,5 605,4 451,5 2046,8 2082,2 25,4 29,7 21,1 0,3-2,5 0,4 12,6 4,7 52,1 16,0 189,7 68,0 438,3 274,2 2,7 2,2 3,2 0,2-0,4 0,4 1,6 0,5 4,6 3,7 6,7 13,6 42,5 32,2

12 Tabell 4. Dddsfall av ondartede svulster etter kjdnn, alder og primærsete ICD-9 ( ) Primærsete I alt Prosent Alder Ondartede svulster M , i alt K , Munnhule og svelg M 92 1, K 59 1, Spiserdret, magesekken M , og tarmene K , I forddyelses- M 380 7, organene ellers K 360 8, Luftrdr, bronkier M , og lunger K 394 8, ,161, I Andedretts- M 100 1, organene ellers K 16 0, ,175 Brystkjertelen M 4 0, K , ,182, Livmoren, M , prostata K 256 5, ,184, I kjdnns- M 20 0, ,187 organene ellers K 367 8, ,189 Nyrer og urinveier M 425 8, K 235 5, , Annet spesifikt M 303 5, primærsete K 254 5, Ubestemt angitt eller M 318 6, ukjent primærsete K 357 8, Leukemi M 144 2, K 144 3, Andre svulster i lymfa- M 328 6, tisk og bloddannende vev K 284 6,

13 - Tabell 5. Dddsfall av svulster etter kjonn, alder og primærsete. Pr innbyggere Alder ICD-9 Totalt ( ) Primærsete I alt M K K M K M K Svulster i alt 5,8 ( ) 236,3 258,5 214,5 3,5 15,9 23,8 67,1 88,4 Ondartede svulster i alt ( ) 231,9 254,3 209,9 5,8 3,3 15,6 23,4 66,1 87,6 Munnhule og svelg 3,6 4,4 2,8-0,3 1,4 1,1 Spiserdret, magesekken og tarmene 54,0 60,8 47,3 0,2 0,1 3,8 1,3 12,8 13,9 I forddyelsesorganene ellers 17,5 18,2 16,9 Luftrdr, bronkier og lunger 33,2 48,2 18,4 I åndedrettsorganene ellers 2,7 4,8 0,8 0,2-1,3-4,6 4,1 0,2 0,1 0,6 1,3 12,8 5,2 0, ,4 0,4 Brystkjertelen 17,8 0,2 35,0-0,2-5,3-22,5 Livmoren, prostata 27,9 44,2 12,0-0,4-5,3 0,7 7,1 I kjonnsorganene ellers 9,2 1,0 17,2 0,4 0,1 0,3 2,6 1,4 9,4 Nyrer og urinveier 15,6 20,3 11, ,3 0,3 2,8 1,1 Annet spesifikt primærsete13,2 14,5 11,9 2,5 1,4 4,4 3,6 14,6 9,7 Ubestemt angitt eller ukjent primærsete 16,0 15,2 16,7 0,3 0,1 0,9 0,3 4,3 3,7 Leukemi 6,8 6,9 6,7 0,8 0,6 1,9 1,7 1,4 2,3 Andre svulster i lymfatisk og bloddannende vev 14,5 15,7 13,3 1,0 0,4 1,9 1,7 8,9 7,1 Andre svulster i alt ( ) 4,4 4,2 4,6-0,1 0,3 0,3 1,1 0,8 Godartede svulster 0,5 0,3 0,8-0,3-0,4 Svulster av usikker utvikling og ubestemt art 3,9 3,8 3,9-0,1 0,3 1,1 0, K K Alder Svulster i alt 235,6 ( ) 234,1 689,4 433, ,2 764, , ,1 Ondartede svulster i alt ( ) 235,1 231,5 680,8 428, ,3 746, , ,2 Munnhule og svelg Spiserdret, magesekken og 7,9 3,1 15,7 2,7 20,0 11,4 27,0 22,4 56,1 tarmene 34,9 155,7 78,5 358,7 174,1 619,8 400,1 I forddyelsesorganene ellers 14,7 14,6 45,5 31,0 111,9 66,9 177,6 126,9 Luftroir, bronkier og lunger. 63,5 27,1 173,9 61,1 277,9 64,7 247,2 68,3 I Andedrettsorganene ellers 5,8 0,5 15,2 1,8 28,2 2,2 36,7 5,9 Brystkjertelen 0,5 55,7 1,0 75,3 107,2 1,9 195,2 Livmoren, prostata 12,1 13,5 77,3 33,8 263,8 32,6 755,0 56,6 I kjonnsorganene ellers 1,1 31,2 1,0 37,9 4,5 58,2 1,9 81,0 Nyrer og urinveier 13,1 10,4 53,1 20,5 114,9 43,5 253,0 83,9 Annet spesifikt primærsete 24,1 12,5 45,0 24,2 39,3 39,7 71,4 53,7 Ubestemt angitt eller ukjent primærsete Leukemi Andre svulster i lymfatisk og bloddannende vev Andre svulster i alt ( ) Godartede svulster 14,7 12,0 47,5 30,6 71,1 64,7 5,3 3,6 14,2 10,0 39,3 23,4 16,3 12,5 35,9 21,4 77,8 58,2 0,5 2,6 8,6 5,0 23,0 17,4 1,6 1,5 0,9 2,2 2,2 158,3 132,7 69,5 54,6 156,4 77,1 65,7 45,9 1,9 4,9 Svulster av usikker utvikling og ubestemt art 0,5 1,0 7,1 4,1 20,8 15,2 63,7 41,0 K 80-

14 13 (SU nr. 49, 1990) DØDSFALL VED ULYKKER, SELVMORD OG DRAP I 1989 I 1989 døde menn og 841 kvinner som følge av ulykker og skader. Det ble registrert 660 selvmord (481 menn og 179 kvinner) og 55 drap (32 menn og 23 kvinner). Blant kvinner forekom 74 prosent av alle dødsulykker i alderen 70 år og over. Regnet pr innbyggere var dødeligheten av ulykker og skader 60 for menn og 39 for kvinner i Tabell 1. Voldsomme dødsfall blant menn og kvinner Femårsperiode og åri Menn Kvinner Ulykker Ulykker Drap Selv- Selv- I alt og Drap I alt og mord mord skader skader ' Årsgjennomsnitt for femårsperioden Inkl. skade som følge av krigshandling. Tabell 2. Dødsfall ved ulykker og skader blant menn og kvinner, etter skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak Menn Kvinner Årlig Årlig gjennomsnitt gjennomsnitt I alt Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport Luftfart Transport til sjøs (unnt. drukning) Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten båt Drukning ellers Forgiftning Fall Slag eller støt av fallende gjenstand Forbrenning. Brann Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm Skred (naturkatastrofer) Andre ulykker og skader (inkl. senfølger og skade som følge av krigshandling Skader hvor det er uklart om de skyldes ulykker eller er påført med hensikt

15 Tabell 3. Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak ICD-9 Ulykkens/skadens ytre årsak Voldsomme dødsfall i alt Ulykker/skader i alt E800-E807 Transport med jernbane E810-E825 Transport med motorkjøretøy E826-E829 Annen landtransport E840-E845 Luftfart E831, Transport til sjøs E833-E838 (unntatt drukning) E830,E832 (unntatt) E830.0 & E832.0) Drukning under skipsfart, fiske E830.0, E832.0 Drukning fra liten båt.. E910 Drukning ellers E850-E869 Forgiftning E880-E888 Fall E916,E917 Slag eller støt av fallende gjenstand E890-E899 Brann, forbrenning E911-E913 Kvelning E922,E923 Skytevåpen eller sprengstoff E919 Maskiner E925 Elektrisk strøm ! E908,E909 Skred og andre naturkatastrofer Rest Andre ulykker (inkl. E800-E949 senfølger) E980-E989 Skade der det er uklart om den skyldes ulykke, eller er påført med hensikt E990-E999 Skade som følge av krigshandling Alle Under 5 år 5-9 år år år år 70 Ar og aldersgrupper over M K M KMK MK M K MK MK Selvmord og drap i alt E950-E959 Selvmord E960-E969 Drap _....., I 1989 ble 49 prosent av alle dødsulykker registrert under fall (1 014 dødsfall). 87 prosent av disse dødsfallene forekom blant personer fra 70 år og over, og det var i disse aldersgruppene flere dødsulykker ved fall blant kvinner enn blant menn. Mange snublet eller falt på samme høyde og pådrog seg lårhalsbrudd. Disse dødsfallene blir registrert som ulykker, selv om skadene ikke fører til døden umiddelbart, men til sengeleie med kompliserende sykdommer. Ulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel, i eller utenfor trafikk, utgjorde i prosent av alle dødsulykker. Tallet på dødsulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel viste økning fra 384 i 1988 til 424 i Tilsvarende tall i 1986 og 1987 var 509 og 442. Jernbaneulykker er ikke inkludert i nevnte tall. I 1989 var det 7 dødsfall forårsaket av jernbaneulykker. I 1989 var 386 dødsfall forårsaket av trafikkulykker med motorkjøretøy (278 menn og 108 kvinner), mens 25 var dødsulykker med motorkjøretøy utenfor trafikk (22 menn og 3 kvinner). 13 personer døde som følge av ulykke med annet landtransportmiddel (8 menn og 5 kvinner). Tallet på dødsulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel blant menn var 371 i 1986, 322 i 1987, 276 i 1988 og 308 i Tilsvarende tall for kvinner var 138, 120, 108 og 116. Tallene på motorkjøretøyulykker i dødsårsaksstatistikken bygger på de offisielle dødsmeldinger og avviker noe fra samferdselsstatistikkens oppgaver, som bygger på politirapporter. Årsaken er at dødsårsaksstatistikken omfatter alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett år etter at ulykken skjedde, og at dødsulykker i utlandet er tatt med når de døde var bosatt i Norge. Dødsfall i veitrafikkulykker i Norge blant personer bosatt i utlandet, er registrert i veitrafikkulykkesstatistikken, men ikke i dødsårsaksstatistikken.

16 15 I 1989 døde 6 personer hvor årsaken var senfølge av ulykker med motorkjøretøy. Disse tallene er ikke inkludert i tidligere nevnte tall. Det ble i 1989 registrert 1 selvmord hvor motorkjøretøy ble benyttet som dødsmåte, og 12 selvmord hvor dødsmetoden var A kaste eller legge seg foran gjenstand i bevegelse. Tabell 4. Dødsfall ved ulykker med motorkjøretøy og annet landtransportmiddel, etter de dødes kjønn og alder ICD-9 (E 810-E 829) Begge kjønn An- Protall sent Menn I alt Kvinner Under år og 15 år årår år over MK MK MK MK M K I alt Fører av motorkjøretøy, unntatt , motorsykkel , Passasjer i motorkjøretøy, unntatt motorsykkel , Motorsyklist , Passasjer på motorsykkel 5 1,2 3 2 Person i sporvogn Rytter eller person i kjøretøy trukket av dyr Syklist Fotgjenger Fører eller passasjer i traktor eller hjullaster, person på tog innblandet i ulykken, fører av motorkjøretøy uten førerkort 14 3, Uspesifisert person 10 2, , , , Det var økning i tallet på drukningsulykker fra 144 i 1988 til 178 i 1989, 158 menn og 20 kvinner. Drukning fra liten båt var 74 i 1989, mens tallene for 1987 og 1988 var 69 og 40. For barn i aldersgruppen under 15 år var drukning årsak til 15 dødsfall i Tilsvarende tall for 1986, 1987 og 1988 var 16, 10 og personer døde som følge av ulykker ved ild i I 1987 var tallet 66 og Si i I 1989 var 52 av disse ulykkene ildebrann i privat bolig, mens tallene i 1987 og 1988 var 52 og 41. Tallet på dødsulykker ved luftfart var 64 i 1989, mot 31 i 1987 og 49 i 1988.

17 Tabell 5. Dødsfall ved drukning etter de dødes kjønn og alder ICD-9 (E 830, E 832, E 910) Begge Under år og kjønn I alt 15 Ar år år år over An- Pro- Kvin- Menn MK MK MK MK M K tall sent ner I alt , Person i liten båt 74 41, Fisker , Mannskap på annet sjøtransportmiddel 4 2, Under fritidsaktivitet med dykkerutstyr 5 2, Under fritidsaktivitet uten dykkerutstyr 11 6, Under svømming og dykking med andre formal enn rekreasjon I badekaret 5 2, Svømmebasseng Annet 40 22, I.n a 28 15, Figur 1. Dødsfall ved de viktigste ulykkesgrupper, selvmord og drap blant menn og kvinner Dødsfall misym Fall Ulykker med Drukning motorkjøretøy Brann Selvmord Drap, : Menn [7.1 Kvinner

18 17 I 1989 ble det registrert 660 dødsfall ved selvmord, 481 menn og 179 kvinner. Antall selvmord i 1986, 1987 og 1988 var 579, 649 og 708. Dødeligheten av selvmord har blitt fordoblet i løpet av de siste 20 årene, fra et årlig gjennomsnitt på 7,6 pr innbyggere i perioden til 15,5 i 1987, 16,8 i 1988 og 15,6 i I 1989 var menns dødelighet av selvmord 2,7 ganger høyere enn kvinners. For menn var selvmordshyppigheten i ,0 mot 24,5 i 1988, og 23,5 i Tilsvarende tall for kvinner var 8,4, 9,3 og 7,7. De hyppigste dødsmåter ved selvmord var i 1989 skytevåpen, forgiftning og henging (til sammen 82 prosent av alle selvmordstilfellene). Tabell 6. Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåte ICD-9 Dødsmåte I alt 1989 An- Protall sent Årlig gjennomsnitt I alt E950- E952 Forgiftning E953 Henging og kvelning E954 Drukning E955 Skytevåpen og eksplosive stoffer E956 Skjærende og stikkende redskaper E957 Utsprang fra høyt sted E958- Annen eller ikke E959 oppgitt dødsmåte Pr innbyggere i alt ,6 17,2 20,7 Menn Kvinner Årlig gjennomsnitt ,5 23,0 6,3 7,3 9,3 8,4

19 18 Figur 2. Dødelighet ved selvmord. Pr innbyggere Pr innbyggere o I ALT MENN KVINNER

20 19 (SU nr. 49, 1990) Lonnsindeks for arbeidere i industrien 3. kvartal 1990 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 36, 1990) Statistisk sentralbyrås foreløpige indekstall for gjennomsnittlig timefortjeneste for alle voksne arbeidere i industrien var 262,9 i 3. kvartal For voksne menn var indeksen 260,7 og for voksne kvinner 279,9 ( ). Fra 3. kvartal 1989 til 3. kvartal 1990 gikk indeksen opp med 8,7 prosent for alle voksne arbeidere, for voksne menn med 8,6 prosent og for voksne kvinner med 9,3 prosent. Lønnsutviklingen er påvirket av at en stor del av lønnstilleggene pr. 1. april 1990 kom med i lønnsstatistikken først for 3. kvartal 1990 som etterbetaling. Beregningene omfatter et utvalg av medlemsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon og bygger på oppgaver over den gjennomsnittlige timefortjenesten, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager. De foreløpige indekstallene vil bli korrigert når den kvartalsvise lønnsstatistikken fra Næringslivets Hovedorganisasjon foreligger. Tabellen nedenfor viser indekstallene for gjennomsnittlig timefortjeneste etter Næringslivets Hovedorganisasjons kvartalsstatistikk for 1989 og 1. og 2. kvartal 1990 og SSBs foreløpige indekstall for 3. kvartal Mer detaljerte lønnstall blir gitt i tabellene 11, 12 og 13 i Statistisk månedshefte. Indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste, eksklusive betaling for bevegelige helge- og høytidsdager (1979=100) Voksne arbeidere i alt Voksne menn Voksne kvinner ,2 1. kvartal 230,8 243,7 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 244,0 241,9 243,5 242,9 240,1 241,4 255,1 256,0 259, kvartal 2. kvartal 3. kvartal 244,2 242,1 259,4 248,7 246,9 262,9 *262,9 *260,7 *279,9

21 20 (SU nr. 49, 1990) UTVALSTELJINGA FOR LANDBRUKET FØREBELS TAL PA grunnlag av utvalsteljinga for landbruket pr. 1. juni 1990 har Statistisk sentralbyrå rekna ut talet på driftseiningar, jordbruksareal i drift og talet på storfe og sau. Utrekningane byggjer på eit tilfeldig utval på einingar. Driftseiningar Tal frå utvalsteljinga viser at det pr. 1. juni 1990 var driftseiningar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Det er færre enn tal frå Landbruksteljinga 1989 viser. Nedgangen i brukstalet gjeld bruk med mindre enn 100 dekar jordbruksareal i drift, og mykje av nedgangen gjeld bruk med mindre enn 50 dekar der drifta har vore så svak at det kan vere tvil om bruket er i drift eller ikkje. Ein del av skilnaden i talet på små bruk skriv seg derfor frå ulik registreringsmåte dei to åra, men ein må ha tal frå fleire utvalsteljingar for å vurdere kor mykje dette har han å seie. Det er litt auke i talet på bruk med meir enn 100 dekar jordbruksareal i drift. Jordbruksareal Samla jordbruksareal i drift er utrekna til dekar. Gjennomsnittleg jordbruksareal i drift pr. eining er utrekna til 104 dekar. Storfe og sau Talet på kyr pr. 1. juni 1990 er utrekna til , færre enn i Talet på andre storfe er utrekna til , ein auke på frå året før. Talet på sau over 1 Ar er utrekna til Dette er færre enn i Tabell 1. Driftseiningar og jordbruksareal i drift'. Fylke/bruksstorleik Driftseiningar Jordbruksareal i drift Stk. Dekar HEILE LANDET FYLKE Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT ,9 dekar ,9 " ,9 II , Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Landbruksteljing Landbruksteljing 1989, førebels tal.

22 21 Tabell 2. Talet på storfe og saul Storfe i alt Oksekalv under 1 år\ Kvigekalv under 1 årj Okse over 1 år Kvige ikkje hatt kalv Ku i alt Sau i alt Under 1 år (lam) Over 1 år Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift Tabell 3. Driftseiningar med ku og sau og talet på dyr, etter buskapsstorleik Buskapsstorleik Driftseiningar Dyretal Ku I alt J J Sau (vaksne og lam) I alt Sìj } i Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

23 22 Tabell 4. Storfe og sau pr. 1. juni Fylke/bruksstorleik' Storfe Sau I alt Ku I altoverlår HEILE LANDET FYLKE Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane MOre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark JORDBRUKSAREAL I DRIFT 5-19,9 dekar 20-49, , ,9 It OOOO O OOOOOOO Gjeld einingar med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

24 23 (SU nr. 49, 1990) ELEKTRISK KRAFT, PRODUKSJON OG FORBRUK I OKTOBER 1990 Elektrisitetsproduksjonen i oktober 1990 var pg GWh, ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk sentralbyra. Dette er en nedgang pa 0,7 prosent sammenliknet med oktober Bruttoforbruket innenlands gikk for samme periode opp med 1,0 prosent. Kraftutvekslingen med utlandet viste for oktober 1990 et eksportoverskudd pa GWh, mot GWh i oktober Bruttoforbruket innenlands i de ti første månedene i år økte med 1,1 prosent fra samme periode i fjor. Sammenholder en de to siste tolvmånedersperiodene, var det en økning på 1,0 prosent. I bruttoforbruket er medregnet tilfeldig kraft tit elektrokjeler. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Forbruket i kraftintensiv industri viste en nedgang på 0,4 prosent i oktober 1990 sammenliknet med oktober I siste tolvmånedersperiode gikk forbruket i kraftintensiv industri opp med 0,6 prosent fra samme periode ett år tidligere. Statistikken utarbeides i samarbeid med Samkjøringen av kraftverkene i Norge. Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh. Foreløpige tall Tolvmanedersperioder Januar-oktober Oktober Nov Nov Endring Endring t.o.m. t.o.m. i i okt okt prosent prosent Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Total produksjon , , Vannkraft , , Varmekraft , , Import , , Eksport , , = Brutto forbruk innenlands , , Forbruk 1) i kraftintensiv industri 2) , , Prod. av kjemiske ravarer , , Prod. av jern, stal og ferrolegeringer , , Prod. av aluminium og andre metaller , , ) Malt hos mottakeren. 2) Unntatt tilfeldig kraft til elektrokjeler.

25 24 Figur 1. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Tolvmånedersperioder GWh GOO TOTALPRODUKSJON ,,,,,,......_.. --",... wow ort , I...mi. am a....'...'" BRUTTOFORBRUK INNENLANDS ,,, ,......, -....,*. OOOOOO. O OOOO FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI J FMAMJJ AS ONDJF MAMJj ASONDJFMA M JJAS OND

26 25 Figur 2. Produksjon, bruttoforbruk, forbruk i kraftintensiv industri. Måned TOTALPRODUKSJON i' r/ # ",...., BRUTTOFORBRUK INNENLANDS '11111W., FORBRUK KRAFTINTENSIV INDUSTRI.... ft JTMAMJJASONDJF MAMJJASONDJF MAMJJLS OND S0

27 2 6 (SU nr. 49, 1990) INDUSTRISTATISTIKK WORELØPIGE TALL Statistisk sentralbyrås industristatistikk viser at den sterke nedgangen i industrisysselsettingen fortsatte i Bedriftene hadde om lag færre sysselsatte enn i 1988, en nedgang på 5 prosent. Det var reduksjon i sysselsettingen i samtlige næringsgrupper i industrien, med unntak av enkelte grupper i kjemisk industri. En stor del av reduksjonen fant sted i verkstedindustrien, vel Nedgangen var spesielt sterk i Produksjon av elektriske apparater og materiell, der tallet på sysselsatte sank med 2 700, det vil si 14 prosent. Også i Produksjon av metaller var nedgangen sterk, med færre sysselsatte enn i En del av denne reduksjonen, om lag 800 sysselsatte, er imidlertid omgruppert til tjenesteytende næringer, og skyldes omorganisering i et av foretakene. Bedriftenes bruttoproduksjonsverdi var 3 prosent høyere enn i Bearbeidingsverdien var 86 milliarder kroneri 1989, mot 85 milliarder året fair, en økning på bare 1 prosent. Skjermet industri hadde en økning i bearbeidingsverdi på 4 prosent, og i utekonkurrerende industri var økningen på 1 prosent. I hjemmekonkurrerende industri var bearbeidingsverdien knapt 1 prosent lavere enn i Mange av næringene i denne sektoren opplevde stagnasjon eller nedgang i bearbeidingsverdien i Dette gjelder først og fremst tekstil- og bekledningsindustrien, en nedgang på 12 prosent, og betongindustrien, en nedgang på 14 prosent. Verkstedindustrien sett under ett, hadde omtrent samme bearbeidingsverdi som i Her var det en økning på 8 prosent i Produksjon av transportmidler. De øvrige bransjene i verkstedindustrien hadde en viss nedgang i bearbeidingsverdi. I utekonkurrerende industri hadde Treforedling en betydelig økning i bearbeidingsverdien, 11 prosent. Lønnskostnadene sank med 0,7 milliarder kroner som følge av den store nedgangen i tallet på sysselsatte. Regnet pr. ansatt steg lønnskostnadene med 4 prosent. Bruttoinvesteringene var 5,0 milliarder kroner lavere enn i Holder en imidlertid oljeraffineriene utenom, var nedgangen på 1,9 milliarder kroner, det vil si 15 prosent. Tallene er foreløpige og bygger på oppgaver fra 64 prosent av alle industri- og bergverksbedrifter med minst 5 sysselsatte. De ferdigbehandlede bedriftene står for om lag 83 prosent av den samlede bruttoproduksjonsverdien i bergverksdrift og industri. For de resterende bedriftene er fjorårstallene (1988) benyttet. Bedriftene i Utvinning av råolje og naturgass er ikke med i de foreløpige tallene. Endelige tall fra industristatistikken for 1989 ventes A foreligge i februar 1991.

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 614 selvmord, som inkluderte 418 selvmord blant menn og 196

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer Europeisk kortliste for dødsårsaker (COD-SL-2012) Omkodingen fra ICD-8/-9/-10 følger Eurostats liste. Omkodingen fra ICD-6/-7 er utarbeidet internt ved FHI. KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD-10

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Nr. 21/85 22. mai 1985 NN HOLD

Nr. 21/85 22. mai 1985 NN HOLD Nr. 21/85 22. mai I NN HOLD Emne 02 Folketallet, 1. april 1 03 Steriliseringer, 2 08 Byggevarestatistikk, 1. kvartal 5 Side Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 4,

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE FORBINDELSER EN GLEDELIG JUL OG ET GODT NYTT ÅR

STATISTISK SENTRALBYRÅ ØNSKER SINE FORBINDELSER EN GLEDELIG JUL OG ET GODT NYTT ÅR Nr. 51-52/89 20. desember 1989 INNHOLD Emne Side 22 Dødelighet av hjerte- og karsykdommer og av ondartede svulster, 1988... 1 22 Dødsfall ved ulykker, selvmord og drap, 1988 6 42 Elektrisitetsstatistikk,

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016 1 EKSPORTEN I JANUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2016 Verdiendring fra jan. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 354-18,7

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016 EKSPORTEN I APRIL 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall April 2016 Verdiendring fra april 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 60 622-7,9 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 EKSPORTEN I NOVEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2016 Verdiendring fra nov. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 032 0,8

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

INNHOLD. Nr. 40/88 5. oktober 1988. EmneSide

INNHOLD. Nr. 40/88 5. oktober 1988. EmneSide Nr. 40/88 5. oktober 1988 INNHOLD EmneSide 23 Universitetseksamener. Høstsemesteret, 1987 1 25 Barnehager, 1987 3 33 Lønnsstatistikk for privat bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kvartal 1988 7 41 Husdyr,

Detaljer

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015 Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2016

EKSPORTEN I MARS 2016 EKSPORTEN I MARS 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mars 2016 Verdiendring fra mars 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 001-27,0 - Råolje

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I JULI 2016 EKSPORTEN I JULI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Juli 2016 Verdiendring fra juli 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 118-15,2 - Råolje

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2016 Verdiendring fra sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 57 781-15,9

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller. Om statistikken Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller Målgruppe Tellebegreper Antall og andel av alderspensjonister Tallene i rapporten

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken i vegtrafikken Årsrapport Januar 2016 Vegdirektoratet 16-0232 grafisk.senter@vegvesen.no Foto: Colourbox.com i vegtrafikken Årsrapport Vegdirektoratet, januar 2016 Denne rapporten sammenstiller opplysninger

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2017 1 EKSPORTEN I JANUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2017 Verdiendring fra jan. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 73 816 21,9

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2016

EKSPORTEN I AUGUST 2016 EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 -

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye

drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye drøm og virkelighet......om hytter og sånn oktober 08 v/ bjørn-erik øye 77.000 planlegger kjøp av fritidsbolig i norge verden i tall.. gamle helter er borte finanskrisen siden våren 2007??? høna og

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 4. kvartal 213 FAKTA OG ANALYSE 4. kvartal 213/Årssammendrag 213 Statens

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013

Utvikling i sykefraværet, 2. kvartal 2013 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Utvikling i sykefraværet, 2013 Skrevet av Helene Ytteborg (helene.ytteborg@nav.no), 19.09.2013 Utvikling i sykefraværet I andre var det

Detaljer

Drepte i vegtrafikken

Drepte i vegtrafikken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet 01.11.2016 i vegtrafikken 3. kvartal 2016 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 633 Knut Opeide Statens vegvesens rapporter NPRA

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006

Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 469 495 481 484 501 527 605 624 614 606 593 622 647 632 723 772 Statistikk nemndbehandlede svangerskapsavbrudd 2006 Tekst: Register over svangerskapsavbrudd, Avdeling for medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2017 Verdiendring fra feb. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 71 244 18,0

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Inntekt i jordbruket 2013

Inntekt i jordbruket 2013 Inntekt i jordbruket 213 Samla næringsinntekt i jordbruket 24 213 Tabell 1. Næringsinntekt frå jordbruk i alt, mill. kr. SSB, tabell 4984. Fylke 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Østfold 32 339 3 333 374

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer. Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Året 2016 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS).

Detaljer